Praksisfortellinger i barnehagelærerutdanningene. Førstelektor Gudrun Sælen Halmrast

Transkript

1 Praksisfortellinger i barnehagelærerutdanningene Førstelektor

2 Innhold: Praksisfortellinger som læringsstrategi Forskning og utviklingsarbeid ( ) Bruk av læringsstrategien i ny barnehagelærerutdanning

3 Hva kjennetegner en god praksisfortelling? (Fennefoss og Jansen, 2004) Utgangspunkt i praksisfeltet En begynnelse, midtdel og avslutning Budskap Kontekst: tid, sted og personer, alder på barna, anonymisert Beskrivende og rik på detaljer Åpen

4 Praksisfortelling Handlingen foregår på avdelingen like før frokost. Deltakerne er Lene (2,3 år), Lenes mamma, og assistentene Liv og Sara. Det er mandag morgen og Lene kommer til barnehagen. I hånden bærer hun en dukke som hun holder frem mot Liv. «Oi, har du med deg en dukke i dag du da!?» sier Liv oppmuntrende. «Ja, Hopsi- Daisy» svarer Lene ivrig. Mammaen til Lene forteller at hun har fått den i julekalenderen om morgenen, og at den heter Hopsi- Daisy. «Åh, så da er den helt ny også» fortsetter Liv. Lene smiler og koser med Hopsi-Daisy. Etter at mor har gått skal de spise frokost på avdelingen, og Liv sier til Lene at Hopsi-Daisy kan sitte på plassen i garderoben mens Lene spiser frokost. Da begynner Lene å gråte, og holder godt fast i Hopsi- Daisy. Liv ser på Lene en liten stund, og sier vennlig til henne: «kanskje Hopsi-Daisy kan være med å spise da, at hun kan sitte ved siden av deg mens du spiser?» Lene smiler, tørker tårene og går til plassen sin med Hopsi-Daisy i armene. Med hjelp fra Liv setter hun Hopsi-Daisy på plassen ved siden av. «Hopsi-Daisy sitte der» sier hun fornøyd. «Ja, Hopsi-Daisy kan sitte der» bekrefter Liv. Sara som også er på avdelingen, går bort til Liv og spør henne litt diskret «Om det egentlig er så lurt å la dukken være med ved bordet når de skal spise? At det kanskje vil gjøre slik at de andre barna også vil ha leker med til matbordet?» «Jaa, det kan hende det er sånn, men samtidig så har jo Lene akkurat fått den dukken, og er veldig stolt av den» sier Liv. «Joda, man kan jo prøve» svarer Sara og himler med øynene.

5 Analysen spørsmålskategorier som vektlegges Kunnskapsspørsmål Handlingsspørsmål Overføringsspørsmål

6 Kjennetegn ved læringsstrategien Fortellingen som form og innhold Presenterer yrkesfeltet Analysen: holdninger, verdier og faglig kompetanse Fra det spesifikke til det allmenne Fokus på studentenes læringsprosess Variert praksis- og teorikunnskap skal belyse fortellingen Læringspotensialet oppstår når ulike forståelser møtes

7 Praksismøtets form og innhold 4-5 studenter og deres praksislærere Pedagogikklærer leder møtet. En faglærer fra et av de andre fagene i kunnskapsområdet (ny utdanning) Tidsramme 30 minutter til hver praksisfortelling Studentene presenterer sin fortelling og analyse og et spørsmål som utgangspunkt for den faglige samtalen Alle har et likeverdig ansvar for å delta i samtalen En metasamtale til slutt på møtets form og innhold - læringsverdi

8 Teoretisk forankring Bruner (Gjems, 2007) - narrativer Vygotsky (Bråten, 1996, Strandberg, 2007)) sosiokulturell læringsteori Bakthin (Dysthe, 2001) den likeverdige flerstemte dialogen

9 1. PiL-prosjektet Praksis som integrerende element i lærerutdanningene Nasjonalt prosjekt (KD, 2007) Mål: - utvikle gode modeller for praksisopplæringen i lærerutdanningene - stimulere til lokalt utviklingsarbeid og til nettverksbygging lokalt, regionalt og nasjonalt. - - bidra til kompetanseutvikling av personalet i lærerutdanningene - vektlegge praksis som sentreringspunkt og utvikle ulike former for partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisfelt.

10 Lokalt prosjekt på førskolelærerutdanningen ved HiHM Delprosjekt 1: Trepartsamtalen (FoU-arbeid ) Mål: Undersøke og videreutvikle samarbeidet med praksisfeltet i førskolelærerutdanningen med særlig fokus på praksismøtet som en felles arena for læring og utvikling Forskningsspørsmål: - Hvordan utvikle likeverd i møtene? - Hvordan bruke praksisfortellinger for å styrke evnen til refleksjon og læring? - Hvordan kan samarbeidet styrke de ulike aktørenes kompetanse? Metode: Samtaler med deltakerne før tre av møtene, observasjon av disse møter og fokusgruppeintervjuer i etterkant av møtene

11 Bruk av praksisfortellinger for å skape sammenheng mellom praksis og teori i førskolelærerutdanningen (Halmrast, Taarud og Østerås, 2013) Viktig å avklare forventninger og roller før møtet begynner Møteledelsen er viktig for å få frem det likeverdige perspektivet, at alle i møtet er kompetente til å komme med sine perspektiver på fortellingen At dette ikke skal være en faglig høring av studentenes kunnskaper At likeverd er en subjektiv opplevelse At vi det kan være problematisk å skape en likeverdig situasjon så lenge studentene skal vurderes for sin prestasjon og deltagelse i møte Å anerkjenne et annet menneske som likeverdig betyr å gi utfordringer, gå i motstand mot vante forestillinger, følge andre spor Det tar tid å lære seg å skrive gode praksisfortellinger Det trengs erfaring med å bruke analysestrategien Det er viktig å få til en progresjon i bruk av praksisfortellinger gjennom studieløpet Gjennom å øvelse kan studentene tilegne seg strategien som et arbeidsredskap, en ferdighet til å bruke for å sette i gang læringsprosesser i barnehagen, i den pedagogiske ledelsen av personalet At faglige begrunnelser må være tydelige og med i samtalen kontinuerlig og at det er et ansvar alle i møtet har, også praksisfeltet At etikk må ha en plass i alle møtene fordi praksisfortellinger handler om nære møter mellom mennesker med konsekvenser for andre menneskers liv At det i praksismøtet blir gitt en mulighet for å styrke sammenhengen mellom teori og praksis er det mange som opplever Det teoretiske fagstoffet får gjennom praksismøtet en tydelig sammenheng med profesjonsutøvelsen

12 Publikasjoner Halmrast, G.S., Taarud, R. og Østerås, B. (2011): Praksis som integrerende del i førskolelærerutdanningen. Rapport nr. 3. Elverum: Høgskolen i Hedmark Halmrast, G. S., Taarud, R. og Østerås, B. (2011): Praksis som integrerende element i førskolelærerutdanningen. Utdanning (3), Halmrast, G.S., Taarud, R. og Østerås, B. (2013): Bruk av praksisfortellinger for å skape sammenheng mellom praksis og teori i førskolelærerutdanningen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift (1),

13 2. Danningsprosesser i barnehagelærerutdanningen FoU-arbeid Mål: Undersøke danningsbegrepet og gi det innhold og relevans i forhold til ny barnehagelærerutdanning Metode: - videofilming av tre praksismøter for å se på pedagogikklærers rolle i møtet - refleksjonsnotat til alle studenter i etterkant av møtet

14 Forskningsspørsmål Hvordan bruke praksisfortellinger som en systematisk lærings og arbeidsform for å motivere studentene til kritisk reflektert og bevisst tenkning i forhold til fagstoff og til profesjonsutøvelsen? Hvordan kan studentene få erfaring med å reflektere over profesjonsetiske spørsmål og over egen og barnehagens praksis?

15 Lærerutdannerens danningsprosess Å være en åpen og undrende deltaker sammen med de andre deltakerne i møtet Å våge gi slipp på den vante lærerrollen den som vet og kan Å se utover didaktiske krav og læringsutbyttebeskrivelser for å forstå hva danning kan være Å la seg berøre og bevege i retning av andre spor Lede an til for å få samtalen inn på nye spor «I møtene har vi erfaring med at det er mulig å skape en arena for danning forstått som kritisk-konstruktiv prosess, bevegelse og transformasjon og at dette er opplevelser som setter spor både hos studenter og lærere. Erfaringen gir løfter om at denne siden av danningsbegrepet har betydning og bør få større plass i profesjonsutdanningene» (Halmrast og Østerås, 2014)

16 Studentenes danningsprosess (Halmrast, Taarud og Østerås (2015) Tidligere har jeg aldri tenkt over hvor mye mine handlinger i barnehagen er basert på etiske vurderinger. Det er lett å tenke at ens avgjørelser faller naturlig, ikke at dette er feil, men det ligger noen etiske vurderinger bak disse avgjørelsene. Ja, jeg har fått nye måter å se ting på. Når man diskuterer, får man nye tanker, måter man selv ikke har tenkt på. Blant annet fikk jeg tenkt godt over hvordan vi faktisk møter barn i forskjellige situasjoner. Det er alltid lærerikt å snakke om hvordan man kan løse noe på en annen måte. Synes kanskje det er litt vanskelig å si noe på andre sin fortelling, for jeg liker ikke å storme frem med mitt.

17 Publikasjoner Halmrast, G. S. og Østerås, B. (2014): Danningsprosesser i barnehagelærerutdanningen. Uniped (2), Halmrast, G. S., Østerås B. og Taarud, R. (2015): Saken er danning danning som hendelse i barnehagelærerutdanningen. I Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S. og Skrefsrud, T.-A.: Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. Bergen: Fagbokforlaget

18 3. Bruk av praksisfortellinger i barnehagen Et samarbeidsprosjekt med to partnerbarnehager ( ) Mål: - se sammenhenger mellom praksis og teori - endre og utvikle praksis i barnehagen - endre og utvikle undervisningspraksis i utdanningen - kompetanseheving hos alle deltakerne i prosjektet Undersøkelse: Profesjonsspråk i barnehagen Metode: Fokusgruppeintervju av pedagogiske ledere og styrere

19 4. Studentenes profesjonsspråk FoU-arbeid Mål: undersøke hva som kjennetegner barnehagelærerutdanningens profesjonsspråk, hvordan det brukes og utvikles som en del av studentenes danningsprosess studere sammenhenger mellom profesjonsspråk og profesjonskvalifisering studere sammenhenger mellom profesjonsspråk og kritisk refleksjon

20 Pedagogisk resonnering og profesjonsspråk en ny inngang til praksisfortellingen? Profesjonsspråk er mer enn en samling ord og uttrykk. Det er en måte å resonnere på: «å tematisere det pedagogiske som pedagogisk, altså åpent å spørre og overveie hva som er det pedagogiske i en situasjon» (Rothuizen og Togsverd, 2013:22)

21 Praksisfortellinger i ny barnehagelærerutdanning Kvalitetskjennetegn for barnehagelærerutdanningen (KD, 2012: 13-14) Faglighet tverrfaglige kunnskapsområder Profesjonsretting nærhet og systematisk samarbeid med praksisfeltet Styrket praksisopplæring praksiserfaringene til studentene blir brukt systematisk i undervisningen i alle kunnskapsområder Barnehagelærerdanning kritisk refleksjon og etiske perspektiver blir integrert i pensum, undervisning og praksis

22 Litteratur: Bråten, I. (1998): Vygotsky i pedagogikken. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Dysthe, O. (red.) (2001): Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag Fennefoss, A. T og Jansen K. E. (2004): Praksisfortellinger på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. Fennefoss, A. T og Jansen K. E. (2008): Småbarnepedagogikk og praksisfortellinger. Pedagogisk dokumentasjon gjennom tolkning og analyse. Bergen: Fagbokforlaget. Gjems, L. (2007): Hva lærer barn når de forteller? Barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis. Bergen: Fagbokforlaget KD (2012a): Nasjonal forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanning. Lokalisert på Rothuizen, J. J. og Togsverd, L. (2013): Hvordan uddannes Pædagoger. Perspektiver fra et forskningsprosjekt. Hentet fra Strandberg, L. (2007): Vygotsky i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk