Lokal praksis i den medisinske nødmeldetjenesten
|
|
- Anette Endresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektbeskrivelse til KoKoms utlysning 15. sept 1999: Revidert mai 2000 Lokal praksis i den medisinske nødmeldetjenesten Førsteamanuensis Aksel Hagen Tjora Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU - Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 Trondheim Sammendrag Forskningen om teknologi i helsevesenet har i liten grad fokusert på ikkemedisinsk teknologi. Imidertid har informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) for alvor meldt sitt inntog i f.eks. betjeningen av medisinske nødmeldinger, og denne tjenesten har i Norge blitt endret dramatisk bl.a. ved hjelp av IKT-løsninger. Her beskrives et forskningsarbeid som skal kartlegge AMK-sentralers bruk av kommunikasjonsteknologi og utviklingen av lokal praksis ved sentralene. Prosjektets mål er å øke forståelsen av hvordan anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi griper inn i praksis ved den medisinske nødmeldetjenesten. Erfaringer fra AMK-sentralene kan være nyttige for å utvikle strategier for bedre tjenestekvalitet og mer effektiv bruk av teknologi i slike sentraler. Prosjektet bygger på resultatene fra avhandlingen "Caring Machines (Tjora, 1997a).
2 Bakgrunn Stadig mer forskning fokuserer på utviklingen og bruken av teknologi, ikke minst i forbindelse med en stadig mer utbredt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Teknisk rettede studier har vært drevet fram av behovet for å påvise mulighetene til effektivisering som ligger i den nye teknologien (se f.eks. Davidow og Malone, 1992 og Scott Morton, 1991). Samfunnsvitenskapelige studier har inntatt en mer kritisk holdning til de teknologiske nyvinningene og gjerne betraktet kvalitet (for eksempel for en kunde) som avhengig av veldig mye annet enn teknikk. Funksjonalistiske tilnærminger har fokusert på hvilke effekter tekniske systemer har på brukerne av dem, og spesielt hvordan alle systemer medfører uintenderte konsekvenser, eller har latente funksjoner (Merton, 1967). Nyere Marxistiske tilnærminger (se f.eks. Winner, 1977; 1986, Hirschorn, 1984; Feenberg, 1991) antar at det er de kulturelle verdiene som er knyttet til teknologidesign som kan medføre uheldige konsekvenser, og ikke teknologien i seg selv. Tilsvarende fokuserer de sosialkonstruktivistiske studiene (se f.eks. Bijker, Hughes og Pinch, 1987; Bijker og Law, 1992; Law, 1991) på hvordan den teknologiske utviklingen eller de teknologiske innovasjonene ikke følger naturlige utviklingsveier, men konstrueres i nettverk av aktører som hver på sin måte presser fram sine interesser i forhold til et teknologisk artefakt. Mens konstruktivistene gjerne har gjort retrospektive historiske studier har stadig flere teknologiforskere begynt å bruke etnografiske metoder, der man, i motsetning til de konstruktivistiske tilnærmingene, er mer opptatt av bruken av teknologi enn utviklingen av den. Men i samme ånd som konstruktivistene vil man vise hvordan den teknologiske praksis i sterk grad utvikles ved hjelp av sosiale mekanismer, for eksempel i arbeidsgrupper, og hvordan tekniske praksisimperativer rekonstrueres i daglig sosial praksis (se f.eks. Suchman, 1987; Hutchins, 1988; 1990; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Heath og Luff, 1992; 1996; Orr, 1996; Engeström og Middleton, 1996). I det hele tatt har man innenfor samfunnsvitenskapene utviklet perspektiver på teknologi som i stor grad kan anvendes for å forstå hvordan tjenester ikke kan utvikles ved teknologi alene. Ikke minst har dette relevans for utvikling og bruk av informasjonsteknologi i helsetjenestene fordi dette er en sektor preget av sterke kulturelle og profesjonelle føringer, blant annet med flere parallelle myndighetsstrukturer. Det blir således også satt mer fokus på helsevesenets bruk av ikke-medisinsk teknologi, bl.a. med forskning omkring utviklingen av telemedisin og elektroniske journalsystemer. Forskningen har til nå i stor grad vært rettet mot utvikling av systemer, og ennå ikke så mye mot studier av systemene i sin anvendelse. Som påpekt i programnotatet til NFRs program om IT i medisin og helsetjeneste (NFR, 1996:19) bør man i studiet av kommunikasjonsløsninger fokusere mer på teknologianvendelse enn på teknologiutvikling, som likevel drives fram av andre krefter. Avhandlingen Caring Machines (Tjora, 1997a), som dette prosjektet bygger på, er å betrakte som et studium nettopp av anvendelsen av kommunikasjonsløsninger, i helsevesenets nødmeldetjeneste. Avhandlingen Caring Machines Siden dette prosjektet bygger på avhandlingen Caring Machines: Emerging Practices of Work and Coordination in the Use of Medical Emergency Communication Technology kan det være fornuftig å skissere kort hovedkonklusjonene i denne. Invitasjonen til å bruke den medisinske nødmeldetjenesten som empirifelt har gitt meg en unik anledning til å fokusere på forholdet mellom teknisk motiverte strategier og medisinsk-organisatorisk praksis. Det har vært vesentlig å gå inn med et kritisk øye for hvilke føringer som ligger i de tekniske løsningene, hvordan lokale tilpasninger har formet tjenestene i forskjellige nødmeldesentraler og hvordan sykepleiere er i stand til å rekonstruere teknologien i forhold til sin etablerte arbeidspraksis. 2
3 Avhandlingen konkluderer med tre funn. 1. Introduksjonen av de kommunale legevaktsentralene i sykehjem har skapt et komplisert prioriteringsproblem for sykehjemmenes sykepleiere. Sentralene representerer en type arbeid som er fremmedartet i sin karakter og som ikke kan betjenes kontinuerlig sammen med sykehjemsoppgavene ellers. Konsekvensen av denne diskontinuiteten er at mange av landets legevaktsentraler nedprioriteres og opereres uten bruk av sykepleierkompetanse, men som en vanlig telefonsentral. 2. Legevaktsentraler som betjenes fra de sykehusbaserte AMK-sentralene betjenes med en større intensitet og et kompetent engasjement fra sykepleierne. I de større AMK-sentralene utvikles en legevaktsentral hvor sykepleierne gir en stor grad av veiledning til innringerne og evaluering av deres medisinske problemer. Grunnen til denne forskjellen mellom de sykehjemsbaserte og de AMK-baserte legevaktsentralene er at den sosiale, individuelle, profesjonelle og organisasjonsmessige forankringen av denne tjenesten ved AMK-sentralene gir sykepleierne en mulighet for utvikling av en sykepleiebasert telefonisk omsorg. AMK-sentralene er å finne i byene, og sett i et større politisk perspektiv ser det dermed ut til at den organiseringen som skulle desentralisere legevaktskoordineringen faktisk skaper store forskjeller i denne tjenesten mellom by og land. 3. Betjeningen av det medisinske nødnummeret 113 krever i mange tilfeller en helt spesiell koordinering mellom sykepleierne og ambulansekoordinatoren internt i AMK-sentralen (dvs. i AMK-teamet) og mellom AMK-teamet og de andre operative medisinske nødhjelpenhetene. Den AMK-interne organiseringen er introdusert som et koordinert klima og sammenlignet med organisering som er dokumentert i såkalte kontrollromstudier (Filippi og Theureau, 1993; Heath og Luff, 1992; Weick og Roberts, 1993; Hutchins og Klausen, 1996; Suchman, 1996; i trykken; Harper og Hughes, 1993), og som står i kontrast med tekniske løsninger i mer automatiserte sentraler (kfr. Smith og Whalen, 1995; Beynon-Davies, 1995). I diskusjonen av AMK-sentralenes interne organisering vises det hvordan utviklingen av en intens og kontinuerlig teknisk-sosial arena gjør det mulig for det tverrfaglige AMK-teamet å effektivt reagere riktig når det står om sekunder. Ved ekstreme former for informasjonsdeling, f.eks. ved bruk av «medhør»-funksjonen og utvikling av felles kompetanse og ansvar, utvikles en økt redundans (Hutchins, 1990; Emery og Trist, 1972; Morgan, 1986; Landau, 1969), perifer deltakelse (Lave og Wenger, 1991), sosialt distribuert kognisjon (Hutchins, 1988; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Star, 1996; Raeithel, 1996) et kollektivt sinn (Weick og Roberts, 1993), en organisk ledelse, (Burns og Stalker, 1961), et kollaborativt system (Burns, 1981) eller et koordinert klima (Tjora, 1997a). Dette innebærer at utviklingen av tillit og det sosialt fordelte ansvar er det som muliggjør effektiv organisering. Teamet utvikler en evne til spontant å fordele koordineringsoppgaver og improvisere dersom det er nødvendig. Denne utviklingen er i realiteten en dannelse av struktur fra handling, slik det betraktes av Giddens (1984), Archer (1995) og Reed (1997), men i tillegg til deres betraktninger synes det riktig å påpeke at disse praksisstrukturene skapes kun ved intensitet over tid, Problemstilling Det er innenfor nødmeldetjenesten både her til lands og i den vestlige verden for øvrig en stadig mer fokus på bruk av avansert informasjonsteknologi for å bedre kvaliteten av tjenesten. Ved å ta i bruk geografiske informasjonssystemer basert på satellitter (GPS-systemer) og automatiske statusmeldesystemer skal det for eksempel være mulig å sørge for ambulanser til skadesteder på en mer ressursøkonomisk måte. Fra observasjonene ved AMK-sentralene (Tjora, 1997a) viser det seg imidlertid at en stor del av 113-telefonene krever en kompetent medisinsk rådgivning mer enn en automatisk ambulanse-rekvisisjon. Forskningsprosjektet som her beskrives er avgrenset på to måter. Hovedfokuset i dette prosjektet er på betydningen av utvikling av kompetanse og lokal praksis i forhold til anvendelsen av ny teknologi i AMK-sentralene. Prosjektet omfatter alle landets AMK-sentraler med spørreskjemaundersøkelse og noen utvalgte til videre observasjonsstudier. Hvordan ivaretar man de gode sidene ved den lokale praksis når man anvender nye tekniske metoder? Det har vist seg at de lokale forskjellene i praksis er enorme i både legevaktsentralene 3
4 og AMK-sentralene (Tjora, 1997a). Hvordan varierer disse på landsbasis for AMK-sentralene? Hvilke forhold er det som spiller inn for disse variasjonene? På hvilken måte utvikles lokal teknologisk praksis? Hvordan er selve teknologi-innføringen medvirkende til disse variasjonene? Hvordan er sammenhengen mellom de lokale praksisene og dimensjoneringen av IT-ressurser? AMK-sentralene er dimensjonert for å behandle et gjennomsnitt av akutte situasjoner. Likevel viser det seg ved observasjoner (Tjora, 1997a) at de fleste oppgaver løses ved hjelp av kompetent veiledning. Hvordan er dette forholdet dersom man ser på alle landets AMK-sentraler? I hvilken grad er det mulig å utnytte de teknologiressurser man har til rådighet til denne delen av arbeidet, f.eks. i én-sykepleier-betjente AMK-sentraler? Mål Målet med prosjektet er å øke forståelsen av hvordan anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi griper inn i praksis ved medisinsk nødmeldetjeneste. Alle landets AMKsentraler skal delta i en undersøkelse om tekniske ressurser og lokal praksis. Enkelte AMK-sentraler (ca 5) skal plukkes ut for observasjonsstudier. Systematiserte erfaringer fra undersøkelsen skal kunne anvendes som beslutningsgrunnlag for videreutvikling av IKT i AMK-sentraler. Metode Fokus i forskningen er undersøkelse av praksis ved AMK-sentraler. En etnografisk forskningsmetode vil derfor bli brukt, på linje med andre studier av teknologisk praksis (se f.eks. Suchman, 1987; Hutchins, 1988; 1990; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Heath og Luff, 1992; 1996; Orr, 1996; Engeström og Middleton, 1996). Imidlertid vil prosjektet innledes med en landsomfattende spørreskjema-undersøkelse for å kartlegge bl.a. hvordan teknologi blir brukt i AMK-sentralene, hvordan sentralene bemannes, og i hvilken grad 113-telefoner betjenes som akutte aksjoner eller løses med veiledning. Dette vil bli gjennomført ved hjelp av post-sendte spørreskjemaer med telefonisk oppfølging. Erfaringene fra avhandlingen (Tjora, 1997a), konferansen for AMK-sykepleiere i Bodø i 1997 (Tjora, 1997b) samt diskusjoner med KoKom og andre interesserte danner grunnlaget for utformingen av disse spørreskjemaene. Observasjon i AMK-sentralene er vesentlig, da målet med denne forskningen er å øke forståelsen av framveksten av lokale praksisformer som knytter seg til bruk av teknologi. Observasjonene i AMKsentralene gir rom for utfyllende spørsmål fra forskeren i rolige perioder. Dette gir nyttig tilleggsdata, ikke minst knyttet umiddelbart til observasjoner; «hvorfor gjorde du dette nå?» Tilstedeværelsen av forskeren i AMK-sentralene vil nødvendigvis ha en effekt på AMK-operatørenes adferd, og det er derfor snakk om en passiv deltakende 1 observasjon. Resultater fra den innledende spørreskjemaundersøkelsen gjør det enklere å systematisere observasjonsdata. Enkelte av operatørene kan føle at de blir påtvunget forskeren i en observasjonssituasjon. Det har imidlertid vist seg at de ansatte og ansvarlige for AMK-sentralene er svært velvillige til, og interessert i, forskning. Dette ble bekreftet både i møte med sykepleierne ved studiene av AMK-sentralene (Tjora, 1997a) og ved Landskonferansen for sykepleieledere og sykepleiere i akuttmottak og AMKsentraler i Bodø i juni 1997, hvor avhandlingen Caring Machines ble presentert (Tjora, 1997b). 1 Observasjonene utføres etter en flue-på-veggen -modell, men man aksepterer at ens egen tilstedeværelse alltid har en effekt på de studerte (Hammersley og Atkinson, 1995). Man deltar ikke i selve arbeidsaktiviteten til de studerte, men man har likevel en virkning på deres praksis. 4
5 Formidling Formidlingsdelen er å regne som svært vesentlig i dette prosjektet, ikke minst fordi man berører problemstillinger som kan danne grunnlag for endret praksis for brukere. Både sykepleiernes og legenes fagtidsskrifter har meldt sin interesse for avhandlingen Caring Machines. Tidsskriftet Sykepleien presenterte forskningsprosjektet i nr mai Representanter fra Den Norske Lægeforening har meldt sin interesse og invitert meg til å presentere forskningen i deres tidsskrift. Presentasjonen av forskningen i disse tidsskriftene er viktig av to grunner, som en tilbakemelding til praktikerne som grunnlag for diskusjoner om endring av praksis og for å markedsført forskningen for å få best mulig tilgang til feltet. Også dagspressen og media ellers er interessante kanaler for formidling, først og fremst for saker som er relevante for debatt, for eksempel om sentralisering og desentralisering, eller relevante ut ifra et folkeopplysningsformål. Denne delen av formidlingsjobben er vesentlig blant annet fordi nødmeldetjenesten representerer mange menneskers første og mest traumatiske møte med sykehussektoren. Likevel er tjenestens virkemåte relativt lite presentert i allmenne media. Enkelte akuttaksjoner presenteres i avisene, men det er lite debatt om den organisatoriske siden av tjenesten. Nettverk Prosjektet søkes forankret i KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap) ved finansiering av driftsmidler derfra og for utvikling av et metodeopplegg for datainnsamling. Foruten KoKom er det viktigste nettverket AMK-sentralene og deres operatører (sykepleiere og ambulansepersonell). Jeg har også kontakt med flere av personene, som i regi av Legeforeningen, deltar i utviklingen av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, bl.a. Kristian Lexow og Mads Gilbert. Jeg arbeider for tiden med å utvikle et mer internasjonalt nettverk omkring forskning på nødmeldesentraler og medisinske informasjonssentre. Dette innbefatter Rank Xerox forskningssentre i Cambridge (Richard Bentley) og California (Lucy Suchman) som arbeider mye med etnografiske kontrollromstudier og professor David Hughes ved Universitetet i Wales (Swansea) som arbeider med studier av medisinsk kommunikasjonsarbeid. Ikke minst er det aktuelt i samarbeid med David Hughes å utvikle et studium av det engelske helsevesenets informasjonstelefon som nå settes i prøvedrift, NHS Direct. Tidsplan Mars-juli 2000 Forberedelse og gjennomføring av spørreskjema-undersøkelse til alle landets AMK-sentraler Juli-okt 2000 Analyse av spørreskjema-resultater Gjennomføring av observasjoner i AMK-sentralene Okt-des 2000 Analyse av observasjonsdata Rapportskriving, publisering Budsjett Det søkes om støtte til driftsmidler i prosjektet. Lønn dekkes av NTNU, siden prosjektet skal gjøres i min egen forskningstid (50% av stillingen). Finansieringen fra KoKom er således å regne som 5
6 delfinansiering, i tråd med retningslinjene for utlysningen. Det søkes om kr ,- i driftsstøtte fra KoKom. Reiser i forbindelse med datainnsamling Porto o.l. i forbindelse med spørreskjema Opptaksutstyr Diverse Sum (søkes i støtte fra KoKom) Oppsummering Det søkes om midler til å gjennomføre et kvalitativt forskningsprosjekt om teknologibruk ved de norske AMK-sentralene. Målet med prosjektet er å øke forståelsen av og evnen til kritisk vurdering av teknologianvendelse i den medisinske nødmeldetjenesten. Ved formidling i de rette fora skal dette arbeidet medvirke til mer effektiv bruk av de tekniske hjelpemidlene i sentralene og bidra til økt kvalitet i tjenesten. Det søkes om kr ,- i støtte fra KoKom. Referanser Archer, Margaret S. (1995) Realist Social Theory: The Morphologic Approach, Cambridge UK: Cambridge University Press. Axelsen, Thorbjørn (1976) Det tause sykehuset, Oslo: Universitetsforlaget. Beynon-Davies (1995) Information systems failure : the case of the London Ambulance Service s Computer Aided Despatch project, European Journal of Information Systems, vol. 4, pp Bijker, Wiebe E., Thomas P. Hughes and Trevor Pinch, eds. (1987) The Social Construction of Technological Systems, Cambridge Ma: MIT Press. Bijker, Wiebe E. and John Law, eds. (1992) Shaping Technology/Building Society, Cambridge Ma: MIT Press. Burns, Tom (1981) Rediscovering Organsation: Aspects of Collaboration and Managerialism in Hospital Organisation, Edinburgh: Department of Sociology, University of Edinburgh. Burns, Tom and G. M. Stalker (1961) The Management of Innovation, Third Edition 1994, Oxford: University of Oxford Press. Davidow, William H. and Michael S. Malone (1992) The Virtual Corporation, New York: HarperCollins. Den norske lægeforening (1994) Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Stavanger: åsmund S. Lærdal. Emery, Fred and Eric Trist (1972) Towards a Social Ecology, London: Plenum Press. Engeström, Yrjö and David Middleton, eds. (1996) Cognition and Communication at Work, Cambridge UK: Cambridge University Press. Feenberg, Andrew (1991) Critical Theory of Technology, New York: Oxford University Press,. Filippi, Geneviève and Jacques Theureau (1993) Analyzing Cooperative Work in an Urban Traffic Control Room for the Design of a Coordination Support System, Proceedings of the 3rd European Conference on CSCW Sept. 1993, Milan, Michelis, Simone and Schmidt (eds.), Durdrecht: Kluwer Academic Publishers, pp Giddens, Anthony (1984) The Constitution of Society, Cambridge UK: Polity Press. Goffman, Erving (1974) Frame Analysis: An Essay on the Organization of Experience, Boston: Northeastern University Press. Hammersley, Martyn and Paul Atkinson (1995) Ethnography. Principles in Practice, 2nd edition, London: Routledge. Harper, R.H.R. and John A. Hughes (1993) What a F-ing System! Send em All to the Same Place and Then Expect Us to Stop em Hitting : Making Technology Work in Air Traffic Control, Technology in Working Order, Button (ed.), London: Routledge, 1993, pp Heath, Christian and Paul Luff (1992) Collaboration and Control. Crisis Management and Multimedia Technology in London Underground Line Control Rooms, Computer Supported Cooperative Work, vol. 1, no. 1-2, pp
7 Heath, Christian and Paul Luff (1996) Covergent Activities: Line Control and Passenger Information on the London Underground, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp Hirschhorn, Larry (1984) Beyond Mechanization: Work and Technology in a Postindustrial Age, Cambridge Ma: MIT Press. Hutchins, Edwin (1988) Organizing Work by Evolution and by Design, Conference on Work and Communication, University of California, San Diego, July Hutchins, Edwin (1990) The Technology of Team Navigation, Intellectual Teamwork: Social and Technological Foundations of Cooperative Work, Galegher, Kraut and Egido (eds.), Hillsdale NJ: Lawrence Erlbaum Associates, pp Hutchins, Edwin (1995) Cognition in the Wild, Cambridge Ma: MIT Press. Hutchins, Edwin and Tove Klausen (1996) Distributed Cognition in an Airline Cockpit, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp Landau, Martin (1969) Redundancy, Rationality, and the Problem of Duplication and Overlap, Public Administration Review, vol. 27, pp Lave, Jean and Etienne Wenger (1991) Situated Learning: Legitimate Peripheral Participation, Cambridge UK: Cambridge University Press. Law, John, ed. (1991) A Sociology of Monsters: Essays on Power, Technology and Domination, London: Routledge. Morgan, Gareth (1986) Images of Organization, Beverly Hills: Sage Publications. Merton, Robert K. (1967) On Theoretical Sociology, New York: The Free Press. NFR (1996) Informasjonsteknologi i medisin og helsetjeneste, programnotat, Bjørn Engum (red.), Oslo: Norges Forskningsråd. Orr, Julian E. (1996) Talking About Machines. An Ethnography of a Modern Job, Ithaca: ILR Press/Cornell University Press. Raeithel, Arne (1996) On the Ethnography of Cooperative Work, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp Reed, Michael I. (1997) In Praise of Duality and Dualism: Rethinking Agency and Structure in Organizational Analysis, Organization Studies, vol. 18, issue 1, pp Scott Morton, Michael S. (ed.) 1991, The Corporation of the 1990s: Information Technology and Organizational Transformation, New York: Oxford University Press. Smith, Dorothy E. and Whalen, Jack (1995) Texts in Action, unpublished paper, University of Toronto and University of Oregon. Star, Susan Leigh (1996) Working Together: Symbolic Interactionism, Activity Theory, and Information Systems, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp Suchman, Lucy A. (1987) Plans and Situated Actions: The Problem of Human-Machine Communication, Cambridge UK: Cambridge University Press. Suchman, Lucy (1996) Constituting Shared Workspaces, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp Suchman, Lucy (in press) Centers of Coordination: A Case and Some Themes, to appear in Discourse, Tools, and Reasoning, Resnick, Saljo and Pontecorvo (eds.), New York: Springer-Verlag. Tjora, Aksel Hagen (1997a) Caring Machines: Emerging Practices of Work and Coordination in the Use of Medical Emergency Communication Technology, dr.polit.-avhandling levert ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU. Tjora, Aksel Hagen (1997b) Innføring av AMK/LV teknologi: Hva gjør teknologi med helsepersonell - Hva gjør helsepersonell med teknologi?, Landskonferansen for sykepleieledere og sykepleiere i akuttmottak og AMKsentraler, Bodø juni. Weber, Max (1922/1971) Samfunssvitenskapen objektivitet (Gesemmelte Aufsätze zur Wissenschaftslehre, 1922), Makt og byråkrati, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, pp Weick, Karl E. and Karlene H. Roberts (1993) Collective Mind in Organizations: Heedful Interrelating on Flight Decks, Adminstrative Science Quarterly, vol. 38, pp Winner, Langdon (1977) Autonomous Technology: Technics-out-of-Control as a Theme in Political Thought, Cambridge Ma: MIT Press. Winner, Langdon (1986) The Whale and the Reactor: A Search for Limits in an Age of High Technology, Chicago: The University of Chicago Press. 7
8 8
Arbeidspraksis og koordinering ved bruk av akuttmedisinsk kommunikasjonsteknologi
OMSORGSMASKINER Arbeidspraksis og koordinering ved bruk av akuttmedisinsk kommunikasjonsteknologi Norsk kortversjon av en sosiologisk doktoravhandling ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse,
DetaljerObservasjon som metode i teknologistudiene
Observasjon som metode i teknologistudiene Teknologianvendelse som sosiologisk interessefelt Arbeidsplasstudier ( Workplace Studies ) Case: AMK-sentraler Relevans for EPJ Teknologianvendelse som sosiologisk
DetaljerAKSJONSKOLLEKTIVET SAMARBEID OG BRUK AV TEKNOLOGI I AKUTTMEDISINSK KOORDINERING AKSEL HN TJORA G<ACADEMY
AKSJONSKOLLEKTIVET AKSEL HN TJORA AKSJONSKOLLEKTIVET SAMARBEID OG BRUK AV TEKNOLOGI I AKUTTMEDISINSK KOORDINERING G
DetaljerTJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003
: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS01000 Innføring i sosiologi Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis
DetaljerRe/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Kari Dyb, Universitetssykehuset Nord Norge, Nasjonalt senter for telemedisin, Tomsø Susan Halford,
DetaljerSOS4011 Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter
SOS4011 Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter Kort om emnet Dette seminaret tar for seg både hvordan man kan gå frem for å belyse institusjonelle ordninger og styringsrelasjoner i hverdagen (Institusjonell
DetaljerTverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
Detaljer< Skogen, Kjell (2006): Entreprenørskap I utdanning og opplæring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, kap 1, 30 sider
SENSURVEILEDNING HFEL 0005 VÅREN 2010 DEL I EMNEKODE, EMNETITTEL, ANTALL STUDIEPOENG HFEL0005 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon 7,5 stp SEMESTER/ÅR/VURDERINGSFORM Vår 2010, hjemmeeksamen OPPGAVETEKSTEN
DetaljerBarns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis
Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i
DetaljerFor studenter ved M.Sc. studiet i samfunnssikkerhet.
1 12. November 2001 Kursbeskrivelse for ØK 142 Forskningsmetode for Vårsemesteret 2002 er under utarbeidelse. Pensum vil være det samme som for Vårsemesteret 2001, angitt nedenfor, men undervisningsopplegget
DetaljerHvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid
Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper
DetaljerINVOLVERENDE PLANLEGGING I PROSJEKTERING ( IPP) - LEAN I PROSJEKTERING
s. Vil du ha et bilde, bruk definert INVOLVERENDE PLANLEGGING I PROSJEKTERING ( IPP) - LEAN I PROSJEKTERING Vegard Knotten Stipendiat / Prosjekteringsleder Veidekke Entreprenør AS bsn 25. November 2015
Detaljer-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak
Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og
DetaljerSIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV
SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV Abelia Innovasjon Fagnettverk for Informasjonssikkerhet Oslo 17. mars 2005 Sikkerhet og tillit hva er sammenhengen? Ketil Stølen Sjefsforsker/Professor
Detaljer«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerPensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum
DetaljerHvordan lage og bruke policyer i tillitshåndtering
Hvordan lage og bruke policyer i tillitshåndtering Bjørnar Solhaug Seminar: Håndtering av tillit i elektronisk samvirke SINTEF, 5. november 2009 ICT 1 Oversikt Policy-basert tillitshåndtering Tillit Tillit
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerSTAF CALLEWAERT, professor gjestar og føreles for oss igjen hausten 2011.
Hausten 2011 arrangerer forskargruppa PRAXEOLOGI seminar og forskarkurs 1. tysdag i månaden. SYKSEM305: Seminar om tilhøvet mellom filosofi, sosiologi og empirisk vitskap, med utgangspunkt i tekstar av
DetaljerNTNUs nettverkskonferanse Digital omstilling NTNUs innsats for digital transformasjon
NTNUs nettverkskonferanse Digital omstilling NTNUs innsats for digital transformasjon Bjarne Foss Prorektor forskning Aftenposten 8. januar, 1966 Den elektroniske datamaskinen spiller en dominerende rolle
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerLitteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia
AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.
DetaljerSamarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program
TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015
DetaljerSkolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna
Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen
DetaljerHva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse?
Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Ragnhild Kvålshaugen, professor i strategi og gaveprofessor i effektive byggeprosesser Hva er prosessledelse? 1.
DetaljerAnsvarlig Innovasjon hva kjennetegner dette og hvorfor er det viktig for bedrifter og kommuner?
Gunhild Bjaanes / Thomas Laudal University of Stavanger, NORWAY Ansvarlig Innovasjon hva kjennetegner dette og hvorfor er det viktig for bedrifter og kommuner? Dr Tatiana Iakovleva, Professor Stavanger
DetaljerAlle dager kl. 9-15.00 på rom z612.
14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12
DetaljerSHOULD I STAY OR SHOULD I GO?
SHOULD I STAY OR SHOULD I GO? OM TVERRPROFESJONELT SAMARBEID ATLE ØDEGÅRD PROFESSOR HØGSKOLEN I MOLDE Mye fungerer Men Er det alltid så enkelt? Fylkesmannen i Telemark 2016 Fylkesmannen i Telemark 2016
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerSamarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no
DetaljerNoen universitetstrender og samfunnsutfordringer
Noen universitetstrender og samfunnsutfordringer Colin Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvis det var opp til deg å endre noe ved forskningen slik den er i dag hva ville du endre og hvorfor?
DetaljerUndervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerB Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /
B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerPensum. Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Gripsrud, Jostein. 2011.
DetaljerHVORDAN FORSTÅ OG ANVENDE KREATIVE AKTIVITETER MED EN TEORETISK FORANKRING I AKTIVITETSVITENSKAP
HVORDAN FORSTÅ OG ANVENDE KREATIVE AKTIVITETER MED EN TEORETISK FORANKRING I AKTIVITETSVITENSKAP Norsk fagkongress 2017 Sissel Horghagen, Ph.D. OT, Head of Occupational therapy Education /NTNU & Karen
DetaljerEndringsoppgave Ad-hoc multidisiplinær utredning
Endringsoppgave Ad-hoc multidisiplinær utredning Nasjonalt topplederprogram Else Kristin Reitan Sørlandet sykehus, 13.10.15 1. Bakgrunn for oppgaven I moderne kreftbehandling er multidisiplinær utredning
DetaljerUndervisning i barnehagen?
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres
DetaljerNORSI-Norwegian Research School in Innovation
NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler
DetaljerOm forskningsprosjektet #Læringslivet
Presentasjon 1 juni P52 KPH Om forskningsprosjektet #Læringslivet #Læringslivet (Learning life) as Symbiotic Learning System of Employee-driven Innovation in Municipal Care Work (Annen støtte FINNUT) Application
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerLESNING AV LITTERATUR HINSIDES MISTENKSOMHETENS HERMENEUTIKK
LESNING AV LITTERATUR HINSIDES MISTENKSOMHETENS HERMENEUTIKK Tid og sted: Torsdager kl. 9:15-12:00. Uke 44 og 46 også mandag kl.10:15-13:00 Emneansvarlig: universitetsstipendiat Line Norman Hjorth Kursbeskrivelse:
DetaljerFORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET
FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for
DetaljerÅ skrive på et andrespråk
Å skrive på et andrespråk Normer for skriving, plagiering, læringsstrategier og identitetsutvikling Ingri D. Jølbo, UiO Plan Møte med tre elever Skriving i skolen - rammer Plagiering Læringsstrategier
Detaljerorganisasjonsanalyse på tre nivåer
organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer
DetaljerHvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?
Sikkerhetskonferansen, Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://leo.iot.ntnu.no/~albrecht/ 1 Hvordan
DetaljerMarte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole
Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee
DetaljerHandlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)
Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerEn reise mot omstilling? Nasjonal konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell
En reise mot omstilling? Nasjonal konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell Jostein Arnesen Marianne Svendsen Fromreide Sølvi Gulbrandsen 23. november 2017 Agenda Innledning Om oss Diakonhjemmet
DetaljerWhat's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid
Pris kr. 490,- Påmelding til Tone på tj@kph.no Frist: 10. januar 2019 DET ER UTFORDRENDE Å FÅ AVGRENSET OG SATT MÅL FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER SOM GIR VERDI FOR VIRKSOMHETEN. SINTEF HELGELAND OG ARCTIC
DetaljerFramtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?
Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi
DetaljerInnledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving
Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering
DetaljerINFORMASJONSSIKKERHET
INFORMASJONSSIKKERHET 20170912 Folke Haugland Instituttleder IKT, Fakultet for teknologi og realfag Introduction University of Agder: 2 Campuses Campus Kristiansand Campus Grimstad Faculty of Engineering
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerAsbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier
Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Stilling: Forsker 2 Telefon: 915 51 325 E-post: ak@ostforsk.no CV norsk Asbjørn Kårstein har doktorgrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier,
DetaljerIntroduksjon til 3290
Introduksjon til 3290 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 29 / 30.08.2017 Gruppetimene Presentasjon og diskusjon av ukens tema, pensum og begreper. Tirsdager 14:15-16:00 Onsdager 12:15-14:00 Dere kan møte
DetaljerArbeid og kompetanse
Arbeid og kompetanse Tool 1100 22.10.08 Leif Chr. Lahn leifla@ped.uio.no Levin, M., Fossen Ø. og Gjersvik R: Ledelse og teknologi. Innføring i organisasjon og ledelse for tekniske høyskoler, 2002. Gyldendal
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
Detaljer«Transferable skills», and what s in it for me?
«Transferable skills», and what s in it for me? Bibliotekets bidrag til forskningsstøtte for ph.d.-kandidater SMH-dagene 6.-7. november 2018, NTNU Bibliotekaren som forsker og forskningspartner Michael
DetaljerSimulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?
Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april
DetaljerService science : internasjonal forskning om tjenester og tjenesteutvikling
Service science : internasjonal forskning om tjenester og tjenesteutvikling Tone Bratteteig digital.design@uio InterMedia & Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo - bakgrunn: EU-consortium - service
DetaljerDen norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2
Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2 Vidar Røeggen Seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet Presentasjon til Nasjonalt råd for lærerutdanning Oslo 4. mars 2014 Den norske publiseringsindikatoren
DetaljerAB Forskningsdag 2007
AB Forskningsdag 2007 Byggforskningsrådets vitenskapelige nemnd BVN i Sverige Kriterier for et godt forskningsmiljø ved Birgit Cold Et godt forskningsmiljø er levende, krevende og modig Birgit Cold (red),
DetaljerAlternativ I) Teorirettet modell
SENSURVEILEDNING KULT2201 VÅREN 2010 DEL I EMNEKODE, EMNETITTEL, ANTALL STUDIEPOENG KULT2201 IKT og kulturendring 15 spt SEMESTER/ÅR/VURDERINGSFORM Vår 2010 Hjemmeeksamen 3 dager OPPGAVETEKSTEN Velg mellom
DetaljerIT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)
IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance
Detaljerverktøyskrin Grafisk profil ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 Services and Systems Development Grafisk verktøyskrin Grafisk profil ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Selvhjelpspakken for informasjon og formidling ved NTNU: www.ntnu.no/info/selvhjelp
DetaljerRisk Management and Societal Safety Masterprogrammes at University of Stavanger. Ole Andreas Engen
Risk Management and Societal Safety Masterprogrammes at University of Stavanger Ole Andreas Engen Historical development 1982 One-year course module in safety 1987 Master programme risk and safety petroleum
DetaljerInnovasjon en bred tilnærming
UNIVERSITETET I BERGEN - FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING Innovasjon en bred tilnærming Susan Johnsen, Seniorrådgiver for innovasjon Hva er innovasjon? TRL Level Åpen innovasjon Sosial innovasjon Oppfinnelse
DetaljerISACAs julemøte 4.desember Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv
ISACAs julemøte Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://www.iot.ntnu.no/users/albrecht/
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
Detaljerkoordinering og samhandling i perioperativt arbeid
koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi
Detaljerverktøyskrin Grafisk profil ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 Services and Systems Development Grafisk verktøyskrin Grafisk profil ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Selvhjelpspakken for informasjon og formidling ved NTNU: www.ntnu.no/info/selvhjelp
DetaljerBarns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole
Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?
DetaljerCurriculum Vitae. Ragnhild Johnson. Kontoradresse: Privatadresse: Nordlandsforskning Skeidalen Bodø 8070 Bodø
Curriculum Vitae Ragnhild Johnson Kontoradresse: Privatadresse: Nordlandsforskning Skeidalen 17 8049 Bodø 8070 Bodø Tlf:+47 91695879 Tlf: +47 75 41 18 10 Dir tlf: +47 75 41 18 53 Nasjonalitet: Norsk E-post:
DetaljerDIALOG OG BRED MEDVIRKNING -MYTER OG REALITETER
DIALOG OG BRED MEDVIRKNING -MYTER OG REALITETER 1 DIALOG OG BRED MEDVIRKNING: SYNONYMER? DIALOG UTEN BRED MEDVIRKNING: DIALOG MELLOM PARTER, GJENNOM PREPRESENTANTER BRED MEDVIRKNING UTEN DIALOG: Jeg fikk
DetaljerWhittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN 82-7935-036-5, 978-82-7935-036-1.
Litteraturlista (MPA 7) Organisationsteori och strategi (10 hp) Busch T, Johnsen E, Valstad, S J och Vanebo, J O (2007): Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Universitetsforlaget: Oslo (kap10) (15
DetaljerModellering og simulering av pasientforløp
Modellering og simulering av pasientforløp Martin Stølevik, SINTEF martin.stolevik@sintef.no, tlf 22067672 1 Innhold Bakgrunn Beslutningsstøtte Pasientforløp Modellering Simulering Veien videre 2 Hvorfor?
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerFagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap
Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)
DetaljerDET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER
DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER RESTEN ER TEKNOLOGI CHARLOTTA TINGSHAMMAR OSLO 2013-03-01 TRENDER OG UTFORDRINGER EFFEKTIVITET ØKOSYSTEMER PARTNERE INTERESSENTER HØYERE KRAV TIL PRODUKTIVITET
DetaljerHva skjer i VTK-gruppa?
Hva skjer i VTK-gruppa? Gruppen for vitenskap, teknologi og kultur Presentasjon TIK styre, 12.6.2012 Göran Sundqvist VTK-gruppa vitenskap, teknologi og kultur 5 seniorforskere, 2 postdoc, 10 stipendiater
DetaljerBrukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon
Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike
DetaljerOm kunnskap i KIFT-bedrifter
KUNNE Nedtegnelse N 03/99, SINTEF Teknologiledelse 1999 Om kunnskap i KIFT-bedrifter SKREVET AV Arne Carlsen SINTEF TEKNOLOGILEDELSE Arne.Carlsen@indman.sintef.no UTARBEIDET MED STØTTE FRA KUNNE 2; Kunnskapsledelse
DetaljerBørn og unges inddragelse i sagsbehandlingen. Hvad fortæller den nyeste forskning os?
Børn og unges inddragelse i sagsbehandlingen. Hvad fortæller den nyeste forskning os? Konferanse 27.2.18 i regi av Børns Vilkår Professor Tor Slettebø, VID vitenskapelige høgskole Disposisjon Egen interesse
DetaljerEr kollektiv boform for alle? Går vår sosiale utvikling i retning mot smarte alternative boligløsninger?
Er kollektiv boform for alle? Går vår sosiale utvikling i retning mot smarte alternative boligløsninger? Gaining by Sharing - Stavanger 7. feb 2013 Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU Kollektive boformer:
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerOPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017
OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING Program 2017 OPERATIV LEDERUTVIKLING PROGRAM 2017 Om programmet Programmet Operativ lederutvikling stammer fra forskningsprosjektet Operativ ledelse som har gått ved NTNU,
DetaljerIKT i den akuttmedisinske kjede
IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for
DetaljerLege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons
Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 I kjernen av kunnskapstriangelet Utdanning Forskning Forsknings infrastruktur Innovasjon UiB Strategi «Universitetet
DetaljerRLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)
RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport
DetaljerHvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen
Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet
Detaljer