Innhold. 1. Innledning. Trafikalt grunnkurs som en del av valgfaget. Søk SØK

Transkript

1 Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Læring og trivsel Læreplanverket Trafikk - veiledning til valgfaget Innhold 1. Innledning 2. Fagets egenart 3. Praktiske eksempler - Eksempel 1 : Trafikken som system - Eksempel 2 : Øvelse gjør mester - Eksempel 3 : Bremselengde - Eksempel 4 : Hjelm - Eksempel 5 : Refleksdemonstrasjon - Eksempel 6 : Opptreden på et skadested - Eksempel 7 : Kjøretøy i forskriftsmessig stand - Eksempel 8 : Prosjektarbeid - Eksempel 9 : Ungdomsulykker 4. Vurdering 5. Støttemateriell 1. Innledning Veiledningen er ikke ment å være uttømmende ved at eksemplene dekker alle kompetansemålene i læreplanen, men den gir noen tips og råd til hvordan lærere kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i valgfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i valgfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner. I denne veiledningen gir kapittel 2 en beskrivelse av fagets egenart og omtale av hovedområder. Kapittel 3 gir tips og råd til innhold i faget med gjennomgang av noen eksempler på undervisningsforløp. Kompetansemål er konkretisert til læringsmål med kjennetegn på høy måloppnåelse. Her er også mulighetene for variasjon i faget beskrevet. Kapittel 4 omtaler vurdering i faget. Henvisning til støttemateriell og kilder er plassert i kapittel 5. Trafikalt grunnkurs som en del av valgfaget Fra ble det gjort endringer i føreropplæringsforskriften til Vegdirektoratet. Dette betyr at trafikalt grunnkurs nå kan tilbys som en del av valgfaget Trafikk på både 9. og 10. årstrinn. Side 1 av 19

2 For å kunne tilby trafikalt grunnkurs må læreren ha gjennomført et 5-dagers kurs tilsvarende 6 studiepoeng ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og ha maksimalt 18 elever i gruppen. Elevene må ha minst 80% oppmøte i hele valgfaget, herunder hele førstehjelpsopplæringen. Skolen melder fra til Statens vegvesen og registrerer den enkelte elev i et register. Mørkekjøring omfatter 3 timer, hvorav 2 timer med maks 6 elever og 1 time med maks 2 elever. Elevene kan eventuelt kjøpe mørkekjøring av en kjøreskole hvis skolen ikke kan tilby dette. Elevene er ikke forpliktet til å kjøpe mørkekjøring, men må få vite konsekvensene av dette. Å tilby trafikalt grunnkurs for elever på 10. årstrinn innenfor valgfaget trafikk er frivillig for skoleeier. Det stilles strenge krav til hvordan dette kan gjennomføres. Disse kravene er hjemlet i veimyndighetenes bestemmelser og er omtalt i vedlegg 1 til denne veiledningen. I tillegg er det viktig å understreke at trafikalt grunnkurs i valgfaget trafikk skal være gratis. Det betyr at skolen ikke kan kreve at eleven betaler egenandel for deler av opplæringen. Fra Rundskriv 07/12 om valgfag: Hvis skoleeier ønsker å starte med valgfag på alle trinn samtidig, er det mulig. Dette er mulig ved at skoleeieren tilbyr valgfag til 10. trinn som et tillegg til det som følger av gjeldende fag- og timefordeling for disse trinnene. Skoleeieren står fritt til å tilby timer utover minstetimetallet i fag- og timefordelingen. Her er det ikke nødvendig å søke om forsøk. Det andre alternativet er å søke Utdanningsdirektoratet om forsøk etter opplæringsloven 1-4 Det er nødvendig å søke dersom kommunen ønsker å gjøre avvik fra gjeldende fag- og timefordeling for 10. trinn, for å kunne følge den nye fagog timefordelingen og ta timer fra andre fag til valgfagene. 2. Fagets egenart Formål med faget Valgfag trafikk skal bidra til å utvikle kunnskap om trafikk og gi praktisk erfaring med forsvarlig atferd i trafikken.faget er inndelt i to hovedområder: mennesket i trafikken og risiko og sikkerhet. Hovedområdene må ses i sammenheng. Dere kan velge å arbeide med et og et kompetansemål eller lage større temaer der flere mål er med. Faget åpner også for at elevene kan fordype seg innen noen områder. Opplæringen skal ta utgangspunkt i elevenes egne erfaringer som fotgjengere, syklister og passasjerer. Trafikkopplæring er ofte knyttet til kunnskaper og ferdigheter. Holdninger, motivasjon og selvinnsikt regnes også som sentralt i utviklingen av trafikal kompetanse. Det er særlig viktig å ivareta den holdningsskapende delen av faget i denne perioden av ungdomstiden, da gruppepresset kan oppleves som stort. Trafikk er en arena for samhandling der vi må lære å ta hensyn til hverandre. Som trafikanter må vi dele plassen med andre, ta andres perspektiv, følge regler, beherske følelser, vente på tur og inngå kompromisser. Samarbeid hjem skole Trafikksikkerhet er et tema for samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre er viktige rollemodeller, og undersøkelser viser at deres holdninger og atferd er av stor betydning for ungdommen. Aktuelle temaer på møter og i samtaler kan være sykling, bruk av sikkerhetsutstyr, gode vaner og betydningen av øvingskjøring og mengdetrening Bred variasjon i metoder Valgfag trafikk kan bestå av individuelle oppgaver, gruppeoppgaver og prosjektarbeid. Deler av opplæringen må skje ute i trafikken og tilrettelegges for praktisk trening under sikre forhold. Faget gir rikelig med muligheter for undersøkelser, tester, demonstrasjoner, vedlikeholdsarbeid og presentasjoner. Prosjektarbeid bør relateres til lokale forhold og kan for eksempel knyttes til en elevbedrift. Side 2 av 19

3 Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet Valgfag trafikk kan relateres til kompetansemål i fagene naturfag, matematikk og kroppsøving. I tillegg henter faget elementer fra RLE og samfunnsfag. De grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk på forskjellige måter i eksemplene. 3. Praktiske eksempler Dette kapitlet gir tips og råd knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering i arbeidet med valgfaget. Det faglige innholdet i opplæringen vil variere ut fra lokalt arbeid med læreplanene. Kapitlet presenterer også en idébank som kan inspirere til egen planlegging. Temaet variasjon i innhold blir tatt opp med utgangspunkt i rammene for læreplanene knyttet til kompetansemål og vurdering. Videre følger det praktiske eksempler på hvordan lærere kan jobbe med innholdet ut fra hovedområdene og kompetansemålene i valgfaget. Enkelte av eksemplene viser kompetansemål som er konkretisert i læringsmål, og som viser eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring. Læreplanene i valgfag og variasjon i innhold Læreplanene i valgfag skiller seg ut fra de andre læreplanene i Kunnskapsløftet ved at valgfagene har kompetansemål som beskriver ett års opplæring, men de skal kunne brukes på alle tre trinn i opplæringen. Elever har også mulighet til å velge samme valgfag om igjen. Dette betyr at alle elever uansett om de har faget i ett år eller over flere år, skal ha opplæring i - og vurderes ut fra de samme kompetansemålene. Opplæringen i faget skal avsluttes hvert år. Intensjonen med valgfagene er bl.a. å motivere elevene. Hvordan kan elever som har hatt valgfaget tidligere, oppleve variasjon i valgfaget? Valgfaggruppen kan være mer sammensatt enn i andre fag, for eksempel ved aldersblanding av elever, eller ved at noen elever har hatt valgfaget tidligere, mens andre har valgfaget for første gang. Det er viktig å ta hensyn til sammensetningen av gruppen når det gjelder variasjon i valg av innhold, osv. Det er ikke trinnet eleven går på, som skal styre innholdet, og det skal heller ikke vektlegges at elever har hatt valgfaget tidligere. Ettersom valgfagene har kompetansemål som skal oppnås etter ett år, vil det likevel være hensiktsmessig at elever som velger samme valgfag om igjen, opplever variasjon i faget fra ett år til det neste. Å gjennomføre en opplæring i valgfag med progresjon og variasjon løses, som i alle andre fag, innenfor tilpasset opplæring. Variasjon og progresjon kan for eksempel være forskjell i innhold, arbeidsoppgaver, aktiviteter, lærestoff, intensitet (tempo) og organisering av opplæringen, arbeidsmåter, læringsarenaer med mer. Utgangspunktet for opplæringen skal være at de samme kompetansemålene gjelder for alle elevene, og at de gir rom for å velge variert innhold ut fra lokale forhold og elevenes forutsetninger. Noen eksempler på ulike muligheter for variasjon Tilpasse valgmuligheter i innhold og tema innenfor de samme kompetansemålene til ulike elever. Det samme valgfaget kan ha variasjon knyttet til ulike aktiviteter og innhold fra ett år til det neste. Dette kan sikre at elevene opplever og lærer noe nytt om de velger samme faget over flere år. Elever som ønsker større utfordringer, kan tilbys mer komplekse læringsaktiviteter innenfor de samme kompetansemålene i læreplanen. Dette kan være en måte å tilpasse innholdet i opplæringen på, sikre variasjon og motivasjon, selv om kompetansen er den samme for alle elever. Side 3 av 19

4 Valgfagene kan være prosjektbaserte. Dette åpner opp for variasjon og samarbeidsoppgaver mellom ulike elever fra ulike trinn og mellom ulike valgfag. Nedenfor gir vi noen eksempler på variasjon i valgfaget trafikk: EKSEMPLER FAGET FØRSTE GANG VIDEREKOMNE ELEVER Trafikken som system Vikepliktsregel i veikryss Vikepliktsregel i komplisert rundkjøring Øvelse gjør mester Øvelse på lukket område Øvelse i trafikken Bremselengde Øvelser med sykkel Andre typer kjøretøy Hjelm Refleks- og mørkekjøringsdemonstrasjon Opptreden på skadested og førstehjelp Kjøretøy i forskriftmessig stand Ungdomsulykker Informasjonsfilm, oppgaver og øvelser Refleksdemonstrasjoner Førstemann på et ulykkessted arrangert øvelse Sykkel Finne stoff om ungdomsulykker i media, bruke statistikk, intervjue trafikanter, m.m. «Oppdrag sykkelhjelm» - prosjekt med 10.- trinnselever som rollemodeller for å få hele skolen til å bruke sykkelhjelm (med lenke) Mørkekjøringsdemonstrasjoner etter trafikkopplæringsforskriften Førstehjelp etter trafikkopplæringsforskriften Andre typer kjøretøy Filmen «Kunne det vært deg?» med tilhørende oppgaver, etterfulgt av prosjektarbeid med fordypning i enkelte temaer Eksempel 1 : Trafikken som system Elevene må inneha grunnleggende kunnskap om trafikkregler for å kunne forstå hvordan de skal opptre og kommunisere i trafikken. Det er naturlig at læreren baserer opplæringen på reelle situasjoner i trafikken og relaterer dette til veitrafikkloven. Bruk eksempler fra elevenes egne opplevelser i trafikken som utgangspunkt for diskusjoner og refleksjoner. Når elevene har lært det grunnleggende om trafikkreglene, skal de ut i trafikken og vise sin kompetanse som fotgjengere og syklister. Erfaringene som elevene får gjennom praktiske øvelser, danner grunnlaget for videre diskusjon og refleksjon rundt samhandlingsprinsippet. Relevante hjelpemidler kan være trafikkfilmer fra Youtube og trafikkbilder fra Google streetview. Vikepliktsregel i veikryss og i rundkjøring, undervisningsopplegg over 3 timer 1. time, observasjon: Finn et egnet veikryss eller en rundkjøring i skolens nærområde. Elevene lager en skisse over krysset hvor veier, veioppmerking og skilt skal tegnes inn. Deretter observerer elevene kjøremønsteret og skal ut fra dette finne ut hvilke regler som gjelder for det aktuelle krysset. De skal også observere hvordan bilistene i krysset samhandler gjennom plassering, fartsreduksjon og tegngiving. 2. time, refleksjon: Side 4 av 19

5 Klassen samles, og gruppene legger frem og diskuterer sine resultater. Elevene blir enige om hvilke regler som gjelder, og hva som er fornuftige samhandlingsprinsipper. 3. time, praktisk øvelse: Noen elever bruker sykler som kjøretøy i veibanen, andre er fotgjengere som krysser gangfeltene. Syklistene skal øve på plassering, tegngivning og vikepliktsregelen i det aktuelle krysset. Kompleksiteten og vanskegraden øker med antall kjøretøy som er i veikrysset. Eksempel på underveisvurdering Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. HOVEDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Mennesket i trafikken Eleven skal kunne følge trafikkregler og demonstrere hva hensynsfull, oppmerksom og forsiktig atferd er gi praktiske eksempler på og reflektere over hvordan sansing og reaksjoner, kommunikasjon og samhandling påvirker trafikkavvikling og trafikksikkerhet Eleven kan plassere seg riktig i veibanen ut fra type trafikant følge vikepliktsreglene følge skilt og veioppmerking observere hvordan trafikanter kommuniserer gi riktig tegn for å oppnå god kommunikasjon og forutsigbarhet i trafikken Eleven viser at han/hun følger trafikkreglene og har forståelse for samhandlingsprinsippet. Eleven kan begrunne hvorfor vi har trafikkregler. Eleven viser riktig atferd i trafikken og reflekterer over egen og andres atferd som trafikanter. Eksempel 2 : Øvelse gjør mester Dagens tette trafikk og kompliserte trafikkbilde krever stor oppmerksomhet og årvåkenhet. Manglende ferdigheter, tretthet, rusmidler og mobilbruk er faktorer som kan redusere oppmerksomheten og reaksjonsevnen. Handlinger som utføres ofte, blir gradvis automatisert. I trafikken må vi ta mange valg basert på informasjon vi får gjennom sansene, først og fremst synssansen. Vi tolker og bearbeider informasjonen ut i fra tidligere erfaring og kunnskap, tar beslutninger og handler. Syklusen som foregår når vi sanser, oppfatter, beslutter og handler i trafikken, kalles kjøreprosessen. Hvis eleven klarer å håndtere enkle problemer gjennom automatiserte handlinger, frigjøres kapasitet til bevisst bearbeiding av nye oppgaver. Slik kan mer komplekse oppgaver løses. Øvelse gjør mester gjelder både sykling, mopedkjøring og annen kjøring. I dette eksempelet bruker vi sykkel på et lukket Side 5 av 19

6 område. Forberedelser og organisering: Elevene bestemmer noen sykkeløvelser, for eksempel at de skal holde seg innenfor to hvite striper, sykle slalåm mellom tomflasker, sykle saktest mulig en viss strekning e.l. Det må være såpass krevende å mestre sykkelferdighetene at det oppleves som en utfordring å få det til. I tillegg lager elevene oppmerksomhetsoppgaver som de skriver på plakater. Eksempler på plakater: - regnestykker - et vilkårlig antall trafikkskilt, bilder, figurer, farger e.l. - engelske setninger, sangtekster eller beskjeder Gjennomføring: Flere elever står på hver side av løypa med forskjellige plakater. De som sykler, skal både løse kjøreoppgaver og svare på plakatoppgavene underveis. En variasjon er at elevene skal huske alle oppgavene når de kommer til mål. I begynnelsen kan oppgavene gis slik at de bare trenger å se til siden. Etter hvert kan oppgavene bli vanskeligere ved at de som sykler, må snu seg og løse oppgaven etter at «plakateleven» er passert. Elevene kan lage nye oppgaver med forskjellig vanskegrad og trekke inn flere fag. Eksempel på underveisvurdering Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. HOVEDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Mennesket i trafikken Eleven skal kunne diskutere hvordan oppmerksomhet og rusmidler kan påvirke sanser og reaksjonsevne i trafikken foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen mellom erfaring og ulykkesrisiko Eleven kan mestre sykkeløvelsen samtidig som flere andre oppgaver løses sortere ut relevant informasjon forklare at automatisering av handlinger reduserer ulykkesrisikoen Eleven viser at han/hun har automatisert kjøreprosessen og får med seg relevant informasjon. Eleven kan forklare sammenhengen mellom erfaring og risiko. Eleven drøfter betydningen av oppmerksomhet og reaksjonsevne i trafikken. gi flere eksempler på at øvelse gjør mester Side 6 av 19

7 Eksempel 3 : Bremselengde Som trafikant er det viktig å kunne vurdere fart og krefter i ulike situasjoner og under forskjellige føreforhold. For at elevene skal kunne gjøre slike vurderinger, trenger de en forståelse for hvilke krefter som spiller inn. Temaet Bremselengde er en unik mulighet til å vekke interessen for fysikk og gi elevene en praktisk tilnærming til et tema som for mange kan være vanskelig. Det finnes også mange ressurser med demonstrasjoner, undervisningsopplegg og forsøk om temaet på nettet. Øvelsen viser hvor lang bremselengde man får med sykkel under forskjellig fart og ulike føreforhold. Utstyr og organisering: Sykkel, hjelm, metermål, kjegler, fløyte og stoppeklokke/sykkelcomputer. Elevene kan arbeide i grupper på fire der en elev måler og gir fløytesignal, en dokumenterer, en er syklist og en er passasjer (dette er kun for øvelsens skyld og er ikke lov i trafikken). Finn et egnet område som kan merkes opp med bremselinje og meteroppmerking. Gjennomføring: Elevene sykler i jevn hastighet frem til bremselinjen og bremser så hardt de kan, men ikke så hardt at de velter. Følgende tester kan utføres: bruk bare bakbrems, bare forbrems, deretter begge bremsene kjør i forskjellige hastigheter fra gangfart og opp til den høyeste hastigheten elevene tør å prøve gjennomfør øvelsen under forskjellige forhold, både på våt og tørr veibane og med glatt løv eller snø i veibanen kjør med og uten passasjer Dere kan gjennomføre den samme øvelsen ved at den som sykler, skal bremse på fløytesignal. Elevene finner stopplengden ved å teste reaksjonstid pluss bremselengde. De kan også se på forskjeller på dekk og bremser på de syklene som er brukt i øvelsen. Et tips er å bruke regneark til formler og fremstilling av resultatene. Elevene dokumenterer resultatene i tabeller og trekker konklusjoner ut fra de resultatene de oppnår. Gruppene legger frem sine resultater for de andre i klassen, sammenlikner og drøfter praktiske konsekvenser av det de har lært. Eksempel på underveisvurdering Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Side 7 av 19

8 HOVEDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Risiko og sikkerhet Eleven skal kunne vurdere fart, krefter og risiko i forskjellige trafikksituasjoner og drøfte resultatene presentere eksempler på trafikksikkerhetstiltak som reduserer faren for ulykker ved trafikk i mørke og under forskjellige vær- og føreforhold Eleven kan regne om fra m/s til km/t og omvendt forstå at dobbel vekt gir dobbel bremselengde, og dobbel fart gir 4-dobbel bremselengde forklare hvorfor avstand til forankjørende (3- sekundersregelen) er viktig forstå at reaksjonstid + bremselengde = stopplengde Eleven redegjør for de fysiske reglene for fart og bremselengde. Eleven forklarer sammenhengen mellom fart, vekt og masse. Eleven kan bedømme sikkerhetssoner i trafikken. Eleven reflekterer over hvilke forhold som har innvirkning på stopplengden, og forklarer sammenhengen. vise at forskjellige føreforhold har innvirkning på friksjon og bremselengde Eksempel 4 : Hjelm Bruk av sikkerhetsutstyr er en viktig del av trafikantenes eget ansvar for trafikksikker atferd. Elevene kjenner til at det er eget utstyr for sikring av små barn i bil, at biler har airbag og setebelter, at det er påbudt med hjelm på moped og motorsykkel, at refleks gjør deg mer synlig i mørket, og at det er lurt å sykle med hjelm. Sikkerhetsutstyr kan være ulykkesforebyggende eller skadereduserende. I dette eksempelet bruker vi sykkelhjelm, men det er viktig å trekke paralleller til annet sikkerhetsutstyr også. Hjelmen fungerer støtdempende, og den fordeler kraften i slaget over en større flate slik at ikke hele belastningen rammer hodet på ett punkt. En voksen person kan få brudd på hodeskallen og store hjerneskader ved et slag mot hodet hvis farten er 20 km/t. Selv forholdsvis små hodeskader kan gi varige plager som hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsvansker. For å gi god beskyttelse må hjelmen ha riktig størrelse og dekke pannen, issen, tinningene og bakhodet. Sykkelhjelmen som viktig livredder. Hvorfor? Side 8 av 19

9 Hvis uhellet først er ute, er sykkelhjelmen en viktig livredder. Hvorfor? Få forklaringen gjennom denne informasjonsfilmen som varer i ca. 1 minutt og 30 sekunder. Filmen bruker naturfaglige begreper for å vise hjelmens effekt, men det er også laget oppgaver til filmen som omhandler argumentasjon og holdninger. marketplaceid= &contentitemid= &selectedlanguageid=1&contextid= Hva skjer uten hjelm? Til forsøket trenger du et egg og en liten «egghjelm». Forsøket går ut på å undersøke hvor mye et egg tåler når det har på sykkelhjelm. Her kan elevene lære om kinetisk energi og potensiell energi, og hvordan man kan bruke denne sammenhengen til å finne farten til noe i fritt fall. På nettstedet finner du elevark, lærerveiledning, en demonstrasjonsfilm for lærere og en demonstrasjonsfilm for elever. Eksempel på underveisvurdering Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. HOVEDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Risiko og sikkerhet Eleven skal kunne vise hvordan trafikksikkerhetsutstyr kan redusere skader, og hvorfor det er viktig å bruke utstyret riktig Eleven kan demonstrere hvordan hjelmen skal sitte for å beskytte hjernen Eleven viser hvordan hjelmen beskytter og redegjør for kroppens tåleevne. Eleven argumenterer for hvorfor sikkerhetsutstyr er viktig. forklare sammenhengen mellom støttid, kraft og fart argumentere for riktig bruk av sikkerhetsutstyr Eksempel 5 : Refleksdemonstrasjon Det er viktig at alle trafikanter kan vurdere faremomenter i mørke og under vanskelige trafikkforhold. Elevene skal bli bevisst på dette og vite hva de selv kan gjøre for å minske ulykkesrisikoen. I mørke oppfatter øyet kontraster, detaljer og bevegelser langt dårligere enn når det er lyst. Derfor er ulykkesrisikoen i mørke nesten dobbelt så stor som i dagslys. Risikoen for å bli påkjørt reduseres med 85 %hvis du bruker refleks. Det er ikke påbud om å bruke fotgjengerrefleks. Temaet har derfor også en holdningsskapende side. Side 9 av 19

10 Utstyr og organisering: Demonstrasjonen må foregå i skumring eller mørke. Det kan være gatelys, men eventuell flombelysning må skrus av. Demonstrasjonsområdet kan være skolegården, en idrettsplass, parkeringsplass eller veistrekning med liten trafikk. Området eller strekningen bør være på ca meter. Utstyr: for eksempel to biler, kan også gjennomføres med bare én bil ulike typer refleks en sykkel med lys og refleks og en uten mobiltelefon Gjennomføring: Denne øvelsen kan også gjøres med sykler. Den mørkkledde får sykkelen uten refleks. Gjenta øvelsen med ulike typer reflekser for å finne ut hvilke som er lettest å se. Elevene måler siktstrekning og finner ut når de oppdager fotgjengere med og uten refleks. De lager statistikk over siktstrekninger og diskuterer resultatene. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre demonstrasjonen utendørs, kan det gjøres inne i en mørk korridor, gymsal eller et klasserom. La elevene bruke lommelykter og lyse på forskjellige gjenstander. Lommelykten holdes i øyenhøyde, gjerne ved nesen, for å se refleksjonen best. Denne øvelsen kan også gjøres med bil, hvis det er mulig. Bilene stilles opp med meters avstand, som om de kom kjørende mot hverandre på en vei. Motoren er av og lyktene mørke. Elevene samles ved den ene bilen (bil A) og står slik at de ser hele strekningen mellom bilene. De må også se den andre bilen (bil B) godt. To av elevene står klar bak den andre bilen (bil B), den ene helt mørkkledd uten refleks, den andre med refleks. Begge bilene starter motoren og tenner nærlysene. De to elevene kommer mot de andre. Øvelsen gjøres en gang til, men nå med fjernlysene på bilene tent. Eksempel på underveisvurdering Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Side 10 av 19

11 HOVEDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Risiko og sikkerhet Eleven skal kunne presentere eksempler på trafikksikkerhetstiltak som reduserer faren for ulykker ved trafikk i mørke og under forskjellige vær- og føreforhold Eleven kan demonstrere misforholdet mellom når fotgjengeren tror han/hun blir sett, og når føreren faktisk ser fotgjengeren vise at klær og refleksutstyr har betydning for når en sjåfør oppdager en fotgjenger i mørket forklare hvorfor det er viktig å bruke lys og refleks på sykkelen Eleven kan vurdere faremomenter i mørke og under vanskelige forhold. Eleven uttrykker hva som motiverer dem til å bruke lys på sykkelen og refleks på klær og utstyr. Eleven redegjør for hva som kan redusere ulykkesrisikoen i mørke. Eksempel 6 : Opptreden på et skadested Kunnskap om opptreden på et skadested og livreddende førstehjelp er et viktig grunnlag for å kunne opptre riktig. Det er stor sannsynlighet for at du en eller annen gang kommer først til et ulykkessted, eller kommer i en situasjon der du må bistå med førstehjelp. Vi reagerer svært forskjellig på slike hendelser. Alle må vite hvilket ansvar de har, og noen må ta ledelsen, organisere og sikre skadestedet. Livreddende førstehjelp som inkluderer frie luftveier og hjerte-lunge-redning, er de tiltakene vi må kunne for å redde menneskeliv. Dette temaet henter hovedelementer fra kroppsøving. Arrangert ulykke med rollespill gir elevene mulighet til å øve på hvordan de skal opptre ved en realistisk trafikkulykke. Elevene skal få erfaring med å komme først til skadestedet, forstå hvor viktig det er å få oversikt over skadeomfanget før ulykken varsles, og vite hva de skal gjøre. Forberedelser og organisering: Velg et egnet sted i skolegården, på en parkeringsplass e.l. Lag realistiske ulykkessituasjoner hvor bil, motorsykkel, sykkel og fotgjenger er involvert. Klassen deles i små grupper. Alle skal planlegge og arrangere forskjellige typer ulykker som de andre ikke kjenner til. De som ikke arrangerer ulykken, er trafikkskadde, observatører eller først på ulykkesstedet. Dette går på omgang slik at alle får prøvd alle rollene. Gjennomføring: Gruppen som kommer først på skadestedet, skal: sikre ulykkesstedet varsle nødetater Side 11 av 19

12 få oversikt over skadeomfanget og hvem som skal prioriteres gjennomføre nødvendig førstehjelp begrunne de valgene de gjør Gruppen som er observatører, skal: legge merke til hvordan de som er på skadestedet, opptrer gi tilbakemelding til de andre. Bruk tid på oppsummering og refleksjon rundt elevenes erfaringer. Eksempel på underveisvurdering Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. HOVEDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Mennesket i trafikken Eleven skal kunne demonstrere hvilke plikter og hvilket ansvar de har ved en trafikkulykke, og utføre livreddende førstehjelp gjennom praktiske øvelser Eleven kan redegjøre for hvilke plikter og hvilket ansvar de har ved trafikkulykker sikre et skadested etter gjeldende rutiner vurdere skadeomfang og utføre livreddende førstehjelp Eleven opptrer ansvarlig på skadestedet, viser at han/hun har oversikt og prioriterer handlinger i riktig rekkefølge. Eleven utfører nødvendig førstehjelp ut fra den valgte situasjonen. Eleven forklarer og begrunner de valg og handlinger han/hun gjør på skadestedet. Eksempel 7 : Kjøretøy i forskriftsmessig stand Elevene skal utvikle sin tekniske kunnskap om kjøretøy og vite hva som kreves for at kjøretøyet er i forskriftsmessig stand. Undervisningen i dette temaet kan ut fra kompetansen til læreren og elevenes interesse variere fra skole til skole. Enkelte elever vet ikke hvordan man åpner et panser, og andre har bred mekanisk erfaring. Det er mulig å arbeide med sykkel, moped, bil eller traktor. Grunnleggende i dette temaet er å kunne orientere seg i og forstå de tekniske begrepene som brukes i instruksjonsbøker. Et tips er at elevene bruker Internett til å innhente informasjon om det de arbeider med. Teknisk kontroll av kjøretøy. Skolen bør ha et egnet sted til denne aktiviteten og ha nødvendig verktøy tilgjengelig. For at elevene skal få grunnleggende Side 12 av 19

13 opplæring i teknisk vedlikehold av kjøretøy, er det lurt å begynne med sykkelen. Elevene kan ved å bruke Internett finne frem til hvilke krav som stilles for at en sykkel er i forskriftsmessig stand, og deretter kan de utføre enkelt vedlikehold. Eksempler kan være stramming av bremser, skifte av dekk, og vask og smøring av kjede og vaiere. Når elevene forstår hvordan skivebremser på sykkelen fungerer, har de lettere for å forstå hvordan bremser på moped eller bil fungerer. Et tips kan være at elevene veileder andre elever med å kontrollere om sykler, mopeder, lærerbiler eller familiens biler er i forskriftsmessig stand. De kan også gjennomføre en enkel teknisk kontroll av kjøretøy i forbindelse med et foreldremøte. Eksempel på underveisvurdering Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. HOVEDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Risiko og sikkerhet Eleven skal kunne demonstrere at et kjøretøy er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og utføre sikkerhetskontroll og vedlikehold Eleven kan forklare hva som kreves for at et kjøretøy er i forskriftmessig stand finne frem til nødvendig informasjon ved bruk av instruksjonsbok skifte dekk på sykkel eller hjul på bil utføre kontroll av væskenivået på kjøretøy Eleven kan kontrollere at et kjøretøy er i forskriftsmessig stand. Eleven viser hvordan enkelt vedlikehold utføres på sykkel eller bil. Eleven kan diskutere sammenhengen mellom teori og praksis og viser forståelse for tekniske begreper. krav til lysbruk og vite hvordan man skifter pærer forklare hvordan forskjellige typer bremser på sykkelen fungerer og utføre funksjonstest Eksempel 8 : Prosjektarbeid Side 13 av 19

14 Eksempel 8 : Prosjektarbeid Prosjektarbeid kan omfatte elever som tar sikte på trafikalt grunnkurs ved de skolene som har ressurser og kompetanse til å organisere dette. Slik opplæring må følge gjeldende bestemmelser fra veimyndighetene. Det er mange muligheter til å fordype seg innen dette valgfaget. 1. Organiseres opplæringen som et prosjekt, kan dere ta utgangspunkt i alle kompetansemålene og trekke inn kompetansemål fra andre fag. Elevene gjennomfører idédugnad og lager en problemstilling eller hypotese. De står fritt i valg av problemstilling, arbeidsform og presentasjonsform. Et godt råd er å organisere arbeidet i forberedelsesfase, planleggingsfase, gjennomføringsfase, presentasjonsfase og vurderingsfase. 2. Elevbedrifter er et pedagogisk program hvor elevene erfarer hva det innebærer å starte, drive og avvikle sin egen bedrift. I seks faser går elevene gjennom prosessen fra etablering til avvikling av elevbedriften. Gründercamp eller forskerspiren kan også gi inspirasjon. 3. Et tips er at skolen samarbeider med lokale eller sentrale myndigheter, interesseorganisasjoner, beredskapsenheter, bilverksteder eller foreldre. Faktastoff, filmer, oppgavesamlinger, quizer og ideer finnes blant annet på Følgende emner kan være til inspirasjon: Finn et ulykkesbelastet kryss eller en veistrekning i kommunen og lag en plan for å få ned antall ulykker. Prosjekter en vei- eller samferdselsutfordring i nærområdet og lag en tredimensjonal modell og plan for prosjektet. Lag en holdningskampanje som kan få ned antall ungdomsulykker. Lag en kvantitativ eller kvalitativ undersøkelse og presenter hvilke holdninger forskjellige førergrupper har til trafikkreglene. Eksempler kan være bruk av mobiltelefon, sikkerhetsutstyr, kjørehastighet, osv. Opprett og driv et sykkel- eller bilverksted som elevbedrift. Design og produser reflekser. Planlegg og gjennomfør en sykkeldag for barneskolen. Planlegg og gjennomfør en refleks- eller sykkelhjelmkampanje på skolen eller i nærmiljøet. Eksempel 9 : Ungdomsulykker Ungdom mellom 15 og 24 år er den mest ulykkesutsatte aldersgruppen i trafikken. Høy fart, rus og manglende bilbeltebruk er vanlige ulykkesårsaker. Manglende kjøreerfaring er også medvirkende. Uerfarne førere kjennetegnes ved at de ikke har automatisert kjøreferdighetene sine og dermed mangler gode rutiner. Forskning viser at en del unge førere har en overdreven tro på egne ferdigheter, er uoppmerksomme og har dårlig vurderingsevne. Skolen er en viktig arena for å støtte opp under den holdningsskapende delen av trafikkopplæringen. I dette temaet ligger det mange muligheter til å drøfte etiske problemstillinger og forholdet til regler og lovverk. Aktuelle temaer kan være rus, fart og gruppepress. Gjennom opplæringen kan elevene oppmuntres til å stå for egne valg og tørre å si fra til andre. Temaet kan omfatte offisiell ulykkesstatistikk og beregning av samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker. Se filmen «Kunne det vært deg?» som varer i 10 minutter. Filmen er todelt og bygger delvis på en arrangert ulykke og Side 14 av 19

15 delvis på en autentisk ungdomsulykke der en 15 år gammel jente mistet livet. Elevene får først et sterkt møte med ambulansepersonalets opplevelser på et ulykkessted. Deretter omtales ungdomsulykken, og elevene møter sjåføren av ulykkesbilen, venner og foreldrene til den drepte gjennom intervjuer og bilder. Filmen og tilhørende oppgaver ligger her: En annen sterk film er Att döda ett barn som bygger på en novelle av Stig Dagerman. Filmen varer i 8 minutter og ligger her 4. Vurdering Om vurdering i valgfag Vurdering i valgfag er omtalt i rundskriv fra Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Her står følgende: Reglene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 gjelder også for valgfag. Det er tilsvarende bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Bestemmelsene innebærer at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. I underveisvurderingen har eleven rett til løpende tilbakemeldinger om egen kompetanse i valgfag, og meldinger om hva hun eller han kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal også ha halvårsvurdering i valgfag med og uten karakter etter 3-13 og mulighet til egenvurdering, jf I tillegg er det viktig at målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, er kjent for elevene, jf. 3-1 fjerde ledd. Kravene til underveisvurdering er altså de samme for valgfag som for alle andre fag. Når det gjelder sluttvurderingsordningen for valgfag, er den fastsatt i vurderingskapitlet i læreplanene for valgfag. Det er samme sluttvurderingsordning for alle valgfagene. For valgfag skal det kun gis sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Det er ikke eksamen i faget. Det er fastsatt i læreplanen at elevene skal ha en standpunktkarakter i valgfag på 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. I denne forbindelse skal valgfag forstås som de ulike valgfagene, dvs. produksjon for sal og scene, design og redesign, osv. Det vil si at når eleven, for eksempel avslutter valgfaget design og redesign, skal det settes en standpunktkarakter i dette faget. I de tilfellene hvor eleven velger et valgfag på 8. trinn og et annet på 9. trinn er det satt en standpunktkarakter i det valgfaget eleven hadde på 8. trinn, for eksempel forskning i praksis. Dersom eleven på 10. trinn igjen velger forskning i praksis som valgfag, vil karakteren fra 8. trinn i faget bli strøket, slik at det er standpunktkarakteren forskning i praksis på 10. trinn som føres på vitnemålet (illustrert i tabellen under). Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter det første året. Eleven skal ha halvårsvurdering i faget når det ikke avsluttes. Det er viktig at skolen har gode rutiner for å avklare om elevene avslutter et valgfag, eller om de skal ha samme valgfag neste skoleår. Både for elevene og for lærerne er det viktig å vite om læreren skal sette en standpunktkarakter eller gi en halvårsvurdering på for eksempel 8. årstrinn. Ved avslutningen av 10. årstrinn kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én standpunktkarakter, eller flere valgfag og flere standpunktkarakterer. Alle standpunktkarakterene skal føres på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved inntak til videregående opplæring. Det vil si at valgfag ved inntak til videregående opplæring i praksis er én standpunktkarakter når elevens poengsum beregnes (jf. Udir.no/regelverk; rundskriv Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet). Side 15 av 19

16 Eksempel 1 TRINN FAG VURDERING BEREGNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter 9 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/1 Eksempel 2 TRINN FAG VURDERING BEREGNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter skal strykes 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2 Eksempel 3 TRINN FAG VURDERING BEREGNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 10 Fysisk aktivitet og helse Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 Elever som har samme valgfag over flere år Læreplanene i valgfag åpner ikke opp for å vurdere faglig progresjon i mer enn ett år om gangen. Elever på ulike trinn med opplæring i det samme valgfaget skal vurderes etter de samme kompetansekravene hvert år. De skal ikke vurderes «strengere» enn elever som har hatt faget i ett år. Utfordringen blir å tilrettelegge for mer variasjon i innhold, oppgaver og aktiviteter slik at elever som har faget over flere år, møter nytt innhold og læring i faget. Med andre ord: Tenk progresjon over ett år og variasjon over flere år (jf. variasjon i innhold i kap. 3). Beskrivelse av høy kompetanse Når man jobber med å lage gode kjennetegn på måloppnåelse, er det viktig at disse ledes direkte ut fra kompetansemålene. Lager man kjennetegn på høy kompetanse, skal beskrivelsene vise hva som er full måloppnåelse i den gitte kompetansen. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring. Eksempel fra veiledningen til valgfaget Sal og scene Side 16 av 19

17 Læringsaktivitet: Filmmusikk Hovedområde: Formidle KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd. 5. Støttemateriell Støttemateriell til valgfaget Trygg Trafikk Trygg Trafikk har mange læringsressurser og mye bakgrunnsstoff som egner seg til bruk i valgfaget trafikk. På kommer du rett inn på hovedsiden, der du finner nyhetssaker om ulykkesutviklingen, forbrukerinformasjon og direkte inngang til flere ungdomsprosjekter. På ligger det filmer, quizer og mange typer oppgaver knyttet direkte til Kunnskapsløftet. Her ligger det kontaktinformasjon til Trygg Trafikks ambassadører, som mer enn gjerne deler sin kunnskap og sine erfaringer ta gjerne kontakt direkte med disse. Ambassadørene har også lagt ut sine lokale læreplaner i trafikk, og her er det meningen at du kan gå inn og hente og dele ideer. Sykkelhjelmen som viktig livredder. Hvis uhellet først er ute, er sykkelhjelmen en viktig livredder. Hvorfor? Få forklaringen gjennom denne informasjonsfilmen som varer i ca. 1 minutt og 30 sekunder. Hva skjer uten hjelm? Til forsøket trenger du et egg og en liten «egghjelm». Forsøket går ut på å undersøke hvor mye et egg tåler når det har på sykkelhjelm. Her kan elevene lære om kinetisk energi og potensiell energi og hvordan man kan bruke denne sammenhengen til å finne farten til noe i fritt fall. Naturfagsenteret Valgfaget trafikk er lagt til naturfagsenteret, og på kan du søke på mange relevante læringsressurser. Statistisk sentralbyrå På finner du statistikk over veitrafikkulykker med personskade og informasjon om ulykkesutviklingen på norske veier. Side 17 av 19

18 Trafikkskadestatistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon Forsikringsselskapene mottar totalt over skademeldinger på motorvogn i året, og over halvparten er trafikkskader. På finner du den generelle skadestatistikken og databasen over innkomne skademeldinger til forsikringsselskapene. Statens vegvesen Du finner læreplaner og annen nyttig informasjon om føreropplæring, øvingskjøring og førerprøve på Om direktoratet Kontaktinformasjon Tlf: Vi bruker informasjonskapsler - hva er det? Redaktør: Helene Sommerseth Ansvarlig redaktør: Helge Lund Side 18 av 19

19 Side 19 av 19