Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Dette navigerte vi etter... 5 Aktørene... 6 Konklusjon og anbefalinger Kilder... 16

Transkript

1

2 Innhold Innhold Innledning Mål for delprosjektet Demokrati i praksis = Samhandling i bydelen Målstruktur Hovedmål Effektmål Resultatmål Utløsende faktor Gevinstrealisering Ressursgruppe Dette navigerte vi etter Plansjen Motto, visjon og målsetting/struktur Spilleregler, kvaliteter og potensial Samarbeidspartnere, potensielle samarbeidspartnere og ikke samarbeidspartnere 6 3 Aktørene Barne- og Familietjenesten Saupstad bibliotek Boxåpner Kultursenter for barn og unge Huseby Ungdomsskole Kolstad Fotball Kolstad Handball Kolstad Kirke Mevlana Kulturforening Saupstad Frivilligsentral Konklusjon og anbefalinger Kilder... 16

3 1 Innledning 1.1 Mål for delprosjektet Demokrati i praksis = Samhandling i bydelen Prosjektet har som ønske å bidra til økt bevissthet rundt egen praksis blant aktører som arbeider med ungdommer på Saupstad. Her med hovedfokus på samhandling og samarbeid mellom aktørene. Dette for å se om vi arbeider dobbelt, eller om vi arbeider uhensiktsmessig. Saupstad-Kolstad har mange dyktige aktører på ungdomsfeltet, mange tiltak iverksettes og midler søkes inn. Lange og korte prosjekter gjennomføres. 1.2 Målstruktur Hovedmål På Saupstad har alle aktører som arbeider med ungdom en økt bevissthet rundt sin praksis og det samhandles og samarbeides mer på tvers av ulike fagfelt. Jf. Hovedmål 2 i hovedprosjektet Effektmål 1. Ungdommene opplever kort vei og sammenheng mellom ulike aktører i tiltakskjeden. 2. Det er økt samarbeid og samhandling mellom de som arbeider med ungdommer i bydelen Resultatmål 1. Det er etablert en nettverksgruppe. 2. Det er laget en oversikt over tiltak som: Virker inkluderende/integrerende, åpne lavterskeltilbud Virker forebyggende på rus og kriminalitet Virker reparerende i krisesituasjoner (strakstiltak) Tar hensyn til behov for atskilte aktiviteter gutter/jenter Gir ungdommene erfaring og glede med nye opplevelser. Aktiviteter som er vanlige for de fleste norske ungdommer, er så ukjente for 70 % av våre ungdommer at de ikke ber om dem og ikke tror de vil lykkes i dem. En viktig rolle for skolen vil være å introdusere disse aktivitetene overgangen skole/fritid ved hjelp av prosjektmidler. Her treffes alle ungdommene. Der det er naturlig bør ungdommer være med i ulike medvirkningsprosesser når det gjelder innhold og eventuelt andre prosesser ved møteplassene. 1.3 Utløsende faktor Trondheim har tradisjonelt vært en by med liten grad av segregering mellom ulike befolkningsgrupper, og uten store levekårsforskjeller mellom bydelene. Likevel avdekkes det stadig vekk tegn på økt sosial segregering også i Trondheim. I noen bydeler skjer dette langs sosiale og etniske skillelinjer, i andre bydeler er det tendens til alderssegregering. Det er også uheldige utviklingstrekk i levekårsutviklingen mellom bydeler og mellom befolkningsgrupper. Saupstad og Kolstad er blant de områder som har spesielle utfordringer i en slik sammenheng. Dette underbygges av levekårsdata, indikasjoner knyttet til skole- og ungdomsmiljø, og at området gjennom mange år har hatt byens laveste boligpriser. Saupstad/Kolstad ligger i Heimdal bydel og er det boområdet i Trondheim hvor flest minoritetsspråklige er bosatt. De fleste minoritetsspråklige ungdommene som bor på

4 Kolstad er norske kurdere. I dette miljøet har jentene i ungdomssolealder fremdeles en svakere posisjon enn guttene, noe som kan resultere i lav selvfølelse og liten deltakelse i fritidslivet. Jentene er de som spesielt må aktiveres for å øke selvtilliten og mulighetene til å delta. Det er flere ungdommer av begge kjønn som trenger alternativer til det som i dag eksisterer av fritidstilbud og møteplasser. Området mangler fremdeles slike arenaer. 1. Vi har vært for kortsiktige i tilbudene til nye aktiviteter, for eksempel friluftsliv, små idretter med mer. 2. Vi har hatt for få midler til og begynne i det små og kunne gi tilbud til mindre grupper som senere kan vokse å bli store. Dette er en bydel som er over 40 år gammel. I løpet av disse årene er det gjort relativt lite med infrastruktur, grønnstruktur, uterom og bygningsmiljøer. Kravene og forventningene til bomiljø og fysiske omgivelser er betydelig skjerpet i samme periode. 1 Utfordringene når det gjelder levekår og andel innvandrere er vel kjent. Samtidig er det en bydel full av ressurser og indre samhold, som ikke skal undervurderes. Levekårssituasjonen avspeiles i at vi har en større ressursinnsats i denne bydelen enn i de andre bydelene. Det som trengs i bydelen nå er gode møteplasser, som kan bidra til inkludering og stolthet over egen bydel. Prosjektplan Områdeløft Saupstad 1.4 Gevinstrealisering Gevinsten ved gjennomføring av dette prosjektet vil falle på mange områder. Et konkret resultatmål er å opprette en nettverksgruppe, for samarbeid nå og framover i tid. Det er ønskelig at nettverksgruppen videreføres etter endt prosjektperiode. Positive ringvirkninger av et slikt samarbeid kan være stor for både aktørene som deltar i samarbeidet og for målgruppen/brukerne. En slik nettverksgruppe vil øke innsikten og forståelsen for de ulike aktørenes arbeidsfelt, man vil kunne arbeide på tvers av fagfelt og finne nye former å arbeide sammen på. Når aktører både fra frivilligheten og det offentlige deltar vil medvirkningsprosesser fra lokalbefolkningen ivaretas gjennom frivillighetens innsats. Da kan naturlige samarbeid vokse fram og vi vil få et bedre tilbud i nærmiljøet. Ved økt samarbeid blir det lettere å koordinere, slik at dobbelt arbeid unngås. Det vil bli mulig å samle søknader om midler, spisse søknadsgrunnlaget og dermed få dekket flere brukergrupper. Det er i tillegg utviklet et kreativt, refleksjonsskapende metodeverktøy for intervju, som på en enkel og visuell måte kan skape bevisstgjøring for aktørene om egen organisasjon. Det samme metodeverktøyet kan brukes på personalmøter for å gjøre medvirkningsprosess med hele personalgruppa. 1.5 Ressursgruppe Kristin Tinmannsvik Hilde Maaø Olsen 1 Fra prosjektplanen til Områdeløft Saupstad. Se for øvrig Statusdokumentet for Områdeløft Saupstad.

5 2 Dette navigerte vi etter 2.1 Plansjen Plansjen er som nevnt over et metodeverktøy og en intervjumal som er laget for å bevisstgjøre aktører om egen organisasjon, på en enkel måte. Den kan i tillegg brukes i personalmøtesammenheng som verktøy for å samle hele arbeidsgruppens innspill i utviklingen av motto, visjon, målstruktur. Flere aktører har gitt positiv respons til metodeverktøyet, og samtlige har fått et eksemplar av plansjen Motto, visjon og målsetting/struktur Motto og visjon er noe en hver organisasjon har, enten den er skrevet ned eller ikke. På mange måter fungerer et motto og en visjon som en rettesnor for de ansatte, en lede stjerne som alle arbeidstakerne skal strekke seg mot. Eksempler på dette er hentet fra intervjurunde: Kolstad fotball har Vi bryr oss som motto. Barne- og familietjenesten har Tidlig inn, Rett hjelp til rett tid. Målsettingen og målstrukturen, er en konkretisering og en retningsanviser for hva organisasjonen skal gjøre og oppnå av resultat. Det er samtidig helt nødvendig for å kunne gjennomføre en evalueringsprosess. Noen av aktørene gjennomgikk en omorganisering i den perioden intervjuene pågikk, og målsettingen var i endring. De fleste har tydelige mandater bestemt på politisk nivå Spilleregler, kvaliteter og potensial Det var nødvendig å kartlegge de ulike aktørene spilleregler. Det var viktig for intervjuer å bruke et universelt ord, slik at denne benevnelsen ikke satte begrensninger for aktørene. Spillereglene er nedskrevede allmenne regler, interne regler, rutiner og uskrevne regler som gjelder for aktøren og aktørens brukere.

6 Å se på hva hver enkelt aktør vektlegger som sine kvaliteter skaper en bevissthet innad og en forståelse utad. En oversikt over dette vil gi potensielle samarbeidspartnere en pekepinn på hvem de kan innlede samarbeid med Samarbeidspartnere, potensielle samarbeidspartnere og ikke samarbeidspartnere I intervjurunden spurte vi også om hvem intervjuobjektet anså som sine samarbeidspartnere. Mange svarte på ulikt grunnlag, og det kom fram at de ulike aktørene definerte samarbeid og samarbeidspartnere på ulike måter. Her kommer noen definisjoner: Samarbeid er et kjent fenomen og et ord vi ofte bruker i vår dagligtale. Det er derfor vanskelig å finne en konkret definisjon på begrepet, som og kan være grunnen til ulikheten i svarene under intervjurunden. Askheim (1988; her i Skare 1996, s. 176) har definert samarbeid slik: Innsats fra flere aktører og bruk av flere virkemidler innenfor en enhetlig strategi, definert ut fra en felles målsetting. Videre kan en si at samarbeid er samspill, kompaniskap og det å arbeide sammen. I vår sammenheng er det nødvendig å se på hva et tverrfaglig, tverretatlig og tverrsektorielt samarbeid er. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Tverrfaglig samarbeid er når flere yrkesgrupper på tvers av faggrensene arbeider mot et felles mål. Tverretatlig er tverrfaglig samarbeid på tvers av etatsgrensene og tverrsektorielt samarbeid er tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorene. Ulike etater og sektorer har forskjellig syn på hva et samarbeid skal være, men man kan si at Ideelt sett skal tverrfaglighet fremme noe som er mer enn summen av de delene som inngår (Drugli, side: 155). Videre er det ikke noe mål i seg selv at de ulike profesjonene eller aktørene skal bli like, men at de skal bli synlig for hverandre og utfylle hverandre på en slik måte at det gagner den felles målgruppen det arbeides med. 3 Aktørene 3.1 Barne- og Familietjenesten Den som ble intervjuet er leder for barne- og familietjenesten Heimdal, Hilde Maaø Olsen. Motto: Tidlig inn. Rett hjelp til rett tid. Visjon: Gi barn og unge gode oppvektsvilkår lokalt. Hva ønsker BFT å være for ungdommen? Vi ønsker å fange opp sårbare barn som er i risiko. Arbeide med skadebegrensning generelt. Skaffe god kyndig hjelp fra 2.linjen når det er behov. Være et sikkerhetsnett. Sørge for at barnet får den omsorg som trengs i oppveksten. Vi skal være en aktør i forhold til helsefremmede strategier. Folkehelseperspektivet er en del av vårt arbeidsoppdrag. Ungdata undersøkelsen viser at % av ungdommene har psykiske plager. Vi skal være der i forhold til også disse ungdommene. PP-tjenesten er inne på skolen og de bistår og hjelper til for et godt læringsmiljø for de ungdommene som sliter på ulikt vis i skolehverdagen. Målsetting: I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid. I 2020 er Trondheim en flerkulturell by, der det er godt å bo som innvandrer. I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle. I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer Hva er en suksess? At PP-tjenesten får redusert antallet tilmeldinger om bistand, men dersom antallet går betraktelig ned, betyr det at skolen ikke melder det er ikke en suksess. Tett og god dialog med barnehager og skoler er viktig og ansees som nødvendig for å oppnå suksess. Barnevernet skal reduserer antallet plasseringer av barn i institusjon, akutt og på lang sikt. Færre antall barn med overvekt og diabetes. Reduksjon kring vold, rus, kriminalitet.

7 Det er ansett som en suksess at barne- og familietjenesten klarer å endre seg i takt med endringer i bydelen. Spilleregler: Lovverk, forskrifter og veiledere en lovpålagt tjeneste. Oppdrag fra politikerne, en politisk styrt organisasjon. Å ha: Profesjons etikk, god moral, gode holdninger og verdier. Respekt, ydmykhet, glad i mennesker, engasjert i arbeidet. Fellesskap, spille på lag, være raus og service innstilt. Hvilke kvaliteter har Barne- og Familietjenesten: Tverrfaglighet, vi har en bredde som gir oss en helhetsforståelse. Høy kompetanse (BFT bydel). Gode systemer for målgruppen (0-18 år). Her for å fange opp barn og kontaktpersoner i alle barnehager og skoler i bydelen. Vi har systemer som: Beredskapsgruppe, fagteam, forstekt helsetjeneste, psykososialt team, helsesøster, PP- tjenesten, konsultasjonsteam, sosialspekterteam, akutt team. Hvilket potensial har Barne- og Familietjenesten: Internt tverrfaglige samarbeid. Intens samtidig innsats over kort tid. Finpusse på internkontrollene. Tydelig samfunnsaktør i bydelen på samfunnsnivå. Naturlig å ta kontakt med BFT Redd for barnevernet, her spesielt med tanke på innvandrer familiene. Vanskelig å komme i posisjon. Hvordan oppnå læring? Erfarer hver gang vi handler. Ta seg mer tid. Ettertanke/refleksjon. Når vi Spiller ball med de vi har rundt oss. Arbeidssituasjon, legge til rette for å gjøre en god jobb med brukerne. Tverrfaglig arbeidsmøter. Ved veiledning, kurs, videreutdanning, masterutdanning, sertifiseringer. Når vi arbeider etter evidensbasert kunnskap. Gi opplæring til aktører i skolen, barnehagen og blant barn og foreldre. Samarbeidspartnere: 1, 2, 3. linjen kommunalt og privat. Samarbeid avhenger av oppdraget. Potensielle samarbeidspartnere: Barne- og familietjenesten ønsker generelt å være en mer tydelig aktør i Saupstad bydel. Når en jobber på forskjellige nivåer, vil samarbeidende avhenger av oppdraget. Utover dette avhenger potensielle samarbeid på tid og ressurser. 3.2 Saupstad bibliotek Den som ble intervjuet fra biblioteket var Frode Dalen, leder for biblioteket på Saupstad. Biblioteket er i endring nasjonalt. Vi har fått et nytt oppdrag av våre politikere. Biblioteket skal være en møteplass for alle og en aktiv debattarena. Motto: Ditt bibliotek kunnskap, opplevelse, deltakelse og kreativitet. Visjon: Et sted å oppleve ting. Biblioteket skal være en arena som borgeren kan benytte. Livslang læring. Kurs, veiledning, bytorg og servicekontor kan være aktuelt. Hva ønsker biblioteket å være for ungdommen? En møteplass og en arena for livslang læring. En plass hvor de kan komme og skape ting. Hjemmet, skolen, biblioteket vi vil være det «tredje stedet». Målsetting: Å klare å være å få til visjonen om å være et sted for alle. Hva er en suksess? Da har vi mange forskjellige gjestegrupper som koser seg og har det bra. Mange utlån. Ungdom og voksne er tilfredse. Balanse i tilbudet. Spilleregler: En av spillereglene er at man ikke trenger å være stille, men rolig. Vi følger Norsk lov og alle våre aktiviteter og gjestenes aktiviteter må være lovlige. Kultur og

8 folkeopplysning. Noe som har allmenn interesse. Utadvendte aktiviteter. Ikke lenger et sted å lese alene. Hvilke kvaliteter har biblioteket? Godt omdømme. Egnet som møteplass. Derfor egnet som et kulturhus. Biblioteket er allerede mye av det biblioteket ønsker å være. Lavterskel for deltakerne siden det er gratis. Hvilket potensial har biblioteket: En arena for læring i større grad enn i dag. Bedre veiledning i den digitale hverdag. Folk kan bruke oss da vi har lokaler som de kan fylle med innhold. Knytte til oss flere samarbeidspartnere. Hvordan oppnå læring? Lytte og se etter brukerens behov. Være aktiv og delaktige, dekke behov som brukerne har. Samarbeidspartnere: Frivilligsentralen, Boxåpner, Husebyskolen, KUBA, kulturenheten, Dis (slektsforskningsforening), skoler og barnehager. Potensielle samarbeidspartnere: Glemte lokale grupperinger som ønsker og bruke biblioteket. Alle, Dialogsenteret, SeIF, offentlig service kontor, teater, forfattere, forlag. Ikke samarbeidspartnere: Vanskelig spørsmål. Vi samarbeider i utgangspunktet med alle lovlige organisasjoner. Det er ikke alltid like enkelt å vite om det er riktig at vi skal samarbeide med alle, selv om vi skal være en debattarena og et møtested for alle. Tilbud til barn og unge: Brettspill, Playstation 4 rom med fire maskiner, PCer med internett, ungdomssittegruppe, magasiner for barn og unge (Aftenposten junior, Josimar, Topp, Julia osv), godt utvalg i bøker og film for alle barn og unge, familielørdager med underholdning, Fifaturneringer på Playstation, jentekvelder, lesestunder for barnehagebarn, bokbad for skoleelever osv. 3.3 Boxåpner Kultursenter for barn og unge Den som ble intervjuet fra Boxåpner var virksomhetsleder Stine Osvoll Motto: Boxåpner stedet hvor vi møter deg og du møter andre. Visjon: Barn og ungdom opplever økt livskvalitet, et inkluderende fellesskap, tilhørighet og mestring. At Boxåpner bidrar til barn og unges fysiske og psykiske helse på en god måte. Hva ønsker Boxåpner å være for ungdommen? Trygge voksne. Et godt sted å være, ungdommens andre hjem, et oppholdssted. Tilby opplevelser og nye impulser kulturelle, fysiske, sosiale, morsomme. Gratis middag så et sted hvor du kan få et varmt måltid. Sosial læring, et sted å erfare og opparbeide sosial kompetanse og ferdigheter. Gi ungdommene god og viktig erfaring. Målsetting: Boxåpner skal være et sted ungdommen gleder seg til å komme hjem til, og vi skal være en positiv bidragsyter til ungdommens kulturelle og sosiale utvikling. Boxåpner skal være en holdningsdannende, mobbefri og helsefremmende arena for alle, uavhengig av kjønn, religion, etnisitet og eventuell funksjonshemming. Boxåpner skal via våre aktiviteter forme ferdigheter som vil hjelpe våre ungdommer på veien videre i livet. Hva er en suksess? Suksess handler ikke nødvendigvis om majoriteten, men om å gjøre en forskjell i det små, og for enkeltindivider. Å kunne inspirere til at ungdommene blomstrer og finner seg til rette. Å få bekreftelse på at vi har oppnådd det vi ønsker å være for ungdommene. Å se at ungdommene bygger relasjoner. Positive opplevelser sammen med ungdommene. Være en støtte for ungdommen. Å gi mestringsopplevelser. Økt antall brukere.

9 Spilleregler: Norsk lov, FN-konvensjoner, Barnerettighetene Etiske retningslinjer for Trondheim Kommune. Etiske retningslinjer for Ung Kultur og internt på Boxåpner. Hvilke kvaliteter har Boxåpner: Vi er gode samtalepartnere for ungdommene og hos oss jobber trygge voksne. Vi er et sted deres venner er. Mat er viktig fellesnevner på tvers av kjønn, alder og etnisitet, og mat er vi dyktige på. Vi gi ungdommen påfyll av kulturelle opplevelser, og stiller med et veldig bredt tilbud. Vi gir ungdommen mestringsopplevelser, ferdigheter, og er en arena for sosial læring. Hvilket potensial har Boxåpner: Ungdomskultur er stadig i endring, så vi vil alltid ha et enormt potensial til utvikling. Vi kan bli bedre på ungdomsmedvirkning. Ha mer åpningstid, særlig på helgene. Vi ser at ungdommene har et energioverskudd på mandager, og de ytrer selv at dette er grunnet lite aktivitet i helgene, så vi vet det er et behov. Søndagscafe kunne for eksempel vært noe. Vi kunne blitt dyktigere på et mer av ulike typer kulturuttrykk. Vi har også igjen å finne Boxåpners særuttrykk. Vi kan raskere integrere nye brukere i den eksisterende ungdomsgruppen, slik at det resulterer i at de blir på Boxåpner. Ungdomsdeltakelse og ungdomsstyre. Styrekurs hadde vært interessant. Hvordan oppnå læring? Kurs, gjennom praksis og samarbeid. Lærer av hverandre og ungdommene. God arbeidskultur lav terskel for refleksjon og diskusjon. Nærhet av leder gir gode samarbeid og god læring Samarbeidspartnere: Huseby ungdomsskole, Kolstad barneskole, politiet, Biblioteket, Kattem Kjeller`n, Enter, KUBA/Kulturenheten, Trondheim kommune. Potensielle samarbeidspartnere: BFT, Kolstad fotball/håndball, Heimdal VGS, andre skoler i nærmiljøet. Kunne generelt samarbeidet mer med alle vi allerede samarbeider med, spesielt politiet. Ikke samarbeidspartnere: BFT, Kolstad IL Generelt om samarbeid med flere Trengs en bedre kommunikasjonsflyt! Per dags dato vet vi lite om hva som foregår hos andre aktører. 3.4 Huseby Ungdomsskole Den som ble intervjuet fra Huseby skole var rektor Inger Hilstad Motto: Helhetlig tilbud til alle elever Visjon: At alle opplever trivsel, læring og felleskap Hva ønsker skolen å være for ungdommen? Et sted hvor ungdommen har trygge voksne å forholde seg til. Voksne som tar ungdommen på alvor når han eller hun viser åpenhet. Ungdommer som opplever å være del av et felleskap. Målsetting: Lage tilbud etter behov sammen med samarbeidspartnere i nærmiljøet. Hva er en suksess? Et sett med tilbud i nærmiljøet som blir benyttet, at skolen møter ungdommen på deres interesser og i passe form og varighet. Et variert tilbud. Å oppleve at skolens spilleregler nås. Når vi på gode måter har oppfylt og nådd målene/ nærmet oss målene. Spilleregler: Lovverk, forskrifter, den generelle delen av læreplanen, læringsplakaten, medvirkning, fagplaner på hvert fag. Hvilke kvaliteter har skolen? Evne til å se helhetsperspektivet. Vi har mange gode kvalifiserte voksne med høy utdanning og lang erfaring. Mangfoldig elevgruppe, som er kompetente på mye forskjellige områder, ferdigheter, holdninger, kompetanse, kunnskap. Vi

10 har et egnet areal og mye utstyr. Gode samarbeidspartnere, gode samarbeid. Tid da Huseby har ungdommene i 31 timer i uka. Hvilket potensial har skolen: Ligger i læringsplanen som har definert de vi skal arbeide med, det er ikke bare fag men også andre ting under generell læreplan og læringsplakaten. Samarbeid med nærmiljøet. Hvordan oppnå læring? Ved å erfare og reflektere lærer av situasjoner og samarbeidspartnere. At alle andre aktørene samarbeider med oss. På utviklingssiden: Evidensbasert forskning teste ut ny forskning lære om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Kompetanseheving. Samarbeidspartnere: Alle! Men spesielt foreldre og elever. Andre offentlige instanser i og utenfor nærmiljøet. Potensielle samarbeidspartnere: Kirken, mosekeen og politiske ungdomspartier. Årsak til at det ikke er samarbeid i dag er tid. 3.5 Kolstad Fotball De som ble intervjuet fra Kolstad fotball var Jan Morten Bjerkan, daglig leder og Frode Haugen, lokal samfunnsutvikler Motto: Vi bryr oss Fotball for alle. De to kjerneverdiene. Den første omfatter mer enn fotballen. Det mottoet handler om erkjennelse, aksept, toleranse og inkludering. Fotball for alle er et motto med et ønske om å gi alle muligheten til å spille fotball uavhengig av livssituasjon Visjon: Å være en viktig lokal samfunnsaktør. Hva ønsker Kolstad Fotball å være for ungdommen? At alle ungdommer i bydelen har et forhold til Kolstad fotball. Bredere tilbud driver også med sykkelverksted og utlån av skateboard. At ungdommene kjenner oss, de føler en tilknytning, vi har vært her lenge. Å ha trygge voksne som skaper tillit til barna og ungdommene. Vi vil være kontinuitetsbærere. Holdnings- skapende arbeid gjennom fotballen. Fotball reglene er universelle. Målsetting: Alle lag i Kolstad Fotball skal avslutte året/sesongen med like mange eller flere utøvere, enn de startet med. Ønsker ikke å sette oss som mål at vi skal vinne en serie eller et mesterskap. Frafallet er målbart derfor enkelt å se om vi når mål eller ikke. Den sosiale profitten er viktigst for oss. Hva er en suksess? Den sosiale profitten. Alle lag har lik eller flere spillere. Ser at flere blir enn drar. Relasjon med ungdommen, ungdommen får en relasjon med bydelen/ laget. Være med på å gjøre bydelen attraktiv. Aller fleste ungdommene på Kolstad har et forhold til fotballen, på en eller annen måte. Spilleregler: Arbeidslivets regler, NFF, Norges Idrettsforbund, Barneidrettsbestemmelser. Politiattester for alle som skal jobbe med ungdommene. KF har laget enge regler for barnefotballen for å gjøre fotballopplevelsen for barna positiv. Disse har flere klubber tatt i bruk. Hvilke kvaliteter har Kolstad fotball: Kvalitet framfor kvantitet. Tilstedeværelse, synlighet, stabilitet og kontinuitet. Godt omdømme fordi vi er flinke. Favner mange 450 aktive fotballspillere, men også mange KF påvirker. Til sammen 1500 personer, hvis man regner med ringvirkningene deltakelsen har lokalt. Vi beviser for de vi søker penger fra at vi bruker de til noe fornuftig. Vi har gjennomføringskraft og evne. Vi gjennomfører i trå med de kravene som stilles til pengene vi mottar. Vi har gode økonomiske rammer for å drive med det vi driver med.

11 Holder foredrag for andre klubber, hvor vi forteller om visjonen. Hvilket potensial har Kolstad fotball: Mer samarbeid med ungdomsskolen, favne bredt med et bredere tilbud. Tydelig på visjonen kjerneverdiene målsettingen. Følge opp visjonen og målsettingen. Flere allsidige frivillige Hvordan oppnå læring? Lære opp lokale aktører, frivillige, tillitsvalgte. Samarbeid med skole/barnehager erfaringsutveksling. Tid, møteplasser og treffpunkt. Underviser på skolene. Erfaring/Utveksling/refleksjon. Formell kompetanse gjennom NFF leder utdanning. Spiller og trener utvikling. År med erfaring. Forståelse av frivilligheten som grunnmur/grunnleggende. Samarbeidspartnere: Skoler, barnehager daglig. Trondheim Kommune økonomisk, møtevirksomhet, rådføring. Kolstad Håndball 17 mai, Fargerik Fritid. Borettslaget ringveien. Områdeløft prosjektforum. Potensielle samarbeidspartnere: Boxåpner, Huseby ungdomsskole, andre borettslag. Ikke samarbeidspartnere: Kirken og Moskeen 3.6 Kolstad Handball Den som ble intervjuet fra Kolstad handball var leder Jostein Sivertsen Motto: Handball for alle Visjon: Å holde E-cup i egen hall. Om å nå topp og bredde i medlemsmassen. (Kanskje bør vi finne en ny visjon nå som vi har nådd mye av dette). Hva ønsker Handballklubben å være for ungdommen? Vi ønsker å være en samlingsplass og en arena for alle. Vi vil skape trygghet og mestring for ungdommene. Vi vil være et sted for de som vil satse og er flinke, men også et sted for de som deltar for det sosiale felleskapet. Målsetting: Å ha både topp og bredde i handballklubben. Å ha et elitelag i serien Skape stolthet for bydelen. Økning i antall aldersbestemte spillere (7-18år). (Digresjon men viktig å få med som informasjon!(mye frafall blant jenter år siste året på ungdomsskolen nedlagte lag lagt ned mye ressurser trenermidler). Hva er en suksess? En suksess er når vi har en økning i medlemsmassen på 50 %, slik at vi når 300 medlemmer. Vi er nå 200 medlemmer. Å ha gode fasiliteter og nok halltid. Å oppleve sportslig suksess det gir godt omdømme. Spilleregler i handballen: Norsk Lov, Norges håndballforbund forskrifter om alder og samarbeid. Sørtrøndelag idrettskrets. Vi har også barneidretts bestemmelser, slik som fotballen har. Styrevedtak om når det er sesong for handball/fotball. Kvaliteter i handballklubben: Vi har engasjement både for topp og bredde. Vi har mange frivillige som stiller opp. VI har et godt omdømme/rykte og derfor et samlingspunkt for mange. Eks: Andre klubber ringer og spør om de kan ta med laget for å komme og se Kolstadkamp (Byåsen, Strindheim). Potensialet i handballklubben: Bedre rammebetingelser Halltid, eget anlegg, og dermed ha en egen arena for idretten. Det er en knapphetsfaktor på trenerresurser, her er det et potensial til bedring. Det ønskes flere frivillige fra denne bydelen. Det oppleves kanskje som om det er mer ressurssterke foreldre på Strindheim/ Byåsen. Det er mulig at de er mer aktive og synlige i idrettslaget. Vi har et behov for trenere som er faglærte i klubben, det styrker handballaget.

12 Hvordan oppnår handballklubben læring? Ved å skape ulike aktiviteter som inkluderer både foreldre og barn/ungdom. Gjennom kontakten med foreldre og på familie kvelder. Ved å invitere alle på flere av aktivitetene. Ved sosialt inkluderende tiltak for alle. Samarbeidspartnere for handballklubben: Norges håndballforbund og Norges idrettskrets Trondheim kommune Sponsorer Kolstaddagan litt samarbeid med Kolstad fotball. Skolen Kolstad, Huseby Potensielle samarbeidspartnere: Kolstad fotball, Biblioteket på saupstad, Boxåpner kultursenter for barn og unge, Barne- og Familietjenesten, lokale barnehager, basketlaget (Nidaros Jets). 3.7 Kolstad Kirke Den som ble intervjuet fra Kolstad kirke er prest Mathias Alpermann Visjon: Åpen, inkluderende, diakonalt og misjonerende kirkesamfunn. Hva ønsker kirken å være for ungdommen? Et sted en kan søke til, uavhengig av livssituasjon og i ulike livsfaser. Ungdommer som lurer på ting, gjerne når de har det vanskelig, søker hit. Hvis det er spørsmål som ikke innebærer religion, er vi medmennesket ungdommen trenger. Ønsker de å vite om religion forteller vi om det. Vi ønske å formidle et menneskesyn som kan være et fundament for ungdommene gjennom livet. Målsetting: Målsettingen går ut i fra visjonen vår. Men det handler også om å videreformidle evangeliet og tradisjonene i nærmiljøet. Hva er en suksess for kirken? Det er ulike måter å måle suksess på, noen måler det i tall hvor mange som møter opp for eksempel. Ikke alle som ønsker å søke tro, ønsker å søke til fellesskapet. Vi ønsker jo å være et sted folk vil være, uansett hvem man er. Vi har ikke nødvendigvis en kontinuerlig kontakt med menneskene, men at de opplever å ha en tillit til at dette er et sted de kan søke og som er åpent for alle. Spilleregler for Kolstad kirke: Norsk lov, Kirke loven og interne regler Hvilke kvaliteter har Kolstad Kirke: Innenfor pedagogikken driver vi med undervisning og samtale. En form for veiledning for mennesker som trenger det. Det kan være med barn og ungdom, men også med deres foreldre. Det trenger ikke handle om tro, det kan handle om hverdagslige ting. Teologi religionen De sosiale tiltakene, som ungdomsklubben og overnatting i kirken. Diakonale (betyr å tjene ) Det å være tilstede for de som trenger det, være et medmenneske/medvandrer. Her både ovenfor personer og men også ovenfor utsatte grupper. Et eksempel er innsamlingsaksjonen som skjer nå, i regi av adresseavisen. Hvilket potensial har Kolstad Kirke: Vi har arealet og plassen vi rommer mange. Til tross for dette ønsker vi å nå ut til flere og da også ulike aldersgrupper. Vi ønsker å få kjennskap til hva ungdommene ønsker. Vi har snakket om å jobbe mot å være mer synlig i nærmiljøet, men denne målsettingen har et ressursaspekt ved seg. Hvordan oppnå Kolstad Kirke læring? Kunnskapsformidling og læring i møte med mennesker. Hvem samarbeidspartnere Kolstad Kirke med? Helsehuset Har gudstjenester og andakt. Foreldre og frivillige Barnehager, skoler og et borettslag i påsken og ved juletider.

13 Vi skal være med på SLT møtene, men der har vi dessverre ikke vært den siste tiden. Potensielle samarbeidspartnere Idretten og Boxåpner for å være mer synlig, men det er vanskelig å forestille seg hvordan et slikt samarbeid skal være. Ikke samarbeidspartnere De som går på tvers av det vi står for. 3.8 Mevlana Kulturforening De som ble intervjuet fra Mevlana kulturforening var Imamen og Kulturforeningens leder Bilal Kara. Motto: En plass ungdommer kan gå til. Visjon: En plass ungdommene kan gå til. Hva ønsker Mevlana Kulturforening å være for ungdommen? Være et sted for ungdommen å søke støtte og tro. Vi ønsker å ha ungdommene i nærheten. Et hus for alle. Samhold og nærhet til hverandre. Tilbyr for eksempel tv med tyrkiske kanaler slik at man kan se fotballkamper eller nyheter. Lesesal slik at barn og ungdom kan gjøre lekser. Her er alle ungdommer velkomne. Vi lager mat sammen her. Målsetting: Være et sted som alle kan gå til. Vi har som mål å ha tett kontakt med familier og barn. Vi ønsker også mer kontakt med skolene i nærmiljøet. Hva er en suksess? Mevlana selv er en suksess. Det er trivsel, trygghet og inkludering i samfunnet. Det er en suksess at ungdommene med samme interesser har et sted å være og at de liker å være sammen. Spilleregler: Ingen spesielle regler. Vanlige ordensregler. Ingen ulovelige ting skal skje her på huset. Opptatt av at ungdommene skal ha en sunn tilknytning til religionen, altså dette er ikke et hus for radikal aktivitet og radikale grupper. Hvilke kvaliteter har Mevlana Kulturforening: Huset vårt skal ta være på ungdommene våre. Ikke bare en religiøs plass, men et sted for alle ungdommer. Norske venner og norsk regelverk og lover er viktig. Det skal være for alle. En annen kvalitet er at vi har et fast ukeprogram, det er forutsigbart og trygt for ungdommene, og de har fast å gå til. Hvilket potensial har Mevlana Kulturforening: Dette er ikke en skole, når de er her kan de få hjelp til for eksempel skolearbeid eller andre ting de lurer på. Vi hjelper ungdommene og deres familier til å få svar på det de lurer på. Hvordan oppnå læring? Her på Mevlana snakker vi ikke bare om religion men vi diskuterer også andre ting. Man oppnår læring ved at man kan snakker om ting og finner ut ting sammen. Samarbeidspartnere: Lite samarbeid med andre, ønsker mer samarbeid. Potensielle samarbeidspartnere: Ønsker å samarbeide med skoler og frivillighetsentralen. 3.9 Saupstad Frivilligsentral Den som ble intervjuet fra Frivilligsentralen var leder, Camilla Gerhardsen. Motto: Utgjøre en forskjell. Trivsel og frivillighet. Hyggelig nærmiljø. Samarbeid og frivillighet. Visjon: Stort sett det samme som mottoet.

14 Hva ønsker Frivilligheten å være for ungdommen? Ha aktiviteter for ungdomsgruppen Være et sted der du kan bli en engasjerte frivillige Synlig gjennom aktivitet. Målsetting: Åpenhet og inkludering. Mål om å nå alle målgrupper. Tilrettelegge for frivillig aktivitet i hele nærmiljøet. Være en info sentral. Skape samarbeidsarenaer og møteplasser. Hva er en suksess? Samarbeid med andre aktører. At bydelens befolkning gjenspeiles i frivilligheten. Å være synlig nok til at bydelens befolkning vet hvem vi er. Alle målgrupper nås og alle ser at frivillighet er viktig og givende. Et eksempel på dette kan være julegrantenning og kolstaddagene, da samarbeider majoriteten av samarbeidspartnere frivillighetssentralen samarbeider med. Spilleregler: Ikke nevnt. Kvaliteter: Å være et servicekontor. En nøytral plass. Få informasjon og hjelp ut i fra frivillighetssentralens forutsettinger. Folk får brukt sine ressurser. Har litt midler man kan søke på. Gründervirksomhet slik at frivillige kan skape nye aktiviteter BARK Barnas røde kors (friluftsliv). Potensial: Inkludere de med innvandrer bakgrunn som frivillige. Som igjen kan gi kunnskap om det norske samfunnet. Flere frivillige formidles til andre aktører. Mer samarbeid med flere. Ønsket om å være enda mer synlig i nærmiljøet. Hvordan oppnå læring? Gjennom å samarbeide med andre og gjennom å søke erfaringer eks: nå ut til ungdomsgruppen. Samarbeidspartnere: Biblioteket, Kolstad fotball og håndball, alle skoler og barnehager. Alle butikker. Alle lag og foreninger. Områdeløft, Frivillige, Menigheten, helsehuset. Potensielle samarbeidspartnere: De som arbeider med ungdom, BFT, helsesøstere, Ikke samarbeidspartnere: Ingen. 4 Konklusjon og anbefalinger Dette er ingen konklusjon med to streker under svaret. Vi er i en prosess hvor oppdraget er å skape nye måter å gjøre ting på, i forbindelse med nettverksutvikling og samarbeidsrelasjoner. Det er nå gjort en intervjurunde. Denne runden ble gjort for å kartlegge de ulike aktørene på det vi ønsket å belyse i rapporten. Vi kan tydelig se at de ulike aktørene gjør masse godt arbeid for ungdom på Saupstad. Det er mange tiltak og mye godt forebyggende arbeid. Det er høy faglighet og det er mange dyktige folk. Til tross for flittig notering og en god intervjumal, forblir noen gode poeng uskrevne også i denne sammenheng. Det har vært behov for å diskutere utover intervjumalen, og heller ikke all denne informasjonen har fått plass i denne rapporten. Intervjumalen har vist seg praktisk og refleksjonsskapende, men en erfart svakhet ved den er at den kategoriserer og setter begrensninger for snakk under overskriften annet. Samtlige av aktørene har i intervjurunden hatt mye viktig å tilføre. Man kan velge å tolke dette som et sikkert tegn på et behov for flere tverretatlige og tverrfaglige samarbeid, hvor spørsmål og innspill ikke trenger å følge nettopp denne malen, men i stedet ta del i å utforme egne maler, metoder og rutiner. Det er likevel nødvendig å

15 konkludere, og fragmenter fra intervjuprosessen samt andre notater har fått sin plass i konklusjonen. På Saupstad Kolstad fins mange aktører som arbeider mot felles målgruppe. Det er mange aktiviteter som tilbys. Barna og ungdommene kan shoppe og velge nøyaktig hva de ønsker å delta på og det er bra. Noen ganger overlapper aktivitetene, eller at det tilbys aktiviteter av samme sort. Dette er ikke til å unngå noen ganger, da mål, metode og virkemiddel ofte kan brukes av en part i ett henseende og for en annen part i et annet. Dette kan med stor fordel struktureres på en bedre måte. Det er flere ganger nevnt behovet for en koordinerende funksjon for å unngå dette. Samtlige av aktørene som er intervjuet har et mål og en visjon om å gi barn og unge gode oppvekstvilkår, samtlige ønsker å arbeide med forebyggende tiltak. Noen sier at de ønsker at alle skal oppleve trivsel, læring og fellesskap, andre sier et de ønsker å være en arena som kan gi livslang læring. Å være et sted hvor barn og unge føler seg trygge er sentralt for alle aktørene. Sosial, faglig, fysisk og kulturell utvikling er fellesnevnere, på lik linje med ønsket om å være den trygge voksenpersonen som er der for barna og ungdommene. Mange aktører har i intervjurunden sagt at de anser det som en suksess dersom de har oppnådd det som er nevnt over. Videre er det suksess når deltakelsen øker, antallet brukere/medlemmer øker, at flere fanges opp og at flere nås informasjonsmessig og tilbudsmessig. Det er riktig å si at man burde samarbeide mer. Alle ønsker jo det samme. Det er tydelig at nye ideer om godt samarbeid kan utvikles og at de ulike aktørene kan dra nytte av hverandres kompetanse i denne prosessen. I framtiden kan arbeidet med ungdomsbefolkningen, koordineres i en nettverksgruppe. Denne koordineringen vil sikre resultatene vi alle ser på som en suksess. Med bakgrunn i konklusjonen og samtaler med de ulike aktørene anbefales følgende: Det kan med fordel opprettes en koordinerende gruppe som treffes jevnlig. Det bør samarbeides med ungdommene i denne prosessen. Den kan for eksempel bruke både ungdomsråd, elevråd m.fl. Ungdommene kan gjerne være med i prosessen å komme med ønsker om hvilke aktivitetstilbud de ønsker seg. Om det skal ende med at det er en gruppe som treffes jevnlig eller om man i fellesskap finner ut at man bør gjøre dette annerledes etterhvert, må aktørene finne ut i fellesskap. Men i konklusjonen beskrives dette som en gruppe oppgave. Gruppen bør ha som mål å utvikle gode samarbeidsverktøy, og måter å gjøre ungdomsarbeidet både spennende og utviklende for alle aktører. I gruppen bør all informasjon som er relevant for ungdomsfeltet komme frem når det er hensiktmessig. Dette spesielt med tanke på møteplasser og arenaer ungdommer ferdes på, hvor vårt felles mål er å gi ungdommene livslang mestring og sosialkompetanse. Gruppen må kunne ha en koordinerende funksjon i ungdomsarbeidet som nevnt over. Dette gjelder også i søknadsprosesser hvor det er naturlig at en samarbeider, og kanskje er det slik at søknadene blir mer utviklende og spennende for ungdomsarbeidet. Samskriving i slike samarbeidsprosjekt er fruktbare, der det faller naturlig. Det er flere som har vært inne på at det med fordel burde være noen som koordinerer et slikt arbeid. Gruppen bør ha en rolle inn i det viktige arbeidet med ny skolestruktur, de bør se på rekrutteringsmåter til frivilligheten, de bør se på nye samarbeidsmåter på tvers av fagfelt m.m. Det forventes at de nye skolebyggene som kommer brukes av mange aktører, da er det naturlig at dette også må kunne bidra til et større samarbeid og en samhandling på tvers av fagfelt og virksomheter. Gruppen kan fungere som en lavterskel arena for ulike problemstillinger rundt ungdom fra Saupstad Kolstad, uten at dette skal være et lignende forum som SLT.

16 Gruppen skal ha en tett dialog med Områdeløft Saupstad-Kolstad, og være med på å gjennomføre de satsningsområder som er vedtatt politisk samt på rådmannsnivå i Trondheim kommune. Det er en fordel om de som sitter i denne gruppen har beslutningsansvar. Flere tiltak bør vurderes og igangsettes i løpet av denne prosessen, men hvilke tiltak bør gruppen komme fram til i fellesskap. Det oppleves ikke riktig å komme med for konkrete anbefalinger, når medvirkning blir svært viktig i sånne prosesser. Slik kan vi være godt rustet for fremtida med å ha gode og tette samarbeidsrelasjoner i vår del av bydelen. 5 Kilder Askheim, O.P. (1988) Alle vil samordne men ingen vil samordnes. I: Samordning: ovenfra og ned eller nedenfra og opp? Rapport fra konferanse, Lillehammer. Kirke- og undervisningsdepartementet, ungdoms- og idrettsavdelingen. Drugli, May Britt (2008) Barn som vekker bekymring (2. utgave, 3. opplag) Oslo: Cappelen akademiske forlag Lauvås, Kirsti. Lauvås, Per (2006) Tverrfaglig samarbeid perspektiv og strategi. (2. utgave) Oslo: Universitetsforlaget.