Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Til fagskolestyrets medlemmer Kopi til: - Fagskolestyrets varamedlemmer - Fylkeskommunens administrasjon v/administrasjonssjefen og Fylkesopplæringssjefen - Fagskolene v/administrativ leder og faglig leder Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag Dato, tid: Tirsdag 10. mai 2016, kl Sted: Fylkets Hus, Møterom B227, Kammerset Rune Logstein, økonomimedarbeider fagskole, deltar under behandling av sakene. Sakliste Sak nr. 7/16 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Sak nr. 8/16 Referatsaker Sak nr. 9/16 Orienteringssaker 9.1 Helsefagskoleutdanning i Nord-Trøndelag studenttall og tilskudd 9.2 Brev fra Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) til fagskolestyrene - Endring i representasjon i Nasjonalt fagskoleråd og fristilling som rådgivende organ for FFU 9.3 Oversikt over råd og utvalg for fagskolesektoren 9.4 Kompetanseutvikling Namdal v/skogmo Industripark 9.5 Muntlig referat fra møte om fagskolesamarbeid i Bodø Sak nr. 10/16 Kvalitetsrapporter for 2015 fra de fylkeskommunale fagskolene Sak nr. 11/16 Godkjenning av Ytre Namdal fagskole sitt kvalitets- og ledelsessystem Sak nr. 12/16 Fastsetting av endelig kapasitet for inntak ved de fylkeskommunale fagskolene skoleåret 2016/2017 Sak nr. 13/16 Budsjettjustering for 2016 som følge av endringer i kapasitetstall skoleåret 2016/2017 Sak nr. 14/16 Søknad fra Levanger fagskole - igangsetting av arbeid med NOKUT-søknad om godkjenning av Barsel og barnepleie Sak nr. 15/16 Fastsetting av tidspunkt og struktur for møte med fagskolene og de faglige rådene. Eventuelt Vedleggene finnes i egen fil: Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte

2 Saksframlegg for fagskolestyret Sak nr. 7/16 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Innstilling til vedtak: Fagskolestyret har ingen merknader til protokollen. Vedlegg Protokoll fra fagskolestyrets møte Protokoll - Fagskolestyremøte 1 (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte Vedlegg nr. 1) Sak nr. 8/16 Referatsaker Innstilling til vedtak: Fagskolestyret tar framlagte referatsak til orientering Saksframstilling Fylkesrådssak 20/16 Oppnevning av nytt medlem i fagskolestyret Saksprotokoll: Fylkesrådet oppnevner Malin Solheim Buan som LOs representant i styret for fagskolen i Nord- Trøndelag. Dette gjøres gjeldende fra vedtaksdato og for resten av styrets funksjonstid, det vil si for resten av inneværende fylkestingsperiode. 2

3 Sak nr. 9/16 Orienteringssaker Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar de framlagte saker til orientering Saksframstilling 9.1 Helsefagskoleutdanning i Nord-Trøndelag 2015 studenttall og tilskudd Vedlegg - Rapport til Helsedirektoratet studenttall og tilskudd 2015 / tekstlig rapport Rapport til Helsedirektoratet - s Tekstlig rapport 2015 Helsedirektorat (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte Vedlegg nr. 2) Innrapporteringene fra våre fagskoletilbydere innenfor sosial- og helsefag viser følgende aktivitetsnivå i 2015: Tilbyder Studenttall Vår 2015 Høst 2015 ecademy 13 8 Hordaland helsefagskole 0 2 Levanger fagskole NKI 7 14 NKS Nettstudier RKK 1 3 Sum Dette danner grunnlag for følgende tilskudd/forbruk til helsefagskoleutdanning i 2015 Utbetalt tilskudd i Ramme Overført fra året før Sum tilskuddsmidler totalt for Mindreforbruk Søknad til Helsedirektoratet om overføring til nest år (2016) Tilbakebetaling til Helsedirektoratet: 0 3

4 9.2 Brev fra Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) til fagskolestyrene - Endring i representasjon i Nasjonalt fagskoleråd og fristilling som rådgivende organ for FFU Styret ved fylkeskommunale fagskoler Oslo Endring i representasjon i Nasjonalt fagskoleråd og fristilling som rådgivende organ for Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) FFU ønsker en representasjon i Nasjonalt fagskoleråd som gjenspeiler fagskoleeiers interesser og fattet i sitt møte følgende enstemmige vedtak: 1. RFF (Rådet for fylkeskommunale fagskoler) vert fristilt frå FFU, og mandat frå FFU vert trekt tilbake Det vert sendt brev til RFF med orientering om vedtaket og grunngjeving. Det vert sendt brev til fylkeskommunane ved fagskulestyra med orientering om saka, innhaldet i vedtaket som er gjort og ei oppmoding til styra om å ta stilling til medlemskap i RFF på sjølvstendig grunnlag. 2. KS blir tildelt ei formell rolle som FFUs representasjon i Nasjonalt fagskoleråd. FFUs interesserer særleg knytt til eigarskap, finansieringog nasjonale behov for utdanning. KS har i dag ein representant i Nasjonalt fagskoleråd. Når stortingsmeldinga om fagskular er behandla i Stortinget, vil FFU vurdere om det er grunnlag for å søkje om utvida representasjon gjennom KS. 3. FFU etablerer ei faggruppe for forvaltning av fagskulesaker i fylkeskommunane. Kvar fylkeskommune har ein representant i faggruppa. Faggruppa får dette mandatet: Greie ut saker innan forvaltning av fagskulesektoren etter dei behov FFU har Bidra til samordning av andre oppgåver innan fagskulesektoren etter behov eller på oppdrag frå FFU Arbeide for å harmonisere praksis for tildeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og sosialfag Bidra i prosessar knytt til nasjonalt samarbeid om oppretting av smale fagskuletilbod Det meddeles, på bakgrunn av vedtaket, at mandatet gitt til RFF om å være rådgivende organ for FFU avsluttes. I henhold til vedtaket vil Kommunesektorens organisasjon (KS) heretter ivareta FFUs interesser i rådet. Vedtaket er gjeldende fra vedtaksdato Med hilsen Joar Loland (leder i FFU) Sign. Kopi: FFU 4

5 9.3 Oversikt over råd og utvalg for fagskolesektoren FR - Nasjonalt fagskoleråd (Fagskolerådet) Nasjonalt fagskoleråd (FR) er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. FR skal bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen som ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for yrkesrettet kompetanse og livslang læring. FFF - Forum for fagskoler FFF arbeider for å sikre studentene utdanning av høy kvalitet samt å sikre tilfredsstillende rammebetingelser for de private fagskolene. RFF - Rådet for offentlige fagskoler RFF er et koordinerende organ for fylkeskommunale og andre offentlige fagskoler og har kvalitetsutvikling, samordning av etterutdanningstiltak, markedsføring og informasjonstiltak, som hovedformål. (Kontingent: 100 kr pr. student) NFFL - Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Norske fag og friskolers landsforbund (NFFL) er en norsk interesseorganisasjon for private skoler på grunnskole-, videregående- og fagskolenivå. NUFHO - Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag NUFHO er en frivillig sammenslutning av sentrale aktører innen helse- og oppvekstfagene. NUTF - Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning NUTF er et organ for samhandling mellom utdanningsgivere, brukere og næringsliv i arbeidet med å utvikle grunnlaget for en nasjonal standard for nivå og innhold i den tekniske fagskolen. NUMF - Nasjonalt utvalg for maritime fagskoleutdanninger NUMF er resultatet av et vedtak i NUTF i 2015 om at den maritime aktiviteten skal skilles ut i eget utvalg. Dette lå tidligere under NUTF. ONF - Organisasjon for Norske Fagskolestudenter Organisasjon for norske fagskolestudenter ble stiftet 27. april ONF er en interesseorganisasjon av og for norske fagskolestudenter. Oppgaven er å samle alle fagskolestudenter i Norge og fremme deres interesser, rammevilkår og rettigheter. Samtidig er det en hovedoppgave å synliggjøre fagskoleutdanninger som tertiær utdanning og et attraktivt utdanningstilbud. Mer informasjon finnes under 5

6 9.4 Kompetanseutvikling Namdal v/skogmo Industripark Målsetting Skogmo Industripark har som målsetting i gjennomføre teknisk fagskole i Namdalen som studiested under Stjørdal fagskole. En vil benytte lokaler og fagkompetanse fra regionens videregående skoler Olav Duun videregående skole og Grong videregående skole. Det tas sikte på å søke NOKUT om godkjenning av Olav Duun videregående skole som studiested. Utdanningen gjennomføres som deltid over 3 ½ år og 8 samlinger pr. år, hver samling på 3 dager Tiltaket etableres som eget prosjekt med planlagt studiestart høst Kan også spisse utdanning mot næringslivet byggmontasjefag. Siste studieår gjennomføres samlingene sammen med studentene ved Stjørdal fagskole. Bakgrunn Flere faktorer ligger til grunn for en ny og større satsing innen kompetanseutvikling i næringslivet i Namdal. Ut fra evaluering av to regionale prosjekter innen kompetanseutvikling, gjennomført av Skogmo Industripark i perioden , ga bedriftene klare tilbakemeldinger på at kompetanseutvikling er et viktig satsingsområde. De understreker viktigheten av oppfølging og videreutvikling av kompetanse mtp varige strukturer. (Ref. utdrag av prosjektrapport og evaluering 2011). Skogmo Industripark har gjennomført lederprogrammet Praktisk ledelse tre ganger i samarbeid med HiNT ( ). Deltakerne ga tilbakemeldinger på at programmet førte til konkret resultatforbedring og utvikling i bedriftene. Bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen har gitt signal om at de kan doble veksten, forutsatt at de får tilgang på relevant fagkompetanse. Bedrifter innen bygg- og anlegg i regionen har høye ambisjoner om vekst og utvikling, og kompetansetilgang er en kritisk faktor mtp innovasjonsprosjekter. Bygg og anleggsbransjen i regionen er den bransjen som er størst i Midtre Namdal (Jfr. rapport Telemarksforskning). Nå står bransjen overfor framtidige utfordringer; en større dreining mot industriell produksjon og automatisering. Konkurransen i det internasjonale markedet betyr at norske aktører må konkurrere på høy produktivitet og kvalitet. Kompetanseutvikling er en avgjørende strategi for å være konkurransedyktig. Bedriftene i B/A bransjen i regionen har potensiale til å ta ledende posisjoner i B/A- bransjen i Norge. Regionen er i samme situasjon som andre norske distriktsregioner; det er knapp tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Pr dag ser vi at det er få søkere fra regionen til ingeniørstudiet ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. 9.5 Oppsummering fra møte i Bodø om fagskolesamarbeid i Opplæringsregion Nord Følgende fylkeskommuner deltok på møtet i Bodø: Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark og Nordland. May Britt Lagesen og Ove Austmo deltok fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Muntlig oppsummering fra møtet v/may Britt Lagesen. 6

7 Sak nr. 10/16 Kvalitetsrapporter for 2015 fra de fylkeskommunale fagskolene Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar de framlagte kvalitetsrapportene fra fagskolene til orientering. Saksframstilling Referanser til saken - Fagskoleloven 2, fjerde ledd - Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) - NOKUTs Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning nger/veiledning_til_tilbydere_av_fagskoleutdanning_versjon%201.0_2013.pdf Vedlegg - Brev fra fylkeskommunen til fagskolene om kvalitetsrapportering for 2015 Brev til fagskolene i NT - kvalitetsrapport - Kvalitetsrapporter fra fagskolene Kalitetsrapport Stjørdal fs.pd Kvalitetsrapport Levanger fs Kvalitetsrapport Steinkjer fs Kvalitetsrapport Ytre Nmdal fs (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte Vedlegg nr. 3 og 4) Sentrale føringer for kvalitetssystemer og rapportering Fagskoleloven 2, fjerde ledd fastslår at tilbydere av fagskoleutdanning skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. I fagskoletilsynsforskriften presiseres de kvalitative kravene til skolenes interne system for kvalitetssikring. Her stilles krav om at tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og det skal fremgå hvordan informasjonen systemet fremskaffer blir brukt til å utvikle og forbedre utdanningene. Tilbyder skal sette mål for kvaliteten i utdanningene. Kvantitativ informasjon skal indikere om målene er nådd. Fagskoletilsynsforskriften stiller krav om at tilbyder årlig gjennomgår utdanningskvaliteten for hver utdanning, basert på den informasjonen som fremkommer gjennom kvalitetssikringssystemet. Skolens ledelse skal derfor årlig utarbeide en rapport til styret med en overordnet vurdering av kvaliteten i utdanningene. 7

8 Ytre Namdal fagskole (YNF) er med sin maritime sertifikatrettede utdanning, i tillegg til fagskoleloven også underlagt Sjøfartsdirektoratets (SD) forskrifter og STCW-konvensjonen (The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers). I SD forskrift (Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk) 14 (1) stilles det krav om at utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner skal ha et kvalitetssystem godkjent av Sjøfartsdirektoratet og sertifisert etter anerkjent standard. YNF sitt kvalitetssikringssystem trenger ikke NOKUTs godkjennelse når det er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og DNV. Dette er et unntak som gjelder bare for de maritime utdanningene. Kvalitetssystemet til YNF vil følgelig ha en annen form og noe utvidet fokusområde enn for de øvrige fagskolene, men hovedfokuset for rapportering til fagskolestyret vil i stor grad være sammenfallende for alle skolene. Årsrapportens hovedfokus Tilbyder skal, i tillegg til de kvantitative indikatorene, innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra ulike aktører og interessenter i og utenfor fagskolene jf. nedenfor. NOKUT redegjør i Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (kapittel 5) for krav til innhold i denne årsrapporten: Innledningsvis skal skolene kort redegjøre for tiltak som er gjennomført med bakgrunn i forrige rapporteringsperiode og beskrive effekten av disse tiltakene. Årsrapporten skal videre oppsummere og analysere den informasjon systemet frambringer gjennom å presentere hovedfunn fra kunnskapsinnhenting siste studieår og drøfte resultatene opp mot skolens definerte kvalitetsmål: o Er målene nådd? Hvor er det rom/behov for forbedring? o Peke på mulige årsakssammenhenger og drøfte aktuelle tiltak for forbedring. Årsrapporten skal inneholde vurdering av hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre og heve kvaliteten. Tiltakene skal begrunnes i skolens analyse av innhentet informasjon / de kvantitative indikatorene. Det må gå tydelig fram hvilke tiltak styret eventuelt skal ta stilling til. Styret skal gjennom denne rapporten gis grunnlag til å vurdere om utdanningene fyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning i lov og forskrifter. Årsrapporten og oversikt over hvilke tiltak som skal iverksettes i det videre kvalitetsarbeidet, skal være tilgjengelig for studenter og ansatte. Rapportenes struktur Ledelsen ved den enkelte fagskole skal gjennom sitt kvalitetssikringssystem innhente informasjon om utdanningskvaliteten på skolen. På grunnlag av analysen og vurderingene av denne informasjonen skal det årlig utarbeides en rapport til styret. Innhentingen av informasjon som skal danne grunnlaget for ledelsens analyse og konklusjoner når det gjelder kvaliteten på utdanningen, foregår stor sett ut fra følgende mal: Kvantitative indikatorer - Søking og inntak - Gjennomføring - Karakterstatistikk Tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra - Studentene - Undervisningspersonalet 8

9 - Sensorer - Aktører i yrkesfeltet - Tidligere fagskolestudenter - Arbeidsgivere til tidligere fagskolestudenter - Andre aktører Sammendrag av skolenes konklusjoner Alle våre fagskoler vurderer kvaliteten på utdanningen som god sett i lys av de kvantitative indikatorene og dokumenterte tilbakemeldinger gjennom skolenes kvalitetssystemer. Karakternivået er generelt høyt, og med unntak av noen enkeltfag er det få stryk. Ingen av skolene rapporterer kritiske avvik. Flere av skolene peker på og drøfter det relativ store frafallet på deltidsstudiene. Særlig gjelder dette 1.års-studenter. I hovedsak er det utenforliggende årsaker til at studentene slutter underveis i utdanningsløpet. Skolene forsøker på ulike måter å legge til rette for å gjøre det lettere for studentene å fullføre. Dette ser ut til å ha en positiv virkning. For heltidsstudiene er det med få unntak høy gjennomføringsandel. Skolene ser positivt på nærkontakten som er opprettet mellom fagskolene i trøndelagsfylkene / nasjonalt for den maritime utdanningen. Skolene har fått på plass samarbeidsavtaler i ulike former med næringslivet. Samlet oversikt over planlagte forbedringstiltak i 2016 Stjørdal - Opprusting av undervisningsrom for deltidsstudiet - Bedre struktur på navnsetting av fag på læringsplattformen It s learning. - Fortsatt faglig oppdatering av skolens pedagogiske personale. - Arbeide videre med å formalisere samarbeidet med næringslivet. Levanger - Utarbeide søknad til NOKUT om godkjenning av Barsel og Barnepleie som nytt tilbud ved Levanger fagskole. - Arbeide for å gjøre fagskoletilbudene ved skolen bedre kjent gjennom ulike markedsføringstiltak - Etablere avtaler om faste undervisningsrom ved Levanger videregående skole. Steinkjer - Innarbeide bedre rutiner for tilbakemeldinger til studentene. - Bedre struktur på læringsplattformen It s learning. - Oppstartprosjektet, emne 4 og kommunikasjon, fortsetter. Som nytt moment utprøves elektronisk blogg. - Tilrettelegging for bedre mulighet til bruk av eksterne forelesere og utstyr som muliggjør at studenter kan følge forelesning på flere steder. - Forbedre romsituasjonen for fagskolestudentene. - Det vurderes endring av oppstart av hovedprosjekt fra Lærersamling til høsten mellom Trondheim fagskole, Chr. Thams fagskole, Steinkjer fagskole og Hadsel fagskole. 9

10 - Eksamenstrening - gjennomføre noen prøver underveis i skoleåret, slik at studentene får litt mer øving i å løse oppgaver under tidspress. Ytre Namdal - Fokus igjennom året på studenter som står i fare for stryk og mulige «sluttere». - Administrativ leder ønsker fortsatt å ha fokus på prosedyrebygging i hele organisasjonen. - Fortsette arbeidet med å få godkjent maskinoffiserutdanningen. - Utvikle/søke godkjenning til å holde kystskipperkurs. - Utvikle og følge opp partnerskapsavtalene - Har startet planlegging, etter behov i havbruksnæringa, om fagskoletilbud driftstekniker Nedenfor presenteres de ulike rapportene med den enkelte skoles analyse av kvaliteten i utdanningen. Stjørdal fagskole Evaluering av tiltak igangsatt/gjennomført i 2015 på bakgrunn av kvalitetsrapporteringen i 2014 Innflytting i nye lokaler ved skolestart høsten Utfordringene med dårlig inneklima som skolen har hatt tidligere år er dermed løst. Det har vært noe utfordringer i de nye lokalene i forbindelse med varme og ventilasjon, men dette antas å løse seg når leveransene er komplett. - Det er anskaffet 85 interaktive skjermer i alle undervisningsrom. Dette gir nye og bedre muligheter til variasjon i undervisningen. Skolens tiltak overfor deltidsstudentene for å øke gjennomføringsgraden ser ut til å ha en positiv effekt. Arbeid med NOKUTs krav om tilpasning til NKR 1) / EQF (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring/ The European Qualifications Framework). - For 1. studieår tok skolen i bruk nye læreplaner justert i forhold til NKR/EQF høsten Planene for 2. studieår blir justert slik at de er tilpasset NKR i løpet av våren ) NKR beskriver læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, med andre ord hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre etter endt opplæring. Utdanningskvaliteten i ledelsens oppsummering, konklusjon og tiltaksliste Oppsummering Oppsummert vurderes kvaliteten på utdanningen ved Stjørdal fagskole som god og uendret siden I innhentet informasjon, både den kvantitative og kvalitative kan en ikke finne noe som indikerer svikt i kvalitet, verken som registrert avvik eller trender som viser negativ utvikling. Det er også ledelsens generelle inntrykk at utdanningen ved skolen har godt renomme i næringslivet og at studentene ofte får jobb før de har avlagt siste eksamen. Dette kan påvirkes av aktivitetsnivået i næringslivet men kan også være en indikasjon på at det faglige nivået er riktig. Tilbakemeldinger fra sensorene gir en god indikasjon på dette. 10

11 Frafall i deltidsstudiet har vært et område skolen har hatt fokus på i flere år. Målsettingen om 70 % gjennomføringsgrad ble ikke oppnådd i Trenden på gjennomføringsgraden i deltidsstudiet viser en positiv utvikling hvis en ser over flere år. Frafall kan ha mange årsaker. Skolen har så langt, ved å registrere årsaker til at studenter avbryter sitt studium, ikke greid å finne noe mønster i dette. Det siste året har skolen hatt flere deltidsstudenter som har meldt avbrudd på grunn av at de har blitt arbeidsledig og av den grunn ikke får trygd hvis de har status som student. Det har også vært en utfordring å få tilsendt avbruddsmelding fra studenter som velger å avbryte studiet. Både studenter og pedagogisk personale ved skolen er godt fornøyd med nye lokaler som ble tatt i bruk høsten De nye lokalen bidrar til god trivsel både for studenter og lærere, - jf. bildene nedenfor. Konklusjon Basert på informasjon som er innhentet i 2015 og som er beskrevet i denne rapporten vurderes den totale kvaliteten ved Stjørdal fagskole som god. Ingen kritiske avvik er registrert i 2015 på bakgrunn av innhentet informasjon. Tiltak som planlegges i 2016 Undervisningsrom for deltidsstudiet For deltidsstudentene benytter skolen undervisningsrom i 2. etasje Stjørdals-hallen. Dette er lokaler som leies på dagtid av Stjørdal kommune. Tidligere år har skolen fått negativ tilbakemelding både på stoler og arbeidsbord i disse lokalene. Nye og bedre stoler har skolen anskaffet og bekostet for lengst. I 2016 planlegges anskaffet bedre arbeidsbord. Bedre struktur på navnsetting av fag på læringsplattformen It s learning Studentene gir tilbakemelding om dårlig og uryddig struktur på fagene som legges i læringsplattformen It s learning. Dette medfører at det er vanskelig for studentene å ha oversikt over fag/tema som legges ut. Skolen vil definere en egen standard på navnsetting av fag som legges ut før oppstart

12 Faglig oppdatering Skolens pedagogiske personale er flinke til å oppdatere seg faglig ved å delta på aktuelle kurs og konferanser. Dette vil ha prioritet også i 2016 ved at det settes av nødvendige ressurser til etterutdanning/kurs. Samarbeid med næringslivet Tilbakemeldingene fra arbeidsgivere som har tilsatt fagskolestudenter uteksaminert i 2014 gir ingen innspill til endring av tema og emner. Det er ikke identifisert behov for videre generell opplæring etter fagskolestudiet. Skolen vil jobbe videre med å formalisere sitt samarbeid med næringslivet i Det er verd å nevne at skolen er partner i Mineralklynge Norge, tidligere Mineralklynge Nord. Dette er et klyngesamarbeid som har medlemmer fra flere bransjer, også flere utdanningsinstitusjoner. I klyngen har det etterhvert blitt en større fokus på opplæring. Skolen håper å dra nytte av dette samarbeidet i sitt arbeid med forbedring. Presentasjon og analyse av innhentet informasjon i 2015 Kvantitative indikatorer Søking inntak Søkertallene til skolen er gode og fortsatt i positiv utvikling. Antall inntatte pr 1. oktober i 2015 på skolens heltidstilbud er 37. For skolens deltids-/ nettilbud ble det tatt inn 25 studenter på studiested Stjørdal fordelt på bygg, anlegg og maskinteknikk og 14 på bergteknikk ved studiested Fauske. Skolen har gjennomført et avkortet studium på deltid i bergteknikk for å dekke behov for kompetanse i forhold til ny minerallov. I 2015 gjennomførte 28 studenter dette studiet. Tilbudet er nå vedtatt nedlagt da behovet synes dekket. Gjennomføringsgrad Skolens målsetting er 90 % eller mer for heltid og 70 % eller mer for deltid. Gjennomføringsgraden for heltidsstudenter som avla eksamen i 2015 ligger over skolens målsetting. Gjennomføringsgraden for deltidsstudentene som ble tatt inn høsten 2012 var på 54 % pr. januar Gjennomføringsgraden for forrige kull (avsluttet 2014) var 67 %. Ledelsens kommentar til og analyse av gjennomføringsgraden Skolen er i gang med å kartlegge årsakene til studieavbrudd og vil sette inn ytterligere tiltak som bidrar til at en når målsettingen på 70 % gjennomføring for deltid. Det er fortsatt en utfordring å få inn avbruddsskjema fra studenter som avbryter sitt studium og datagrunnlaget for årsaker til avbrudd er derfor for lite til at det kan igangsettes tiltak basert på dette. Skolen har de siste årene brukt mer tid i oppstarten av deltidsstudiet for å gi studentene gode anbefalinger for hvordan de kan planlegge og gjennomføre sitt deltidsstudium. Dette ser ut til å ha en positiv effekt på gjennomføringsgraden. For kullet som sluttfører sitt studium i 2016, ser det ut til at gjennomføringsgraden vil ligge over målsettingen. Karakterstatistikk Skolen legger fram karakterstatistikk med ekstern og intern vurdering for skoleårene 2013/2014 og 2014/

13 % av alle % av alle % av alle 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Bygg & Anlegg 2014/2015 A B C D E F Karakter Lokal vurdering Ekstern med sensor 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Bygg & Anlegg 2013/2014 A B C D E F Karakter Lokal vurdering Ekstern med sensor TIP 2014/ ,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % A B C D E F Karakter Lokal vurdering Ekstern med sensor 13

14 % av alle 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 TIP 2013/2014 A B C D E F Karakter Lokal vurdering Ekstern med sensor Ledelsens kommentar til og analyse av karakterstatistikken Karakterstatistikken viser antall modulkarakterer og eksamenskarakterer for hele karakterskalaen (A- F) samlet for alle års trinn, heltid og deltid. %-vis fordeling mellom karaktertrinn for moduler og eksamen gir indikasjon på hvordan den lokale vurderingen er i forhold til vurdering med ekstern sensor. Forskjellen mellom lokal og ekstern vurdering viser en svak positiv tendens i forhold til tidligere. Forskjeller mellom lokal og ekstern vurdering kan også begrunnes i at studentene lokalt i stor grad blir vurdert på grunnlag av innleveringer, der de kan samarbeide med medstudenter og dermed oppnå et bedre resultat enn de gjør enkeltvis på en eksamen. Eksamen, med ekstern vurdering blir heller ikke gjennomført i alle moduler. Evalueringen fra sensorene indikerer at det faglige nivået stort sett er som forventet. Studentenes samlede vurdering av utdanningen Studentevaluering Det gjennomføres to studentevaluering i løpet av skoleåret, en om høsten og en om våren. Evalueringen som gjennomføres om våren, er gjennomgått i et avdelingsmøte hvor følgende tiltak foreslås: - Lik praksis på utlegging av oppgaver på It s Learning. - Felles håndtering av frister for innleveringer. - Evalueringer i samlet klasse må varsles i god tid. - «Elgen/Hjorten» har små arbeidsbord for studentene. Vurder å anskaffe nye større arbeidsbord. Studentevalueringen som gjennomføres om høsten, foretas som en anonym spørring på It s learning. Studenten blir forelagt påstander hvor svaralternativene med noen få unntak graderes fra 4 høy (positiv) til 1 lav (negativ). Følgende områder evalueres: - Hvor motivert studentene er for å lære, deres arbeidsinnsats og om de mener de har lærere som motiverer for læring. - Om studenter gruer seg til å gå på skolen fordi de blir mobbet. - Trivsel og miljø - Graden av medbestemmelse der studentene selv kan velge, og vektlegge arbeidsmåter og fordypning i fagene, samt medvirke ved valg av vurderingsmetoder og tidspunkt for vurdering. - Arbeidsmåter og variasjon i arbeidsmåter/undervisningsmetoder. - Graden av variasjon i vurderingsmetoder og hvilke vurderingsmåter de best får vist hva de kan. 14

15 - Veiledning kommunikasjon o Kartlegging av om studentene får nødvendig hjelp når han/hun står fast. o Kartlegging av hvor ofte studentene kommuniserer med lærere om vurdering, læringsmåter, trivsel og yrkesplaner, forhold til andre studenter og trivsel i klassen. - Hva studentene mener om studentrådets arbeid på skolen. - Fysisk miljø luftkvalitet, lokaler og uteområder Resultater fra spørreundersøkelsen i 2015 for studentene på 1. og 2. år Skolens oversikt over deltakelsen i undersøkelsene fra 2008 og fram til 2015 viser en noe variert men stort sett meget god deltakelse. Resultatene av undersøkelsene i 2015 gjengis nedenfor for begge årskull i formen 1.år / 2.år, og som snitt av alle svarene gradert på en skala fra 1 (lav/negativ) til 4 (høy/positiv). Motivasjon Kartlegging av hvor motivert studentene er for å lære, deres arbeidsinnsats og om de mener de har lærere som motiverer for læring. Resultat: 3,58 / 3,50. Stabil jevnt god motivasjon, - noe stigning fra Mobbing Studentene svarer på følgende: Gruer du deg til å gå på skolen fordi du blir mobbet? Resultat: 1,0 / 1,0. Ikke i det hele tatt, - samme som i Trivsel og miljø Resultat: 3,84 / 3,38. Studentene trives godt på skolen og i klassen, samme som i Medbestemmelse Dette området gir svar på i hvor stor grad studentene kan velge, og vektlegge arbeidsmåter og fordypning i fagene, samt medvirke ved valg av vurderingsmetoder og tidspunkt for vurdering. Resultat: 2,67 / 2,58, - svak nedgang fra Arbeidsmåter Dette området kartlegger i hvor stor grad det er variasjon i arbeidsmåter/ undervisningsmetoder. Resultat: 2,35 / 2,9, - samme som i Vurderingsmetoder Området kartlegger i hvor stor grad det er variasjon i vurderingsmetoder. Resultat: 2,80 / 2,60, - samme som i 2014 Veiledning hjelp og støtte Undersøkelsen kartlegger om studenten får nødvendig hjelp når han/hun står fast. Resultat: 3,34 / 3,58, - noe stigning fra 2015 Veiledning- kommunikasjon Dette området kartlegger hvor ofte studentene kommuniserer med lærere om vurdering, læringsmåter, trivsel og yrkesplaner, forhold til andre studenter og trivsel i klassen. Resultat: 1,88 / 1,67, - noe nedgang fra 2014 for 2.år Studentrådet Området sier noe om hva studentene mener om studentrådets arbeid på skolen. Resultat: 2,2 / 1,79, - noe nedgang fra 2014 for 2.år. 15

16 Fysisk miljø luftkvalitet Resultat: 2,55 / 2,53, - stigning fra Fysisk miljø Lokaler og uteområder Resultat: 3,45 / 3,78, - noe stigning fra Ledelsens kommentarer til og analyse av resultatene Vurderingsmetoden som får høyest score er skriftlige prøver (3.8). Lavest score på (1,65) ligger på muntlige prøver for 2.år. Samme trend finner vi når studentene blir spurt om for hvilke vurderingsmåter de best får vist hva de kan. Innenfor vurderingsområdet Veiledning kommunikasjon kartlegges det hvor ofte studentene kommuniserer med lærere om vurdering, læringsmåter, trivsel og yrkesplaner, forhold til andre studenter og trivsel i klassen. Delspørsmålene innenfor dette området som gir høyest score, er for 1.års-studentene hva de må arbeide mer med i fagene for å oppnå sine mål. For 2.års-studentene gir samtaler om yrkesplaner og videre utdanning høyest score. Kommunikasjon med læreren om trivsel og forhold til medstudenter får lav score i begge gruppene. (Formaliserte samtaler med studentene ble innført for 1. studieår i 2012.) Når det gjelder Fysisk miljø luftkvalitet, viser skolen til at det ble tatt i bruk nye moderne lokaler fra høsten 2015, og at det har vært noe utfordringer både med varme og ventilasjon i de nye lokalene, men dette forventes å komme i orden i løpet av skoleåret. Undervisningspersonalets vurdering av utdanningen Det ble foretatt en evaluering blant undervisningspersonalet som hadde undervisning i fagskolen 2014/2015. Evalueringen ble gjort ved at undervisningspersonalet besvarte et spørreskjema om - studentenes evaluering - vurdering av egen praksis - forslag til endringer for å forbedre opplæringa. Undervisningspersonalets vurdering av studentenes evaluering og vurdering av egen praksis presenteres i rapporten fra skolen i form av gjengivelse av svar / sammenfatning av svar fra evalueringen. Disse gjengis ikke i saksframlegget. Med bakgrunn i denne vurderingen foreslår undervisningspersonalet følgende endringer for å forbedre opplæringa: - En bør vurdere om studenter skal utplasseres i prosjektperioden. - Fortsette med flere ekskursjoner. - Supplering av utstyr i reguleringsteknikk. - Supplering av utstyr til mekatronikk. - Årlig oppdateringskurs i FSE m/førstehjelp. (Sikkerhetsforskrifter, påbudt for alle som underviser i elektrofag) - Vil forsøke å knytte flere tema opp mot forhåndskunnskapen til studentene. - Faglig oppdatering (kurs i aktuelle tema) - Metode. Basere på mer studentinnsats i timene og mindre teorigjennomgang - Fysiske rammefaktorer. Nye lokaler. - Flere ekskursjoner, spesielt innenfor fagene veg- og geoteknikk. Her er egen lab. nedbygd, slik at vi må ut i næringen for å få innsyn/bruke lab. utstyr lab. arbeider. 16

17 - Det blir veldig fint med nye lokaler. - Evt. ressurser til ekstern forelesning (det er nok mange som gjør det gratis) - Må ha tilgang til fagstoff som samsvarer med de nye punktene i læreplanen. - Timer lagt ut gjennom hele året - For få timer på kjemirom - Bedre lærebok Ledelsens kommentarer til og analyse av undervisningspersonalets vurdering Det vil være aktuelt å følge med på aktuelle kurstilbud også i 2016 for å dekke signaliserte behov for oppdatering i aktuelle fagområder. Antall undervisningstimer i hvert fag vil være uendret for kommende år. Fordeling av undervisning over 1. og 2. semester vil bli vurdert. Tilbakemeldingene fra pedagogisk personale viser at mange er reflektert over sin egen situasjon og stadig har fokus på forbedringer i sitt arbeid med studentene. Sensorenes vurdering av utdanningen Sensors vurdering er basert på en spørring etter gjennomførte eksamener i Her bes det om tilbakemelding på - eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad i forhold til læreplan - besvarelsenes faglig nivå sett i forhold til sensors forventning - samsvar med 2. sensor - vurderingskriteriene for denne eksamen - sensorenes samlede vurdering av kvaliteten på opplæringa som blir gitt. Ledelsens kommentarer til og analyse av sensorenes vurdering Resultat av sensorenes vurdering viser at sensor vurderer eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad i forhold til læreplan som passe. Når det gjelder faglig nivå (for 15 ulike eksamensgrupper) sett i forhold til sensors forventning, svarer sensor at 9 er som forventet, 3 er lavere enn forventet og 3 er høyere enn forventet. Det er godt samsvar med 2. sensor, og vurderingskriteriene er klare. På spørsmål om den samlede vurdering av kvaliteten på opplæringa som blir gitt, ligger svarene i hovedsak på 5 og 6 på en skala fra 1 til 6 hvor 1 er dårligst og 6 er best. Eksterne interessenters vurdering av utdanningen Tidligere studenter Grunnet liten respons på skriftlige henvendelser, har skolen endret rutiner for innhenting av informasjon fra tidligere studenter. To studenter fra hver fordypning blir kontaktet i løpet av høsten året etter de avsluttet sitt studium. Høsten 2015 har skolen hatt kontakt med i alt 6 studenter (to studenter pr. fordypning) og deres respektive arbeidsgivere for å innhente informasjon. Skolen har ikke fått kontakt med arbeidsgiver for en av studentene. Ledelsens kommentarer til og analyse av tidligere studenters vurdering Resultatet av spørringene til tidligere studenter viser at alle studentene mener at arbeidsoppgavene de har er relevante i forhold til utdannelsen. Utbyttet av fagene som har vært undervist i fagskolen, er blir vurdert som generelt bra. Det samme gjelder nivået på undervisningen. Skolen ser det som spesielt interessant å kartlegge i hvilken grad det har vært nødvendig med ekstra opplæring for å ivareta jobben de har fått som nyutdannet fagskoleingeniør. Det er identifisert svært lite behov for ekstra opplæring. Utbyttet av prosjektperioden, som utgjør siste del av fagskoleutdanningen, blir vurdert fra bra (3) til svært bra (6) på en skala fra 1 til 6. 17

18 Arbeidsgivere Det er utført spørring hos 6 ulike bedrifter/arbeidsgivere. Arbeidsgivernes helhetsinntrykk (faglig dyktighet/selvstendighet/ansvar/initiativ) av tilsatt fagskoleingeniør er veldig godt. Det er ikke identifisert behov for generell opplæring etter tilsetting. Det som nevnes fra en bedrift, er interne rutiner og dataprogrammer. Annen informasjon til styret Igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten - generelt Av igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten generelt, nevner skolen at det fortsatt arbeides med å formalisere samarbeid med næringslivet. Skolen er også i ferd med å sluttføre arbeidet med å tilpasse planer til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Klager Skolen mottok klage på vedtak knyttet til en søknad om fritak fra fag ved inntaket høsten Klagen ble behandlet av fagskolestyret som klageinstans og avvist med bakgrunn daværende fagskolereglement. En endring fagskolereglementet, vedtatt av fagskolestyret i sak nr. 4/16, gjorde at skolene nå står friere til å bruke skjønn i slike saker. Skolen har, ut over dette, ikke mottatt klager fra studenter verken i 2014 eller i Sykefravær Sykefraværet for skolens personale er 1,77 % for (Tilsvarende tall for 2014 var 4,12 %). For de fire kvinnelige lærerne i fagskolen, var fraværet 0 % for både 2014 og Levanger fagskole Evaluering av tiltak igangsatt/gjennomført i 2015 på bakgrunn av kvalitetsrapporteringen i 2014 Fordypning Prosessteknikk ble satt i gang høsten Mange av studentene sluttet i løpet av første året, noe som i stor grad skyldtes lite engasjement og manglende tilrettelegging fra bedrifter studentene kom fra, herunder problemer med å få fri med lønn for å delta på fagsamlinger. Med bakgrunn i dette besluttet fagskolestyret under sak 21/15 at tilbudet ikke skulle lyses ut inntil videre. For øvrig ble det ikke definert spesielle tiltak med bakgrunn i kvalitetsrapporteringen i Utdanningskvaliteten i ledelsens konklusjon og tiltaksliste Konklusjon Basert på informasjon som er innhentet i 2015, og som er beskrevet i skolens kvalitets- og driftsrapport for 2015, vurderer skolens ledelse den totale kvaliteten ved Levanger fagskole som meget god. Dokumenterte tilbakemeldinger gjennom kvalitetssystemet vurderes som gode indikatorer på denne kvaliteten. 18

19 Tiltak som planlegges i Utarbeide søknad til NOKUT om godkjenning av Barsel og Barnepleie som nytt tilbud ved Levanger fagskole. - Arbeide for å gjøre fagskoletilbudene ved skolen bedre kjent gjennom ulike markedsføringstiltak. - Etablere avtaler om faste undervisningsrom ved Levanger videregående skole. Presentasjon og analyse av innhentet informasjon i 2015 Kvantitative indikatorer Søking inntak - Fagretning Helse- og sosialfag med oppstart høsten 2014 avsluttet desember 2015: o Psykisk helsearbeid og rusarbeid 14 studenter o Rehabilitering 18 studenter - Fagretning Helse- og sosialfag med oppstart høsten 2015 avsluttes desember 2016: o Psykisk helsearbeid og rusarbeid 16 studenter o Rehabilitering 5 studenter - Fagretning Kjemi med oppstart høsten 2014 o Fordypning Prosessteknikk 5 studenter ( ) Ingen nye studenter er tatt opp i Tilbudet avsluttes vår 2016 og lyses ikke ut på nytt inntil videre. Ledelsens kommentarer og analyse Negativ trend i antall søkere kan være en indikasjon på sviktende kvalitet. Dette er basert på en antagelse om at den uformelle delen av markedsføringen av fagskolen skjer via uteksaminerte studenter. Negativ trend i søkertall kan også være en indikasjon på endret aktivitet i næringslivet for aktuell bransje. En økning av antall søkere over flere år vil kunne gi grunnlag for endret dimensjonering av kapasitet på tilbudene. Administrativ leder er ansvarlig for å foreslå endret dimensjonering for styret. Antall søkere til fagretning Helse gir ikke grunnlag for å endre dimensjoneringen. Gjennomføringsgrad Antall som har gjennomført med vitnemål i 2015: - Psykisk helsearbeid og rusarbeid 10 studenter - Rehabilitering 12 studenter Innen fagretning Kjemi er det avlagt 6 eksamener Gjennomføringsgrad: 69 %. Ledelsens kommentarer og analyse Mange studenter velger, av ulike årsaker, å trekke søknaden og slutte etter skolestart. Dette har vært en tendens de siste par år. Dette avspeiles i gjennomføringsgraden. Karakterstatistikk Karakterstatistikken for Helse- og sosialfag viser eksamenskarakter for 11 studenter i 2014 og 23 studenter i Resultatet for 2015 er 4 A, 11 B, 6 C, 1 D og en stryk (F). Ledelsens kommentarer og analyse Skolens målsetting er at avvik mellom intern og ekstern vurderingsprofil med negativ trend over mer enn to år skal undersøkes nærmere og kommenteres i årsrapporten, med beskrivelse av tiltak. Av de som har gjennomført eksamen er det kun 1 stryk. Årets avvik gir ikke grunnlag for nærmere undersøkelse og kommentar. 19

20 Studentenes samlede vurdering av utdanningen Evalueringen foregår ved at et anonymt spørreskjema med 47 spørsmål legges ut på It`s:learning. Studentene svarer på spørsmålene ved å krysse av på en skala fra 1 (i svært liten grad fornøyd) til 6 (i meget høy grad fornøyd). I tillegg gjennomføres det en evaluering i klasserommet etter hver gjennomført modul. Nedenfor gjengis fokusområder og resultat (gjennomsnittstall for studentene samlet) fra spørreundersøkelsen for studentene: Helse- og sosialfag - Informasjon: 4,8 - Læringsutbytte av alle arbeidsformer: 4,9 - Utbytte av alternative studiemetoder: 4,8 - Utbytte av praksis: 4,9 - Egen innsats: 4,8 - Tilfreds med lærerne: 5,2 - Læringsutbytte: 5,1 - Fornøyd totalt sett: 5,2 Eksempler på kommentarer fra studentene: - Ønske om mer aktiv reklame for fagskoletilbudet til ledere i kommunene, og at de ser nytteverdien av denne utdanningen. - Veldig bra! Litt tynt om rus. - Flott studium sammen med engasjerte medstudenter og lærere. - Synes det skulle vært større fokus på rus og rusrelatert psykiatri. Ellers har tida flydd, og jeg har gledet meg til hver samling. - Variert og engasjerende undervisning. Interessant og trivelig klasse som jeg lærer mye av. - For meg er alt positivt. - Synes lærerne har en meget bra måte å undervise på, som får deg til å tenke selv, og få lyst til å følge med og engasjere deg. - Vanskelig å finne fram noen ganger. Litt forvirrende med mange forskjellige klasserom, men det har gått greit. - Savner mer konkrete beskjeder under veiledning. Kjemi, fordypning Prosessteknikk - Informasjon: 4,1 o Forbedringsområde: Skolens internettside - Læringsutbytte av ulike arbeidsformer: 4,6 o Kommentarer: Flinke og engasjerte lærere - Utbytte av praksis: 4,1 - Egen innsats: 3,9 o Kommentarer: Har ofret mye fritid grunnet manglende fri fra arbeidsgiver. - Undervisningsopplegg/metoder: 3,8 - Tilfreds med lærerne: 5,0 - Læringsutbytte: 4,5 - Oppsummering Hvor fornøyd er du med utdanningen totalt sett: 5,0 Ledelsens kommentarer og analyse Resultatene er relativt stabile og gode og gir liten grunn til å endre undervisningsopplegg eller metoder. Studentene gir svært gode tilbakemeldinger på det faglige innholdet og på oppfølging underveis i studiene. 20

21 Fagskoletilbudene er generelt lite kjent i befolkningen. Skolen jobber for å gjøre fagskoletilbudene bedre kjent gjennom ulike markedsføringstiltak. Levanger fagskole jobber også med å få etablert avtaler om faste undervisningsrom ved Levanger videregående skole. Undervisningspersonalets vurdering av utdanning Evalueringen av undervisningspersonalet er gjennomført etter avsluttet undervisning i faget/eksamen. Evalueringen er oppsummert av faglig leder og gjennomgått i møte med faglærerne. Oppsummering av resultater fra Helse- og sosialfag - Opplæringa er gjennomført i henhold til planene. - Gjennomføring av den teoretiske opplæringa ble tidsforskjøvet noe i forbindelse med sykmelding av faglærer. - Opplæringa er organisert med samlingsbasert undervisning. - Det er ingen ønsker om endring av planene. - Tidspunktene overholdes i forhold til målsettinger. - Studentene får informasjon om planer og mål i starten av hver modul. Oppsummering av resultater fra Kjemi, fordypning Prosessteknikk - Opplæringa er gjennomført i henhold til planene. - Gjennomføring av den teoretiske opplæringa ble tilpasset de studenter som til enhver tid møtte opp til forelesninger. - Det er ingen ønsker om endring av planene. - Tidspunktene overholdes i forhold til målsettinger. Lite til i LØM-fagene. - Studentene får informasjon om planer og mål i starten av hver modul. Ledelsens kommentarer og analyse av undervisningspersonalets vurdering Skolens målsetting er ingen negativ trend. Resultatene gir liten grunn til å endre undervisningsopplegg eller metoder. Sensorenes vurdering av utdanningen Nedenfor gjengis fokusområder og resultater fra sensorenes vurdering av utdanningen. Helse- og sosialfag - Eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad: Passe - Besvarelse fra eksamenskandidatene: Som forventet. - Samsvar med 2.- sensor: Godt samsvar - Vurderingskriteriene på eksamen: Klare vurderingskriterier. - Sensors samlede vurdering av studietilbudet: 5 Kjemi, fordypning Prosessteknikk - Eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad: Passe - Besvarelse (resultat) fra eksamenskandidatene: Høyere enn forventet - Samsvar med 2.-sensor: Godt samsvar - Sensors samlede vurdering av studietilbudet: Faglig godt opplegg, og i henhold til læreplanen. Ledelsens kommentarer til og analyse av sensorenes vurdering Skolens målsetting er ingen negativ trend. Resultatene gir liten grunn til å endre undervisningsopplegg eller metoder. 21

22 Eksterne interessenters vurdering av utdanningen Oppsummering etter møte i Faglig råd ( ) Levanger fagskole ar slitt med å få bedrifter/fagmiljøer og deres ansatte innen kjemifag (prosessteknikk og mat-teknikk) til å benytte seg av tilbudet. Søkningen til tilbudene de siste 4 årene har vært relativt beskjeden, og bedriftene synes å ha lite behov for utdanningstilbudet. Innenfor fagfeltet Helsefag har det vært jobbet ut mot kommunene, og det har vært relativt bra respons. (Reelle behov kan synes større enn faktisk deltakerantall). Fra Helseforetaket ble det signalisert et ønske om tilbud innenfor barnepleie. Ledelsens kommentarer Levanger fagskole, fagretning Kjemi, har over en 5-årsperiode invitert aktuelle bedrifter til informasjonsmøter om tilbudene innen Prosessteknikk og Matteknikk. I 2010 ble 41 bedrifter invitert til Levanger fagskole. 2 bedrifter responderte positivt, og møtte. I 2013 ble 13 bedrifter invitert, hvorav 5 møtte. Av disse bedriftene var det kun 2 som hadde søkere til de utlyste tilbudene. Etter møtet i Faglig råd har skolen gjennomført 2 møter med Helse Midt-Norge, hvor behovet for videreutdanning innen Barsel og Barnepleie er stort. Levanger fagskole har sendt søknad til fagskolestyret i Nord-Trøndelag om godkjenning av videre arbeid med NOKUT-søknad om godkjenning av Barsel og Barnepleie som nytt tilbud ved skolen. Samarbeid med praksisplasser i helsefag Skolen har partnerskapsavtale med Helse Nord-Trøndelag og aktuelle kommuner. Vi har et nært samarbeid med aktuelle praksisplasser for fagskolestudentene. Skolen tilbyr veilederkurs for praksisveiledere hver høst. Faglærere har kontakt med aktuelle ledere og veiledere i praksis og tilbyr veiledningssamtaler når de besøker studentene i praksis. Ledelsene kommentar Skolen får gode muntlige tilbakemeldinger fra praksisplassene om organisering og oppfølging av studentene. Samarbeid med høgskoler Skolen tilbyr sine faglærere oppdatering innen sitt fagområde ved at de kan søke om å få tildelt stipendmidler til å videreutvikle sin kompetanse. Levanger fagskole benytter i noen grad sensorer fra fagområdene på Høgskolen i Nord-Trøndelag innen helsefag samt Helse Nord-Trøndelag som sensorer ved eksamen i fordypningsmoduler innen helsefag. Ledelsens kommentarer Levanger fagskole har over flere år etablert et samarbeid om prosjektet Kultur og Helse, som inngår som en del av den lokale fagplanen i våre tilbud. 22

23 Steinkjer fagskole Steinkjer fagskole og Hadsel fagskole samarbeider om tilbudet innen elektro-fordypningen elkraft. Dette tilbudet er nettbasert med tillegg av faste samlinger. På grunn av det nære samarbeidet mellom Steinkjer fagskole og Hadsel fagskole trekkes begge skolene inn i deler av evalueringen/årsmeldingen. Informasjon som danner grunnlaget for ledelsens vurdering av utdanningskvaliteten, er i tillegg til kvantitative indikatorer, informasjon som skolen innhenter ved tilbakemeldinger fra studenter, sensorer, lærere og eksterne interessenter. Ut fra informasjonen som fremkommer iverksettes korrigerende tiltak. Etter anmerkning fra NOKUT har Steinkjer fagskole også opprettet egen hjemmeside for å bedre studenters muligheter for å orientere seg om utdanningen. Evaluering av tiltak igangsatt/gjennomført i 2015 på bakgrunn av kvalitetsrapporteringen i 2014 Iverksatte tiltak 1. 2 lærere fortsetter også i år å dele faget elektriske installasjoner på 2.- og 3.-klasse. 2. Videreføre utprøving av ny teknologi for å kunne legge ut forelesinger på lyd og bilde. 3. Videreføring av oppstartprosedyre (oppgaver før første samling og oppstartprosjekt) 4. Videreutvikling av maler for hovedprosjekt, slik at vi sikrer klarest mulig og ensartet informasjon til studentene, samt at alle veiledere kan vurdere etter samme utgangspunkt. 5. Videreføring av antall samlinger og varighet (ukes-samling to ganger på høsten og to ganger på våren samt en mini-samling på våren). 6. Utprøve innkjøpt KNX utstyr med tanke på opplæring/kursing 7. Utprøve et samarbeid med Helse og omsorgsopplæringen på videregående skole om installasjon og bruk av velfertsteknologi i pasientrom og boliger. Resultatet av iverksatte tiltak For pkt. 1 og pkt. 2 har vi ut fra samlingsevalueringer sett at det har hatt positiv effekt for studentene. Vi fortsetter å holde fokus på dette, men har det ikke som egne fokusområde for neste skoleår. Pkt. 3 Oppstartprosedyre. Her har vi ikke noen målinger eller evalueringer som dokumenterer effekt. Vi har imidlertid et inntrykk av at studentene kommer raskere i gang med studiet når de i forkant av studiet får mer øving i å løse oppgaver under tidspress. Vi velger å videreføre dette som et fokusområde også neste skoleår. Pkt. 4 - Videreutvikling av maler for hovedprosjektet har vi gjennomført, og ser at dette har lettet arbeidet årets studenter i oppstartarbeidet med hovedprosjektet. Pkt. 5 - Videreføring av antall samlinger. Ut fra den undervisningsformen vi gjennomfører i dag ser vi at det er behov for de antall samlingene vi har i dag. Vi jobber fortløpende med å gjøre undervisningene mer tilgjengelig og mer uavhengig av samlinger. Vi har gjort avtale om besøk på annen fagskole for å se om de erfaringer de har gjort kan nyttiggjøres av oss. 23