Sanitetsforeningens Omsorgsberedskap. På oppdrag

Transkript

1 Sanitetsforeningens Omsorgsberedskap På oppdrag

2 Revidert utgave mai Heftet ble første gang trykket høsten 2005 med tittelen Omsorg på kommando. Redaktør: Jorunn Sjølie. Forsidefoto: Per-Åge Eriksen. Grafisk formgivning: Hvarings AS siri. Trykk:Bryne Stavanger Offset AS. Opplag: Papir: 200/100 gr. Hihgland Offset. 2 N.K.S. omsorgsberedskap

3 Innhold Forord 4 Innledning 5 Del 1 - Omsorgsberedskap generelt 7 Hva er beredskap? 7 Hva er omsorgsberedskap? 7 Hva er en omsorgsberedskapsgruppe? 7 Del 2 - Omsorgsberedskap på lokalplan 8 Rollefordelinger lokalt 8 Aktuelle samarbeidspartnere 8 Definisjoner av hus, mat og omsorg 9 Fremgangsmåte for å danne en lokal omsorgsberedskapsgruppe 10 Andre aktuelle oppgaver i startfasen 11 Forslag til hvordan omsorgsberedskapsgruppen skal opprettholde aktivitetene over tid 12 Opplæring 12 Informasjonsvirksomhet 14 Beredskapslager 14 Del 3 - Beredskapsansvaret sentralt og på fylkesplan 15 N.K.S. sentrale beredskapsansvar 15 N.K.S. fylkesstyrets rolle 15 Del 4 - Beredskapssamarbeid med offentlige myndigheter 16 Sentrale avtaler 16 Kommunenes ansvar og rolle 17 Kommunenes ansvar og interne arbeidsfordeling 17 Lover som regulerer beredskapsarbeid 17 Del 5 - Vedlegg 18 Avtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 18 Avtale med Helsedirektoratet 20 Oversikt over r som har støttet heftet 23 N.K.S. omsorgsberedskap 3

4 Forord Beredskap har fra dannelsen av N.K.S. i 1896 vært et viktig arbeidsområde. Et av formålene var å utdanne sykepleiere og opparbeide syke- og nødmateriell under en eventuell unionskrig på begynnelsen av forrige århundre. Beredskap har derfor i alle år vært en hovedpilar i sanitetsarbeidet. Målsettingen i dag for Norske Kvinners Sanitetsforening er å inngå i nes beredskapsplaner med forpliktende samarbeid ved at det dannes en Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i alle r som har lokale sanitetsforeninger. Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe er etablert når det er inngått forpliktende avtale med n. N.K.S. sentralt har inngått samarbeidsavtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2002, fornyet i 2005 og i Rammeavtale med Helsedirektoratet ble underskrevet i Gjennom disse avtalene hviler det en del forpliktelser på vår organisasjon, hvor ansvaret knyttes opp mot Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. Beredskapsarbeidet er et av organisasjonens hovedsatsingsområder, noe som har sammenheng med sårbarheten i samfunnet i form av naturkatastrofer som for eksempel stormen på vestlandet, rasulykker, leteaksjoner og andre større hendelser i fredstid som for eksempel ved en pandemi. Pandemi betyr verdensomspennende epidemi. N.K.S. har brukt store ressurser på å utvikle Sanitetsforeningens omsorgsberedskap som et virkemiddel i dette arbeidet. kriser, ulykker og katastrofer og delta som hjelpe personell ved massevaksinering i forbindelse ved en pandemi, bør være en viktig del av sanitetskvinnenes frivillige innsats over hele landet. En slik innsats kan være avgjørende for at beredskapsarbeidet skal bli vellykket. Per 1. juli 2009 har N.K.S. 68 lokale omsorgsberedskapsgrupper i 16 fylker, hvorav 42 omsorgsberedskapsgrupper har inngått forpliktende avtale med sin. Vi håper heftet Sanitetsforeningens omsorgsberedskap på oppdrag vil inspirere din sanitetsforening til å tenke igjennom hvordan dere lokalt kan bidra i en beredskapssituasjon. September 2009 Sølvi Lundgaard Organisasjonsleder Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Foto: N.K.S. De lokale sanitetsforeningene kan være en viktig del av ns beredskapsplan ved slike typer hendelser. Å stille med mat, hus og omsorg ved 4 N.K.S. omsorgsberedskap

5 Innledning Målgruppen for dette heftet er de sanitetsforeningene som ennå ikke deltar i omsorgsberedskapsarbeidet. Heftet vil gi motivasjon, råd og konkret hjelp til hvordan arbeidet med lokale omsorgsberedskapsgrupper skal komme i gang. Dette heftet er også et viktig verktøy for fylkesstyrenes beredskapskontakter når de skal bistå lokalforeningene innen omsorgsberedskapsarbeidet. De fleste oppgaver i en krisesituasjon ivaretas av profesjonelle yrkesgrupper. Fagpersonellet har hovedansvaret, men det viser seg ofte at de trenger hjelp av frivillige til ulike typer oppgaver, for eksempel som hjelpepersonell ved en massevaksinering. Det å gi folk omsorg i en vanskelig situasjon, har naturlig nok ikke samme prioritet som det å redde liv, men sanitetskvinner vil kunne yte verdifull bistand i dette arbeidet. Omsorgsfunksjoner er ressurskrevende, og er i realiteten betinget av frivillig innsats. Mange sanitetskvinner har stor erfaring i slikt arbeid. I tillegg har vi stor lokalkunnskap, noe som kan være til nytte i krisesituasjoner. I et velorganisert samarbeid med helsevesen, politi og andre deler av hjelpeapparatet, vil medlemmene i omsorgsberedskapsgruppen kunne ta hånd om mange omsorgsoppgaver. Oppgavene må avklares med dem som har det formelle ansvaret, og vil selvsagt kunne variere fra gang til gang. N.K.S. omsorgsberedskapsgrupper kan spille en viktig rolle når blålysene er slått av, ved at sanitetskvinnene gjør det de er best til, nemlig å dekke behovene for hus, mat og omsorg. Sanitetskvinnene som allerede har startet omsorgsberedskapsgrupper er drevet av ønsket om å bidra til å skape et tryggere lokalsamfunn. Arbeidet med omsorgsberedskap handler i bunn og grunn om å gi en håndsrekning dersom n skulle bli rammet av en pandemi, større ulykke eller krise. Dersom du som leser dette har lyst til å bidra når ditt lokalsamfunn eventuelt rammes av en uønsket hendelse, så er det nettopp dette omsorgsberedskap dreier seg om. Beredskap handler om det å være beredt, det vil si, villig til å bidra. Men man må også være forberedt. Det betyr blant annet at det må være avklart hvem som vil være med i dette arbeidet og hva gruppemedlemmene kan bidra med. Å ha kunnskap om normale stressreaksjoner i krisesituasjoner vil være med å gjøre dere bedre mentalt forberedt når alarmen går. Vil din lokale sanitetsforening bli med og bidra til at ditt lokalsamfunn blir tryggere? N.K.S. omsorgsberedskap 5

6 Hus, mat og omsorg er kjernen i N.K.S. omsorgsberedskapsarbeid. Foto: Luth. 6 N.K.S. omsorgsberedskap

7 Del 1 Omsorgsberedskap generelt Hva er beredskap? Tankegangen bak beredskap er gammel. Aristoteles sa alt 300 år før Kristus: Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer. Mellom linjene kan vi lese: Vær beredt. Definisjon av beredskap: Det å være forberedt på forskjellige eventualiteter, for eksempel krig, uår, naturulykke og annet (hentet fra Tanums store rettskrivningsordbok). Beredskap er å være mentalt forberedt på at noe uventet kan skje. Da må vi ha gode kunnskaper og kompetanse så vi er trygge nok til å handle. Beredskap er å planlegge i dag for det som kan skje i morgen. Hva er omsorgsberedskap? Med omsorgsberedskap menes å være beredt til å yte omsorg i forbindelse med pandemi, ulykker, kriser og katastrofer. I offentlig sammenheng brukes uttrykket helhetlig omsorg i forbindelse med håndtering av ulykker og katastrofer. Dette omfatter både den psykiske, fysiske, sosiale, åndelige og materielle dimensjon. N.K.S. omsorgsberedskapsarbeid er en del av dette fra å bistå ved en massevaksinering ved en pandemisituasjon til å ordne mat og drikke, tak over hodet og en hånd å holde i når ulykken har rammet. Dette begrepet hus, mat og omsorg er kjernen i N.K.S. omsorgsberedskapsarbeid. Hva er en omsorgsberedskapsgruppe? Omsorgsberedskapsgruppen er en del av det offentlige beredskapsarbeidet i henhold til avtaler inngått med lokale beredskapsinstanser. Den trer i funksjon når beredskapsalarmen går i nærmiljøet, i henhold til avtaler som er inngått, det vil si når de blir tilkalt. Omsorgsberedskapsgruppen består av de medlemmene som har sagt seg villig til å være med i omsorgsberedskapsarbeidet, og som etter inngått avtale med n har undertegnet taushetserklæringen. Omsorgsberedskapsgruppen må ha en ledelse eller en ledergruppe. Eierforeningene bør være representert i denne gruppen. Gruppen konstituerer seg hvert år etter lokalforeningen(e)s årsmøte. Gruppen bør knytte til seg fast(e) fagperson(er) som kan bistå og veilede gruppen og ledelsen. Gruppeleder kan søke råd og hjelp hos fylkesstyrets beredskapskontakt. Det er viktig at medlemmer som er tilkalt, bruker vester med Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. Se bilder side 10 og 14 og omtale side 12. N.K.S. omsorgsberedskap 7

8 Del 2 Omsorgsberedskap på lokalplan Det som ikke skjer lokalt, det skjer ikke! Slik er det også med beredskap. Hvis en pandemi, ulykke, krise eller katastrofe skulle skje, må nødvendige arbeidsoppgaver utøves i lokalmiljøet der hendelsen har skjedd og der mennesker lever og bor. Medlemmene i de lokale sanitetsforeningene ved omsorgsberedskapsgruppene kan derfor være en viktig ressurs i dette arbeidet. Målsettingen for Norske Kvinners Sanitetsforening er å inngå i nes beredskapsplaner med forpliktende samarbeid ved at det dannes Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i alle r som har lokale sanitetsforeninger. For å oppfylle N.K.S. sitt mål, har vi laget et oppsett som kan være til hjelp i dette arbeidet. I denne delen (del 2) finnes mange gode tips til lokalforeningen. Rollefordelinger lokalt Det skal bare være en omsorgsberedskapsgruppe i hver. Hvis det er flere sanitetsforeninger, må disse gå sammen om å danne gruppen. De er da eierforeningene av omsorgsberedskapsgruppen. Der hvor det kun er en sanitetsforening som har dannet omsorgsberedskapsgruppen, velges leder og nestleder på foreningens årsmøte for 2 år av gangen. Første gang må en av dem velges for 1 år for å komme i tur. Der hvor flere sanitetsforeninger samarbeider om omsorgsberedskapsgruppen (er eierforeninger), oppnevnes medlemmene i gruppen for 2 år av gangen, mens gruppemedlemmene selv velger leder og nestleder som over. Eierforeningene bør lage en skriftlig avtale seg i mellom om dette samarbeidet. Avtalen bør si noe om styring av gruppen, funksjonstid, hvordan økonomien skal fordeles og lignende. I begge organiseringene betyr dette: at sanitetsforeningen(e) er den/de formelle eier(e) av gruppen at foreningslederne underskriver alle formelle avtaler at sanitetsforeningene bidrar med midler til drift (porto, telefonutgifter, seminardeltakelse m.m.) Omsorgsberedskapsgruppen arbeider selvstendig på vegne av eierforeningen(e). Gruppelederen i omsorgsberedskapsgruppen: har ansvar for det praktiske ansvaret for drift av gruppen er den som avtalepartner forholder seg til holder årlig møte med styret (der det er en eier) eller lederne i eierforeningene gir kort skriftlig tilbakemelding om gruppens arbeid og regnskap som sendes eierforeningen(e) innen utgangen av januar hvert år Aktuelle samarbeidspartnere Her er en liste over aktuelle samarbeidspartnere for omsorgsberedskapsgruppen: Kommunen er den viktigste samarbeidspartneren, først og fremst ved å inngå gjensidig og forpliktende samarbeidsavtale med gruppen Helse- og sosialtjenesten har ansvar for kriseog psykiatriberedskapen i n. De kan ofte trenge hjelp til omsorgsdelen når omfanget av hendelsen er stor. Likeledes kan det være behov for hjelpepersonell ved massevaksinering ved en pandemi. Politiet/lensmann har ansvar for alle hendelser i form av kriseledelse, det gjelder enten det er trafikkulykke, brann (sammen med brannvesenet), rednings- eller leteaksjoner Presten kan også være aktuell samarbeidspartner, særlig i oppfølgende tiltak for pårørende Andre beredskapsorganisasjoner som Røde Kors, Sivilforsvaret og Heimevernet kan være aktuelle samarbeidspartnere 8 N.K.S. omsorgsberedskap

9 Brann- og redningstjenestene kan være aktuelle samarbeidspartnere. Her fra leteaksjon i Nord-Trøndelag. Foto: Thorbjørn Foss. Norge er et langt land med varierende klima, bosetting og levesett. Sanitetsforeningene har også ulike ressurser lokalt. Beredskapsarbeidet må derfor skreddersys til det enkelte lokalsamfunn ut i fra sanitetsforeningens lokale ressurser. Sanitetskvinnene kan fylle viktige roller som omsorgsgivere i det lokale beredskapsarbeidet. Sanitetskvinnenes fremste kvalifikasjoner er deres livserfaring, empati og lokalkunnskap. Definisjoner av hus, mat og omsorg Begrepet hus, mat og omsorg er som nevnt tidligere selve kjernen i Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. Hus: Mange sanitetsforeninger har egnede hus som kan stilles til rådighet i en krisesituasjon. Ofte vil det være behov for å evakuere mennesker, ha varmestuer, sentraler for leteoperasjoner og så videre. Mange r kan ha definert andre lokaler de vil bruke ved ulike hendelser i sine beredskapsplaner. De vil likevel kunne ha behov for bistand fra frivillige organisasjoner. Mat: Sanitetskvinnene har lang erfaring i å lage mat, smøre matpakker og koke kaffe også for store forsamlinger. Slik erfaring kan komme godt med når hjelpemannskaper eller pårørende skal serveres. Omsorg: Være til stede, være medmenneske, berolige, passe hjelpemannskapenes barn, skjerme dem som er rammet mot pågående journalister, ta hånd om de som har blitt alene m.m. N.K.S. omsorgsberedskap 9

10 Fremgangsmåte for å danne en lokal omsorgsberedskapsgruppe For å danne en lokal omsorgsberedskapsgruppe er det en del ting som må være på plass. Det kan være lurt å gjøre dette trinnsvis. Nedenfor følger forslag til fremgangsmåte: A. Ta temaet opp til drøfting i styret. Poenget er om medlemmene i sanitetsforeningen vil stille opp hvis det skjer en større ulykke, en leteaksjon eller lignende i deres. Hvis svaret er ja, så er det dette omsorgsberedskap handler om. Vurder foreningens ressurser som medlemmenes vilje til deltakelse, økonomi, tid og motivasjon. Prøv å vurdere hvilke behov som finnes, hva som kan skje av uønskede hendelser i n. B. Forelegg vurderingene / beslutningen på et medlemsmøte og eventuelt med de andre sanitetsforeningene i n. Rolleavklaringen se side 8. C. Ta kontakt med fylkesstyrets beredskapskontakt for å planlegge et motivasjonsmøte. D. Arranger et motivasjonsmøte i samarbeid med fylkesstyrets beredskapskontakt. Målgruppen vil være medlemmene i alle sanitetsforeningene i n, ns beredskapsansvarlige og andre samarbeidspartnere jfr. punkt i programmet (se side 11). Hensikten med møtet er todelt: å vekke interessen blant medlemmene å synliggjøre sanitetsforeningenes beredskapsengasjement overfor beredskapsansvarlige i n, slik at en kan avklare om det er grunnlag for samarbeid før det dannes en Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i n. Det er svært viktig at både N.K.S. sin beredskapssatsning og ns egne planer kommer fram. Likedan må n signalisere om de har behov for vår bistand. N.K.S. har utarbeidet en mal for slike motivasjonsmøter: Lag gjerne møtet åpent, slik at eventuelt andre som er interessert i temaet kan komme. Når omsorgsberedskapsgruppa er dannet kan gruppeleder bestille veiledningshefte og vester. Foto: N.K.S. 10 N.K.S. omsorgsberedskap

11 Tema for møtet: Omsorgsberedskap Programinnhold: N.K.S. historie, kort om omsorgsberedskap og etablering av lokale omsorgsberedskapsgrupper v/fylkesberedskapskontakten Fra n: Ordfører, rådmann eller annen beredskapsansvarlig, og legen som vil orientere om ns beredskapsplaner Andre aktuelle instanser kan være politiet, brannvesenet, sivilforsvaret og/eller den lokale Røde Korsforening Hvordan kan n samarbeide med sanitetsforeningene i en krisesituasjon? Er det behov? Er det vilje? E. Etter at motivasjonsmøtet er gjennomført, og n har vist seg positiv til samarbeid, er det viktig å innkalle de sanitetskvinner som har sagt seg villige til å bli med i omsorgsberedskapsgruppen. Det er viktig for gruppemedlemmene å bli kjent med hverandre og bli involvert i prinsipielle spørsmål som gjelder omsorgsberedskapsarbeidet: Etabler gruppen ved å kartlegge gruppemedlemmenes ressurser. Dette kan være hva slags erfaring/kompetanse de har som kan være nyttig i dette arbeidet, hvilke oppgaver de ønsker å delta i, hvilke oppgaver de ikke føler seg komfertable med. Oversikt over hvem som er i arbeid og om de i tilfelle får fri av arbeidsgiver ved oppdrag. Velg leder og nestleder Diskuter hvilke oppgaver omsorgsberedskapsgruppen kan bidra med Lage ringslister/tilkallingslister, viktig å få på adresse og telefonnummer Når dere er kommet hit, har dere i realiteten dannet en omsorgsberedskapsgruppe. Da er det viktig at fylkesstyrets beredskapskontakt og N.K.S. sekretariat v/fagkonsulenten får informasjon om at det er dannet omsorgsberedskapsgruppe med navn, adresse og telefonnummer på lederen. Gruppelederen vil deretter motta Sanitetsforeningens omsorgsberedskaps Veileder for gruppeledere som blir hjelpemiddelet for å lede omsorgsberedskapsarbeidet videre. Andre aktuelle oppgaver i startfasen Her er en oversikt over aktuelle arbeidsoppgaver for en nyoppstartet omsorgsberedskapsgruppe: Lag en møteplan for omsorgsberedskapsgruppen. I Veilederen for gruppeledere får dere mange tips og ideer til omsorgsberedskapsarbeidet lokalt. Bli enige om hvor ofte dere vil møtes og hva dere ønsker mer kunnskap om. Det er viktig å møtes relativt ofte det første året inntil alle formaliteter er på plass. Det er dette som gjør at medlemmene i gruppen ikke bare er beredt til å delta i hendelser, men også forberedt på det som kan vente dem. Alle gruppemedlemmene må underskrive taushetserklæring. Arbeid med å utforme forslag til avtale som N.K.S. omsorgsberedskap 11

12 dere senere kan gå til n med (mal på avtale står i Veilederen for gruppeledere ). Når avtalen er underskrevet av ordfører og sanitetsforeningenes ledere, sender dere en kopi til N.K.S. sentralt v/ fagkonsulenten. Be om å få plass i ns beredskapsråd. Avklar gruppemedlemmenes muligheter for å delta i lokale øvelser. Alle avtaler med mer samles i en beredskapsperm. Hvis dere tilbyr dere å ordne mat til for eksempel lete- / hjelpemannskap, må dere ha oversikt over hvilket lokale som skal brukes og hva som må klargjøres før bruk. Hva skal dere kjøpe inn til de ulike måltid? Og hvor? (Det er ikke sikkert at butikken er åpen når dere blir oppringt.) Hvem er det lurt å ha på en telefonliste? (Se nedenfor om beredskapsplan) Det er viktig at medlemmene i omsorgsberedskapsgruppene er lett gjenkjennelige i en krisesituasjon, både for dem som er beredskapsansvarlige og for dem vi skal hjelpe. Å være uniformert kan være en hjelp for å få tilgang til pårørendesenter og lignende ved deltakelse i aksjoner og i øvelser. N.K.S. har laget egne vester for medlemmene i omsorgsberedskapsgruppen. Den koster kr. 210,-. Vi har også fått laget en egen ledervest slik at samarbeidspartnerne i en krise lett ser hvem som er leder av omsorgsberedskapsgruppen. Denne koster kr. 260,-. Vestene må bestilles hos fagkonsulenten i N.K.S. sekretariat. Forslag til hvordan omsorgsberedskapsgruppen skal opprettholde aktivitetene over tid Det er viktig å opprettholde aktivitene i omsorgsgruppen når alt er på plass og avtalen med samarbeidspartner er underskrevet. Lag en årsplan Vi håper selvsagt at ingen ulykker eller kriser skal skje. Men vi vet at dette kan vi ikke forutse. For noen omsorgsberedskapsgrupper kan det gå år uten at de blir benyttet. Likevel er det viktig at vi er forberedt og har et klart hjelpemannskap når alarmen går. Det blir derfor viktig å lage planer for å holde gruppemedlemmene varme, og at de føler de får noe igjen for å være med i omsorgsberedskapsgruppen. Derfor anbefales det at gruppen møtes minst to ganger i året for oppdatering og faglig påfyll. Inviter gjerne aktuelle samarbeidspartnere til å komme og snakke om et tema innen sitt arbeidsfelt. Med dette vil dere bli bedre kjent, knytte gode relasjoner og nettverksbånd. Gjennom kjennskap kan det også på sikt være mulig å få faglige veiledere knyttet til omsorgsberedskapsgruppen. Endringer i lister Lister må også oppdateres jevnlig og sendes de aktuelle samarbeidspartnere. Beredskapsplaner Kommunen har sine beredskapsplaner for ulike deler av virksomheten. Omsorgsberedskapsgruppen må lage sine egne lister. Lag lister over hva dere kan tilby, for eksempel utlån av sanitetshuset, antall personer som kan stille opp til omsorgsarbeid i en tenkt katastrofe, krise eller ulykkessituasjon, oversikt over lokalforeningens beredskapslager, navne- og telefonlister til butikker og samfunnshus, innkjøpslister og menylister. I en lokal sanitetsforening med et mangfold av oppgaver, må omsorgsberedskapsgruppens beredskapsplan nødvendigvis bli et planverk, som samles i en perm. Det er utarbeidet maler for interne beredskapsplaner og avtaler med mer som kan tilpasses lokalt. Malene kan fåes elektronisk ved henvendelse til fagkonsulenten. En beredskapsplan skal gi svar på: Hva skal gjøres i det aktuelle tilfellet? Hvem skal gjøre hva? I hvilken rekkefølge skal det gjøres? Hvordan skal arbeidet organiseres og ledes? Hva trengs av ressurser (menneskelige og materielle) for å gjennomføre aktiviteten? Opplæring Det er viktig at medlemmene i omsorgsberedskapsgruppen får opplæring i hva de skal gjøre når alarmen går. Den beste opplæringen er, som nevnt tidligere, å holde aktiviteten oppe i omsorgsberedskapsgruppen. Bruk Veilederen for gruppeledere aktivt. I veilederen ligger det også forslag på en opplæringsplan som kan gjennomføres lokalt. Denne opplæringsplanen har tre hovedtemaer: 12 N.K.S. omsorgsberedskap

13 Å delta som markører i øvelser er lærerikt og gir god kontakt med samarbeidspartnere. Her blir Gro Dammerud sminket for å delta som markør ved Øvelse Oslo. Foto: N.K.S. Tema 1 Hva er Sanitetsforeningens omsorgsberedskap Målet med temaet er at gruppemedlemmene er orientert om bakgrunnen og målsettingen for opprettelse av Sanitetsforeningens omsorgsberedskap og dens driftsform. Gruppemedlemmene må få forståelse av sammenhengen mellom omsorgsberedskapsarbeidet og N.K.S. sine verdier og målsetninger. Tema 2 Sanitetsforeningens omsorgsberedskap som en del av ns beredskapsplan? Målet med temaet er at gruppemedlemmene skal kjenne ns beredskapsplaner og vite hvordan det profesjonelle hjelpeapparatet virker. Det er viktig at gruppemedlemmene kjenner sin plass og rolle i omsorgsberedskapsgruppen, og i samspillet med andre samarbeidspartnere. Det er også viktig å kjenne til omsorgsberedskapsgruppens plass i forhold til ns beredskapsplaner. Tema 3 Ulike kritiske hendelser og normale stressreaksjoner Målet er at gruppemedlemmene skal kjenne til hva som kjennetegner en kritisk hendelse og hvordan dette kan føre til stressreaksjoner. Medlemmene bør vite forskjellen på traumatisering, tap og sorg, og kjenne til ulike normale stressreaksjoner, både umiddelbart og over tid. Medlemmene bør også kjenne til taps- og sorgreaksjoner generelt, og gode mestringsstrategier. Til slutt bør medlemmene vite hvordan vi som hjelpere påvirkes når vi er ute i oppdrag, og hva vi selv kan gjøre for å mestre dette. N.K.S. omsorgsberedskap 13

14 personer har holdt foredrag om aktuelle temaer fra omsorgsberedskap i praksis til pandemi. Sivilforsvarets kompetansesenter i Sør-Trøndelag og Oppland avholder stort sett årlig et til to POSOM-kurs, (POSOM står for psykisk og sosial omsorg) hvor det er satt av inntil to plasser for frivillige organisasjoner. Siden 2003 har til sammen 34 personer fra N.K.S. deltatt på disse kursene. N.K.S. sentralt har bidratt med økonomisk støtte til slik deltakelse. Alle vet hvem vi er når vi har på oss omsorgsberedskapsgruppens egne vester. Foto: N.K.S. Tema 4 Omsorgsberedskap i praksis Her er det lagt opp til en praktisk vinkling med gruppeoppgave på omsorgsberedskap i praksis. Dette er en fin gjennomgang av omsorgsberedskapsarbeid som omsorgsberedskapsgruppen bør gjennomføre. Hovedstyrets beredskapskomite anbefaler å bruke lokale fagfolk til opplæring innenfor de ulike temaene. Dette er viktig for å få den faglige tilnærmingen, men like viktig er det å utvikle kjennskap til hverandres roller og bygge nettverk. Øvelser Omsorgsberedskapsgruppene må ta kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, som n, politi/brannvesen, sivilforsvar og den lokale Røde Kors-forening, for å sørge for å bli invitert til å delta på alle typer lokale øvelser. Dette kan være enten som aktive deltakere som rollespillere og markører, eller delta som observatører. Sentrale faglige kurs og seminar Hovedstyrets beredskapskomité innbyr årlig fylkesstyrenes beredskapskontakter og gruppelederne i lokale omsorgsberedskapsgrupper til faglige seminarer om omsorgsberedskap. Sentrale fag- Informasjonsvirksomhet Informasjonsvirksomhet er viktig. Dette gjelder både internt i sanitetsforeningen og i n. Gruppeleder, i samarbeid med lokalforeningen(e), kan ta initiativ til temamøter for å øke bevisstheten om beredskap, og på den måten drive opplysningsvirksomhet for medlemmer og andre. Omsorgsberedskapsgruppen kan blant annet være ansvarlige for: informasjon, kurs i livreddende førstehjelp, eller temamøter om for eksempel forebyggende brannberedskap, forholdsregler ved strømbrudd, eller hvordan tar n vare på oss hvis noe skulle inntreffe. Det er forøvrig også mulig å bestille (gratis) informasjonsmateriell om beredskap på internett fra blant annet DSB, og Folk og Forsvar Beredskapslager De lokalforeninger som satt med gamle beredskapslagre, ble høsten 2001 bedt om å gå igjennom dette, sortere, kaste eller oppdatere etter lokale behov. I de r hvor lokalforeninger har opprettet omsorgsberedskapsgruppe og som har oppdatert beredskapslagre, vil det være naturlig at omsorgsberedskapsgruppen har oversikt og ansvar for lageret, og kan benytte det i sitt arbeid. 14 N.K.S. omsorgsberedskap

15 Del 3 Beredskapsansvaret sentralt og på fylkesplan N.K.S. sentrale beredskapsansvar Sanitetskvinnenes beredskapsarbeid må i hovedsak utføres lokalt. For at dette skal bli vellykket, må hele organisasjonen stå bak. N.K.S. landsmøtet og hovedstyret vedtar overordnede beslutninger for organisasjonen som helhet, og de har bevilgningsmyndighet. I den forbindelse vedtok hovedstyret i 2002 å styrke beredskapskapasiteten i sekretariatet til én hel fagkonsulentstilling. For å styrke beredskapsarbeidet ytterligere har N.K.S. inngått sentrale samarbeidsavtaler som er omtalt på side 4, 9 og 16. N.K.S. meldte organisasjonen inn i Folk og Forsvar i Hovedstyret har delegert beredskapsarbeidet til den sentrale beredskapskomiteen, som er hovedstyrets kontaktledd til fylkesstyrer og lokalforeninger. Hovedstyret oppnevner representant til Landsrådet for Heimevernet og har per 2009 styremedlemsplass i styret for Folk og Forsvar. Det er organisasjonslederen i N.K.S. som forplikter organisasjonen ved underskrift av sentrale avtaler. Sekretariatet v/fagkonsulenten har følgende oppgaver: er støttefunksjon for alle nivå i organisasjonen setter hovedstyrets vedtak på beredskapsområdet ut i livet arrangerer landsdekkende kurs/seminar lager og sender ut brosjyrer og annet opplysningsmateriell har oversikt over brosjyrer og lignende av interesse bringer beredskapsnytt til infoavdelingen og Fredrikke N.K.S. fylkesstyrets rolle N.K.S. fylkesstyre v/beredskapskontakten/-komité er lokalforeningenes nærmeste kontaktledd. Det er hit lokalforeningene skal henvende seg for å få råd og hjelp i første omgang. N.K.S. fylkesstyre bør ha et av sine styremedlemmer med i fylkets beredskapskomite. N.K.S. fylkesstyre/beredskapskomite ivaretar fylkesstyrets beredskapsarbeid De skal: Lage årsplan med tiltak og aktiviteter i tråd med N.K.S. handlingsplan Formidle kontakt mellom lokalforeningene og de sentrale organer (sekretariatet, hovedstyret) Være pådriver, inspirator og medhjelper for lokalforeningene Bidra til samarbeid med offentlige myndigheter i de r som har flere enn én sanitetsforening Arrangere kurs/temamøter i sine fylker Besøke foreningene, informere, skaffe foredragsholdere og lignende Være kontaktledd mot Fylkesmannens beredskapsavdelingen evt. avtaler underskrives av fylkesleder. Oppnevne representant eller vararepresentant til Heimevernets Distriktsråd N.K.S. omsorgsberedskap 15

16 Del 4 Beredskapssamarbeid med offentlige N.K.S. sentralt har inngått avtaler med: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (Se vedlegg s. 18) Helsedirektoratet (Se vedlegg s. 20) I disse avtalene forplikter N.K.S. seg til: å spre aktuell informasjon om samfunnssikkerhet og beredskap til sine lokallag å kunne være høringsinstans å kunne være dialogpartner på relevante områder, herunder delta i råd og utvalg De sentrale samarbeids-/rammeavtalene åpner opp for lokale avtaler av mer forpliktende karakter. Medlemmene i de lokale sanitetsforeningene blir derfor N.K.S. viktigste ressurs i beredskaps sammenheng. Lokalforeningene må drive det praktiske beredskapsarbeidet ut fra sin kjennskap til stedet og befolkningen. Lokalforeningene kan derfor: Være pådriver og støttespiller for n når det gjelder spørsmål om pandemi og samfunnssikkerhet. Spre informasjon om pandemi, samfunnssikkerhet og beredskap til medlemmer og befolkningen i form av åpne møter om dette tema. Samarbeid om utnyttelse av ressurser i samfunnet ved ekstraordinære situasjoner i fredstid, som pandemi, flom, brann og større ulykker. For å styrke beredskapsarbeidet har N.K.S. inngått sentrale samarbeidsavtaler. Her signerer organisasjonsleder Sølvi Lundgaard avtale med Helsedirektoratet ved daværende assisterende direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Foto: N.K.S. 16 N.K.S. omsorgsberedskap

17 myndigheter Kommunenes ansvar og rolle Kommunene har ansvaret for alt praktisk beredskapsarbeid i egen, med ordføreren som øverste ansvarlig og rådmannen som administrasjonsansvarlig. I praksis kan ansvaret være delegert til andre i n. En rekke andre offentlige instanser er bidragsytere, blant annet politi/lensmann, brannvesen, helsevesen og kirken. De fleste r har en overordnet beredskapsplan som består av egne planer for hver enkelt etat. Roller og ansvar innen de ulike delene av arbeidet skal være klart definert. De fleste r har også gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse for sin. Kommunens ansvar og interne arbeidsdeling Kommunestyret: Fastsetter reglement/prinsipper, velger beredskapsråd, trekker opp hovedlinjer Formannskapet: Samordner beredskapsarbeidet og fører tilsyn Kommunale etater: Utfører beredskapsarbeid innen sitt fagfelt Ordfører: Er hovedansvarlig og skal ta initiativ til å få beredskapsarbeidet utført Rådmann: Daglig leder av beredskapsarbeidet Beredskapsrådet: Samarbeidsforum som tar initiativ, gir råd, utveksler informasjon, finner felles løsninger og inngår avtaler Lover som regulerer beredskapsarbeid Lov om helsemessig og sosial beredskap Store og til dels svært forskjellige hendelser de siste årene har ført til store omlegginger av beredskapsarbeidet i Norge. Lov om helsemessig og sosial beredskap ble vedtatt og trådte i kraft og erstattet lov om helsemessig beredskap fra Loven pålegger blant annet r og fylkesr (senere regionale helseforetak) å utarbeide beredskapsplaner for de helse- og sosialtjenestene de har ansvar for basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Planplikten gjelder kriser og katastrofer i fred og i krig. Vi viser til Helsedirektoratets Rettleiar for planlegging av helsemessig og sosial beredskap i kommunane. Du kan finne den på Lovforslag om Beredskapsplikt i ne er i 2009 under behandling i Stortinget. I lovforslaget foreslår regjeringen å styrke beredskapen på lokalt nivå, og foreslår å innføre kommunal beredskapsplikt. Lovforslaget innebærer at ne skal innføre overgripende risiko- og sårbarhetsanalyser for å kartlegge ulike fareforhold i n. De nye lovbestemmelsene nedfelles i sivilforsvarsloven (lov 17. juli 1953 nr. 9). Lovens tittel foreslås endret til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret. Politiet har sin politiinstruks og politilov hvor redningstjenestens oppgaver er forankret. Justis- og politidepartementets veileder Helhetlig omsorg ble utgitt i Det er en veiledning om oppgaver og rollefordeling etter ulykker og katastrofer, hvor også samarbeidet med frivillige organisasjoner er et av punktene. Heftet kan bestilles fra Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsavdelingen, Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo. Telefaks Husk å oppgi brosjyrenummer G-0302 B. N.K.S. omsorgsberedskap 17

18 18 N.K.S. omsorgsberedskap Del 5 Vedlegg

19 N.K.S. omsorgsberedskap 19

20 20 N.K.S. omsorgsberedskap RAMMEAVTALE MELLOM SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET OG NOSKE KVINNERS SANITETSFORENING (Endret navn til Helsedirektoratet 1. april 2008)