Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ESV-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 34/ Enstemmig Kommunalstyret for miljø og utbygging / Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / ENERGITILTAK I KOMMUNALE BYGG Forslag til vedtak: 1. Stavanger kommune vil gjennomføre Energittiltak i kommunale bygg i tråd med saksfremstillingen og innen en samlet kostnadsramme på kr Stavanger kommune forutsetter at prosjektet støttes av Enova med kr Endelig tidspunkt for oppstart og fastsetting av fremdriftsplan avgjøres ved behandlingen av HØP for Sammendrag Stavanger eiendom har gjennomført energikartlegging i kommunale bygg og Direktøren går nå inn for å gjennomføre første trinn av et energiprosjekt for å redusere energiforbruket. Tiltakene som skal gjennomføres har god lønnsomhet og vil også bidra til å øke komforten og tilstanden på tekniske anlegg i kommunale bygg. Prosjektet er støttet av Enova og bidrar til å nå mål satt i kommunens planer i forhold til klima og energi. Flesteparten av eiendommene som inngår i dette energiprosjektet er er en direkte oppfølging av kommunens omstillingsprosjekt «Energiledelse». 1

2 ENERGIPROSJEKTER - STAVANGER EIENDOM Bakgrunn for saken Saken har sin bakgrunn i Stavanger kommune sine plandokumenter for klima, miljø og energi. Prosjektet er et av de viktigste tiltakene for å nå målene i flere av kommunens vedtatte plandokumenter innen stasjonær energi. Det er ikke tvil om at det er nok plandokumenter som inneholder vedtak om reduksjon i energiforbruket i kommunal bygningsmasse. Noen er mer overordnede, mens andre er på detaljnivå. Opplistet under er de viktigste planene: 4. Klima- og miljøplan Energi- og miljøplan for kommunale bygg Omstilling Energiledelse Et av kommunens omstillingsprosjekter 7. Kvalitetskriterier gitt i Framtidens byer sitt handlingsprogram Utover dette har Stavanger kommune forpliktet seg gjennom flere avtaler om å redusere energiforbruk og klimautslipp: 8. Kyoto avtalen Overordnet avtale med mål om reduksjon i klimagassutslipp. 9. Ordføreravtalen Covenant Of Mayors Mål om reduksjon i klimagassutslipp og økt fornybar energi Planene og vedtakene er mange og det har de siste tre årene blitt bygget opp kompetanse og organisering i Stavanger eiendom for å overføre planer til handling. Energikartlegging av kommunens eksisterende bygningsmasse ble påbegynt høsten 2012 og det er til nå gjennomført kartlegging av rundt 50 eiendommer. Kartleggingsarbeidet er støttet av Enova og gjennomføres av SMI Energi- og Miljø i Stavanger. I samme prosjektet blir også eiendommene energimerket. Kartleggingsprosjektet ferdigstilles i 2015 og omfatter alle kommunale formålsbygg. Rapportene fra kartleggingen danner grunnlaget for å kunne gjennomføre tiltak i kommunens bygningsmasse. De gir svar på hva som er gjennomførbare tiltak basert på økonomisk lønnsomhet og muligheter og begrensninger. Basert på rapportgrunnlaget går Direktøren nå inn for å gjennomføre et storstilt energitiltaksprosjekt på aktuelle tiltak. Ved gjennomføring av tiltakene vil Stavanger kommune kunne nå målene om reduksjon i energiforbruk i kommunale bygg i forhold til flere av de vedtatte planene. Energikartlegging Energikartlegging. Energikartlegging i kommunens bygningsmasse er et tverrfaglig prosjekt som går ut på å kartlegge eksisterende bygningsmasse og tekniske anlegg og vurdere muligheter for utskiftninger og oppgraderinger som vil medføre reduksjon i energiforbruket. Det kan være mange potensielle tiltak som kan gjennomføres i et bygg og det er derfor nødvendig å gjøre en grundig vurdering av hvilke tiltak som er aktuelle å gjennomføre med hensyn til flere faktorer. De viktigste er: 10. Komponenten/installasjonens tekniske tilstand 11. Antatt restlevetid og tilhørende nåverdi 12. Klimagevinst, eksempelvis ved konvertering til fornybarandel 13. Nedbetalingstid ved nyinvestering 14. Mulighet for Enovastøtte 15. Besparelse i Kwh og i kroner pr. år Tiltakene er gruppert i to hovedgrupper der tiltak som gjennomføres ved nødvendig vedlikehold eller rehabilitering er en gruppe. Dette er typiske tiltak som er tyngre investeringer med lang 2

3 nedbetalingstid, eksempelvis konvertering til vannbåren oppvarming og utskiftning av fasadeelementer som vinduer og dører og etterisolering av tak. Den andre gruppen er tiltak som har kort nedbetalingstid og gir stor energigevinst. Typiske tiltak her er skifte til nye ventilasjonsanlegg, automatisering av romvarme og ventilasjon samt energimåling. Rapportene fra de forskjellige byggene er samlet i en felles oversikt slik at en enkelt kan sortere ut hvilke tiltak som vil gi best lønnsomhet og energigevinst. Som nevnt ovenfor er det pr i dag kartlagt ca. 50 eiendommer. I denne gruppen ligger alle sykehjemmene, nesten alle skolene og idrettsbyggene. Det er noen eiendommer som er lagt til side i prosjektet da de er inne i planer om ombygning eller større rehabiliteringer og tiltak på disse vil bli gjennomført på aktuelt tidspunkt. I forbindelse med kartleggingsarbeidet går SMI i detaljer på hvert enkelt teknisk anlegg og vurderer blant annet den tekniske tilstanden. Stavanger eiendom har fått tilbakemelding på at det på mange av kommunens tekniske systemer er manglende vedlikehold og ettersyn. Manglende oppfølging gjennom flere år har ført til skader som ikke kan rettes opp og utskiftning er nødvendig. Enkle oppgaver som smøring av spjeld og ventiler, skifte av filter og rengjøring er ikke utført og anleggene forfaller. I tillegg til dette er teknisk levealder på flere av systemene overskredet for lenge siden. Gjennomføring Energiprosjektet er et kontinuerlig prosjekt som vil måtte gå over flere år ettersom kartleggingsarbeidet skrider frem. Prosjektet er tenkt gjennomført i flere trinn med grupper med bygg. Utgangspunktet er å gjennomføre tiltak som har nedbetalingstid kortere enn 8 år. Dette henger også sammen med Enova sine programkriterier for støtte da prosjekter som anses som lønnsomme ligger innenfor 8-års nedbetalingstid. Trinn 1 av prosjektet er nå under planlegging. Trinn 1. Prosjektoppstart er mai 2014 og er planalgt gjennomført over tre år. Omfatter 44 bygg på 35 ulike eiendommer. Alle kommunens kommunale sykehjem og mesteparten av skolene er med i prosjektets første trinn. Omfatter i stor grad utskiftning av ventilasjonssystemer og automatisering av ventilasjon og varmesystemer. Resterende tid av 2014 vil bli brukt til å organisere prosjektet, anskaffe rådgivere og utarbeide konkurransegrunnlag for gjennomføring. I inneværende år vil det bli skiftet ut automatiseringsanlegg på Revheim skole og Gautesete skole på en eksisterende bevilgning slik at prosjektet kommer i gang. Disse to skolene har høyest energiforbruk pr. m2 av alle skolene i Stavanger kommune. Kampen skole er også satt opp på utskiftning av ventilasjonsanleggene i 2014, da disse er så dårlige at en risikerer at de må stenge av ventilasjonen til kommende vinter. Foreløpig er det ikke satt av midler til dette, men det arbeides med å finne en løsning snarest. Stavanger eiendom har hatt innledende møter med Enova og prosjektets trinn 1 ligger godt innenfor rammene som skal til for å utløse Enovastøtte. Under er listen over tiltak for byggene som er inne i prosjektets Trinn 1. Auglend skole Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Austbø Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Austbø Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Austbø Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Austbø Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Austbø Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Gauselskole Installering av energimålere Gauselskole Vent 2 VAV- Behovstyring av ventilasjon Jåtten Barneskole Installering av energimålere Jåtten Barneskole Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Kvaleberg Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Kvaleberg Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg 3

4 Kvaleberg Vent 3 VAV- Behovstyring av ventilasjon Kvaleberg Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Lassa Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Lassa Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Lunde Installering av energimålere Lunde Vent 3.1 CAV -Utskifting av varmegjenvinner Lunde Vent 4 CAV -Utskifting av varmegjenvinner Roaldsøy Installering av energimålere Roaldsøy Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Skeie Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Tastarustå skole Energimålere på ventilasjonsanleggene Tastarustå skole Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Tastarustå skole Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Ullandhaug Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Ullandhaug Behovsstyrt ventilasjon system Ullandhaug Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Ullandhaug Vent 4- Behovsstyrt ventilasjon system Bygg C Ullandhaug Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Ullandhaug Vent 6- Behovsstyrt ventilasjon system Bygg F Vaulen barneskole Installering av energimålere Vaulen barneskole Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Vaulen barneskole Vent 2- Behovsstyrt ventilasjon system Vaulen barneskole Vent 4 - Behovstyring i rom system Våland Barneskole Behovstyring av ventilasjonsanlegg Våland Barneskole Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Tjensvoll skole SD-anlegg Revheim skole SD-anlegg Gautesete skole SD-anlegg Gautesete skole Lys Kampen skole Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Boganes omsorgsboliger Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Boganes omsorgsboliger Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Boganes sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Boganes sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Boganes sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Boganes sykehjem og omsorgsboliger Sykehjem Installering av energimålere Buøy Etterisolering Buøy Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Buøy Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Haugåstunet Sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Haugåstunet Sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Hinna skole Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Kvernavik Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Kvernavik Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Madlamark Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg 4

5 Madlamark Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Nylund Etterisolering Nylund Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Rosendal Sykehjem Sykehjem Installering av energimålere Rosendal Sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Slåtthaug Sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Stokka Sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Stokka Sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Stokka Sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Sunde Etterisolering Sunde Etterisolering Sunde Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Sunde Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Tasta Etterisolering Tasta SD-anlegg Vågedalen Sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Hundvåg Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Hundvåg Utskifting av gjenvinner Hundvåg Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Hundvåg Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Hundvåg ** LYS 1 - Redusere fra 10 W/m² til 4,5W/m² Hundvåg ** SD-anlegg Sunde sykehjem Sykehjem Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Tastarustå idrettshall Idrettshall Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg Tabell 1. Det er totalt 81 tiltak som skal gjennomføres. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn for gjennomføring av prosjektets Trinn 1: Byggnavn Byggkategori Revheim skole Gautesete skole Kampen skole Boganes omsorgsboliger Sykehjem Tjensvoll skole Boganes sykehjem Sykehjem Haugåstunet Sykehjem Sykehjem Rosendal Sykehjem Sykehjem Slåtthaug Sykehjem Sykehjem Stokka Sykehjem Sykehjem Tasta Vågedalen Sykehjem Sykehjem Hundvåg Sunde sykehjem Sykehjem Auglend skole Kvaleberg Ullandhaug Buøy 5

6 Kvernavik Madlamark Nylund Sunde Hundvåg Austbø Gauselskole Jåtten Barneskole Lassa Lunde Roaldsøy Skeie Tastarustå skole Vaulen barneskole Våland Barneskole Gautesete skole Hinna skole Sunde Tasta Hundvåg -Ventilasjon Tastarustå idrettshall Idrettshall Tabell 2. Organisering Stavanger eiendom skal være prosjektansvarlig og vil sette sammen et prosjektteam internt som skal få ansvar for gjennomføring. Prosjektgruppen vil anskaffe rådgiver og ekstern støtte for prosjektering og planlegging i løpet av Prosjektet tenkes delt opp i pakker på områder eller fag og anskaffes gjennom anbudskonkurranse. Da store deler av prosjektet omfatter ventilasjonssystemer vil Stavanger eiendom gå i dialog med de største ventilasjonsprodusentene for å avklare hva som er status i forhold til valg av tekniske løsninger. Innspillene vi får skal brukes i kravspesifikasjonen. Det skjer mye utvikling, spesielt innenfor motorteknologi og gjenvinning slik at en ønsker å anskaffe fremtidens løsninger. Dette er spesielt viktig å ivareta på de byggene som har 24 times drift, sykehjemmene, som det er mage av i dette prosjektet. Investeringsbehov Prosjektets trinn 1 har en prosjektkostnad på 55 millioner kroner inkl. mva. Prosjektet vil bli vurdert innarbeidet i kommende handlings- og økonomiplan som et investeringsprosjekt. Følgende finansieringsplan legges til grunn: Prosjektkostnader Kr Enovastøtte -Kr Investeringsbehov Kr Tabell 3. Investeringsbehovet foreslås fordelt i perioden med ca. 17 millioner årlig. Enovastøtte Enova gir støtte til energiprosjekter i eksisterende bygg til det offentlige. Programmet heter «støtte til eksisterende bygg kommune programmet» Støtteprogramet er sjablongbasert der tiltakene er ferdigdefinerte i en matrise der søkeren fyller inn mengde og får ut forventet energimål (reduksjonen ved gjennomføring av tiltaket) og forventet støttebeløp. Det er likevel slik at Enova ikke støtter alle 6

7 typer tiltak. Er tiltakene for lønnsomme, det vil si at nedbetalingstiden er kort og energimålet er høy vil ikke tiltaket være støtteberettiget. Det er viktig å forstå at å gjennomføre veldig lønnsomme energitiltak er lønnsomt, også uten Enovastøtte. Det er kombinasjonen av lønnsomme tiltak og tiltak med noe tyngre investering men med et bra energimål som gir en søknad som utløser støtte. Støtten gis i øre/krone pr. spart Kwh/år. Det er også et krav at støtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. I praksis vil det si at merinvesteringen som Enova gir støtte til for å nå et høyere energimål enn bare investeringsbehovet skal være avgjørende for at prosjektet blir realisert. Det må derfor legges inn en forutsetning om at Enova støtter prosjektet som beskrevet ovenfor. Da er det utløsende kravet ivaretatt. Stavanger eiendom har søkt Enova for energiprosjektets trinn 1, og Enova har vedtatt at prosjektet blir støttet med kr Nedenfor er oppsummeringen fra søknadssenteret hos Enova som viser hvilket energimål som er lagt til grunn samt hvilke bygg som har utløst støtte. Tabell 4. Vurdering av lønnsomhet Som beskrevet i avsnittet om energikartlegging legges det til grunn en del faktorer for å skille ut lønnsomme prosjekter fra de som må gjennomføres ved større renoveringer eller nødvendig 7

8 vedlikehold. Alle prosjektene i opplistingen ovenfor er lønnsomme prosjekter, og Enovastøtten som gis er på grunn av merinvesteringen som gjøres for å få til sonestyring og bedre detaljregulering på ventilasjon samt lysprosjekter på to skoler. Avkastningen på prosjektets trinn 1 er på 19% som er veldig høyt. Energimålet Enova har kommet frem til i søknaden er på Kwh. Energimålet fra kartleggingsrapportene for disse tiltakene er på Kwh. Tallene er nær hverandre som viser at vi har et rett grunnlag å beslutte på. Enova bruker normerte verdier (Oslo klima), mens våre beregninger er basert på Stavanger klima som naturlig ligger noe lavere enn Enova sine tall, da vi har et mildere klima her enn i Oslo. Stavanger eiendom sine erfaringer med å gjennomføre tiltak som dette prosjektet omfatter er at energimålet ofte blir høyere enn det som er teoretisk er beregnet. Det henger sammen med at en også vil få bedre styringsmuligheter på nye systemer i tillegg til at de er mer energieffektive. Alle beregninger som er utført under kartleggingen som er grunnlaget for lønnsomhetsberegningene er utført i SIMIEN energiberegning. SIMIEN er et energisimuleringsprogram som brukes bredt i bygg- og anleggsbransjen for å simulere bygningers energiforbruk. Programvaren er utviklet av Programbyggerne med støtte fra Sintef Byggforsk og NTNU. Måloppnåelse Flere av kommunens eiendommer har allerede oppnådd gode resultater gjennom god driftsstyring og optimalisering. For å kunne sammenligne tall fra år til år brukes en metode kalt graddagskorrigering som er en justering av forbruket etter temperaturen som har vært i foregående år. Dette for at milde eller kalde år ikke skal påvirke sammenligningen. En andel av forbruket som skal representere oppvarmingsdelen blir justert mot et normalår. I praksis vil det si at forbruket i kaldere år enn normalår justeres forbruket ned. I varmere år justeres forbruket opp mot normalår. Korrigeringen gjøres mot Stavangerklima, men kan også gjøres mot andre steder, eksempelvis Oslo. Gjennom dette prosjektet vil de som eiendommene som har oppnådd gode resultater bli enda bedre, og de som ikke har oppnådd reduksjon i energiforbruket vil nå mål som er satt i planer. Tabell 5 nedenfor viser hvilket energiforbruk byggene hadde i 2013 og hva som blir forbruket og energiresultatet dersom tiltakene i dette energiprosjektet gjennomføres. Forbrukstallene er i Kwh/m2 og er graddagskorrigerte for Stavangerklima. Byggnavn Resultat 2013 mot 2010 forbruk Forbruk etter tiltak Resultat etter gjennomføring av tiltak mot 2010 forbruket Revheim skole ,8 % ,0 % Gautesete skole ,1 % ,5 % Kampen skole ,0 % ,4 % Boganes omsorgsboliger ,7 % ,2 % Tjensvoll skole ,7 % ,6 % Boganes sykehjem ,9 % ,9 % Haugåstunet Sykehjem ,7 % ,1 % Rosendal Sykehjem ,6 % ,6 % Slåtthaug Sykehjem ,6 % ,6 % Stokka Sykehjem ,1 % ,2 % Tasta ,0 % ,2 % Vågedalen Sykehjem ,1 % ,0 % Hundvåg ,1 % ,4 % Sunde sykehjem ,7 % ,3 % Auglend skole ,1 % ,1 % Kvaleberg ,4 % ,4 % 8

9 Ullandhaug ,4 % ,3 % Buøy ,9 % ,6 % Kvernavik ,2 % ,6 % Madlamark ,1 % ,7 % Nylund ,5 % ,4 % Sunde ,9 % ,8 % Austbø ,9 % ,1 % Gauselskole ,5 % 86-17,3 % Jåtten Barneskole ,8 % ,6 % Lassa ,2 % 65-55,5 % Lunde ,5 % ,0 % Roaldsøy ,2 % Skeie ,1 % ,3 % Tastarustå skole ,4 % 79-53,3 % Vaulen barneskole ,0 % 69-50,7 % Våland Barneskole ,3 % 90-32,3 % Hinna skole ,8 % ,0 % Tastarustå idrettshall ,5-14,6 % Tabell 5. De eiendommene som er markert og uthevet i tabell 5 over er med i kommunens omstillingsprosjekt, «energiledelse». Målsetningen i omstillings-prosjektet er at eiendommene skal nå en reduksjon i energiforbruket innen 2016 på 25 %. En viktig faktor her er at mange av disse eiendommene allerede har et godt energiresultat og vil ikke alene oppnå 25% reduksjon. Samlet gir de markerte byggene en reduksjon på 28,4 %. Det er ikke alle eiendommene fra omstillingsprosjektet som er med i dette tiltaksprosjektet da de er nylig rehabiliterte, nyere bygg eller at tiltak gjennomføres på egne midler. Disse er gjengitt under i tabell 6. Eiendomsnavn Forbruk 2010 Forbruk 2013 Resultat % Godeset skole ,7 % Hetlandshallen ,8 % Byfjord skole ,0 % Haugtussa barnehage ,3 % Sandvikveien barnehage ,7 % Smiodden ungdomskole ,4 % Gosen barnehage ,2 % Gosen ungdomskole ,0 % Vågedalen barnehage ,3 % Tastavarden fjellhall ,9 % St. Svithun ungdomskole ,1 % Storhaug idrettshall ,3 % Auglend barnehage ,5 % Kannik skole ,2 % Tabell 6. To av eiendommene i tabell 6 har hatt økt forbruk siste året. Det skyldes lynnedslag og manuell drift av tekniske anlegg over en lengre periode samt vannlekkasje i barnehagen i Sandvikveien. Bygget ble fraflyttet og stod på «tørking» med full varme på i lengre periode i fjor høst. Eiendommene i tabell 6 som inngår i Rådmannens omstillingsprosjekt har pr en gjennomsnittlig reduksjon i energiforbruket på 14 %. Gjennom bedre styring av blant annet 9

10 romvarme og fokus på å stenge ned i ferier og fridager er målet at også denne gruppen skal nå 25 % reduksjon innen 2016 målt mot referanseåret Klimagevinst Klimagevinsten vil være knyttet til det faktiske forbrukstallet for energi på de ulike byggene. Årlig rapporterer Stavanger eiendom klimaregnskap i egen årsrapport fra Drift- og energiseksjonen. For dette prosjektet vil det være naturlig at disse eiendommene rapporteres i eget kapittel slik at klimabelastningen kommer frem mer direkte på den enkelte eiendom. Da kan en lettere se hva den virkelige klimagevinsten vil bli ved gjennomføring av tiltakene. Det er likevel viktig å forstå at klimabelastningen er avhengig av utetemperaturen da den måles på direkte forbruk og ikke temperaturkorrigerte tall for sammenligning år for år. Forslag til vedtak 1. Stavanger kommune vil gjennomføre Energittiltak i kommunale bygg i tråd med saksfremstillingen og innen en samlet kostnadsramme på kr Stavanger kommune forutsetter at prosjektet støttes av Enova med kr Endelig tidspunkt for oppstart og fastsetting av fremdriftsplan avgjøres ved behandlingen av HØP for Inger Østensjø Rådmann Leidulf Skjørestad Direktør Espen Svendsen saksbehandler Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 10