Lærekandidatordningen Prøvenemndssamlinger, april 2008.

Transkript

1 Lærekandidatordningen Prøvenemndssamlinger, april Kristin Monsen Fagopplæringen / kristin.monsen@akershus-fk.no

2 Litt om lærekandidatordningen Opplæringskontrakter i Akershus Verktøy i arbeidet med lærekandidatordningen Kompetanseprøven Hva jeg vil snakke om Opplæringsplanen Kompetansebeskrivelsen Oppmelding til kompetanseprøven Generelle retningslinjer for prøven Prøvenemnda Gjennomføring av kompetanseprøven Vurdering Kompetansebeviset

3 Lærekandidatordningen Lærekandidatordningen ble innført ved en endring i opplæringsloven den 1. august Åpnet for muligheten til å tegne opplæringskontrakt for lærekandidat med sikte på kompetanse på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Gjennom lovendringen ble det muligheter for elever som hadde et redusert opplæringsløp i skolen til å avslutte løpet i bedrift. Målgruppa: De som ikke har forutsetninger for å nå kravene ved fag-/svenneprøve eller de som ventelig ikke kan oppnå full kompetanse. Utgangspunktet for opplæringen skal være læreplanen, kandidatens faglige nivå (muligheter og begrensninger) og hans/hennes ønsker om hva opplæringen skal føre fram til.

4 Lærekandidatordningen begreper og definisjoner En lærekandidat er den som har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. (Opplæringsloven, 4-1) Benevnelsen på denne prøven er kompetanseprøve. Etter endt opplæring får lærekandidaten utstedt et kompetansebevis. En opplæringskontrakt er en avtale om opplæring mellom lærekandidat og bedrift. Kontrakten skal opprettes skriftlig når læreforholdet starter, og opplæringen skal skje etter en tilpasset opplæringsplan. Planen for opplæringen skal være utarbeidet ved kontraktsinngåelsen. En opplæringskontrakt kan i løpet av læretida endres til ordinær lærekontrakt med fag- eller svennebrev som mål ( konvertering ).

5 Lærling- og lærekandidatordningen Begreper LÆRLINGER LÆREKANDIDATER Kompetanse Skal nå alle målene i læreplanen full kompetanse Får opplæring i et begrenset antall mål i læreplanen kompetanse på et lavere nivå Kontrakt Lærekontrakt Opplæringskontrakt Eksamen Fag-/svenneprøve Kompetanseprøve Eksaminator Prøvenemnd Prøvenemnd (bedrift) Karakterskala Ikke bestått, bestått, bestått meget godt Det samme som for lærlinger Dokumentasjon Fag-/svennebrev Kompetansebevis Opplæringssted Godkjent lærebedrift Godkjent lærebedrift evt. begrenset godkjenning Læretid år eller inntil 4 år med full opplæring i bedrift Det samme som for lærlinger

6 Lærling- og lærekandidatordningen Begreper LÆRLINGER LÆREKANDIDATER Planverk Søknad Søknad om læreplass søknadsfrist 1. mars Hele læreplanen (VKIIplanen) Overgangsmuligheter Tilskudd Fra lærekontrakt til opplæringskontrakt F (basistilskudd). Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, Utdanningsdirektoratet Deler av læreplanen Individuell plan IP (evt. IOP) Søknad om opplæringskontrakt søknadsfrist 1. februar Fra opplæringskontrakt til lærekontrakt F (basistilskudd). Spesialundervisningsmidler. Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, Utdanningsdirektoratet

7 Yrkessjåfør Trevare- Taktekker Trelastfaget og møbelsnekker Servitør Sveisefaget Salg av byggevare Rørlegger Rep. tunge Renholdsoperatør Platearbeiderfaget Omsorgsarbeiderfaget Murerfaget Motormekaniker Mediegrafiker Materialadm.faget Maskinarbeider Kuldemontør Kontorfag Kokkfaget Industrimaler Hjulutrustningsfaget Gjennvinningsfaget Elektriker Damefrisør Byggtapetserer Butikkslakter Bilskade Opplæringskontrakter i Akershus Hestefaget Institusjonskokk Anleggsmaskinreparatør Anleggsmaskinfører Anleggsgartner Aktivitør Maler Butikkfaget/salgsfaget Rep. lette Inngåtte opplæringskontrakter aug feb fordelt på fag. Totalt 172 kontrakter (ekskl. kontrakter i andre fylker med akershuselever). Til sammen 38 lærefag. Barn/ungdom

8 Opplæringskontrakter i Akershus Alle kontrakter Løpende kontrakter Asker&Bærum Romerike Follo Per : Totalt 172 inngåtte opplæringskontrakter i Akershus siden starten i aug Totalt 45 løpende kontrakter

9 Opplæringskontrakter og avlagte prøver Alle prøver Beståtte kompetanseprøver Ikke beståtte kompetanseprøver * 6 Beståtte fag-/ svenneprøver Ikke beståtte fag-/ svenneprøver Totalt *) Uteble fra prøven, meldt opp til ny Totalt 78 avlagte prøver av 67 lærekandidater, hvorav 65 kompetanseprøver. 7 ikke beståtte prøver. Av disse 67 lærekandidatene som (seinere) har vært oppe til kompetanse- og/eller svenneprøve, har til sammen 64, eller 95,5%, bestått etter en eller to prøver. Enkelte har bestått fag-/svenneprøve etter tidligere bestått kompetanseprøve.

10 Kompetanseprøver fordelt på fag Til sammen 23 lærefag

11 Forventede kompetanseprøver tømrer trevare og møbelsnekker trelastfaget rep.tunge rep.lette renholdsoperatør platearbeider omsorgsarbeider murerfaget mediegrafiker malerfaget kuldemontør institusjonskokk industrimaler IKT-drift hestefaget damefrisør butikkslakter butikk-/salgsfaget bilskade barn/ungdom anleggsmaskinfører aktivitør Forventede kompetanseprøver fordelt på fag ut fra løpende opplæringskontrakter per Til sammen 23 lærefag

12 Verktøy i arbeidet med lærekandidater Håndbok for lærekandidatordningen: Gjelder som retningslinjer for og veiledning i praktisering av lærekandidatordningen i Akershus. Beskriver momentene som må ivaretas for å sikre en best mulig opplæring av lærekandidatene. Er ment å være et praktisk hjelpemiddel som skal bidra til å forenkle oppfølgingsarbeidet. Gir både føringer og veiledning i forhold til hvordan lærekandidatordningen i Akershus kan og skal organiseres. Foreligger i en kortversjon - beregnet på lærere, instruktører, foresatte, elever. Håndboka og kortversjonen finnes også på

13 Verktøy i arbeidet med lærekandidater Brosjyre Slik blir du lærekandidat : Fagopplæringens brosjyre rettet mot lærekandidater. Ofte stilte spørsmål. Kan brukes av lærere, rådgivere og andre ved skolen som arbeider med elever som tar sikte på opplæringskontrakt. Finnes også på

14

15 Opplæringsplanen Danner grunnlaget for den enkelte lærekandidats opplæring i bedriften. Tar utgangspunkt i den enkelte lærekandidats læreforutsetninger og er individuelt tilpasset. Inneholder mål fra de nasjonale (Vk2-/Vg3-) læreplanene. Beskriver arbeidsoppgaver, læringsmål og vurderingsrutiner. Beskriver sluttvurdering og dokumentasjon. Skal inneholde en kompetansebeskrivelse, som både danner utgangspunkt for opplæringen og kompetanseprøven. OP s.1-3

16 Kompetansebeskrivelsen Viktig del av opplæringsplanen. Inneholder en beskrivelse av hva sluttkompetansen for den enkelte lærekandidat skal være, hva kandidaten skal kunne etter endt opplæring. Kan være en beskrivelse av arbeidet kandidaten skal kunne utføre etter endt opplæring og hvilken kvalitet (og kvantitet) det skal være på arbeidet. Knyttes gjerne til en yrkestittel.

17 Eksempler på kompetansebeskrivelser Kompetansebeskrivelse barne- og ungdomsarbeiderfaget Etter gjennomført opplæring skal lærekandidaten kunne ta ansvar for planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter som bidrar til at unge med spesielle behov får en god utvikling (modul år). Hun skal kunne observere ungdommene, analysere observasjonene og tilrettelegge for aktiviteter for denne ungdomsgruppa. Hun skal kunne bidra positivt i arbeidsmiljøet ved å være presis, delta i planlegging og jobbe selvstendig. Hun skal kunne forstå den voksnes rolle i et slikt arbeidsforhold. Læreforuts.

18 Eksempler på kompetansebeskrivelser Kompetansebeskrivelse trelastfaget Etter gjennomført opplæring i bedriften skal lærekandidaten være i stand til å fungere godt i en høvellastproduksjon, både produksjonsteknisk og i forhold til kolleger. Han skal kunne utføre selvstendige arbeidsoppgaver, og kunne samarbeide med andre.

19 Eksempler på kompetansebeskrivelser Kompetansebeskrivelse murerfaget Etter endt opplæring skal lærekandidaten kunne arbeide selvstendig og planmessig på en faglig forsvarlig måte med hensyn til gjennomføring og kvalitet. Videre skal han vise vilje til å samarbeide med andre og på tvers av faggrenser. Han skal kunne velge riktige materialer og arbeidsmetoder med tanke på miljø, sikkerhet, ergonomi og økonomi. Lærekandidaten skal kunne delta i bedriftens arbeidsoppdrag innen flis og skifer og natursteinarbeider, samt inn- og utvendig pussarbeider. Han skal kunne jobbe selvstendig, være pålitelig og være samarbeidsvillig. Han skal inngå i bedriftens arbeidsmiljø på en positiv måte.

20 Oppmelding til kompetanseprøven Lærebedriften melder lærekandidaten opp til kompetanseprøven. Skal skje seinest 3 mnd. før kompetanseprøven skal gjennomføres. Opplæringsplanen kan justeres/endres underveis i læretida. Den planen som foreligger ved oppmeldingstidspunktet skal legges ved oppmeldingen og danne grunnlaget for utarbeidingen av kompetanseprøven.

21 Generelle retningslinjer for prøven Opplæringsplanen med kompetansebeskrivelsen danner utgangspunktet for prøvenemndas utarbeidelse av kompetanseprøve Forskrift til opplæringsloven 4-55:. Lærekandidaten skal prøvast i forhold til dei måla som er fastsette for kandidaten Innanfor dei rammene som opplæringsmåla set, skal prøva utarbeidast og gjennomførast etter same prinsipp som for fag- og sveineprøver, jfr og Kompetanseprøven skal tilpasses den enkelte lærekandidat. Størst mulig del av kompetansebeskrivelsen skal vurderes. Lærekandidaten skal ha god nok tid til å vise hva han/hun har lært.

22 Generelle retningslinjer for prøven Prøven skal (normalt) gjennomføres i bedriften lærekandidaten har fått opplæring i. Også andre kan komme med forslag til prøve Forskrift til opplæringsloven 4-52: Lærebedrifta, eventuelt skolen som alternativ til opplæring i bedrift, kan kome med forslag til arbeidsoppgåver. Evt. tilrettelegging: I likhet med elever og lærlinger har også lærekandidater ved behov rett til særlig tilrettelegging av prøven (jfr. 4-59). Prøven skal som hovedregel gjennomføres ved slutten av opplæringstida og skal normalt være avsluttet innen to måneder etter avsluttet læretid.

23 Prøvenemnda Prøvenemnda for lærekandidater består av to medlemmer. Det ene medlemmet kan være fra lærebedriften. Prøvenemndas rolle er den samme som ved fag-/svenneprøver m.h.t. hvordan prøven skal utarbeides, gjennomføres og vurderes. Prøvenemnda honoreres for 10 timers arbeid med forberedelser til kompetanseprøver.

24 Gjennomføring av kompetanseprøven De samme prinsippene som gjelder for gjennomføring av fag- /svenneprøver gjelder også for kompetanseprøver, bla. strukturen (planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon), tidsrammen, hjelpemidler som kan brukes, prøvenemndas utarbeidelse av kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier), tilstedeværelse på prøvestedet ved start og slutt, inspeksjon og vurdering underveis og protokollføring. For lærlinger gjelder at alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves. For lærekandidater gjelder at de skal prøves i forhold til de målene som er fastsatt for den enkelte kandidat (opplæringsplanen).

25 Vurdering Det brukes den samme tredelte karakterskalaen for lærekandidater som for lærlinger: Bestått meget godt, bestått og ikke bestått. Karakteren skal gi uttrykk for i hvilken grad lærekandidaten har nådd målene som er fastsatt for han/henne. Krav til måloppnåelse i forhold til enkeltmålene er de samme (nivå) som for lærlinger, men antallet kompetansemål er færre og varierer fra lærekandidat til lærekandidat. Prøveprotokollen skal være så utfyllende at den kan gi et godt bilde av prøvegjennomføringen i en evt. klagebehandling.

26 Kompetansebeviset Består i Akershus av to deler: 1. Beskrivelse av de deler av læreplanen som kandidaten har fått opplæring i. 2. Kompetansebeskrivelsen slik den framkommer i lærekandidatens opplæringsplan, hvilken bedrift opplæringen er gitt i og hvilken karakter som ble gitt på kompetanseprøven. For lærekandidater som består kompetanseprøven utstedes både del 1 og del 2. For kandidater som ikke består kompetanseprøven og som ikke ønsker å gå opp til en ny prøve, utstedes kun del 1. Komp.- bevis

27

28

29

30

31

32 Læreforutsetninger - eksempel Læreforutsetninger (barne- og ungdomsarbeiderfaget) N.N. strever med problemløsning knyttet til behandling av ervervet kunnskap, ord- og begrepsforståelse, samt tallforståelse. Hun har også noe vansker i forhold til ikke-verbale funksjoner som har å gjøre med tolkning, resonnering, se sammenhenger osv. Hun har forutsetninger for å lære noe teori gjennom praktisk arbeid. Hun har sosiale og praktiske evner og ferdigheter som hun vil kunne nyttiggjøre seg i arbeidet.