Bergen kommune v/fagavdelingen barnehage og skole Postboks Bergen Bergen

Transkript

1 Trygve Solløs Arkitekt MNAL Nordeidåsen Søreidgrend Bergen kommune v/fagavdelingen barnehage og skole Postboks Bergen Bergen Høringsuttalelse - saksnr Følgende uttalelse kan betraktes som et supplement til uttalelsen fra "aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide" AFUS og er forfattet av undertegnede for ytterligere å belyse viktigheten av å tilrettelegge for bygging av ny ungdomsskole på Søreide. Mitt engasjement i forhold til denne saken har bakgrunn i at jeg har bodd på Søreide i 17 år med barn i skolealder, og at jeg i forbindelse med min diplomoppgave på Bergen Arkitekthøyskole i 2008 utarbeidet en analyse av Søreide med mulighetsstudie for ny barneskole på Oddamarken. Denne uttalelsen vil ha en noe annen innfallsvinkel enn den som er forfattet av AFUS. Jeg stiller meg imidlertid bak konklusjonen fra AFUS og anbefalingen om å bygge ny ungdomsskole på tomten fra gamle Søreide skole. Behov I tillegg til behovet for ungdomsskole på Søreide vil jeg få påpeke en del andre viktige utfordringer som gjør seg stadig mer gjeldene etterhvert som Søreide "vokser" seg større og antall innbyggere øker. En ny ungdomsskole vil kunne være én av nøklene for å løse noen av disse utfordringene, men det er etter min mening avgjørende at man i denne planleggingen også tar hensyn til andre behov, og kan tenke nytt og utradisjonelt i forhold til programmering. Stikkordet her er kryssprogrammering, å koble sammen programmer man vanligvis ikke tenker hører sammen. En av hovedutfordringene på Søreide er privatisering, spesielt med tanke på sjølinjen. Søreide var opprinnelig et sted med gode muligheter for tilkomst til sjø for allmennheten, både mot fjorden i vest og i Nordåsvannet. Manglende planlegging har medført at sjølinjen rundt hele Søreide er privatisert av boliger og næringsvirksomhet. Tomten fra gamle Søreide skole er nå siste mulighet med tanke på å sikre allmennheten tilkomst til sjø på Søreide. Slik sett kan en etablering av ungdomsskole her være med å sikre at dette arealet blir et offentlig tilgjengelig område. En ungdomsskole med direkte kontakt til sjø vil kunne gi unike muligheter i forhold til å ta sjøen i bruk som læringsarena. Med et godt planlagt bryggeanlegg vil det kunne legges til rette for læring i det maritime miljø, og et eksempel på en kryssprogrammering her vil kunne være etablering av en kajakklubb eller lignende, som både kan være en del av skoletilbudet og en aktivitet etter skoletid. Kontakten med sjøen åpner også for problemstillingen omkring barn og unges manglende ferdigheter i svømming og det å beherske det våte element. Det bør derfor etableres svømmehall i forbindelse med ny ungdomsskole på Søreide for å imøtekomme målsetningene om å gjøre barn og unge tryggere i vannet. En annen utfordring på Søreide er mangelen på fritidsaktiviteter for barn og ungdom som ikke driver med idrett, spiller i korps eller synger i kor. En ny ungdomsskole bør etableres med muligheter for øvingslokaler, verksteder, dans, teater, kino, bibliotek, kafe og andre aktiviteter utenom skoletiden.

2 Noen eksempler på kryssprogrammering her kan være et skolekjøkken som benyttes til kafé på kveldstid, eller som lunsj/kafebar i på dagen og at forelesningssalen etableres som et multifunksjonelt rom som benyttes til kino, teater osv. på kveldstid. Slik vil man også kunne tilrettelegge for sosiale møtesteder på Søreide. Det er i dag ingen tilbud til innbyggere som har ønsker om å delta i sosiale aktiviteter som ikke innebærer idrett. Multifunksjonalitet, fleksibilitet og kryss/transprogrammering er nøkkelord i denne sammenheng. Dette er for så vidt kjente begreper, men jeg tror disse begrepene er spesielt viktige i forhold til å løse utfordringene på Søreide. Tomtestørrelsen krever at man tenker alternativt i forhold til å etablere gode uterom, og at man ivaretar de kvalitetene som blant annet ligger i kontakten med sjøen. Kvaliteten på uterommet kan være viktigere enn kvantiteten. Tomten etter den gamle skolen på Søreide er siste mulighet for å sikre at Søreide i fremtiden kan bli et levende og pulserende bydelssenter i Ytrebygda. Hvis det prioriteres å bygge boliger og næring her vil vi stå i fare for å oppleve en utvikling med store sosiale utfordringer og en oppvoksende generasjon barn og unge uten stedsidentitet og rotfeste. Dette er utfordringer fagavdelingene må ta på alvor og se i sammenheng med en helhetlig vurdering av bydelsutviklingen i Ytrebygda bydel. Søreides transformering fra å ha vært et bondesamfunn til å bli en stadig mer urbanisert bydel bør følges opp med tiltak som sikrer at det offentlige programmet blir ivaretatt på en fremtidsrettet og god måte. Slik situasjonen er i dag mangler de fleste ingredienser som hører naturlig hjemme i et urbant nærmiljø, og som skaper et oppvekstmiljø hvor det oppstår trygghet, samhørighet og rom for alle. En ny ungdomsskole på Søreide vil kunne ha potensiale til å bli en ny generator for en urban utvikling i lokalsamfunnet og samtidig sikre et tryggere og mer inkluderende oppvekstmiljø. Forutsetningen for å oppnå dette er etter min mening at man er villig til å tenke ut over det som er knyttet opp til skolebruksplanen. Det bør tenkes kreativt i forhold til flerbruk av arealene. Min oppfordring til Bergen kommune er at de ulike etater som berøres av bydelsutvikling setter seg ned sammen og tilrettelegger for en prosess som kan gi Ytrebygda sin egen ungdomsskole og en ny storstue å være stolt av. Til slutt vil jeg nevne et par eksempler på kryssprogrammering som kan være til inspirasjon. I Nordfjordeid er Eid videregående skole bygget sammen med Opera Nordfjord. Dette er trukket frem som et lærestykke i programmering, og viser hvordan man utnytter et steds unike kvaliteter for å skape noe som bygger opp under stedsidentiteten. Et annet men mindre eksempel er The Basket i Utrecht. Dette er en kafe med basketballbane på taket. To program i samme prosjekt, og god utnyttelse av areal. Med vennlig hilsen Trygve Solløs

3 NOTAT Oppdragsgiver: Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide Oppdrag: Prognose skolebarn Søreide/Ytrebygda Dato: Skrevet av: Trygve Andresen Kvalitetskontroll: Kjersti Ingolvsdotter Vedvatne PROGNOSE UNGDOMSSKOLEELEVER YTREBYGDA Bakgrunn Asplan Viak har fått i oppdrag å utarbeide prognose for antall barn i ungdomsskoleelever i Ytrebygda bydel i år Bergen kommune utarbeider allerede slike prognoser, men aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide ønsker en uavhengig utarbeidet prognose som en kvalitetskontroll og uavhengig utredning for hva som ligger bak. Det søkes i dette arbeidet å gjennomføre en etterprøvbar, sannsynlig og rasjonell framskriving av elevtallene. Kommunens siste prognose er presentert i forskriftssak for opptaksområder, byrådssak 1127/14. Her forventer en vekst i elevtallet i bydelen fremover: I dette notatet blir det brukt SSB-data for åringer som indikator for antall barn i ungdomsskolealder. Det ser ut til at faktisk elevtall både i bydelen og i kommunen sett under ett gjennomgående er noe lavere enn antall åringer. Dette er forholdsvis vanlig og skyldes blant annet at antallet barn som går på ungdomsskole er noe lavere enn 100 %, en lekkasje til private skoler og SSB og kommunen kan benytte litt forskjellige geografiske avgrensinger i sine tellinger. Dagens befolkning basert på SSB-data I Bergen var det per 1. Januar i år registrerte bosatte. Av disse var i ungdomsskolealder (13 15 år). Det vil si 3,3 % av den totale befolkningen. I Ytrebygda bydel var tilsvarende tall registrerte bosatte, hvorav 1205 i ungdomsskolealder (4,4 %). Det er altså per i dag noe høyere andel barn i ungdomsskolealder i Ytrebygda bydel enn gjennomsnittet for Bergen kommune. Den noe høyere andelen ungdomsskolebarn samsvarer med en noe høyere andel eneboliger og rekkehus i bydelen sammenliknet med kommunen som helhet. Ytrebygda er foreløpig kjennetegnet ved å ha relativt lite leiligheter. Dette kan være i ferd med å endre seg noe som følge av byvekst og bygging av bybanen. SSB har tidligere funnet en tydelig korrelasjon mellom hvilke boligtyper som bygges og hvilke aldersgrupper som flytter inn. Dette er dokumentert i flere kilder. Som vedlegg til dette notatet ligger et uttrekk fra folke- og boligtellingen 2011, der det er vist hvordan boligtyper varierer med alder. Befolkningen vokser både i Bergen generelt og i Ytrebygda bydel. Ytrebygda er blant de mest populære bydelene, der befolkningen har vokst raskere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Dette gjelder også innenfor alderskategoriene for barn og ungdom. Vi kommer tilbake til dette lengre ned i notatet. Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 1 asplanviak.no

4 NOTAT 8-1 i Opplæringsloven om nærskoleprinsippet Elevene har rett til plass ved skolen de hører til. Hvilken skole dette er avgjøres av kommunen etter en konkret vurdering. Denne skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men også om det er søsken ved skolen, skolens kapasitet, eller om skoleveien er farlig (Bergenkommune.no). Hovedregelen er alltid at elevene skal tildeles plass ved den skolen som geografisk ligger nærmest hjemmet, målt langs korteste gangbare vei som er åpen for allmenn ferdsel. Denne retten er lovfestet i Opplæringsloven. Kommunen kan henvise til annen skole ved kapasitetshensyn. I Bergen kommune fastsettes forskrift om skolenes opptaksområder årlig. Det medfører mindre justeringer av grensene hvert år. I utgangspunktet skal forskrifter om kretsgrenser for skoler være i samsvar med nærskoleprinsippet. Forarbeidene til loven åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet. Forskrift om skolekretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering er derfor lovlige (jf. brev fra Utdanningsdirektoratet ). Det påpekes at det er en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet. Geografiske behov for ny ungdomsskolestruktur i Ytrebygda Dagens opptaksområder for ungdomsskoler i Ytrebygda bydel viser at man er forholdsvis langt unna å oppfylle hovedregelen i nærskoleprinsippet (se kart nedenfor). Elevene fra Søreide og også Knappen grunnkrets i Fyllingsdalen bydel reiser til Rå ungdomsskole. Rå ungdomsskole er nærskole for elever på Sørås og Nordås, elever fra Steinsvik går på Skranevatnet, som er nærskole for disse, mens elevene fra Søreide og Knappen altså må busses på tvers av opptaksområdet for Skranevatnet kombinerte skole. Skranevatnet skole som har en kapasitet på 600 elever (hvorav ca 350 på barnetrinnet) er full, mens Rå skole fortsatt har plass. Opptaksområdet for Rå skole, der selve skolen ligger i randsonen, skyldes at kommunen vektlegger kapasitetshensyn i forvaltning av nærskoleprinsippet. Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 2 asplanviak.no

5 NOTAT Figur 1. Kartet viser gjeldende opptaksområder for ungdomsskoler i Ytrebygda. Skolene er markert med svart ring. Tall viser først kapasitet, og deretter tall på elever i 2014 (For Skranevatnet kombinerte skole inngår skolens totale elevtall dvs både barneskolebarn og barn som går på ungdomsskolen). Grunnkretser er vist med rødt. Kart er basert på bergenskart.no, og redigert av Asplan Viak AS. En skole på Søreide ville gitt en geografisk riktigere fordeling i forhold til nærskoleprinsippet; De fem relevante grunnkretsene Knappen, Nordeide, Dolvik, Søreide og Grimstad har til sammen 8550 bosatte. Det finnes ikke offentlige, aldersdelte data på dette geografiske nivået, men hvis vi antar tilsvarende fordeling som for Ytrebygda, betyr det at det er ca 400 barn i ungdomsskolealder i disse grunnkretsene. Med en skole på Søreide, ville disse få en skole i gang- og sykkelavstand, i stedet for å måtte busses på tvers av opptaksområdet til Skranevatnet kombinerte skole, etter de er ferdige med barneskoletrinnet. Dagens avstand, for eksempel fra Hammersland til Birkeland ungdomsskole, er på ca 4km (langs veg), og mellom Søreide og Rå ungdomsskole er det ca 5km. Befolkningsutvikling mot 2025 En eventuell vekst i folketallet i bydelen vil gi behov for nye investeringer i skoletilbudet i bydelen, uavhengig av hvordan man vektlegger det geografiske behovet. Et eventuelt investeringsbehov kan, dersom stort nok, kanaliseres til en ny skole på en ny lokalitet framfor å utvide de gamle. Folkevekst skjer både som resultat av fødselsoverskudd (fødsler minus dødsfall) og netto innflytting (antall innflyttere minus antall utflyttere). I Ytrebygda er antallet 3-5 åringer nokså likt dagens antall ungdomsskoleelever, men det er omfattende planer for nybygging. Det er også interessant å se på hvordan utviklingen har vært historisk. Befolkningsveksten i kommunen har de siste ti årene variert mellom ca 1,0 1,8 %. I Ytrebygda har folkeveksten variert mellom 0,9 % og hele 4,3 % på det meste. Det er naturlig at variasjonen er større lokalt ettersom man på dette nivået får konsekvensen av konkrete utbyggingsprosjekter. Dette gjør at at bydelen tar større eller mindre deler av veksten fra år til Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 3 asplanviak.no

6 NOTAT år. På kommunenivå jevner disse bydelsvise forskjellene seg ut. På enda mer lokale nivå (f.eks. grunnkretsnivå, eller opptaksområde for ungdomsskole) blir forskjellene enda større. Det er derfor viktig å ha kjennskap til hva som konkret rører seg i arealplanleggingen i kommunen når en skal dimensjonere framtidig skolebehov. Det er også interessant å se om planene sier noe om foreslåtte boligtyper. Det har gjennomsnittlig vært en vekst i barn i ungdomsskolealder de siste årene (se figur nedenfor). Statistikken viser imidlertid at denne veksten er avtakende. SSB sin statistikk på dette går kun tilbake til 2001 og grunnlaget for å trekke konklusjoner om dette er del av en større trend er usikkert. En hypotese er at nedgang i vekst for ungdomsskoleelever kan henge sammen med større trender i regionen; Byen vokser ut av sine grenser på en slik måte at omegnskommunene tar økende deler av veksten for større boligtomter / eneboligprosjekter % 10.0 % 8.0 % Bergen totalt Ytrebygda 6.0 % 4.0 % 2.0 % 0.0 % -2.0 % % -6.0 % Tabellen nedenfor viser befolkningsutvikling de siste 15 årene generelt og i klassen år, for kommunen som helhet, og for Ytrebygda bydel. År Kommunen totalt % økning Kommunen % økning Ytrebygda totalt % økning Ytrebygda % økning % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 4 asplanviak.no

7 NOTAT % % % % % % % % % % % % % % % % Snitt 1.3 % 1.1 % 2.1 % 2.3 % Planer for utbygging i Ytrebygda bydel Det er mange større og mindre planer for boligbygging i bydelen. En eventuell rullebane 2 på Flesland har betydning, men kun for et fåtall av planene. Kommuneplanens arealdel viser framtidige boligområder på Stamsneset (Hope), i Dolvik, Rå, Ådland og mellom Blomsterdalen lokalsenter og Birkelandsskiftet. I tillegg er det åpnet for fortetting i senterområdene der vi har Søreide senter, Fanatorget og Blomsterdalen. Til sammen åpner nylig vedtatte og pågående planer for en utbygging på opp mot 4600 nye boliger (økning på drøyt 40 % ift i dag). Nylig vedtatt plan er i dette prosjektet definert som plan i kraft etter Det er kontrollert for om disse er påbegynt, eller om de fortsatt representerer et uforløst potensial. Det er kontrollert for å unngå dobbelttelling ifm overlappende planer, for eksempel der detaljregulering er igangsatt oppå en områderegulering. Et sentralt spørsmål i forhold til antall ungdomsskoleelever i 2025 er hvor stor del av boligpotensialet som faktisk kan realiseres, samt hvilken fordeling det vil bli mellom ulike boligtyper; Statistikken viser at det er klart lavere andel ungdomsskoleelever i leilighetsbygg enn i alle andre boligtyper. En urbanisering av Ytrebygda vil kunne føre til at barnefamiliene flytter ut til der det finnes tilgjengelige eneboligtomter. Det presiseres at en her ikke snakker om at familier med skoleungdom aldri bor i leiligheter, men at statistikken viser tydelig en tydelig «preferanse» i retning av at familier med ungdom oftest foretrekker eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Se vedlagte statistikkuttrekk for foretrukne boligtyper i ulike aldre. Mange av reguleringsplanene i Ytrebygda åpner for leilighetsbygging, derfor blir også det totale antallet boliger såpass høyt. Det finnes fortsatt planer for enebolig og småhusbebyggelse i bydelen, men andelen dette utgjør av de 4600 boligene er nokså liten. Av de 20 større planene (flere enn 20 boliger) i bydelen er det kun 2 hvor det planlegges for enebolig. Disse to planene har et samlet potensial på 88 boliger. 7 planer legger til rette for et spekter av boligtyper, med et samlet potensial på 2214 boenheter. 9 planer viser i hovedsak leiligheter, med et samlet potensial på 2173 boenheter. 2 planer er så tidlig kommet at det ikke er sagt noe om boligtype enda. Et cirka antall boenheter er foreslått basert på arealstørrelse. Kartet nedenfor viser pågående og nylig vedtatte planer som åpner for større boligbygging, samt byggeområder fra kommuneplanens arealdel. Det er skrevet på et cirka antall boenheter, i noen tilfeller basert kun på arealets størrelse, men eksakt tall fra planbeskrivelse er benyttet der dette finnes. Ungdomsskoler og støysoner, grunnkretser og bydelsgrenser er også vist i kartet. Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 5 asplanviak.no

8 NOTAT Figur 2: Ungdomsskoler og boligplaner i Ytrebygda Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 6 asplanviak.no

9 NOTAT PLANID PLANNAVN Areal IKRAFTDATO Boliger (ca) Kommentar STRØMME GÅRD BOLIGOMRÅDE Alle boligtyper SØREIDE SENTRUM Alle boligtyper SØREIDÅSEN Alle boligtyper FAGERHEIM, Barneskole mm Leilighet SKIFTINGSHAUGEN Leilighet FOLLDALSHEIA Mest leilighet ORMHAUGEN 27.5 ikke vedtatt 32 Alle boligtyper ØYKJENESET BOLIGOMRÅDE 71.2 ikke vedtatt 62 Alle boligtyper LANGANESET ikke vedtatt 280 Alle boligtyper DOLVIKA - HOPE MARINA- OG BOLIGOMRÅDE ikke vedtatt 750 Alle boligtyper GRAVÅSEN/NEPEGJERDSHAUGEN 24.6 ikke vedtatt 40 Ene-/tomanns SØVIKNESET ikke vedtatt 48 Eneboliger LILAND OG BIRKELAND ØVRE, KOKSTAD ØST ikke vedtatt 40 Leilighet KNUTEPUNKT SANDSLI ikke vedtatt 100 Leilighet KOKSTAD VEST OG STORRINDEN ikke vedtatt 100 Leilighet SANDSLI VEST ikke vedtatt 900 Leilighet SØREIDE/DOLVIKEN 71.1 ikke vedtatt 80 Mest leilighet GRØNSTØLEN BOLIGOMRÅDE ikke vedtatt 230 Mest leilighet STRØMME GÅRD BOLIGOMRÅDE 70.8 ikke vedtatt 80 Overlapper DOLVIKEN ikke vedtatt 100 Overlapper KANNEVIKNESET BOLIGOMRÅDE 55.1 ikke vedtatt 50 tidligfase ÅDLAND ikke vedtatt 100 tidligfase Kommunens prognose i skolebruksplanen har lagt til grunn ca nye boliger i bydelen fra 2010 til Det er teoretisk mulig at alle de 4600 boligene kan realiseres innen en 10-årsperiode, men trolig vil faktisk antall bli noe lavere. Utbygging av bybanen vil framskynde noen prosjekter, men det er også sannsynlig at noen av de oppstartede planene ikke blir godkjent, eller at de blir godkjent etter en moderasjon av tettheten. Kommunens prognose kan synes noe lav, men innenfor et akseptabelt spenn. Dersom boligbyggingen skulle bli større enn antatt vil dette trolig skje som følge av at bydelen bygges ut med «urbane» boligformer, dvs leiligheter. Disse er erfaringsmessig er mindre attraktive for familier med ungdomsskolebarn. Det er ikke slik at familier med ungdom aldri bor i leilighet (se tabell bakerst i dokumentet), det vil derfor kunne følge noe vekst i antall ungdommer i bydelen med den store boligbyggingen, men denne vil være betraktelig mindre enn man umiddelbart skulle tro. SSB sin framskriving i MMMM-alternativet for kommunen som helhet ligger på cirka 0,6 % vekst i snitt for aldersklassen år fram til 2025, mens veksten i innbyggere uavhengig av alder er noe høyere (0,9 %). Det er altså en kommunal trend at ungdomstallet ikke holder helt tritt med befolkningsutviklingen ellers. Asplan Viak tror at utviklingen på Søreide kan ha en noenlunde, dog generelt litt høyere, tilsvarende vekstfordeling mellom aldersgrupper. Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 7 asplanviak.no

10 NOTAT Konklusjon Kommunens siste prognose peker på et elevtall på 1219 i år 23/24, altså en vekst på ca 200 elever i forhold til årets skoleår (14/15). Gjennomsnittlig vekst i antall barn i ungdomsskolealder i Ytrebygda de siste 10 år er 1,1 %. Inkluderer man kun siste 5 år er det snakk om en gjennomsnittlig tilbakegang på 1,4 % per år. Med tanke på den store boligveksten det legges opp til i bydelen, tror vi ikke at tilbakegangen vil fortsette, men på grunn av urbanisering av bydelen, vil trolig veksten for alderssegmentet år gå noe saktere enn for de andre alderssegmentene. Ytrebygda er en populær bydel og veksten har vært og kan fortsatt være prosentvis noe større også i årene fremover sett i forhold til hele byen samlet. Trolig kan Ytrebygda sin vekst knyttes til en vekst som er litt større enn SSB sin prognose for kommunale utviklingen. Vi antar derfor et elevtall som øker med mellom cirka 0,5 % til + 2,5 % per år fram til Dette tilsier at antall barn i ungdomsskolealder (13-15 år) i Ytrebygda (tilsvarer skoleåret 24/25) vil være mellom ca 1250 og Om vi korrigerer for faktisk elevtall fra kommunens database (GSI) får vi følgende prognose: 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 lav høy På grunn av usikkerhet rundt i hvilken grad det store boligpotensialet blir forløst er det tilrådelig å oppdatere prognosene jevnlig, for eksempel hvert andre år. De tre skolene i Ytrebygda, Skranevatnet, Ytrebygda og Rå skole har kapasitet på til sammen ca 1100 elever (forutsatt 250 på Skranevatnet). Også kommunens prognose peker mot et investeringsbehov. Med tanke på at skolene per i dag ikke er godt plassert geografisk, vil den beste tjenesteoppnåelsen være å løse denne kapasitetsmangelen ikke som utvidelser av eksisterende skoler, men ved å bygge en ny skole lokalisert slik at kommunen blir i bedre stand til å etterleve hovedregelen i nærskoleprinsippet. En ungdomsskole på Søreide vil trolig gi bedre fleksibilitet både lokalt, og i tillegg kunne avlaste ved Rå og Rådalslien. Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 8 asplanviak.no

11 NOTAT Personer i privathusholdninger, Bergen, alder, bygningstype 2011 Personer i privathusholdninger Andel 0-19 år Enebolig % Tomannsbolig % Rekkehus, kjedehus, andre småhus % Boligblokk % Bygning for bofellesskap % Annen bygningstype % Total % år Enebolig % Tomannsbolig % Rekkehus, kjedehus, andre småhus % Boligblokk % Bygning for bofellesskap % Annen bygningstype % Total % år Enebolig % Tomannsbolig % Rekkehus, kjedehus, andre småhus % Boligblokk % Bygning for bofellesskap % Annen bygningstype % Total % år Enebolig % Tomannsbolig % Rekkehus, kjedehus, andre småhus % Boligblokk % Bygning for bofellesskap % Annen bygningstype % Total % år Enebolig % Tomannsbolig % Rekkehus, kjedehus, andre småhus % Boligblokk % Bygning for bofellesskap % Annen bygningstype % Total % år Enebolig % Tomannsbolig % Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 9 asplanviak.no

12 NOTAT Rekkehus, kjedehus, andre småhus % Boligblokk % Bygning for bofellesskap % Annen bygningstype % Total % 80 år eller eldre Enebolig % Tomannsbolig % Rekkehus, kjedehus, andre småhus % Boligblokk % Bygning for bofellesskap % Annen bygningstype % Total % Notat: Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda Side 10 asplanviak.no

13

14

15

16

17

18

19

20

21 Rå Skole Steinsviksvegen Rådal Tlf: Uttalelse ang skolebruksplanen Rå skole, 25.februar 2016 Kapasiteten ved Rå skole er oppgitt til 450 elever, det forutsetter en jevn fordeling på alle trinn 150 elever fordelt på 5 klasser. Inneværende skoleår har vi 6 klasser på 8.trinn noe som gir oss 16 klasser totalt, det er i overkant. På sikt er det ikke heldig med så mange elever på Rå skole. Bygningsmassen er innredet for å passe undervisning som ble gjennomført på 60- og 70- tallet. Skolen mangler grupperom og arealer for større og mindre grupperinger enn klasser. Med 450 elever og 15 klasser er det fullt, noe som gjør variasjon av undervisningen utfordrende. Med så mange elever utfordres og det sosiale miljøet. Det er fysisk trangt i gangen og på uteområdet. Skolen er ikke utstyr med et stort forsamlingsareal hvor elevene kan oppholde seg. I skolebruksplanen er det konstatert at gymsalen er i dårlig stand, det foreslås og å legge ned bassenget ved skolen. Svømmebassenget er viktig i begynneropplæringen for elevene ved de omliggende barneskolene Skeie, Søråshøgda og Skjold. I tillegg benyttes bassenget på kveldstid av FAU ved de nevnte barneskolene, i tillegg til FAU ved Søreide skole, som arrangerer svømmekurs i samarbeid med svømmeklubber. Vi benytter selv bassenget til alle elevene på 8. og 9. trinn. I Kunnskapsløftet er det flere kompetansemål i kroppsøving som omhandler svømmeferdigheter. Tilstanden til gymsalen er dårlig. I skolebruksplanene er det ikke angitt forslag til forbedring eller tidsestimat for når en forbedring skal skje. Ved å fjerne bassenget reduseres i tillegg skolens kapasitet til å få gjennomført undervisning i kroppsøving. Det bør komme fram i skolebruksplanen hvordan kroppsøvingsundervisningen ved skolen er tenkt gjennomført hvis bassenget legges ned og gymbygget blir stående uten utbedringer. Tilbudet til elevene fra skolehelsetjenesten er knyttet til gymbygget. Det har i flere år vært utfordrende å gi et tilfredsstillende tilbud med de dårlige lokalene. Inneværende år fungerer det greit pga lokale utbedringer på kontorene. Det er likevel nødvendig å gjøre noe på lang sikt. Rå skole er for tiden bydelens største ungdomsskole med en sentral beliggenhet. Bruk av skolehelsetjenestens lokaler til helsestasjon for ungdom vil være et gode for ungdommene i både Fana og Ytrebygda. Det forutsetter bygging av ny gymsal med nye kontorer.

22 Rå Skole Steinsviksvegen Rådal Tlf: På vegne av SU ved Rå skole Hanne Hovland Rektor Rå skole

23

24 Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Høringsuttalelse Skolebruksplan (bksaknr.: ) Samarbeidsutvalget ved Søreide skole har i møte behandlet Skolebruksplanen for Bergen og gjort følgende vedtak: 2/2016: Høringsuttalelse Skolebruksplan Samarbeidsutvalget oversender Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide sitt dokument som Søreide skoles uttalelse vedr. ny ungdomsskole i bydelen. 2. I areal- og funksjonsprogrammet i skolebruksplanen vil Samarbeidsutvalget ved Søreide skole ut fra erfaringer ved nye Søreide skole, påpeke at areal til garderobeformål bør økes. 3. I arealprogrammet bør det også ut fra erfaring ved nye Søreide skole tas inn krav om uteareal under tak (uværsskur). 4. Ved fremtidige OPS prosjekter må det klart i leieavtalen avtales bruk av og ev. ekstraleie for bruk av skolelokalene utover vanlig skolebruk og vanlig skoletid. Dette må ikke bare gjelde bruk til idrettsformål, men også andre aktiviteter i nærmiljøet. Søreidgrend, Med hilsen Atle Myking Rektor Vedlegg: Høringsuttalelse vedr. ny ungdomsskole Søreide Søreide skole Nordeidåsen Søreidgrend (SFO)

25

26

27