Hjartdal og Gransherad Sparebank. Årsmelding for 2003

Transkript

1 105. FORRETNINGSÅR

2 Årsmelding for 2003 INNLEDNING Hjartdal og Gransherad Sparebank skal være en bank som gir kundene personlig kontakt og raske beslutninger. Vi skal tilby et bredt spekter av gode finansielle produkter og tjenester. Banken er selvstendig, og skal dekke behovet for en lokalbank for befolkning og næringsliv i Hjartdal og Notodden kommuner, samt for privatpersoner med tilknytning til området. Banken har hatt en moderat vekst i 2003, noe som er i henhold til bankens strategi. Inntjeningen har utviklet seg i henhold til budsjett, og banken har nådd sine målsettinger på de fleste produktområdene. Renteinntektene utgjør fortsatt hovedinntektskilden for banken, men andre produkter som banken selger på provisjonsbasis utgjør en stadig større del av inntektsbildet. Skadeforsikring har blitt en betydelig inntektskilde for banken, og fortsatt vekst forventes i I februar 2003 skiftet Hjartdal og Gransherad Sparebank logo og profil utad. Vår nye profil har blitt godt mottatt, og vi er svært godt fornøyd med de mange mulighetene den nye profilen gir i forbindelse med design av nettsider, annonser og trykksaker. Bankens nye nettsider har også blitt godt mottatt, og vi ser at internett som kommunikasjonskanal blir stadig viktigere. Stadig nye produkter og tjenester tilbys gjennom nettsidene. I juni gjennomførte banken en kundetilfredshetsundersøkelse som viste at bankens kunder gjennomgående er godt fornøyd med sin lokale sparebank. En del kunder ønsker at vi skal være flinkere til å følge dem opp, og det har vi allerede begynt å jobbe med. Det er en inspirasjon for oss som jobber i banken å få så positive tilbakemeldinger, og det tyder på at den lokale sparebank har livets rett også i det 21. århundre. STYRETS KOMMENTARER TIL ÅRSREGNSKAPET Generelt Regnskapsloven krever at det skal bekreftes om regnskapet er utarbeidet med tanke på fortsatt drift. Dette kan bekreftes. Styret kjenner heller ikke til forhold etter regnskapsårets utgang som det bør tas hensyn til. Resultatregnskapet Driftsresultat før skatt utgjør kr. 8,96 mill. tilsvarende 0,83% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2002 var resultatet før skatt kr. 1,20 mill., tilsvarende 0,12% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Styret er fornøyd med resultatet, men ser behovet for ytterligere økning i inntjeningen for å styrke bankens soliditet. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter økte med kr. 1,34 mill. til kr. 29,1 mill. I prosent representerer dette en økning fra 2,66% i år 2002 til 2,70% i år Tilsvarende tall i år 2001 var 2,60%. Det lave rentenivået og konkurransesituasjonen legger et sterkt press på bankens rentenetto. Banken har redusert sin eksponering i verdipapirer, og har derfor ikke tatt del i den sterke oppgangen i verdipapirmarkedet. På grunn av nedskrivning av en obligasjon i selskapet Tordenskjold på kr. 2,1 mill. i 2003 ble netto verdiendring og gevinst /tap på bankens valuta- og verdipapirer i 2003 kr. -1,57mill. I 2002 var tilsvarende tall kr. -4,12 mill. Bankens utbytteinntekter ble i år 2003 kr. 0,14 mill, en nedgang på kr. 0,19 mill. fra året før. Provisjoner og inntekter fra banktjenester, fratrukket provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester, økte fra år 2002 til år 2003 med kr. 0,81mill. til kr. 4,54 mill. En stor del av økningen kommer fra provisjonsinntekter på kortbruk og salg av skadeforsikring. Driftskostnadene ble i 2003 kr. 20,3 mill. mot kr. 19,4 mill. i Lønn og sosiale kostnader økte med kr. 1,18 mill. Driftskostnadene i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital økte fra 1,85% i 2002 til 1,89% i Kostnadsprosenten i forhold til sum inntekter var 60,03% mot 61,38% i Det er konstatert tap på utlån og garantier i år 2003 på kr. 1,87 mill. Netto tap på utlån og garantier (resultateffekt) i år 2003 utgjør kr. 3,22 mill. mot kr. 3,97 mill. i år Side 2 av 26

3 Eiendeler, gjeld og egenkapital Banken har hatt tilnærmet null vekst i forvaltningskapitalen i 2003, noe som skyldes at balansen er slanket slik at den nå i større grad består av innskudd og utlån. Veksten i utlån har også avtatt noe, og endte på 4,7% mot 7,8% i Målet for 2003 var en utlånsvekst på 5%. Dessverre har innskuddene gått ned med 4,5% i 2003, men innskuddsdekningen ved årsskifte var 77,5%. Målet er å holde innskuddsdekningen over 75%. Utvikling i forvaltningskapital, utlån og innskudd de siste 3 årene (tall i hele tusen) Forvaltningskapital Endring i % 14,4% 4,6% -0,1% Utlån til kunder Endring i % 9,6% 7,8% 4,7% Innskudd fra kunder Endring i % 16,3% 18,8% -4,5% Innskuddsdekning 76,8% 85,1% 77,5% Soliditet Bankens egenkapital er i år 2003 tilført kr. 6,15 mill., og utgjør nå kr. 86,0 mill., tilsvarende 8,15% av forvaltningskapitalen pr Tilsvarende tall pr var kr. 79,9 mill. og 7,56%. Kapitaldekningen var ved årsskiftet 16,17% mot 15,03% ved forrige årsskifte. Bankens målsetting er å ha en egenkapitalandel på minst 10% og en kapitaldekning på minst 12%. Avsetninger til tap på utlån og garantier Samlede tapsavsetninger utgjør ved årsskifte kr. 13,5 mill. mot kr. 12,1 mill. i år De totale avsetningene fordeler seg med kr. 8,75 mill. i uspesifiserte og kr. 4,72 mill. i spesifiserte avsetninger. Misligholdte lån var ved utgangen av året kr. 10,7 mill., eller 1,12% av totale utlån. Ved utgangen av fjoråret var misligholdte lån kr. 19,6 mill. Avsetninger er foretatt etter gjennomgang av utlåns og garantimassen i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Det er styrets oppfatning at tapsavsetningen er tilstrekkelig i forhold til risikoen i bankens utlån og garantier. Banken har sett det som viktig å vektlegge betjeningsevne og ta høyde for at renten vil gå opp ved innvilging av nye lån. Risikoklassifisering legges til grunn ved nye lånesøknader. Det er i 2003 innført ny praksis for håndtering av restanser, noe som har resultert i betydelig nedgang i totalt restansevolum fra kr. 39,9 mill. ved forrige årsskifte til kr. 24,4 mill. ved utgangen av STYRETS RISIKOVURDERINGER Generelt Styret har fastsatt skriftlige retningslinjer for bankens interne kontroll og oppfølging av risiko. Banken har sterke begrensninger på hvilken risiko banken kan ta på ulike områder, og styret har omfattende kontroll med risikoen gjennom kvartalsvis rapportering. Strategisk risiko Den overordnede risikoen for at banken ikke skal overleve som egen selvstendig bank, dvs at kapitaldekning ikke tilfredsstiller minimumskravet på 8% Banken har en intern målsetting om å holde bankens kapitaldekning på over 12%. Opptak av ansvarlig lån er brukt som et middel til å sikre nødvendig kapitaldekning. Banken ønsker primært å låne ut penger med sikkerhet i fast eiendom, noe som er med på å holde kapitaldekningen på et forsvarlig nivå. Banken har også retningslinjer for hvordan overskuddslikviditet kan plasseres, med sterke begrensinger på plassering i verdipapirer som vektes 100%. Bankens interne retningslinjer begrenser utlån til enkeltkunder til 20% av bankens egenkapital. Dette er langt strengere enn kredittilsynets begrensning, og er med på å holde strategisk risiko under kontroll. Kapitaldekningen beregnes og rapporteres til styret kvartalsvis. Engasjement på over 5% av bankens ansvarlige kapital rapporteres til styret kvartalsvis. Side 3 av 26

4 Kredittrisiko Risikoen for at en kunde ikke kan oppfylle sine forpliktelser, for eksempel tilbakebetale et lån på grunn av manglende betalingsevne eller betalingsvilje. For å holde kontroll med bankens kredittrisiko er det innført rutiner for risikoklassifisering av utlån. Bankens kredittpolicy inneholder retningslinjer og begrensninger for utlån. Det rapporteres kvartalsvis til styret om sammensetning av utlånene, risikoklassifisering og utvikling i risiko, utvikling i restanser, misligholdte lån, tapavsetninger og forslag til nye avsetninger og tapsutsatte lån som ikke er tapsavsatt. På grunn av den kraftige nedgangen i renten opplever banken en betydelig reduksjon i misligholdte lån. Den generell kredittrisikoen er derfor lavere enn ved forrige årsskifte, men deler av næringslivet sliter fortsatt med inntjening, og må derfor regnes å ha minst like høy kredittrisiko som ved forrige årsskifte. Likviditetsrisiko Risikoen for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider på et bestemt tidspunkt til å møte sine låneforfallsforpliktelser. Ukontrollert likviditetsbehov kan i første rekke oppstå som et resultat av at kunder tar ut innskudd. Andelen store kundeinnskudd (over 3 mill.) er redusert i løpet av 2003, noe som er med på å redusere likviditetsrisikoen. Banken har trekkrettigheter i tre norske kredittinstitusjoner som benyttes i liten grad. Bankens tilgang på kortsiktig likviditet tilsvarer ved årsskifte 15% av totale innskudd. Banken har tatt opp lån både i obligasjonsmarkedet og i andre kredittinstitusjoner. For å minimalisere likviditetsrisikoen forsøker banken å spre forfallstidspunktene for disse lånene og ikke ha for store enkeltlån. Likviditetssituasjonen ved årsskiftet er under kontroll. Bankens likviditetssituasjon rapporteres månedlig til styret. Det er styrets oppfatning at likviditetsrisikoen er moderat. Renterisiko Risikoen for at renten skal utvikle seg i ugunstig retning for banken. Banken holder renterisikoen på et minimum ved å følge styringsrenten til Norges Bank både for innskuddsrente og utlånsrente. Renten har imidlertid blitt så lav at bankens rentenetto er under betydelig press. Det har vært interesse blant kundene for å binde renten på lån i Banken har konsekvent sikret disse fastrentelånene med rentebytteavtaler for å eliminere renterisikoen. Alle innlån til banken gjøres i flytende rente med kvartalsvis regulering. Plasseringer i rentebærende papirer gjøres også med flytende rente med kvartalsvis regulering. Bankens rentenetto rapporteres til styret månedlig. Det er styrets oppfatning at renterisikoen er lav. Markedsrisiko Risikoen for at markedsverdi på bankens verdipapirportefølje og overtatte eiendeler endres. Det rapporteres kvartalsvis til styret hvilke verdipapirer banken besitter i forhold til vedtatte begrensninger, samt avkastning på verdipapirer. Det er styrets oppfatning at bankens markedsrisiko ved årsskifte er moderat. Omløpsaksjer/grunnfondsbevis og aksjefond Ved årsskiftet utgjorde bankens beholdning av disse verdipapirene kr. 1,52 mill. Beholdningen består kun av andeler i ulike Terra-fond. Beholdningen av fond er definert som omløpsmidler og bokføres til laveste av kostpris og markedsverdi. Bankens interne retningslinjer på beholdning av denne typen verdipapirer gjør at markedsrisikoen er svært begrenset, og det er styrets oppfatning at risikoen er lav. Anleggsaksjer Bankens anleggsaksjer utgjorde ved årsskifte kr. 3,06 mill., og er bokført til kostpris eller lavere. Side 4 av 26

5 ANDRE FORHOLD Utsikter for 2004 Det er mange tegn som tyder på at den økonomiske veksten i Norge nå er på vei opp, og den antas gradvis å øke som følge av lavt rentenivå og svakere kronekurs. Utsiktene for internasjonal økonomi er imidlertid fortsatt usikker. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, og USA sliter med en svært høy utenlandsgjeld. Den enorme ekspansjonen som skjer i Kina vil påvirke industriproduksjonen i alle vestlige land negativt, fordi produksjonskostnadene her er betydelig høyere. De norske husholdningene har hatt en sterk økning i disponible inntekter i Nøkkeltall så langt tyder på at husholdningene sparer mye av de økte inntektene, men erfaring tilsier at konsumet vil ta seg opp over tid, noe som gjør at renten på sikt vil måtte settes opp igjen. Vi tror imidlertid at renten vil holde seg på et lavt nivå gjennom hele Bankens markedsområde er ikke preget av vekst, og banken har da heller ikke opplevd stor vekst i Vi ser med spenning frem til hva som vil skje når Gjensidige Nor og DnB blir samlokalisert på Notodden. Tidligere Heddal Sparebank (Gjensidige Nor) har nok for mange fremstått som lokalbanken, men etter en sammenslåing med DnB kan det tenkes at en del kunder ser at det kun er ett lokalt alternativ igjen på Notodden. Vi forventer noe vekst i kundemassen etter denne sammenslåingen. Vi har i vår planlegging for 2004 lagt opp til økt salgsaktivitet for å styrke inntektene fra provisjonsbaserte produkter. Dette blir viktig for banken fordi vi frykter at rentemarginene vil falle utover året. Ekstern funding har blitt dyrere for de små bankene, og prispresset fra de store bankene vil sannsynligvis bare øke. DISPONERING AV OVERSKUDDET Styret foreslår at overskuddet på kr etter skatt disponeres slik: Overført til Sparebankens fond kr Avsatt til gavemidler kr LOVBEFALT TILLEGGSINFORMASJON Banken hadde ved årsskifte 21 ansatte fordelt på 20,2 årsverk. Det er ingen menn som arbeider deltid, mens 3 kvinner har redusert stilling. Omfanget av overtid i banken er lavt, og det er ikke grunnlag for å si at overtid er knyttet til menn eller kvinner. Av de 21 ansatte er 62% kvinner og 38% menn. Banken har 6 fagansvarlige, hvorav 67% er kvinner og 33% er menn. I bankens ledergruppe er det 3 personer som alle er menn. I bankens styre er det 33% kvinner og 67% menn. Gjennomsnittslønn i banken omregnet til 100% stillinger er kr Kvinnene tjener i gjennomsnitt kr mens mennene, dersom en ser bort fra ledergruppen, i gjennomsnitt tjener kr Det er ingen forskjellsbehandling i lønn til personer i samme stillingskategori, og styret ser ikke behov for å iverksette tiltak for å endre bankens forhold til likestilling mellom kjønnene. Det har ikke vært nyansettelser i Gjennomsnittlig sykefravær var i år 2003 på 1,75% Arbeidsmiljøet er godt. Vi har egen bedriftshelseavtale med Helsevern as på Notodden. Sikringsutstyret i banken ble oppgradert i Banken forurenser ikke det ytre miljø. Side 5 av 26

6 AVSLUTNING 2003 har vært et godt år for banken hvor det har vært en positiv utvikling både når det gjelder økonomi, kompetanse og profil utad. Målet vårt er å beholde særpreget som lokal og personlig bank, og ikke bli lik alle andre banker. I et marked med stadig tøffere priskonkurranse er dette en stor utfordring. Vi håper for eksempel å kunne opprettholde nettbank, telebank og avtalegiro som gratis tjenester. Forutsetningen for at vi skal klare det er at vi greier å opprettholde renteinntektene og øke provisjonsinntektene. Selv om vi ikke har eiere som krever avkastning på investert kapital lever vi i et kapitalmarked hvor soliditet og inntjening er viktige nøkkeltall når banken skal hente inn kapital til å dekke etterspørselen etter lån. Styret vil takke bankens ansatte og tillitsvalgte for god innsats i Takk også til kunder og andre samarbeidspartnere for den tillit dere har vist banken gjennom året. Sauland, den / Side 6 av 26

7 RESULTATREGNSKAPET 2003 Notehenv Renteinntekter og lignende inntekter: Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinst Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lign. inntekter av sert., obl. og andre renteb. verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader: Renter og lign. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lign. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lign. kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lign. kostnader på ansvarlig lånekapital note Andre rentekostnader og lign. kostnader note Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter: Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning: Inntekter av aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkasting Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester: Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter note Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester: Andre gebyrer og provisjonskostnader note Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdip. som er omløpsm. Netto verdiendring og gev/tap på sert., oblig. og andre rentepap Netto verdiendring og gev/tap på aksjer Netto verdiendring og gev/tap på valuta og fin. derivater note Sum netto verdiendr. og gev./tap på valuta og verdip. som er omløpsm Andre driftsinntekter: Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader: Lønn m.v. Lønn note Pensjoner note Sosiale kostnader note Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivinger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler: Ordinære avskrivinger note Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Side 7 av 26

8 RESULTATREGNSKAPET 2003 Notehenv Andre driftskostnader: Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader note Sum andre driftskostnader: Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån note 2 B Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på verdip. som er anleggsm. Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst / tap Sum nedskr./rev.av nedskr. og gev./tap på verdip. som er anleggsm Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat note Resultat av ordinær drift etter skatt Overføringer og disponeringer: Overføringer Overført fra gavefond Sum overføringer Til disposisjon Disponeringer Overført til sparebankens fond note Overført til gavefond og/eller gaver Sum disponeringer Side 8 av 26

9 BALANSERAPPORT 2003 EIENDELER Notehenv Kontanter og fordringer på sentralbanker note 1C, Utlån til og fordringer på kredittinst. Utlån til og fordr. på kredittinst. uten avtalt løpetid/opps.frist note Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjonar Utlån til og fordringer på kunder: Kasse/drifts og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån note Sum utlån før tapsavsetninger. note 2C,D, Spesifiserte tapsavsetninger note 2 B Uspesifiserte tapsavsetninger note 2 B Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligigasjoner og andre renteb. verdipap. med fast avk. Utstedt av det offentlige: Sertifikater og obligasjoner note Utstedt av andre: Sertifikater og obligasjoner note 3, Sum sertif. oblig. og andre renteb. verdipap. med fast avk Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning: Aksjer, andeler og grunnfondsbevis note Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning: Immatrielle eiendeler: Utsatt skattefordel note Sum immatrielle eiendeler Varige driftsmidler: Maskiner og inventar Byggninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler note Andre eiendeler: Finansielle derivater note Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser note Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader - 90 Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mot. innt SUM EIENDELER Side 9 av 26

10 GJELD OG EGENKAPITAL BALANSERAPPORT 2003 GJELD Notehenv Gjeld til kredittinstitusjoner: Lån og innsk. fra kredittinst. uten avtalt løpetid eller oppsig.frist Lån og innsk. fra kredittinst. med avtalt løpetid eller oppsig.frist Sum gjeld til kredittinstitusjonar: note 10, Innskudd fra og gjeld til kunder: Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder: note 10,11, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer: Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer note 10, Annen gjeld: Finansielle derivater note Annen gjeld note 15, Sum annen gjeld: Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser: Pensjonsforpliktelser note Andre avsetninger for påløpt kostnader og forpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital note Sum ansvarlig lånekapital Sum gjeld EGENKAPITAL Opptjent egenkapital: Sparebankens fond Gavefond Sum opptjent egenkapital note Sum egenkapital Sum Gjeld og Egenkapital: Poster utenom balansen: Pantstillelse -verdip. deponert som sikkerhet for lån i Norges Bank note Garantiansvar note 2C,12, I styret for Hjartdal og Gransherad Sparebank Sauland Side 10 av 26

11 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2003 Note 1A: Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsregnskap er utarbeidet i samsvar med gjeldende lover og regler fastsatt i regnskapslov, forskrifter om årsregnskap for banker og god regnskapsskikk. Eiendeler som er ment for varig eie eller bruk, går frem av noten til den enkelte balansepost. Regnskapsprinsippene som er benyttet er gjort nærmere rede for under den enkelte note, med henvisning til den enkelte regnskapspost. Bankens regnskapsprinsipper er ikke endret fra i fjor. Alle regnskapstall er i hele 1000, der ikke annet er sagt. Note 1B: Periodisering og inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner er bokført i regnskapet etter hvert som de er opptjent som inntekter, eller påløpt som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpne kostnader blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente inntekter blir ført som tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og Grunnfondsbevis blir ført som inntekt i det året de blir mottatt. Gebyr som betaling for utførte tjenester blir bokførte som inntekt når de betales. Note 1C: Valuta Bankens beholdning av utenlandsk valuta er i regnskapet omregnet til norske kroner etter kursen på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner på transaksjonstidspunktet. Note 2A: Vurderingsprinsipp for utlån Bankens utlånsportefølje vurderes til pålydende for de lånene som ikke er misligholdte og tapsutsatte. Tapsutsatte lån er lån der kundens økonomiske situasjon tilsier at det i fremtiden vil kunne oppstå tap. Banken vurderer risikoen for tap, samt vurderer realisasjonsverdien av de deponerte sikkerhetene som er knyttet til lånet. Banken vurderer et engasjement som misligholdt når restanser er over 90 dager. Når et lån er vurdert som tapsutsatt foretas det tilbakeføring av renteinntektene på lånet. Note 2B: Mislighold og tap på engasjementer Misligholdte engasjementer Misligholdte lån Tapsavsetning Netto misligholdte lån Ikke inntektsførte renter Øvrige tapsutsatte engasjementer Med øvrige tapsutsatte engasjement menes engasjement som ikke er misligholdt, men der kundens økonomiske situasjon tilsier at det i fremtiden vil kunne oppstå tap Tapsutsatte lån, ikke misligholdt Tapsavsetning Netto tapsutsatt Ikke inntektsførte renter Side 11 av 26

12 Endring i spesifisert tapsavsetning Spesifisert tapsavsetning er avsetning til dekning av påregnelig tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatt på balansedagen Spesifisert tapsavs. på utlån til og fordringer på kunder pr Periodens konst. tap, hvor det tidligere er foretatt spesifisert tapsavs Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden = Spesifisert tapsavsetning Endring i uspesifisert tapsavsetning Uspesifiserte tapsavsetninger skal dekke tap som ut fra forhold som foreligger på balansedagen må antas å komme i tillegg til tap som er identifisert og beregnet på enkeltkunder. Etter gjennomgang av de klassifiserte engasjementene er styrets vurdering at de uspesifiserte tapsavsetningene er tilstrekkelig Uspesifisert tapsavsetning på utlån til og fordringer på kunder pr Periodens uspesifiserte tapsavsetning Omklassifisert til spesifisert tapsavsetning = Uspesifisert tapsavsetning pr Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet ut fra andre forhold vurderes som tapt Periodens endring i spesifisert tapsavsetning Periodens endring i uspesifisert tapsavsetninger Årets konst. tap som det tidligere år er avsatt spes. tapsavs. for Årets konst. tap som det tidligere år ikke er avsatt spes. tapsavs. for Årets inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnad Ikke inntektsførte renter på utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr Periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er ident. som tapsut = Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr Note 2C: Utlån og garantier fordelt etter sektor/næring og geografi Utlån fordelt etter sektor/næring Sektor/næring Tot. utlån Mislighold Øvrige tapsuts. Tapsavsetn Personmarked Primærnæring Anna næring Off. forvaltning Diverse Sum Side 12 av 26

13 Garantier fordelt etter sektor/næring Sektor/næring Garantier Tap Personmarked Primærnæring Anna næring Diverse Sum Det er ikke registrert noe mislighold på garantier pr Det er heller ikke ført tapsavsetninger. Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode Utlån Garantier Hjartdal kommune Notodden Kommune Resten av landet Sum Note 2D: Risikoklassifisering Banken har i 2003 kommet i mål med klassifiseringen av sine utlånskunder. 97% av utlånsvolumet er nå klassifisert. Bankens klassifiseringssystem er utarbeidet av EDB Fellesdata. Det er utarbeidet egne rutiner og retningslinjer for klassifiseringen av kundene. Disse er integrert i klassifiseringssystemet. Systemet klassifiserer etter akkumulerte risikoklasser fra A til E, hvor A er lav risiko og E er høy risiko. Utlån og garantier på både person- og bedriftsmarkedet klassifiseres ved etablering og ved engasjementsendringer. Alle næringslån skal klassifiseres minimum årlig. Klassifisering av boliglån gjøres ved hver vurdering av panteobjektet eller minimum hvert 3. år. Vurderingene knyttet til klassifiseringen er ulik avhengig av om det er nærings- eller personkunder. Banken deler derfor opp sin utlånsportefølje i næringslån og privatlån når det gjelder vurdering av risiko. Uspesifisert tapsavsetninger er ikke fordelt på de ulike risikoklassene. Utlån til privatmarked I klassifiseringssystemet for privatkunder vektlegges 3 dimensjoner. Engasjementene vurderes etter sikkerhet (50%), betalingsevne (30%) og andre faktorer (20%). Risikoklasser Potensiell Spes. Brto.utlån Eksponering Garantier tapsavs A Lav risiko B C Normal risiko D E Høy risiko Ikke klassifiserte Total Antatte forventede tap i personmarkedet antas å være marginale i forhold til renteinntektene. Side 13 av 26

14 Utlån til næringslivet I klassifiseringssystemet for næringslivsengasjement vektlegges 3 dimensjoner. Engasjementene vurderes etter økonomi (45%), sikkerhet (35%) og andre faktorer (20%). Risikoklasser Potensiell Spes. Brto.utlån eksponering Garantier tapsavs A Lav risiko B C Middels risiko D E Høy risiko Ikke klassifisert Totalt For risikoklasse A, B og C vil forventede tap i forhold til renteinntektene være marginale. Under risikoklasse D og E er sannsynligheten for tap noe større, men forventes å være betydelig mindre enn gruppens renteinntekter. Note 3: Obligasjoner og sertifikater. Sertifikater benyttes til plassering av overskuddslikviditet og defineres som omløpsmidler. Obligasjonene deles inn i to grupper, Omløpsobligasjoner og Anleggsobligasjoner. Omløpsobligasjoner er ordinær bankportefølje hvor intensjonen om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Obligasjonene blir verdsatt til laveste av anskaffelseskost og markedsverdi. Anleggsobligasjoner er obligasjoner som er anskaffet for å sikre de krav som lovverket setter til bankens likviditet. Hensikten med disse obligasjonene er å beholde dem til forfall. Obligasjonene blir verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Obligasjons- / sertifikatbeholdningen fordeler seg slik Ansk. kost Mark.verdi Bokf. verdi And. børsn. Gj.sn rente Sertifikater ,43 % Omløpsobligasjoner ,00 % Anleggsobligasjoner ,02 % Ansvarlig lånekapital i finansinst ,47 % Sum Endring i markedsverdi ved 1% endring i rentenivå: kr ,- Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som et veid gjennomsnitt av de enkelte verdipapirenes effektive rente, basert på markedsverdi og gjenværende løpetid. Anleggsobligasjonene har en pålydende verdi på totalt kr , dvs kr høyere enn balanse ført verdi. I beholdningen av anleggsobligasjoner ligger det obligasjoner for til sammen pålydende kr. 35 mill. som er deponert som sikkerhet i Norges Bank. Banken har ikke benyttet seg av lånemuligheten denne deponeringen gir. Deponeringen gjøres for å oppfylle likviditetskravet på 6%. Side 14 av 26

15 Obligasjonsbeholdning etter sektor Debitor sektor Omløp. oblig Anlegg.oblig Stats- og statsgar. - - Kommune Finans Industri Sum Beholdningsendringer anleggsobligasjoner Saldo pr Tilgang gjennom året Avgang i året Nedskrivning Saldo pr Note 4: Verdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis Regnskapsprinsipper Aksjer, andeler og grunnfondsbevis deles i tre grupper, Handelsportefølje, Øvrige omløps- og Anleggsmidler. Handelsporteføljen består av aksjer og grunnfondsbevis. som er omløpsmidler, hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Aksjene blir vurdert til virkelig verdi. Alle papirene i handelsporteføljen er solgt i løpet av året. Øvrige omløpsmidler m.m. er ordinær bankportefølje hvor intensjonene om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Aksjene m.m. anses som en portefølje og blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Anleggsmidler, det vil si aksjer m.m. som er beregnet til varig eie er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er lavere enn anskaffelseskost. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget ikke lenger vurderes å være til stede. Virkelig verdi/markedsverdi av aksjer m.m. defineres som børskurs pr Spesifikasjon av aksjer: Øvrige omløpsaksjer m.m andeler ansk.kost bokf.verdi virk.verdi Verdipapirfond: Terra Norden 426, Terra Global 423, Terra Japan 330, Terra Total 410, Sum Anleggsaksjer antall eierandel ansk.kost bokf.verdi Hjartd.Turist og Bygdes.al 40 37,04 % 10 - BBS/Bank-Axept Hold.as ,06 % Spama as 150 0,48 % Auto Flush Norge AS 53 5,30 % Terra-Gruppen as ,94 % Notodden i Sentrum as Multi Media Capital Side 15 av 26

16 Beholdningsendringer anleggsaksjer m.m. Saldo pr Tilgang gjennom året - Avgang i året Nedskrivning - Saldo pr Note 5A: Verdsettelse av varige driftsmiddel Banken eier forretningslokale i Sauland sentrum med adresse, Postboks 24, 3665 SAULAND. Totalt areal utgjør 1000kv.m. Av dette disponerer Hjartdal og Gransherad Rekneskapskontor 220 kv.m. Resten disponeres av banken Faste eiendommer og varige driftsmiddel er i balansen ført til kostpris med fradrag av ordinære akkumulerte avskrivninger. Avskrivningen er basert på kostpris, og fordelt på driftsmidlets økonomiske levetid. Banken benytter seg av følgende avskrivningssatser: Maskiner og EDB utstyr 20-30% Inventar 15% Bygning 3% Bankbygget med tilhørende tomt benyttes i bankens daglige drift med adresse 3692 Sauland. Note 5B Varige driftsmiddel Mask./invent. Bygning Tomt Kostpris Tilgang i Akkumulert avskriving Bokført verdi Årets avskriving Note 5C: Leieavtaler Banken har en leieavtale med Cowardgården KS for avdelingen i Storgt. 30 på Notodden. Leieavtalen er fra 1999 og ble fornyet for 5 nye år i Leien består av husleie som utgjør kr ,- pr år og felleskostnader som utgjør kr ,-. Note 6A: Egenkapital Sp.bank.fond Gavefond Egenkapital pr Bruk av gavefond - Disponering av overskudd Egenkapital pr Note 6B: Kapitaldekning Kravet til kapitaldekningen er at netto ansvarlig kapital minst skal utgjøre 8% av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Netto ansvarlig kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av Sparebankens fond og gavefond med fradrag for pensjonsforpliktelsen. Tilleggskapitalen består av ansvarlig lånekapital. Side 16 av 26

17 Netto ansvarlig kapital Kjernekapital: Sparebankens fond Gavefond Overfinansiert pensjonsforpliktelse Utsatt skattefordel Sum kjernekapital Tilleggskapital ( Ansvarlig lånekapital ) Netto ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag: Eiendeler 0 % % % % % Andre poster utenom balansen Tapsavsetning som ikke medregnes Ansvarlig kapital i finansinst. 0 0 Beregningsgrunnlag Ansvarlig kapital i % 16,17 % 15,03 % Note 7: Lån og ytelser til ansatte og tillitsvalgte. Antall årsverk i gjennomsnitt for året er 20,2 årsverk. Gjennomsnittlig antall ansatte er 21 Lønn og honorarer til ledende ansatte, tillitsvalgte og revisor Lønn og annen godtgj. til banksjef 716 Honorar til styret 158 Honorar til øvrige tillitsvalgte 41 Honorar revisor (revisjon) inkl.mva 117 Honorar revisor (annen bistand) inkl.mva 30 Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte Lån Garantier Banksjef Formann i forstanderskapet - 50 Forstanderskapet Formann i styret Styret Kontrollkomiteen - - Ledende ansatte Ansatte totalt Banken har for perioden subsidiert lån til ansatte med kr ,- Tillitsvalgte har bankens ordinære vilkår. Side 17 av 26

18 Pensjonsforpliktelse overfor ansatte og tillitsvalgte Banken har en kollektiv pensjonsordning for de ansatte som er dekket gjennom Storebrand. Pensjonsordningen skal dekke 21 ansatte. Storebrand Pensjonstjenester AS har foretatt beregninger i henhold til foreløpig NRS-P-standard for pensjonskostnader. Det er i beregningene tatt hensyn til bankens medlemskap i AFP-ordningen. En ansatt har i løpet av 2003 benyttet seg av AFP-ordningen og tatt ut 40% pensjon. Beregningsforutsetninger: Avkastning på pensjonsmidler 8,0% Diskonteringsrente 7,0% Årlig lønnsvekst 3,3% Årlig økning i G *) 3,3% Årlig regulering av pensjoner 3,3% *) G= folketrygdens grunnbeløp Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norges Forsikringsforbund. Pensjonskostnad Sikret ordning Usikret ordning Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpl Forventet avkastning av pensjonsm Resultatf. estimatendr. og avvik Arbeidsgiveravgift Sum Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse Sikret ordn. Usikret ordn. Estimert påløpt pensjonsforpl Estimert verdi av pensjonsmidl Estimert nto. pensjonsm./forpl Ikke res.ført estim.endr. og avvik Arbeidsgiveravgift Nto pensjonsforpl./midler Note 8: Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Ansvarlig lånekapital 2003 Bokført under utlån og fordringer på kredittinstitusjoner - Bokført under utlån og fordringer på kunder 673 Bokført under sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sum Side 18 av 26

19 Note 9: Skattekostnad Årets skattekostnad i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt, samt endring i utsatt skattefordel som utregnes med 28% av de midlertidige forskjeller som oppstår mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Det er i år 2003 beregnet utsatt skattefordel av midlertidige forskjeller knyttet til: Endring Verdipapirer Driftsmiddel Gevinst og tapskonto Overfinansiering av pensjonsforpl Pensjonsforpliktelse (AFP) Finansielle derivater Sum Utsatt skattefordel 28% Skatteberegning: 2003 Resultat før skatt Endring midlertidige forskjeller Aksjeutbytte -142 Andre permanente forskjeller 21 Skattemessig beregningsgrunnlag % skatt 873 0,3% formueskatt 250 Betalbar skatt For mye avsatt skatt for Endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel Årets skattekostnad Note 10A Restnedbetalingstid på eiendelsposter og gjeldsposter Post i balansen u/1 mnd. 1-3 mnd mnd. 1-5 år over 5 år Kont. fordr. sentralb Utl. fordr. kredittinst Utlån til kundar Obligasjonar/sertifik Aksjer Immatrielle eindeler 222 Mask./invent./bygg Andre eiendeler Forsk.bet. kostn Sum eiendeler Gjeld til kredittinst Innskudd fra kunder Øvrig gjeld m/nedb.tid Egenkapital Sum gjeld og egenk Herav utenl. valuta Nto. likvideksp Nettosum alle poster Kassekreditter er tatt med under intervall 3-12 mnd. Side 19 av 26

20 Note 10B: Renteendringstidspunkt for eiendels og gjeldsposter 1-3 mnd mnd. 1-5 år over 5 år u/ekspon. Kont.fordr.sentralb Utl.fordr.kredittinst Utlån til kunder Tapsavsetninger Obligasjonar/sertifik Aksjer Mask./invent./bygg Andre eiendeler Forsk.bet.kostn Sum eiendeler Gjeld til kredittinst Innskudd fra kunder Øvrig gjeld m/nedbet Egenkapital Sum gjeld og egenkap Herav utanlandsk valuta Netto renteeksp. på bal Nettosum alle poster Kassekreditter er tatt med under intervall u/ekspon. Note 11. Innskudd fra kunder fordelt på sektor/næring og geografiske områder Sektor/næring Personmarked Primærnæring Annen næring Off. forvaltning Diverse Sum Geografisk fordeling Hjartdal Kommune Notodden Kommune Resten av landet Sum Note 12 Sikringsfondsavgift Alle sparebanker er pålagt å være medlemmer i Sparebankens Sikringsfond. Fondet forplikter å dekke tap på inntil 2 mill. av innskyters innskudd i banken Avgift til Sparebankenes Sikringsfond er innbetalt med: Avgift kr Banken har også garantiansvar overfor Sparebankenes sikringsfond på kr ,- Side 20 av 26