Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller

Transkript

1 Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller Statistikk som grunnlag for regional planstrategi

2 Trøndelag er en sterkt sentralisert landsdel Befolkningen fordelt etter landsdel og regiontype Figurene viser hvordan befolkningen i de ulike landsdelene fordeler seg mellom de ulike regiontypene. Viktig å merke seg at Storbyregionen Trondheim i tillegg til Trondheim kommune omfatter Rissa, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Selbu, Stjørdal og Leksvik. Figuren Befolkningsutvikling etter sentralitet viser tydelig Denne en inndelingen sentralisering av landet av befolkningen benyttes over av Kommunal- tid. Innvandring og moderniseringsdepartementet opprettholde befolkningen i heftet Regionale i distriktene, bidrar i noen grad til å men utviklingstrekk som vi ser av det Østviken blå arealet omfatter så Oslo, Akershus og Østfold, mens flytter også innvandrerne videre mot Vestviken omfatter Buskerud, Vestfold sentrale strøk etter hvert. og Telemark. Kategorien Innvandrere (blå) viser videreflytting i innvandrerbefolkningen. Kilde: Regionale Utviklingstrekk 2014 og KMD diskusjonsnotat «Bærekraftige byer og sterke distrikter»

3 Folketall: Skaun har høyest prosentvis befolkningsvekst i Sør-Trøndelag I perioden 2000 til 2015 har det vært befolkningsvekst i både Nord- og Sør- Trøndelag. Totalt i begge fylkene er økningen på over innbyggere. Trondheim er den største driveren for befolkningsutviklingen med en tilvekst på over innbyggere siden år Utenom Trondheim, har man hatt en vekst på over 20 prosent for Skaun, Klæbu, Melhus, og Malvik. Dette er alle randkommuner til Trondheim. Mange mindre kommuner opplever befolkningsnedgang, hvor flere kommuner på rundt tusen eller færre innbyggere har opplevd en nedgang på over ti prosent i løpet av perioden. Osen har hatt størst prosentvis ned gang med en negativ befolkningsutvikling på 15,4 % i perioden 2000 til 2015 Befolkningsutvikling i Sør-Trøndelag, perioden Vekst Vekst til i prosent Trondheim ,3 % Hemne ,6 % Snillfjord ,2 % Hitra ,2 % Frøya ,6 % Ørland ,9 % Agdenes ,7 % Rissa ,7 % Bjugn ,4 % Åfjord ,6 % Roan ,8 % Osen ,4 % Oppdal ,0 % Rennebu ,9 % Meldal ,6 % Orkdal ,4 % Røros ,9 % Holtålen ,0 % Midtre Gauldal ,6 % Melhus ,9 % Skaun ,2 % Klæbu ,0 % Malvik ,3 % Selbu ,9 % Tydal ,1 % Sør-Trøndelag ,0 % Kilde: SSB Tabell

4 Stjørdal har høyest befolkningsvekst i Nord-Trøndelag Stjørdal vokser mest i Nord-Trøndelag med flere innbyggere som betyr 25,9 % vekst i perioden 2000 til 2015 er kommunen. I absolutte tall er dette den nest største økningen i Trøndelag etter Trondheim. Også i prosent har Stjørdal har også den nest største økningen, etter Skaun. Videre har man Vikna, Levanger og Verdal som alle har hatt en oppgang på over ti prosent. Flere kommuner har en nedgang i perioden, hvor Fosnes (-20,7 %), Røyrvik (-20,2%) og Leka (-19,6 %), har opplevd det mest dramatiske fallet. Målt i absolutt antall er der Nærøy, med en nedgang på 272 innbygger som har det største fallet i befolkningen i perioden 2000 til Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelag, perioden Vekst Vekst til i prosent Steinkjer ,8 % Namsos ,7 % Meråker ,0 % Stjørdal ,9 % Frosta ,0 % Leksvik ,2 % Levanger ,3 % Verdal ,5 % Verran ,8 % Namdalseid ,2 % Snåsa ,2 % Lierne ,9 % Røyrvik ,2 % Namsskogan ,8 % Grong ,0 % Høylandet ,2 % Overhalla ,5 % Fosnes ,7 % Flatanger ,6 % Vikna ,8 % Nærøy ,1 % Leka ,6 % Inderøy ,6 % Nord-Trøndelag ,8 % Kilde: SSB Tabell

5 Befolkningsvekst på litt under 3900 personer i Sør-Trøndelag i 2014 Befolkningsveksten i Sør-Trøndelag har tiltatt i årene etter I 2002 var det en befolkningsvekst for fylket på rundt personer, mens befolkningsveksten i 2014 var på litt under personer. I 2013 var det en nedgang i forhold til tidligere år i Sør-Trøndelag, men befolkningsveksten har tatt seg noe opp i Befolkningsveksten er imidlertid lavere i 2014 enn snittet i perioden Den lavere befolkningsveksten i 2013 og 2014 skyldes hovedsakelig lavere nettoinnvandring. Dette er drevet av litt lavere innvandring, men også et kraftig hopp i utvandringen fra Sør-Trøndelag. I Sør-Trøndelag ville man hatt en befolkningsøkning i alle årene fra 2002 også uten innvandring, men samtidig utgjør innvandringen omtrent halvparten av befolkningsveksten i perioden. *Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. Dekomponert befolkningsutviklling, Sør-Trøndelag Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Innvandring Utvandring Levendefødte Døde Total folketilvekst* Kilde: SSB tabell

6 Innvandring viktig for folketilveksten i Nord-Trøndelag Innvandring er avgjørende for folketilveksten i Nord-Trøndelag. Uten tilveksten av innvandrere ville Nord- Trøndelag hatt en absolutt befolkningsnedgang i Uten innvandring ville befolkningen også gått ned i hele i perioden 2002 til Nord-Trøndelag har hatt en negativ innenlands flyttebalanse i perioden fra 2002 til Fylket har imidlertid et ganske stabilt fødselsoverskudd i hele perioden. I likhet med Sør-Trøndelag er befolkningsøkningen noe lavere 2014 enn snittet i de foregående årene. I Nord- Trøndelag er dette drevet av en økt utflytting både til resten av landet og utvandring til utlandet. *Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. Dekomponert befolkningsutviklling, Nord-Trøndelag Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Innvandring Utvandring Levendefødte Døde Total folketilvekst* Kilde: SSB tabell

7 Innvandrerbefolkning: 6,6 % av befolkningen i Nord- Trøndelag er innvandrere. Siden 2000 har den totale innvandrerbefolkningen i Trøndelag økt fra personer til i I begge fylkene innebærer dette en tredobling. I begge fylkene er omtrent halvparten av innvandrerbefolkningen fra Europa (unntatt Tyrkia). I 2015 var det innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag. Innvandrere utgjør 8,7 prosent av befolkningen for fylket i Grong, Meråker og Verran er de kommunene med høyest innvandrerbefolkning med henholdsvis 11,0 %, 9,6 % og 9,4 % innvandrere i 2015 Utvikling i innvandrerbefolkningen i Nord-Trøndelag, perioden 2000 til Vekst Vekst , prosent Europa unntatt Tyrkia ,3 % Afrika ,5 % Asia med Tyrkia ,3 % Nord-Amerika ,3 % Sør- og Mellom-Amerika ,6 % Oseania ,0 % Total ,7 % Kilde: SSB Tabell

8 innvandrere bosatt i Sør- Trøndelag. Selv om det har jevnt over har vært en tredobling av innvandrerbefolkningen siden 2000 for begge fylkene, så er det en høyere andel innvandrere i Sør-Trøndelag enn i Nord-Trøndelag. 9,7 prosent av befolkningen i Sør-Trøndelag er innvandrere. Det er stor variasjon mellom kommunene. Osen og Åfjord har bare henholdsvis 3,2 % og 3,7 % av befolkningen som er innvandrere. Frøya og Hitra har høyest prosentvise invaderebefolkning med henholdsvis 18,2 % og 17,1 % av befolkningen. Innvandrere i Sør-Trøndelag kommer hovedsakelig fra Europa personer bosatt i Sør-Trøndelag i 2015 kommer opprinnelig fra andre europeiske land. Det er også en stor andel som kommer fra Asia, med personer fra Asia bosatt i Sør-Trøndelag Vekst Vekst , prosent Europa unntatt Tyrkia ,7 % Afrika ,7 % Asia med Tyrkia ,3 % Nord-Amerika ,7 % Sør- og Mellom-Amerika ,8 % Oseania ,6 % Total ,6 % Kilde: SSB Tabell Utvikling i innvandrerbefolkningen i Sør-Trøndelag, perioden 2000 til

9 Boliger: 70 % av boligmassen i Nord-Trøndelag består av eneboliger, mens 45 % av boligene i Sør-Trøndelag er eneboliger. Her blir tallene preget av Trondheim, som har en annen boligstruktur enn resten av Trøndelag, med en betydelig høyere andel boligblokker og rekkehus. I 2014 ble det bygd boliger i Trøndelag av disse var i Sør- Trøndelag, hvorav i Trondheim. Det er store årlige svingninger i boligbyggingen i Trøndelag. Spesielt er det aktiviteten i Trondheim som svinger kraftig fra år til år. I 2014 hadde man i Trondheim den største nedgangen i boligbyggingen siden finanskrisen Kilde: SSB tabell og Panda Byggeaktiviteten i Nord-Trøndelag er betydelig mer stabil. Boligbyggingen falt kraftig i 2008 i forbindelse med finanskrisen, men har siden tatt seg opp til samme nivå som før finanskrisen. Kilde: SSB tabell

10 Kun to kommuner i Sør-Trøndelag har større andel med høyere utdanning enn snittet for landet Når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen er det Trondheims spesielt høye nivå som trekker opp snittet for Sør- Trøndelag. I Trondheim har 41,1 % av innbyggerne over 16 år høyere utdanning. Sør-Trøndelag uten Trondheim har 22,1 % i snitt. For landet er nivået 31,4 %. Utenom Trondheim er det bare Malvik som ligger over landsgjennomsnittet. Dette er et resultat av en trend man har sett over lang tid. I Sør-Trøndelag har 22 av 25 kommuner i perioden hatt en svakere vekst enn landet i andel personer med høyere utdanning, selv om fylket totalt sett har hatt en høyere vekst i andel med høyere utdanning enn landet i samme periode. Personer 16 år og over (prosent) Etter høyeste oppnåde utdanningsnivå 2014 Universitetsog høgskole (Lang) Høyere utdanning (lang + kort) Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskole (kort) Trondheim 21,8 37,1 26,7 14,4 41,1 Hemne 32,4 51,3 13,9 2,4 16,3 Snillfjord 33,2 51,7 13,4 1,7 15,1 Hitra 33,2 47,6 15,0 4,2 19,2 Frøya 38,8 42,2 15,3 3,7 19,0 Ørland 31,1 48,4 17,1 3,3 20,4 Agdenes 35,4 47,9 14,0 2,7 16,7 Rissa 30,1 50,2 16,3 3,3 19,6 Bjugn 34,6 46,8 15,8 2,9 18,7 Åfjord 33,8 49,1 14,4 2,7 17,1 Roan 39,0 47,5 11,2 2,3 13,5 Osen 37,1 46,0 15,2 1,7 16,9 Oppdal 30,7 46,6 18,5 4,2 22,7 Rennebu 30,4 52,7 14,1 2,8 16,9 Meldal 31,5 51,7 14,3 2,4 16,7 Orkdal 29,2 48,6 18,1 4,0 22,1 Røros 24,8 49,8 20,3 5,1 25,4 Holtålen 28,2 53,4 16,3 2,2 18,5 Midtre Gauldal 28,4 53,6 14,8 3,2 18,0 Melhus 28,4 48,7 18,5 4,4 22,9 Skaun 26,2 47,3 21,3 5,2 26,5 Klæbu 28,0 47,6 18,9 5,4 24,3 Malvik 24,1 43,2 23,6 9,0 32,6 Selbu 28,4 50,9 17,4 3,3 20,7 Tydal 30,7 49,9 16,2 3,1 19,3 Sør-Trøndelag 24,9 41,6 23,1 10,4 33,5 Kilde: SSB Tabell

11 Levanger og Inderøy har høyest andel med høyere utdanning i Nord- Trøndelag 24,8 % av befolkningen i Nord-Trøndelag i 2013 har høyskole eller universitetsutdanning. Dette er en økning på 7,7 prosentpoeng fra år I samme periode har andelen med høyere utdanning i landet økt med 9,4 prosentpoeng til 31,4 %. Levanger er den kommunen i Nord- Trøndelag med størst andel med høyere utdanning, 32,6 %. Utdanningsnivået er jevnere fordelt i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. I 13 av kommunene har over 20 % av befolkingen høyere utdanning, men dette bare gjelder 10 kommuner i Sør-Trøndelag. Personer 16 år og over (prosent) Etter høyeste oppnåde utdanningsnivå 2014 Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskole (kort) Universitetsog høgskole (Lang) Høyere utdanning (lang + kort) Steinkjer 27,1 47,1 20,7 5,1 25,8 Namsos 29,1 43,5 22,6 4,8 27,4 Meråker 33,6 47,7 16,5 2,2 18,7 Stjørdal 27,2 46,9 20,5 5,4 25,9 Frosta 31,0 49,9 15,6 3,6 19,2 Leksvik 33,0 46,1 17,5 3,4 20,9 Levanger 23,7 43,6 26,0 6,6 32,6 Verdal 30,2 48,4 18,2 3,2 21,4 Verran 36,6 47,7 13,7 2,0 15,7 Namdalseid 31,7 50,3 15,7 2,3 18,0 Snåsa 27,6 47,9 19,8 4,7 24,5 Lierne 27,0 53,0 17,7 2,3 20,0 Røyrvik 36,3 44,1 17,4 2,3 19,7 Namsskogan 39,9 46,0 12,8 1,3 14,1 Grong 29,0 48,8 19,1 3,1 22,2 Høylandet 25,8 49,0 21,4 3,9 25,3 Overhalla 26,9 49,0 20,3 3,8 24,1 Fosnes 31,9 49,8 16,2 2,0 18,2 Flatanger 31,0 46,8 18,2 4,0 22,2 Vikna 37,6 44,8 15,3 2,3 17,6 Nærøy 37,0 45,8 14,5 2,8 17,3 Leka 36,1 48,2 13,7 2,0 15,7 Inderøy 24,1 48,0 22,9 5,0 27,9 Nord-Trøndelag 28,5 46,6 20,3 4,5 24,8 Kilde: SSB Tabell

12 Lavere frafall fra videregående i Trøndelag enn snittet for landet. Begge Trøndelagsfylkene har hatt en lavere frafallsgrad enn landet for de seks siste kullene som har gått ut av videregående. Mens frafallsgraden for landet har en nedadgående trend har den for Sør- Trøndelag økt fra 21,5 % for 2006/08- kullet til 22,9 % for 2011/13-kullet. For Nord-Trøndelag har økningen i samme periode vært fra 22,8 % til 24,6 %. Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til andel ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Høyest ligger Fosnes med over 39,9 % frafall for 2011/13 kullet, og lavest ligger Holtålen og Røros, som har frafall på hhv. 10,2 % og 13,0 % for det samme kullet. Det er mange mulige grunner til frafall. I kommuner som Hitra og Frøya kan en del av frafallet forklares med at det er tilgang på arbeidsplasser også for ufaglærte. For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Tall for små kommuner vil være mer volatile fra kull til kull enn for større kommuner Frafall i videregående skole andel (prosent) etter elevens bostedskommune. Avgangskull 2008 til Trondheim 21,6 21,7 22,1 22,5 23,1 23,5 Steinkjer 21, ,5 25,4 24,3 Hemne 22 22,2 21,4 25,3 27,5 28,1 Namsos 30,5 29,8 28,1 25,5 24,7 25,3 Snillfjord 17,4 : 16,9 19,9 28,6 31,8 Meråker 32,2 29,1 27,9 27,3 33,2 32,6 Hitra 37,8 35,1 31,5 26,8 27,8 27 Stjørdal 21,6 24,4 26,5 25,9 23,3 24,5 Frøya 26,8 22,6 22,6 23,6 27,7 31,4 Frosta 24,4 23,4 26,8 27,3 31,5 27,5 Ørland 28,4 27,8 26,1 27,6 27,2 29,2 Leksvik 24 25,2 31,9 28,2 28,7 18,9 Agdenes 17,3 21,3 17,8 26,7 24,6 34,8 Levanger 20, ,4 21,9 20,8 19,7 Rissa 19, ,4 21,4 17,3 20,9 Verdal 22,4 26,9 27,3 28,3 26,1 26,1 Bjugn 34,5 31,2 28,5 21,8 23,4 22,9 Verran 7,9 13,2 19,2 26,5 24,3 22,7 Åfjord 24,9 21,1 19,1 16,2 16,7 14,5 Namdalseid 22,7 25,5 29,5 30,3 31,8 24,4 Roan 21,8 27,3 23,2 24,7 15,1 18,5 Snåsa 18,1 17,7 18,1 18,2 17,7 20,1 Osen : : : : : : Lierne 18,9 18,3 19,1 21,6 19,6 20,4 Oppdal 20,7 18,6 19,9 20,9 21,1 18,7 Røyrvik 26,4 28, ,3 30,4 35,7 Rennebu 14,2 18,5 22,2 22,3 19,6 21,9 Namsskogan : : : : : : Meldal 23,7 20,8 20,5 22,4 27,3 23,7 Grong 19,5 27,6 23,5 28,9 30,7 38,5 Orkdal 20,1 22,9 25, ,5 25,5 Høylandet 17,7 17,3 18, ,2 17,8 Røros 20,4 17,6 15,3 14,3 15,3 13 Overhalla 25, ,8 23,6 19,4 24,1 Holtålen 12,9 11,4 11,1 12, ,2 Fosnes 27,5 24,5 17,2 26,7 31,6 39,1 Midtre Gauldal 15,4 16,5 19,6 18,7 19,6 18,3 Flatanger 29,1 31,6 26,7 21,8 16,7 18,1 Melhus 21,1 20,1 21,1 21,2 20,4 20 Vikna 36,5 33,7 34,8 35,2 33,9 32,2 Skaun 20,1 23,2 23, ,3 22,7 Nærøy 24,5 24,4 26,8 29,8 31,9 30,7 Klæbu 26,2 26,3 24, ,1 29,9 Leka : : : : : : Malvik 16 18, ,7 20,9 Inderøy 18,2 16,3 17,5 19,2 20,2 21,8 Selbu 12,7 15,7 15,4 14,9 19,1 20 Nord-Trøndelag 22,8 24,1 24,9 25,8 24,8 24,5 Tydal : : : : : : Hele landet 25, ,9 25,4 25,1 24,6 Sør-Trøndelag 21,5 21,6 21,9 22,3 22,7 22,9 Kilde: FHI 11

13 Høyere frafall på yrkesfaglig studieretning Som i resten av landet er det også i Trøndelag høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på rundt 15 prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent. De som ikke har gjennomført utdanningsløpet etter fem år, kan fortsatt fullføre det senere. Dette må ses i sammenheng med at mange som ikke fullfører videregående vil finne det vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet og dermed har et insentiv til å forbedre sine kvalifikasjoner. Undersøkelser av statistikk om graden av gjennomføring etter 10 år viser at denne historisk har gått opp med cirka ti prosentpoeng. Fordeling av elever som har eller ikke har fullført videregående etter fem år Sør-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullføringsgrad 91,6 % 86,3 % 87,1 % 88,1 % 87,2 % 83,9 % 86,3 % 85,4 % 85,5 % 83,8 % 84,3 % 84,0 % 84,4 % 84,0 % Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullføringsgrad 64,6 % 58,6 % 57,1 % 60,6 % 62,0 % 62,4 % 62,2 % 61,1 % 60,5 % 60,2 % 56,4 % 55,8 % 56,2 % 57,9 % Begge studieretninger Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullføringsgrad 71,4 % 64,6 % 64,3 % 66,1 % 67,2 % 62,7 % 63,3 % 63,1 % 63,6 % 64,2 % 62,8 % 63,2 % 62,5 % 64,2 % Nord-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullføringsgrad 85,8 % 88,4 % 90,3 % 87,3 % 88,5 % 87,4 % 86,4 % 86,7 % 84,4 % 83,5 % 84,9 % 88,3 % 86,3 % 86,5 % Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullføringsgrad 60,9 % 64,0 % 58,2 % 57,7 % 60,7 % 58,2 % 58,6 % 59,8 % 54,7 % 57,9 % 53,3 % 55,2 % 59,3 % 58,0 % Begge studieretninger Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullføringsgrad 73,9 % 75,5 % 73,8 % 71,5 % 73,8 % 70,7 % 70,5 % 70,3 % 68,3 % 69,1 % 67,6 % 70,2 % 71,1 % 70,4 % Kilde. SSB Tabell ( fall.pdf). 12

14 13

15 Sysselsetting: Malvik og Hitra topper sysselsettingsveksten i Sør-Trøndelag I 2014 var det sysselsatte i Sør- Trøndelag. De fleste av disse arbeider i Trondheim som har arbeidsplasser. Det er deretter er stort sprang ned til Orkdal som har arbeidsplasser. Snillfjord med 369 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 22,6 % i perioden Totalt ble det skapt nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og av disse arbeidsplassene ble skapt i Trondheim som hadde en vekst på 33,8 % over perioden. Målt i prosent hadde Malvik den høyeste veksten i sysselsetningen med en vekst på 42,3 % eller 991 arbeidsplasser. Over 200 av disse arbeidsplassene kommer grunnet etableringen av slakterivirksomhet fra Nortura. Den øvrige veksten har i stor grad kommet som et resultat av økt befolkning og smitteeffekter fra Trondheim og Stjørdal. Holtålen har hatt størst nedgang, både i antall og prosent, 199 arbeidsplasser tilsvarende -24,3 %. En tredjedel av denne nedgangen kommer fra industrien. Jordbruk, varehandel og helsetjenester har også nedgang Endring Endring prosent Trondheim ,0 % Hemne ,9 % Snillfjord ,1 % Hitra ,8 % Frøya ,2 % Ørland ,1 % Agdenes ,1 % Rissa ,0 % Bjugn ,6 % Åfjord ,2 % Roan ,0 % Osen ,5 % Oppdal ,7 % Rennebu ,2 % Meldal ,6 % Orkdal ,8 % Røros ,1 % Holtålen ,3 % Midtre Gauldal ,5 % Melhus ,5 % Skaun ,1 % Klæbu ,8 % Malvik ,3 % Selbu ,3 % Tydal ,7 % Sør-Trøndelag ,6 % Kilde: SSB Tabell og

16 Stjørdal og Verdal har høyest vekst i arbeidsplasser i Nord-Trøndelag I 2014 var det sysselsatte Nord- Trøndelag. Flest arbeider i Stjørdal som har arbeidsplasser. Deretter følger Steinkjer med og Levanger med Røyrvik med 213 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i fylket. Nord-Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 13,6 % i perioden Hele landet hadde en sysselsettingsvekst på 17,2 % i samme periode. Trøndelagsfylkene samlet hadde en vekst på 21,1 %. Totalt ble det skapt nye arbeidsplasser i fylket mellom år 2000 og av disse arbeidsplasser ble skapt i Stjørdal som hadde en vekst på 35,6 % over perioden. Stjørdal hadde høyest vekst i fylket målt i både prosent og i antall arbeidsplasser. Meråker hadde den største prosentvise nedgangen i arbeidsplasser med 17,1 %. Dette utgjør en nedgang på 194 arbeidsplasser som også er den største nedgangen målt i antall sysselsatte. Rundt 60 av disse arbeidsplassene forsvant i 2006 i forbindelse med nedleggelsen av Elkem Meråker og ringvirkningene av dette er en del av forklaringen på sysselsettingsnedgangen i kommunen. Dette ble imidlertid noe motvirket av en midlertidig økning i offentlig sektor i 2007 og Endring Endring prosent Steinkjer ,4 % Namsos ,5 % Meråker ,1 % Stjørdal ,6 % Frosta ,9 % Leksvik ,9 % Levanger ,0 % Verdal ,2 % Mosvik (-2011) Verran ,5 % Namdalseid ,0 % Inderøy (-2011) Snåsa ,0 % Lierne ,5 % Røyrvik ,6 % Namsskogan ,7 % Grong ,1 % Høylandet ,6 % Overhalla ,5 % Fosnes ,0 % Flatanger ,0 % Vikna ,2 % Nærøy ,0 % Leka ,1 % Inderøy ,6 % Nord-Trøndelag ,6 % Kilde: SSB Tabell og

17 Arbeidsmarked: Trøndelag har lavere arbeidsledighet enn landssnittet Begge Trøndelagsfylkene har gått fra å ha en høyere arbeidsledighet enn landssnittet i 2000, til å ligge under snittet for landet i I Sør-Trøndelag har ledigheten gått fra 3,2 % til 2,5 %, mens den i Nord- Trøndelag har gått fra 3,7 % til 2,7 %. For landet har arbeidsledigheten vært veldig stabil og har kun gått fra 2,7 % i 2000 til 2,8 % i Det er her brukt siste tilgjengelige årstall. Månedstall for oktober 2015 viser en arbeidsledighet på 2,5 % i Sør-Trøndelag, 2,6 % i Nord-Trøndelag og 2,9 % for landet. (registret helt arbeidsledige nav) Røyrvik som i 2000 hadde den høyeste arbeidsledigheten i Trøndelag med 6,7 % har i 2014 den laveste ledighetsgraden med 0,9 %. En lignende utvikling har man sett for Namsskogan som har gått fra 46 % i 2000 til 1,5 % i Det er ikke nødvendigvis slik at arbeidsledigheten reflekterer hele bildet når det gjelder arbeidsdeltakelsen. Verran med 4,2 er den kommunen som har høyest arbeidsledighet i 2014, etterfulgt av Rissa på 4,1 %. Registrerte arbeidsledige år årsgjennomsnitt (prosent) Endring (Prosentpoeng ) Endring (Prosentpoeng) Trondheim 3,5 2,5-1 Steinkjer 4,1 2,8-1,3 Hemne 3,7 2,1-1,6 Namsos 3,5 2,7-0,8 Snillfjord 1,8 1,7-0,1 Meråker 3,8 3,8 0 Hitra 3,6 2-1,6 Stjørdal 2,7 2,5-0,2 Frøya 3,2 2,2-1 Frosta 3,8 3,1-0,7 Ørland 3,2 2,8-0,4 Leksvik 2,6 2,3-0,3 Agdenes 1,8 2,1 0,3 Levanger 3,4 2,7-0,7 Rissa 2,6 4,1 1,5 Verdal 6,6 3,8-2,8 Bjugn 4,3 2,2-2,1 Mosvik (-2011) 3 Åfjord 2,6 1,7-0,9 Verran 5 4,2-0,8 Roan 2,1 1,9-0,2 Namdalseid 3,7 2,2-1,5 Osen 2,4 2-0,4 Inderøy (-2011) 3,8 Oppdal 2,2 2,5 0,3 Snåsa 2,7 1,8-0,9 Rennebu 1,4 2 0,6 Lierne 3,7 2,2-1,5 Meldal 3,5 2,5-1 Røyrvik 6,7 0,9-5,8 Orkdal 2,9 2,4-0,5 Namsskogan 4,6 1,5-3,1 Røros 1,4 1,8 0,4 Grong 2,5 2,5 0 Holtålen 1,4 2,2 0,8 Høylandet 1,9 1,4-0,5 Midtre Gauldal 1,8 2,6 0,8 Overhalla 3,1 2-1,1 Melhus 2,9 2,3-0,6 Fosnes 3,1 1,5-1,6 Skaun 3,3 2,6-0,7 Flatanger 4,3 2,7-1,6 Klæbu 2,4 2,8 0,4 Vikna 2,9 2,9 0 Malvik 2,8 2,6-0,2 Nærøy 3,1 2,5-0,6 Selbu 1,8 2,1 0,3 Leka 3,8 1,7-2,1 Tydal 2,2 1,9-0,3 Inderøy 1,9. Sør-Trøndelag 3,2 2,5-0,7 Nord-Trøndelag 3,7 2,7-1 Norge 2,7 2,8 0,1 Norge 2,7 2,8 0,1 Kilde: SSB Tabell og Arbeidsledighet defineres som personer som er uten arbeid og som aktivt søker etter arbeid. En nedgang i arbeidsledigheten kan dermed være et resultat av at flere finner arbeid, men det kan også være et resultat av at personer gir opp å lete etter jobb. 16

18 Sør-Trøndelag har litt høyere andel sysselsatte enn snittet for landet, mens Nord-Trøndelag har litt lavere Sør-Trøndelag hadde i 2014 en sysselsettingsgrad på 69,4 %, mot 68,5 % for landet. Nord-Trøndelags sysselsettingsgrad var på 67,2 %, og lå dermed noe under snittet for landet. Høylandet og Tydal har de høyeste sysselsettingsratene med henholdsvis 76,2 % og 75,5 % i For Tydal er dette en økning fra 68,7 % i 2005, den største veksten blant kommunene i Trøndelag. I den andre enden av skalaen finner vi Verran med 58,6 % og Meråker med 61,2 % i Meråker har gått fra 65,6 % i 2005, den største nedgangen i sysselsettingsraten blant kommunene i Trøndelag. Innlandskommunene har stort sett høy sysselsetningsgrad, unntakene er Meråker og Meldal, som begge har vært rammet av større bedriftsnedleggelser. Til tross for at nedleggelsene skjedde for flere år siden, har begge fortsatt lav sysselsetningsgrad. Sysselsettingsgraden måler hvor stor andel av befolkningen (arbeidsstyrken) som er i arbeid. Aldersgruppen som inngår er år. Sysselsettingsgraden kan derfor oppfattes som lavere enn den virkelig er, siden målet inkluderer en stor gruppe under utdanning og en stor gruppe som har gått av med pensjon. Sysselsatte i prosent av befolkningen år pr 4 kvartal (prosent) Endring (prosentpoeng) Endring (prosentpoeng) Trondheim 68,8 69,3 0,5 Steinkjer 65,9 66 0,1 Hemne 65,6 66,1 0,5 Namsos 69,1 67,8-1,3 Snillfjord 71,2 69,9-1,3 Meråker 65,6 61,2-4,4 Hitra 65,8 69,7 3,9 Stjørdal 69,6 68,2-1,4 Frøya 67,8 71,1 3,3 Frosta 65,3 65,3 0 Ørland 66,2 68,5 2,3 Leksvik 67,7 67-0,7 Agdenes 68,5 68,5 0 Levanger 66,6 68,2 1,6 Rissa 67,4 65,8-1,6 Verdal 66 64,8-1,2 Bjugn 62,9 65,7 2,8 Mosvik (-2011) 70,2 Åfjord 66,9 72 5,1 Verran 56,2 58,6 2,4 Roan 70 68,9-1,1 Namdalseid 66 69,4 3,4 Osen 69 69,6 0,6 Inderøy (-2011) 68,1 Oppdal 71,6 70,2-1,4 Snåsa 70,7 70,1-0,6 Rennebu 70,9 69,2-1,7 Lierne 72 74,2 2,2 Meldal 66,8 64,3-2,5 Røyrvik 71,8 74,1 2,3 Orkdal 68,6 67,5-1,1 Namsskogan 66,8 66,2-0,6 Røros 74,3 71-3,3 Grong 69,6 65-4,6 Holtålen 70,7 66,7-4 Høylandet 71,9 76,2 4,3 Midtre Gauldal 73,9 72,7-1,2 Overhalla 72,8 73,2 0,4 Melhus 70,5 70,8 0,3 Fosnes 66 63,1-2,9 Skaun 69,9 72,1 2,2 Flatanger 66,3 71,5 5,2 Klæbu 72,5 70,9-1,6 Vikna 70,4 69,8-0,6 Malvik 70,3 69,3-1 Nærøy 64,5 67,2 2,7 Selbu 72,3 71,7-0,6 Leka 63,9 68,3 4,4 Tydal 68,8 75,5 6,7 Inderøy 67,1 Sør-Trøndelag 69 69,4 0,4 Nord-Trøndelag 67,5 67,2-0,3 Norge 68,5 68,5 0 Norge 68,5 68,5 0 Kilde: SSB Tabell

19 Oppdrett: 172 % økning i slakting av matfisk i Trøndelag siden år 2000 Produksjonen av matfisk fra oppdrett i Sør- Trøndelag var i 2014 på tonn en økning på 280,3 % fra Av dette var tonn laks og tonn andre arter. Dette er en økning fra 2013, da produksjonen i Sør-Trøndelag var på tonn. Nord-Trøndelags produksjon av oppdrettsfisk var på tonn i 2014, en økning på 216,8 % fra år 2000, men en nedgang fra en produksjon på tonn i toppåret Kun 517 tonn av andre fiskearter enn laks ble produsert i Nord- Trøndelag I 2014 sto Trøndelag for 23,3 % av den totale produksjonen av oppdrettsfisk i Norge. Akvakultur - Slakt av matfisk mengde (tonn) Endring Sør-Trøndelag 2014 (prosent) Laks ,0 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,3 % Nord-Trøndelag Laks ,3 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a I alt ,8 % Trøndelag Laks ,6 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,4 % Hele Landet Laks ,9 % Regnbueørret ,4 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,6 % Kilde: SSB Tabell

20 Matfisk verdt nesten 10 milliarder kroner ble slaktet i Trøndelag i 2014, en firedobling siden år Oppdrettere i Sør-Trøndelag slaktet fisk verdt over 6,5 milliarder kroner i 2014, den høyeste verdien noen gang for Sør- Trøndelag, mye takket være en snittpris for året på 40,3kr/kg. Snittprisen i 2013 var på 39,6 kr/kg. Fra år 2000 og frem til 2013 har slakteverdien av oppdrettsfisk i Sør- Trøndelag økt med 416 %. Slakteverdien av oppdrettsfisk i Nord- Trøndelag har økt med 307 % fra år 2000 til 2014 og hadde en verdi på 3,3 milliarder. For hele landet ble det i 2014 produsert oppdrettsfisk verdt over 44,3 milliarder. En økning på 267 % fra år Det meste av norsk laks blir eksportert, hovedsakelig til det europeiske markedet. Næringen er dermed avhengig av etterspørselen i Europa og kronekursen er en faktor for hvor billig eller dyr norsk laks er for europeiske forbrukere. Akvakultur - Slakt av matfisk verdi (1 000 kr) Endring Sør-Trøndelag 2014 (prosent) Laks ,4 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,1 % Nord-Trøndelag Laks ,6 % Regnbueørret ,0 % Andre N/a I alt ,9 % Trøndelag Laks ,4 % Regnbueørret ,0 % Andre arter N/a I alt ,4 % Hele Landet Laks ,4 % Regnbueørret ,7 % Andre arter N/a Akvakuktur i alt ,0 % Kilde: SSB Tabell 07326Kilde: SSB Tabell og Fishpool/Oslo Børs 19

21 Forskning og utvikling: Ingen fylker bruker mer på forskning per innbygger enn Sør-Trøndelag, grunnet FoU-miljøet i Trondheim Totale FoU-utgifter for trøndelagsfylkene var Millioner kr i 2013 (løpende priser) millioner kr av dette i Sør-Trøndelag og 250 millioner i Nord-Trøndelag. Aktiviteten i forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef i Trondheim gjør at Sør-Trøndelag kommer svært godt ut på FoU statistikken. Utgifter til FoU fordelt på pr innbygger gir et resultat for Sør-Trøndelag som er høyest i landet. Spredningen i fylket er derimot svært svak, snittet for kommunene utenom Trondheim er svakere enn for kommunene i Nord-Trøndelag, som med kr pr innbygger er det fylket som har tredje lavest FoU-utgifter per innbygger i landet. Også for næringslivet dominerer Trondheim. I 2012 var 95,6 % av FoU-kostnadene for bedrifter i Sør-Trøndelag med mer enn 5 sysselsatte, lokalisert til Trondheim. Næringslivet sto for millioner kr av Trøndelags FoU utgifter. Mens universitetene og høyskolene sto for millioner kr. Instituttsektoren sto for 2 587millioner kr. Målt i faste priser (2010) har FoU-utgifter i Trøndelag økt fra millioner kr i 2003 til millioner kr i Denne økningen kommer i all hovedsak fra Sør-Trøndelag. Totale FoU-utgifter i 2003, 2009 og 2013 i løpende og faste 2010-priser etter fylke, samt 2013 etter sektor for utførelse og per innbygger. Løpende priser 2013 Faste 2010-priser Næringslivet Universitets- og Per Totalt (mill (mill kr) Instituttsektoren høgskolesektoren innbygger kr) +10 (mill kr) (mill kr) (kr) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Norge Kilde: NIFU, SSB/FoU-statistikk 20

22 Utslipp: Gjenopptaking av industriell aktivitet etter finanskrisen gir økende CO2 utslipp fra Trøndelagsfylkene Prosessutslipp fra industrien har økt med 81,7 % i Sør-Trøndelag og 77,6 % i Nord- Trøndelag i perioden 2009 til Bakgrunnen er gjenopptatt aktivitet i tungindustribedrifter som Elkem Thamshamn i Orkdal, Wacker Chemicals i Hemne og Norfrakalk i Verdal, som er de bedriftene som har størst utslipp i Trøndelag. Disse bedriftene står for rundt 80 % av utslippene fra landbasert industri. Utslippstall på bedriftsnivå er tilgjengelige på Totalt økte utslippene med 14,4 % eller tonn (CO2 ekvivalenter) i Sør- Trøndelag, tonn av denne økningen kom fra prosessutslipp i industrien. For Nord-Trøndelag økte utslippene med tonn (CO2 ekvivalenter) eller 11,8 % tonn av denne økningen kommer fra prosessutslipp fra industri, mens tonn kommer fra stasjonær forbrenning i industrien. Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) Endring Endring (prosent) Sør-Trøndelag Industri og bergverk - stasjonær forbrenning ,2 % Industri og bergverk - prosessutslipp ,7 % Energiforsyning ,5 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger ,6 % Veitrafikk - lette kjøretøy ,5 % Veitrafikk - tunge kjøretøy ,8 % Dieseldrevne motorredskaper ,6 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel ,1 % Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk ,6 % Avfallsdeponigass ,0 % Avløp og avløpsrensing ,0 % Alle kilder ,4 % Nord-Trøndelag Industri og bergverk - stasjonær forbrenning ,9 % Industri og bergverk - prosessutslipp ,6 % Energiforsyning ,0 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger ,5 % Veitrafikk - lette kjøretøy ,2 % Veitrafikk - tunge kjøretøy ,7 % Dieseldrevne motorredskaper ,5 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel ,4 % Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk ,6 % Avfallsdeponigass ,2 % Avløp og avløpsrensing ,0 % Alle kilder ,8 % Kilde: SSB Tabell

23 Energiproduksjon: Trøndelag hadde et kraftunderskudd på GWh i 2013 Trøndelag har gått fra å ha et kraftoverskudd på 87 GWh i 2012 til et Underskuddskudd på GWh i er det eneste året i perioden med kraftoverskudd. Det er store årlige variasjoner både når det kommer til produksjon og forbruk. Mye av dette kan forklares ved variasjoner i nedbør og temperatur. Spesielt husholdningenes forbruk er veldig temperaturavhengig. Befolkningsøkning og energieffektivisering påvirker også den underliggende trenden. Forbruket av elektrisk kraft i Trøndelag var 9 393GWh i 2013, av dette ble 6 098GWh brukt i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag. Energibalansen for Sør- Trøndelag var på GWh i 2012, mens den var på -608 GWh for Nord- Trøndelag. Energibalanse elektrisk kraft (Gwh) Endring Sør-Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft Forbruk av Elektrisk kraft Energibalanse Nord- Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft Forbruk av Elektrisk kraft Energibalanse Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft Forbruk av Elektrisk kraft Energibalanse Kilde: SSB Tabell 08312, og

24 Kollektivtransport med buss: Økende antall reisende med kollektivtransport i Sør-Trøndelag Det er en økning i kollektivtransporten med buss i Sør- Trøndelag på over 25 % i perioden 2005 til I 2014 ble det transportert 29,3 millioner passasjerer på busser i Sør-Trøndelag. Billettinntektene har økt med 20,5 % i samme periode, men driftskostnadene har økt raskere. Driftskostnadene er doblet siden Nedgang i kollektivtransporten med buss i Nord- Trøndelag. I Nord-Trøndelag har antallet passasjerer gått ned med 12,5 % siden Det var 3,8 millioner passasjerer på buss i Nord-Trøndelag i Samtidig bruker stadig flere reisende i Nord-Trøndelag tilbudet om bestillingstransport som erstatter busstransporten mange steder. I 2014 reiste over gjennom bestillingstransportordningen. Endring Endring (prosent) 1000 passasjerer Sør-Trøndelag ,1 % Nord-Trøndelag ,5 % Billettinntekt (1000 kr) Sør-Trøndelag ,5 % Nord-Trøndelag ,4 % Driftskostnader (1 000 kr) Sør-Trøndelag ,5 % Nord-Trøndelag ,9 % Kilde: SSB Tabell Kollektivtransport med buss, Økingen i driftskostnader i samme periode utgjør 6,9 %, mens billettinntektene har gått ned med 29,4 %. Bestillingstransport er en viktig del av eller den eneste kollektivtransport for flere kommuner i Nord-Trøndelag. Dette blir ikke fanget opp av tallene på kollektivtransport med buss 23

25 Personbiler: Nedgang for bensinbiler, oppgang for dieselbiler Siden 2008 ser man at dieseldrevne biler i dag utgjør en langt større andel av bilparken enn tidligere. I Sør-Trøndelag er antallet nesten på nivå med antall bensinbiler, mens Nord-Trøndelag har et høyere antall dieselbiler enn bensinbiler. Disse tallene gjenspeiler det man så på drivstofforbruket i kapittel 4. El-biler utgjør fortsatt en liten del av bilparken I perioden 2010 til 2014 har elbilparken hatt en årlig dobling. I 2010 var 105 elbiler i Sør-Trøndelag, i 2014 var det over Dette utgjør den største prosentvise økningen blant kjøretøykategoriene. Samtidig utgjør elbiler under 2 prosent av den totale bilparken. Registrerte kjøretøy i Trøndelag El biler og andre alternative drivstoff Registrerte kjøretøy etter drivstofftyper Endring Endring (prosent) Sør-Trøndelag Bensin ,9 % Diesel ,2 % Parafin N/a Gass ,0 % El ,3 % Annet ,9 % Total ,5 % Nord-Trøndelag Bensin ,3 % Diesel ,7 % Parafin ,0 % Gass ,0 % El ,0 % Annet ,0 % Total ,8 % Kilde: SSB Tabell

26 Drepte og skadde i trafikkulykker Figuren og tabellen viser årlige variasjoner i antall drepte og skadd i trafikken i Trøndelag. For Sør-Trøndelag er det mulig å se en nedadgående trend i antall drepte, dette er mindre tydelig i Nord- Trøndelag. Antall skadde i trafikken er har en nedadgående trend i begge fylker. Antall drepte per år nasjonalt er redusert fra 560 personer i 1970 til under 150 i Dette til tross for at antall biler på veiene har økt. Det er resultat av et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, i Nord- og Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Drepte Hardt skadde Lettere skadde Uoppgitt skadegrad Skadde i alt Nord-Trøndelag Drepte Hardt skadde Lettere skadde Uoppgitt skadegrad Skadde i alt Kilde: SSB tabell

27 Kultur: Et vidt spekter av frivillige organisasjoner i Trøndelagsfylkene Det finnes ingen komplett oversikt over alle frivillige organisasjoner i fylkene. Det nærmeste man kommer er de organisasjonene som har valgt å melde seg inn i frivillighetsregisteret til Brønnøysund. I september 2015 var det frivillige organisasjoner fra Sør-Trøndelag og fra Nord-Trøndelag som var registeret i Brønnøysund. Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret «Idrett» er den primære aktiviteten som flest organisasjoner rapporter at de driver med. 499 organisasjoner i Sør-Trøndelag og 320 i Nord-Trøndelag. Tett etterfulgt av «Kultur og kunst» med 311 organisasjoner i Sør-Trøndelag og 264 organisasjoner i Nord-Trøndelag. Deretter kommer kategorien «Rekreasjon og sosiale foreninger» med 372 organisasjoner i Sør- Trøndelag og 254 organisasjoner i Nord- Trøndelag. Barne- og ungdomsorganisasjoner er ikke blant de største kategoriene når man måler etter primær aktivitet. Det er imidlertid den største kategorien når organisasjonene rapporterer sin sekundære aktivitet. Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret 26

28 Folkehelsebarometer: Sør-Trøndelag scorer bedre eller like bra som landet på 12 av 13 helse- og sykdomsvariabler De eneste indikatorene i Folkehelsebarometeret der man med sikkerhet kan si at Sør-Trøndelag ligger dårligere enn landet er HPV vaksinedekning, muskel og skjelett og trivsel i skolen i 10 klasse. Fylket gjør det bra på indikatorer for helse og sykdom, miljø og levekår. På levevaner kan man ikke med sikkerhet si at fylket er bedre eller dårligere enn landet på noen av variablene. En «grønn» verdi betyr at fylket ligger bedre an enn landet som helhet. «Grønt» kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring fordi landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. «rød» verdi betyr at fylket ligger dårligere an enn landet som helhet. «Gul» verdi betyr at man ikke med sikkerhet kan si at fylket ligger dårligere eller bedre enn landet. Den grå boksen viser variasjonene mellom fylkene i landet. Befolknings variabler er ikke ilagt noen normativ vekting fra FHI og er derfor alltid hvit. Kilde: FHI 27

29 Nord-Trøndelag ligger på landsnittet eller bedre på 9 av 13 helse- og sykdomsvariabler. På sykdomsvariablene har Nord-Trøndelag blant annet større andel frisketenner enn landssnittet og lavere andel hjerte og karsykdomsbehandlinger i primærhelse tjenesten På skole scorer Nord-Trøndelag dårligere enn landsnittet på mestringsnivå for både lese og regneferdigheter i 5 klasse. Mens de har en lavere andel mobbing på skolen enn snittet for landet. På levekårsindikatorene scorer Nord-Trøndelag bra på andel barn i lavinntektshusholdninger med 9,4 % i Nord-Trøndelag mot 10 % for hele landet. Fylket har imidlertid høyere andel med fedme enn snittet i landet En «grønn» verdi betyr at fylket ligger bedre an enn landet som helhet. «Grønt» kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring fordi landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. «rød» verdi betyr at fylket ligger dårligere an enn landet som helhet. «Gul» verdi betyr at man ikke med sikkerhet kan si at fylket ligger dårligere eller bedre enn landet. Den grå boksen viser variasjonene mellom fylkene i landet. Befolknings variabler er ikke ilagt noen normativ vekting fra FHI og er derfor alltid hvit. Kilde: FHI 28