Statistikk for regionen Ifm. Konjunkturbarometeret 2015

Transkript

1 Statistikk for regionen Ifm. Konjunkturbarometeret 2015

2 A Befolkningsvekst, utvikling, flytting B Inntekt, formue og gjeld C Bolig, boligbygging og prisutvikling D Sysselsetting og arbeidsledighet E Bedriftsutvikling, vekst, overlevelse og konkurser 2

3 Årlig befolkningsvekst på ca. en prosent i regionen. Antall innbyggere i regionen, tall i tusen Fylke Innbyggere 1,1% Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Det er 84 kommuner i regionen trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, hvorav 50 % av befolkningen blir funnet i de åtte mest folkerike kommunene Veksten i Sør-Trøndelag ligger godt over nasjonalt nivå og trekker snittet opp for regionen. 3

4 Sør-Trøndelag har høyere vekst sammenlignet med nasjonale tall. Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag trekker ned. Fra 2010 og fram til starten av 2015 har befolkningsveksten i Sør- Trøndelag vært høyere enn landssnittet. Tall for region 5,0 % 6,7 % 3,2 % Befolkning (tall i tusen) Endring Møre og Romsdal ,0 % Sør-Trøndelag ,7 % Nord-Trøndelag ,2 % Region ,4 % Norge ,3 % Lavest vekst Endring Verran 2,9 2,5-13 % Norddal 1,8 1,7-7 % Vanylven 3,5 3,3-6 % Høyest vekst Endring Skaun 6,6 7,7 16 % Skodje 3,9 4,5 13% Giske 7,0 7,9 12 % 4

5 Sør-Trøndelag har høyest befolkningstall og befolkningsvekst i regionen. Det tyder på sentralisering. Akkumulert befolkningsvekst fra 2010 til 2015 Møre- og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Det store bildet tyder på sentralisering. Den største akkumulerte befolkningsveksten ligger i og rundt de store byene. Trondheim og Malvik er eksempler på dette i Sør-Trøndelag med en vekst på henholdsvis 8,2 % og 7,6 %. Ålesund og Molde har en vekst på 7,7 % og 6,4 %, som ligger godt over veksttall ellers i Møre og Romsdal. Det finnes unntak fra bildet. Skodje, med sine knapt 4000 innbyggere i 2010 har vokst til 4500 i 2015 ifølge SSB. Det er en vekst på over 13 %. 5

6 Høy netto tilflytting i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Sør-Trøndelag har høyere fødselsoverskudd Folketilvekst fra Q til og med Q Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Netto tilflytting Fødselsoverskudd Fylke Folketilvekst i perioden Hvorav tilveksten skyldes tilflytting Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Region % Norge % Folketilveksten i Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag kan i stor grad tilskrives netto tilflytting. Sør-Trøndelag skiller seg noe ut ved å ha høyt fødselsoverskudd. En stor andel av befolkningen i Sør-Trøndelag er unge voksne og kan forklare det høye fødselsoverskuddet. 6

7 Befolkningsprognosene tilskriver størst befolkningsvekst der det bor flest mennesker. Prognose på befolkningsvekst mot befolkning i dag Befolkningsvekst % 5 % 4 % 3 % Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre- og Romsdal Innbyggere 2015 (tall i tusen) Fylke Møre og Romsdal Befolkning 2015 Befolkning 2020 Endring i % % Sør-Trøndelag % Nord- Trøndelag % Region ,5 % Norge ,5 % Befolkningsprognosene for regionen samlet ligner det som ble observert mellom 2010 og 2015, der veksten vil ligge rundt ett prosentpoeng lavere sammenlignet med nasjonalt nivå. Nord-Trøndelag tilskrives høyere vekst sammenlignet med tidligere og Sør- Trøndelag tilskrives lavere vekst. 7

8 Befolkningsprognosene spår sentralisering framover. Trondheim og Omegn skiller seg ut med både høyt befolkningstall og høy vekst. Befolkningsvekst Prognose på befolkningsvekst mot befolkning i dag 9% 6% 3% Sør-Trøndelag Innlandet Sunnmøre Trondheim og Omegn Nordmøre Inntrøndelag Romsdal Sør-Trøndelag Kysten Namdalsregionen Prognosene spår sentralisering framover. Dette kommer fram av figuren ved at de geografiske områdene med lav befolkning tilskrives lav vekst. På motsatt side tilskrives områdene med høyest befolkning også høyest vekst. Sør-Trøndelag Innlandet er det området som ser ut til å bryte mest bildet ellers: Området blir tilskrevet en vekst på nærmere 5 %. Namdalsregionen, som har omtrent like mange innbyggere, tilskrives en vekst på under 3 %. 0% Innbyggere 2015 (tall i tusen) Ifølge prognosene vil folketallet i Trondheim øke med over , fra i 2015 til i

9 1 av 3 personer bor enten i Trondheim eller Ålesund. Befolkningskonsentrasjon Ti mest folkerike kommuner i regionen Trondheim Ålesund 46 Molde Kristiansund 25 Stjørdal 23 Steinkjer 22 Levanger 19 Melhus 16 Verdal Største 74 neste Total Malvik 13 I 2015 redegjør de ti største kommunene for 55 % av befolkningen i regionen. På ti år har de kommunene økt med 8 %, mens de andre har økt med 1 %. I 1950 var 43 % av befolkningen i de ti største kommunene. 9

10 Møre og Romsdal skiller seg fra Trøndelag med høy andel intern flytting og betydelig tilflytting fra utlandet. Tilflytting i løpet av 2014 Fraflytting i løpet av 2014 A NDRE FYLKER INTERNT UTLANDET 27% 20% 19% 33% 34% 42% A NDRE FYLKER INTERNT UTLANDET 10% 13% 6% 48% 38% 37% 32% 47% 48% 42% 49% 57% MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD- TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD- TRØNDELAG 10 Møre og Romsdal har høy andel av intern flytting og tilflytting fra utlandet sammenlignet med trøndelagsfylkene. Fordelingen inn til trøndelagsfylkene er relativt lik, men bildet ut er noe forskjellig. I Sør-Trøndelag er 13 % av utflytting til utlandet, sammenlignet mot 6 % i Nord-Trøndelag. Andelen som flytter internt er relativt lik.

11 Høy innflytting til Sør-Trøndelag i alderen år, mange av disse er studenter. Står i sterk kontrast til Nord-Trøndelag Høy andel unge/studenter inn til Trondheim Flere flytter «hjem» i årsalderen i M&R og NT år 6-15 år år år år år år år 67 år eller eldre Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 11

12 Over halvparten av innvandringen skyldes arbeid og utdanning i For ti år siden var andelen 30 prosent Innvandring Arbeid Familie Flukt Utdanning Ukjent Andre Arbeidsinnvandringen har minket siden 2011, det samme har innvandring grunnet familie. Innvandring med bakgrunn i utdanning eller flukt har holdt et stabilt nivå de siste årene. På 90-tallet utgjorde arbeidsinnvandring en liten del av det totale bildet, men i dag er det den største innvandringsgruppen. I 2003 var det 2400 innvandringer grunnet arbeid. Fire år senere, i 2007, var tilsvarende tall over

13 Ca personer i regionen med innvandrerbakgrunn fra Europa, ca har asiatisk bakgrunn. Antall personer med innvandrerbakgrunn i regionen Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Det er ca personer i regionen med innvandrerbakgrunn ifølge SSB. I 2006 var antallet personer. Økningen kan både tilskrives pågående innvandring og fødselsoverskudd blant innvandrergruppene. Innvandringen minket noe fra 2013 og fram til i dag. Dette gjenspeiles i figuren ved å legge merke til at stigningstallet er noe svakere fra 2013 av. 13

14 Sterkt økende andel eldre i regionen siste fem år vitner om en kommende eldrebølge, spesielt tydelig for Nord-Trøndelag 17% 16% 15% 14% 13% 12% Andel av befolkning over 67 år, tall i prosent Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Tegn til eldrebølge: Det er mye snakk om at befolkningen stadig blir eldre, men i perioden fra midten av 90-tallet og fram til 2010 har andelen eldre. I år er fordelingen veldig lik den vi så 20 år tilbake i tid, samlet for regionen. Forskjellen er at i denne omgang har vi grunn til å tro at oppgangen vi har opplevd fra 2011 og fram til 2015 vil fortsette. I 1950 var det 7,5 personer i arbeid per person over 67 år. I dag er tilsvarende tall 4,5 og prognoser fra SSB foreslår at tallet vil minke ned under 3 i Det kan gi store utfordringer i spørsmålet om hvordan samfunnet skal håndtere de eldre. I dag er det flere små kommuner i regionen som har en aldersfordeling, med høy andel eldre, som samsvarer med forventningene på nasjonalt plan flere tiår fram i tid. Til eksempel er om lag en av tre personer over 67 år i Leka kommune. 14

15 Andelen eldre øker hurtig frem mot % 20% Andel av befolkningen over 67 år i prosent 2014 til Antall i alder år per person over 67 år Andelen eldre øker hurtig fra ,5 15% 10% ,5 5% 0% ,9 15

16 A Befolkningsvekst, utvikling, flytting B Inntekt, formue og gjeld C Bolig, boligbygging og prisutvikling D Sysselsetting og arbeidsledighet E Bedriftsutvikling, vekst, overlevelse og konkurser 16

17 Regionen har lavere snittinntekt enn landet ellers, men har samtidig opplevd høyere vekst slik at forskjellene utlignes. Skattepliktig årlig bruttoinntekt 2004 og % +48 % % % Regionen har de siste årene ligget under nasjonalt snitt, men har til gjengjeld høyere vekst enn landet ellers Dermed er forskjellene mindre i 2013 enn de var i På kommunenivå er det byene som trekker opp snittet i regionen. Merk: Nyeste tall er fra Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 17

18 Regioner med høyt snitt i bruttoinntekt ser ut til å være sentrert rundt de store byene, men det finnes unntak. Skattepliktig bruttoinntekt Stor variasjon mellom kommunene, der gjennomsnittsbeløpet varierer fra til over Høy inntekt rundt Molde, Ålesund og Trondheim I Sør-Trøndelag trekker Trondheim snittet kraftig opp, mens i Møre og Romsdal er det flere kommuner med høy bruttoinntekt. Det er gjennomgående høy gjennomsnittlig bruttoinntekt der befolkningen er høy, men det finnes unntak fra dette bildet ved at det er områder med liten befolkning og høy inntekt. 18

19 Møre og Romsdal er godt representert på listen over kommuner med høyest inntekt. Nord-Trøndelag preger de med lavere inntekt Topp 10 Bunn Åtte av de ti kommunene med høyest skattepliktig bruttoinntekt ligger i Møre og Romsdal. Sju av de ti kommunene med lavest bruttoinntekt ligger i Nord-Trøndelag. 19

20 Møre og Romsdal har høyere forskjell mellom menn og kvinner enn Trøndelag. Forskjellene har holdt seg relativt lik siden kr0,75 kr0,70 Gjennomsnittlig skattbar bruttoinntekt for kvinner per 1 krone av menn Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 100 % Gjennomsnittlig skattbar bruttoinntekt for kvinner sammenlignet med menn kr0,65 50 % kr0,60 64% 69% 70% 67% kr0,55 kr0,50 0 % Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Kvinner Norge Møre og Romsdal skiller seg ut med lav bruttoinntekt for kvinner. Dersom statistikken utelater deltidsarbeid, blir tilsvarende tall rundt 0,85 kr i stedet for ca. 0,70 kr. Det er fremdeles noen bransjer som har stor overvekt av ett av kjønnene. Det kan indikere at næringssammensetting og deltidspolitikk kan ha stor innvirkning på lønnsforskjellene mellom kjønnene. 20

21 Lavere bruttoformue i regionen sammenlignet med nasjonale tall, men samtidig sterk vekst i Sør-Trøndelag. Skattepliktig bruttoformue 2004 og % % % % til statistikken: Regler for utregningen av skattepliktig bruttoformue har forandret seg i perioden, slik at den kraftige økingen kan til dels forklares av dette. Men det er likevel interessant å se hvordan de tre fylkene måles opp mot hverandre og landet ellers. Dermed ser en at veksten har vært veldig stor i Sør-Trøndelag. Regionen ellers ligger under nasjonale veksttall. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Landet Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag ligger på samme nivå etter at Sør-Trøndelag har opplevd sterk vekst i perioden. 21

22 Møre og Romsdal har mange kommuner med høy bruttoformue. I Sør-Trøndelag trekker Trondheim snittet kraftig opp. Skattepliktig bruttoformue Høy gjennomsnittlig formue i Møre og Romsdal. Trondheim trekker opp snittet for Sør- Trøndelag og utligner forskjellen mellom fylkene. Høy formue Nord-Trøndelag har lavest gjennomsnittlig bruttoformue. I motsetning til bildet for gjennomsnittlig bruttoinntekt, der høy inntekt stort sett blir funnet der befolkningen er høy, så er kommuner med høy formue spredt over kommuner med lav befolkning også. 22

23 Kommuner knyttet til fisk og rederi har høy formue. I tillegg kommer de store byene i regionen høyt opp på listen Topp 10 Bunn Molde, Giske og Trondheim ligger på nivå med landssnittet. Frøya (fisk), Ulstein og Herøy (rederi) og Ålesund (blandet) ligger på formuestoppen. 23

24 Sør-Trøndelag hadde lavest andel finanskapital i 2005, men høyest i Gjennomgående for alle fylker har finanskapitalen økt i andel. Realkapital Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Finanskapital 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 41% 44% 59% 56% Møre og Romsdal 2005 Møre og Romsdal % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 45% 49% 55% 51% Nord-Trøndelag 2005 Nord-Trøndelag % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 39% 61% Sør-Trøndelag % 50% Sør-Trøndelag 2013 I alle tre fylkene har andelen realkapital økt, men dette gjør seg mest tydelig i Sør-Trøndelag 24

25 Aksjer og verdipapirer har økt i andel, det skyldes både at flere personer setter inn beløp i aksjer og at selve beløpet har økt. Fordeling av finanskapital fra 2005 til % 90 % 80 % 70 % Bankinnskudd Andeler i askjefond Aksjer og verdipapirer Andelen av aksjer og verdipapirer utgjorde 34% av skattepliktig brutto finanskapital i 2013, og har dermed økt fra 23 % i Økningen kan tilskrives både det at de som velger å forvalte kapital på denne måten satser større, og at det er flere personer som velger å gjøre det. 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Antall personer som har beløp i aksjer og verdipapirer har økt med 14 % (befolkningsvekst i samme periode er på 7%), mens gjennomsnittlig verdi for de som har beløp har økt med over 180 %, nesten en tredobling. I perioden var denne utviklingen mest tydelig fra 2005 til 2008 og fordelingen har holdt seg relativt stabil deretter. 25

26 Boligeiendom utgjør en større del av realkapitalen etter 2010 grunnet nytt regelverk for ligningsverdi på fast bolig. Fordeling av realkapital fra 2005 til % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Boligeiendom Annen fast eiendom Andelen av likningsverdien av fast boligeiendom økte kraftig fra 2009 til 2010, og utgjør nærmere 80 % i 2013 sammenlignet med 70 % i Endringen kan forklares med endringer i regler knyttet til bolig- og fast eiendom som trådte i kraft fra og med Dette kommer tydelig fram av figuren også ved å legge merke til forskjellen mellom 2009 og Etter endringen opplevde alle tre fylkene i regionen en markant nedgang i antall personer med fast eiendom og en god økning i antall personer med boligeiendom. Det ser ut til å være en svak oppgang i andelen av likningsverdien for boligeiendom i perioden

27 Til tross for sterk gjeldsøkning i Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag er det fremdeles Sør-Trøndelag som ligger på topp i snittgjeld i Skattepliktig gjeld i 2004 og % +55 % % Store variasjoner mellom kommunene fra i Malvik til i Røyrvik Gjelden ser ut til å være sentrert rundt byene, der Ålesund, Molde og Trondheim og omegn ligger godt over snittet for regionen. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 27

28 Byene har høy snittgjeld. Også kommuner i Nord-Trøndelag er i gjeldstoppen. Skattepliktig gjeld De aller fleste kommuner har mindre gjennomsnittlig gjeld enn nasjonalt snitt. Høy gjeld Der vi fant høy opphopning av kommuner med høy formue i Møre og Romsdal, ser det ut til at gjelden er høyest i trøndelagsfylkene. Kommuner med lavest gjeld ligger i trøndelagsfylkene. Det er store forskjeller innad i Trøndelag. 28

29 Høy gjeldsbelastning i og rundt de store byene. Har sammenheng med boligprisene. Topp 10 Bunn Av 84 kommuner i regionen er det 7 kommuner som ligger over landssnittet. Byene noe høyere gjeldsbelastning ut fra høye boligpriser og belåningsgrad bolig. 29

30 Byer i Midt-Norge har gjennomgående lavere inntekt, formue og gjeld sammenlignet med Stavanger og Oslo. Bruttoinntekt Bruttoformue Gjeld Tromsø Trondheim Molde Ålesund Bergen Stavanger Oslo

31 Nord-Trøndelag har en høyere andel som mottar uførepensjon. Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag ligger under snittet i Norge. Fylke Antall mottakere av uføre - pensjon Andel på uførepensjon av befolkning i arbeidsfør alder Endring fra 2013 Stor variasjon i uførepensjon: Ulstein, Stranda og Giske har lavest andel med henholdsvis 6,1 %, 6,1 % og 6,5 %. Møre og Romsdal ,7 % 2.1 % Sør-Trøndelag ,2 % 0.7% Nord-Trøndelag ,7 % -0.6 % Region ,4 - Norge ,4 % 1,1 % Av de 20 kommunene med lavest andel, ligger 19 i Møre og Romsdal bare brutt av Trondheim. Verran, Namsskogan og Rennebu har høyest andel med 18 %, 16 % og 16 %. Av de 20 kommunene med høyest andel, ligger 19 i trøndelagsfylkene, bare brutt av Smøla. 31

32 Jevn nedgang i mottakere av uføretrygd i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag på et høyere nivå. Mottakere av uføretrygd som andel av arbeidsfør befolkning 13% 12% 11% 10% 9% 8% 7% 6% Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag skiller seg ut med høyere mottak av uføretrygd sammenlignet med Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. I tillegg skiller fylket seg ut ved at det ble observert en økning av andel mottakere av trygd i perioden. De to andre fylkene opplevde en nedgang. Endring: Fra 1. januar 2015 ble det innført nytt uføreregelverk. Personer som hadde uførepensjon per 31. desember 2014 fikk omregnet pensjonen og ble overført til uføretrygd fra 1. januar

33 Gjennomsnittsalderen for mottakeren av uførepensjon kryper nedover. Antall mottakere under 50 år har økt kraftig den siste tiden, men mottakere over 50 år har minket betydelig. Endring i andel mottakere av uførepensjon, alder 8,0 % 6,0 % 4,0 % Selv om vi blir stadig flere eldre i dette landet, minker antall mottakere av uførepensjon i alderen 50 år og over. 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Samtidig øker antall mottakere av uførepensjon kraftig for unge personer. Det betyr at gjennomsnittsalderen for personer som mottar uførepensjon kryper nedover. -6,0 % -8,0 % Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Denne utviklingen er tydelig i alle tre fylkene, med noen variasjoner. 33

34 A Befolkningsvekst, utvikling, flytting B Inntekt, formue og gjeld C Bolig, boligbygging og prisutvikling D Sysselsetting og arbeidsledighet E Bedriftsutvikling, vekst, overlevelse og konkurser 34

35 Høy vekst i boligbygging i Trøndelag, Møre og Romsdal med negativ vekst. Endring siste år, målt mot snitt fire foregående år Igangsatte boliger Snitt Q2.10 Q2.14 Q2.14 Q2.15 Endring 46 % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Regionen samlet % Norge ,6 % -15 % 61 % De åtte største kommunene etter befolkning står for 56 % av igangsatte boliger i perioden. Til sammenligning utgjør kommunene 50 % av total befolking i fylkene. 35

36 Sterk økning i antall igangsatte boliger i Sør-Trøndelag og på et langt høyere nivå enn Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag Antall igangsatte boliger, tall fra andre kvartal og intervaller på ett år Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag var på samme boligbyggingsnivå i perioden Siden den gang har boligbyggingen i Sør-Trøndelag økt kraftig samtidig som nivået har vært relativt stabilt i Møre- og Romsdal % 61 % Nord-Trøndelag har opplevd en jevn økning i boligbygging i perioden. I 2009 ble det igangsatt 1500 boliger i Sør- Trøndelag. Tilsvarende tall for 2014 til 2015 er ca boliger. Det tilsvarer en økning på over 120 %. Tilsvarende økning for Nord-Trøndelag er fra ca. 500 til 900, tilsvarende økning på 80 %. 36

37 Etter 2009 har antall ferdigstilte boliger økt i regionen. Nedgang i Møre og Romsdal siste år. Ferdigstilte boliger, glidende gjennomsnitt, fra 1993 til juli Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag Markant nedgang i ferdigstilte boliger i perioden fra 2008 til 2011 i Sør-Trøndelag % 61 % Møre og Romsdal forholdsvis stabilt rundt 1500 boliger Nord-Trøndelag på ca 500 boliger per år, noe opp siste to år. 37

38 Befolkningsvekst Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal har like stor vekst i boliger som befolkning. Mens Sør-Trøndelag har høyere befolkningsvekst enn vekst i boliger Vekst i boligbygging mot befolkningsvekst Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Vekst i boligbygging Bygges det nok boliger? Per i dag bor det 2,2 personer per husholdning. Folketilveksten mellom var på i Sør-Trøndelag. Hvis denne tilveksten skal fordeles på boliger slik at det bor 2,2 per husholdning, da trenger fylket nye boliger. I samme periode ble det bygd boliger, tilsvarende 1,6 person per bolig. I Trondheim er tallet noe høyere. Boligbyggingen skal ikke bare gi hus for folketilveksten, men også flytting innad. Det er et godt tegn at det bygges flere boliger enn bare det som kreves av tilvekst. 38

39 Sterk prisutvikling i byene per bruttoareal i byene. Trondheim ligger på pristoppen. Prisøkning per bruttoareal siste år, juni til juni Pris, tall i tusen, per bruttoareal siste år, juni til juni Molderegionen Ålesundregionen Sør-Trøndelag Trondheim Sør-Trøndelag Trondheim Molderegionen Kristansundregionen Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Ålesundregionen N-Trøndelag -15 % Kristiansundregionen -1% 4% 9% 14%

40 A Befolkningsvekst, utvikling, flytting B Inntekt, formue og gjeld C Bolig, boligbygging og prisutvikling D Sysselsetting og arbeidsledighet E Bedriftsutvikling, vekst, overlevelse og konkurser 40

41 Nord-Trøndelag har den laveste sysselsettingsandelen. Dette samsvarer med den høyeste arbeidsledigheten i regionen, samt en større andel eldre. Sysselsettingsandel 49 % Sysselsatte/Befolkning Andel 2014 Møre og Romsdal 49 % Sør-Trøndelag 52 % Nord-Trøndelag 50 % Regionen samlet 52 % Norge 51 % 50 % 52 % Tydal, Lierne og Midtre Gauldal har høyest sysselsettingsandel med over 54 %. Verran, Meråker og Bjugn har lavest andel med henholdsvis 42 %, 44 % og 47 %. 41

42 Synkende trend i sysselsettingsandel i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag siden Sør-Trøndelag har opplevd større svingninger i andelen. Sysselsettingsandel fra 2006 til % 52% 50% 48% 46% 44% Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag -15 % Sør-Trøndelag opplevde en markant nedgang i sysselsettingsandel mellom 2013 og 2014, men ligger fremdeles godt over nivået til de to andre fylkene i regionen. Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag har opplevd en jevnt synkende sysselsettingsandel fra

43 Vekst i sysselsetting Befolkningsveksten er større enn veksten i sysselsetting for Nord- Trøndelag og Møre og Romsdal. Bildet er motsatt i Sør-Trøndelag 9% 8% 7% 6% Sysselsettingsvekst mot befolkningsvekst Sør- Trøndelag Sysselsatte Endring Møre og Romsdal ,4 % Sør-Trøndelag ,6 % Nord-Trøndelag ,8 % Regionen samlet ,5 % Norge % 5% 4% 3% 2% 1% Nord-Trøndelag More og Romsdal Befolkningsvekst % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% Sysselsettingsvekst mot befolkningsvekst Veksten i antall sysselsatte er noe lavere enn befolkningsveksten. Dette er ikke nødvendigvis et dårlig tegn ettersom ikke all befolkningstilvekst er i arbeidsfør alder. Sør-Trøndelag skiller seg ut ved å ha noe høyere vekst i sysselsatte sammenlignet med befolkningsvekst. 43

44 Økning i arbeidsledighet og størst økning i Møre og Romsdal. Men ledigheten er lavere enn snittet for Norge. Arbeidsledigheten i regionen Befolkning Ledige 2015 Prosent Endring fra i fjor 2,6 % Møre og Romsdal ,1 % 19 % Sør-Trøndelag ,5 % 6 % Nord-Trøndelag ,6 % 7 % Norge ,4 % 9 % -15 % 2,1 % 2,5 % Lav ledighet i regionen, men samtidig en vekst siste år. Rissa (4,1%) og Stordal (4,8%) har høy arbeidsledighet. I Rissa har det vært oppsigelser ved NorYards og møbelindustrien i Stordal har opplevd kraftig nedgang de siste årene. Røyrvik, Sandøy og Rindal har lavest arbeidsledighet i regionen, henholdsvis på 0,9 %, 1 % og 1,2 %. 44

45 40% 35% 30% 25% Andelen av befolkningen med høyere utdanning stiger jevnt i perioden og siden 80-tallet har det vært en markant forskjell mellom Sør-Trøndelag og regionen ellers. Andelen av befolkningen med høyere utdannelse Norge Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Andel med høyere utdanning Andel av 16 år og eldre Møre og Romsdal 26 % Sør-Trøndelag 34 % Nord-Trøndelag 25 % Regionen samlet 28 % Norge 31 % 20% 15% 10% 2,1 % 5% 0% % Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har opplevd lik utvikling, og ligger under nasjonale tall og Sør- Trøndelag. Forskjellen mellom Sør-Trøndelag og de to andre fylkene ser ut til å øke noe. Kompetente geografiske områder ser ut til å tiltrekke seg høy kompetanse. I Trondheim er andelen av befolkningen med høyere utdannelse noe over 40%. 45

46 A Befolkningsvekst, utvikling, flytting B Inntekt, formue og gjeld C Bolig, boligbygging og prisutvikling D Sysselsetting og arbeidsledighet E Bedriftsutvikling, vekst, overlevelse og konkurser 46

47 Vekst i antall nyetableringer i alle tre fylkene, men Nord- Trøndelag skiller seg ut med økning på ca. 14 %. Vekst i nyetableringer 2014 målt mot snitt fire foregående år 14 % Nyetableringer Snitt Endring Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Regionen samlet % Norge % 52,1 % % 7 % Høy vekst i nyetableringer i Nord-Trøndelag. Fylket skiller seg dermed markant fra veksttallene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Få etableringer i Nord-Trøndelag gir stor variasjon (i prosent) fra år til år, og det er dermed for tidlig å si om trenden i nyetableringer er høyere enn i regionene ellers. 47

48 Antall nyetableringer: Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har opplevd både opp og nedturer i perioden. Nord-Trøndelag med et jevnt og svakt økende nivå. Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre Og Romsdal Antall nyetableringer i regionen fra 2001 til 2014 Nyetableringer i regionen % Antall nyetableringer i regionen har økt fra om lag 4000 i 2001 til 6000 i Alle fylkene opplevde oppgang i perioden, men en midlertidig nedgang fra 2007 til

49 Fra og med 2012 har økningen i antall foretak vært høy i alle tre fylkene. Vekst i antall foretak i regionen, med utgangspunkt i % 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% % MR ST NT Antall bedrifter Antall bedrifter 2009 Antall bedrifter 2015 Endring i % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Regionen % Norge % Trondheim trekker opp snittet med en vekst på 15 %. Sju kommuner opplevde ingen eller negativ vekst i antall bedrifter. Volda (524 til 647 bedrifter) og Frosta (162 til 218) opplevde en vekst på henholdsvis 24 % og 35 %. 49

50 Tjenester, Jordbruk og Bygg & Anlegg står for ca. 45 % av det totale antallet av virksomheter i regionen. Antall foretak Andel foretak Tjenester Jordbruk Bygg og anlegg Eiendom Helse Varehandel Industri Transport Kultur Engros Undervisning Bilforhandlere Servering Kommunikasjon Fiske Offentlig % 4% 3% 3% 3% 2% 2% 2% 2% 2% 2% 11% 10% 9% 7% 17% 15% 50

51 Antall foretak med mindre enn 5 ansatte utgjør over 80 % av det totale antallet av foretak i regionen. Antall foretak 2015 Andel foretak Vekst fra 2010 Ingen ansatte ,6% 11,1% 1-4 ansatte % 8% 5-9 ansatte % 1% ansatte % 9% ansatte ansatte 768 4% 1% 8% 9% ansatte 314 0% 11% 250 ansatte og over 74 0% 7% 51

52 Av alle foretak er 42 prosent fra Sør-Trøndelag. For foretak med mer enn 250 ansatte er ca. 57 prosent fra Sør-Trøndelag. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Alle størrelsesgrupper 37% 42% 22% Ingen ansatte 36% 42% 23% ansatte 5-9 ansatte ansatte ansatte ansatte 38% 40% 39% 41% 36% 41% 40% 42% 42% 46% 21% 20% 20% 17% 18% ansatte 34% 52% 14% ansatte og over 32% 57% 11% 74 52

53 Statistikken viser tydelige tegn på tradisjonelle mannsyrker og kvinneyrker. Ni av ti ansatte i bygg & anlegg er menn. Kjønnsfordeling i bransjer. I den ene enden av skalaen er byggebransjen med 9 % kvinner. Motsatt ligger helse og omsorg med 80 % kvinner. Bygg Transport 91% 79% 21% 9% Andel menn Andel kvinner Industri, energi 78% 22% Jordbruk 77% 23% IKT 71% 29% Eiendom og tjenestying 57% 43% Varehandel 54% 46% Offentlig administrasjon 49% 51% Finans/forsikring 47% 53% Overnatting 43% 57% Personlig tjenestying 39% 61% Undervisning 36% 64% Helse og omsorg 20% 80% 53

54 Sterk økning i antall bedrifter i regionen sammenlignet med nasjonale tall. Veksten i sysselsetting derimot er noe under nasjonalt snitt. Antall bedrifter +12 % Antall sysselsatte +4 % Møre og Romsdal Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag % 12% 5% 4% Norge Regionen Norge Regionen 54

55 Nedgang i antall konkurser i Nord-Trøndelag siste år, men også få nyetableringer de siste to årene. Vekst i antall konkurser målt mot snitt siste 4 år -11 % Konkurser Q3.10 Q2.14 Snitt Q3.14 Q2.15 Endring Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Regionen samlet % Norge % 4 4 % 15 % 15 % Oppgangen i antall konkurser kan til dels tilskrives økning i antall nyetablerte bedrifter ettersom overlevelsesraten har holdt seg på samme nivå i perioden. Til sammenligning overlever bedriftene overlever bedre i dag enn i perioden rundt Nord-Trøndelag hadde få nyetableringer i 2013 og kan være med på å forklare nedgangen i antall konkurser denne perioden. 55

56 Antall konkurser i regionen i dag ligger på omtrent samme nivå som for fem år siden. Antall konkurser i regionen fra 2009 til % 15 % Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Forholdsvis stabil utvikling i antall konkurser de siste årene etter finanskrisen. Nivåene ligger fortsatt under nivåene vi så i Antall konkurser i Nord-Trøndelag har holdt seg relativt konstant, og skiller seg derfor fra Sør-Trøndelag der antallet har økt. Antall konkurser i Møre og Romsdal har gått ned for førte gang siden andre kvartal i

57 Varehandel og Bygg og anlegg har flest antall konkurser i regionen blant bransjene, men er også de største når det kommer til antall virksomheter. Antall konkurser siste år august 14 til juni 2015 Varehandel Bygg og anlegg Overnatting og servering Industri Forretningstjenester Vitenskap Transport og Lagring IKT Eiendom Annen tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fisk 4 % Helse og sosialtjenester Kulturell virksomhet Undervisning Bergverksdrift 15 % Det er flest konkurser innen varehandel som også har høyest vekst i antall konkurser siste år. Bygg og anlegg har også mange konkurser siste og samt en høy veksttakt. Transportbransjen har økt relativt mye siste år. Nedgang innenfor sjøfart, fiskefartøy, hotell og jordbruk. 57

58 Det første året etter nyetablering er spesielt kritisk, over 60 % av konkursene i perioden ble tilskrevet det første året. Overlevelsesrate for nyetableringer i % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 15 % 20 % 10 % 4 % 0 % 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Overlevd Ikke overlevd Av 5800 nyetableringer i 2006 overlevde 32 % mer enn fem år. 60% av de som ikke overlevde mer enn fem år gikk konkurs i løpet av det første året. Andel av nye bedrifter som overlever i ett år Andel av nye bedrifter som overlever mer enn ett år 52 % 46 % 51 % 58

59 Høyere overlevelsesrate i Møre og Romsdal sammenlignet med Trøndelag og Norge. 61% 59% 57% 55% 53% 51% 49% 47% 45% Andel av nyetableringer som overlever ett år 15 % 4 % 46 % Møre Sør Nord Norge Kommune Etableringer Etter 1 år Andel Trondheim % Ålesund % Molde % Kristiansund % Stjørdal % Tre på Topp andel Namdalseid % Namsskogan % Stordal % Bunn 3, andel Fosnes % Snillfjord % 52 % Trondheim % 59

60 Høyest overlevelsesrate for serveringsvirksomhet og transport og lagring, begge over 60 %. Undervisning hadde lavest rate med ca. 14 %. Overlevde Overlevde ikke Serveringsvirksomhet Transport og lagring Bygge- og anleggsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Industri Varehandel, reparasjon av motorvogner Tjenesteyting, forretning. Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting 15 % Andre Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Finansiering og forsikring 4 % 46 % Kultur og underholdning Informasjon og kommunikasjon 52 % Undervisning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 60

61 Varehandel og Bygg og Anlegg har begge en overlevelsesrate på 50 %. De trekker snittet opp både pga. stort antall virksomheter og god overlevelse. Bransje Nyetableringer Overlevde Overlevde ikke Overlevelsesrate (prosent) Overnattings- og serveringsvirksomhet Transport og lagring Bygg- og anleggsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Industri Varehandel Forretningsmessig tjenesteyting Helse og sosialtjenester % Personlig tjenesteyting Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenest % 46 % Finansiering og forsikring Kultur og underholdning Informasjon og kommunikasjon Undervisning % 61