Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Transkript

1 Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong, S., Sundet, R., McCormack, B., & Kim, H.S. (2014). Towards a model for collaborative practice in community mental healthcare. Scandinavian Psychologist, 1, e6. ottar.ness@hbv.no CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE 1

2 Samarbeid og samhandling Samarbeid og samhandling der man involverer brukere og pårørende har vokst frem til å bli en sentral tilnærming for å skape bedre tjenester både nasjonalt og internasjonalt. Mange land har igangsatt reformer for å øke muligheten for at brukere skal ha muligheten til å ha mest mulig kontroll over beslutninger som gjelder deres tjenester F.eks WHO, 2013; Comprehensive Mental Health Action Plan F.eks Samhandlingsreformen F.eks veilederen Sammen for mestring BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 2

3 Behovet for samhandling «Hovedproblemet for mennesker med psykiske lidelser er at behandlingskjeden har brist i alle ledd ( ) Pasientene får ikke alle den hjelpen de trenger, personalet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud.» (St. meld 25, , Åpenhet og helhet, s 16)

4 videreført i Samhandlingsreformen 2010 (kort sagt) Samhandlingsreformen løse tre utfordringer: Brukernes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

5 Sammen om mestring Aktiv involvering av brukeren i valg av behandling og tjenester er en demokratisk rettighet og en politisk faglig målsetting. Utfordringen ligger i hvordan og i hvilken grad politikere, administrative ledere, og tjenesteutøvere i praksis setter brukeren i sentrum for valg, prioriteringer og organisering av virksomheten God samhandling forutsetter likeverd mellom tjenestenivåene, både i teoretisk og praktisk tilnærming til feltet BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 5

6 Liten innflytelse på behandling og medisinering det er stort forbedringspotensial spesielt på områdene som berører: Samarbeid med pårørende, Egen innflytelse på valg av behandlingsopplegg, Egen innflytelse på medisinering Informasjon om behandlingsmulighetene som fins Ønsker bedre samhandling mellom tjenester Den viktige relasjonen Ref.; brukerfaringsundersøkelse gjennomført av Kunnskapssenteret, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 6

7 Samarbeidende praksiser Fokus på å sette personer i sentrum for samarbeidende praksis innen psykiske helse er støttet gjennom mye forskning innen; Brukeres syn på psykisk helsearbeid og tjenester (Craven & Bland, 2006; Crocker et al., 2012; Kates et al., 2011; Mickan et al., 2010), Recovery (Borg & Davidson, 2008; Davidson et al, 2009; Glover, 2012; Perkins et al., 2012; Slade, 2009) Person- (McCormac & McCance, 2010; Stanton, 2002), og kontekstorientering (Karlsson & Borg, 2013), Shared decision-making (Deegan, 2010; Drake et al., 2010, Drake & Deegan, 2009) Supported decision-making (Pathare & Sheilds, 2012; Konvensjon om rettighet til mennesker med nedsatt funksjonsevne) BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 7

8 Samarbeidende praksiser Tjenester som systematisk involverer levde erfaringer og personlige perspektiver i tjenesteutøvelsen (Davidson et al., 2009; Perkins & Slade, 2012),...og arbeider med anerkjennende relasjoner mellom brukere og fagpersoner, virker som gir mer effektive og bedre tjenester fremfor tjenester som ikke gjør det (Jones et al, 2009; D Amour et al, 2005; Suter et al., 2009; Weinstein, et al., 2003) BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 8

9 Samarbeidende praksiser Kompetanse og kvaliteter i å lytte, ta på alvor og tro på personers perspektiver viser seg å bidra til samarbeidende relasjoner (London, et al., 2009; Strong et al., 2011; Ness, et al., 2014). For å gjøre samarbeid suksessfullt kreves det jevnlige tilbakemeldinger fra alle parter slik at man kan korrigere mål, relasjoner, samarbeid osv kontinuerlig (Sundet, 2011). Forskningslitteratur om samarbeidende praksiser viser at dette handler om å arbeide med (av og til konkurrerende) verdier, perspektiver, maktrelasjoner, kontinuitet, rolleblandinger og forhandlinger om felles beslutninger (Strong, 2010; McCormack &McCance, 2010) BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 9

10 Samarbeidende praksiser Erfaringer som har blitt beskrevet i modeller om samarbeid innen psykisk helse handler om hvilke faktorer som påvirker samarbeid men viser ikke nøkkelpraksiser som må integreres i tjenestene for å gjøre de samarbeidsbaserte (Bedwell et al., 2012). Litteraturen er rik på bevis på effekten av samarbeidende tjenester/praksiser, personlige og institusjonelle faktorer som påvirker samarbeid men kunnskap om hva brukere, pårørende og fagpersoner gjør i samarbeidende praksiser mangler BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 10

11 Ulike syn på samarbeid ref.: Dahl, 2006 Samarbeid vil si informasjonsinnhenting og formidling og deling av oppgaver Samarbeid er å ta ansvar hver sin gang Samarbeid er å gi råd/veiledning Godt samarbeid er nå de andre tar over når de skal «Godt samarbeid er å løse oppgaver i fellesskap Felles helhetlig ansvar uavhengig hvor de er Samarbeid bygger på likeverdige relasjoner Samarbeid krever selvstendige og fleksible aktører

12 Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3. samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4. organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer),

13 Hva sier personer med doble problemer fasiliterer og hindrer recoveryprosesser? Fasilitatorer: Meningsfylt hverdagsliv Fokus på styrker og fremtid Re-etablere sosialt liv og gode støttende relasjoner Barrierer: Mangel på personorientert hjelp Vanskelig å navigere i komplekse systemer og ukoordinerte tjenester BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 13

14 Modellen er en modell for samarbeid og samhandling mellom fagpersoner, brukere, pårørende, tjenester for å: vurdere psykiske problemer og personlige ressurser (Beresford & Carr, 2012), å utvikle planer for behandling og å sammen velge tilnærminger til behandlinger og hjelp (Evans & Jones, 2012), implementere og arbeider gjennom omsorg og behandling (Gabbay & Le May, 2011), og evaluere resultatene av tjenester (Purtell, Rickard & Wyatt, 2012) BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 14

15 Modellen består av fire komponenter: Rammeverket for tjenesteorientering, To innbyrdes samarbeidsstrukturer, Prinsippene for samarbeid og Prosesser av samarbeid BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 15

16 Modell for samarbeid og samhandling Collaboration Ness, Karlsson, Borg, Biong, Sundet, McCormack, & Kim, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 16

17 Komponent 1: Rammeverket for tjenesteorienteringen Disse to perspektivene setter brukeren i sentrum for tjenesteutøvelsen Personorienterte tjenester og praksiser Brukere og pårørende som likeverdige partnere i planlegging, utvikling, vurdering og beslutninger om tjenester. Ser på personer som unike og verdsetter autonomu og selvbestemmelse Recoveryorinterte tjenester og praksiser Fokus på hverdagsliv Personlige prosesser Sosiale prosesser BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 17

18 Komponent 2: Strukturell komponent Samarbeid mellom fagpersoner, brukere og pårørende Samarbeid mellom fagpersoner og tjenester Fra forskningsprosjekt i Asker: Å samarbeide med personer Å arbeide på vegne av personer BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 18

19 Komponent 3: Prinsipper for samarbeid og samhandling - «Selvforståelse» - Ha en refleksiv forståelse av eget ståsted, kunnskap, motivasjoner, fordommer - «Felles forståelse» - Krever å bli kjent med ulike perspektiver, tanker, kunnskaper, mål. - Shared og Supported decision-making - Sentralt i all samarbeidende praksis. - Tar felles beslutninger i hele prosessen men med utgangspunkt i brukerens mål og drømmer. - Jobbe på måter som gjør at personer kan valg BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 19

20 Komponent 4: samhandlingsprosesser Samhandling og samarbeid blir beskrevet i litteraturen gjennom blant annet: Team-tilnærming; partnerskap og deltakelse; gjensidig avhengighet; felles beslutninger i planlegging, beslutningstaking, intervensjon og ansvar; Ny fagpersonrolle og ny brukerrolle gjensidig respekt og tillit; Deling og forskyving av makt; forstå og respektere andres perspektiver, verdier og filosofier; Samlokalisering, koordinering Ref.: Banfield & Lackie, 2009; Bronstein, 2003; Craven & Bland, 2006; Henneman, et al., 1995; Reese & Sontag, 2001; Way, et al., BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 20

21 Komponent 4: samhandlingsprosesser Begge disse prosessene handler om samhandling og er interaksjonelle og beskriver hvordan mennesker kan jobbe for å oppnå god hjelp Åpen dialog Rask hjelp Sosialt nettverksperspektiv Fleksibilitet og mobilitet Kontinuitet Toleranse for usikkerhet Dialog Deltakelse Demokratisk Aktiv involvering hele veien, shared/supported decision-making Felles beslutninger BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 21

22 Komponent 4: samhandlingsprosesser Fagpersoners beskrivelse av samarbeidende praksiser med unge voksne med doble problemer: Medvandrer ta utgangspunkt i personers mål og sammen finne måter å jobbe på videre Navigere tjenester og relasjoner komplekse tjenester og mange mennesker å forholde seg til Vedlikeholde relasjoner huske på at det er mennesker vi samarbeider med BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 22

23 IMROC (Implementing recovery through organisational change) «Topp 9tips for recoveryfokusert praksis». Tilby brukerstyrt opplærings- og ferdighetstreningsprogram for fagpersoner. Etablere recoveryskoler for personer med egenerfaring, pårørende og fagpersoner. Skolene skal bidra til kultur- og holdningsendringer og bringe sammen bred ekspertise fra brukermiljøer, fagmiljøer, frivillige og lokalmiljøene. Her holdes kurs, workshops og ulike dialogforum. Sikre organisatorisk forpliktelse og lojalitet for organisasjonsutviklingen på alle nivåer. Dette gjelder for rekruttering, veiledning, planlegging og policyutvikling. Øke muligheter for valgmulighet for personen. Valg og kontroll over egen prosess er nødvendig. Endre måten det tenkes risiko og risikohåndtering på. De er opptatt av å bevege seg vekk fra risikovurdering og kontroll fra fagpersoners side, til å lage trygghetsplaner: planer som er skreddersydd slik at personen kan arbeide mot sine mål og der de deler ansvaret for trygghet. Redefinere brukerinvolvering. I en recoveryorientert tjeneste kan ikke en gruppe (fagpersoner) involvere en annen (brukere) i «deres» tilbud. Det må utvikles likeverd og samarbeid på alle nivåer. Endring av personalsammensetningene. De anbefaler en radikal endring og at 50 % av de ansatte har brukererfaring og har opplæring som erfaringseksperter. Støtte fagpersoner i deres utvikling mot å bli recoveryorienterte og i de ulike utfordringer knyttet til radikale forandringer. Øke mulighetene til å bygge seg et liv utenfor problemene. Deltakelse er avgjørende i recoveryprosesser. Om personene skal gjenoppbygge sine liv, må de ha samme valgmulighet, frihet og kontroll som innbyggere generelt: hjemme, på jobb og i lokalmiljøet. Dette betyr å anerkjenne og støtte oppunder både personens egne og omgivelsenes ressurser og kompetanse BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 23

24 Veien mot en modell for Samarbeidende Praksiser Karlsson, B., & Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid: humane og sosiale perspektiver og praksiser. Oslo: Gyldendal. Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong, S., Sundet, R., McCormack, B., & Kim, H.S. (2014). Towards a model for collaborative practice in community mental healthcare. Scandinavian Psychologist, 1, e6. Ness, O., Borg, M., Semb, R., & Karlsson. B., (2014). Walking alongside: collaborative practices in mental health and substance use care. International Journal of Mental Health Systems, 8:55. Ness, O., Borg, M., & Davidson, L. (2014). Facilitators and barriers in dual recovery? A literature review of first-person perspectives. Advances in Dual Diagnosis, 7(3), Sælør, K. T., Ness, O., Holgersen, H., & Davidson, L. (2014). Hope and recovery: a scoping review. Advances in Dual Diagnosis, 7(2), BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 24