Visjon. Bergensområdets nye senter for næringsetablering. Lyseparken skal: danne et tyngdepunkt med allsidig næringsvirksomhet i regionen

Transkript

1

2 Visjon Bergensområdets nye senter for næringsetablering Lyseparken skal: danne et tyngdepunkt med allsidig næringsvirksomhet i regionen bli et attraktivt sted for store og små bedrifter i størst mulig grad være selvforsynt m.h.t. energi formes slik at arkitektur og landskap blir av høy kvalitet. Alle trinn skal bygge varemerket bygge nye sosiale arenaer innen idrett, utdannelse, helse, friluftsliv, mat, servering, stevne og arrangementssteder romme en andel nye boliger. Sikre korte forbindelser til nye boligområder i nabolaget 2

3 Konsept og hovedgrep Tre delområder med et vegsystem. To utbyggingsområder og et natur- og energiområde. Område Nord Energisentral Hovedtall Område Nord Funksjoner: Senterområde med torget langs fylkesveien; kontor, forretninger og matservering, boliger; i området for øvrig idrettsanlegg, skoler, boliger, kontorbedrifter og tjenesteyting, energisentral. Området har store kvaliteter i form av utsikt og solforhold og ligger i flott natur. Skole, idrettsanlegg, boliger og til dels kontor har kort veg både til gode frilufts- og uteaktiviteter og til servicen i senteret. Dette er småbyen. Natur- og energiområde Funksjoner: Naturvern, rekreasjon med stier, våtmarker, vindmøllepark med tilpasset anleggsvei. Område Sør Funksjoner: Kollektivterminal, regional storhandel mot E39, mathall i vegserviceanlegg/truckstop, arealkrevende varesalg, bransjehandel, kontor, og verksted- og lagerindustri. Dette er det regionale knutepunktet.. Regulert Boligområde B1 Funksjoner: Boliger der utnyttelse og utbyggingsform avstemmes mot og bygge opp under senteret i Område Nord. Trafikksystem bygger på vedtatt hovedopplegg med tilpassinger for plassering av kryss og byggegrenser. Utbyggingsområdene har ringveisystem for å sikre oversikt og fleksibilitet i forhold besøkende og faste brukere. Vegsystemet gir også en robusthet med hensyn til utbyggingsetapper og kollektivbetjening. Helseparken Kontor/ Tjenesteyting Kunnskaps - og Gründerparken Kontor/ Tjenesteyting Idrett/Skole/ Kontor/Tjenesteyting Bolig Torget Forretning/Kontor/Tjenesteyting/ Servering/Bolig Storhandel I/K/L Storhandel I/K/L Storhandel I/K/L Bolig Storhandel Industri/Kontor/Lager/ Mathall Område Sør Skisse som viser hovedgrep konsept i inndelig av områder/funksjoner Kollektiv terminal/ Veg service Regional storhandel/ Servering Energiparken Kontor/ Tjenesteyting Område Nord Torget Handel/ Kontor/Tjenes teyting/ Bolig Grunnflate bygninger (m2) BRA m. etg. (m2) (5. etg.) 10 park.-plasser pr m2 (antall) BRA inkl. 25 m2 pr. park. Plass (m2) Areal formål (reg. plan) (daa) Utnyttings- Grad (%) Kontor (4 etg.) Skole (2. etg.) Bolig (8 etg.) Totalt Område nord Område Sør Regional Storhandel Storhandel/In dustri/kontor Lager Totalt Område Sør ( 4. etg.) (4 etg.) ( 4 etg. ) Totalt

4 Lokalisering regionalt I de kommende 30 år vil byutviklingen på Bergenshalvøyen være preget av blant annet: Befolkningen i 2040 blir personer større enn i 2013 (kilde: SSB, middels vekst Bergen+ Os, fra til ). Fortettingen rundt trafikkmessige knutepunkt fortsetter. Mer intensiv utnytting av eldre havne- og næringsområder gir nye områder som kombinerer flere formål: bolig, kultur, handel og annen fordelt næringsaktivitet dette vil motvirke lange arbeidsreiser. Støyrestriksjoner Flesland Flyplass Bergen vokser mest mot sør Nord Lyseparken og tilgjengelige utbyggingsområder i Os vil med bevisst styring, økt tetthet og utnyttelse føre til at bosettingen i søndre del av Bergenshalvøyen vokser andelsmessig. Ekspansjonen i sør med Lyseparkens nærings- og boligsoner vil kreve utvidelser i kommunalt / fylkeskommunalt vegnett for kollektivtransport - med ringruter, et utvidet gang og sykkelvegnett (figur 3), koordinerte leveranser av utbyggingsareal, energi, teletjenester, vann og avløp, renovasjon, barnehage, skole, kultur, idrett, og allmenn tilgang til fjell og nære turområder. Byøkonomien blir enda mer preget av kunnskapsutvikling og utdanning, offentlig service og helse, dypvannsvirksomhet i Nordsjøen, Norskehavet og ekspansjon ut i de globale, petromarine markedene, og i grønne trendene med fornybar og miljøsertifisert energi. E- 39 Gjennomføring av dobbeltspor gjennom Ulriken og av ny E 39 med tilhørende ringvegsystem; Bybanen blir en komplett del av transportsystemet. Virkningen av ny Bergensbane (på redusert vekst i flytrafikken) kommer etter Ny storhavn med gods- og jernbaneterminal på Flesland blir etablert. E- 39 Trafikk over Bergen Lufthavn Flesland øker sterkt. Det blir anlagt en rullebane til. Areal som underlegges støysoner og byggerestriksjoner blir økt vesentlig. Bergen mister byggeland for nye boliger. De store nye byutviklingsområder på Bergenshalvøyen ligger i Åsane Nord og i Os kommune. Det vil skje en regional omfordeling av areal til næring og offentlige og private helseaktiviteter. Sør Os er en viktig arealressurs for videre byog næringsutvikling i Bergensreionen 4

5 Lyseparken K O N S E P T U T V I K L I N G Lokalisering Os Softelandsringen len a ed s y L NB Sentrums Ringen LLyseparken yseparken NB NB NB NN NN NB EB Kolektivrute buss NB EB NN Nye boliger Eksisterende boliger Nye næringsområder Figuren viser grenser for vedtatte utbyggingsområder. Dette viser at fremtidig utvikling av bebyggelse i Lysefjorden går i retning øst mot Lyseparken. Figuren viser at Lyseparken vil i fremtiden bli knyttet til en ringvei om Drange, Askvik, Hagavik, Nore Neset og Os. Systemet kan videreutvikles med ringvei om Søfteland. 5

6 Lyseparken K O N S E P T U T V I K L I N G Natur og kulturlandskap Blågrønne verdier er knyttet til natur i form av myr og vassdrag: natur, opplevelser og enkelt friluftsliv (turgåing, undervisning og forsking i naturfag). For blåvinge - vannymfe, Calyteryx virgo, er kantvegetasjonen til vassdragene viktig. Tett på og langs vassdrag og våtmark finner vi mange arter med vannymfe og øyenstikkere. Temakartet viser våtmark som skal videreføres i både natur- og utbyggingsområder. I delvis nye former skal regn- og overflatevann formes til med åpen avrenning - dels i nye tilrettelagte våtmarker og vassdrag / med flere nye vannspeil. I samarbeid med rådgivende biolog kan vi delvis legge inn stier / ferdselsårer langs nye og eksisterende vassdrag og våtmarker. Dalføret med Lysekloster, fra sjø til fjell, har høg lokal, regional og nasjonal landskapsverdi. Lysekloster med hovedgården, klosterruinene og den gamle trekirken - forutsetter vi vil bli liggende som i dag. Dalføret har et eget vassdrag. Vi foreslår at dalføret her blir varig grønt, drevet som landbruk og gjort tilgjengelig og tilrettelagt for gående, syklende og turister. Kontrollert tilrettelegging blir en nødvendig tilnærming for å oppnå den nødvendige helheten. Her samarbeider Os kommune med Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren /Miljøverndepartementet. Prosjektsamarbeid omkring Lysekloster og kulturlandskapet i Lysedalen er viktig for utvikling av Lyseparken og de tilliggende boligområder, barnehager og skoler. Vannskille n le da e s Ly Lyseparken Lysedalen og andre viktige vassdrag med kantsoner 6

7 Topografi Endelausmarka ligger i høydeintervallet som går fra våtmarkssonen på kote 55 til toppene på kote 110 meter over havet. Planområdet ligger i et landskap med Lyshornet (405 moh) i nord og Skogafjellet (289 moh) i sør. De ytre omgivelsene er storslåtte. Ny utbygging kan ta form i høyde og utstrekning uten at det store landskapsbildet blir vesentlig forstyrret. Fra Gullfjellet og Samnangerfjorden går det et sammenhengende dalføre ut Samdalen, Vindalsvatnet til Lysefjorden. Dette kan ha potensial for etablering av mindre vindkraft anlegg for energiforsyning. Utsnitt av 3D modell 7

8 Konsept Miljø Visjon og miljøstrategi Fordrøyning/Overvann Energi Bossug/Fjernvarme Bergensområdets nye senter for næringsutvikling lykkes bare om det trer ut av konvensjonell tankegang. Vinnerne i konkurransen om å trekke interessenter er de som møter framtida sine krav offensivt. Vinnere satser i dag på miljø. Lyseparken skal være selvforsynt med energi, og i størst mulig grad ta hånd om og resirkulere eget avfall. Det innebærer dagens forskrift med krav til energimerking, nærme seg passivhus når det gjelder energiforbruk. Nye næringsbygg skal bygges med andre krav til infrastruktur og energikilder enn tidligere løsninger. Lyseparken må tidlig forme ut en strategi for miljøsatsing. Dette kan gjøres gjennom et Miljøoppfølgingsprogram, feks. gjennom en BREEAM Community-sertifisering på områdenivå. Naturlige emner i begge disse programmene er: vindmøllene er meter. Anlegg og drift av vindmøllene krever en enkel anleggsvei som også kan benyttes som turvei for næringsområdet og lokalbefolkningen. Rotorblader kan ved kondens og frostsituasjoner kaste av seg noe isdannelser og det er derfor viktig med en viss avstand til daglig næringsområde. Andre alternative energikilder er også jordvarme og et lokalt fjernvarmeanlegg. Avfall og gjenvinning Som del av infrastrukturen kan det bygges et bossuganlegg med mulighet for kildesortering. Avfall kan samles i komprimeringstanker under bakken for henting med komprimeringsbiler eller være direkte tilknyttet et fjernvarmeanlegg. (Det er ikke lang vei til BiR sitt fjernvarmeanlegg i Rådalen, så en kan se muligheter for en løsning også her.) Energiforsyning Klimagassutslipp Avfall og gjenvinning Transport Forurensing Materialbruk Lokalklima - grønne tak Handtering av tak- og overflatevann, fordrøying og lokal naturlig rensing før utslipp i vassdrag. Nøktern tilrettelegging for miljøsertifiseringer er et konkurransefortrinn for et næringsområde i framtida. Energiforsyning Mulig energiforsyning til Lyseparken kan være med vindmøller. Lyseparken ligger i et daldrag som har et vindpotensial. Det er foreslått en plassering av mindre vindmøller i grøntområde langs E39. Høyde på E39 8

9 Konsept Transport Vegsystemet i området er delt inn i tre nivåer. E39 Fylkesveg Samleveg Gang- og Sykkelveg Sti/Turveg Regionalt: E39 er regional hovedfartsåre langs hele Vestlandet fra Kristiansand til Trondheim. Lokalt: Ny lokal fylkesvei leder fra E 39 til Hellebakkane og Lysefjorden og kan videreføres via Drange til Hagavik Internt: Interne samle- og ringveier i de to utbyggingsområdene, mot nord kan den forlenges mot Søfteland Vegsystemet har en tydelig orden og er lett å orientere seg i. To interne samleveger sikrer fleksibilitet og robusthet med hensyn til trafikkmønster, utbyggingsetapper, kollektivløsninger og enkelttomter. Regionalt kollektivtilbud vil i framtida også følge hovedvegsystemet E39 med av- og påstigning ved kollektivterminalen i Lyseparken. Lokalbuss kan følge ruter som betjener og knytter sammen krinsene i Os. Her vil det være viktig å få til nye forbindelser mellom Lyseparken og Søfteland og mellom Lysefjorden og Hagavik/Askvik. Lokale og interne gang- og sykkelveger følger fylkesvegen, tosidig gjennom senterområdet. Interne: de knytter seg også til sti- og turvegsystemet som danner langløyper for nærrekreasjon og mer omfattende trening. Et konkurransefortrinn kan være å etablere en områdeintern sykkelpool mellom senteret og de ytre delene av næringsparken. Det legger til rette for at innpendlingen foretas kollektivt med overgang til sykkel, der store interne avstander ellers vill gjøre privatbilen rådende. Overdekkete fortau med sykkelbane øker bruksfrekvensen. Parkering løses som en kombinasjon av overflateparkering og parkeringskjeller/hus. Parkering løses i henhold til kommunens parkeringsnorm. Den gir en forholdsvis romslig dekning som med hensyn til handel og annen næring kan være et konkurransefortrinn. 9

10 Konsept Idrett - Aktivitet - Friluftsliv Opplegg for idrett, friluftsliv og aktiviteter Et viktig grep i forslaget er å legge barnehage, skole- og et idrettsanlegg nær indre torg og lokalsenter i Område Nord. Idrettsanlegget kombineres med næring. (Referanse: Lokaler ved tribunene til Brann stadion i Bergen utvikles nå videre for tannlege, lege, fysikalsk terapi, barnehage og kanskje del av en barneskole. Det samme har skjedd - i enda større grad - ved Ullevål stadion i Oslo.) Den vesentlige del av parkeringen vil ligge under bakken i fellesanlegg. Det frigir uteareal som i tidligere generasjons næringsområder ville ha blitt brukt til større parkeringsplasser. I plass- og parksoner mellom bebyggelsen i Område Nord og Sør kan det anlegges flere parkouranlegg (harde anlegg) og mykere treningsanlegg. Mindre løkker forutsettes også plassert i de indre grøntdragene. Her vil det bli tilrettelagt med mindre baner for ballspill, basket, volleyball. Disse kan islegges om vinteren for bandy og hockey for unge og voksne som vil leke seg sammen. Det er mulig å ta ut to tilrettelagte næringstomter til ballbinger / mindre ballbaner for å forsterke idrettsstrukturen ytterligere. Naturlige fortrinn er kort avstand til vassdrag, skogen og fjellene. Bekkog elvedragene har en interessant fauna og flora. I avsatte grøntdrag med skogsveger og etablerte tråkk, og i anleggsvegen til vindmøllerekka, legges lysløyper for løping og turgåing, kan hende ski om vinteren. Orienteringssporten kan ta seg gjennom området og benytte høydedragene i nord og sør (semi-urban orientering - vanlig i Mellom og Sør- Europa). Vinndalsvatnet egner seg til aktiviteter med kajakk, roing og fiske fra båt. Her er det forbindelser i vannvegene til den midtre og rolige delen av Osvassdraget. 10

11 Konsept Næring De to områdene Nord og Sør har ulike mål. Område Sør: Storskalaområdet Her ligger regional storhandel: Store varehus, såkalt logotype bygg med eksponering mot E 39 Storhandel med bil/bildeler/dekk, campingvogner og bobiler, fritidsbåter, villmarksliv med kano og kajakk, sykkel, ski og vinteridrett, hvitevarer, med mer Byttehandel, brukthandelsmarked Hallbygg for lager, montasje, reparasjon og vedlikehold Logistikk og befraktning Område Nord: Mellomskala Her er hovedtyngden kontor og service: Kontorbedrifter Helse- og omsorgstjenester (sjukeheim, spesialbehandling og rekonvalesens) High-techindustri Energi- og miljøutvikling Offshoreselskaper Annet I tillegg i senteret: Matvarehandel med post, diverse detaljhandel Kioskhandel Mathall med Bondens marked på torget, satsing på regionale spesialiteter (sjømat, frukt og bær, landbruksvarer, kjøtt: røykeri Område Nord har også idrettsanleggene og skolene. En integrert del av næringskonseptet er satsing på idrett og trening. Tilgangen skal være tydelig og lett tilgjengelig, og bedriftene tilgodeses med medlemsordninger. 11

12 Konsept Bolig Næringskonseptet styrkes ved at boliger integreres i planen. Det er vist betydelige områder for boligutbygging i Lyseparkens umiddelbare nærhet. For ytterligere å styrke robustheten til vårt utviklingsområde foreslås Område Nord supplert med boliger i den sørøstlige delen, og med blandingsbygg for bolig, service og næring i senterområdet. Det gir grunnlag for grunnskole og barnehager, muligens også videregående skole og spesialskoler. Lyseparken mangler den fantastiske sjøtilknyttingen som gir regionen så mange fine bolig- og tettstedsmiljø. Men området byr på flott natur, både de store vidsynene og det underfundige i bergrabber og vannmiljø. De nye boligene skal reindyrke dette: En rad høyblokker på etasjer tilbyr utsikt over det storslåtte naturlandskapet. Balkonger gir fine uteplasser, takterrasser byr på felles opphold. De bratte skråningene mot øst gir plass til terrasserte boliger, der forskyvningene gir terrasser med plantekasser og sideområdet naturtomt inntil. En serie lamellblokker øker utbudet av konsentrert boligbebyggelse. Parsellhager kan anordnes der det er plass, så nær boligene som mulig. Å blande bolig, næring og kommersiell og sosial service er et byfenomen. Det øker attraktiviteten til Lyseparken vesentlig i forhold til de konvensjonelle næringsparkene, som ligger døde på kvelds- og natterstid. Boliger styrker grunnlaget for butikkene i meget vesentlig grad. Alle kapitaliserer på den gjensidigheten som blandinga av bustad og næring representerer. Lyseparken er ikke bare et miljøfyrtårn i økologisk forstand. Den er grunnlagt på småbytankegang og gir levende miljø hele dagen, kvelden og natta, hele uka, hele året. Dette gir et fortrinn de konvensjonelle næringsparkene helt mangler, og i dette ligger grunnlaget for suksess. 12

13 Mot Bergen Illustrasjonsplan Område Nord Mot Lysekloster Mot Lysefjorden, Drange og Hagavik Mot Ulven Område Sør Mot Os/Haljem 13

14 Perspektiv - Område Sør 14

15 Perspektiv - Område Nord 15

16 Perspektiv - Torg 16

17 Illustrasjon og snitt - Område Nord 17

18 Illustrasjon og snitt - Område Sør 18

19 Videreføring 1.0 Erfaringer og syntese fra gjennomført konkurranse med tre deltakere 2.0 Trekk som evt. skal forsterkes i bearbeidet konsept Naturdel Energiprogram Aktivitetsdel ut over tradisjonelt næringsområde Konsept og tilbud for matservering Vegføring Utbyggingsform og størrelse Næringsdel Senterutvikling Aktuell variasjon i byggehøyde Byggetrinn 3.0 Samlet program (Med konkrete mål, omfang, ønsket innhold og aktuelle tiltak på områdene): Strategi og tiltak for utvikling av området med interne sentre Energiplan Sikre grønne strukturer på alle nivå - stier og åpne friluftsanlegg, etapper Naturverntiltak, overvåking, forsterking av kantsoner, nye biosoner langs eksisterende vassdrag og nye åpne vassdrag og dammer Utvikling av næringsareal, steg, etapper Infrastruktur veg og VVA anlegg - med kostnader Utvikling av idretts- og kompakte aktivitetsanlegg, fordeling og etapper 1. trinn med markedsføring i forhold til regionale dragere (bedrifter og virksomheter som IKEA & Bauhaus / Coop - Bohus / Byggevarer - opplegg som inkluderer en mathall som er kombinert med vegservice) 4.0 Miljø og teknisk / økonomisk hovedplan (Koordinerte veg, vann og avløpsplaner) Anleggselementer, Rekkefølge, Tidsplan Kostnader 5.0 Samarbeid med E 39 prosjektet Svegatjørn - Rådal Mottak og forming av steinmasser / planeringsplaner Kollektivterminal Vegservice 6.0 Suppleringer i planverket E 39 Fylkesveger Kommunale veger / gang- og sykkelveger Reguleringsplan Lyseparken / system med korte byggesaker 7.0 Organisering og utviklingsmodell Evt. valg strategiske samarbeidsparter, som Helse Vest & Helse Bergen, Statsbygg, ENTRA, KLP, Storebrand, AKER, Statoil, Lundin Oil, Schlumberger, Total, BP, BKK, Statskraft Forretningsmodell - hovedløsning - tydelig adresse og ansvar Daglig leder / vertsfunksjonen Politisk forankring i Os Regionalt, offentlig samarbeid System med avtaler, mellom eier & utvikler og tomtekjøper / utvikler Markedsføring Behov for kapital & likviditet, 2013, 2014, Oppdragsgiver skriver i konkurransegrunnlaget at det er avgjørende å få frem gode og kreative konsepter. Det vil være behov for å justere feltgrenser, avkjørsler, kollektivterminal, fordeling av utbygging og grønne soner. Nær Lyseparken er det i KPA - Os vist ca. 300 daa med nye boligområder. Koordinert tilrettelegging av bolig, transport og næringsområde fra Vinndalsvatnet til Lysekloster skole er en oppgave videre. 19