Nysgjerrigper Hva avgjør hvor mye noe lukter? En rapport av 7. trinn ved Hallagerbakken skole

Transkript

1 Nysgjerrigper Hva avgjør hvor mye noe lukter? En rapport av 7. trinn ved Hallagerbakken skole

2 Innhold Innledning... 4 Forarbeid... 5 Våre forsøk og hypoteser... 7 Faser: Gass, Væske og Fast form... 7 Forkunnskaper:... 7 Hypoteser Juice:... 7 Hypoteser iskrem:... 8 Forsøk:... 8 Resultat:... 9 Resultat:... 9 Overflate/Volum Forkunnskaper: Hypoteser: Fremgangsmåte forsøk 1: Resultat forsøk 1: Fremgangsmåte forsøk 2: Resultat forsøk 2: Tørt vs. Vått Forkunnskaper Hypoteser Forsøk 1 begynner: Resultatet Forsøk 2 begynner: Resultat: Forsøk 3 begynner: Resultat: Fersk vs. gammel løk Forkunnskaper: Hypoteser: Forsøk: Resultat: Hardt vs. Mykt

3 Forkunnskaper Hypoteser Forsøket Resultat Hemmelig boks Forkunnskaper Hypoteser Forsøket begynner Resultat Placebo Hypoteser: Fremgangsmåte: Resultat: Konklusjon Nesen påvirkes av hjernen Nesen vender seg til lukter Fuktighet i nesen Lukt kommer fra overflaten Høy temperatur gir mer lukt Form og tilstand Andre årsaker som kan påvirke resultatet Usikkerhet Problematisk skala Er ikke vant med å avgjøre styrken på lukter Arbeidet videre

4 Innledning Vi er en gruppe på elleve personer fra Hallagerbakken skole på Holmlia i Oslo, som har forsket på lukt. Vi er interessert i å finne svar selv gjennom å gjøre forsøk, og ikke bare søke på internett eller sende mail til spesialister. Derfor gjorde vi mange ulike forsøk med både oss selv, elever og voksne på skolen for å finne ut hva som avgjør hvor mye noe lukter. For å få svar på problemstillingen vår, eksperimenterte vi med gjenstander i forskjellige former, faser og tilstander. Vi forsket også på om Placeboeffekten funker med lukt. 4

5 Forarbeid Å delta i nysgjerrigper 2014 er noe vi har gledet oss til i 3 år. Læreren vår har sagt han med glede skulle være vår veileder i nysgjerrigper når vi ble 7. klassinger og at dette ville være en bra avslutning på barneskolen. Men han sa tydelig fra at han ville at vi skulle komme fram til en så bra problemstilling at vi selv ville ha muligheten til å komme fram til svar ut ifra den kunnskapen vi har fått gjennom våre år på skolen og ved å lage forsøk som kunne teste våre hypoteser. Selve nysgjerrigpergruppa hadde sitt første offisielle møte i starten av november 2013 og kom da fram til at vi ville jobbe med støv. Problemstillingen klarte vi ikke helt å bestemme oss for. Vi hadde møter en gang i uka og fant ut mer og mer om støv underveis. Etter hvert som tiden gikk fant vi svar på alle spørsmål vi hadde underveis, noe som gjorde at vi enda ikke hadde klart å lande på noen problemstilling. Vi måtte bytte tema! Etter ulike forslag som med alt fra eksplosjoner til miljøspørsmål kom vi inn på temaet sanser. Gjennom barneskolen har vi lært hvordan vi ser og hva lys er, hvordan vi hører og hva lyd er, hvordan vi føler og om smak. Det vi ikke kunne finne i lærebøkene var; Hva er egentlig lukt for noe? Vi hadde endelig klart å komme fram til en problemstilling! Hva avgjør hvor mye noe lukter? 5

6 Vi satte oss ned med å tenke ut alle mulige hypoteser som hadde rundt lukt å gjøre og bestemte oss for å prøve å lage forsøk som kunne bevise eller avkrefte våre hypoteser. Etter hvert som vi hadde diskutert noen uker kom vi fram til følgende betingelser var avgjørende for hvor mye noe luktet; Hvilken fase noe er i Hvilken overflate noe har Om noe er tørt eller vått Om noe er gammelt eller ferskt Om noe er hardt eller mykt Og i hvilken grad det går an å lure hjernen Vi ville velge gjenstander som var identiske og bruke disse for å sammenligne med hverandre. Dette gjorde at vi måtte tenke oss godt om, slik at vi kunne unngå feil i våre konklusjoner. 6

7 Våre forsøk og hypoteser Faser: Gass, Væske og Fast form I disse forsøkene prøvde vi å finne ut om hva som luktet sterkest/mest av: kokende is/juice, romtemperert is/juice og fryst is/juice. Forkunnskaper: Vi har valgt å forske på faser for å finne ut hvilken fase som lukter mest. Fasene er i tre forskjellige former: Gass Væske Fast Fast form oppstår når partiklene har en fast plass og nesten ikke beveger seg. Væskeformen oppstår når partiklene glir rundt hverandre. Gassformen oppstår når partiklene er frie og ikke har en fast plass. Når det blir kaldere står partiklene nesten i ro, men når det blir varmere blir det mer bevegelse hos partiklene. Her spiller to ting inn: temperatur og faser. Vi har valgt is (vanilje) og juice (appelsin) fordi begge er flytende i romtemperatur, men også fordi de skal nytes i ulike faser (fryst og flytende). I tillegg har begge produktene en lett gjenkjennelig lukt. Hypoteser Juice: Vi tror at gass-juicen lukter mest, fordi gassformen har partikler som er frie og er i veldig stor bevegelighet, og siden vi tror lukt er partikler, får den friere bane. Vi tror at varme gjenstander lukter mer enn kalde gjenstander. Det er fordi det er mer bevegelse i varme gjenstander enn i kalde gjenstander. 7

8 Hypoteser iskrem: Vi tror at is i gassform lukter mest fordi partiklene ikke sitter sammen, lukten sprer seg. Vi tror også at fryst is lukter mest fordi vi har smakt is før og hjernen tenker tilbake til den smaken mens vi lukter. Da er partiklene samlet. Vi tenker også at is i fast form (fryst) kan lukte minst fordi partiklene nesten ikke beveger på seg og derfor kommer det nesten ikke noe lukt ut. Forsøk: Forsøket gikk ut på at elever skulle lukte på juice og is i de tre fasene. Vi fryste juicen slik at den gikk fra væskeform til fast form. I væskeform lot vi juicen være sånn den var, og kokte juicen for å få den i gassform, og prøvde å holde gassen som kom ut av den kokende juicen inne. Vi måtte koke juicen flere ganger for at den skulle holde seg i gassform. Vi la isen i fryseren slik at den holdt seg i fast form, så lot vi isen stå en dag i romtemperatur slik at den smeltet og ble til væskeform. Til slutt kokte vi opp isen til den ble til gassform. Isen kokte uhyrlig fort og fordampet ned til halv størrelse. Vi tok de forskjellige fasene juice og is og plasserte dem i en boks hver. Så satte vi opp en bod og lot elever lukte på de forskjellige formene av juice og is. Vi gikk også rundt i klasserom og fikk elevene der til å lukte på gjenstandene. Elevene fikk et skjema, der skulle de skrive en skala fra 1-10 om hvor mye gass-juice, juice og fryst-juice luktet. Samme gjorde de med isen. Når vi var ferdig med dette skrev vi inn dataen inn i et 8

9 skjema og satte inn tellestreker om hva som luktet mest, nest mest og minst. Da fikk vi resultatet til slutt om hva folk syntes luktet sterkest. Resultat: Lukttabell for Juice Fryst juice Væske juice Gassjuice Mest Medium Minst Resultat: Lukttabell for is Fast is Væske is Gass-is Minst Medium Mest Vår konklusjon er at juice og is i gassform lukter mest. Det er fordi gassformen har partikler med større bevegelse enn de andre fasene og vil være i en friere form enn de andre og vil da fordampe slik at de blir en del av luften vi puster inn. 9

10 Overflate/Volum Vi vet at hvis vi deler noe opp i mange deler, får det større overflate, men beholder likt volum. Vi vil sjekke om dette påvirker luktstyrken. Forkunnskaper: Overflate er utsiden av en figur som har direkte kontakt med luften Volum er det som er inni figuren Hypoteser: Vi tror at det dannes luktgass på overflaten av gjenstander, og at det dermed dannes mer luktgass av større overflate. Vi tror at lukt blir innestengt i en massiv gjenstand, og at lukten bare slipper ut fra overflaten. Når man deler opp en gjenstand, slipper man ut fuktigheten som er inne i gjenstanden. Vi mener at fuktighet påvirker luktstyrken. Fremgangsmåte forsøk 1: Vi hadde to skåler med lik mengde sjokolade og raspet opp innholdet i den ene skålen. Vi gikk rundt til klasser på skolen og lurte på hva de syntes luktet mest, var det raspet sjokolade eller hel sjokolade? Resultat forsøk 1: Elevene syntes det var vanskelig å bruke skalaen og ble forvirret. De fikk for kort tid til å lukte og hadde dårlig teknikk. Vi ville ha et forsøk til for å dobbeltsjekke resultatet. Sjokolade (hel) Sjokolade (raspet) Mest Minst

11 Fremgangsmåte forsøk 2: Vi ville gjøre et forsøk på eldre elever og med annen måte å samle inn dataen på. Før hadde vi brukt en skala (0-10), nå spurte vi dem hva som luktet mest og hva som luktet minst. Vi ga dem tips på gode lukteteknikker. Nå hadde vi tre skåler. En med en helt ubehandlet gulrot (hel med skall), en med en skrelt gulrot og en med en skrelt gulrot som etterpå var raspet på et rivjern. Vi satte opp en bod ut til skolegården og fikk elever til å lukte på de forskjellige skålene. Resultat forsøk 2: Nå fikk vi bevist det vi trodde. Vi har økt antall alternativer, men resultatet var fortsatt det samme. Vi følte oss sikre på at vi har funnet et nøyaktig resultat. Gulrot (ubehandlet) Gulrot (skrelt) Gulrot (raspet og skrelt) Mest Medium Minst

12 Tørt vs. Vått Dette forsøket gikk ut på å finne ut om tørre gjenstander lukter mer enn våte gjenstander, eller omvendt. I dette forsøket brukte vi ulike typer krydder. Forkunnskaper Vi vet at når væske fordamper blir det en del av luften vi puster inn. Lette objekter flyr lettere i luften. Tørre ting er lettere enn våte ting. Hypoteser Den tørre gjenstanden vil lukte mer enn den våte. Vi tenkte at partiklene er mer løse/frie og kan lettere bevege seg rundt i et rom. Når partiklene er mer frie blir lukten i ett med luften vi puster inn. Luktepartiklene kommer lettere opp i nesen. De våte luktpartiklene er derimot mye tyngre og partiklene sitter tettere, derfor blir ikke lukten så lett i ett med luften vi puster inn. En annen hypotese var at bladkrydder lukter mer når det er vått enn vått pulverkrydder. Når vi tilsetter vann til krydderet, frisker vi opp krydderet. Når vi tilsetter vann i krydderet fordamper vannet og trekker med seg lukten fra hele massen, men et tørt krydder vil bare gi fra seg lukt fra overflaten. 12

13 Forsøk 1 begynner: Dette forsøket utførte vi med oregano og kardemomme i en våt og en tørr tilstand. For å utføre dette forsøket fikk vi hjelp av barn og voksne i skolegården. Barna og de voksne fikk lukte på det våte og det tørre krydderet og si hva som luktet mest. Underveis merket vi at det våte krydderet begynte å miste lukten. Vår hypotese om dette var at lukten begynte å forsvinne fordi vannet i krydderet fordampet og trakk med seg lukten ut. Resultatet Vi fant ut at vått krydder lukter mer enn tørt krydder. Det er fordi vannet vi tilsetter krydderet frisker det opp, og vannet i det våte krydderet fordamper og trekker med seg lukten slik at det lukter mer. Etter at vi fikk resultatet merket vi at vått krydder er bedre til å blande seg med luften. Dette resultatet overrasket oss. Vi hadde nemlig trodd at det tørre krydderet hadde lettere for å komme til nesen. Resultatet for våt og tørr oregano ble: VÅT 61 stemmer 15 stemmer TØRR Resultatet for våt og tørr kardemomme ble: VÅT 42 stemmer 17 stemmer TØRR Av resultatene vi fikk ble vi så overrasket, at vi ville utføre flere forsøk. Derfor bestemte vi at alle skulle prøve forsøket, bare med andre typer krydder i en tørr og tørket tilstand. 13

14 Forsøk 2 begynner: Her brukte vi grillkrydder, persille og karri. Vi hadde to ulike kopper til hver type krydder, den ene med tørt krydder i, og den andre med fuktig krydder i. Vi luktet på dem, og ga et eget svar på hva som luktet mest, og hva som luktet minst. Her var det stor enighet om hva som luktet mest. Resultat: Grillkrydder Persille Karri Tørt Vått Vått Når vi tilsatte vann, oppførte krydderene seg forskjellig Grillkrydderet løste seg opp Persillen ble bløt Karrien svellet opp I persillen og karrien var det krydderet som overvant væsken, mens i grillkrydderet overtok vannet luktstyrken. Men hva om vi lar de våte krydderene tørke?.. 14

15 Forsøk 3 begynner: Her brukte vi de tørkede våte krydderene og det tørre krydderet. Vi luktet på hvert krydder i de to tilstandene og ga tilbakemelding på hvilke av de to formene som luktet mest. Resultat: Vi hadde forskjellige meninger om det var det inntørkede eller det originale krydderet som luktet mest, men vi var så uenige at vi konkluderte med at det var umulig å si hvilken form som luktet mest. Dette er sannsynligvis fordi de luktet like mye. Vi hadde hypoteser om at det krydderet som tørket fra våt tilstand ville nå ha en svakere lukt enn det krydderet som hadde vært tørt hele tiden. Det virker som at en gjenstand ikke trenger å avgi mange partikler for å bli oppfattet som en lukt i vår nese. 15

16 Fersk vs. gammel løk I dette forsøket luktet vi på fersk(nettopp kuttet i to) og gammel(kuttet i to for tre døgn siden) løk. Så skulle alle i gruppen bestemme seg for hva som luktet mest og minst, ved hjelp av en skala fra Vi brukte løk fordi vi mente den ikke ville bli rotten og la det bli en del av en ny lukt. Forkunnskaper: Vi vet at vått krydder( re-fersket krydder) lukter mer enn tørt krydder og dette kan gjelde andre ting også. I dette forsøket var det ikke en mulighet at det ville blandes ut med luften siden det var så tungt. Hypoteser: Vi trodde at fersk løk kom til å lukte mer fordi den er fuktig og at den da kan fordampe og vil lukte mer enn den som er tørr, mens på overflaten til den tørre løken har lukten avtatt fordi vannet har fordampet. Vi tror at ting lukter mer under selve fordampningsprosessen enn den gjør etter at prosessen er ferdig. Overflaten er skrumpet inn og lukten ligger under det innskrumpede laget med løk. Forsøk: I dette forsøket kjøpte vi to løk. Vi kappet den ene løken i to og lot løken stå i kjøleskapet i tre døgn. Den andre kuttet vi i to rett før vi luktet på den. Etter noen dager tok vi frem løkene og luktet på dem. Vi sendte løkene rundt i rommet så lot vi hver nysgjerrigper-elev lukte på den gamle løken og den ferske. Når vi var ferdig med å sende løkene rundt i rommet, bestemte vi oss for hvor mye de to løkene luktet på en skala fra 0 til

17 Resultat: Skala Fersk Gammel løk løk Fra Vi fant ut at fersk løk luktet mer enn tørr løk og at teorien vår, at ting lukter mer under selve fordampningsprosessen enn den gjør etter at prosessen er ferdig, stemte. 17

18 Hardt vs. Mykt Dette forsøket gikk ut på at vi skulle finne ut hvilken type egg som luktet mest. Vi brukte et hardkokt egg, et bløtkokt egg og et rått egg i forsøket. Forkunnskaper Vi vet at et egg består av eggehviten og eggeplommen. I et bløtkokt egg lukter du mest av eggehviten, mens i et hardkokt egg så kan du lukte både plommen og eggehviten. Dette er på grunn av hva som berører overflaten når man har kakket egget. Hypoteser Hypotesen vår var at vi trodde bløtkokt egg kom til å lukte mer. Hvorfor? Fordi bløtkokt egg er mykt og da trodde vi at lukten ville stige opp. Som regel lukter myke ting mer en harde ting. Når ting får vann på seg så blir lukten frisket opp igjen. Eks på ting som lukter mer med vann i: rått kjøtt lukter mer enn tørket kjøtt og fersk frukt lukter mer en tørket frukt. Vi trodde også at rått egg luktet mest fordi noen trodde at det kunne ha noe med den rå eggehviten å gjøre. Forsøket Vi kokte det bløtkokte egget i 3 min mens vi lot det hardkokte egget ligge i 9 min. Vi hadde eggene i skallet for at det ikke skulle få form som en feilkilde. Vi tok med eggene til 2. klasse og til 5. klasse. Hver elev fikk en lapp hver hvor de skulle si hvor mye de syns hvert egg luktet. De luktet først på det hardkokte egget og deretter skrev de opp hvor mye de syns det luktet. Sånn gikk det helt til alle eggene var luktet på og de hadde sagt hvor mye hvert egg luktet. Senere sto vi i et vindu og lot elever og lærere fra hele skolen få lukte på eggene og besvare lappene. 18

19 Resultat I følge resultatene til elevene var det hardkokt egg som luktet mest, men det var så nært mellom rått og hardkokt egg at vi bestemte oss for og ta med vår egen beslutning. Flere svar forsvant på grunn av at vedkommende ikke klarte å avgjøre hva som luktet mest. Hardkokt egg Bløtkokt egg Rått egg Etter at vi hadde skrevet ned våre egne resultater skjønte vi at det var umulig og si hva som luktet mest av hardkokt og rått egg, men det var tydelig at bløtkokt egg luktet minst. Hardkokt egg Bløtkokt egg Rått egg Hardkokt egg har høyest partikkelbevegelse så vi forsto at det luktet mest. Men hvorfor luktet da rått egg, som har lavest partikkelbevegelse, like mye. Vi grublet en god stund, men plutselig slo det oss. Rått egg hadde kanskje lavest partikkelbevegelse, men var det fuktigste egget. Her hadde to forskjellige faktorer slått inn og gjort det vanskelig for oss å lese av resultatet. 19

20 Hemmelig boks Dette forsøket gikk ut på å finne ut om barn og voksene i skolegården lukter noe av lukten som er igjen av en gjenstand som vi hadde tatt med i en tett boks. Når barna og de voksene fikk lukte var ikke gjenstandene til stede. Vi spurte dem hva de synes det luktet i boksen, og fikk mange ulike svar. Forkunnskaper Når vi lukter noe uten å se gjenstanden som gir fra seg lukten, vil vi automatisk lukte noe som ligner lukten. For eks: Når man lukter sitron som har vært i en boks og sitronen ikke er til stede vil det kanskje lukte oppvaskmiddel eller Zalo. Hypoteser Når vi tar av lokket på boksen vil lukten unnslippe etter hvert. Vi i gruppen gjettet hvor mange prosent som ville lukte det riktige svaret. Ayesha: Pære 60 % Jacob: oste pop 50 % Hedda: Ananas 68 % Oskar: Marmite 0 % Maria: Sitron 90 % Håvar: Tørket aprikos 45 % Suzan: Sitron 55 % Daniel: Godteri 70% Jonas: Ridderost 30 % 20

21 Forsøket begynner Dette forsøket utførte vi med bokser. I boksene hadde vi alle en gjenstand som vi hadde hatt i boksen ca. en dag. Guttene tok ut gjenstanden rett før forsøket mens jentene tok ut gjenstanden om morgenen før de dro til skolen. Når barn og voksene luktet på boksen skulle de gjette hva innholdet i boksen var før vi tok den ut. Når vi gikk ut og spurte barn og voksene merket vi underveis at det vi hadde tippet i prosent ikke stemte med resultatet vårt, og at lukten begynte å forsvinne. Det merket vi ved at barna tippet dårligere på slutten enn de gjorde på starten. Resultat Navn Riktig Feil Faktisk% Tippet% Differanse% Håvar % 45 % 45 % Suzan % 55 % 5 % Jonas % 30 % 17 % Oskar % 0 % 0 % Maria % 90 % 62 % Hedda % 68 % 66 % Ayesha % 60 % 60 % Daniel % 70 % 66 % Jacob % 50 % 50 % Det kom mange ulike svar som viser at man registrerte en lukt ut av de tomme boksene, men det var ikke alle som trodde noe som lignet på det som faktisk hadde vært inne i boksen. Dette får oss til å tro at hjernen er med på å forsterke deler av lukten slik at man føler man lukter noe kjent. 21

22 Placebo Hypoteser: Vi vet at det går an å lure øynene, og vi tror det er mulig å lure nesen også. Vi tror at man lukter det man forventer å lukte. Fremgangsmåte: Vi fylte tre glass med vann. I to av glassene blandet vi inn konditorfarge (rød). Det ene hadde vi lite farge i, mens i det andre blandet vi i ganske mye. Vi satte opp en bod ut til skolegården, og fikk elever til å hjelpe oss med forskningen vår. Vi fortalte dem at i det glasset uten farge, var det vann (sant). I det med lite farge, sa vi at det var saft (usant), og i det siste glasset, med mye farge, sa vi at det var gift (usant) og kalte den Toximorbid, for at det skulle virke mer troverdig. Så fikk vi elevene til å lukte på glassene, og fortelle oss hva som luktet mest, nest mest og minst, og førte det inn i et skjema. 22

23 Resultat: De fleste mente at giften luktet mest, saften luktet nest mest og at vannet luktet minst. Vi bekreftet da teorien vår om at det er mulig å lure nesen, og at hjernen påvirker luktesansen. Under forsøket la vi merke til at folk var usikre, og ofte svarte det de foran i køen hadde svart, men resultatet var uansett tydelig. Vann Saft Gift (Toximorbid) Minst Medium Mest

24 Konklusjon Nesen påvirkes av hjernen Nesen påvirkes av hjernen. Dette har vi funnet ut ved å bruke Placeboeffekten. Placebo-effekten er når du lurer hjernen til å tro noe som ikke er sant, du overbeviser deg selv. Det er det samme som om at hvis du er syk, og du tror du blir bedre, blir du faktisk bedre. Dette er vitenskapelig bevist. Vi fikk folk til å lukte på farget vann de trodde var gift. Vi fant ut at man kan lure nesen til å tro noe usant, og de fleste sa at giften luktet mest. Vi prøvde også et glass med farget vann vi sa var saft, med i forsøket, og folk sa det luktet mer enn vanlig vann, men ikke mer enn gift. Det er tydelig at det du forventer å lukte, lukte som det du forventer å lukte. Hvis noen f.eks. luktet på giften med bind for øynene ville de sannsynligvis si at det ikke luktet noe, så synet påvirker også. Vi testet dette og fikk det bekreftet. Nesen vender seg til lukter Vi prøvde å bevise dette med et enkelt forsøk. Vi tok en kopp krydder og luktet en gang. Det luktet sterkt. Så luktet vi flere ganger sammenhengende og merket at lukten avtok gradvis. Forskjellen var merkbar. Vi på gruppa var enige i at det var en betydelig forskjell mellom første innpust og andre innpust. Det virker som om nesen fungerer på en slik måte at den registrerer forandring av lukter i luften. Når den først har sendt beskjed til hjernen om en type lukt, trenger den ikke lenger fortelle om denne lukten. Så nå dukket et nytt problem opp. Hvordan skulle vi sammenligne to forholdsvis like lukter. Vi fant to teknikker. 24

25 Teknikk 1: Vi luktet på gjenstand 1 og så gjenstand 2. Så luktet vi på gjenstand 2 og senere gjenstand 1. Teknikk 2: Vi luktet på gjenstand 1, luktet på noe helt annet, og så på gjenstand 2. Begge teknikkene er vi ganske sikre på at virker fordi: 1: Vi var nesten alltid enige om resultatet når vi brukte de teknikkene. 2: Når vi luktet på den eksakt samme tingen merket vi at teknikkene funket. Fuktighet i nesen Nesen er en del av luktesansen og har en forbindelse med hjernen. Den filtrerer luften vi puster inn, slik at ikke bakterier og støv kommer inn. Håret og væsken i nesen renser luften vi puster inn. Nesehårene må være våte for å rense ut bakterier og støv fra luften, derfor har det noe å si om nesen er våt eller tørr. 25

26 Hvis ikke nesen er våt, ville ikke nesen klare å feste bakteriene og støvet til nesehårene. Det kommer væske fra blodet inn til nesen. Det er væsken vi har i nesen. Lukt kommer fra overflaten Vi mener at lukt kommer fra overflaten fordi luktpartiklene fra en gjenstand kan strømme fritt fra overflaten, mens resten av partiklene er innestengt i massen og slipper ikke ut. Vi har en teori om at tilsetningen av vann forsterker lukt. Vi mener dette er fordi vann kan lede luktpartikler som ledninger kan lede strøm, og vannet trekker ut lukten fra kjernen til overflaten. Høy temperatur gir mer lukt Vi vet at når ett stoff øker temperatur øker også hastigheten på partiklene inni stoffet. Vi har gjort forsøk og alt peker mot at lukt er partikler som løsriver seg fra selve gjenstanden. Så da kan vi vel konkludere med at stoff som har høyere temperatur lukter mer? Vi gjorde flere forsøk og svaret var alltid det samme. Jo varmere det er, desto mer lukter det. For hvis et stoff har høy temperatur, har partiklene høy hastighet og da er det lettere for partiklene å løsrive seg. Vi kan dermed si: Varme ting lukter mer enn kalde ting. 26

27 Form og tilstand Noe vi følte vi fikk klart svar på i våre forsøk, er at form og tilstand spiller stor rolle for hvor mye noe lukter. Selv om noen av resultatene våre ikke viser det så tydelig, kunne vi lukte store forskjeller ved å benytte os av våre luktemetoder. Vi kan derfor med sikkerhet si at: Gjenstander i gassform lukter mer fordi gassen blander seg med luften. Partiklene er i en fri form. Jo større overflate noe har jo mer lukter det. Fuktighet er med på å fordampe lukt inn i luften vi puster inn. Ferske ting lukter mer enn gamle/tørre ting. Men man kan bruke vann for å få ferskhet tilbake i tørre gjenstander. Andre årsaker som kan påvirke resultatet Usikkerhet Barn er veldig usikre når det kommer til å svare på noe de ikke har vært med på før.de er ikke sikre på seg selv, kanskje på grunn av at andre svarer ulikt enn dem. De i klasse har ofte et forbilde fra et høyere trinn. En i 1. klasse har kanskje et eldre søsken som forbilde. De eldre er som regel forbilde for de små. Eller kanskje de svarer som andre fordi de tror det er et rett og galt svar. Svaret som en person fra et høyere trinn gir kan kanskje høres ut som det riktige svaret for en som går i 1-4 klasse. Problematisk skala Årsaken kan også være en problematisk skala. En skala er ikke lett for alle å forstå. Vi er ikke vant med å svare på en skala i hverdagen, derfor kan det være vanskelig å svare på en. Det er vanskelig og se 27

28 for seg hvor lite eller hvor mye noe lukter i tall. Man blir fort usikker når man skal svare på en skala. Spesielt hvis du ikke har noe annet å sammenligne med. Etter at vi byttet til at man kun skulle avgjøre hvilken lukt som var sterkes, ble det lettere å komme med et svar. Er ikke vant med å avgjøre styrken på lukter Mennesker er ikke vant med å avgjøre styrken på hvor mye noe lukter. Når vi lukter ting tenker vi som vanlig ikke over det, det skjer på en måte automatisk. Hvis du tenker på det så blir det kanskje enklere, men det blir ikke naturligvis lett selv om det er lettere. 28

29 Arbeidet videre For å spre våre funn skal vi gjøre følgende: VI har fått nabobedriften Canon til å trykke opp rapporten vår. Dette kommer til å bli en rapport hele skolen kan være stolte av. Og som hele skolen har vært med å samle data for. Tusen takk for det! Vi skal også lage en Youtube-video som vi håper vi får lagt ut 6. mai. Denne videoen kommer til å bestå av enkle forklaringer som barn i alle aldre kan forstå. Videoen skal hete det samme som denne rapporten: Hva avgjør hvor mye noe lukter? 29