Foreldre, en ressurs for barns læring?

Transkript

1 Foreldre, en ressurs for barns læring? av Linda Sveiven Håkonsen Kandidatnr: 154 Veileder: Marianne Vinje, pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanningen 1.-7 trinn. G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus 24. april 2014 Antall ord: 6437

2 Sammendrag Samarbeidet mellom skole og hjem er noe alle lærere må forholde seg til. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er med på å utvikle eleven både faglig og sosialt. Som foreldre har man et større ansvar for skolearbeid og faglig innhold enn man hadde tidligere. Denne endringen skjedde i samsvar med Læreplanverket av Kunnskapsløftet. Som navnet tilsier skulle det skje et kunnskapsløft hos elevene og man skulle stille høyere faglige krav. Samtidig har også alle elever potensial for læring og må vi sørge for at enhver utnytter dette potensialet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er en læreplan for elever i grunnskolen og videregående skolen, men er det slik at dette kravet til høyere faglig kompetanse gjelder kun elevene? Denne oppgavens fokus er hvordan foreldres sosioøkonomiske bakgrunn har innvirkning på elevers læringsutbytte. Videre er det et ønske om å trekke frem begrepet støtte og om hvordan dette påvirker elevens læring. Kan støtte ha større effekt på elevens læringsutbytte, kontra foreldres sosioøkonomiske bakgrunn? Fokuset på sosial bakgrunn har økt i takt med innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet, der man påpeker at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn skårer relativt dårligere enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn. Videre påpeker annen forskning at støtte hjemmefra har større betydning for hvordan elever gjør det på skolen. 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Begrunnelse for valg av tema Presentasjon av problemstilling Begrepsavklaring... 6 Sosioøkonomisk bakgrunn... 6 Ressurssterk... 6 Ressurssvak... 6 Foreldretyper... 6 Støtte Teoridel Hjem-skole-samarbeid Foreldrenes rolle i samarbeidet Lærerens rolle i samarbeidet Foreldres sosioøkonomiske bakgrunn Foreldretyper Støtte Metodedel Litteratursøk Intervju som metode Det kvalitative forskningsintervju Analyse av datamateriale Kjennetegn på et godt samarbeid Foreldretyper Begrepet ressurssterk Begrepet ressurssvak... 15

4 4.0 Drøfting Generelt kjennetegn ved et godt samarbeid Foreldretyper Begrepene ressurssterke og ressurssvake foreldre Foreldres sosioøkonomiske bakgrunn og støtte Konklusjon Litteraturliste Vedlegg 1: transkriberinger av intervju Vedlegg 2: Samtykkeerklæring

5 1.0 Innledning Alle elever har ulike forutsetninger for læring, og det er ulike faktorer som spiller inn på barns læring. En av disse faktorene er hvordan foreldre har betydning for deres barns læringsutbytte. Allikevel har forskjellene mellom elever fra ressurssvake hjem og ressurssterke hjem ikke blitt mindre de siste årene (Gran, 2012). Etter innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet har fokuset på hvordan foreldres sosiale bakgrunn påvirker elevers læringsresultater. Målet med reformen var blant annet å utjevne sosiale ulikheter der alle skulle få like muligheter til utdanning, uansett sosioøkonomisk bakgrunn. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har foretatt et prosjekt der målet var å finne ut om denne skolereformen kan være et bidrag til å redusere sosiale forskjeller i læringsresultater på ungdomstrinnet (Bakken, 2012). Dette har forskerne funnet ut det ikke har skjedd noe særlig endring. De mener at de sosiale ulikhetene i Kunnskapsløftet ikke har utjevnet seg fordi foreldrenes rolle har endret seg. De har mer innvirkning og innsyn i deres barns læring. Derfor har skillet mellom elever med lav og høy sosioøkonomisk status blitt større. Nettopp fordi det er noen foreldre som engasjerer seg mindre i skolen enn andre. Videre har det også blitt et økende fokus på utdanning og kunnskap. Derfor er det også flere elever som kan falle utenfor. Forskerne mener også at undervisningen er tilpasset forutsetningene til elever med foreldre som har høy utdanning. Derfor vil forskjellene bli større. Et annet begrep som har betydning for elevens læring er dette med støtte. Fokuset på foreldres bakgrunn kan bli for stort og det er også faktorer som er vanskelig å få gjort noe med. Derfor bør man heller konsentrere seg om at alle foreldre er en ressurs for sine barn uavhengig av utdanning og bakgrunn (Nordahl, 2007). Forskning viser at oppmuntring, støtte, motivasjon og engasjement har betydning for at barn ønsker å gjøre det bra på skolen (Nordahl, 2007). 1.1 Begrunnelse for valg av tema Temaet for denne oppgaven ble valgt på bakgrunn av interesse. På det andre året av lærerutdanningen var et av emnene i pedagogikk skole-hjem-samarbeid. Allerede på dette tidspunkt var valg av emne nesten bestemt. Dette var fordi det vekket interesse for hvordan foreldre har betydning for deres barn. Videre har det også vekt interesse for dette under praksisperiodene i utdanningen. Dette har vært spesielt på hvordan de ulike lærerne har hatt forventninger til foreldrene og hvordan de omtaler de i forhold til barna deres. 5

6 1.2 Presentasjon av problemstilling I denne oppgaven, på bakgrunn av foregående avsnitt vil en undersøke hvordan foreldres bakgrunn samt støtte i hjemmet har betydning for elevens læring. Derfor blir denne problemstillingen utgangspunkt for oppgaven: kan foreldrenes bakgrunn eller støtte i hjemmet ha betydning for elevens læring? 1.3 Begrepsavklaring I denne oppgaven er det noen begreper som er sentrale. Dette er for å forstå helheten og tematikken i oppgaven. Resten av begrepene blir definert underveis i oppgaven. Sosioøkonomisk bakgrunn Sosioøkonomisk bakgrunn blir definert som foreldres utdanningsnivå og økonomi (Bakken, 2012). Ressurssterk Begrepet ressurssterk defineres at man bruker de talentene en har fått, til det beste for fellesskapet (Berglyd, 2003). Ressurssvak Begrepet ressurssvak blir ofte definert som det motsatte, at man ikke klarer å følge opp og utnytte de evnene man har til å hjelpe barnet sitt. Foreldretyper Foreldretyper definerer Berglyd innenfor 3 hovedtyper av foreldre man møter i skolen. Som lærer må man være klar over at alle foreldre er forskjellige, og har ulik erfaring med skolen, både fra egen skolegang, men også med egne barn. De har ulike forventninger, meninger til deg som lærer og til skolen generelt. Hun deler inn i tre hovedgrupper: de positive og ressurssterke, de kritiske og krevende og de usikre (Berglyd, 2003). Støtte Støtte handler om at foreldrene engasjerer, motiverer og er tilstede i deres barns læring. Ved at barna føler en støtte, trygghet og oppmuntring hjemmefra gjør noe med prestasjonene deres på skolen (Nordahl, 2007). 6

7 2.0 Teoridel 2.1 Hjem-skole-samarbeid Et samarbeid bør alltid ha et formål. I boken foreldresamarbeid i praksis omtaler de at formålet med samarbeidet handler om at barna skal få realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet, både hjemme og på skolen (Lassen & Breilid, 2012). Dette understrekes også i forskrift til opplæringsloven, under 20-1, formålet med foreldresamarbeid. Formålet med et foreldresamarbeid er at skolen skal sørge for samarbeid med hjemmet jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d (formål med opplæringen og plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørge for foreldresamarbeid). Hovedfokus i et foreldresamarbeid er eleven og bidra til dens faglige og sosiale utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2006). Gjennom teori og forskning tyder et godt samarbeid mellom skole og hjem er sentralt for å skape gode læringsvilkår for den enkelte elev (Kunnskapsdepartementet, 2013). Samarbeid hjem og skole er forankret i stortingsmeldinger, forskrifter, læreplaner og opplæringsloven. I prinsipp for opplæringen, under samarbeid med hjemmet er det beskrevet hva som kreves av hjemmet: Foreldre og foresatte har hovedansvaret for egne barn, og de har stor innvirkning på motivasjonen og læringsutbyttet deres. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både for å skape gode læringsvilkår og hver enkelt elev og for et godt læringsmiljø i gruppa og på skolen (Utdanningsdirektoratet, 2006). På grunnlag av dette er et godt samarbeid mellom foreldrene og skolen er viktig, for å fremme barnas læring og deres utvikling (Nordahl, 2007). Her er det ikke bare snakk om faglig læring og, men også sosial og personlig læring og utvikling. Barna skal lære å bli gode samfunnsborgere blir det omtalt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og dermed er grunnlaget i hjemmet viktig, slik at læringen kan følges opp hjemme og på skolen. Hovedfokus for et samarbeid skal alltid være barnets beste, derfor må både hjem og skole ha ferdigheter til å bidra til at samarbeidet blir best mulig. Innenfor skole-hjem-samarbeidet skiller vi mellom tre nivåer, der alle disse bør være tilstede i et samarbeid. Disse tre nivåene er informasjon, dialog og drøftinger og medvirkning og medbestemmelse. Det første nivået, informasjon dreier seg om utveksling av gjensidig informasjon fra skolen (Nordahl, 2007). Dette er det laveste nivået innenfor et samarbeid. Det andre nivået er dialog og drøftinger, dette innebærer en reell og sannferdig kommunikasjon mellom foreldre og lærere om forhold som angår elevene, undervisninger, læringsmiljøet og utviklingen av skolen (Nordahl, 2007). 7

8 Det tredje og siste nivået innenfor et samarbeid er medvirkning og medbestemmelse. Dette innebærer at både skolen og foreldrene skal ha innflytelse på beslutningene, samt den pedagogiske praksisen som læreren utfører. På den måten kan foreldrene ivareta foreldreansvaret, og skolen kan holde på med en opplæring som følger nasjonale målsettinger (Nordahl, 2007). Medvirkning og medbestemmelse går ut på at foreldrene og læreren har en god og åpen dialog om elevens læring, sosialt og faglig Foreldrenes rolle i samarbeidet Foreldre har en viktig rolle i et samarbeid. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet presiseres det at foreldrene har hovedansvaret for barns oppdragelse (Utdanningsdirektoratet, 2006), og skolen skal bidra til at dette skjer (Lassen & Breilid, 2012). Samarbeidet skal inneholde elevens faglige, sosiale og emosjonelle utvikling. Å være foreldre i skolen handler om å fylle en rolle eller utføre handlinger som kan være mer eller mindre hensiktsmessige sett i forhold til egne barns læring og utvikling i skolen (Nordahl, 2007). Foreldre er derfor viktige støttespillere for eleven Lærerens rolle i samarbeidet Foreldrene har en viktig rolle i samarbeidet, men det er først og fremst læreren som må skape dette samarbeidet. Inger Bergkastet understreker i sin bok at det er helt avgjørende å få kontakt så tidlig som mulig og legge til rette for en åpen dialog mellom skole og hjem. Dette er den proaktive læreren, det vil si læreren som ønsker å være i forkant (Bergkastet, Dahl & Hansen, 2009). Derfor er bør man tidlig vise sin interesse og at man tar initiativ til samarbeid. Å etablere gode relasjoner til foreldrene danner et godt inntrykk av at man ønsker at samarbeidet skal bli best mulig. Et samarbeid mellom lærer og foreldre bør først og fremst bestå av tillit, gjensidig respekt og en god dialog. Dette danner grunnlaget til at både foreldrene og eleven får et godt forhold til læreren og å skape gode relasjoner(bergkastet et al., 2009). 2.2 Foreldres sosioøkonomiske bakgrunn Begrepet sosioøkonomisk bakgrunn defineres som foreldres utdanningsnivå og økonomi. Forskning viser imidlertid at foreldres sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for elevens læring. Her har man funnet ut at elever med foreldre med lav sosioøkonomisk bakgrunn får dårligere karakterer på ungdomsskolen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet har som mål å tilby skole for alle, og at dette skal være med på å utjevne sosiale forskjeller. Dette er derfor uavhengig av kjønn, forutsetninger, evner og bakgrunn, som også er forankret i 8

9 opplæringslovens 1-3 rett til tilpasset opplæring (Opplæringsloven, 1998). Når det gjelder foreldres utdanningsnivå så har det betydning for elevens læringsresultater- og utbytte. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har sett på hva som påvirker elevers læringsresultater. Her kommer foreldres utdanning som et eget punkt (Nordahl, 2000). Elever med foreldre som har lav utdanning har relativt dårligere læringsresultater enn elever med foreldre som har høyere utdanning. Dette er også noe Kunnskapsdepartementet omhandler i St.meld.nr. 16, om hvordan man kan utjevne sosiale forskjeller i skolen, og hvordan resultatene kan forbedres (St. Meld nr 16, ). En løsning er at man bør fokusere på hvordan man kan utnytte foreldres evner i forhold til egne barn. På den måten vil foreldrene bli en ressurs. Videre ser man at årsaken til ulikhetene i læringsresultater er ulike verdier og holdninger til utdanning som gjør noe med resultatene og utbytte til elevene (St. Meld nr 16, ). Når fokuset på sosial bakgrunn har blitt større kan man også se at det har blitt mer klasseforskjeller i samfunnet, og begrepene ressurssterk og ressurssvak er aktuelle. Å være ressurssterk blir ofte forbundet med høy utdanning og bra økonomi. Mens ressurssvak blir forbundet med det motsatte. Disse begrepene blir misforstått, for å være ressurssterk trenger ikke å handle om økonomi og utdanning, Ingrid Berglyd beskriver begrepet ressurssterk at man bruker de talentene en har fått, til det beste for fellesskapet (Berglyd, 2003). Det handler derfor om å bruke de evnene en har til det beste for barnet. Det vil si å oppmuntre og være tilstede i barnas utdanning. Alle foreldre er en ressurs for sine barn (Nordahl, 2007) Foreldretyper Det å være ressurssterk og ressurssvak kan sees som type foreldre. Foreldre som man ofte møter i skolen (Berglyd, 2003). Som lærer må man være klar over at alle foreldre er forskjellige, og har ulik erfaring med skolen, både fra egen skolegang, men også med egne barn. De har ulike forventninger, meninger til deg som lærer og til skolen generelt. Hun deler inn i tre hovedgrupper: de positive og ressurssterke, de kritiske og krevende og de usikre (Berglyd, 2003) De positive og ressurssterke foreldrene er ofte de som gjør mye for et samarbeid og tar ofte initiativ til ting som er til det beste for klassen. Videre har man de kritiske og krevende foreldrene, de har ofte høye krav til deg som lærer, fordi de ofte har en høy utdannelse selv. Det kan derfor bli et stort press på eleven faglig sett og er heller ikke så opptatt av det helhetlige bildet av opplæringen. En foreldretype som er helt motsatt av dette er de usikre foreldrene. Dette er ofte de foreldrene som har dårlige erfaringer med egen skolegang. Dette går derfor utover rollen som foreldre, og de er usikre på om de kan hjelpe 9

10 barna sine. Det er men viktig at man som lærer hjelper foreldrene til å forstå at de er nyttige i sitt barns opplæringssituasjon. 2.3 Støtte I evalueringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det fokus på sosial ulikhet og hva slags konsekvenser det har for elevens læringsresultater (Bakken, 2012). De nevner også dette med klasseskiller og at foreldrenes utdanning har betydning for elevens resultater. Dette med at foreldre med lav utdanning har også elever med laveste karakterer og dårligere resultater, enn elever med foreldre med høy utdanning. Dette overlapper ofte for et annet viktig aspekt ved elevers læring. Forskning viser nemlig at alle foreldre kan bidra og at deres støtte har betydning. Thomas Nordahl hevder at generell oppmuntring og støtte rundt skole har en vesentlig betydning for deres barns læring (Nordahl, 2007). Videre poengterer Nordahl at alle foreldre er en ressurs for sine barn, uansett bakgrunn, meninger om skolen, oppmøte på møter og så videre. Derfor bør det rettes et fokus mot at alle foreldre er ressurser for sine egne barns utvikling (Nordahl, 2000). Hvorfor det er så stort fokus på dette med sosial bakgrunn og foreldres utdanningsnivå er vanskelig å finne en god grunn for. Thomas Nordahl mener at det har det liten betydning om utdanningsnivå så lenge man gir sitt barn støtte og oppmuntring (Nordahl, 2007). Ved at barna føler en støtte, trygghet og oppmuntring hjemmefra gjør noe med prestasjonene deres på skolen. I tidsskriftet Bedre skole fra utdanningsdirektoratet skriver Frode Olav Haara om hvorfor og hva man kan gjøre for å oppmuntre og støtte sine barn i skolearbeidet. Han beskriver at det er viktig å være interessert. Foreldrenes interesse for barnas skolearbeid har betydning for barnas læring, og kanskje særlig for samarbeidet mellom skolen og hjemmet (Haara, 2009). Dette kan gjøres ved å spørre barnet hvordan skoledagen har vært eller motivere barnet når det føler ting er vanskelig. Som nevnt tidligere er det av stor betydning dersom foreldrene tar seg tid til å sette seg sammen med barnet og gjøre lekser. Foreldrene er en viktig støtte. Det vil si at de både skal følge opp skolearbeid, men også gi omsorg og følge opp fritidsaktiviteter. Det er derfor lærerens ansvar å formidle kunnskap på skolen, og foreldrene hjelper på deres måte. 10

11 3.0 Metodedel 3.1 Litteratursøk For å finne litteratur, forskning og annen relevant informasjon om temaet skole-hjemsamarbeid er det blitt brukt søk i ulike databaser. Databasene som har blitt brukt er Bibsys og Idunn med søkeord som foreldres bakgrunn, sosioøkonomisk bakgrunn, sosial bakgrunn og foreldres betydning for elevens læringsutbytte. Videre i oppgaven er det også brukt bøker som er lånt på Deichmanske bibliotek. For å finne tidsskrift og forskning har det blitt gjort søk på Google Scholar. 3.2 Intervju som metode Fokus i oppgavens problemstilling er hvordan foreldres bakgrunn og støtte har betydning for elevens læringsutbytte. Dette vil jeg derfor undersøke nærmere ved utføre kvalitative forskningsintervju. Christoffersen og Johannessen deler forskning inn i fire faser, disse er forberedelse, datainnsamling, dataanalyse og rapportering (Christoffersen & Johannessen, 2012) under forberedelsesfasen finner man ut hva man vil undersøke i sitt prosjekt og hva som er interessant tema for forskeren. Videre går man til datainnsamling, der man samler inn nødvendige data som er relevant og pålitelige ut fra problemstilling. Deretter skal dette analyseres og tolkes og til slutt rapporteres der man skriver om de funnene man har gjort (Christoffersen & Johannessen, 2012). Disse fire fasene har jeg fulgt i min oppgave Det kvalitative forskningsintervju Det kvalitative forskningsintervjuet søker å forstå verden sett fra intervjupersonenes side. Å få frem betydningen av folks erfaringer og å avdekke deres opplevelse av verden, forut for vitenskapelige forklaringer er et mål (Kvale, Brinkmann, Anderssen & Rygge, 2009). Videre skal et kvalitativt forskningsintervju være som en samtale med en struktur og et formål. Jeg har valgt å utføre et semistrukturert intervju. Fordelen med denne type intervju er at man kan ha en intervjuguide klar, men at man kan stille tilleggsspørsmål dersom dette blir naturlig i samtalen (Christoffersen & Johannessen, 2012). Videre ønsket jeg også å ha spørsmål klare på forhånd for å være sikker på at jeg fikk stilt de spørsmålene jeg ville, og at intervjuet ikke kom utenfor mitt emne og problemstilling. Ulempen med denne type intervju er at det er lite fleksibelt fordi man har utarbeidet spørsmål på forhånd. Fordelen med intervju i forhold til spørreundersøkelse og intervju på mail, er at man får frem informantens beskrivelser, meninger, erfaringer og oppfatninger av et tema (Christoffersen & Johannessen, 2012). 11

12 Bakgrunn for valg av informanter var to lærere som jeg kjente fra før. Temaet i min oppgave er på mange måter noe enhver lærer kan uttale seg om fordi man møter situasjoner med foreldre allerede fra første arbeidsdag som lærer. Dette er et tema som i utgangspunktet lærere skal ha meninger om. Ved utarbeidelsen av intervjuguiden ble det viktig å lage så konkrete men samtidig åpne spørsmål. På den måten kan intervjuobjektene ytre sin mening på hvert spørsmål. Oppgavens mål og problemstilling er å undersøke sammenhengen mellom støtte, sosial bakgrunn opp mot elevens læringsresultater/utbytte. Derfor ble det naturlig å stille spørsmål rettet mot betydningen av et godt samarbeid, foreldretyper, betydning av støtte fremfor sosial bakgrunn og hva lærerne mener skal til for å få til et godt samarbeid. De to informantene jeg intervjuet hadde ulike meninger og erfaringer med foreldre og fikk derfor to ulike svar. Svarene jeg fikk av disse to intervjuene vil komme frem i analysen av intervju videre i oppgaven. Første del av begge intervjuene ble det stilt spørsmål knyttet til det generelle av et samarbeid, og hva den enkelte lærer mente kjennetegnet et godt samarbeid. Andre del av intervjuene ble det stilt mer spesifikt rettet mot oppgavens problemstilling, mot foreldres bakgrunn, foreldretyper og om begrepene ressurssterk og ressurssvak Analyse av datamateriale Til denne oppgaven er det som nevnt utført to kvalitative intervju. Spørsmålene blir delt inn i kategorier. Kjennetegn på et godt samarbeid «Ja, jeg tenker jo først og fremst at samarbeid bygger på tillit og at jeg har tillit til foreldrene og at dem har tillit til meg. Og at og at vi kan snakke om ting og være åpen om ting uansett hva det er begge veier ( ) og jeg tror at tillit er et nøkkelord ( ) og at ting som jeg har lovd hjemme, at dem får svar på det da og motsatt da, at ting jeg forventer følges opp(...)» Lærer 2 hadde et liknende svar: «Det er et samarbeid som i hvert fall er åpent, at man har den kontakten, kan ta opp ting, begge veier, det er viktig( ), det er jo første prioritet, at det er åpent, det skal være trygt å ta opp ting, det skal ikke være noe terskel for å ta opp noe om man lurer på noe» Ut i fra dette svaret ser vi at lærer 1 og lærer 2 mener at tillit og åpenhet er det viktigste i et samarbeid. At det er et gjensidig forhold mellom foreldre og lærer. På denne måten er det et åpent samarbeid der man kan ta opp ting, uansett hva det er. Motsatt vei kan også foreldrene tilpasse krav og forventninger til sitt barn ut fra det de har fått beskjed av læreren. Ved å ha et 12

13 gjensidig tillitsforhold til foreldrene vil de også stole på at du som lærer ønsker det beste for deres barn. Foreldretyper Lærer 1: «de aller fleste foreldre er jo veldig okey først og fremst, men du har jo noen foreldre som er mer utfordrende enn andre som kun er opptatt av sitt barn for eksempel( ) så har du jo foreldre som krever mere da, som forventer mer kanskje, og som tar mere kontakt, men de aller fleste foreldre er veldig okey å samarbeide med». Læreren gir et svar om at de fleste elevene er «okey» og samarbeide med, og det kan virke som læreren er som regel fornøyd med samarbeidet. Lærer 2: «det er veldig store forskjeller, det fins jo ikke noen foreldre som er like( )Vi har de glemske barna som aldri husker hvor de har lagt bøkene sine og det da er jo da disse foreldrene som glemmer å komme på foreldremøter(...) Og så har du elevene som krangler mye og da har du da de foreldrene som sender mest mailer og sånn, og kverulerende». Lærer 2 ser foreldretyper i sammenheng med elevene i klassen. Denne læreren ser «type» foreldre igjen i sine elever. noe som kan på en side bekrefte at det ikke er noe faste «typer» av foreldre. Uansett hva slags «type» foreldrene du som lærer møter, skal man møte alle foreldre med respekt. Begrepet ressurssterk Videre ble det spurt spørsmål rundt dette med hva lærerne legger i begrepene ressurssterke og ressurssvake. Disse spørsmålene var viktige i forhold til oppgavens problemstilling og hva lærere mener om disse begrepene. Videre er det også begreper som kan tolkes på mange måter og derfor interessant å se hva disse lærerne mente. Lærer 1 hadde dette som svar: «Jeg tenker jo at ressurssterke foreldre( ) som vet betydningen av å følge opp sine barn, og at man har forventninger til barnet sitt, tror jeg er viktig( ) Ofte er de foreldrene som ressurssterke er klar over betydningen av deres bidrag, så tror nok at det går litt mer på at, en bevissthet at man vet mer om, hva som er viktig da.» Ofte forbindes begrepet ressurssterk med at man har høy sosioøkonomisk status, som vil si at man har høy utdanning og høy økonomisk kapital. Dette mente ikke lærer 1. Lærer 1 mener å være ressurssterk handler om at man bruker de evnene man har. Alle foreldre har en 13

14 forutsetning til å stille opp for sine barn. Dette mener lærer 1 er viktig, at eleven opplever at foreldrene stiller opp og har forventninger til dem. Videre påpeker lærer 1 at ressurssterke foreldre er det som klar over betydningen av deres bidrag til skolen og deres barns læring. Lærer 1 synes også at det å være ressurssterk handler om å vite hva som er viktig i skolesammenheng. Hva som ligger i begrepet ressurssterk hadde også lærer 2 et svar på: «Ja, det enkleste er da selvfølgelig da dette med penger, at de ressurssterke har mer økonomisk spillerom, men det er jo klart at det kan jo også være på familiesituasjon og om de er skilt, ikke skilt, hvordan familien generelt fungerer, hvis du har et godt hjemmeliv så er det ikke sikkert det er alltid det med pengene som er det viktigste.» Som nevnt tidligere er det mange som forbinder begrepet ressurssterk med økonomi og høy utdanning. Dette er det første lærer 2 nevner når spørsmålet er stilt. Allikevel mener læreren at det ikke har noe med dette å gjøre. Allikevel påpeker denne læreren at økonomi og ressurssterk kan spille inn på hverandre. Lærer 2 snakker også om hvordan dagens samfunn er, at det er stort fokus på høy utdanning. Det handler på mange måter å se mulighetene man har fremfor problemene og gjøre det beste ut av det man har og kan. Vi kan dermed se her at lærer 1 og 2 hadde ganske like oppfatninger av begrepet ressurssterk, nemlig at man kan bruke de talentene og evner man har til å hjelpe sitt barn. 14

15 Begrepet ressurssvak Lærer 1: «( ) De aller fleste foreldre følger jo godt opp( ), så jeg har ikke vært borti så mange ressurssvake foreldre men, det går jo kanskje litt på at de ikke følger opp, ser på ukeinfo, følge opp lekser like bra grad( ) ser ikke viktigheten av skole.» Dette svaret gir en oppfatning av at lærer 1 ikke hadde så mye kunnskap og meninger om begrepet. Men lærer 1 mener at å være ressurssvak kan være at foreldrene ikke følger opp det eleven gjør på skolen. Lærer 2: «( ) Igjen så kan du da se på pengene, og de da som ikke klarer å utnytte de mulighetene de har da, at de ikke kanskje ikke ser hverken viktighet eller potensialet i å gjøre de tingene som vi ønsker at de skal gjøre da (...) Så handler det jo litt om å se barna sine da. De har tid til å se hverandre (...) Spesielt her er det noen som er litt fraværende.» Lærer 2 beskriver det å være ressurssvak på litt samme måte som lærer 1, nemlig at de ikke følger opp det som blir gjort på skolen. Videre legger denne læreren til at ressurssvake foreldre prioriterer litt dårligere, ser ikke barna sine på grunn av en hektisk hverdag. Det å kunne ta seg tid til barnet sitt er en viktig del av foreldrerollen. Det å virke interessert. Ved å kategorisere foreldre etter om de ressurssvake og ressurssterke kan gjøre at man stiller ulike forventninger til dem. 15

16 4.0 Drøfting Oppsummert har intervjuene gitt noen synspunkter om hjem-skole-samarbeid. Dette ga noen interessante svar knyttet til problemstillingen, om foreldres bakgrunn har betydning for elevens læring. Begge disse lærerne la ikke noe særlig vekt på at det er foreldres bakgrunn har stor betydning for elevens læringsutbytte, i hvert fall ikke på barneskolenivå. De mente at de aller fleste foreldre klarer å henge med. For mange foreldre kan det handle om mangel på kunnskap og at man trenger veiledning og støtte fra lærer om hva man kan gjøre. For det viktigste er at alle foreldre kan bidra og er en ressurs for sine barn. I analysen av intervjuet er det spørsmål innenfor 3 kategorier, disse er også beskrevet i teoridelen, kjennetegn på et godt samarbeid, foreldretyper, begrepene ressurssterk og ressurssvak. Under disse begrepene kan foreldres bakgrunn og støtte trekkes inn. 4.1 Generelt kjennetegn ved et godt samarbeid Et godt samarbeid er bygd på tillit, åpenhet og gjensidighet, som lærerne sa i intervjuet. Videre mente de at man skal kunne ta opp ting og at foreldrene kan være trygge på at de vil det beste for deres barn. Men hva innebærer et samarbeid egentlig? Og ikke minst, hva skal det samarbeides om? Dette er noe som vektlegges i Læreplanverket for Kunnskapsløftet under prinsipp for opplæring, samarbeid med hjemmet. Her kreves at det er foreldre og foresatt som har hovedansvaret for egne barn og de har en stor innvirkning på motivasjon og læringsutbytte for sitt barn (Utdanningsdirektoratet, 2006). Videre utdypes det at samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt for å skape gode læringsvilkår (Utdanningsdirektoratet, 2006). Lærerne mener også at det er viktig og ha kontinuerlig kommunikasjon med hjemmet, som også er det tredje nivået innenfor et samarbeid der foreldrene og læreren skal ha en god og åpen dialog om elevens læring, sosialt og faglig (Nordahl, 2007). Tillit er også et nøkkelord i forhold til at du kan stole på at foreldrene forstår at du ønsker det beste for elevene. Lærerne i intervjuene påpeker at tillit og åpenhet er en forutsetning for et godt samarbeid. Både lærer 1 og 2 påpeker og nevner ordene tillit. Åpenhet og tillit bygger et godt grunnlag for både lærer og foreldre På den ene siden bygger man gode relasjoner med foreldrene som er viktig i et samarbeid. Dette er noe Bergkastet (2009) vektlegger. At et samarbeid mellom lærer og foreldre bør først og fremst bestå av tillit, gjensidig respekt og en god dialog. Dette danner grunnlaget til at både foreldrene og eleven får et godt forhold til læreren og å skape 16

17 gode relasjoner. På den måten vil også foreldrene føle seg trygg på læreren til å ta opp ting. På en annen side er det viktig å avklare noen grenser, slik at foreldrene ikke tror at det er greit å ringe, sende mail og sms til alle døgnets tider når det er noe de lurer på. Selvfølgelig er det fint at de tar kontakt når de lurer på noe, men da er det greit at man avklarer på forhånd når det er greit og ta kontakt, og hva som er viktig. 4.2 Foreldretyper Begrepet foreldretyper var det ulik oppfatning av hos de to lærerne. Mens den ene ikke var særlig kjent eller hadde noe erfaring med disse, kunne den andre læreren si mer utfyllende om hva slags erfaringer den har hatt med dette. I følge teori som er lest i forkant av intervjuene tilsvarer ikke svaret til lærer 1 noe konkret mot foreldretyper. Læreren gir noen eksempler på foreldretyper, men kun generelle svar. Teorien som er lest på forhånd er selvfølgelig ikke noe fasitsvar, og at det kan være vanskelig å kategorisere foreldre i typer/grupper og at noen foreldre kan være litt av flere typer. Ingrid Berglyd deler foreldre inn i fire hovedgrupper: de positive og ressurssterke, de kritiske og krevende, de usikre og de ansvarsløse. Lærer 1 nevner litt om de som er utfordrende og krevende, som de som tar mest kontakt. I Berglyd sin definisjon av de utfordrende, kritiske og krevende foreldrene er at de har høye krav til deg som lærer, og at de er interessert i hvordan deres barn gjør det faglig (Berglyd, 2003). Hun omtaler disse foreldrene i et negativt lys noe som ikke alltid trenger å være tilfelle. Selv om foreldre kan være krevende og stiller krav til deg som lærer er det ikke nødvendigvis slik at dette er negativt. Selvfølgelig er dette avhengig av om det realistiske eller urealistiske høye krav. Dette er også individuelt hos den enkelte lærer og hva den synes er greit. Ofte mener ikke foreldre noe vondt med det de stiller krav om, men de ønsker det beste for sitt barn, og kanskje ikke nødvendigvis ser klassen som helhet. Lærer 2 mente at man kunne se foreldretyper ut fra hvordan elevene i klassen er. Derfor er det vanskelig å se foreldretyper kun ut fra Berglyd (2003) sine definisjoner. Foreldre kan være vanskelig å definere ut ifra typer, men derimot enklere å se i forhold til elever i klassen. På en måte kan man tenke seg at det kan virke diskriminerende å kategorisere foreldre innenfor typer. Lærer 1 nevner i intervjuet at en foreldretype er den som kun ser sitt barn og forventer at læreren skal ta hensyn til den enkelte elev. Som lærer ønsker man alltid det beste for alle elevene sine, men at man har mange elever og forholde seg til og må derfor ta hensyn til klassen som helhet. 17

18 4.3 Begrepene ressurssterke og ressurssvake foreldre I forrige avsnitt var det snakk om foreldretyper der en type var å være ressurssterk. Dette er et begrep som har kommet inn i skolen de siste årene. Begrepet ressurssterk definerer Ingrid Berglyd som at man bruker de talentene en har fått, til det beste for fellesskapet (Berglyd, 2003). Dette er noe også Thomas Nordahl påpeker at å være foreldre i skolen handler om å fylle en rolle, og gjøre ting som er hensiktsmessig i forhold til eget barns læring og utvikling i skolen. Foreldre skal bidra til at barnet ønsker å gå på skolen, gjøre det bra og trives på skolen. Det er derfor viktig at foreldrene engasjerer seg i det barnet gjør og er interessert (Nordahl, 2007). Å være ressurssvak mener begge lærerne er det motsatte av dette. Nemlig at man ikke er interessert eller engasjert i sitt barns skolegang. Dette kan jo også føre til at man dømmer foreldrene fordi de er det ene eller det andre. Man bør aldri tvile på foreldre bare fordi man tilsynelatende ser på de som ressurssvake. Motsatt bør man heller ikke stille høye forventninger til de ressurssterke foreldrene. Videre kan dette også påvirke hvordan man behandler elevene sine, noe som ikke er hensiktsmessig. En skal ikke behandle elevene sine likt, og man skal ta hensyn til elevens forutsetninger og evner, men dette trenger ikke alltid ha noe med om foreldrene er ressurssterke eller ressurssvake? Ofte tenker man også på at de ressurssterke foreldrene som har høy sosioøkonomisk status følger opp barna sine. På en side kan dette stemme, men på en annen side ikke. Man kan se elever som glemmer foreldremøter, konferansetimer i en hektisk hverdag, og er kanskje mer opptatt av egen karriere enn å følge opp barna sine. Da kan man jo egentlig spørre seg om disse foreldrene er ressurssterke allikevel. Da utnytter de ikke evnene og talentene sine til det beste for barnet sitt. Lærer 1 beskriver ressurssvake foreldre som de som ikke ser viktigheten av skolen. Hvorfor disse foreldrene ikke gjør dette kan det imidlertid være mange grunner til. En grunn kan jo være at de har en jobb der de ikke føler at kunnskap fra skole er vesentlig, eller at de ikke har tatt noe særlig utdanning selv. 18

19 4.4 Foreldres sosioøkonomiske bakgrunn og støtte I evaluering av Kunnskapsløftet og i St. Meld nr 16 er det vektlagt at det har blitt større sosiale ulikheter etter innføringen av læreplanen. Videre er det poengtert at foreldres sosioøkonomiske bakgrunn har fått større betydning for elevens læring enn tidligere. Forskerne mener at årsaken er at fokuset på økt kunnskap gjør også at flere faller utenfor og at dagens skole egner seg best for elever som har foreldre med høyere utdanning. Sosiale ulikheter kommer det alltid til å være i samfunnet og i skolen. Å utjevne forskjellene er derfor vanskelig å få gjort noe med, men vi som lærere kan fortsatt gjøre mye for at forutsetningene for læring blir noenlunde lik for alle elever, uansett bakgrunn. Sosiale ulikheter er en faktor som i utgangspunktet skjer utenfor skolen, derfor er det mye som kan forebygges i klasserommet uansett bakgrunn. Forskning viser at elever med foreldre som har lav sosial bakgrunn, får dårligere karakterer på ungdomsskolen. På en side er det lett og rangere fordi man har karakterer og se ut fra, men samtidig er dette sent, dersom man ønsker å forebygge store ulikheter i læringsresultater. Bør derfor ikke dette kunne forebygges tidligere? Man vil kunne se ulikheter på læringsresultater allerede på barneskolen, og kan gjøre endringer tidligere. Det er også viktig å tenke på at alle barn har et potensial til læring og at vi som lærere har en jobb og utnytte dette potensialet. Uansett bakgrunn vil alle elever utnytte sitt potensial til det beste for seg selv og samfunnet. Alle har den muligheten, forskjellen ligger i det du som lærer kan gjøre sammen med foreldrene. Du som lærer har en viktig rolle og oppmuntre, engasjere og hjelpe foreldre til å forstå hvor viktige de er for sitt barn. De som man ser på som ressurssvake, kan være usikre foreldre og trenger kanskje litt hjelp. Videre er det også viktig at man som lærer er proaktiv, i forkant og tidlig tar kontakt med foreldrene. På den måten viser man at man ønsker å få til et godt samarbeid og at man bryr seg om deres barn. Ved å ta tidlig kontakt vil man også kunne avklare forventninger som foreldrene har til deg og motsatt. Dermed kan man si tidlig i fra hva man forventer av foreldrene. Derfor er det enklere å ta opp problemer som måtte oppstå gjennom et skoleår fordi foreldrene vet hva du forventer. Det samme kan foreldrene gjøre til læreren. Alt man gjør i skolen skal jo være til det beste for barnet. Det er også viktig å påpeke og fortelle de usikre foreldrene at de kan utgjøre en forskjell og uansett utdanningsnivå kan man hjelpe sitt barn. Her kommer begrepet støtte inn. Som tidligere nevnt viser forskning at støtte har større betydning enn foreldres utdanning. Dette poengterer også Nordahl i sin undersøkelse Nordahl (2000) at alle foreldre er ressurser for sine barn, uansett. 19

20 I forskrift til opplæringsloven hevdes det at et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen, og er med på å styrke utviklingen av et godt læringsmiljø og gode læringsresultater som fører til at flere fullfører videregående opplæring(kunnskapsdepartementet, 2006). På en side kan man se at en slik påstand ikke nevner noe om foreldres bakgrunn har betydning for hvordan eleven gjør det på skolen. Støtte kan derfor være likeså viktig. Dersom foreldrene ser viktigheten av skole, støtter, motiverer og engasjerer barnet sitt til utdanning vil det ønske å gjøre det bra på skolen. Dette er fordi barnet vil føle at foreldrene har forventninger til at man skal yte sitt beste. Men på en annen side hvorfor er det blitt så mye fokus rundt dette med foreldres sosioøkonomiske bakgrunn? Forskning viser at det har blitt større sosiale ulikheter etter Kunnskapsløftet. Hvorfor er dette tilfelle? Har vi blitt et samfunn der vi ikke setter pris på de med lavere utdanning? Er kun høy utdanning og høy økonomi godt nok i dagens samfunn? Det er barna som er fremtiden og det er deres læring som er i fokus. Man skal ta hensyn til at foreldre og elever har ulike behov og forutsetninger, men ved å ta utgangspunkt i deres bakgrunn, kan det føre til at man dømmer foreldrene mer enn nødvendig. Det handler derfor om å se det hele mennesket og hva slags behov den har og ikke ut fra deres bakgrunn. Ressurssterke foreldre kan trenge likeså mye oppmuntring og hjelp som de ressurssvake foreldrene. 20

21 5.0 Konklusjon Som lærer vil man alltid møte ulike foreldre og ulike elever. Alle disse har ulik sosioøkonomisk bakgrunn, og som man i utgangspunktet ikke kan gjøre så mye med. Derfor bør fokuset være hva man kan gjøre og hva som er til det beste for eleven. Dette kan gjøres ved at du som lærer er oppmuntrende, engasjerende og støttende ovenfor foreldrene og at man oppfordrer foreldrene til å gjøre det samme mot sine barn. Gjennom intervjuene i denne oppgaven har det kommet frem noen spennende synspunkter på foreldres rolle i et samarbeid og hva de har og si for sitt barn. Det er ikke alt som har et fasitsvar eller er forankret i teorier. Det er ofte mange ulike oppfatninger av samme tema. For eksempel dette med foreldretyper, at man ikke kan kategorisere foreldre ut i fra tre-fire typer, men at det er enklere å se ut fra elevene man har i klassen. Slik så lærer 2 på foreldretyper. Derfor bør man tenke alle foreldre som ressurssterke. Gjennom denne oppgaven er det gjort noen interessante funn. Blant annet dette som går på hvordan diskusjonen går mellom ulike forskere. Noen forskere mener at foreldres sosioøkonomiske bakgrunn har større betydning, mens man kan se at noen går helt bort fra dette. Spesielt gjelder det Thomas Nordahl som er mer fokusert på betydningen av støtte, oppmuntring og motivasjon (Nordahl, 2007) og det er kanskje denne retningen man bør helle mot. Dette er fordi det er faktorer som kan gjøres med. Videre kan man se at det er allerede satt inn tiltak for å forebygge at det blir store ulikheter i læringsresultater. Blant annet tilbyr skolene leksehjelp til elever på 1-4 trinn og kompetanseheving hos lærerne (Gran, 2012). Tiltak som dette kan være med å bidra til å utjevne store forskjeller på læringsresultater, fordi man kan hjelpe elevene på skolen, dersom man ikke får så mye støtte hjemme. Avslutningsvis er det vanskelig å sette en fast konklusjon på hva som har mest å si for elevens læring. Alle barn er forskjellige og trenger derfor ulik oppfølging. Det samme gjelder foreldrene. Selv om mange forskere er uenige vil alltid disse to faktorene spille inn på hverandre, men spørsmålet er hvor mye du som lærer vektlegger det. Fokuset bør allikevel være faktorer man kan gjøre noe med og at man ser foreldrene og deres behov. På den måten kan det være med på styrke barns læring. 21

22 6.0 Litteraturliste Bakken, A. E., J.I. (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakter (Bind 7/2012). Hentet fra Bergkastet, I., Dahl, L. & Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter: en praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforl. Berglyd, I. R. W. (2003). Skole-hjem-samarbeid: avstand og nærhet. Bergen: Fagbokforl. Christoffersen, L. & Johannessen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningene. Oslo: Abstrakt forl. Gran, M. A. (2012, 15. juni ). Kunnskapsløftet har økt forskjellene i skolen. Aftenposten. Hentet fra Haara, F. O. (2009). Foreldre og involvering elevens skolearbeid. Bedre skole, s Kunnskapsdepartementet. (2006). Forskrift til opplæringsloven. Hentet 06. april 2014 fra Kunnskapsdepartementet. (2013). Hjem-skole-elevsamarbeid. Hentet fra Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M. & Rygge, J. f. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. Lassen, L. M. & Breilid, N. (2012). Foreldresamarbeid i praksis: et verktøy for foreldre, lærere og elever for å skape utviklingsfremmende prosesser. Bergen: Fagbokforl. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole: en kartleggingsundersøkelse (Bind 8/00). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforl. Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Hentet 06. april 2014 fra St. Meld nr 16. ( ).... og ingen sto igjen, tidlig innsats for livslang læring Oslo: Kunnskapsdepartementet Hentet fra html?id=

23 Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Prinsipp for opplæringa. Hentet 06. april 2014 fra 23

24 Vedlegg 1: transkriberinger av intervju LH: Hvordan vil du beskrive et godt samarbeid mellom deg som lærer og foreldre? Lærer 1(L1): Ja, jeg tenker jo først og fremst at samarbeid bygger på tillit og at jeg har tillit til foreldrene og at dem har tillit til meg LH: Mhm L1: Og at eh og at vi kan snakke om ting og være åpen om ting uansett hva det er begge veier og at jeg får vite hvis det er noe spesielt hjemme og at dem får vite hvis det skjer noe på skolen og jeg tror at tillit er et nøkkelord asså i forhold til og at foreldrene føler seg trygg på at, at ehm du vil det beste for demmes barn da, så tror liksom det er hoved, på en måte grunnstammen i samarbeid. Ehm, ellers så er det jo veldig viktig med ehm at ting blir fulgt opp da, og at ting som jeg har lovd hjemme, ehm, at dem får svar på det da og motsatt da, at ting jeg forventer følges opp, sånn for eksempel lekser, sånn at jeg vet at leksene blir fulgt opp. Ja, så er det nok foreldre som er litt realistisk i forhold til sine barn som er lettest å samarbeide med i forhold til de som ikke er det. Ehm, ja LH: Det kommer jeg litt tilbake til senere å, menne også litt sånn hva kjennetegner et godt samarbeid mener du på en måte og hva er det det bør absolutt samarbeides om da? Hva mener du at ja L1: Eh, ja, et samarbeid, et godt samarbeid er bygd på at informasjonen går begge veier, at foreldrene får vite det de trenger for å tilrettelegge for skolehverdagen og for lekser og eh og om de skal ha med seg noe utstyr eller bøker eller sånne ting eh og at de får beskjed om hvis det skjer noe spesielt som skjer at ja om hvordan eleven har det på skolen om eleven har slått seg, om han er syk, andre ting, ehm og ehm. LH: Det var litt gjentakende de spørsmålene der L1: Ja, Ehm, hva var det andre du sa der? LH: Ehm, jeg kan egentlig ta et oppfølgingsspørsmål der for atte, for jeg har bare lest at i opplæringsloven og sånn så står det at foreldra skal ha en medvirkning i barns opplæring, hva tenker du i forhold til medvirkning? L1: Jeg tenker at vi er helt avhengige av foreldre at vi skal få det beste ut av eleven for at ehm, for at interesserte foreldre, foreldre som interesserer seg i skolehverdagen til barnet sitt, 24

25 at det er med på å påvirke både trivsel og resultater på skolen, vise at du er interessert, interesserer seg for lekser for eksempel, vise at du interesserer seg for om en har hatt en bra dag på skolen og også at man viser at man forventer noe i forhold til eleven i forhold til arbeidet eleven gjør både på skolen og hjemme så jeg tror at det er. LH: Mhm, ja, og så neste spørsmål, liksom hva slags betydning har du som lærer for elevens læring, eller betydning har du som lærer for at eleven skal lære best i forhold til et samarbeid? L1: Ehm, ja, han har jo egentlig alt å si. Ja, hvis man ikke har, hvis samarbeidet med hjemmet ikke er bra at man er uenig om veldig mange ting så vil jo det påvirke eh, påvirke eh eleven fordi at eh kanskje man ikke drar i samme retning, mhm, så jeg tror det har, ja LH: ja, viktig å være enig., mhm, viktig å være enig med foreldrene. Eller man kan være uenig men kan likevel ha et godt samarbeid. LH: Ja L1: Ja, mhm LH: Eh, og så, ser du forskjeller mellom ulike foreldre? Eller kan du sette noen typer foreldre på en måte? L1: Eh, ja LH: Ser du noe av det? L1: Eh, ja. Du har jo foreldre som eh, de aller fleste foreldre er jo veldig okey først og fremst, eh, men du har jo noen foreldre som er mer utfordrende enn andre som kun er opptatt av sitt barn for eksempel og at de ser ikke at det barnet eh, er en del av en kontekst med andre barn og at, at eh, bare sitt barn som er viktigst, og hvordan det har det og at man faktisk klarer å se det i sammenheng med det sosiale vi gjør på skolen, med andre elever. LH: mhm, ja. L1: eh, så har du jo foreldre som krever mere da, eh, som forventer mer kanskje, ehm, og som tar mere kontakt, men de aller fleste foreldre er veldig okey å samarbeide med. LH: Synes du det utfordrende samarbeidet går utover elevens læring? Den enkelte elev? L1: Si det en gang til.. LH: Du sa noe om at at de foreldrene, at noen foreldre krever litt mer og tar mer kontakt ser du da noen sammenheng med hvordan den eleven lærer, på en måte og den 25

26 L1: Ja, det er jo fint at foreldrene følger opp og da blir jo på en måte læreren også på en måte mer forplikta til å følge opp det man er uenig med foreldrene om så det at foreldrene tar kontakt er jo bare bra uansett om det er liten ting eller en stor ting, men da blir man obs på eleven da med å samarbeide om utfordringer. LH: Ja.. Hva legger du i begrepene at foreldrene er ressurssterke/ressurssvake? L1: Eh. Jeg tenker jo at ressurssterke foreldre er foreldre, i skolesammenheng foreldre som har, som tar seg tid til å, eller vet betydningen av å følge opp sine barn, at det er en ressurssterk forelder i skolesammenheng, at man har tid til, eller at man vet betydningen av til å følge opp lekser og følge opp interessen for skolen, snakke med sitt eget barn og både om ting på skolen og andre ting. LH: ja.. L1: Og at ehh, at man har forventninger til barnet sitt, tror jeg er viktig, at man er klar over, ofte er det de foreldrene som ressurssterke har, er klar over betydningen av deres bidrag, så tror nok at det går litt mer på at, en bevissthet at man vet mer om, eh, hva som er viktig da. LH: ja.. L1: Hva med de ressurssvake da? Ser du noen trekk der, eller hva legger du i det? At de er ressurssvake? L1: Eh, nå har jo ikke jeg, nå jobber jeg på en kant av byen der det ikke er, asså man tenker at foreldre, de aller fleste foreldre følger jo godt opp, så jeg har ikke vært borti så mange ressurssvake foreldre men eh, det går jo kanskje litt på eh, på det med at de ikke har med, ikke følger opp, ser på ukeinfo, følge opp lekse like bra grad, ser ikke viktigheten av skole, jah.. LH: mhm, akkurat. Eh ja, nå har vi jo snakka litt om det men hva synes du at kjennetegner de foreldrene som er lettest å samarbeide med? LH: Vi har jo snakka litt om det allerede men. L1: Ja, eh, at dem er realistisk i forhold til sitt barn og i forhold til hvor barnet er hen og at de klarer å sette det i, at det ikke bare er, at det handler om en sosial sammenheng med andre barn, at eleven er en del av et klassemiljø, at de er ydmyk, ehh, og at de er villig til å gjøre forandringer eller på en måte følge opp at alt er gjort og at eh, ja at de får med seg beskjeder og at eh kommer på skolen med riktig utstyr. 26