Stjørdal fagskole Kvalitetsrapport/Driftsrapport 2011

Transkript

1 1.0 Kvantitative indikatorer 1.1 Søking inntak Antall søkere. Skolen opplevde en økning i antall søkere både for heltid og deltid/nett i Økningen gjelder for alle fordypninger. For heltidsstudiet var antall søkere med Stjørdal fagskole som 1. ønske for 2010 var 68 (88) (tallet i parentes er total antall søkere uansett ønske). Tilsvarende tall for 2011 er 71 (104). Dette gir en økning på ca 5% for antall søkere med Stjørdal fagskole som 1. ønske. Skolens deltids-/nettilbud hadde 71 søkere fordelt på alle fordypninger i Tilsvarende søkertall for 2010 var på 53. Dette gir en økning i antall søkere på hele 34%. Skolen erfarer at antall søkere til deltidstilbud stadig øker De fleste søkerne har fagbrev. Antall søkere uten fagbrev er ikke identifisert. Antall inntatte. Antall inntatt pr 1. oktober i 2011 på skolens heltidstilbud er 29. Som for tidligere år ligger total kapasitet på 30 studenter på grunn av begrensninger i fysiske rammefaktorer. Skolen overbooker med ca 5 studenter for å sikre oppfylling. Erfaringsmessig vil det alltid være noen som har takket ja til studieplass, men som ikke møter ved oppstart. De som faller ifra etter oppstart forlater studiet ofte før 1. oktober som er tellingsdato. For skolens deltids-/nettilbud ble det tatt inn 26 studenter fordelt på bygg, anlegg og maskinteknikk. I samarbeid med bergindustrien og direktoratet for mineralforvaltning startet skolen et avkortet studium på deltid i bergteknikk for å dekke behov for kompetanse i forhold til ny minerallov. I 2011 ble det tatt inn 25 studenter på dette studiet. Gjennomføringsgrad: Antall som har gjennomført med vitnemål/antall inntatt for samme gruppe. Mål: Over 90% samlet for heltid. Over 70% samlet for deltid. Heltid for studenter som sluttførte sitt studium i 2011 Fordypning bygg 115 % Fordypning anlegg 67 % Fordypning bergteknikk 133 % Fordypning maskin/drift 85 % Samlet gjennomføringsgrad for alle fordypninger er 100%. Side 1 av 9

2 En lavere gjennomføringsgrad for fordypning anlegg må sees i sammenheng med 115% gjennomføring på fordypning bygg. Gjennomføringsgrad på fordypning bergteknikk 133% skyldes at en student fra deltidsstudiet kom inn som student på heltid. Deltid: Gjennomføringsgrad for deltid ligger erfaringsmessig lavere enn for heltid. Deltidsstudiet går over 3,5 år. I 2010 uteksaminerte skolen 40 studenter som tok sitt studium på deltid. Dette gir en gjennomføringsgrad samlet som ligger over 70%. 1.2 Karakterstatistikk / /2011 Karakter Sluttvurd % Eks kar % Sluttvurd % Eks kar % A 49 17,5 16,0 13, , ,7 B ,0 32,0 26, , ,1 C 79 28,2 39,0 32, , ,7 D 28 10,0 22,0 18,3 13 3,7 15 9,9 E 9 3,2 10,0 8,3 6 1,7 3 2,0 F 3 1,1 1,0 0,8 0 0,0 1 0,7 Sum ,0 120,0 100, , ,0 TIP 2009/ /2011 Karakter Sluttvurd % Eks kar % Sluttvurd % Eks kar % A 5 6,0 1 2,6 9 8,8 0 0 B 43 51, , , ,5 C 22 26,2 6 15, , ,8 D 9 10,7 4 10, ,8 5 17,2 E 3 3,6 8 20,5 2 2,0 1 3,4 F 2 2,4 1 2, Sum , , , ,0 Side 2 av 9

3 Kommentar: Karakterstatistikken viser antall modulkarakterer og eksamenskarakterer for hele karakterskalaen (A- F) samlet for alle års trinn, heltid og deltid. % vis fordeling mellom karaktertrinn for moduler og eksamen gir indikasjon på hvordan den lokale vurderingen er i forhold til vurdering med ekstern sensor. Evalueringen fra sensorene (Kfr 3.2) indikerer at det faglige nivået er som forventet. 2.0 Studentenes samlede vurdering av utdanningen. 2.1 Studentevaluering gjennomført våren Evalueringen som gjennomføres om våren sammenfattes av avdelingsleder og gjennomgås i avdelingsmøtet. Avdelingsmøtet foreslår aktuell tiltak på bakgrunn av evalueringen. Ingen kritiske funn ble identifisert i evalueringen våren Tiltak som er foreslått fra avdelingsmøte på bakgrunn av sammendrag av evalueringen våren 2011 er følgende: Innkjøp av ny prosjektør på rom B203 Montering av lydhimling på rom B208 Bedre informasjon om læreplaner i starten av hvert studieår. Mer bruk av eksterne forelesere Spørreundersøkelse 1. års studenter 2011 Evalueringen foretas som en anonym spørring på It s learning. Studenten blir forelagt påstander som må graderes. For de fleste påstandene er 4 høy positiv, mens 1 er lav negativ. Resultatet under viser snitt av alle svarene. Deltagelse i undersøkelsen: 1. st år 63% 90% 82,8% 93,3% 2. st år 71% 57,14% 83,3% 76,7% Deltagelse i denne undersøkelsen må være høyere for 2. studieår. Målet er minst 90 % deltagelse. Side 3 av 9

4 Motivasjon: Stabil jevnt god motivasjon. 1. st år 3,06 3,036 3,168 3,04 2. st år 2,832 2,876 2,992 3,22 Mobbing: Studentene svarer på følgende: Gruer du deg til å gå på skolen fordi du blir mobbet? Skala fra 1 4 (Ikke i det hele tatt I stor grad) En av studentene i 1. studieår har svart: i mindre grad. Tiltak ansees ikke nødvendig. For 2. studieår er tallet noe høyere. Hvis dette blir en trend er det nødvendig med tiltak. 1. st år 1 1 1,04 1,04 2. st år 1, ,17 Trivsel og miljø: Trivsel i fagskolen er generelt høy. Studentene trives godt på skolen og i klassen. 1. st år 3,79 3,87 3,73 3,69 2. st år 3,73 3,81 3,76 3,87 Medbestemmelse: Dette området gir svar på i hvor stor grad studentene kan velge, og vektlegge arbeidsmåter og fordypning i fagene, samt medvirke ved valg av vurderingsmetoder og tidspunkt for vurdering. 1. st år 2,74 2,73 2,76 2,65 2. st år 2,74 2,65 2,69 2,76 Arbeidsmåter: Dette området kartlegger i hvor stor grad det er variasjon i arbeidsmåter/undervisningsmetoder. 1. st år 2,27 2,33 2,38 2,13 2. st år 2,83 2,88 2,99 2,64 Side 4 av 9

5 Vurderingsmetoder: Området kartlegger i hvor stor grad det er variasjon i vurderingsmetoder. Vurderingsmetoden som får høyest score er innlevering av hjemmearbeid (3.36), men lavest score på (1.55) ligger på muntlige prøver for 2. st år. 1. st år 2,50 2,40 2,70 2,56 2. st år 2,93 2,71 2,68 2,55 Samme trend finner vi når studentene blir spurt om for hvilke vurderingsmåter de best får vist hva de kan. 1. st år 2,82 2,8 3,04 2,82 2. st år 3,03 3,13 3,18 2,71 Veiledning hjelp og støtte: Undersøkelsen kartlegger om studenten får nødvendig hjelp når han/hun står fast. 1. st år 3,39 3,46 3,38 3,46 2. st år 3,31 3,53 3,46 3,56 Veiledning kommunikasjon: Dette området kartlegger hvor ofte studentene kommuniserer med lærere om vurdering, læringsmåter, trivsel og yrkesplaner, forhold til andre studenter og trivsel i klassen. Delspørsmålene som gir høyest score er vurdering og læring, mens kommunikasjon med læreren om trivsel, yrkesplaner og forhold til medstudenter får lav score. Skolen vil, i samråd med studentrådet arbeide videre med innføring av formaliserte samtaler med studentene. 1. st år 2,06 2,08 1,99 1,64 2. st år 2,24 2,38 2,1 2,06 Studentrådet: Skala fra 1 5 (Lav høy) Området sier noe om hva studentene mener om studentrådets arbeid på skolen. 1. st år 2,56 1,63 1,54 1,48 Side 5 av 9

6 2. st år 2,0 2,35 1,94 2,39 Fysisk miljø luftkvalitet: I 2009/2010 ble det gjennomført måling av CO2 i rom B206 som har størst belastning i antall studenter pr kvm. De målte CO2 verdiene var over anbefalt grense for CO2 innhold. Dette medførte en ny innjustering av ventilasjon i rommet. I 2011 er det gjort ytterligere forbedringer av ventilasjon, men dette er tydeligvis ikke tilstrekkelig. Det foreliger planer for mer oppgradering i st år 2,41 1,59 1,79 1,18 2. st år 2,53 2,38 1,96 2,17 Fysisk miljø Lokaler og ute områder: Skala fra 1 5 (Lav høy) Det er ikke gjort endringer i det fysiske miljøet de siste årene. 1. st år 3,12 2,98 3,01 2,88 2. st år 3,49 3,57 3,37 3, Undervisningspersonalets og sensorers vurdering av utdanningen. 3.1 Undervisningspersonalet. Det ble foretatt en evaluering blant undervisningspersonalet som hadde undervisning i fagskolen 2010/2011. Evalueringen ble gjort ved at de besvarte et spørreskjema. For 2011 har undersøkelsen blant skolens personale også omfattet en vurdering av studentenes evaluering. Resultatet av evalueringen kan oppsummeres slik: Opplæringa foregår stort sett etter planene. Det er svært få avvik. Der det har vært avvik i forhold til planer vil planene bli justert. Enkelte lærere rapporterer at det er for lite tid til å få til god fordypning og måloppnåelse i noen fag. Dette gjelder særlig ved deltidsstudiet. Nesten alle svarer ja på spørsmål om studentene har vært informert om planene i faget. Det har også blitt henvist til planene som ligger tilgjengelig på nett. Følgende forslag til endringer foreslås for å forbedre opplæringa: Bedre klasserom for deltidundervisning. Justering av undervisningsmetoder. Ny programvare. Mer bruk av landmålingsutstyr/programvare i hele perioden. Side 6 av 9

7 Mer samkjøring av fagene norsk og engelsk. Tidligere kartlegging av studenter med spesielle behov. Flere timer i faget. Ny lærebok. Kommentar: Nye lærebøker vurderes i slutten av hvert studieår. Dette er faglærer sitt ansvar. Det er inneværende år laget ny prosedyre som styrer endring av lærebøker. Antall undervisningstimer i hvert fag vil være uendret for kommende år. Dette gjelder også fordeling av fag over et eller to semster. Undervisningsrom som benyttes for deltidsundervisning er svært dårlig. Det er håp om at dette kan byttes ut med nye rom i ny idrettshall i Sensorene. Resultat av spørring etter 17 gjennomførte eksamener: Sensor sin vurdering av eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad i forhold til læreplan: 1 For lett 15 Passe 0 For vanskelig Besvarelsene fra kandidatene i forhold til sensors forventning (faglig nivå): 12 Som forventet 3 Lavere enn forventet 2 Høyere enn forventet Samsvar med 2. sensor: 17 Godt samsvar 0 Mindre godt samsvar Vurderingskriteriene for denne eksamen: 16 Klare 1 Uklare Fra og med 2012 er spørreskjema for sensorene endret slik at de også blir spurt om å vurdere kvaliteten på opplæringa. 4.0 Eksterne interessenters vurdering av utdanningen. Side 7 av 9

8 Våren 2009 ble det sendt ut spørreskjema med frankert svarkonvolutt til alle studentene (27 stk) som fullførte utdanningen våren Det kom inn svar fra 4 studenter. I 2010 endret skolen sine rutiner for innhenting av informasjon fra tidligere studenter. To studenter fra hver fordypning blir kontaktet i løpet av høsten året etter de avsluttet sitt studium. Høsten 2011 har skolen hatt kontakt med i alt 8 studenter og deres respektive arbeidsgivere for å innhente informasjon. Det er spesielt interessant å kartlegge i hvilken grad det har vært nødvendig med ekstra opplæring for å ivareta jobben de har fått som nyutdannede fagteknikere. Resultatet av spørringene er følgende: 4.1 Studenter: Alle studentene mener at arbeidsoppgavene de har er relevante i forhold til utdannelsen. Utbytte av fagene som har vært undervist i fagskolen er generelt bra. Det samme gjelder nivå på undervisningen. Det er ellers identifisert svært lite behov for ekstra opplæring. Følgende tilbakemelding er gitt med hensyn til kompetanse som ikke er dekket av fagskolestudiet: Drift av byggeplass Mer konstruksjonsfag Oppbygging av kvalitetssystemer Utbytte av prosjektperioden, som utgjør siste del av fagskoleutdanningen blir vurdert som bra til svært bra. 4.2 Arbeidsgivere: Det er utført spørring hos følgende bedrifter/arbeidsgivere: Grunnarbeid AS (Gikk konkurs i januar 2012) Hent AS Opsal & Fjeldneset AS - Planstyring AS - Devico AS - MIRAS - Sibelco Nordic AS - VRM AS - Arbeidsgivernes helhetsinntrykk (faglig dyktighet/selvstendighet/ansvar/initiativ) av tilsatt fagtekniker varierer fra meget godt til bra. Det er identifisert svært lite behov for intern opplæring etter tilsetting. 5.0 Igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten generelt. I 2011 ble det laget en sjekkliste for prosjektveiledere for å sikre at prosjektgjennomføringen følger gjeldende retningslinjer. Sjekklisten vil bli tatt i bruk våren System for registrering og behandling av avvik ble implementert i Side 8 av 9

9 6.0 Konklusjon. Basert på informasjon som er innhentet i 2011 og som er beskrevet i denne rapporten vurderes den totale kvaliteten ved Stjørdal fagskole som god. Stjørdal i februar Anders A. Hov (sign) adm leder Asgeir Finserås (sign) faglig leder Side 9 av 9