Risiko for kvikkleireskred Klassifisering av fareområder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risiko for kvikkleireskred Klassifisering av fareområder"

Transkript

1 Risiko for kvikkeireskred Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1 : oktober 25 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Norges geoogiske un dersøkese Terje H. Barge Avtaedokument om Kartegging av fare og risikosoner for eirskred, 24 For Norges Geotekniske nstitutt Prosjekteder: Rapport utarbeidet av: Odd Gregersen Kontroert av: Arbeid også utført av: Øyvind A. Høyda Ørj an Nerand Posta address : Street address: nternet: P.O. Box 393 Uevaa Stadion, N-86 OSLO, NORWAY Teephone : Sognsveien 72, OSLO Teefax: e -mai: (+47) Posta account: (+47) Bank account: Business No MVA BS EN SO 9D1, Certified by BS, Registra tion No. FS 32989

2 Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder K artbad Bardufoss, M = 1:2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: Sammendrag Det er foretatt en evauering av risiko for kvikkeireskred for kartbad Bardufoss, M = 1: 2. Tidigere kartagte "potensiet skredfarige kvikkeiresoner", ref / 1/, er kassifisert med hensyn på faregrad, konsekvens og risiko. Resutatene er presentert på kart; se figur 2-4, 5-7 og 8-1. Av de 26 kartagte kvikkeiresonene på kartbad Bardufoss, er 4 kommet i høyeste faregradkasse, ingen i høyeste konsekvenskasse og ingen i de to høyeste risikokassene. Siden ingen soner har kommet i de to høyeste risikokassene, vi det ikke automatisk bi anbefat utført supperende grunnundersøkeser for noen av sonene på kartbad Bardufoss. Det bør imidertid vurderes hvorvidt de fire sonene i høyeste faregradskasse bør undersøkes i mer detaj. Hensikten med supperende undersøkeser er aoppna et bedre grunnag for bestemmese av sikkerheten mot skred, samt for bedre akunne vurdere behovene for stabiiserende og/eer erosjonssikrende titak. F :p\22\ 13\22 393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

3 Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1 :2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: o r» [Z ij 3 nnhod 1 NNLEDN NG 4 2 KLASSFSERNGSMETODE 4 3 GENERELL BESKR VELSE 5 4 RESULTATER AV EVALUERNGEN 6 5 TLTAK 7 6 PLAN - OG BYGGESAKSARBED NNEN FOR FARESON ER 7 7 PLAN - OG BY GGESAKSARBED UTENFOR FARESONER 8 8 REFERAN SER 9 APPENDK S 11 Vedegg Vedegg A : Veieding ved bruk av faregrad-, konsekvens og risikokart Vedegg B: Sikkerhetsmessige vurderinger ved sm å inngrep i kvikkeiresoner Tegninger Oversiktskart Fare gradskart Konsekvenskart Risikokart M = 1 : 5 M = 1 : 2 M = 1 : 2 M = 1 : 2 Kontro- og referanseside F :\p\22\ 13\ \Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

4 Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: NNLEDNNG På oppdrag fra N GU, har foretatt en vurdering av potensiet skredfarige kvikkeireområder på kartbad Bardufoss (M = 1:2 ), kfr -rapport , datert 14. desember 24, ref. /. Sonene er nå evauert med hensyn p å risiko for skred. Det er gjennomført befaringer av ae faresoner for kontro av erosj onsforhod, ras/gidninger og terrenginngrep. Dette er viktige eementer i evaueringen. nformasj on om bebyggese, veier, toginj er og kraftinj er innen hver enket sone er innhentet fra de respektive kommuner. For øvrig er arbeidet basert på foriggende tigjengeig informasj on om grunnforhodene. Hovedkiden ti informasj onen om grunnforhodene har vært ref./3/. tiegg er også tigjengeig informasj on fra tidigere undersøkeser innhentet og agt ti grunn for arbeidet, ref. /5/ ti /11/. Den foreiggende rapporten presenterer resutatene fra risikoevaueringen av faresonene på kartbad Bardufoss. 2 KLASSFSERNGSMETODE Kassifiseringen av faresonene omfatter evauering av faregrad, konsekvens og risiko for hver enket sone. Det er benyttet en kvaitativ metode basert på poengverdier, ref. /2/. Faregrad er evauert på grunnag av topografiske, geotekniske og hydroogiske kriterier. Konsekvens er evauert etter graden av urbanisering i sonen: anta boenheter, arbeidspasser, veier, toginj er, kraftinj er etc. Evaueringen gjøres på grunnag av kriteriene som fremgår av tabeene 1 og 2, se neste side. Tabe Evauering av skadekonsekvens Vekt- Konsekvens, score Faktorer ta Boigenheter, anta 4 Tett > 5 Spredt > 5 Spredt < 5 ng en Naeringsbygg, personer 3 > < 1 ngen Annen bebyggese. verdi 1 Stor Betvdeig Begrenset ngen Vei, ÅDT 2 > < 1 Toginje, banepri oritet ngen Kraftnett 1 Sentra Regiona Distribusion Loka Oppdemnin/ fom 2 Avorig Middes Liten ngen Sum poeng % av maksima poengsum 1 % 67 % 33 % % F :\p\2 2\ 13\ \Rap\bardufoss rapp-2. doc OG

5 Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: Tabe 2 Evauering av f aregrad Vekt Faregrad, score Faktorer ta Tidigere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav ngen Skråningshøyde, meter 2 >> < 15 Tidigere/nåværende terrengnivå 2 1,- 1,2 1,2-1,5 1,5-2, >2, (OCR) Poretrykk Overtrykk, kpa: 3 > Hydrostatisk Undertrykk, kpa: -3 > - 5 -(2-5) -( - 2) Kvikkeiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 <H/4 Tynt ag Sensitivitet 1 > <2 Erosj on 3 Aktiv/gidn. Noe Lite ngen nngrep: forverring 3 Stor Noe Liten forbedring -3 Stor Noe Liten ngen Sum % av maksima poengsum 1 % 67 % 33 % % Faregrad og konsekvens er det inn i tre kasser etter resutatet av evaueringen: Faregrad: Lav (1) Konsekvens: Mindre avorig (1) Middes (2) Avorig (2) Høy (3) Meget avorig (3) Faregrad - og konsekvensevaueringene er grunnaget for bestemmese av risikokasse: risiko = faregrad x konsekvens. Risiko er inndet i fem kasser, hvorav 5 er høyeste risiko. 3 GENERELL BESKRVELSE Løsmassene i området er beskrevet i ref /4/. utdrag av beskrivesen heter det "Finkom ige masser, sit og eire, er den absoutt dominerende øsmassetypen i daen. Disse dominerer både areamessig og i tykkese. På grunn av utvasking av sat fra eira etter at eirområdene be hevet opp over havnivå etter siste istid, finnes i dag betydeige områder med eire som har kvikke egenskaper. Sik eire er identifisert het opp ti Kirkesdaen, nesten 4 km fra fjorden. Under andhevingen be mye av eira erodert og devis erstattet av sand som over store områder igger over eiravsetningene, også den kvikke eira. Sanden danner en rekke terrasser som igger i fere nivåer fra ca 7 moh., som er marin grense, og ned ti havnivå. Sandtykkesen er generet størst nærmest Måseva. Ut mot dasidene tynner sanden ut, og mange steder igger eira eksponert angs dasidene. F :\p\22\ 13\ \Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

6 Ri siko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareomr åder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: o r [Z ] 2s- 1-1 ise 6 Erosj on i eirområder består bant annet av eve- og bekkeerosjon som skaper raviner. Der skråninger når kritiske verdier for høyde eer hening, utøses større og mindre skred. Den vanigste naturig utøsende årsak ti kvikkeireskred er erosj on. Skredene er en direkte føge av bratte og høye skråninger. et geoogisk perspektiv begrenses erosj on av fje eer tersker i vassdraget. Stor dybde ti fje eer nedenforiggende stabit vannspei gir et større erosj onspotensiae med dypere raviner enn der dybde ti fje er mindre. Utvasking av sater i eire gir "kvikk" eire og større, mer tibakeskridende skred enn en har i ikke-kvikk eire. Kvikkeire som ikke er utøst i et skred, vi seinere kunne gi ut når forhodene igger ti rette. Påviste faresoner gir indikasj on om sike steder. Menneskeige inngrep som bekkeukkinger, rør under veier og steinpastring i bunn av ever gir kunstige erosjonstersker som hindrer videre senkning av bekkene. Bekkeukking er ofte foretatt sammen med bakkepanering og gir mer stabie skråninger etter ferdigstiese. 4 RE SULTATER A V EVALUERNGEN Evaueringen omfatter 26. Resutatene av evaueringen er presentert på temakartene, henhodsvis for faregrad, konsekvens og risiko, tegning 2-4, 5-7 og 8-1. Fordeingen av anta soner meom de uike kassene, er som føger: Faregrad Kasse: Høy Middes Lav Anta soner: Konsekvens Kasse: Meget avorig Avorig Mindre avorig Anta soner: 1 16 Risiko Kasse: Anta soner: Oversikt over faregrad-, konsekvens- og risikokasse for ae sonene er gitt Appendiks. F:\p\22\ 13\ \Rap\bardufoss rapp -2.doc OG

7 Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: wor [ ] , 7 5 TLTAK anbefaer at det utføres supperende grunnundersøkeser for soner i de høyeste risikokassene, kasse 4 og 5. Likeedes bør dette vurderes også for soner i faregradkasse "høy", som ikke er kommet i risikokassene 4 og 5. Behovet for supperende undersøkeser skydes at evaueringen, som oftest, er basert på ite informasj on om grunnforhodene. De supperende undersøkesene ska gi grunnag for en forbedret evauering av faregraden, samt gi grunnag for en gjennomføring av stabiitetsanayser sik at behovet for eventuee sikringstitak kan bestemmes. Faregradevauering, utført på grunnag av mangefu informasj on om grunnforhodene, ska være noe konservativ/forsiktig antatt. Det vi si at sonen kan være angitt for stor, det kan være angitt sone hvor det ikke er ree fare for kvikkeireskred, eer faregraden kan være estimert for høyt. Supperende undersøkeser vi bedre grunnaget for vurdering av disse forhodene. For kartbad Bardufoss har ingen soner kommet i de to høyeste risikokassene. Det er fire soner i faregradkasse "h oy', Kjorveidaen, Hybekken, Jonsabekken og Varmbekken. For disse sonene bør det vurderes autfore supperende grunnundersøkeser. 6 PLAN - OG BYGGESAKSARBED NNENFOR FARE SONER Utbygging innenfor kvikkeiresoner er en stor utfordring idet det må tas stiing ti vanskeige stabiitetsmessige spørsmå. For det første må stabiiteten for hee faresonen anayseres. Dette gjøres for avurdere hvorvidt det kan inntreffe skred av sikt omfang at utbygningsområdet kan bi truet. Utbygningsområdet må friskmedes med hensyn ti sike skred før utbygging kan påbegynnes. Likeedes må det vurderes om byggevirksomheten i seg sev kan føre ti at skred bir utøst, i byggefasen eer etter utbygging. Utbygging vi imidertid ofte være muig, men under forutsetning av gode retningsinj er og at prosedyrer bir fugt. N G har, i samarbeid med NVE, utarbeidet retningsinj er ti hj ep i arbeidet med pan- og byggesaker innenfor faresoner. Det henvises ti rapportens Vedegg A "Bygging i kvikkeireomr åder. Veiedning ved areapanegging og byggesaksbehanding". Retningsinj ene er i prinsippet basert på at det sties krav ti geotekniske utreninger og risikoanayse avhengig av byggeprosj ektets avorighets grad. Som det fremgår av Veiedning A, kan det gjennomføres enkete mindre inngrep i faresoner uten at det er behov for grunnundersøkeser eer geoteknisk F:\p\22\ 13\ \Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

8 Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1 : 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: o r [ 2s-1-1 ; i 8 assistanse. Vedegg B "Veiedning ved små inngrep i kvikkeiresoner" gir råd om hvordan sike arbeider ska kunne gjennomføres på en sikkerhetsmessig tifredsstiende måte. 7 PLAN - OG BYGGESAKSARBED UTENFOR FARE SONER Det ska gjøres oppmerksom på at det kan finnes skredfarige kvikkeireomr åder også utenfor de angitte faresonene. En rekke viktige historiske skred. i Stj ørda igger utenom kartagte faresoner, ba. ved Hegra og Lånke. Faresonene er resutat av en regiona kartegging og har først og fremst hatt som må å okaisere og kassifisere områder hvor det kan være fare for store skred (~ 1 må). Det er derfor atid nødvendig at forekomster av kvikkeire kartegges og skredfare vurderes ved inngrep i områder med marin eire. Dersom kvikkeire bir påvist og topografien tisier at skredfare kan være tistede, anbefaes at de samme krav egges ti grunn for den geotekniske prosj ekteringen som ved byggevirksomhet innenfor faresoner. F :\p\22\ 13\221393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

9 Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr : Dato: Rev: Rev. dato: Side: REFERANSER /1/ Norges Geotekniske nstitutt. Kartegging av områder med potensie fare for kvikkeireskred. Kartbad Bardufoss, M = 1 :2 Rapport , datert 14. desember 24. /2/ Norges Geotekniske nstitutt. Vurdering av risiko for skred. Metode for kassifisering av faresoner, kvikkeire. Rapport 218-2, rev. 2, datert 16.desember 22 /3/ Muticonsut avd. N oteby (23). Kvikkeirekartegging Måsev Grunnundersøkeser. Datarapport Rapport nr , datert 4. november 24 /4/ Norges geoogiske undersøkese Leirskredkartegging angs Måsevvassdraget Rapport nr. 22.4, datert 16. mai 22 /5/ Noteby AS (1999) NVE Region Nord Brandmoen, Måsev Grunnundersøkeser. Geoteknisk vurdering Rapport nr , datert 3. februar 1999 /6/ Noteby AS (1997) NVE Region Nord Måsevfossen. Eveforbygning Grunnundersøkeser. Geoteknisk vurdering Rapport nr , datert 15. j anuar 1997 /7/ GeoGruppen as (1992) Troms Fyke og Måsev kommune Leirskredutbredese i Måsev Piotprosj ekt for kartegging av eirskred-farige omr åder i Troms Rapport nr , datert 29. apri 1992 /8/ Noteby AS (1991) Troms Kraftforsyning Forbygning, Bardufoss Grunnundersøkeser. Stabiitet. Arbeidsbeskrivese Rapport nr , datert 8. mai 1991 /9/ Kummenej e as (1988) Måsev kommune F :\p\22\ 13\ \Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

10 Ri siko for kv ikkeireskred. K assifisering av fareområder Kartbad B ardufoss, M = : 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: or [ Z zoos 1o- 1 ei Kummunedepan, Andsimoen. Ands)imoen Geoteknisk bistand. Orienter ende undersøkeser Rapport nr , datert 1. septemb er 1988 / 1/ Kummeneje as ( 1988) Måsev kommune Kummunedepan, Andsimoen. Andsimoen Geoteknisk bistand. Orienterende undersøkeser Rapport nr , dat ert 23. september 1988 /11/ Noteby A S (1986) Mascv kommune Andsimoen sentrum Grunnund ersøkeser. Geoteknisk vurdering Rapport nr , datert 18. apri 1986 F:\p\2 2\13\221393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

11 Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: [ ] J 11 APPENDKS Tabe over kvikk:eiresoner i kartbad Bardufoss D Faresone Fareg rad- Konse kvenskasse kasse Risikokasse 142 Brandskoasand Lav Avor iq Enkdaen Lav Mindre avorig Liast ø Lav Mindre avoriq Hamyra Lav Mindre av or iq Brandskoanes Lav Mindre avor ia Satten Middes Av oria Lerbekksett a Middes Avoriq Lerbekken Lav Mindre avor ia 2 15 Brumoen Lav Mindre avoriq Lyt t arhauqen Lav Mindre av orig Soppmoen Lav Av oria Liti emoen Lav Avor iq Svart haugsbekk Lav Avorig 3 en 155 Fossmoen Lav Avoriq Nesmoen Lav Av oria Foshauaen Middes Avoria Gards- Middes Mindre avorig 2 v arsmoen 159 St oreirfa moen Middes Mindre av or iq 2 16 Hy bekk en Høv Mindre avorig Jonsabekken Hoy Mindre av ori a Ki orveidaen Høv Mindre avor iq Varmbekken Høv Mindre av orig Soset h Middes Avoria Brent moen Lav Mindre av or iq Pannesmoen Lav Mindre av oria Øv re Lav Mindre av orig 2 Pannesvet a F:\p\22\ 13\ \Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

12 Risiko for kvikkeireskred. Kassifiser ing av fareområder Kartbad Bardufoss, M 1:2 Vedegg Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: Vedegg A F:\p\22\13\221393\Rap\b ardufoss rapp -2.do c OG

13 FJ PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED [i J -Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - j Vedegg A Ve iedning ve d bruk av fare grad-, konse kve ns- og risikokart OMFA NG Den foreiggende veiedningen omhander bruken av faregrad-, konsekvens- og risikokartene med tanke på det offentiges pan- og byggesaksarbeid. Kartene viser områder hvor det kan være fare for kvikkeireskred, skred som ka n få stor utstrekning, større enn 1 dekar, og er en videreføring av de tidigere "kv ikkeirekartene". Soner som tidigere var kassifisert som "potensiet skredfarige kvikkeiresoner" er nå kassifisert i mer detaj med hensyn ti sannsynighet for skred (faregrad), konsekvens og risiko. r ' F;AP\2 \1 \218\Fi gut'vedegg_a.ind d

14 R PROGRAM FOR ØKT S K KERHET M OT LERSKR ED L4J - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - MÅLSETTNG Måsettingen med kartene er aoppna økt sikkerhet mot eirskred. Ved å ta i bruk den kunnskapen som igger i kartene, vi den samfunnsmessige beastningen ved eirskred kunne reduseres vesentig: Sikring av eksisterende fareområder. Kassifiseringen av faresonene har identifisert sonene med "høyest risiko", soner der den sam funnsm essige skaden bir størst dersom skred inntreffer. Behovet/nytten for sikringstitak v i her være størst. Bruk av skredfaredata vi såedes gi grunnag for prioritering av ressursene i arbeidet med sikring mot skred, mer sikkerhet for pengene. N VE har tatt skredfaredata i bruk i sitt arbeid med sikring mot skred i vassdrag. Byggevirksomhet innenfor kvikkeiresoner. Ae soner er kassifisert med hensyn ti sannsynighet for skred, faregraden. Soner med høy faregrad er identifisert. D enne informasjonen kan brukes for unngå at nye byggeprosj ekter igangsettes før skredfaren er undersøkt i detaj og eventuee sikringstitak iverksatt. Skredfaredata vi derfor være nyttige redskap for paneggere, forvatere, poitikere og andre som har behov for en god oversikt over arearessursene og deres egnethet ti uike formå. a Beredskap. situasj oner med akutt skredfare vi skredfaredata være ti hj ep i vurderingen av behovet for event ue evakuering av personer. KLASSFSERNGSMETODE Faregrad og konsekvens er evauert for hver enket son e. Det er benyttet en kvaitativ metode basert på poengverdier / 1/. Faregrad er evauert på grunnag av topografiske, geotekniske og hydroogiske kriterier. Konsekvens er evauert etter graden av menneskeig aktivitet i sonen: anta personer, bebyggese, veier, toginj er, etc. Faregrad og konsekvens er det inn i tre k asser etter resutatet av evaueringen: Faregrad: Lav Middes Hoy Konsekvens: Mindre avorig Avorig Meget avorig F aregrad- og konsekven sevau eringen er grunnaget for bestemmese av risikokasse: Risiko = faregrad x konsekvens. Risiko er inndet i fem kasser, hvorav 5 er høyeste risiko. : 1'

15 EE? PROGRAM Fon or s E RMEr Mo r LE Rs wre [4_] Z3 - Ro s ero av rso tor so«ere s«res - ##g N v e t, BRUKEN AV FAREGRAD -, KONSEKVENS - OG RSKOKART Skred i kvikkeire vi som oftest få angt større omfang enn skred i ikke kvikk eire. Ved byggevirksomhet i en kvikkeiresone bør det derfor sties større krav med hensyn ti sikkerhet, både i prosj ekteringsfasen og i aneggsfasen. Forhod en må være spesiet oppmerksom på vi være: Kan byggetomta bi berørt av skred som utøses utenfor tomta? Kan seve byggevirksomheten utøse skred som vi berøre tredj e person? Kravet ti sikkerhet vi avhenge av i hvike risikokasse sonen er, byggeprosj ektets kategori og prosj ektets innvirkning på stabiitetsforhodene. det etterføgende er det utarbeidet forsag ti retningsinj er ved utbygging i kvikkeiresoner. Utbyggingsprosj ektene er inndet i fire kategorier: A, B, C og D. A. Prosj ekt e r som inne bære r t ifyt t ing av me nneske r t i sone n Prosj ekter som kommer i denne kategori er boigprosj ekter, skoer, institusj oner, industri- og næringsbygg etc. Ved a ny byggevirksomhet, som innebærer tifytting ti sonen, sties det ekstra krav ti den geotekniske sikkerhetsvurderingen: Muige okaiteter hvor skred kan bi utøst identifiseres. Maksima utstrekning av eventuee skred markeres. Evaueringen v iser om det aktuee utbyggingsområdet kan bi berørt av skred, initiert fra ett eer fere steder i sonen( e ). ROS-anayse ska utføres. Sonen( e) dees inn i desoner, avhengig av terrengforhodene. ROS-anayse ska utføres for de desonene hvor det er vist at det kan utøses skred som kan berøre utbygningsområdet. Faregradniv åene bestemmes. Anaysen ska omfatt e både nåsituasj onen og situasj onen etter utbygging. Det kreves faregradkasse av før uby gging igangsettes. Dette vi i de feste tifee innebære gjennomføring av stabiiserende titak. Gj ennomføring av utbyggingen ska ikke medføre en forverring av faregraden. Stabiitetsanay ser ska gjennomføres. Tistrekkeig beregningsmessig sikkerhet mot skred ska dokumenteres både i byggefasen og permanent. Aternativt ska det dokumenteres at beregningsmessig sikkerhet er økt i vesentig grad. Kontro av ROS-any se og stabiitetsberegninger. For soner ut mot vassdrag ska anaysene foreegges NVE for kontro. For ae andre soner fremegges resutatene for kommunen for kontro. ;r

16 F,!11 PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED [LJ E -K assi7sering av risko for kvkk«teire skre a - ii Gi N V E B. Prosj e kt e r som gj e de r v ikt ige sa mfunnsmessige funksj one r Prosj ekter som kommer i denne kategori er Europa- og Riksveier, toginj er (baneprioritet 1 og 2), større vannforsynings- og koakkanegg, sentrat kraftnett og ignende. Ved a byggevirksomhet som gjeder viktige samfunnsmessige funksj oner sties det samme krav ti den geotekniske sikkerhetsvurderingen som for prosj ektkategori A, med unntak av: ROS-anayse. For soner i faregradkasse middes og høy, tiates det at prosj ekter gjennomføres så fremt ROS-anaysen viser en reduksj on i faregrad både i aneggsfasen og permanent. C. Prosj ekt e r som ikke innebæ rer t ifyt t ing, me n som ka n påvirke st a biit et s- forhode ne i vese nt ig grad Prosj ekter som kommer i denne kategori er veier, grøfteanegg, paneringsarbeider, oppfyinger og ignende. Det sties føgende krav ti den geotekniske sikkerhetsvurderingen: Stabiitetsanayser ska gjennomføres. For soner i middes eer høy faregradkasse ska det dokumenteres at prosj ektet medfører en forbedring av sikkerheten både i byggefasen og permanent, aternativt kan tistrekkeig beregningsmessig sikkerhet dokumenteres. For soner i av faregradkasse ska det dokumenteres at prosj ektet ikke medfører en forverring av sikkerheten, verken i byggefasen eer permanent, aternativt ska tistrekkeig beregningsmessig sikkerhet dokumenteres. Kontro av stabiitetsberegninger. Resutatene fremegges for kommunen for kontro. D. Prosj e kt e r som ikke m edføre r t ifyt t ing, og som i it e n grad påvi rke r st a biitet - sforho de ne Prosj ekter som kommer i denne kategori er små tibygg (< 1 m2), grunne grøfter (< 2 m dybde), mindre paneringsarbeider (< 1 m3) og små oppfyinger (< 1 m tykkese) og ignende. Stabiitetsanayser ska gjennomføres. For soner i faregradkasse høy ska det dokumenteres at prosj ektet ikke medfører en forverring av sikkerheten, aternativt ska tistrekkeig beregningsmessig sikkerhet dokumenteres. Dokumentasj onen ska omfatte både byggefasen og permanent. For soner i faregradkasse middes og av anvendes " Sikkerhetsmessige vurderinger ved små inngrep i kvikkeiresoner", se vedegg 1. Kontro av stabiitetsvurderinger. Resutatene fremegges for kommunen for kontro.

17 PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED Ea - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - N V t it Geotekn isk bistand, når og hvordan. Sammenstiing av anbefainger fra pkt A, B, C og D: Prosjektkategori ROS- Stabiitets- Rettedning Ekstern it anayse anayse kontro y H t a - A. Tfytting av mennes ker: Høy H øy Høy Boiger, skoer, institusjoner, industri- og Middes Middes Middes næringsbygg o.. Lav Lav B. Viktige samfunnsmessige funksjoner: Høy Høy Høy Hovedveier, Toginjer, VAR-anegg og sentrat Middes Middes Middes Kraftnett o.. Lav Lav C. ngen tifytt ing, påvirker sta biiteten: Høy Høy Veier, grøfter, paneringer og oppfyinger o.. Middes Middes Lav Lav D. ngen tifytting, iten påvirkning på Høy stabiitetsforhodene: Små tibygg (< 1 m 2), grunne grøfter (<2 m), mindre panering (<1 m?) og små oppfyin ger (<1 m ) o.. Middes Lav Forkaring. Høy, M iddes, Lav: faregradkasser Rettedn ing: Rettedning ved små inngrep i/ved skråninger i kvikkeire, se vedegg. BEGREPER/DEFNSJONER Kvikkeire, bir fytende ved omrøring Praktisk tat a eire i Norge er avsatt i satvann (marin eire). Satet i porevannet er bindemiddeet i eiren. Gj ennom de siste 8-1 år har det skj edd en gradvis utvasking av satet. Når satet forsvinner bir eiren kvikk. Effekten av at satet er borte er at eiren bir fytende ved omrøring, når den bir overbeastet eer kommer i bevegese. Det er denne egenskapen som gjør at skred i kvikkeire kan fa så stor utstrekning. Uforstyrret kv ikkeire har tinærmet sam me styrke som en ikke kvikk eire. En kvikkeire er atså en vanig marin eire der satet er vasket ut. teorien kan a marin eire bi kvikk. : 1

18 ni PROGRAM FOR ØKT SKKERHET M OT LERSKRED [i..j - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred -, Kvikkeire kan gjenvinne sin styrke ved t isetting av sat ti eiren. Tisetting av kak/sement har en ennå gunstigere innvirkning på styrkeegenskapene ti eiren. Kak/sementtisetting har derfor gjennom de siste 2-3 årene bitt en mye anvendt grunnforsterkningsmetode i bøte sensitive eirer. Kvikkeiresone, angir antatt maksima utberedese av et eventuet kvikeireskred En kvikkeiresone angir et muig skredfarig område. Som oftest går sonen ned mot et vassdrag. Størresen på en sone er basert på topografiske kriterier, samt i de feste tifee også resutatet av enke geotekniske undersøkeser. En sone angir antatt maksima utbredese av et skred. Maksima utbredese kan bare inntreffe dersom grunnforhodene er mest muig ugunst ige i hee sonen. Supperende undersøkeser vi ofte vise at forhodene er mindre ugunstige enn antatt. Resutatet av supperende undersøkeser kan derfor bi at en sone: Utgår Begrenses i utstrekning Får en avere faregradkassifisering. Sonebegrensning V -, r'

19 PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED Ea - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - v E j LJ Det ska påpekes at det kan være skredfarige områder også utenfor sonene. Skred utenfor sonene vi i de feste tifee få vesentig mindre omfang enn skred innenfor sonene, mindre enn 1 dekar. Kvikkeireskred, kan berøre hee sonen. Skred i kvikkeire skier seg ut fra skred i ikke kvikke eirer ved at utstrekningen kan bi meget stor, skredene skj er hurtig samt at det sj eden gis forvarse. Dette tisier at aktsomhet snivået må være høyt ved aneggsvirksomhet i en kvikkeiresone. Et skred i en kvikkeiresone kan ramme områder som igger angt fra utøsningsstedet. For å sikre seg mot skred ved bygging i en kvikkeiresone, må det derfor evaueres hvorvidt skred ut øst på andre deer av sonen kan ramme prosj ektet. Det er derfor ikke tistrekkeig å anaysere sikkerheten for skred okat. ROS a nayser er et egnet verktøy ti å anaysere stabiitetsforhodene. ROS-anayse For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendeser, som for eksempe eirskred, er det en forutsetning at risiko og sårbarhet kartegges før utbygningsprosj ekter igangsettes.. Risiko- og sårbarhetsanayser (ROSanayser) er utviket for dette formået. ROS-anayser utføres for "nåsituasj onen" og for "situasj onen etter utbygging", sik at effekten av gjennomføringen av utbyggingspaner kan fremgå. ROS-anaysen vi avdekke risikonivået. For partier med uakseptabet risikonivå må det gjennomføres titak for åredusere risikoen. Aktuee titak kan være: supperende grunnundersøkeser med reviderte stabiitetsanayser, endring av topografien (gjenfying av raviner/nedpanering av rygger), forbedre grunnens geotekniske egenskaper (kak-/sementpeer) eer foreta endringer i panene. Risiko er produktet av sannsynigheten (faregraden) for og konsekvensene av hendesen. Sårbarhet uttrykker et systems evne ti å fungere når hendeser oppstår. N G har utviket en kvaitativ metode for kartegging av risiko for skred i områder med kvikkeire, hvor faregrad og konsekvens evaueres for hver enket sone basert på poengverdier. Metoden er beskrevet i / 1/. Referanseiste: / 1/. Vurdering av risiko for skred. Met ode for kassifi sering av faresoner, kv ikk eire. Rapport 218-2, Revisj on 2 datert 16.desember 22. Vedegg: Sikkerhetsmessige vurderinger ved små inngrep i/ved skråninger i kvikkeire r

20 Risiko for kvikkeireskred. Kassifiser ing av fareområder Kartbad Bardufoss, M= 1:2 Vedegg Rapport nr : Dato: Rev : Rev. dato: Side: Vedegg B F:\p\ 2 2\ 13\221393\Rap\bardufo ss rapp-2.doc OG

21 PROGRAM FOR ØKT S KKERHET MOT LERSKRED [i _ f3 - k«as t er s av coo tor sow«ores«e a- fig N V t i Vedegg B Ve iedning ve d små inng re p i kvikk e ire sone r Veiedningen egger opp ti at sikkerhetsmessige vurderinger av små inngrep i kvikkeiresoner ska kunne gjennomføres av kommuners tekniske etat og andbrukskontor. Det er gitt råd om hvordan uike inngrep kan gjennomføres sik at faren for store skred ikke bir vesentig forverret. Prinsippskissene er ment som et hj epemidde ti å identifisere probemer som man i uike situasj oner står overfor. nngrep i kvikkeiresoner vi ofte innebære en stabiitetsforverring. Konsekvensene kan være dramatiske. Sev reativt små inngrep vi erfaringsmessig kunne resutere i store skred: Båstadskredet i 1974, 7-8 dekar (utøst ved bakkepanering), Rissaskredet i 1978, 33 dekar (utøst ved oppfying) og skredet i Hornneskien i 1983, 2 dekar (utøst ved oppfying). D et er derfor viktig at rådene gitt i det etterføgende bir fugt. Ved tvistifeer foreegges prosj ektene geoteknisk rådgiver ti uttaese. Kun faren for store skred inngår i vurderingen. Faren for okae utgidninger fymasse o.. må vurderes i hvert enket tifee. i grøfter, byggegroper, gjennom F:\P\211\218\Figur\Vedegg_B.indd T

22 1;11 PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED [AJ Fi, -Kassis ering av risiko tor k kkt eire skre d - i Gi GRAVNG AV GRØFT ER Dette avsnittet omhander graving av innti 2 m dype grøfter. Grøfter mer enn 2 m dype bør foreegges geoteknisk sakkyndig ti uttaese. Vedrørende oka stabiitet i forbindese med gjennomføring av grøftearbeidene, henvises ti «Forskrifter ved graving og avstiving av grøfter», utgitt av Statens arbeidstisyn. Grøfter i ravinert terreng Graving av grøfter i eer i nærheten av en bratt eirskråning vi ha en ugunstig innvirkning på skråningsstabiiteten. Forverringen beror på at man ved grøftingen reduserer engden på den potensiee gidefate. Herved reduseres også skråningens stabiiserende kapasitet, se fig. 1. Desto større avstand meom grøft og skråning, desto mindre innvirkning på stabiiteten. X =Avstand ti grøft H = Skråningshøyde r-, Gravemasse Gravemasse - F igur Ved graving av grøft er i f ot og topp av bratte eirskråninger bør gravemassene p asseres vekk.fra skråningen. Grøftens innvirkning på stabiiteten kan grovt inndees i føgende fem kategorier: 1. X > 4H: nnvirkningen på skråningsstabiiteten vi være av iten betydning. Grøfter, innti 2 m dype, kan etaberes uten spesiee titak. 2. 4H >X > 2H: nnvirkningen på skråningsstabiiteten vi være av betydning. Grøfter må graves seksj onsvis med suksessiv graving og gjenfying. Seksj onsengden bør ikke overskride 6 m. Tibakefyingsmassene egges ut agvis og komprimeres (spesiet viktig for grøfter ved foten av skråninger). Gravemassene passeres vekk fra skråningen. ; 1

23 a ta w V E PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED j LL) - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - 3. X < 2H: nnvirkningen på skr åningsstabiiteten er stor. Grøfter frarådes utført uten kontakt med geoteknisk sakkyndig. Se for øvrig pkt «Lukking av bekker». 4. skraningens koteretning.: nnvirkningen på skr åningsstabiiteten er meget stor. Grøfter frarådes utført uten kontakt med geoteknisk sakkyndig. 5. skråningens f aretning: nnvirkningen på skr åningsstabiiteten er begrenset. Grøfter graves seksj onsvis med suksessiv graving og gjenfying. Seksj onsengden bør ikke overskr ide 6 m. Tibakefyingsmassene egges ut agvis og komprimeres. Grøft er i jevnt heende terreng Graving av grøfter vi ha en ugunstig innvirkning på sikkerheten. Forverringen beror på at grøftingen reduserer engden på den potensiee gidefate og såedes reduserer skråningens stabiiserende kapasitet, fig. 2. Gravemasse Figur 2 Jevnt heende terreng med grøf ter terreng med j evn hening vi grøftens innvirkning på skråningsstabiiteten som rege være tinærmet uavhengig av om passeringen er angt nede eer høyt oppe i skråningen. skråningens koteretning: nnvirkningen på skråningsstabiiteten er av betydning. Grøfter graves seksj onsvis med suksessiv graving og gjenfying. Seksj onsengden bør ikke overskride 6 m. Tibakefyingsmassene egges ut agvis og komprimeres. Gravemassene passeres nedenfor grøften og i avstand fra denne tisvarende minst 2 x grøftedybden. skråningens f aretning: nnvirkningen på skråningsstabiiteten er begrenset. Grøfter graves seksj onsvis med suksessiv graving og gjenfying. Seksj onsengden bør ikke overskride 12 m. 1

24 ni PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED - Kassifisering av risiko for kvikkereskre d - NG L4J BAKKEPLANERNG Dette avsnittet omhander paneringsarbeider, med massevoum mindre enn 1 m 3 eer area mindre enn 1 dekar. Arbeider som faer utenfor nevnte kriterier forutsettes foreagt geoteknisk sakkyndig ti uttaese. Likeedes forutsettes det at ae permanente paneringsarbeider ska resutere i en uendret eer forbedret stabiitet. forbindese med ethvert bakkepaneringsprosj ekt er det imidertid vanskeig å unngå en stabiitetsforverring under enkete faser av arbeidet. De etterføgende retningsinjer er utarbeidet med spesie vekt på å unngå sike midertidige stabiitetsforverringer. Det foreigger a erede en v ei ednin g om utførese av bakk ep aneringsarb eider : «Aktuet fr a Landbruksdepartementets oppy snin gstj eneste», nr. 2 og nr. 4, 1974". Kapitet om skredfare vi [ortsat ver e retningsgivende for paneringsarbeider utenfor potensiet skredfarige områder. Stabiitetsforhod etter ferdig panering 1. Utjevning av mindre okae rygger og søkk ved sideveis f orskyvning av masser Profi for pan erin g Utjevnet profi etter panering Figur 3 Sideveis p anering ved utjevning av mindre okae rygger og søkk har iten innvirkning p å stabiiteten Arbeidet har iten innvirkning på skråningens totae stabiitet og kan utføres når det ikke egges opp større massedepoter under arbeidet. 2. Nedskjæring av topp er og oppfying av daer F r panering Etter panering Figur 4 Panering ved oppfying av dabunnen f orbedrer stabiiteten

25 .. PROGRAM FOR ØKT SKKERHET MOT LERSKRED jj - Kassifisering av risiko for kvik eire skre d - NG Arbeidet har positiv innvirkning på skråningens totae stabiitet og kan gjennomføres under forutsetning av at hekkeukkingen ikke m edfører nevneverdig stabiitetsforverring. Dette er behandet nærmere i avsnitt Bekk(eer eiendomsgrense ) j a1. Før panering - Etter panering Figur 5 Oppfying som avsuttes mot bekk, eiendomsgrense o.. kan f orverre stabiiteten Fyingen vi forverre den okae stabiiteten ved bekken, og kan utøse skred som forpanter seg videre bakover. Dette kan igjen resutere i en større skredutviking i bakenforiggende områder. Panene bør foreegges geoteknisk sakkyndig ti uttaese før påbegynnese. 3. Opp stramming av eksisterende skråning t Figur 6 Opp stramming av skråning ved utfy i ng fra topp eer utgraving i f ot medf ører f orverring av stabiiteten. nngrepene, enketvis eer samet, vi forverre skråningsstabiiteten og kan utøse skred. Store områder kan bi berørt. nngrepene bør foreegges geoteknisk sakkynd ig ti uttaese og vi normat betinge at grunnund ersøkeser utføres. Stabiitetsforhod under paneringsarbeidet Ved bakkepaneringsarbeider tar man generet sikte på nedskj æring av høyereiggende partier og oppfying av de avereiggende. Som rege vi derfor bakkepanering, når den er ferdig utført, kunne innebære en betydeig forbedring av stabiitetsforhodene i et område. ; 1

26 EE / PRGRAM ror er s we r Er Mor. errs»ro [ ] - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - Ofte vi faren for skred være størst i forbindese med utføresen av seve paneringsarbeidene. Faktum er at i de feste tifeer der bakkepanering har medført skred, har skredene skj edd som føge av midertidig stabiitetsforverring under fytting av j ordmasser. Det er derfor nødvendig at sike arbeider gjennomføres etter retningsinj er som ivaretar den stabiitetsmessige sikkerheten. De arbeidsoperasjonene som er anbefat i det etterføgende kan av denne grunn virke noe urasj onee og kostnadskrevende, men anses nødvendige ut fra en sikkerhetsmessig vurdering. 1. Etabering av nytt bekkeøp oppå oppfyingen Etabering av nytt bekkeøp oppå oppfyingen betinger ite graving/ tiretteegging angs skråningsfot forut for oppfying og er såedes stabiitetsmessig en gunstig øsning, se fig. 7. Det er også andre grunner for å vege denne øsningen. Bekker skaper variasj on i andskapet, og mange panter og dyr er knyttet ti hekkedragene. Videre bidrar åpne bekker ti redusert forurensning nedstrøms, fordi den naturige renseprosessen i vannet er avhengig av ys. Åpne bekker gir også mindre fare for fomskader, både fordi de normat har større kapasitet for fomvannet, og fordi de gir bedre muigheter ti å kontroere avrenningsforhodene i fomsituasj oner enn ukkede systemer. Løsningen er benyttet med stort he mange steder, b.a. i forbindese med NVEs sikringstitak mot eirskred. Både internasj onat og i en de byer/tettsteder i Norge har en sett verdien av det åpne vannet, og mange steder brukes betydeige ressurser på å gjenåpne tidigere ukkede vassdrag. Figur 7 Etabering av ny tt bekkeøp opp å oppfyingen er en g od øsning både geoteknisk og mij o messig 2. Lukking av bekker noen tifeer kan det være ønskeig egge bekken i rør. Dette må utføres før oppstart av oppfyingsarbeidene og kan såedes være en kritisk fase for stabiiteten. Det er først og fremst to forhod en ska være oppmerksom på i denne forbindese: Bekkeøpet må renskes for å sikre et stabit underag for rørene. Dersom dette innebærer en utdypning av øpet, må arbeidet utføres i seksj oner med maks. 6 m seksj onsengder. Ved utdypninger på mer enn,5 m bør geoteknisk sakkyndig kontaktes. Det kan være ønskeig å rette ut rørgrøften i forhod ti hekketraseen. Dette kan gjøres dersom en unngår undergraving av skråningen. Ved undergraving av skråningen på kortere eer engre partier bør geoteknisk sakkyndig kontaktes, se fig. 8 aternativ a og b. Se også «GRAVNG AV GRØFTER». Det ska bemerkes at det finnes fere eksemper på at ukking av bekker har ført ti betydeige skader som føge av oversvømmese, enten fordi kuvertene er underdimensj onerte, eer fordi de tistoppes.,

27 Fi PROGRAM FOR ØKT SKKERH ET MOT LE RSK RED ; [ - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - Figur 8 Lukking av bekkeøp. Rørgrøftaternativ «a» reduserer sikkerheten vesentig og betinger vurdering av geoteknisk sakkyndig. Aternativ «b» har iten innvirkning p å sikkerheten og kan gjennomf øres. 3. Massef orfytning hovedsak bør panering i skredfarige områder skj e ved at massene for hvert skj ær med doseren, skyves fra toppen av skråningen og het ned i bunnen. Derved vi man het kunne unngå midertidige depoter og tipper, se fig. 9 a og b. Figur 9 Panering av skråninger bør skj e vedjåvis nedskj æring NY BEBYGGELSE Ved nye byggeprosj ekter i om råder m ed potensie fare for kvikkeireskred forutsett es at nødvendige grunnundersøkeser utføres på forhånd. Det etterføgende er derfor begrenset ti å gjede mindre tibygg og nødvendig nybygging i tiknyt ning ti eksisterende bebyggese. En absoutt betingese er at stabiiteten ikke forverres på grunn av bebyggesen. ravinert terreng ravinert eirterreng, se fig., må nybygget igge i en avstand av minst 2 x ravinedybden fra topp skråning. Ved kortere avstand ti topp skråning bør geoteknisk sakkyndig kontaktes. For a unng a tieggsbeastning på grunnen, bør vekten av utgravde masser for kj eer minst tisvare vekten av tibygget. Gravemassene transporteres direkte bort fra området ti sikkert deponeringssted. r

28 Ee! Pr o6ram rorerr s er e r Mor L Rsr e o [ ] i - Kassifisering av risiko for kvikkeireskred - X > 2H Tibygg Fig ur 1 Ny bebygge/se i rav inert eirterreng jevnt heende terreng j evnt heende terreng vi stabiitetskonsekvensene kunne være betydeige, sik at geotekn isk sakkyndig bør kontaktes på forhånd. ANLEGG AV VEGER Dette avsnittet omhander nødvendig omegging av mindre gårdsveger. Etabering av nye gjennomfartsveger i potensiet skredfarige områder betinger grunnundersøkeser. ravinert terreng Vegtraseer bør egges engst muig bort fra skråningstopp. Gravemassene fjernes fra området før bæreagsmassene kj øres ut. Veger nærmere enn 2H fra skråningstopp foreegges geoteknisk sakkyndig ti uttaese. jevnt heende terreng Vegtraseer bør hest egges i terrengets faretning. Veger som egges paraet med skråningen eer på skrå i forhod ti faretningen, bør tipasses topografien sik at skj æringer og fyinger bir minst muig. tvistifeer anbefaes det ata kontakt med geoteknisk sakkyndig. DEPONERNG AV MASSER De skraverte områdene på oversiktskartene angir potensie fare for kvikkeireskred og må adri benyttes som deponeringssted for fymasser, uten at de inngår i en pan for stabiisering av et område. Ofte benyttes nettopp raviner som tippsted for avfasmasser i forbindese med nydyrking, riving av gamme bebyggese o.. Sik ukontroert deponering kan forverre stabiiteten betydeig og bør unngås. Konsekvensene kan bi svært avorige. Angående utfying for stabiisering av raviner, henvises ti avsnitt 3: «BAKKEPLANERNG», hvor aktuee framgangsmåter er skissert. ; 1

29 Risiko for kv ikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss M = 1: 2 Tegninger Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: Kartbiag F:\p\22\13\221393\Rap\bardufoss rapp-2.doc OG

30 ;imoen.., em m + T['.\ { ei,\ ',serguihaugen...,.,.'j.,. modat,+. 27JY. -., + Evehogd ' >,f/i a._ a -- 4 ' = (, -, - ' _, X 9 ' Stora ugen et».... ' i ' "t ' ''. 7/ e i 14,,gen ' J,_ :,,:f6a - '.,,.,./ Snauhaugen ' RSKO FOR KVKKLERESKRED, KARTBLAD BARDUFOSS Oversiktskart M = 1 : 5 N 5, 1433, Måsev UTM: 34W D83564 Rapport nr Tegner OG Kontroert OAH Godkjent OG Figur nr. 1 Dato f:\p\22\ 13\ \rap\bardufoss figur 1.doc Skj.nr. 1N

31 umh e.#er - [fgj/ y,,,, k J/ } }1f -+1}//sf[. <D <D _... '\ --:::;; DO <D... Tegnforkaring Faregradkasse ) a v Middes Hey S tor z-.j -- gen -- [ Meter.,. tr e t aoti ti NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Rapportnr Ka rtbiag nt. FARE FOR KVKKLERESKRED Z, 2 Utrørt Dato Faregradkart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 Ka nrgert OA H Mjnt Datum: EUREFB9, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG

32 .,. 154 Svarthaugsbekken G (D (D r-- r q " - > s :,, < $. :.... _ ' J 156 NesmoenJ (D (D r-- [ o. J±e, kj + ] M -+-" , i"a (D (D r-- - Tegnforkaring J k "Th"sy! (D (D r Store! fcc_t1 y4if! 4 \rfbhtd1ni, ke- (D r-- Faregradkasse ] a v Middes Hey 5 1 Meter "E- } yk ] _/ (D " [a"" NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Rapportrt. Kartbih1g nr. FARE FOR KVKKLERESKRED Utført Dao Faregradkart, kartbad Bardufoss (M=1:5) EMP Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 DO ODO... OA H Godkjent Datum: EUREF89, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG

33 "UV--S?'''' 1 ge) '[/\o[ }j)(h co r-- N a....,- t «f.... Tegnforkaring Faregradkasse O av - Middes Hoy N %- s 5 1 Meter et.4 sr]pee /{'j/ p a4pm" ] }f = >// & NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE f L 1 R pportnr. Kartbiignr. FARE FOR KVKKLERESKRED Z. 4 Uf rt Dato. '} Faregradkart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 Kontroert OA Godkjent Datum: EUREF 89, Kartpro j eksj on: UTM, Sone: 33 OG

34 Tegnforkaring re-, ' 1 $> -...»,t ee "wot Konsekvenskasse D Mindre avorig Aw ong - Meget avorig 5 1 Meter.,#"-?ff [ e. 2j _e\%\/\\#fhh= #.. o toe NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Ripportnr. Krtbiagnr. FARE FOR KVKKLERESKRED !. 5 u.. rt Dato \ Konsekvenskart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP Måesakk hovedkart 1 : 2 Måesokk oversiktska rt 1 : 1 Datum: EUREF89, Kartproj eksjon: UTM, Sone: 33 Kontrou t OAH Godhj,n OG

35 648 ) U) U)... Tegnforkaring Konsekv ens kasse D Mindre avorig Avorig - Meget avorig 5 1 Meter r t '- _J oht±ii<.r \» J, =i,. '... et f, tr ert tet tato font i- writ.non NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Rapportn Ka rtbagnr. FARE FOR KVKKLERESKRED t 6 Utført Doto Konsekvenskart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP Måesokk hovedkart 1 : 2 ODO Måesokk oversikskart 1 : 1a Kontroert OA H Godkjant Datum: EUREF89, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG

36 , p } }. b ' co { E- gs e.,',_p t $? co r-- em f b + b+ o co r-- Tegnforkaring o ọ.. co co M o Konsekvenskasse D Mindre avorig Aw ong - Meget avorig 5 1 Meter rs NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Rappartnr. KrtbaJ,1r. n FA RE FOR KVKKLERESKRED , 7 Utt»rt Dae Konsekvenskart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP Måestokk hove dkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 OD Konro e rt OA H Godkjent Daum: EUREFB9, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG

37 o { ] ii f f f \ f > }[E co co... y\,sj j",,,, AN / 4f [[-]\ _g }4// ad} jg co... o o ọ... co co... Sgt / 1111f1/ /)f f\ ' 4. } } \ _ f E o r co... Tegnforkaring Risikokasse " 2 t1 > «A s 5 1 Meter NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Ra.pportnr. Ka rtbiagnr. FARE FOR KVKKLERESKRED Utsrt Dato Risikokart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk oversiktskart 1 : 1 Kantro rt OAH Godkjent Datum: EUREF89, Kartprojeksjon: UTM, Sone: 33 OG

38 ,,., -<s. 1/. c ',! '.. Tegnforkaring Risikokasse 1 ( 2 LJ 3 4 E s.. ".. tape..,...::. - \ '.. 1 Meter t --i --, t UNDERSØKELSE GEOLOGSKE NORGES "''' ""' , :AREFORKV:K:KLE:RE:SK:R::ED ::-- 7 ""' rtbad Bardufoss (M-- 1 5) EMP Risikokart, ka 1. 2 ooo Måesokk hove k rt 1 1 Måestokk oversikt Datum.. EUREF89, Kartprojeksj on: UTM ' Sone: 33 Utført Konraa rt OAH #.. RGi OG

39 { ] \ co Es }e } eh. --.-k }f+ S ] a.,_,._...,._..._...(") co O r-- Tegnforkaring... co co r--... co co r-- Risikokasse Ly ZR,2 3 4 A s 5 1 Meter g_/faotn co co r-- " NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE R pportrir. Kartbag nr. FARE FOR KVKKLERESKRED ,. 1.'1' _-;;> _H> Risikokart, kartbad Bardufoss (M=1 :5) EMP Måestokk hovedkart 1 : 2 Måestokk over.;iktskart 1 : 1 Konro111t OAH Godkjent Daum: EUREF89, Kartprojeksj on: UTM, Sone: 33 OG Utført Doo

40 Kontro- og referanseside/ Review and reference page Oppdragsgiver/Cient Norges geoogiske undersøkese Dokument nr/document No Kont raktsreferanse/ Contract reference Avtaedokument om Kartegging av fare og risikosoner for eirskred, 24 Dokumentt itte/documen t tite Risiko for kvikkeireskred. Kassifisering av fareområder Kartbad Bardufoss, M = 1: 2 Prosj ekteder/ Proj ect Manager Odd Gregersen Utarbeidet av/prepared by ' Od d Gr e g e r s e n Dato/Date 1. oktober 25 Dist ribusj on/distribution Fri/Unimited [E] Begrenset/Lim ited ngen/none Emneord/Keywords Skred, kvikkeire, faresone, risiko Land, fyke/ Country, County Norge, Troms Kommune/Municipaity Måsev Sted/ Location M åsevvassdraget Kartbad/Map N 5, , Måsev UTM-koordinater/ UTM-coordinates 34WDB3564 Havomr de/ Offsh ore area Fet navn/fied name Sted/Location Fet, bokknr./fie/d, Bock No. Kvaitetssikring i henhod ti/quaity ass urance according to NS-EN SO91 Kon- Dokument/ Document Rev isj on 1/Revision 1 Revisj on 2/Revision 2 troert av Kontrotype/ Kont roert/ Reviewed Kontroert/Reviewed Kont roert/ Reviewed Reviewed Type of review By Dato/Date Sign. Dato/Date Sign. Dato/Date Sign. OAH Hehetsvurdering/ Genera to/ o - o5s Evauation Språk/Stye Teknisk/Tec hnica - Skjønn/nteigence - Tota/Extensive - Tverrfagig/ OAH nterdiscipinary /16- o in Utforming/Layout OG Sutt/ Fina/ o- s d) Kopiering/Copy quaity 7 V " G j en nomesning av hee rapporten og skj ønnsmessig vurdering av innhod og presentasj onsform/ On the basis of an overa evauation of the report, its technica content and form of presentation Dokument godkjent for utsendese Dato/Date ) _ [ ), 5 Sign. Document approved for reease o

Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner

Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 1 Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Veiledningen legger opp til at sikkerhetsmessige vurderinger av små inngrep i kvikkleiresoner skal kunne gjennomføres

Detaljer

Risiko for kvikkleireskred Klassifisering av fareområder

Risiko for kvikkleireskred Klassifisering av fareområder Risiko for kvikkleireskred Klassifisering av fareområder Kartblad Bardufoss, M = 1:20 000 20021393-1 10 oktober 2005 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Norges geologiske undersøkelse Terje

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred Evaluering av risiko for kvikkleireskred Nedre Eiker kommune 20001008-17 2 juni 2005 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred 20001008-61 7. juni 2006 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre Kontraktreferanse: Tilsagnsbrev av 14.07.2005 Ref.: NVE

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred 20001008-71 19. januar 2006 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre Kontraktreferanse: Tilsagnsbrev av 01.07.2004 Ref.: NVE

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred Evaluering av risiko for kvikkleireskred Drammen kommune 20001008-4 11 mai 2004 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre Kontraktreferanse:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Vurdering av grunnforhold i Solbakkeveien. Vurdering av grunnforhold I

Vurdering av grunnforhold i Solbakkeveien. Vurdering av grunnforhold I Vurdering av grunnforhod i Sobakkeveien 8 Sandefj ord Vurdering av grunnforhod I Sobakkeveien 8 Sandefjord I N N H OLD. Innedning 2. Generet 3. Panområde 4. Grunnforhod 2 5. Masseberegning 2 6. Konkusjon

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred Evaluering av risiko for kvikkleireskred Malvik kommune 20001008-13 25 oktober 2004 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre

Detaljer

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene, 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

LÅNKE BOSENTER NYBYGG

LÅNKE BOSENTER NYBYGG NYBYGG 1 Beregnet ti Stjørda kommune Dokument type Teknisk notat, geoteknikk Dato 8.6.2009 LÅNKE BOSENTER NYBYGG m:\2009 oppdr\geo\60901 15 é nke\7 prod\g geo\dok\60901 15_r02_for2,doc Stjørda kommune

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred Evaluering av risiko for kvikkleireskred Trondheim kommune 20001008-6 17 januar 2005 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Rapport nr. 4/80 Infiltrasjon av avløpsvann fra ett hus. Sauherad kommune av Harald Klernpe

Rapport nr. 4/80 Infiltrasjon av avløpsvann fra ett hus. Sauherad kommune av Harald Klernpe Rapport nr 4/80 Infitrasjon av avøpsvann fra ett hus Sauherad kommune av Harad Kernpe Teemark distriktshøgskoe q6282 / 3 R/ 4,1980 ex1 35 I Innedning Vincens Gaaserud ska ha infitrasjon av avøpsvann i

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred 20001008-67 19. juni 2006 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre Kontraktreferanse: Tilsagnsbrev av 14.07.2005 Ref.: NVE

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Arne Pettersen og Maren Onsrud Audun Hauge

Arne Pettersen og Maren Onsrud Audun Hauge Teknisk notat Til: v/: Fra: Oslo Havn KF Charlotte Iversen Norges Geotekniske Institutt Dato: 2006-03-22 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Kontrollert

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde Nordskot, Steigen kommune Vurdering av skredfare mot hytteområde 20081575-1 18. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Nordskot, Steigen kommune Rapportnummer: 20081575-1 Rapporttittel: Vurdering av skredfare

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Tinn kommune - Sikring Skibakkesletta. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: For Norges Geotekniske Institutt. Rapport utarbeidet av:

Tinn kommune - Sikring Skibakkesletta. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: For Norges Geotekniske Institutt. Rapport utarbeidet av: ~ NGI Tinn kommune - Sikring Skibakkesletta 994007-1 15 februar 1999 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Tinn kommune Planavdelingen Tore Lien Brev datert 20.10.98 For Norges Geotekniske Institutt

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred Evaluering av risiko for kvikkleireskred Verdal kommune 20001008-22 10 september 2005 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre

Detaljer

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA Prosjekttitte: OSL Utvidese Sentraageret Titte: Risikovrdering Grovanayse SHA E02 11.06.13 For impementering GMSNG GMKNI GMAMA A01 01.06.13 For kommentar JES JES GMSNG Revisjon Dato Tekst Laget Kontroert

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til. kervika boligområde

Reguleringsbestemmelser til. kervika boligområde SCHJERVES ARKITEKTKONTOR ARKITEKTUR Areapaner Prosjektedese Byggeedese Verdi og ånetakster Skjønn Identitet 1703254 Regueringsbestemmeser ti Regueringspan for kervika boigområde. \. ~..., \ t ). 1~.',,......

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Bærum kommune. Grunnundersøkelser oktober For Norges Geotekniske Institutt. Prosjektleder: Ørjan Nerland. Rapport utarbeidet av:

Bærum kommune. Grunnundersøkelser oktober For Norges Geotekniske Institutt. Prosjektleder: Ørjan Nerland. Rapport utarbeidet av: Bærum kommune - Kartlegging av områder med potensiell fare for leirskred 20061499-2 17. oktober 2007 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Bærum kommune Siv Kjeldsen Bestillingsbrev datert 17.

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred Evaluering av risiko for kvikkleireskred Modum kommune 20001008-16 20 august 2005 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre

Detaljer

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn:

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn: Statens forurensningstisyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oso Besøksadresse: Strømsveien 96 : Inspeksjonsra pport Teefon: 22 57 34 00 Teefaks: 22 67 67 06 E-post: postrnottak@sft.no Internett: www.sft.no Informasjon

Detaljer

i9.feb :f,V > i f' i l~vf~~ 7- «' H,,L_ Anne Ribberud 15. februar :26 Niri Lid Vedlegg:

i9.feb :f,V > i f' i l~vf~~ 7- «' H,,L_ Anne Ribberud 15. februar :26 Niri Lid Vedlegg: ~ Kcngsberg kfeimnfiiinae i 37:f,V > Fra: Sendt: Ti: Kopi: Emne: Vedegg: Anne Ribberud 15. februar 2019 11:26 KK-Det-Postmottak Niri Lid Innspi ti kommunepanens areade, nærin Innspi,

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

EN 312 P6 og P7 SPAANDEX K-GULV. Bruksanvisning

EN 312 P6 og P7 SPAANDEX K-GULV. Bruksanvisning EN 312 P6 og P7 SPAANDEX K-GULV Bruksanvisning SPAANDEX K-GULV ti underguv Denne veiedning omhander egging av underguv ved bruk av SPAANDEX K-GULV eer SPAANDEX UNIPAN K-GULV fra NOVOPAN TRÆINDUSTRI A-S.

Detaljer

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere Kvikkleire en utfordring for geoteknikere Geoteknikerdag 2009 - DGF Odd Gregersen NGI Siste istid Siste istid Saltioner bidro til at leire avsatt i havet fikk korthus struktur Korthuset klapper lett

Detaljer

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt 105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt 20091732-00-1-R 12. august 2009 Prosjekt Prosjekt: 105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø Dokumentnr.: 20091732-00-1-R

Detaljer

Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i Nedre og Øvre Eiker

Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i Nedre og Øvre Eiker NOTAT OPPDRAG Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i Nedre og Øvre Eiker DOKUMENTKODE EMNE Evaluering og avgrensing nye kvikkleiresoner TILGJENGELIGHET Åpen 814835-RIG-NOT- 001_rev00 OPPDRAGSGIVER

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: Michael Sars AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen, FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: "Michae Sars" Bergen, 15.6. 88 Bergen, 15. 7. 88 Nordsjøen og Skagerrak Kartegge makreens gytefet,

Detaljer

Befaringen ble utført av geoteknikere Morten Tveit fra Rambøll og Ellen Davis Haugen fra NVE.

Befaringen ble utført av geoteknikere Morten Tveit fra Rambøll og Ellen Davis Haugen fra NVE. NOTAT Oppdrag Setesdalsvn. 0 og 2, skredvurdering Kunde NVE Region Sør Notat nr. G-NOT-1 rev01 Dato /01/11 Til NVE v/ellen Davis Haugen Fra Morten Tveit Kopi 1. Innledning I forbindelse med skredet som

Detaljer

Hvordan vurdere samtykkekompetanse?

Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Torgeir Bruun Wyer Professor / overege Geriatrisk avdeing, Oso universitetssykehus Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus

Detaljer

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

Rambøll Norge AS er bedt om å gjøre en geoteknisk vurdering av tiltaket i forbindelse med reguleringsplansaken.

Rambøll Norge AS er bedt om å gjøre en geoteknisk vurdering av tiltaket i forbindelse med reguleringsplansaken. NOTAT Dato 04.03.2015 Oppdrag 1350003098 Kunde Ramlo Sandtak AS Notat nr. G-not-001 rev 01 Til Jan Torstein Ovidth Ramlo Sandtak AS Rambøll Mellomila 79 Pb. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10

Detaljer

Søknad om: Ny grunnskole etter

Søknad om: Ny grunnskole etter Søknad om: Ny grunnskoe etter privatskoeoven Generet om skoen Geografisk passering Oppgi hvor skoen ska etaberes. Fyke: Nord-Trøndeag Kommune: Steinkjer (1702) Organisasjonsform Skoen må være registrert

Detaljer

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson.

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson. 1 Innledning Løvlien Georåd har fått i oppdrag å bistå med geoteknisk rådgivning i forbindelse med utvidelse av Alfaset gravlund i Oslo. 2 Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse) EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare

Detaljer

Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred

Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred Kartbladet Joa, M = 1:50 000 Boreresultater 20001302-2 Desember 2000 Oppdragsgiver: Statens kartverk 3500 Honefoss tlf. 32118100, fax 32118101

Detaljer

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS GREÅKERVEIEN 123 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com PROSJEKTNR.

Detaljer

Fare for kvikkleireskred, Meråker kommune. Kartlegging og klassifisering av fareområder. For Norges Geotekniske Institutt. Rapport utarbeidet av:

Fare for kvikkleireskred, Meråker kommune. Kartlegging og klassifisering av fareområder. For Norges Geotekniske Institutt. Rapport utarbeidet av: Fare for kvikkleireskred, Meråker kommune Kartlegging og klassifisering av fareområder 20041429-1 10 oktober 2005 Oppdragsgiver : Norges geologiske undersøkelse Kontaktperson: Kontraktreferanse: Terje

Detaljer

Fiskhammer boligfelt. Sikring av boligfelt mot steinsprang

Fiskhammer boligfelt. Sikring av boligfelt mot steinsprang Fiskhammer boligfelt Sikring av boligfelt mot steinsprang 20100418-00-1-R 14. oktober 2010 Prosjekt Prosjekt: Fiskhammer boligfelt Dokumentnr.: 20100418-00-1-R Dokumenttittel: Sikring av boligfelt mot

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 29.05.2013 Tid: k 0900 Forfa: t. ( SQ,IUm Varamedemmer: Andre: ~ ~ W\ t 11 Y\ Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/19 13/399 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/20 13/192

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

Rådhusveien 7. Sarpsborg

Rådhusveien 7. Sarpsborg RAPPORT Rådhusveien 7. Sarpsborg OPPDRAGSGIVER Frigaard Eiendom Fram AS EMNE DATO / REVISJON: 09. JANUAR 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 512144-RIG-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

i l 9 FEB " H f';77l'* jf

i l 9 FEB  H f';77l'* jf Kongebzi-rrg kommunae Sizèn ra as «iv /gf/ fès/f/c i Fra: Sendt: Ti: Kopi: Emne: Vedegg: i 9 FEB. 2019 " H f';77'* jf.. -íf f^7f,' 'í"ti jjffifíæ Anne Ribberud

Detaljer

Godkjent i hele Norden SPAANDEX K-GOLV. Monteringsveiledning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1

Godkjent i hele Norden SPAANDEX K-GOLV. Monteringsveiledning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1 Godkjent i hee Norden SPAANDEX K-GOLV Monteringsveiedning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1 SPAANDEX K-GULV ti underguv Denne monteringsveiedningen omhander egging

Detaljer

Vurdering av fare for steinsprang mot skoleområde og i klatrefelt

Vurdering av fare for steinsprang mot skoleområde og i klatrefelt Teknisk notat Til: Åseral kommune v/: Kopi: Fra: NGI Dato: 8. august 2011 Dokumentnr.: 20110549-00-1-TN Prosjekt: Bordalen-Austrudsmonen, Åseral kommune Utarbeidet av: Frode Sandersen Prosjektleder: Frode

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

SVAR TIL BESØKSRAPPORT FRA ÅNA FENGSEL

SVAR TIL BESØKSRAPPORT FRA ÅNA FENGSEL Kriminaomsor Åna fengse en Siviombudsmannen Postboks 3, Sentrum 0101 Oso Deres ref: Vår ref: Dato: 201716521-12 13.06.2018 SVAR TIL BESØKSRAPPORT FRA ÅNA FENGSEL Det vises ti Siviombudsmannens besøksrapport

Detaljer

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser NOTAT Oppdrag 1350021867 Storeneset - geoteknikk Kunde Songdalen Kommune Notat nr. Til G-not-001 Songdalen Kommune v/thor Skjevrak Dato 29.05.2017 Fra Kopi Rambøll avd. Geoteknikk Sør & Øst v/emilie Laache

Detaljer

Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst Kommunesamling om miljøvirkemidlene 16.10.2017 (Oppfølging etter frokostmøte FMOA, 23.05.2017) Tema Hva er kvikkleire

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen I Fykesmannen i Sør-Trøndeag Postboks 4710 Suppen, 7468 Trondheim Sentrabord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahs g. 10 Saksbehander Trine Gevingås Landbruk og bygdeutviking Innvagsteefon Vår dato Vår

Detaljer

Revidert av: Vidar Støyva Dato: små tekst endringer under "DAK koordinator og håndtering av problemer"

Revidert av: Vidar Støyva Dato: små tekst endringer under DAK koordinator og håndtering av problemer Dagens dato: 16.10.2008 _Retningsine 10.2.2 Utføring og utveksing av DAKtegninger Dokument-ID: 8580 Versjon: 2 Gydig Dokumentstatus: Gydig Utarbeidet av: Vidar Støyva Dato: 07.10.2008 Revidert av: Vidar

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Til: Avanti Prosjekt as Jannicke Bergh Kopi:

Til: Avanti Prosjekt as Jannicke Bergh Kopi: Notat RIG-02 Oppdrag: Barnehageutvikling Fet. Tienbråten Dato: 8. mai 2013 Emne: Oppdr.nr.: 124892 Til: Avanti Prosjekt as Jannicke Bergh jannicke.bergh@avantiprosjekt.no Kopi: Utarbeidet av: Lars Mørk

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Faresoner etter bygging av voll for sikring av eksisterende bebyggelse, sikringsnivå 1/333 årlig sannsynlighet

Teknisk notat. Innhold. Faresoner etter bygging av voll for sikring av eksisterende bebyggelse, sikringsnivå 1/333 årlig sannsynlighet Teknisk notat Til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Vest v/: Inge Lavoll, Helge Leif Nordvik Kopi: Fra: NGI Dato: 6. juli 2012 Dokumentnr.: 20111008-00-6-TN Prosjekt: Gjølmunna i Loen, Stryn

Detaljer

Til. (Søknad med vedlegg fyllesut og leveres i 1 eksemplar) Søknaden gjelder Vedle. e L'Se:.(_: : Sfjf fn. lcs «9 oi -QL9nan

Til. (Søknad med vedlegg fyllesut og leveres i 1 eksemplar) Søknaden gjelder Vedle. e L'Se:.(_: : Sfjf fn. lcs «9 oi -QL9nan n bodø / QOW/ 7Lcs1 ~ Søknad om deing av grunneiendom Kommunens Saksnr Etter pan og bygningsovens 201 bokstav m, jf. 261, 271 ti 4, og matrikkeoven Ti E] Opprettese av ny grunneiendom (Søknad med vedegg

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred Evaluering av risiko for kvikkleireskred Sørum kommune 20001008-10 3 mars 2005 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre Kontraktreferanse:

Detaljer

UTREDNING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR RENSING AV AVLØPS -VANN FRA SPREDT BOSETNING.

UTREDNING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR RENSING AV AVLØPS -VANN FRA SPREDT BOSETNING. UTREDNING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR RENSING AV AVLØPS -VANN FRA SPREDT BOSETNING. AV HARALD KLEMPE Prosjektgruppe for jord og grunnundersøkeser. KLOAKKUTSLIPP FOR 2 PLANLAGTE BOLIGER PÅ EIENDOH 58/6.

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Eksempler Eks. 1 Reguleringsplan for boligområde Fra den innledende geotekniske vurderingen: «De orienterende grunnundersøkelsene tyder på sensitive masser

Detaljer

Rauland Skredvurdering Holtardalen Skredrapport

Rauland Skredvurdering Holtardalen Skredrapport Rauland Skredvurdering Holtardalen Skredrapport 20130465-01-R 25. juni 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Rauland skredvurdering Holtardalen Dokumenttittel: Skredrapport Dokumentnr.: 20130465-01-R Dato:

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer

Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE Retningslinjer 1/2008

Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE Retningslinjer 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag NVE Retningslinjer 1/2008 Formål og virkeområde Bidra til å redusere samfunnets sårbarhet mot flom og andre faremomenter knyttet til prosesser i og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Ronald Ramberg j! i;_:( /,n /W f? Ã / Oslo Tromsø den Høringsuttalelse angående småkraftverk i Skoelva i Bardu kommune

Ronald Ramberg j! i;_:( /,n /W f? Ã / Oslo Tromsø den Høringsuttalelse angående småkraftverk i Skoelva i Bardu kommune u ZQH 03! ' " æ Ronad Ramberg j! i;_:( /,n /W f? Ã /2 Bårevsvingen 3 9013 Troms NVE Konsesjonsavdeingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oso Tromsø den 11.01.2016 Høringsuttaese angående småkraftverk i Skoeva

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde Samfunnsøkonomiske anayser i hesesektoren en veieder Struktur og hovedinnhod Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sæensminde Divisjon heseøkonomi og finansiering Veiederens struktur og hovedinnhod

Detaljer

ÅLEDALSLINJA REGULERINGSPLAN FREDRIKSTAD KOMMUNE

ÅLEDALSLINJA REGULERINGSPLAN FREDRIKSTAD KOMMUNE RAPPORT ÅLEDALSLINJA REGULERINGSPLAN FREDRIKSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE DATO / REVISJON: 28. september 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 512269-RIG-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien aspan viak Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 5 Dato: 2014-05-21 Skrevet av: Margit Opsah, Hans Oa Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carsen www.asponviak.no

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Befaringsnotat 31. august 2010

Teknisk notat. Innhold. Befaringsnotat 31. august 2010 Teknisk notat Til: Løvenskiold-Vækerø AS v/: Rolf Hatlinghus Kopi: Fra: NGI Dato: 29. oktober 2010 Dokumentnr.: 20100785-00-1-TN Prosjekt: Skredfarevurdering Helset i Bærum Utarbeidet av: Trond Vernang

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

Kvikkleiresone: 2107 Odalsbekken sør. Frogn kommune

Kvikkleiresone: 2107 Odalsbekken sør. Frogn kommune Kvikkleiresone: 2107 Odalsbekken sør Frogn kommune Faregradklasse Konsekvensklasse Risikoklasse 3 - Høy 2 - Alvorlig 3 - Middels prioritet Opprettet: 2018-02-01 Beregnet: 2018-06-07 Enkel undersøkelse

Detaljer