Planlegging i sjø. KMD Nettverk for kommunal planlegging 12.mai 2014 Sektorinteresser i planlegging. Marit Rødseth, Plansjef, Hordaland fylkeskommune

Transkript

1 Planlegging i sjø KMD Nettverk for kommunal planlegging 12.mai 2014 Sektorinteresser i planlegging Marit Rødseth, Plansjef, Hordaland fylkeskommune

2 Disposisjon Sektorinteresser i sjøareal oversyn og status Berekraftig akvakultur tilrådingar frå ekspertutval - kort Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Hardanger kort Samordning kommunal planlegging 2

3 Sektorinteresser i sjø - oversyn Akvakultur Hamner/næringsareal til sjø Miljø - vannkvalitet Samferdsel hamner/farleier/seglingshøg der/djupn/merking/kablar Energi og mineraler leidningar/uttak/deponi Fiskeri gyte/oppvekstområde/trålfelt/kaste- og låssetjingsplassar Forsvaret/ risiko/fare Naturmangfald- marine verneområde/våtmark/sjøfugl/l andskap/laksefisk Friluftsliv/ båtutfart Fritidsfiske/hytter/reiseliv Småbåthamner/scooteromr Regattaområde/seglsport Kulturminne/kulturmiljø - marine kulturminne/kystkultur/kystlandskap 3

4 Akvakultur Stillstand lite nye konsesjonar/ lite konflikt- laks og regnbogeaure mest aktuelt Samanslåing til større selskap- større fleksibilitet i forvaltning av konsesjonar Fortsatt miljø og fiskehelseutfordrignar som set grenser Kommunane lite insitament for å tilrettelegge i arealplan eigarforhold Utviding av akvaområde på grunn av nye fortøyningar Mange dispensasjonar for å takle endringar i fortøyningar/mindre justeringar Flytting - mot ytre kyst djupare - meir eksponert for bølger/kystfart Gamle skjellanlegg - ryddejobb 4

5 Samferdsel Sjøtransport gods satsingsområde og aukande merksemd Større, hurtigare skip, nye hamner og oljebasar Fjordkryssingar kan vera hinder - sjøkablar/røyrledningar/bruer/luftspenn Lokalisering av akvakultur i høve til farlei/ankringsplassar unngå konflikt Forlatte blåskjellanlegg - fare for båttrafikk Båtutfart/regattaer/friluftslivinteresser aukande Hamn og bustader på brygge dårleg kombinasjon på grunn av støy/utslepp - 5

6 Friluftsliv/reiseliv Bruk av kysten aukar fleire båtar/fritidshus ved kysten Kajakk populært/folk har større fritidsbåtar/ går lengre ut Reiseliv fisketurisme nært akvakulturanlegg- forbodssone Fiskefor i villfisk nært anlegg Mangel på eigna område for småbåthamn Hytter protestar til akvaanlegg, ofte seint i planfasen 6

7 Natur- og miljø/fiskehelse God resipient ein føresetnad vannkvalitet/utskifting Bevaring av naturmangfald er styrande Røming og nærleik til vassdrag med anadrom fisk utfordring Smitte/spreiefare lakselus og fiskesjukdomar tungtvegande Straumforhold like viktig som avstand Kulturmiljø sjeldan konflikt 7

8 Fiske Tradisjonelt fiske relativt godt kunnskapsgrunnlag Effektivt ivaretatt av direktoratet Kommuneforankring svak Nærleik mellom akvakulturanlegg og fiskefelt/fangstområde reker/krabbe/hummer og sei diskutert Fortøyningar akvakulturanlegg dekkjer større areal hindrar fiske 8

9 Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Tilråding frå ekspertutval

10 Ekspertutvalet utfordringar Fortsatt vekst Laks/regnbogeaure fortsatt dominerande Sjøanlegg fortsatt Utfordringar med sjukdom/røming/lakselus Størst potensiale i nordstrøm/oksygen viktig Flytting mot eksponert kyst Større anlegg 10

11 Utvalgets tiltaksforslag (25) planrelevant 10.1 Etablering av strømkatalog for hele kysten og fjordene 10.3 Kartlegging av kystsonen 10.4 Produksjonsområder med egne utsettssoner hvor utsett og brakklegging koordineres Statlege forventningar Pilotplaner for bærekraftig akvakultur Utarbeiding av veileder

12 Eksempel branngate/utsettsoner-koordinert brakklegging

13 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger Omfattar 12 kommunar Delar av ein kommune i Rogaland(Vindafjord) Politisk styringsgruppe ordførarar/fylkesutvalsmedlemer fylkeskommunen leiar Administrativ prosjektgruppe fylkeskommune/fylkesmann /kystveket/mattilsynet/fiskeri -direktoratet/kommunane 13

14 Plantema Berekraftig kystsoneplanlegging marint naturgrunnlag, fiskeri, friluftsliv og ressursar for båtliv og reiseliv Strandsona (interkommunal plan) Akvakultur Sjøtransport og maritim næring 14

15 Kommuneplan reiskap 11-7 Arealføremål -hovudføremål 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselanlegg 3. Grøntstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur og friluftsområde 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag

16 11-8 Hensynssoner (omsynssoner) a. Sikrings-, støy og faresone (skal visa fare/store kraftliner) b. Særleg krav om type infrastruktur c. Særleg omsyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønstruktur, landskap, bevaring av natur- eller kulturmiljø- retningsliner d. Bandleggingssone er eller skal innan 4 år e. Krav om felles planlegging for eigedomane f. Sone der reguleringsplan skal gjelda

17 11-9 Føresegner - generelle 1. Krav om reguleringsplan 2.Område for og innhald i utbyggingsavtale 3. Tekniske anlegg, byggegrense veg og jernbane, vassbåren varme, forbod mot innlagt vatn, kollektivtransport/sykkelveg 4. Rekkefylgjekrav 5. Utforming, Byggegrenser, volum, uu, leikeareal, skilt og reklame, parkering, utnytting av bustadmassen 6. Miljøkvalitet, estetikk, landskap, midlertidige bygg 7. Omsyn til bevaring av eksisterande bygn/kulturmiljø 8. Forhold som skal avklarast i reguleringsarbeid

18 11-11 Føresegner til LNFR, sjø og vassdrag 1. Landbruksbygg og anlegg- omfang og lokalisering 2. Spreidd bustad, fritid eller næring, naust 3. Bruk og vern av vassflate, vasssøyle og botn 4. Bygningar, anlegg og opplag i 100-m beltet 5. Vernesone vassdrag/vegetasjon/ferdsel 6. Ferdsel i område med spesielle verneomsyn og på sjøen 7. Arter/artsgrupper akvakultur einskildvis eller i kombinasjon

19

20 Sektorsamordning Lett tilgjengeleg kartdata kunnskapsgrunnlag/informasjon - ein føresetnad for effektiv samordning Regional planlegging veleigna for planlegging i sjø kommuneoverskridande/statlege sektorar/grunneigaruavhengig Interkommunal planlegging eigna, men for begrensa antall kommunar/storleik på område Regionalt planforum kan bidra til samordning, men relevante sektorar må møta og planane må koma tidleg 20

21 Samordning Rettleiarar for planlegging i sjø, bør vera sektorovergripande for å fungere mot kommunar Forventningar til regional- og kommunal planlegging bør skapa føreseielege rammer Statlege retningsliner /bestemmelar for planlegging i sjø kan vera aktuelt, men berre dersom det blir eit regimeskifte for akvakultur Kommunal planlegging - samfunnsdel- og arealdel bør vurdere relevante tema for sjø; næringsutvikling, behov for hamner, friluftsliv/rekreasjon, reguleringsplankrav 21

22 Samordning Motsegnssamordning statlege organ - forsøk Fråsegnssamordning fylkeskommunen- varierer Fylkeskommunens samordningsrolle kan styrkast Plan før sektorhandsaming/sektorløyve føreset plan Sakshandsamingsreglar sektorlovverk Sektorloverk og integrering av plan/berekraft Prosess-samordning og plansamordning /fleirbruk 22

23 Takk for meg! 23