Frafall i videregående opplæring. Britt Karin S Utvær, PLU NTNU, 6. februar 2014

Transkript

1 Frafall i videregående opplæring Britt Karin S Utvær, PLU NTNU, 6. februar 2014

2 Fire deler Frafall og gjennomføring Forskning på feltet Mitt eget arbeid Oppsummering

3 Gjennomføring videregående opplæring I alt har 69% i snitt oppnådd kompetanse (fullført og bestått) etter 5 år, mens 17% har sluttet Studieforberedende utdanningsprogram 83% har i snitt oppnådd kompetanse etter 5 år, mens 8% har sluttet Yrkesfaglige utdanningsprogram 55% har i snitt oppnådd kompetanse etter 5 år, mens 27% har sluttet Stor variasjon etter utdanningsprogram

4 Utdanningsprogram Fullfører Slutter Yrkesfag Restaurant- og matfag Design og håndverk Teknikk og industriell produksjon Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Naturbruk Helse- og oppvekstfag Elektrofag Medier og kommunikasjon 78 9 Statistisk sentralbyrå (SSB), 2013 ( )

5 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører vgs, 27% slutter 35% søker påbygg generell studiekompetanse etter 2 år i skole 23,3% av elevene som startet på Vg1 HO høsten 2006 kom ut av videregående opplæring med et fagbrev innenfor HO etter 5 år ( )

6 Gjennomføring i videregående skole OECD (2012)

7 Konsekvenser/utfordringer Samfunn Arbeidskraft Statlig inntekt Velferdstjenester Samfunnsengasjement Individ Tilgang på arbeid og inntekt Kriminalitet Helse Sterk økning i unge uføre i Norge Sterk økning i antall unge som søker hjelp for ulike psykisk helseproblemer

8 Nordisk forskning på frafall Det er samsvar mellom norsk, nordisk og internasjonal forskning Sosial bakgrunn Karakterer fra grunnskolen Sosialt og akademisk engasjement Identifisering med skolen Kjønn, etnisk bakgrunn, bosituasjon mm Mer og mer fokus på psykisk helse

9 Mitt eget arbeid Staying in or dropping out? A Study of Factors and Critical Incidents of Importance for Health and Social Care Students in Upper Secondary School in Norway

10 Nysgjerrig Hvem er de? Hva vil de? Hvorfor har de valgt HO? Hvordan opplever de opplæringen i skole og bedrift? Hvordan opplever de utdanningsvalget sitt? Hvorfor slutter noen mens andre fullfører? Elevenes stemmer og opplevelser

11 Overordnet problemstilling Hvilke faktorer og kritiske hendelser er av betydning for at elever slutter eller fortsetter i et helsefaglig utdanningsløp?

12 Teoretisk fundament Self-Determination Theory (Deci og Ryan) SDT tilhører en gruppe motivasjonsteorier som kombinerer kognitive og affektive aspekter og hvor det sosiale aspektet også er fremtredende Essensielt er tre medfødte behov: Autonomi, tilhørighet, kompetanse Teorien skiller mellom indre og ytre aspirasjoner og mellom motivasjon av høy og lav kvalitet.

13 Indre og ytre aspirasjoner Tilknytning Personlig vekst Samfunn Fysisk helse Berømmelse Økonomisk velstand Image

14 Typer motivasjon med ulike typer regulering Amotivasjon Kontrollert Autonom Ingen Ekstern Introjeksjon Identifisert Indre Ikke selvbestemt Selvbestemt Amotivasjon Ytre Indre

15 Mening Hvor meningsfull opplever du at undervisningen/ opplæringen i disse fagene er i forhold til ditt utdanningsvalg? Fellesfag Programfag Norsk Engelsk Matematikk Naturfag Kroppsøving Prosjekt til fordypning Programfag

16 Design, utvalg og data Mai 2009 Oktober 2009 April 2010 Juni 2011 Pilot Survey Intervju Register 60 HO elever Vg1 18 skoler, 35 grupper 467 (92%) av 510 HO elever Vg1 6 elever fra en skole i distriktet og 6 elever fra en bynær skole Sør-Trøndelag Fylkeskommune

17 Meningsfull yrkesopplæring Ytre livsmål Indre livsmål -.10* -.20**.28**.49** Indre motivasjon.15*.28**.35** Mening i programfag Læringsstøtte.47**.27**.51** Opplevd kompetanse.18*.25**.20*.28** Mening i fellesfag Tidligere karakterer.23**.14 Identifisert regulering

18 Opplevelsen av mening Fellesfag Programfag Indre mål.22**.26** Ytre livsmål ** Læringsstøtte.43**.22** Føle seg kompetent.30**.35** Autonom motivasjon.28**.35** Karakterer fra grunnskolen.07**.08**

19 Utdanningsvalg og fortsettelse i et HO-løp Uavhengige variabler Medierende variabler Avhengig variabel Indre mål Ytre mål Autonom motivasjon Kontrollert motivasjon Mening programfag Mening fellesfag Riktig valg Fortsetter Amotivasjon Modell 1 Uavhengige variabler Modell 2 Medierende variabler Avhengig variabel

20 Riktig utdanningsvalg *p<.05. ** p<.01.

21 Fortsette i et helsefaglig utdanningsspor Indre mål 1.86* Ytre mål 1.14 Autonom motivasjon 1.03 Kontrollert motivasjon.88 Amotivation.67** Mening programfag 1.28* Mening fellesfag.85 Riktig valg 1.15 Cox and Snell R Square.093 Nagelkerke R Square.165 *p<.05. ** p<.01. Logistisk regresjon, Odds ratio.

22 Det var ingen andre som oppførte seg slik heller Marte bor sammen med sin mor. Faren døde under tragiske omstendigheter mens Marte ennå var et barn. Hun flyttet flere ganger i løpet av barneskolen og brydde seg ikke om skole. Hun var i opposisjon til alle lærere- frekk, avvisende og likegyldig. På ungdomsskolen var fraværet formidabelt. Hun hang rundt om på skolen, men møtte ikke opp i timene. Valget av HO beskrev hun som tilfeldig. Første halvår i videregående fortsatte på samme måte som grunnskolen ble avsluttet. Men noe endret seg. For første gang likte hun en lærer. En dag fikk Marte igjen en prøve med karakteren fem. Hun kunne prestere hvis hun selv ville. Beboere og kollegaer i praksis på et sykehjem gjorde stort inntrykk. I løpet av praksisperioden endret hun adferd. Hun møtte opp presist og oppførte seg «ordentlig». Hun tok en bestemmelse om å fullføre skoleåret og søke helsefagarbeider. Programfagene ble da artige og interessante, og hun beskriver nytten av dem, både i forhold til fremtidig yrke og for hennes fremtidige liv. I fremtiden ønsker Marte å engasjere seg i rusforebyggende arbeid, gjøre noe for at andre skal få det bedre. Hennes viktigste mål er å ha det bra med seg selv. Hun fullførte Vg1 HO og startet påfølgende høst på Vg2 helsefagarbeider. I løpet av skoleåret sluttet hun på grunn av «personlige problemer». Hun er nå uten skoleplass og uten arbeid.

23 Jeg føler at programfaglærerne ser meg med kropp og sjel Kjersti bor sammen med begge sine foreldre. Hun har gjennom hele barne- og ungdomsskole slitt med matematikk. Hun var ofte hjemme fra skolen ved å skylde på hodepine. Valg av utdanningsprogram for videregående skole var vanskelig. Høsten i videregående opplæring var vanskelig, hun strevde i alle fag. Hun opplevde å bli sett og hørt. Det resulterte i en omfattende utredning. I løpet av høsten fikk hun diagnosen dyskalkuli. Når frykten for tall ble overvunnet, ble skolehverdagen og livet i sin helhet så mye lettere. Interessen for de ulike fagene kom, hun jobbet hardt og opplevde mestring. I påfølgende praksisperiode møtte hun pasienter som gjorde stort inntrykk. Året etter fullførte Kjersti Vg2 helsefagarbeider. Nå er hun inne i sitt siste år som lærling og er svært godt fornøyd med yrkesvalget sitt.

24 Oppsummerende funn Å fokusere på indre mål i læringssituasjonen er fordelaktig både for eleven og for samfunnet Å fokusere på ytre mål har ingen positiv sammenheng med motivasjon, mestring, mening og frafall, heller tvert imot. Ytre mål har en positiv sammenheng med amotivasjon og meningsløshet i programfagene, som begge forklarer frafall Mening i programfagene er mer avgjørende for om elevene fortsetter i et påbegynt utdanningsløp enn mening i fellesfagene

25 Mye kan gjøres i skolen for å gjøre opplæringen mer meningsfull- både i programfag og fellesfag. Læreren er svært viktig Interesse for programfagene og gode praksisopplevelser er helt avgjørende for at elever skal fortsette i et helsefaglig utdanningsløp Gode relasjoner til sentrale voksne i skolen er i tillegg av stor betydning, kanskje spesielt hvis elevene har mange dårlige skoleerfaringer fra grunnskolen Noen elever er spesielt sårbare og trenger svært mye støtte for å stå løpet ut

26 Studien underbygger at frafallsproblemet er sammensatt og at det ikke finnes enkle løsninger Studier hvor ulike typer data integreres er hensiktsmessig når komplekse samfunnsutfordringer skal utforskes for bedre å forstå samspillet mellom dem

27 Referanser Deci, E. L. og Ryan, R. M. (2008). Facilitating optimal motivation and psychological well-being across life's domains. Canadian Psychology/Psychologie canadienne, 49(1), doi: / Deci, E. L. og Ryan, R. M. (2008). Self-determination theory: A macrotheory of human motivation, development, and health. Canadian Psychology/Psychologie canadienne, 49(3), doi: /a Deci, E. L. og Ryan, R. M. (2000). The "what" and "why" of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), doi: /s pli1104_01 De Ridder, K. A. A., Pape, K., Johnsen, R., Westin, S., Holmen, T. L. og Bjørngaard, J. H. (2012). School dropout: a major public health challenge: a 10-year prospective study on medical and non-medical social insurance benefits in young adulthood, the Young-HUNT 1 Study (Norway). Journal of Epidemiology and Community Health, 66(11), doi: /jech Lamb, S., Markussen, E., Teese, R. Sandberg, N. og Polesel, J. (2011). School dropout and completion: international comparative studies in theory and policy. Dordrecht: Springer. Markussen, E., Sandberg, N., Lødding, B. og Frøseth, M. W. (2008). Bortvalg og kompetanse: gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002 : hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter Report nr 13, Oslo: NIFU STEP. Markussen, E. (2010). Frafall i utdanning for åringer i Norden. (Vol. 2010:517). København: Nordisk ministerråd.

28 Markussen, E. og Seland, I. (2012). Å redusere bortvalg bare skolenes ansvar?: en undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret (Vol. 6/2012). Oslo: NIFU. OECD. (2012). Education at a glance. Kastet ned fra: Rumberger, R.W. (2011). Dropping out: why students drop out of high school and what can be done about it. Cambridge, Mass.: Harvard university press. Rumberger, R.W. og Lim, S. A. (2008). Why Students Drop Out of School: A Review of 25 Years of Research. California Dropout Research Report #15. University of Calefornia, Santa Barbara. Vibe, N., Brandt, S. S. og Hovdhaugen, E. (2011). Underveis i videregående opplæring: evaluering av Kunnskapsløftet. Underveisrapport fra prosjektet "Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse" (Vol. 19/2011). Oslo: NIFU. SSB (Statistisk sentralbyrå) (2013a). Gjennomstrømning i videregående opplæring, Tilgjengelig fra: Lastet ned: Utvær, B.K. (2013). Staying in or dropping out? A Study of Factors and Critical Incidents of Importance for Health and Social Care Students in Upper Secondary School in Norway. Doktoravhandling. Trondheim: NTNU trykk. Utvær, B. K. (2013). Explaining Health and Social Care Students Experiences of Meaningfulness in Vocational Education: The Importance of Life Goals, Learning Support, Perceived Competence, and Autonomous Motivation. Scandinavian Journal of Education Research 22.