Norsk næringsliv foran hovedoppgjøret 2016
|
|
- Ellinor Danielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk næringsliv foran hovedoppgjøret 2016 Bodø 2. mars Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 5 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 6 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 6 5. Endringer i tariffavtalene 8 6. Tjenestepensjon 9 7. Gjennomføring av lønnsoppgjøret i
2 1. Økonomiske utsikter Norsk økonomi i lavkonjunktur Året 2016 vil nok preges av fortsatt nedbygging av petroleumsnæringen og at den sterke nedgangen gradvis sprer seg til flere næringer enn leverandørindustrien. Virkningene er særlig merkbare på Sør- og Vestlandet. Petroleumsinvesteringene, som lenge har vært en viktig driver for norsk økonomi, nådde et høydepunkt i Den varslede investeringsnedgangen ble forsterket av oljeprisfallet 1 som startet sommeren Investeringsnedgangen var betydelig i fjor og vil også være betydelig i år. Vedlikeholdsmarkedet er også redusert. Samlet gir dette sterke negative ringvirkninger til norsk økonomi, noe som først merkes i leverandørindustrien. Verdiskapingen i industrien falt som følge av dette i Bruttoproduktet i verfts- og transportmiddelindustrien har falt med 15 prosent det siste året, se figur. Det har også vært en merkbar nedgang i produksjonen av metallvarer og maskiner, bransjer som er tunge i leverandørindustrien. Det høye kostnadsnivået og den lave oljeprisen gjør det på kort sikt, ifølge Norsk olje og gass, utfordrende for oljeselskapene på norsk sokkel å finne lønnsomme utbygginger. Flere prosjekter er derfor satt på vent til kostnadsnivået er redusert og markedssituasjonen er bedret. Ekspansiv pengepolitikk bidrar fortsatt med lav rente og svak kronekurs. Det støtter opp under vekst og omstilling i næringslivet og hjelper til med å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe. Norges Bank besluttet å holde styringsrenten uendret i desember i fjor, mens rentebanen ble justert ned, se figur. I deres vurdering ble utsiktene til vekst fremover vurdert som litt svakere enn ventet, mens risikoen for vekst i eiendomspriser og gjeld tilsier forsiktighet i rentesettingen. Hjemme- og eksportkonkurrerende næringer som tidligere har vært presset på grunn av sterk kronekurs, drar nå fordel av valutasvekkelsen. Det har imidlertid blitt dyrere for bedriftene å importere produktinnsats. Den todelingen vi tidligere hadde i norsk økonomi mellom oljeklyngen og andre næringer kan dermed være på vei til å bli utvisket. Dette gir mulighet for å styrke grunnlaget for fortsatt bredde i norsk næringsliv. Den svake kronekursen, se figur, gir drahjelp for norsk vareeksport, se figur Makroøkonomiske hovedstørrelser. Moderat økonomisk vekst internasjonalt gir imidlertid begrensede markedsmuligheter. Leverandørindustrien, som har utviklet seg til å være en betydelig eksportnæring, møter et internasjonalt marked i sterk tilbakegang. Eksporten fra denne 1 Oljeprisen på Brent Blend var på USD/fat 115 sommeren 2014, 26. februar 2016 er prisen 35,4 og forventet pris i februar 2017 er i dag 42,6. Side 2
3 sektoren falt gjennom fjoråret som følge av nedgangen i den globale petroleumsindustrien. Ifølge Norges Banks regionale nettverk vil denne eksporten falle betydelig det neste halvåret. Reiselivsnæringen drar også nytte av at valutakursen svekkes siden det blir relativt sett dyrere å feriere i utlandet og billigere å feriere i Norge. Det har resultert i god vekst i husholdningenes konsum av overnattingsog serveringstjenester. Også utlendingers konsum i Norge har økt. Kostnadsnivået på restauranter og hoteller er imidlertid fortsatt høyt sammenliknet med utlandet 2. Ekspansiv finanspolitikk løfter konsumveksten i offentlig forvaltning mer enn tidligere. Dette bidrar til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe og trekker BNP-veksten i Norge opp. Tilstrømmingen av flyktninger vil løfte BNP på kort sikt, men situasjonen kan ifølge SSB håndteres uten at det skapes særlig press i økonomien. Aktiviteten i bygg- og anleggssektoren ser ut til å øke. Lav rente stimulerer til økt etterspørsel etter boliger, samtidig som finanspolitikken også genererer økt aktivitet. Ifølge NHOs økonomibarometer er imidlertid bedriftene i bygg og anlegg negative til markedsutsiktene i 2016, selv om bedriftene forventer noe økt sysselsetting. Konsumet i husholdningene er en vesentlig etterspørselskomponent i norsk økonomi. Dette påvirkes av utviklingen i husholdningenes realdisponible inntekter. Konsumveksten har i den senere tid vært avtakende, og konsumet har vokst saktere enn inntektsveksten skulle tilsi. Sparingen har dermed økt. SSBs anslår en konsumvekst på 1,5 prosent i 2016, noe som er svakere enn trendvekst. De forventer "at lønnsinntektene vil utvikle seg nokså svakt framover på grunn av relativt lav årslønnsvekst". Isolert sett kan dette dempe konsumveksten. Selv om investeringene ventes å øke i 2016, har den brede investeringsoppgangen i bedriftene så langt uteblitt, se figur. I industrien var investeringsnedgangen etter finanskrisen særlig stor. SSBs investeringstelling antyder økte investeringer i industrien fremover, og dette henger trolig sammen med noen store enkeltinvesteringer. NHOs investeringsindeks, se figur, viser at det fortsatt er et flertall av bedriftene som planlegger å redusere investeringsaktiviteten i Bedriftene peker på synkende omsetning eller ordretilgang og reduserte salgspriser som investeringshindringer. BNP Fastlands-Norge økte med 1,0 prosent i 2015, den laveste veksten siden finanskrisen i 2009 og 1¼ prosentpoeng under trendvekst. Samlet venter SSB en vekst i fastlandsøkonomien på 2 prosent i , mens 2 SSB, Prisnivået var i prosent høyere enn i EU28. 3 Økonomiske analyser 4/2015 Side 3
4 Norges Bank nylig anslo en vekst på 1,1 prosent 4. Banken forventer samtidig at kapasitetsutnyttingen avtar frem til sommeren Internasjonal økonomi i svak fremgang Verdensøkonomien har i lang tid bidratt til å dempe veksten i norsk økonomi. Verdens vekstutsikter er fortsatt svake. BNP-veksten blant Norges handelspartnere 5 er anslått til 2,3 prosent i 2016, se tabell. Samlet sett gir dette et uendret vekstbilde fra året før. I Euroområdet ventes en BNP-vekst på 1,4 prosent. Veksten i fremvoksende økonomier er ventet å gå noe ned, bortsett fra i India. Det er ventet økonomisk nedgang i råvareeksporterende land som Brasil og Russland. Privat forbruk vil bidra til sterkere vekst i amerikansk økonomi i Den gode utviklingen i økonomien med lavere arbeidsledighet, økt sysselsetting og inflasjonen som ventes å ta seg opp, har ført til at den årelange perioden med svært ekspansiv pengepolitikk er historie. Den amerikanske sentralbanken, FED, besluttet før jul 6 å heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,25-0,5 prosent. Sentralbanken har signalisert flere rentehevinger utover i I Euroområdet er det lite som tyder på at perioden med ekspansiv pengepolitikk er over. Arbeidsledigheten er fortsatt svært høy og inflasjonen lav. Den europeiske sentralbanken, ECB, valgte nylig å forlenge sitt program med kvantitative lettelser samt senke innskuddsrenten for kommersielle banker i ECB. De fremvoksende økonomiene utvikler seg ulikt. I India og Kina er vekstratene fortsatt relativt høye. Den økonomiske veksten i disse landene er viktig for land som eksporterer råvarer. Veksten i Kina er imidlertid avtakende samtidig som den går fra en investeringsdrevet til en mer konsumdrevet vekst. Dette betyr mindre etterspørsel mot resten av verden, også etter råvarer. Lønnskostnadsveksten per ansatt hos Norges handelspartnerne er anslått til 2,6 prosent i Usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi framover er betydelig og bidrar til ustabilitet i finansmarkedene. Særlig har usikkerhet om kinesisk økonomi fått mye oppmerksomhet. Et økonomisk tilbakeslag i Kina vil redusere veksten i verdensøkonomien og kan gi ytterligere fall i råvarepriser og uro i finansmarkedene. Også den spente geopolitiske situasjonen gir usikkerhet. 4 Pengepolitisk rapport 4/ Består av de 25 landene som i omfang er viktigste konkurrenter i forhold til import og eksport av industrivarer, se boks 3.2, NOU 2011: desember 2015 Side 4
5 2. Arbeidsmarkedet Slakkere arbeidsmarked med økte regionale forskjeller Arbeidsmarkedet speiler utviklingen i norsk økonomi. Sysselsettingen i oljerelaterte næringer går tilbake. Det rammer særlig kysten fra Agder til Møre og Romsdal, se figur. Arbeidsledigheten har derfor økt i denne delen av landet. I nasjonalregnskapet vises sysselsettingsnedgangen tydelig både innen utvinning og tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og innen industri som primært leverer til petroleumsindustrien. Dette er blant annet verfts- og transportmiddelindustri, samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, se figur. Det er størst vekst i arbeidsledigheten for personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag, samt industrifag. Det er dermed bedre tilgang på kompetent arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Ifølge SSB vil denne arbeidsledigheten bidra til å trekke ned lønnsglidningen. At jobbutsiktene er svake, fremgår også av utviklingen i antall utlyste stillinger. Nedgangen i ledige stillinger har vart lenge og tiltatt i styrke for utvinning og industri, samt forretningsmessig tjenesteyting hvor utleie av arbeidskraft inngår. I sum venter SSB 7 at sysselsettingen vil øke med 0,7 prosent i 2016 som følge av den generelle konjunkturutviklingen. Norges Banks anslag, som er nyere 8, ligger på 0,3 prosent, se figur. SSB forventer økt sysselsetting i bygg og anlegg og varehandel. I offentlig sektor ventes moderat, stabil vekst i sysselsettingen fremover. I industrien vil sysselsettingen fortsette å gå ned. Blant bedriftene i NHOs økonomibarometer 9 er forventningene til sysselsettingsvekst klart negative hos de petroleumsintensive bedriftene, men også de eksportintensive bedriftene ser for seg en nedgang i sysselsettingen i Arbeidsinnvandring østfra vil fortsatt gi god tilgang på arbeidskraft til norsk næringsliv. Flyktningsituasjonen kan etter hvert også påvirke arbeidsmarkedet. Siden arbeidstilbudet antas å øke sterkere enn sysselsettingsveksten, vil ledigheten fortsatt stige. Blant bedriftene i Næringslivets økonomibarometer 10 svarer mange av de eksport- og petroleumsintensive bedriftene at de fremover vil permittere eller si opp ansatte. 7 Økonomiske analyser 4/ Pengepolitisk rapport 4/ Økonomisk overblikk 4/ kvartal 2015 Side 5
6 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold Avdempingen av produktivitetsveksten de siste årene gir grunn til bekymring. Produktiviteten i industrien, målt ved bruttoprodukt per timeverk, falt med 0,6 prosent i Tiåret sett under ett har den årlige produktivitetsveksten vært på 1,5 prosent, 0,7 prosentpoeng lavere enn hos handelspartnerne. Svakere produktivitetsvekst begrenser muligheten for lønnsvekst med tilhørende velstandsutvikling. Relativ svak utvikling i produktiviteten har tidligere blitt veiet opp av et svært gunstig bytteforhold. Bytteforholdet uttrykker forholdet mellom eksport- og importpriser, og påvirkes nå negativt av fallet i oljeprisen og svekkelsen av valutakursen. Etter mange år med sterk norsk krone, snudde utviklingen i Gjennom 2014 og 2015 har konkurransekursindeksen 11 svekket seg markant. Usikkerheten om den videre utviklingen er som vanlig stor. Hvis oljeprisen kryper oppover igjen i år forventer valutamarkedet at kronekursen vil styrke seg gradvis. Bytteforholdet overfor utlandet har forverret seg utover fra 2013, se figur. Nedgangen i prisene på olje og en sterkere prisvekst på import enn eksport, var medvirkende årsaker. Bytteforholdet for varer og tjenester uten olje og gass har også gått tilbake de siste årene, se figur. SSB anslår negativ utvikling i bytteforholdet for tradisjonelle varer også i Prisutviklingen på industriens verdiskaping har imidlertid vært positiv i , men det er store variasjoner mellom bedrifter og næringer. 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling En tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt sektor er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling. Konkurranseevnen må støtte opp under dette slik at bedrifter finner det attraktivt å drive virksomhet i Norge. Høyt lønnskostnadsnivå til tross for svekket valuta Konkurranseevnen målt ved nivået på de relative timelønnskostnadene for alle ansatte i industrien i felles valuta er redusert fra 56 prosent i 2013 til 37 prosent i 2015 målt mot handelspartnerne i EU, se figur. Denne reduksjonen skyldes en svekket krone. Selv om de relative timelønnskostnadene er redusert de to siste årene, er kostnadssituasjonen fortsatt krevende. Risikoen for en nedbygging av konkurranseutsatt sektor er klart til stede, og sårbarheten er stor. 11 Indeks som viser verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaene til 25 av Norges viktigste handelspartnere. 12 Prisene på i industriens bruttoprodukt økt med 8,5 prosent i Side 6
7 Bedret lønnsomhet i industrien, men fortsatt sårbart Når fordelingen av verdiskapingen mellom eier og arbeidstakerne er stabil indikerer det at også lønnsevnen og konkurransekraften er stabil. Med andre ord et sunnhetstegn for fortsatt vekst. Etter finanskrisen har vi sett en utvikling hvor kostnadene til lønn har økt, noe som betyr at det blir mindre igjen til eierne. Lav avkastning på kapitalen som ligger i bedriften kan medføre at eierne ikke lenger vil investere og videreutvikle bedriften i Norge. Valutasvekkelsen vil isolert sett forbedre bedriftenes driftsresultat. Lønnskostnadene som andel av verdiskapingen 13 i industrien, er beregnet til 78 prosent i 2015, se figur. Dette var under gjennomsnittet de siste ti årene og 4 prosentpoeng under andelen i Nedgangen fra 2014 til 2015 forklares av en kraftig reduksjon i lønnskostandsandelen for råvarebasert industri som oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Driftsresultatsandelen ligger tilsvarende høyere. Lavere lønnsvekst også i 2015 På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble frontfagets økonomiske ramme anslått å gi en årslønnsvekst i industrien samlet i NHO-området på 2,7 prosent i 2015, se figur. Partene forsøkte i utarbeidelsen av anslaget for lønnsrammen å ta tilstrekkelig hensyn til de økonomiske utsiktene og behovet for omstilling næringslivet har. Ifølge foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, anslås årslønnsveksten i 2015 til om lag 2 ½ prosent for industriarbeidere. Av dette bidro overhenget fra året før med 1,0 prosentpoeng, tarifftilleggene med 0,2 prosentpoeng, mens lokale tillegg og strukturendringer er beregnet til 1 ¼ prosentpoeng. For industrifunksjonærer anslår TBU årslønnsveksten til om lag 2 ½ prosent, hvorav 1,3 prosentpoeng var overheng fra året før. For NHObedrifter i industrien samlet er årslønnsveksten foreløpig anslått til om lag 2 ½ prosent i 2015, tett på rammen fra mellomoppgjøret. Overhenget 14 fra 2015 til 2016 er anslått til 1 prosent for både industriarbeidere og industrifunksjonærer. Ikke lenger rom for forbedret kjøpekraft Konsumprisene steg med 2,1 prosent i 2015 og veksten i gjennomsnittlig årslønn var 2,8 prosent ifølge nasjonalregnskapet. For en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn ga dette en reallønnsvekst på 0,7 prosent, se figur. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har 13 Målt ved netto faktorinntekt. 14 Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste blir dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer det andre året. Side 7
8 anslått konsumprisveksten til om lag 2 ½ prosent for Valutasvekkelsen vil gi en midlertidig økning i prisene inneværende år. Det er viktig at partene ser gjennom denne effekten. Reallønnsveksten for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært på 1,9 prosent i snitt i årene fra og med Dette gir en samlet reallønnsvekst på 24 prosent i denne perioden. Den svært gode reallønnsveksten har vært drevet av betydelige bytteforholdsgevinster som i et langsiktig perspektiv er unormale. 5. Endringer i tariffavtalene I hovedoppgjør blir samtlige av våre tariffavtaler sagt opp til revisjon. Det betyr at det kan forhandles om både store og prinsipielle saker som kan ha betydning for alle til mer bransjespesifikke og tekniske løsninger. Hver landsforening vil fremme krav om endringer i tariffavtalene for å styrke medlemsbedriftenes evne til å forbedre produktiviteten og ta ned enhetskostnadene knyttet til sin produksjon. Arbeidstid Arbeidstiden er en sentral faktor for bedriftenes produktivitet og lønnsomhet. Jo flere timer det må betales for uten gjenytelse i form av arbeid, jo lavere produktivitet. Tilsvarende vil regler som begrenser driftstiden medføre økte faste kostnader. I en periode med lavere inntjening og økt behov for omstilling, må arbeidslivets parter understøtte denne omstillingen gjennom å åpne opp for arbeidstidsordninger som gir økt konkurransekraft. Dagens strenge regler for normalarbeidsdagen må løses opp. Vi må også få regler og praksis som åpner for gjennomsnittsberegning og innarbeidingsordninger som gjør det hensiktsmessig for utenlandsk arbeidskraft å ta arbeid i Norge uten å måtte flytte hit. Arbeidstiden defineres i dagens lov- og tariffavtaler som arbeidstid per dag og per uke. NHO vil avvise ethvert krav om reduksjon av den daglige og ukentlige arbeidstid. I forhold til bedriftenes konkurranseevne er antall arbeidede timer per år like viktig som reguleringen av arbeidstiden per dag og per uke. Alminnelige, generelle rettigheter til fri fra arbeidet, som for eksempel ytterligere ferie eller seniordager, har samme kostnad som redusert dageller ukearbeidstid. Det er det verken behov eller rom for i Norge i dag. Det partene i arbeidslivet må konsentrere seg om er å øke nærværsfaktorene slik at vi får sykefraværet ytterligere ned. Ut fra den økonomiske situasjonen norsk næringsliv befinner seg i, bør vi også unngå å innvilge ytterligere individuell rett til fri i særskilte situasjoner eller på særskilte vilkår. Side 8
9 Minstelønn og garantibestemmelser Kombinasjonen mellom sentrale og lokale lønnstillegg er hovedmodellen for norsk lønnsdannelse. Modellen ivaretar både samordning av den nasjonale lønnsdannelsen og sikrer en lønnsutvikling basert på den enkelte bedrifts økonomiske situasjon. Modellen må gjelde tilsvarende for minstelønnssatsene i de enkelte tariffavtaler. Det er ingen automatikk i at minstelønnssatsen skal følge den alminnelige lønnsutvikling, verken generelt eller for bransjen. Minstelønnssatsene er etablert for å sikre at de svakeste bedriftene betaler en minimum timelønn. Hver bransje må derfor uavhengig av andre bransjer forhandle om hvilken økning av minstelønnssatsene de svakeste bedriftene i bransjen kan tåle samtidig som et anstendig minstenivå opprettholdes. God tilgang på arbeidskraft tilsier forsiktighet i forhold til å heve minstegulvet i tariffavtalene. En rekke tariffavtaler, både minstelønn- og normallønnsavtaler, har garantiordninger i tillegg til lønnssatser. Garantiordningene gir enten et tillegg på utgående lønn til alle eller sikrer en minimum regulering av satsene i tariffavtalen. Felles for disse ordningene er at de gir automatisk lønnsvekst basert på statistisk lønnsvekst i en referansegruppe, gjerne egen bransje eller industrien i alt. Det innebærer en lønnsvekst løsrevet fra forhandlinger basert på bedriftene og den enkelte bransjes økonomiske situasjon. Garantiordningene medfører også en sammenpresset lønnsspredning mellom bransjer i Norge. Det er etter NHOs syn en uheldig situasjon. Dagens garantiordninger ligger på et så høyt nivå at ytterligere heving av garantinivået må være utelukket. Målet på sikt må være å avskaffe garantiordningene. Fremforhandlede minstelønnssatser bør være tilstrekkelig kollektiv sikring av et minste inntektsnivå innen den enkelte bransje. 6. Tjenestepensjon Intensjonene og prinsippene bak pensjonsreformen må gjennomføres fullt ut i hele arbeidslivet for å sikre økt og forlenget yrkesdeltakelse, mobilitet i arbeidsmarkedet og fremtidig bærekraft. Pensjonssystemet må samlet sett være økonomisk bærekraftig, både for samfunnet og for den enkelte bedrift. Pensjonsreformen er et bidrag i så måte. Etter NHOs mening gir dagens pensjonsordning der folketrygden legges i bunn, obligatorisk tjenestepensjon (OTP) kommer i tillegg og til slutt for mange avtalefestet pensjon (AFP), en god alderspensjon. For de som ikke vil få AFP gir også folketrygd og OTP et tilstrekkelig nivå. NHO avviser derfor å innføre ytterligere obligatoriske pensjonsforpliktelser for våre tariffbundne medlemmer. Dette vil medføre svekkelse av norsk næringslivs kostnadsmessige konkurranseevne og øke forskjellene Side 9
10 mellom organiserte og uorganiserte arbeidsgivere og arbeidstakere i arbeidsmarkedet. Tariffsystemer med to års varighet er ikke egnet til å håndtere ordninger som skal sikre pensjoner år frem i tid. Eventuelle pensjonsrettigheter ut over det som følger av folketrygden, OTP og AFP må derfor fortsatt være basert på bedriftenes egne vurderinger av behov og evne til å tilby slike ytelser. NHO vil avvise et hvert krav om innføring av nye pensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering. Når det gjelder AFP er partene enige om at denne ordningen skal evalueres i Gjennomføring av lønnsoppgjøret i 2016 Årets oppgjør gjennomføres som et forbundsvist oppgjør. Den økonomiske situasjonen i norsk næringsliv, og spesielt for deler av den konkurranseutsatte industrien, tilsier at lønnsveksten i frontfaget må bli ytterst moderat. Det er svært viktig at lønnsoppgjøret bidrar til økt omstillingsevne og bedret konkurransekraft for næringslivet. NHO understreker viktigheten av frontfagsmodellen, og forutsetter at etterfølgende oppgjør, både i privat og offentlig sektor, tilpasser lønnsutviklingen til den økonomiske rammen som følger av frontfagsoppgjøret. Lokale forhandlinger For overenskomster som hjemler rett til lokale forhandlinger, skal slike forhandlinger gjennomføres med grunnlag i de fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. De lokale parter har et felles ansvar for at resultatet av de lokale forhandlingene bidrar til å sikre og utvikle bedriftens konkurranseevne. Det bør legges vekt på tiltak som kan bidra til at den totale produktiviteten forbedres. De lokale forhandlingene skal ikke påbegynnes før resultatet av forhandlingene om revisjon av den sentrale tariffavtalen bedriften er bundet av er vedtatt. Ledere og funksjonærer Lønnsutviklingen for ledere må, på samme måte som for øvrige grupper, skje med utgangspunkt i de fire kriterier. Innenfor rammen av kriteriene må virksomhetene prioritere slik at de er konkurransedyktige også overfor grupper av medarbeidere hvor etterspørsel eller spesialkompetanse er mer fremtredende enn hos øvrige grupper. NHO vil imidlertid understreke signaleffekten av at ledere og funksjonærer faktisk får en lønnsutvikling i tråd med bedriftenes øvrige ansatte. Side 10
Tariffoppgjøret 2014. Carl E. Rønneberg, direktør NHO Mat og Drikke
Tariffoppgjøret 2014 Gardermoen 3.mars 2014 Carl E. Rønneberg, direktør NHO Mat og Drikke Forhandlingsløpet Mekling Fellesforbundets krav Uttalelse fra forbundsstyret 28. januar Sikre kjøpekraft Økte minstelønnssatser
DetaljerNorsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015
Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 25. februar 2015 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerPetroleumsvirksomhet og næringsstruktur
Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning ECON 1310 14. april 2015 Litt fakta - sysselsetting og verdiskaping (bruttoprodukt) 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt
DetaljerSentralbanksjef Svein Gjedrem
Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst
DetaljerNHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs
NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter
DetaljerYS Spekter. Dok. 1 4.4.2011 kl. 11.00
YS Spekter Dok. 1 4.4.2011 kl. 11.00 Krav ved de innledende A-overenskomstforhandlingene mellom YS Spekter og Spekter pr. 1. April 2011 Innledning YS Spekter viser til følgende bestemmelse i A-overenskomsten
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Omslaget i norsk økonomi er nå synlig på flere områder. Arbeidsmarkedet reagerer vanligvis på svakere økonomisk vekst med et visst etterslep, men vi ser nå tegn
DetaljerNorsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2017
Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2017 Oslo, 1. mars 2017 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Valutakurs, produktivitet og bytteforhold 6 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 6 5. Gjennomføring
DetaljerNorges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse. Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO
Norge versjon 2.0 Norges utfordring i å tiltrekke nødvendig arbeidskraft og kompetanse Vrådalskonferansen 30.oktober 2007 Tor Steig, NHO Markedssituasjonen for NHO-bedriftene er en skikkelig opptur NHO-bedriftene
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten
DetaljerNorsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt
Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global
DetaljerTall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør
Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen
DetaljerRenter og oljepriser og konsekvenser for kommuneøkonomi og pensjon. Per Richard Johansen, Kommuneøkonomikonferansen 29. mai 2015
Renter og oljepriser og konsekvenser for kommuneøkonomi og pensjon Per Richard Johansen, Kommuneøkonomikonferansen 29. mai 2015 Oljepris og renter har vært på historiske unntaksnivåer Lave renter og høye
DetaljerInntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Brugt. 19, Postboks 9232, Grønland, 0134 Oslo Tlf. 21 01 36 00 Telefaks: 21 01 37 20 Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005 Vedtatt YS Representantskap
DetaljerPolitikken virker ikke
Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger
DetaljerKS Debatthefte 2016 1
1 KS Debatthefte 2016 Arbeidsgiverorganisasjonen KS, mandatprosessen, medlemmene og partene Viste du at «Medlemmene er bundet av gjeldende tariffavtaler og er forpliktet til å fastsette lønns- og arbeidsvilkår
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes nå til. Sysselsettingsveksten i 2006 var den sterkeste på tjue år, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå siden 988. Tilgangen på nye arbeidssøkere har de siste
DetaljerNytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen
RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med
DetaljerPROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016
PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge
DetaljerForventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008:
Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008: Forventninger om høyere prisvekst og høyere lønnsvekst TNS Gallups Forventningsundersøkelse for andre kvartal 2008 viser at det nå forventes høyere prisvekst
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerKonkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs
Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken
DetaljerUTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET
UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET Sammendrag Veksten i norsk økonomi bremset opp i fjerde kvartal i fjor, i takt med svekkete konjunkturer internasjonalt. Sysselsettingen falt i samme periode og ledigheten
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling
DetaljerArbeidsmarkedet nå - mai 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Foreløpig rapport fra TBU, 21. februar 2011 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2010 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerPengepolitikk i skiftende tider. Øystein Olsen 25. oktober 2011
Pengepolitikk i skiftende tider Øystein Olsen. oktober Agenda Litt penge- og inflasjonshistorie Globale ubalanser Nye utfordringer for pengepolitikken Agenda Litt penge- og inflasjonshistorie Globale ubalanser
DetaljerDe økonomiske utsiktene og pengepolitikken
De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-Bank, Stavanger. mars 5 Renter og inflasjon Prosent Markedsrente Realrente Nøytral realrente Inflasjon SR-Bank Stavanger. mars
DetaljerNorsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig
Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen
DetaljerEffektivitetsundersøkelsen 2008
Effektivitetsundersøkelsen 2008 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Regiondirektør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2008 Undersøkelsen er gjort i September 2008,og bygger på svar fra 1181 bedrifter.
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerOPPSUMMERING «TIL DEBATT» - TARIFFNOTAT 2012 - MØRE OG ROMSDAL -
OPPSUMMERING «TIL DEBATT» - TARIFFNOTAT 2012 - MØRE OG ROMSDAL - Basert på svar fra kommunene (14) Oppsummeringsgruppe bestående av: Kari Gagnat, Fræna kommune Birgitte Sævik Pedersen, Herøy kommune Roar
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerDe økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt
De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største
DetaljerRaskere renteøkning nå!*
STEINAR HOLDEN Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Raskere renteøkning nå!* Norsk økonomi er i en solid høykonjunktur. Ledigheten er lav og fallende, kapasitetsutnyttingen i næringslivet
DetaljerNorsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2016. Nytt datagrunnlag (a-ordningen)
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2015
Makrokommentar Oktober 2015 Aksjer opp i oktober Oktober har lenge hatt et dårlig rykte i finansmarkedene, og flere av de store aksjekrakkene har funnet sted i nettopp denne måneden. I år, derimot, har
DetaljerNasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå
1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerRammer og hovedstolper for lønnsdannelse i Norge. Konsekvenser for lønnsutviklingen for våre ulike medlemsgrupper Revidert 1.
Rammer og hovedstolper for lønnsdannelse i Norge Konsekvenser for lønnsutviklingen for våre ulike medlemsgrupper Revidert 1. februar 2012 Frontfagsmodell og forholdet mellom de ulike tariffområder Arbeideravtaler
DetaljerTodelingen av økonomien - regionale utviklingstrekk - Østlandssamarbeidet. Arbeidsseminar 13. mai 2014
Todelingen av økonomien - regionale utviklingstrekk - Østlandssamarbeidet Arbeidsseminar 13. mai 2014 NHOs Økonomibarometer formål og oppbygging NHOs Økonomibarometer - Resultater fra siste spørreundersøkelse
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerNr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011
Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerNorges Bank Memo Nr. 2 2013
Norges Bank Memo Nr. Etterprøving av Norges Banks anslag for Norges Bank Memo Nr. Norge Bank Adresse: Bankplassen Post: Postboks 79 Sentrum, 7 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: central.bank@norges-bank.no
DetaljerKLYNGEANALYSEN 2014 ØKONOMISK PRESS MEN FORTSATT LYSE UTSIKTER
KLYNGEANALYSEN 2014 ØKONOMISK PRESS MEN FORTSATT LYSE UTSIKTER ODDMUND OTERHALS Forskningsleder ARILD HERVIK Professor BJØRN G. BERGEM Seniorrådgiver ÅLESUND 26. september 2014 26.09.2014 MARITIM KLYNGEANALYSE
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerØkonomisk overblikk 1/2010
Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
DetaljerNORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI
NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197
DetaljerØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 4. april 217 Agenda Oljeprisfallet har bremset veksten Konjunkturene snur hjemme og ute? Hvor langt er omstillingen kommet?
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling
DetaljerEn ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).
Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerTodeling av norsk økonomi
Todeling av norsk økonomi Roger Bjørnstad Politikkseminar, ACI- Norge, Agri analyse Litteraturhuset 18. april 29. 2013 august 2013 Annerledeslandet 4 3 2 1 0-1 BNP-vekst 2012 3,4 2,2-0,4 1,4 Investeringer
DetaljerOppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet
Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært
DetaljerNorsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2014
Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2014 27. februar 2014 1. Hovedtrekk 2 2. Utsikter for norsk økonomi 3 3. Arbeidsmarkedet 5 4. Bytteforhold og produktivitet 6 5. Konkurranseevne og lønnsutvikling
DetaljerEksamen 2012 ECON 1310
Eksamen 2012 ECON 1310 Oppgave 1. (i) Hvilken funksjon har penger? Penger fungerer som et middel for verdsetting av varer. Før pengene måtte man verdsette ting i enheter av andre ting, eks. 2sau = 1 gris,
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden
Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene
DetaljerKONJUNKTURRAPPORT Pressekonferanse 31. januar
KONJUNKTURRAPPORT 2018 Pressekonferanse 31. januar Representativ undersøkelse Vi har 2 800 medlemmer med 125 000 ansatte Konserner, ulike AS-er og avdelingskontorer gjør bildet komplekst Fått svar fra
DetaljerEksporten viktig for alle
Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;
DetaljerKonjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet
Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.
Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet
DetaljerUnios inntektspolitiske uttalelse 2016
Vedtatt i styremøte i Unio 15. mars 2016 Unios inntektspolitiske uttalelse 2016 Norsk økonomi trenger kraftige tiltak for kompetanse, forskning, omstilling og nye arbeidsplasser. Både offentlig og privat
DetaljerMakrokommentar. Desember 2015
Makrokommentar Desember 2015 Svak avslutning på aksjeåret Markedsvolatiliteten var tidvis høy i desember, som illustrert her ved den amerikanske VIXindeksen. Nervøsitet i forkant av renteøkning i USA,
DetaljerSensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013
Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når
DetaljerForelesning # 6 i ECON 1310:
Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the
DetaljerOljen gir nytt lavpunkt i Vest
RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. NOVEMBER OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerPengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen
Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.
DetaljerNorsk økonomi fram til 2019
CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
Detaljer10Velstand og velferd
10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske
DetaljerNæringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 2/2016
Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk overblikk 2/2016 Utsikter for 2016 2017 Økonomisk overblikk 2/2016 Utsikter for 2016-2018 Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2016 Adresse: Middelthunsgate 27
DetaljerMakroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet
Norsk mal: Startside Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen Tips for engelsk mal utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr
Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling
DetaljerPengepolitikken og den økonomiske situasjonen
Pengepolitikken og den økonomiske situasjonen Sentralbanksjef Svein Gjedrem NTNU. september Foredrag SG NTNU, Dragvoll, Trondheim,. september Sammenhengene i pengepolitikken Valutakursen Importert prisvekst
DetaljerHovedtariffoppgjøret 2016. Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016
Hovedtariffoppgjøret 2016 Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Strategikonferansen i Østfold, 2. mars 2016 Karsten K. Langfeldt, KS Forhandling KS nest største arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerPROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014
PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien tok seg opp siste halvdel av 2013, men veksten er fortsatt lav i mange markeder.
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene
DetaljerFramtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB
Framtidens arbeidsmarked Victoria Sparrman SSB Buskerud fylkeskommune, Rådgiversamling 4. desember 2014 1 To rapporter: Tilbud Tidsperiode 2010-2030 2 To rapporter: Etterspørsel Tidsperiode 2010-2030 3
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerKS - Debatthefte 2016, høringsuttalelse fra Namdalseid kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap
Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/10178-3 Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg KS - Debatthefte 2016, høringsuttalelse fra Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens
Detaljer