KARTLEGGING OG ANALYSE AV STRYN SENTRUM

Transkript

1 KARTLEGGING OG ANALYSE AV STRYN SENTRUM W O R K S O N L A N D A R K I T E K T U R O G L A N D S K A P

2 FORORD: Worksonland Arkitektur og Landskap har vært engasjert av Stryn kommune for å utføre en Kartlegging og Analyse av Stryn sentrum og en skisse / et konsept for utvikling av Per Bolstad Plass. Plan- og Næringssjef for Stryn kommune, Geirmund Dvergsdal har vært kommunens kontaktperson for oppdraget. Takk til Sogn og Fjordane Fylkeskommune for sin støtte til prosjektet. Takk til hele prosjektgruppe. Innspillet fra Mona Elisabeth Steinsland, Arve Ytre-Eide og Jon Rasmus Langeseth, og de som deltok i Idé Verkstedet Stryn sentrum, sammen med hjelpen fra prosjektleder Geirmund Dvergsdal og fra hele seksjon Plan- og Næring Stryn kommune har vært sentral for prosjektet. Tusen takk! Eiksmarka, Elisabeth Sjødahl Oppdragsleder KILDE: Agustin Sebastian Worksonland Reguleringsplan Stryn Sentrum Eirik Langdalen og Nic. Stabell. Kommunedelplan Stryn sentrum. Karl Otto Ellefsen og Vegard Hagerup, Reguleringsplanner Stryn sentrum sør, sørvest og vest. Fra riksveg til gate. Erfaringer fra 16 miljøgater. Statens vegvesen. Flaumsonekart. Delprosjekt Stryn Stryn Kommune: Kommunal Planstrategi Kommuneplanen sin samfunnsdel Arealdel Års- og månadsdøgntrafikk rv.15 Stryn sentrum , Statens vegvesen. Referat frå møte med Statens vegvesen Kommunedelplan for Langeset-Stryn-Storesunde. Innspel fra Jon Rasmus Langeseth. Byvandring i Stryn Idé Verkstad Stryn sentrum og Per Bolstad Plass Innspel fra Arve Ytre-Eide og , med vedlegg: Utdrag av innspel til kommunedelplanen datert Framveksten av Stryn sentrum Friareal/Grøntareal/Gangvegar Ny kommunedelplan / Flaumsikring. Kart med kommentarer som viser muglige konfliktpunkt. Kartvedlegg til Stryn kommune Innspel fra Mona Elisabeth Steinsland , med vedlegg: Stryn 2015 / Karakter. INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG MÅL 1.2 STRYN KOMMUNE 1.3 STRYN SENTRUM: KORT HISTORIKK 1.4 PLANSTATUS 1.5 PÅGÅENDE PROSJEKT 2. MEDVIRKNING 3. REGISTRERINGER / ANALYSER 3.1 INFRASTRUKTUR 3.2 GRØNNSTRUKTUR 3.3 BEBYGGELSESSTRUKTUR 3.4 AKTIVITETER 3.5 SYNTHESIS 4. PER BOLSTAD PLASS 4.1 ANALYSE 4.2 KONSEPT 5. PETTERNESET 5.1 KONSEPT

3 3 1. INNLEDNING

4 INNLEDNING BAKGRUNN OG MÅL Stryn kommune ønsker å få gjennomført en kartlegging av sentrumsområdet og en skisse / et konsept for utvikling av Per Bolstad Plass. Målet med prosjektet er å danne et bedre grunnlag for å utvikle et mer attraktivt sentrum, avdekke behov for endrede arealbruksformål, og gjøre området «Per Bolstad plass Petterneset» til et attraktivt uterom. Hensikten med prosjektet er å skaffe strategier og gi forslag for å kunne utvikle Stryn til et levende, bærekraftig sentrum, med urbane kvaliteter som prioriterer de myke trafikantene, trygge og attraktive byrom som vil fungere som sosiale møteplasser, der det er rom for mennesker i alle faser av livet. 4

5 INNLEDNING STRYN KOMMUNE Stryn kommune ligger i indre Nordfjord og har om lag 7600 innbyggere. Kommunesenteret omkranser utløpet av Stryneelva, og har gradvis vokst fram gjennom utvikling av transportveier på sjø og på land. Stryn kommune og Stryn sentrum har vært et turistmål fra sent 1800-tall. Hvert år kommer rundt cruiseturister til Stryn og Olden, mange er innom Stryn sentrum. Plasseringen i forhold til fjell og bre, samt at Stryn ligger i et trafikknutepunkt mellom øst-vest og nord-sør, har vært med å utvikle Stryn sentrum. LANDSKAP For om lag år siden, under istiden, lå hele landet dekket av en mektig iskappe. I Stryn, i likhet med andre steder på Vestlandet, har isen skurt og formet landskapet. Skuring-stripene kan en fortsatt finne i fjellsidene. Isen har også vært med på å forme den lange fjorden med de mange armene og vikene. Det er 3 store vann i kommunen: Oppstrynsvatnet, Lovatnet og Oldevatnet. Alle er en forlenging av hver sin fjordarm. Jostedalsbreen, som en stor del av ligger i Stryn kommune, er den største isbreen på det europeiske fastlandet. De mest kjente brearmene er Kjenndalsbreen i Lodalen og Briksdalsbreen i Oldedalen. 5

6 INNLEDNING STRYN KOMMUNE 6 NÆRINGSLIV Næringsstrukturen i Stryn kommune har følgende fordeling: Offentlig tjenesteyting 26,1 % Industri 25,0 % Varehandel, hotell og restaurant 21,0 % Landbruk 9,9 % Transport 6,8 % Bygg og anlegg 6,1 % Privat tjenesteyting og turisme har økt i antall ansatte de siste årene. Landbruket sin andel er blitt redusert. Reiseliv Stryn er den største reiselivskommunen (utenom de store bykommunene) på Vestlandet. Hvert år er det om lag overnattinger i reiselivsbedriftene (hotell, camping, hyttegrender) i kommunen. Hotell Alexandra og Loenfjord Hotell er flaggskip i næringen. Industri Industrien i Stryn er svært variert næringsmiddelproduksjon, bussproduksjon, treindustri, tekstil, møbelproduksjon, mm -. Tur- Rekreasjonsområder Stryn Kommune markerer seg med et svært variert tilbud. En kan velge mellom turer til breen og de høyeste fjelltoppene, og båtturer på sjø og vann: Loen- Loskåla, Bødalsætra-Lodalskapa, Cruisekaia i Olden, Stryn sommerski, Stryn vinterski, Briksdalen FOLKETALLSUTVIKLING Folketallet pr var 7.155, og er svakt økende. Fra 2007 til 2012 har kommunen hatt en betydelig folketallsvekst. Veksten skyldes delvis fødselsoverskudd, men den viktigste årsaken er nettoinnflytting i hovedsak arbeidsinnvandrere, der de fleste kom fra Europa. I kommunesenteret bor det om lag 3153 mennesker. Prognoser oppgir et folketall på 8621 innbyggere i Stryn kommune i år 2040: - Aldersgruppen år har en svakt voksende kurve. Det ligger en stor utfordring i å skape nye arbeidsplasser som er attraktive for denne aldersgruppen. - En annen stor utfordring ligger i tilbudet til de eldre. Gruppen over 67 øker med 78% i perioden.

7 Stryn 1943 INNLEDNING STRYN SENTRUM: KORT HISTORIKK Den tidligste tettstedsbebyggelsen i Stryn vokste fram på begge sider av elva. Senere forskjøv tyngden av sentrum seg til området nord for elva. Stryn 1943 De bestemmende faktorene for ordningen av bebyggelsen på flata har vært: elvebredden og eiendomsgrenser, men i første rekke veiføringene. Bebyggelsen på Stryn består på dette tidspunktet i hovedsak av bygninger ordnet lineært langs veien. Plan 1966 I 1966 kom en ny reguleringsplan som la opp til en ordnet kvartalsstruktur, en ny rettlinjet trasé for hovedveien gjennom sentrum, Rv 15, Tonninggata og en ny tverrgate. Det meste av sentrum er bygget ut med grunnlag i denne planen. 7 Plan 1966 Stryn Plan

8 INNLEDNING STRYN SENTRUM: KORT HISTORIKK 8 Stryn 1989 Stryn 1989 Det er utviklet industriområder sør og vest for sentrum, og nye boligområder i skråningene opp fra flata. Bebyggelsen i sentrum følger delvis de gamle lineære ordensprinsippene, delvis er den bygd etter kvartalsmønsteret i planen fra Den eldre bebyggelsen langs veien er i utgangspunktet frittliggende bygninger i 2 etasjer, med forretning nede og bolig over. Nye forretninger er generelle søyle/drager-bygninger. Stryn 1994 Hovedgata -Rv15 Tonninggata- ble etterhvert preget av store åpne asfaltflater og svært uryddige parkeringsforhold. De utflytende arealene skapte særlig problemer for fotgjengere og syklister. Det ble bygget om til miljøgate i 1994 som en del av Vegdirektoratets Miljøgateprogram. Målet var å gi gjennomgangstrafikken i Stryn en trygg og jevn gjennomfart, å gi mer plass og bedre trafikkforhold til fotgjengere og syklister, å bedre organisere parkeringsplassene langs hovedgata og å utsette eller til og med unngå en omkjøringsveg forbi sentrum. Stryn 1989 Stryn Nåværende Stryn 2015

9 Stryn sentrum vest 2001 Stryn sentrum sørvest 1999 INNLEDNING PLANSTATUS Flaumsonekart Delprosjekt Stryn 2007 Stryn sentrum sør 2006 Stryn Kommune har startet arbeidet med ny Kommunedelplan for Stryn sentrum. Det foreligger hovedsakelig tre reguleringsplaner i Stryn sentrum: STRYN SENTRUM SØRVEST (1999) og STRYN SENTRUM SØR (2006) Viktige elementer i disse reguleringsplanene er: i. Perhustunet og vern av bygningsmiljø. Perhustunet regnes som verneverdig, både på grunn av enkelte element som Walhalla og andre bygninger, men også som et helhetlig miljø med vesentlig kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. ii. Omkjørings/avlastningsvei gjennom sentrum. I kommunedelplanen for Stryn sentrum er det lagt inn en trasé for avlastningsvei gjennom sentrum fra rundkjøring i vest til øst av sentrumskjernen. iii. Parkeringsareal på Petterneset. Parkeringsplass i to plan med potensiale på 82 plasser. iv. Friområde-park. Promenaden langs elva. v. F/K/B. Det er flere felt avsatt til forretning/kontor/bolig, der etasjen i bakkeplan kan nyttes til forretning eller kontor, med maks antall etasjer 2 eller 3. Flere områder er åpne for industrivirksomhet, men det er stilt krav til at disse ikke skal medføre støy eller støvplager. STRYN SENTRUM VEST (2001) Det er flere felt avsatt til offentlige bygninger - kulturhus, skole-, allmennyttig idrettshall, bensinstasjon, offentlig friområde. Feltet SP1: Kulturelt bevaringsområde. Feltet F/K/B. Her muliggjøres det en blanding av funksjoner: parkering, kontor, forretning, boliger, med maks antall etasjer 5. NVE FLAUMSONEKART DELPROSJEKT STRYN

10 INNLEDNING PLANSTATUS Flaum 10 års 10

11 INNLEDNING PLANSTATUS Flaum 200 års 11

12 INNLEDNING PÅGÅENDE PROSJEKT Kartlegging av Tilgjengelighet og Universell Utforming av Stryn Sentrum 12

13 13 2. MEDVIRKNING

14 MEDVIRKNING 14 Den 27 august 2015 ble det avholdt folkemøte med workshop i Stryn Kulturhus. I overkant av 150 innbyggere fra bygda møtte opp, fra barn til pensjonister, representanter for bedrifter i Stryn, turisme, politiker og fagfolk. Det ble gitt svært verdifulle innspill til kartleggingen av Stryn Sentrum som oppsummeres kort i dette kapitlet. Målet har vært å kartlegge Stryns særdrag. Spørsmålene: STRYN SENTRUM -Hva kjennetegner Stryn? -Hva er bra i Stryn sentrum? -Hva bør bli bedre? -Hvordan kan dette enkelt gjennomføres? -Hvor er de viktigste plassene i Stryn for deg. Kommenter kort hvorfor. -Hva er viktig for deg for at du skal bosette deg i sentrum? -Marker promenader/ turveier du kjenner som går gjennom sentrum. Spørsmålene PER BOLSTAD PLASS -Hva skulle du ønske du kunne gjøre når du er på Per Bolstads plass? -Skriv ned aktiviteter som du ønsker finne der til hverdags. -Skriv ned aktiviteter som du ønsker finne der som spesielt arrangement.

15 MEDVIRKNING 15 SVAR: DEL 1: INNSPILL TIL UTFORMING AV STRYN SENTRUM Hva kjennetegner Stryn? Elven i dalen, plassert fint mellom fjorden og jordbrukslandskapet. Stryn er åpent og grønt med fjell, bre, frisk luft og foss. Variert natur og mye turstier, kort vei til rekreasjonsområder Fjorden gir muligheter til båt og fisketur, lakseelva Gode klimaforhold Stryn er sentralt plassert i Vestnorge Aktive kreative innbyggere Aktivt næringsliv Design, Moods of Norway Turistkommune Skisentret, sommer-ski Aktivt sentrum med miljøgata, Tonnings gate. Godt utvalg av kaféer og butikker, motebutikker Idrett Sommerby: liv og røre og store folkemengder i sentrum i sommermånedene Stille om vinteren, store sesongsvariasjoner Stille rolige områder for skole, barnehage, og sykehjem Stort frivillig engasjement Mange arrangement Hva er bra i Stryn sentrum? Et levende sentrum Stadion Klatrepark Bra handelssentrum, gode butikker med god service, ikke kun kjedebutikker Kulturhuset Miljøgate med brede fortau. Et kompakt, flatt sentrum med konsentrert byggingsmasse Korte avstander til det meste Enkelt å handle i Tonninggata Hva bør bli bedre? Per Bolstad plass Området ved elva Skiltning og markere turstier med benker Tilrettelegge for kulturelle aktiviteter GangveIer inn til sentrum Badeplass Rullestolgangvei Redusere trafikk med store kjøretøyer Båthavn Området ved Kiwi Flere sykkelstativer Inge tomme lokaler Turstier for pensjonister, fra sykehjemmet til elva Hengebru I Bø Hva kan enkelt gjennomføres? De ulike ønskene kan oppnås gjennom å bruke de plassene vi allerede har Åpne opp mot elva- riv gamle lagerbygg mot elva Sti/brygge langs elva der tilgjengeligheten er dårlig Legge til rette for turstier i og rundt sentrum, som møtes i sentrum. Legge til benker og lys. Åpne bilfrie soner Vise mer av naturen Kafeer og butikker får bruke gågater til uterom Skape et tettere sentrum Ta bort Coop og lag sentrum Få bort kloakken I elva og ta elva inn i sentrumsmiljøet Mer grønt i sentrum Knytte Per Bolstad plass bedre til Tonninggata og til elva Hvor er de viktigste plassene i Stryn for deg? Bibliotek Kulturhus Idrettsanlegg Lege og apotek Stryn Videregående skole Handel, Stryn Vertshus Per Bolstad plass Petterneset Miljøgata Elva Gamle brua og brua-grenda Arbeidsplassen Hva er viktig for deg for at du skal bosette deg i sentrum? Gode boliger, gode planløsninger Tilgang på rimelig, lettstelt bolig Lett tilkomst til butikker, kontor og grøntareal Tilrettelegge for barn Aktiviteter både dagtid og kveld Grønt arealer Sentrumsnære turstier Bygge boliger I høyden ved elva At det bor folk der At det er lettvint tilgang til parkering Sykkelavstand Bor nå i sentrum. Nybygg og Coop-bygg må bli estetisk tiltalende Praktisk at alt innen gangavstand; barnehage skole/ VGS Nærhet til aktiviteter Sosialt

16 MEDVIRKNING 16 DEL 2: INNSPILL TIL UTFORMING AV PER BOLSTAD PLASS Hva skulle du ønske du kunne gjøre når du er på Per Bolstads plass? Møte folk Lytte til musikk Leke Slappe av Spise Kunne sitte og sjå på livet / Se på blomster, og barn som leker Skriv ned aktiviteter som du ønsker å finne der til hverdags. Torghandel, bondens marked, lokalprodukter Lek for barn, lekestativ, sandkasse Trampoline, slak line Skøytebane om vinteren Sittemuligheter Speakers corner Utstillingsmuligheter Kafé på plassen Offentlig bålplass/ griller Flere bygg på elvekanten Aktivitetsdager Skriv ned aktiviteter som du ønsker å finne der som spesielt arrangement. Enkeltarrangement hver lørdag om sommeren Sommerkonsert 17 mai feiring Utstillinger Musikkarrangement Anordne konkurranser, lokale og regionale Oktoberfest Skiløpe Motorfestival

17 17 3. KARTLEGGING OG ANALYSE _INFRASTRUKTUR

18 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM INFRASTRUKTUR Mobilitet bil / Parkering - Kollektiv transport 18

19 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM INFRASTRUKTUR 19 I forhold til Samferdsel og Infrastruktur står Stryn sentrum overfor følgende hovedutfordringer: i. Gjennomgående trafikk, Rv15. Riksveg 15 gjennom Stryn ble utformet på begynnelsen av 90-talet som et MPG-prosjekt (miljøprioritert gjennomkjøring). Målet med MPG var å prioritere bofunksjon og lokalmiljø foran trafikkavvikling, slik at hovedveien fortsatt kan gå gjennom sentrum. Den fungerer på mange måter som forutsatt, med lavere gjennomsnittsfart og prioritering av myke trafikanter. Trafikken og andelen tungtrafikk - gjennom Stryn sentrum er økende etter åpningen av Kvivsvegen, og kan øke ytterligere om E39 blir lagt etter indre linje. Gjeldende arealdel viser en avlastningsgate mellom rundkjøring i vest og Bø i øst, som skulle ta framtidig økning i gjennomgangstrafikken. Vegvesenet mener at kapasiteten på Miljøgata ikke er noe problem og at en kan få god trafikkflyt gjennom sentrum. Det er såpass kort strekning at det er akseptabelt med redusert fartsgrense. Tonninggata 1989 Vi mener at utbygging av gjennomgående avlastningsgate, som det er planlagt i nåværende reguleringsplaner, ikke løser problematikken i og med at den gjennomgående trafikken fortsatt er til stede i sentrum. En parallellgate flytter bare trafikken fra der den flyter mest effektivt Tonningsgata -, til et område som er vesentlig for å bevare Stryns karakter forholdet til elva og til dalen. Veien vil kreve store arealer, dele opp stedet på nytt og bryte kontakten med elva. En slik løsning bryter med stedets struktur fram til i dag. Tiltak som kan forbedre miljøgata er følgende: 1. Utvikle et effektivt og sammenhengende lokalt veinett i sentrum. 2. Omplassere parkeringsplasser, for å unngå trafikk i sentrum mest mulig. 3. Man må tilrettelegge slik at kvalitetene på parallellgatene til Tonningsgate er gode, og muliggjør at bebyggelsen i framtiden kan også ønske henvende seg til dem. De som i dag er bakgater bør utvikles til å bli grønne gater, parker og uteoppholdsarealer, nye gang- og sykkelsystemer som skal avlaste Tonningsgate med nye kvaliteter og ikke med ny trafikk. 4. Kvalitetene i selve Miljøgata er betydelige, men kan bli bedre: - Å fjerne noe parkeringsplasser vil gi bedre sikt i gaten. - Det er behov for bedre skilting ved fotgjengeroverganger samt bedre belysning av disse, samt generelt bedre belysning. - Det er behov for å gjøre gata mer universelt utformet.

20 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM INFRASTRUKTUR 20 ii. Sammenhengende lokalt veinett. Setrevegen og Bøavegen definerer en ring som omkranser Stryn sentrums nordlige del. Setrevegen mellom Tonningshaugen og Bøavegen, og selve Bøavegen kunne i framtiden utvides for å gi plass til en bra utformet gangog sykkel vei og for å øke kapasitet for tilkomst til hytteområde Bøanedsetra Tverrfjellet. Inne i Stryn sentrum, det foreslås følgende lokale veisystem: - Nord-Sørakse: Tinggata. Knytter Vikavegen og Tonningsbakkane til Stryn sentrum og videre til Bruagrenda. - Vest-Østakse: Rognehaugensvei, knyter Vikaelva og Hegrevegen til sentrum Stryn Vidaregående skole, Strynehallen, Kulturhuset. De nordøstre delene av Stryn sentrum oppleves i dag som en barriere, det må åpnes en ny forbindelse slik at Rognehaugensvei på en god måte kan knyttes videre til Bøavegen, og ned til Tonningsgate. - Sør for miljøgaten foreslås at en ny lokalgate utbygges: Tiendebuvegen, som utvikler seg fra rundkjøringen i vest, gjennom Perhustunet fram til nåværende Brannstasjonen. Gaten har en lokal og ikke gjennomgående karakter, lav fartsgrense. Å ikke utforme det som gjennomgående skal frigjøre arealer til Peternesets Parkområde. Dette forutsetter at brannstasjonen flyttes til Visnes. Det kan være hensiktsmessig å tillate restriktiv kjøring gjennom Petterneset ved arrangementer tilfeller, for å skape en indre ring Tiendebuvegen, Setrevegen, Rognehaugsvegen- som kan avlaste Miljøgata ytterligere. Ved slike arrangementer vil deler av Tonningsgate og Tingsgata kunne brukes som gågater. iii. Parkeringsstrategi. Det er mye asfaltert overflateparkering i Stryn i dag, og det må omorganiseres på en mer effektiv måte. En av Stryns største kvaliteter er byens lille skala; det er kort avstand til alle gjøremål, hvilket muliggjør at man kan prioritere bevegelse til fots og på sykkel. I dag er byen fortsatt bil-basert, og store deler av byens rom brukes til parkeringsplasser. Parkeringsstrategi er et veldig viktig verktøy for å styre fotgjengerbevegelser i sentrum, dette er en avgjørende aktivitetgenerator, mange vil la bilen stå og gå ut der hver dag. Gjennom å bearbeide den sentrale Miljøgata: plassere det mellom to sterke generatorer Parkering Vest og Parkering Øst -, senke bilenes hastighet, skape en ny gjennomgående sykkelvei, ville man kunne øke gatas attraktivitet, skape mer liv og gi økte muligheter for næringslivet. Gata ville dermed tåle høyere tetthet, og romme funksjoner som banker, kontorer og bedrifter. Parkering vest og parkering øst ligger innen gangavstand til resten av funksjonene. De kunne utformes som hybridbebyggelser, med bensinstasjon i Pvest, kontor, parkering, slik at den har inngangen mot hovedgaten og kan katalysere transformasjonen og muliggjøre byutviklingen. Samtidig vil omorganisering av parkeringen frigjøre viktige arealer i sentrum som kan brukes til andre nødvendige funksjoner: fortetting med boliger, kultur, rekreasjon Tonninggata 2015

21 BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM INFRASTRUKTUR Mobilitet bil / Parkering - Kollektiv transport Alternativ A 21

22 BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM INFRASTRUKTUR Mobilitet bil / Parkering - Kollektiv transport 22 Alternativ B

23 23 3. KARTLEGGING OG ANALYSE _BLÅGRØNNSTRUKTUR

24 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN NÆROMRÅDE BLÅGRØNNSTRUKTUR Eksisterende turveier 24

25 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM BLÅGRØNNSTRUKTUR Overflater 25

26 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM BLÅGRØNNSTRUKTUR Mobilitet gang- og sykkelveier 26

27 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM BLÅGRØNNSTRUKTUR 27 Behovet er stort for å styrke gang- og sykkelveinettet i Stryn sentrum. Det mangler i dag en sammenhengende grønnstruktur som kan binde sammen de kvalitetene som er der på flere nivåer: - I stor skala, hvordan Stryn forbindes med landskapet omkring. - I mellomskala, hovednettet av grønndrag, gang- og sykkelveier og møteplasser i sentrum. - I småskala, den halv private skalaen av bebyggelses- og uteoppholdsarealer. Dette blir en sekvens av spennende grønne rom, med forskjellig utforming og innhold: i. Tilknytning i stor skala. Stryn ligger i nærhet til naturområder og turveier som har en stor verdi, men i mange tilfeller det mangler en kobling til disse turveiene. Grønnstrukturen må binde sammen Stryn sentrum med disse omkringliggende områdene og turveiene, blant annet: - Vikaelva. - Tonningssætra. - Vikaleirane. - Svarstad. - Visnesstranda og Staveneset. - Årheim og Sætre. - Årheimsfjellet. - Nedstryn. - Setrevegen. ii. Mellomskala Elvepromenaden. Elva er sammen med de bratte avgrensende fjellsidene det tydeligste trekket ved de fysiske omgivelsene på stedet. Det er i dag få forbindelser mellom Stryn sentrum og elva, og den kontakten må styrkes. Det er et stort potensiale for å kunne utvikle en vakker strandpromenade langs elvebredden, et nytt verdifullt rekreasjonsområde. Der kan det finnes ulike møteplasser og funksjoner dansebrygge, lekeplasser for barn, bademuligheter, område for å fiske, sitteplasser Promenaden trenger ikke gå langs elva hele strekningen, det kan være spennende at spesiell bebyggelse og funksjoner kommer helt ut til elva, mens gangveien går bak og skaper en stor grad av variasjon og opplevelser. Disse sekvensene er svært viktige for å skape liv i uterommene. Grønn ring rundt sentrum. Elvepromenaden og Setrevegen omkranser Stryn sentrum, og definerer sentrumskjernen på en veldig fin måte i sør og vest. Bøavegen bør utvides og utformes slik at det grønne ringen kan kompletteres i nord og øst. Sammen skal de gi form og begrense den kompakte kjernen med en kontinuerlig park, med tilrettelagt gang- og sykkelvei. Nord-Sør grønndrag. Kobling mellom fjell og elv: a. Fra Tonningshaugen gjennom Tonningsskulen og Klatreparken fram til Perhustunet og videre til Visnes, Staveneset. b. Fra Tonningsbakkane, gjennom Tinggata, Kultur huset, gamle bru, Bruagrenda. c. Fra Ny Park i Myrane utsiktsplass, gjennom gågate Myrane, Per Bolstad Plass og Petterneset, med en ny bru fram til Årheim. Vest-Øst grønndrag. Kobling mellom fjorden og dalen: a. Vikaelva, Strynehallen, Tonning skole, Omsorgssenter, Tonning barnehage, Bøavegen. b. Rognehaugen Strynehallen, Klatreparken, Kulturhuset, Camping. c. Perhustunet, Walhalla Plass, Per Bolstad Plass, Petterneset. d. Miljøgate. Rv15 kan regnes i grønnstrukturen, særlig hvis man fjerner parkeringsplasser i en av sidene og forbedrer utformingen gjennom å plante flere trær, ha flere terrasser langs gata, bedre belysning, blant annet. Fra en ny møteplass som åpner utsikten mot fjorden, gjennom Tinggata allmenning, Per Bolstad Plass til Elveparken. Sammen danner disse grønne dragene et sammenhengende og finmasket nettverk av møteplasser og universelt utformete gang- og sykkelveier, som tilpasser seg lokale egenskaper og verdier: topografien, utsikter, vegetasjon, historien Hver møteplass er unik og inviterer til oss et spesielt perspektiv og opplevelse av Stryn. iii. Småskala Utforming av bebyggelser, hvordan disse organiseres rundt gårder og halvprivate utearealer danner et tredje nivå i grønnstrukturen. Disse gårdene er utformet slik at de har best mulig solforhold og beskyttet fra dominerende vind. De er tilknyttet hverandre, hvilket skaper nye relasjoner mellom beboerne fra ulike kvartalene.

28 BYROM STRATEGIER STRYN NÆROMRÅDE BLÅGRØNNSTRUKTUR Turveier 28

29 UTKAST BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM BLÅGRØNNSTRUKTUR Primær 29

30 UTKAST BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM BLÅGRØNNSTRUKTUR Uteoppholdsarealer 30

31 UTKAST BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM BLÅGRØNNSTRUKTUR Mobilitet gang- og sykkelveier 31

32 32 3. KARTLEGGING OG ANALYSE _BEBYGGELSESTRUKTUR

33 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM BEBYGGELSESTRUKTUR Bygge høyder 33

34 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM BEBYGGELSESTRUKTUR Kulturminneverdiar 34

35 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM BEBYGGELSESTRUKTUR 35 En kompakt sentrum med urban struktur. Tonning/Stryn sentrum har hatt betydelig vekst i folketallet og har følgelig et stort behov for nye boliger. Det er et økende antall eldre som ønsker å flytte til lettstelte leiligheter i sentrum. Det er også etterspørsel etter rimelige gjennomgangsboliger. Sentrumsnære tomter er ofte mest attraktive, det er et riktig valg i forhold til transport og avstand til sentrumsfunksjoner. Ønske om areal til næringsutvikling og boligbygging kommer ofte i konflikt med viktig jordbruksareal, naturområder og kulturlandskap, som må bevares. Det er derfor en utfordring å plassere nye boligarealer uten å skape konflikt med disse arealene. I selve Stryn sentrum er det fortsatt stor plass til å bygge nye boliger. Sentrum er i dag dominert av store asfalterte parkeringsplasser, et ikke bærekraftig og ikke effektivt bilbasert gatenettverk, lager- og industrifunksjoner som krever stor plass og vil kunne flyttes ut av sentrum, samt mange udefinerte arealer. i. Fortetting Hovedstrategien for å utvikle Stryn sentrum til et attraktiv sted er å gjøre det kompakt, og å gi det et urban sammenhengende struktur. ii. Bebyggelseskarakter, materialitet og skala i sentrum Det må vurderes å åpne for høyere arealutnyttelse/byggehøyder. Sentrumsnære boliger vil bringe liv til sentrum,bidra til å utvikle handelspotensiale og få nye kunder i sentrum. Det er behov for flere boenheter og typologier som bidrar til et variert, levende, aktivt sentrum i Stryn. Samtidig er det viktig å bevare den menneskelige skala, det nære forholdet til landskapet som finnes i Stryn i dag. Gjennom at bebyggelsesstrukturen tilpasser seg til topografien, til de beste forholdene når det gjelder sol og vind, gjennom å integrere eksisterende verneverdige bygg og kulturminner og åpne for de vakre utsikter som finnes i omgivelsene, skal vi skape spennende byromssekvenser og opplevelser. Det som tas vare på fra den tradisjonell bebyggelsen i forslaget, er etableringen av et felles tun til bruk for beboerne. Bebyggelsen rundt tunet er oppdelt i mindre enheter, hvilket gir mulighet til å bygge videre på dagens eksiterende bebyggelse. Gårdstunet blir en sosial plass, med mulighet for møte og lek. Med tanke på de ulikeartede kvartalene og preeksistensen så blir ikke noe kvartal likt det andre. Bevegelsesmønstret til fots kan, i og med den åpne bebyggelsesstrukturen, finne snarveier gjennom kvartalene. Selv bevegelse langs gatene skaper en variert visuelt inntrykk. Noe deler av Stryn sentrum, særlig Tonningsgate og Tinggata, har allerede en tidlig struktur og et urbant preg. Geometrien i disse sentrale delene av Stryn er ortogonal, organisert etter de to hovedaksene, Tonningsgate og Tinggata. Andre deler av Stryn sentrum har fortsatt et utflytende og ustrukturert uterom, karakterisert av store asfaltarealer, uten bebyggelse som kunne defineret noen form for byrom. Dette gjelder særlig deler sør for miljøgata der Kiwi i dag står, og rundt Pettersneset. Bystrukturen i andre deler av sentrum oppleves som blokkert. Nettet er ikke sammenhengende fordi det ikke er tilpasset topografien, og fordi man har skapt unødvendige barrierer. Dette skjer særlig i nordøstre del av Stryn sentrum. Gjennom å omorganisere disse områdene frigjøres store arealer som kan utnyttes for å fortette sentrum, hvilket ikke bare betyr mange nye boliger og næringstomter, men også muligheten for å strukturere og gi sammenheng og kvalitet til uterommene: møteplasser, parker, bedre fungerende handelsområder, godt tilrettelagte universelt utformede gang- og sykkelveier.

36 BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM BEBYGGELSESTRUKTUR Alternativ A 36

37 BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM BEBYGGELSESTRUKTUR Alternativ B 37

38 BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM BEBYGGELSESTRUKTUR Sol / Skygge: 21 mars Kl Kl Kl Kl K A R T L E G G I N G O G A N A LY S E A V S T R Y N S E N T R U M WORKSONLAND ARKITEKTUR OG LANDSKAP AS Grini Mølle, Grinidammen EIKSMARKA - NORGE 38

39 BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM BEBYGGELSESTRUKTUR Sol / Skygge: 21 juni Kl Kl Kl Kl K A R T L E G G I N G O G A N A LY S E A V S T R Y N S E N T R U M WORKSONLAND ARKITEKTUR OG LANDSKAP AS Grini Mølle, Grinidammen EIKSMARKA - NORGE 39

40 BYROM STRATEGIER STRYN SENTRUM Kl BEBYGGELSESTRUKTUR Sol / Skygge: 21 desember 40 Kl Kl K A R T L E G G I N G O G A N A LY S E A V S T R Y N S E N T R U M WORKSONLAND ARKITEKTUR OG LANDSKAP AS Grini Mølle, Grinidammen EIKSMARKA - NORGE