Forståelser & praksiser

Transkript

1 Recovery: Forståelser & praksiser Ottar Ness Fagkonferansen for Follo HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 1

2 Agenda Del 1: Recovery: begreper og praksiser Del 2: Medvandrer: samarbeidende praksiser i psykisk helse og rus HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 2

3 Opptrappingsplanen En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 3

4 Politikk & kunnskapsperspektiver Internasjonal politikk & satsning WHO: «Mental Health Action Plan ». FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning er nå ratifisert i Norge Norsk helse- og velferdspolitikk Aktiv bruker/ pasientrolle Personens plan Samarbeidsorientering ROP-retningslinjen 2012 (nr 37) Sammen om Mestring: Veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Hverdagsrehabilitering Samvalgskoordinator

5 Recovery - røtter 1. Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap «nedenfra» 2. Forskningsbasert kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer 3. Forløpsstudier dokumenterer at personer med alvorlige psykiske lidelser «kommer seg» 4. Begrep utviklet i forsknings- og fagmiljøer

6 Bill Anthony den mest brukte definisjonen Recovery er en dypt personlig, unik prosess som innebærer endring av ens holdninger, verdier, følelser, mål, ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som gir håp, trivsel og mulighet til å bidra, på tross av begrensningene som de psykiske problemene representerer. Recovery innebærer ny mening og nye mål for livet, og muligheter til å vokse og utvikle seg» (Anthony, 1993) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 6

7 En annen definisjon «Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå.» (Shepherd, Boardman & Slade, 2008)

8 «Two accounts of mental distress» (Mary O Hagan (1996, p. 46) From her Diary: «Today I wanted to die. Everything was hurting. My body was screaming. I saw the doctor. I wanted to collapse against the wall and cry out and show him how I feel about things but I said nothing. Now I feel terrible. Nothing seems good and nothing good seems possible. I am stuck in this twilight mood where I go down like the setting sun into a lonely black hole where there is room for only one. From her journal. Flat. Lacking in motivation, sleep and appetite good. Discussed aetiology. Cont. LiCarb 250 mg qid. Levels next time.» BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 8

9 Laurie Curtis (1998) Bedring er en prosess Det handler om å ta tilbake alt som er tapt; rettigheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, støtte og hjelp Det handler ikke om å bli kvitt symptomer, men å ha et liv. Hvordan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe. Holde håpet levende

10 Beslektede begrep: Forebyggende & helsefremmende samarbeid Salutogenese; resilience; helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarb Åpen dialog, empowerment, hverdagsrehabilitering Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen

11 Hvordan beskrives recovery? Uensartet: erfaringsbasert kunnskapsfelt, filosofi, paradigme, bevegelse, visjon, holdning, modeller; myte eller slogan. Tre kilder: 1. røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap «nedenfra» 2. psykiske helsetjenesters outcome/resultatorientering 3. Forskningsbasert erfaringskunnskap

12 CHIME Bakgrunn i systematiske litteraturgjennomganger: Leamy et al., (2011) utviklet en modell som søker å beskrive de sentrale bestanddelene i recovery gjennom fem samtidige prosesser som er gitt akronymet CHIME (Leamy et al., 2011). Connectedness Å stå i kontakt Hope and optimism about the future Håp og fremtidstro Identity Identitet Meaning in life Opplevelser av mening Empowerment Mestring og myndiggjøring

13 Ulike perspektiver Personlig prosess personens innsats for å få et godt liv- med/uten problemer Sosial prosess sosiale vilkår & betingelser Naturlig prosess uten profesjonell hjelp Klinisk prosess behandlingsresultater

14 Klinisk recovery (recovery from) Reflekterer resultatorientering og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som har fokus på objektive resultatmål og behandlingseffekt. Slade (2009) peker på fire sentrale trekk ved det som betegnes som klinisk recovery: det er et resultat eller en tilstand, det er observerbart, det er vurdert av en fagperson, og det er en tilstand som ikke varierer mellom individer.

15 Personlig prosess Recovery som en personlig prosess beskrives med ulike dimensjoner; håp og tro på egne muligheter, opplevelse av mening, ta kontroll og anerkjenne at psykisk helseproblemene kun er en begrenset del av en selv. Håndtere psykiske problemer både personlig og sosiale, arbeide for et godt liv, oppleve tilhørighet, læring og utvikling og relasjoner og samarbeid med andre. Recovery kan foregå med eller uten hjelp fra profesjonelle.

16 "Recovery handler først og fremst om personens egen prosess og innsatser og om omgivelser som støtter den enkelte i arbeidet med å komme seg videre og finne fram til måter å leve med ulike utfordringer på. Recoveryprosesser foregår i hverdagslivet og i lokalmiljøet, og er dermed en sosial prosess vel så mye som en personlig og individuell." HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 16

17 mer sosial «Å komme seg eller recovery foregår på hverdagslivets ulike arenaer og er uavhengig av varierende behandlingsideologier. Recovery handler om å utvikle måter å håndtere psykiske problemer på og ikke minst de sosiale konsekvenser av problemene. Dette arbeidet gjør den enkelte gjerne sammen med sitt sosiale nettverk, dvs fagpersoner, venner eller pårørende, som støtter på ulike vis. Recovery-prosesser kan føre til utvikling og bedring og en situasjon der personer fortsatt har behov for litt støtte. Gjennom recovery-prosesser kan personer også oppleve et liv uten «symptomer» eller behov for profesjonell innsats» (Jensen, Topor & Borg, 2011) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 17

18 Basaglia 1987 When people s problems or troubles are not viewed within the context of everyday life and are not recognized as the focus of considerable efforts or as influenced by difficult situations or conflicts, they simply become reduced to an illness entity

19 Recovery som en sosial prosess Kontekstuelt perspektiv - samfunnsforhold, levekår og sosiale prosesser. Hjemmet, arbeid og aktivitet, utdannelse, penger, sosiale arenaer, lokalmiljøet, venner og familie, oppfattes her å ha stor betydning for recoveryprosessen «Recoverynærende omgivelser» - noen omgivelser er gode for mennesker og gir næring til vekst, utvikling og håp. Andre representerer barrierer og krenkelser.

20 Recovery som sosiale prosesser Sosiale faktorer kan fremme så vel som hindre menneskers utvikling. Kontroll over eget liv og anerkjente roller - inkluderende lokalmiljøer og sosiale strukturerer som tillater dette. Tilknytning til sosiale miljøer og gjenoppbygging av en positiv identitet forutsetter fravær av diskriminering og stigma, samt levekår som bidrar til et verdig liv. Recovery: avdekke og håndtere ulike sosiale konsekvenser av psykiske helseproblemer. Andre typer kunnskaper og innsatser på samfunnsnivå og tjenestenivå enn de individorienterte.

21 Fasilitatorer og barrierer for recoveryprosesser ROP Forskning på førstepersonperspektivet i recoveryprosesser for personer med samtidig rus- og psykiske helseproblemer at, Recoveryprosesser støttes av å ha: Et meningsfullt hverdagsliv Fokus på personers styrker, ressurser, kompetanser og fremtid Re-etablere gode og støttende sosiale relasjoner Barrierer nevnes som: Ikke tilrettelagt hjelp for den enkelte Vanskelig å navigere i et fragmentert helsesystem (Ness, Borg & Davidson, 2014) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 21

22 Recovery er (Davidson et al 2009) Ikke spesifikk behandling/metode/modell Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape tilhørighet i nærmiljøet og en identitet utenfor problemene sine Skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene av den situasjonen man er i Kunnskap om bedringsprosesser må knyttes til livssituasjonen til den enkelte

23 Recovery-orientering Recovery: ulike måter som personer med psykisk helse- /rusproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsatsmed/uten prof hjelp. Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå ( lobbyist, rettigh., antistigma, lokalmiljøutv) Likemannsarbeid. Uten likemannsarbeid ikke recovery Mange miljøer understreker at recovery-orientering innebærer et paradigmeskifte

24 Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3. samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4. organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer),

25 Strategier- recoveryorienterte praksiser ImROC Endre de daglige praksiser med brukere & nettverk som ikke er helhetlige & tilgjengelige & samarbeidsorienterte Forpliktende på alle nivå. Fokus på ledelse Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter Likemannsarbeid & ansatte med egenerfaring Recoveryskole: Brukerstyrte & felles opplæringsprogram Recovery baserte dokumentasjons- & evalueringssystemer Styrke mulighetene til et liv utenfor problemene Håpefulle praksiser

26 Recoveryorienterte fagpersoner Personer «i recovery» verdsetter fagpersoner som formidler håp, deler makt, er tilgjengelige, er åpne for at det er mange måter å ha recoveryprosesser på og er villige til å være kreative i sin måte å være fagperson på. Samarbeidsbaserte og recoveryorienterte fagpersoner er de som håndterer og tar på alvor kompleksiteten til den enkelte persons recoveryprosess HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 26

27 Recovery forutsetter. å tro på det folk sier - i motsetning til å definere folks historier og handlinger som symptom interesse for folks liv - i motsetning til å ha fokus på det som defineres som avvik å se betydningen av folks hverdag og omgivelser - ikke alene individet og 'det intrapsykiske' anerkjennelse av menneskers erfaringer

28 Recovery skjer i hverdagen. Ha en jobb: Være noe/være noen samfunnsrolle Høre til i samfunnet - være inkludert i det normale liv Lære & finne balanse; arbeid hvile Noen tror på deg forventninger Referanse: Borg, M. & Kristiansen, K. (2008). Working on the edge. Everyday life research from Norway on the meaning of work for people recovering in psychosis. Disability & Society, 23(5), HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 28

29 Recoverykunnskapens bidrag. Personens liv i fokus, ikke problemer/lidelse Hva hverdagslivet innebærer Det å leve m det som er vanskelig & det som hender Leve med alt og alle rundt deg Personer som aktive & kompetente Motsatt kronisk schizofren rusmisbruker Jobben med livet aktører Oppgjør med kronisitets-tenkning Håp og muligheter

30 7 punkter (TPH nr & 2013) Stopp individualiseringen i forståelser og kunnskapsgrunnlag Forlate sykdomsmodellen som dominerende paradigme Lytt til folks erfaringer & tro på det de sier Folk må få hjelp når de selv mener de trenger det Mange måter å leve et liv på fokus på menneskerettigheter Fokus på personlig og faglig kompetanse, ikke bestemte profesjoner Unngå fragmentering i tjenester etablere ett tjenestenivå med en ledelse forankret lokalt

31 Recoveryverksteder Recovery-verksteder: er møteplasser og dialogarenaer for innbyggere med erfaringer knyttet til psykisk helse og rus utfordringer, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Det er ett samarbeidsprosjekt mellom Asker kommune og Høyskolen i Buskerud og Vestfold og har fått støtte fra Ekstrastiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 31

32 Målet med Recoveryverksteder er å styrke personers muligheter til deltakelse i lokalmiljøet og til et godt, meningsfullt liv å videreutvikle helse- og velferdstilbud i kommunene slik at de er tilgjengelige, fleksible, samarbeidsorienterte og bidrar med håp og støtte slik den enkelte ønsker det HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 32

33 Språk er ikke uskyldig HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 33

34 How do you help a person relearn to be a person? First and foremost, by treating them as if they are one already and always have been (through micro-affirmations). By not perpetuating the culture and practices which contributed to their losing their sense of being a person to begin with (avoiding micro-aggressions). By not making decisions for them, doing things to them, or doing things for them without asking (or at least informing or explaining what you are doing and why). Ref.: Larry Davidson (2015)

35 Engagement You need a little love in your life and some food in your stomach before you can hold still for some damn fool s lecture about how to behave Billie Holiday

36 MEDVANDRER SAMARBEIDENDE PRAKSISER INNEN PSYKISK HELSE OG RUS Ottar Ness Fagkonferansen for Follo HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 36

37 Helse- og velferdstjenestene i Norge i stadig endring med stadig fokus på samhandling Tilbud i nærmiljøet for personer med psykiske lidelser, Rundskriv fra 4 departementer. Reformen for psykisk utviklingshemmede, 1991 St.Meld. 25, åpenhet og helhet, Eldrereformen, 1999 Opptrappingsplanen for psykisk helse, 1998 Lov om helseforetak, 2001 Rusreformen, 2004 NAV-reformen, 2005 Samhandlingsreformen, 2010 Meld. St. 13 om velferdsutdanningene, 2012 Meld. St. 30 om rusmiddelpolitikk HelseOmsorg21, 2014 Sammen om Mestring, veileder i lokalt psykisk helsearbeid for voksne ROP-retningslinjen Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg (2013)

38 Behovet for samhandling «Hovedproblemet for mennesker med psykiske lidelser er at behandlingskjeden har brist i alle ledd ( ) Pasientene får ikke alle den hjelpen de trenger, personalet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud.» (St. meld 25, , Åpenhet og helhet, s 16)

39 videreført i Samhandlingsreformen 2010 (kort sagt) Samhandlingsreformen løse tre utfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

40 Samarbeidende praksiser Det er fokus på å flytte makten over til brukere og pårørende for å få til et godt samarbeid om god hjelp. I kjernen av samarbeidende relasjoner er personers kompetanse og evne til å lytte, ta hverandre på alvor og respektere ulikhet. Å få til et godt samarbeid innen psykisk helse og rusarbeid krever en god flyt av informasjon og deling av feedback fra de alle parter slike at felles beslutninger kan tas med utgangspunkt i personers egnes ønsker HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 40

41 Samarbeidende praksiser Det fins mye forskning som viser at det mest sentrale for å få til gode samarbeidende praksiser er RELASJONEN mellom brukere og fagpersoner. Denne relasjonen handler om: Tillit, fleksibilitet, teamwork, partnerskap, samhandling mot felles mål (satt av brukeren selv) Det å kombinere dette fokuset på relasjon med recoveryorientering involverer å flytte fokus fra fagpersoner som «eksperter» på andre menneskers liv mot fagpersoner (og tjenester) som støtter andre menneskers recoveryprosesser HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 41

42 Sammen om mestring Aktiv involvering av brukeren i valg av behandling og tjenester er en demokratisk rettighet og en politisk faglig målsetting. Utfordringen ligger i hvordan og i hvilken grad politikere, administrative ledere, og tjenesteutøvere i praksis setter brukeren i sentrum for valg, prioriteringer og organisering av virksomheten God samhandling forutsetter likeverd mellom tjenestenivåene, både i teoretisk og praktisk tilnærming til feltet BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 42

43 Liten innflytelse på behandling og medisinering det er stort forbedringspotensial spesielt på områdene som berører: Samarbeid med pårørende, Egen innflytelse på valg av behandlingsopplegg, Egen innflytelse på medisinering Informasjon om behandlingsmulighetene som fins Ønsker bedre samhandling mellom tjenester Den viktige relasjonen Ref.; brukerfaringsundersøkelse gjennomført av Kunnskapssenteret, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 43

44 Samarbeidende praksiser Fokus på å sette personer i sentrum for samarbeidende praksis innen psykiske helse er støttet gjennom mye forskning innen; Brukeres syn på psykisk helsearbeid og tjenester (Craven & Bland, 2006; Crocker et al., 2012; Kates et al., 2011; Mickan et al., 2010), Recovery (Borg & Davidson, 2008; Davidson et al, 2009; Glover, 2012; Perkins et al., 2012; Slade, 2009) Person- (McCormac & McCance, 2010; Stanton, 2002), og kontekstorientering (Karlsson & Borg, 2013), Shared decision-making (Deegan, 2010; Drake et al., 2010, Drake & Deegan, 2009) Supported decision-making (Pathare & Sheilds, 2012; FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 44

45 Samarbeidende praksiser Tjenester som systematisk involverer levde erfaringer og personlige perspektiver i tjenesteutøvelsen (Davidson et al., 2009; Perkins & Slade, 2012),...og arbeider med anerkjennende relasjoner mellom brukere og fagpersoner, virker som gir mer effektive og bedre tjenester fremfor tjenester som ikke gjør det (Jones et al, 2009; D Amour et al, 2005; Suter et al., 2009; Weinstein, et al., 2003) BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 45

46 Samarbeidende praksiser Kompetanse og kvaliteter i å lytte, ta på alvor og tro på personers perspektiver viser seg å bidra til samarbeidende relasjoner (London, et al., 2009; Strong et al., 2011; Ness, et al., 2014). For å gjøre samarbeid suksessfullt kreves det jevnlige tilbakemeldinger fra alle parter slik at man kan korrigere mål, relasjoner, samarbeid osv kontinuerlig (Sundet, 2011). Forskningslitteratur om samarbeidende praksiser viser at dette handler om å arbeide med (av og til konkurrerende) verdier, perspektiver, maktrelasjoner, kontinuitet, rolleblandinger og forhandlinger om felles beslutninger (Strong, 2010; McCormack &McCance, 2010) BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 46

47 Samarbeidende praksiser Erfaringer som har blitt beskrevet i modeller om samarbeid innen psykisk helse handler om hvilke faktorer som påvirker samarbeid men viser ikke nøkkelpraksiser som må integreres i tjenestene for å gjøre de samarbeidsbaserte (Bedwell et al., 2012). Litteraturen er rik på bevis på effekten av samarbeidende tjenester/praksiser, personlige og institusjonelle faktorer som påvirker samarbeid men kunnskap om hva brukere, pårørende og fagpersoner gjør i samarbeidende praksiser mangler BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 47

48 Ulike syn på samarbeid ref.: Dahl, 2006 Samarbeid vil si informasjonsinnhenting og formidling og deling av oppgaver Samarbeid er å ta ansvar hver sin gang Samarbeid er å gi råd/veiledning Godt samarbeid er nå de andre tar over når de skal «Godt samarbeid er å løse oppgaver i fellesskap Felles helhetlig ansvar uavhengig hvor de er Samarbeid bygger på likeverdige relasjoner Samarbeid krever selvstendige og fleksible aktører

49 Ulike syn på samarbeid ref.: Dahl, 2006 Samarbeid vil si informasjonsinnhenting og formidling og deling av oppgaver Samarbeid er å ta ansvar hver sin gang Samarbeid er å gi råd/veiledning Godt samarbeid er nå de andre tar over når de skal «Godt samarbeid er å løse oppgaver i fellesskap Felles helhetlig ansvar uavhengig hvor de er Samarbeid bygger på likeverdige relasjoner Samarbeid krever selvstendige og fleksible aktører

50 Hva gjør fagpersoner i samarbeidende praksis? Samarbeidende forskningsprosjekt i en kommune på østlandet finansiert av Norges forskningsråd ( ) Forskningsspørsmål: Hvordan forstår og beskriver fagpersoner, brukere og pårørende samarbeidet med hverandre? Datainnsamling og analyse Flersteg fokusgruppeintervju med 10 fagpersoner, 7 unge voksne, 10 pårørende Analysert via tematisk analyse HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 50

51 Fagpersoner Medvandrer ta utgangspunkt i personers egen livssituasjon, håp, drømmer for deretter å finne måter sammen på, for å arbeide sammen mot personens mål «veldig viktig å ikke ta over brukerens liv, men gå ved siden av dem» «viktig at brukerne opplever oss fleksible og tilgjengelige. Du ikke bare sitte på ditt kontor du må møte dem der de er og det kan endre seg fort» HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 51

52 Medvandrer Fagpersonene fremhevet at når de går ved siden av brukere og deres pårørende er det viktig å ikke gå for raskt, det hjalp dem å utvikle en tillitsfull relasjon, så lenge de hadde brukerens mål i fokus og forhandlet måte å samarbeide å sammen med brukeren HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 52

53 Opprettholde mellommenneskelige relasjoner Å ikke gi opp Fagpersoner som er tilgjengelige over tid Gir mer enn hva personer forventer «jeg har erfart at det er veldig viktig at jeg stikker innom dem, ringer dem, selv om de ikke har dukket opp på de siste tre avtalene» «det er ikke kun kvalitetstid som gjelder, men at du er tålmodig over tid slik at brukerne vet at du er tilgjengelig for dem» HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 53

54 Opprettholde mellommenneskelige relasjoner Å se hver enkelt person som unik «vi møter mennesker som er forskjellige; vi må være der for å insistere på deres styrker og muligheter. Det er mennesker vi hjelper, vi må ikke gi opp» «det er viktig at det ikke er fagpersoners ideer om hvordan et godt liv skal leves som blir målet, det er personens egne tanker, håp og drømmer som må være i fokus» HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 54

55 Manøvrere relasjoner og tjenester Samarbeidende praksiser handler også om å manøvrere relasjoner og tjenester «det er så mange aktører som du skal samarbeide med, bruker, pårørende, skoler, fastleger, NAV, kolleger, andre tjenester, osv, det er ikke alltid så enkelt å manøvrere i denne myriaden» Fagpersonene fortalte at de brukte like mye tid på å hjelpe brukerne til å manøvrere i tjenestene som det å hjelpe dem med praktisk bistand i hverdagslivet HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 55

56 Manøvrere relasjoner og tjenester For å kunne manøvrere i tjenstene og i blant alle relasjonene var det viktig å ha: Fleksible arbeidsmetoder og arbeidsbetingelser Ledere som forstod arbeidshverdagen og livet til brukerne Kjenne fagpersoner i de ulike tjenestene personlig (og også hva tjenestene kan tilby). Fagpersonene fortalte om viktigheten av å møtes jevnlig HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 56

57 Å samarbeide MED brukere og deres pårørende Medvandrer og felles-beslutningstaking på alle nivå Møte folk som folk hverdagsliv og tilhørighet HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 57

58 Å samarbeide på systemnivå Å jobbe «på vegne» av brukerne i systemet(ene) Koordinere tjenester Konkurrerende prioriteringer HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 58

59 Hva er samarbeidende praksiser - pårørende Bli involvert: bli sett på som mennesker ikke en plage (vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg) få god nok informasjon taushetplikt som barriere eller mulighet beroligende vi er ofte en del av hverdagslivet til de vi er pårørende for hvordan kan vi gjøre det beste mulig? å bli møtt, får råd, oversikt, informasjon Å å vite at deres familieemedlem får god hjelp, eller hjelp i det hele tatt Å få dele bekymringer med noen At fagpersonene bryr seg skulle gjerne blitt stilt spørsmålet. hva har du behov for som pårørende? kom så skal vi ta oss en prat - språkbruk HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 59

60 Hva er samarbeidende praksiser - pårørende Å forstå og få kunnskap om tjenestene å få snakke med noen andre pårørende om hvordan forholde seg til tjenesteroversikt osv skulle vært ansatt en med pårørendeerfaring hjelp til å forstå og å finne en rød tråd I tjenesteapparatet de erfarer faser i å være pårørende, kunne vært fint å kunne snakket med noen om dette med egenerfaring HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 60

61 Hva er samarbeidende praksiser - pårørende Flexibility and accessibility at hjelpen henger sammen med hverdagsliv hva er der personene trenger utenfor tjeneste/samtaletid tilgjengelige fagpersoner som tilbyr rask hjelp savner krise- og aktuttilbud å kunne sitte å prate med en fagperson, som ikke er venn eller familie, få råd vanskelige å få tak i når vi får tak I dem, så er det veldig ok HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 61

62 Hva er samarbeidende praksiser - brukere ikke fix meg Å bli sett på som et verdig menneske ikke døm meg ikke gi opp Ikke behandle meg som arbeidsdagen sin, men som et menneske / ikke se meg som et nr, eller et tall bry seg om meg ikke ta over livet mitt men støtt meg (ikke være bedreviter) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 62

63 Hva er samarbeidende praksiser - brukere Trygg sparringspartner sortere tanker (selvrefleksjon) noen å reflektere og å tenke høyt sammen med det hjelper å snakke med folk så lenge de er forståelsesfulle Ansvarsgruppen er mitt team ikke kritiser meg men gi meg oppfølgingsspørsmål lage planer sakte ikke for raskt HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 63

64 Hva er samarbeidende praksiser - brukere Fleksibilitet og tilgjengelig fleksible fagpersoner tilgjengelige fagpersoner rask hjelp tjenester etter arbeidstid viktig at fagpersoner prater sammen (har tlfnr til hverandre) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 64

65 Hva er samarbeidende praksiser - brukere Ikke bare prate, men også handle; praktisk hjelp trenger hjelp til praktiske ting ikke bare prate, men også handle booppfølging, budsjett, rutiner lage planer om det praktiske HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 65

66 Å samarbeide på systemnivå Å jobbe «på vegne» av brukerne i systemet(ene) Koordinere tjenester Konkurrerende prioriteringer HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 66

67 Avsluttende kommentar Hvordan kan systemer legge til rette for samarbeidende praksiser, både på ansikt-til-ansikt-relasjoner og mellom tjenester slik at systemene ikke blir til hindre for samarbeid og god hjelp? HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 67

68 linker Bok: Mental-Health-Person-Centeredebook/dp/B00KGWHBZ4/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid= &sr=8-1&keywords=larry+davidson+recovery Bok: Illness- Philosophical/dp/ /ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid = &sr=8-1&keywords=philosophy+of+recovery HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 68