Statusrapport for Essoraffineriet på Slagentangen

Transkript

1 Statusrapport for Essoraffineriet på Slagentangen 2008/2009

2 INNHOLD MILJØ OG SIKKERHET s.3 OVERORDNET MÅLSETNING OG LEDELSE s.4 PRODUKTER OG MILJØKRAV s.5 KONTAKT MED NABOER OG MYNDIGHETSKONTROLL s.6 ARBEID OG RESULTATER s.7-8 PROTECT TOMORROW. TODAY s.9 NABOSKAP OG SAMFUNNSANSVAR s.10 MILJØREGNSKAP OG MILJØTILTAK FOR RAFFINERIET s TEMASIDER: s

3 SIKKERHET Raffineriet på Slagentangen er eiet av oljeselskapet ExxonMobil, og har rundt 200 ansatte. Inkluderer vi medarbeidere i andre avdelinger som også er lokalisert til Slagentangen, har litt under 300 mennesker i Esso Norge AS sitt daglige arbeide her. Virksomheten er en betydelig arbeidsplass i Tønsberg kommune. Raffineriet har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, som representerer et miljømessig verdifullt område med stor rekreasjonsverdi for befolkningen på Østlandet. Sikkerheten ved transport av olje i Oslofjorden har derfor svært stor oppmerksomhet og fokus. Årlig har vi mellom seks og sjuhundre båtanløp ved raffineriet. Driften av et raffineri medfører forbrenning av fyrgass og fyrolje i ovner og kjeler, og håndtering av prosesser hvor olje og vann er i direkte kontakt med hverandre. Dette medfører utslipp av forurensninger til luft og vann. Ved raffineriet er det opp gjennom årene brukt store ressurser for å redusere disse utslippene slik at en unngår negativ påvirkning av miljøet rundt oss. ExxonMobil har introdusert "Protect Tomorrow. Today" som et verdigrunnlag gjennom hele selskapet, og ønsker med dette å uttrykke viktigheten av å ta tak i morgendagens miljøutfordringer i dag! I denne rapporten prøver vi å gi et lite bilde av dette arbeidet. Ved spørsmål eller behov for utfyllende informasjon, ta kontakt med miljørådgiver Øyvind Sundberg, tlf.: ( oyvind.sundberg@exxonmobil.com). Eventuelt ta kontakt ved å ringe sentralbordet, tlf.:

4 OG LEDELSE Esso Norges overordnede miljøpolicy og etiske retningslinjer er beskrevet i heftet "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Disse retningslinjene danner fundament for hvordan vi utfører vår virksomhet, og gjelder forøvrig ExxonMobils virksomhet over hele verden. Her presiseres at Esso Norge AS skal drive virksomheten i overensstemmelse med samfunnets krav både til miljøhensyn og økonomisk utvikling. Selskapet forplikter seg til stadig innsats i alle ledd for å redusere miljøkonsekvensene av virksomheten. Esso har også en overordnet målsetning om kontinuerlig arbeid for reduksjon av utslipp og avfall. Ut fra selskapets policy og retningslinjer har raffineriet utarbeidet sin målsetting for arbeidet med det ytre miljø. f Ingen akutt forurensning til luft, vann eller grunn f Ingen overskridelser av gjeldende utslippsgrenser til luft og vann f Ingen skader på miljøet som følge av raffineriets avfallshåndtering. f Ingen hendelser eller driftssituasjoner som medfører alvorlig klage fra nærmiljøet f Tilstrekkelig overvåking av utslipp og forurensning til å vurdere raffineriets miljøpåvirkning f Kontinuerlig arbeide for å redusere utslipp og avfall over tid med basis i sunne kost / nytte vurderinger og kunnskap om miljøforhold f Arbeide for en gradvis reduksjon av oppståtte grunnforurensninger f Arbeide for en effektiv og stadig forbedret utnyttelse av energien til de ulike raffineriprosessene for derved å bidra til å redusere utslippet av klimagassen CO2 Ovenstående målsetning ligger til grunn for årlige miljøhandlingsplaner ExxonMobil har et omfattende styringssystem for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet som kalles Operations Integrity Management System. På norsk er dette ofte oversatt til "Operativ Innsats for Miljø og Sikkerhet", og i dagligtale kaller vi det OIMS. Her er gitt en rekke krevende forventninger og retningslinjer til hvordan man skal arbeide systematisk og grundig. Det internasjonale sertifiseringsselskapet Lloyds har vurdert OIMS til med god margin å oppfylle kravene i miljøstyringssystemet ISO 14001, og gitt selskapet en attestasjon for dette både med hensyn til de intensjoner og forventninger som er beskrevet, og hvordan dette etterleves. For en mer utfyllende beskrivelse av OIMS og ISO 14001, henvises til en egen, detaljert dokumentasjon om dette ("OIMS - Operativ Innsats for Miljø og Sikkerhet") på Essos nettsider ( Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er definert som et klart linjeansvar i Esso Norge AS, og gitt høyeste prioritet. 4

5 OG MILJØKRAV Opp gjennom nittitallet og fram til i dag ha det vært stadig nye miljøkrav til våre produkter. For bensin har dette medført fullstendig fjerning av bly og reduksjon i innhold av benzen og aromater. Resultatet er lavere utslipp av skadelige stoffer i bilens avgass. For diesel og fyringsoljer har endrede miljøkrav medført stadig lavere svovelinnhold. Raffineriet på Slagentangen er i dag i stand til å produsere svovelfrie dieselkvaliteter som møter de planlagte miljøkravene i EU etter Svovelfri miljødiesel er lettere enn tidligere kvaliteter, noe som også medfører lavere utslipp av partikler i avgassen fra kjøretøyet. I oktober 2007 ble det installert en ny reaktor for svovelfjerning av fyringsolje. Svovelinnholdet i dette produktet ble da redusert med ytterligere 50 prosent, eller fra 0,2 til 0,1 prosent svovel. Etter en hektisk prosjektaktivitet var vårt raffineri klar for levering av diesel med inntil 5 volumprosent innblanding av biodiesel, såkalt B5 kvalitet, våren Innføring av biodiesel, og etter hvert også biobensin, bidrar til å redusere utslipp av klimagassen CO2, og er del av de europeiske og norske myndigheters strategi i arbeidet med dette. Utslippet av CO2 fra selve kjøretøyet er like høyt uansett dieseltype, men utslippet fra biodieselen nøytraliseres da CO2 herfra inngår i det naturlige kretsløpet med fotosyntesen i planter. På grunn av produksjonsprosess og frakt, vil ikke CO2 nøytraliteten for biodeiesel være 100 prosent. Biodieselen som raffineriet kjøper er basert på rapsolje. Kubjella er rødlistet, og finnes nær stranda i Essoskogen. 5

6 MYNDIGHETSKONTROLL Raffineriet ønsker å være en god nabo. Henvendelser fra naboer blir derfor loggført og fulgt opp. I tillegg avholdes jevnlige nabomøter hvor det oppfordres til dialog om forhold av interesse for nærmiljøet. I 2008 ble det registrert fem henvendelser fra naboer. Tre av disse var relatert til lukt, en var bekymring angående røyk fra skorsteinen til en båt og en var klage på at biler hadde for høy hastighet på innkjørselveien til raffineriet. Antall klager og henvendelser har blitt redusert de senere årene, og det ser vi på som et positivt signal. Alle henvendelser følges opp med informasjon overfor de aktuelle naboene og undersøkelse av mulige årsaksforhold. Raffineriet er plassert i Statens forurensningstilsyns (SFT) strengeste kontrollklasse, og SFT gjennomfører jevnlige inspeksjoner og kontroller, både uanmeldte og planlagte. SFT gjennomførte i 2008 en to dagers kontroll med hensyn til beregning og rapportering av CO2 utslipp. De hadde et generelt positivt inntrykk av vårt arbeide, men vi fikk ett avvik vedrørende manglende vurdering av hvordan beregningsrutinen for måling av fyrgass som ligger i vår prosessdatamaskin, stemmer med beregningen som ISO standarden beskriver. Vi har senere dokumentert at beregningen i vår datamaskin er identisk med ISO standarden. I tillegg hadde SFT kommentarer med hensyn til vår dokumentasjon ved kalibrering og kontroll av aktuelle instrumenter for måling av CO2 utslipp. 6

7 RESULTATER Prosjekter Årene 2006 til 2009 har vært preget av en omfattende prosjektaktivitet: Introduksjon av biodiesel og installasjon av en ny reaktor for ytterligere fjerning av svovel i fyringsolje har allerede blitt nevnt i tidligere avsnitt. I tillegg er raffineriets opprinnelige fire kjeler for dampproduksjon nå skiftet ut med tre nye - den siste av disse kjelene ble satt i produksjon i juni De nye kjelene representerer forbedret teknologi. I tillegg til å sikre raffineriets helt nødvendige tilførsel av damp, fører utskiftingen til lavere utslipp av nitrogenoksider (NOx) og lavere energiforbruk. I forbindelse med utskifting av raffineriets såkalte surtvannstripper, ble det gjennomført omlegginger i prosessen som medførte en reduksjon av raffineriets utslipp av svoveldioksid med rundt 250 tonn årlig fra våren Hovedovnen i raffineriets Visbreaker (termisk cracker) fikk byttet ut sine brennere til lav NOx brennere våren Utskifting til slike brennere ble også gjort i den store råoljedestillasjonsovnen og i ovnene for bensinframstilling (powerforming) i 2005, og dermed har alle de største ovnene ved raffineriet brennere av typen lav NOx. Vi har hatt litt problemer med å få redusert utslippet av nitrogenoksider fra ovnene så mye som forutsatt. Etter en lengre periode med utprøving og modifikasjoner av brennerne i samarbeide med fabrikanten, ser det nå ut til at vi skal komme ned mot de utslippsnivåene som var forutsatt. De siste brennermodifikasjonene vil sannsynligvis bli utført høsten Totalt vil NOx utslippene reduseres med i overkant av 40% i forhold til utslippene før Overvåkingsprogram for utslipp til luft fra raffineriet Programmet, som utføres av NILU, omfatter kartlegging av konsentrasjonsnivåer i luft av SO2, NOx, BTEX (benzen, toluen, ethylbenzen, xylene) og partikler (PM10). Bortsett fra NOx, så måles dette på to målestasjoner. SO2 måles i tillegg med såkalte passive prøvetagere. NOx konsentrasjonene er beregnet ut fra NOx utslippet da direkte målinger er vanskelig på grunn av tilsvarende utslipp fra trafikk. I tillegg til alt dette foretaes måling av nitrogenog svovelavsetninger i nedbør. Programmet har tidsramme 2006 (høst) og har til hensikt å kvantifisere konsentrasjonene i uteluft av stoffene nevnt ovenfor, og se dette i forhold til de grenseverdier og nivåer som er satt av myndighetene for å beskytte helse og naturmiljø. Hovedkonklusjonen så langt er at vi er innenfor grense- / målsettingsverdiene i forskrift. Vi har enkeltoverskridelser av grenseverdi for SO2, men ikke flere enn de begrensninger som er satt. I tillegg til overvåkingsprogrammet i regi av NILU, har vi sjekket tungmetallinnholdet i vår fyrgass. Analysene bekrefter lave verdier, flere er under deteksjonsgrensen. 7

8 Utslipp av TOC til vann TOC (total organisk karbon) til vann fikk utslippsgrense i forbindelse med den nye utslippstillatelsen i Dette året erfarte vi at TOC utslippene ble høyere enn tidligere. Det er fortsatt ikke spesielt høyt sammenliknet med øvrige europeiske raffinerier, men det at de formelle grenseverdiene dette året ble overskredet, er noe vi tar svært alvorlig. Raffineriet har fått en midlertidig ny grenseverdi på 90 kg/døgn fra januar Den opprinnelige verdien fra 2006 er 40 kg/døgn (12 måneder løpende gjennomsnitt). En forutsetning for dette er at raffineriet gjennomfører grundige, utvidede analyser av avløpsvannet med hensyn til organiske komponenter. Det er også gjort operasjonelle tiltak for å optimalisere vår renseprosess for vannutslipp. I samarbeid med både intern og ekstern ekspertise, blandt annet ved Vrije universitetet i Amsterdam, er avløpsvannet vårt grundig kartlagt over 10 uker i begynnelsen av Resultatene så langt viser et meget lavt innhold av såkalte potensielt bioakkumulerbare stoffer, og testing tyder på at den økningen vi ser i TOC konsentrasjonen skyldes "inert" materiale som ikke brytes ned i vårt biologiske renseanlegg. Innholdet av tungmetaller er også på et meget lavt nivå. Kartleggingen fortsetter i 2009, og i 2010 vil vi gjennomføre nye marine undersøkelser i raffineriets nærområder for å dokumentere miljøforhold og eventuell påvirkning ytterligere. Utslipp i 2008 Utslippsutvikling og noen planlagte tiltak for utslippsreduksjon er beskrevet og illustrert i "Miljøregnskap og miljøtiltak for raffineriet (se de siste sidene i denne rapporten). Raffineriet hadde desverre tre oljeutslipp til bakken som umiddelbart ble rapportert til Kystverket i Alle er gransket og fulgt opp. Miljøkonsekvensene av disse utslippene ansees som små idet all olje ble samlet opp og forurenset masse ble fjernet. Det var ingen overskridelser av grenseverdier for utslipp til luft og vann i forhold til raffineriets utslippstillatelse fra SFT i 2008 (se forøvrig avsnitt ovenfor vedrørende TOC utslipp til vann). Tabellene nedenfor viser rapporterte gjennomsnittsutslipp for SFTs krav er i den nye utslippstillatelsen (gjeldende fra april 2006) nå konsekvent basert på døgngjennomsnitt for konsentrasjon og årlige gjennomsnitt for mengde. Grenseverdiene for konsentrasjon skal overholdes i 95% av tiden gjennom en 12 måneders rullerende periode. Stoff Utslipp SFTs krav Til vann kg/døgn mg/l kg/døgn mg/l Olje 2,9 0,9 5 2 Fenol 0,7 0,2 1,5 1 Ammoniakk 1,4 0, Sulfider 0,6 0,2 3,0 0,5 Fosfor 5,4 1, TOC 53,4 16,6 90* 35 *Midlertidig grenseverdi. Opprinnelig verdi: 40 kg/døgn Til luft tonn/år mg/nm3 tonn/år mg/nm3 SO NOx VOC * CO * * Raffineriet har rapporteringsplikt men ingen utslippsgrense for utslipp av VOC (flyktige, organiske stoffer) til luft var det andre året med utslippskvoter for CO2 i Kyotoperioden ( ). Tildelte kvoter for 2008 er tonn, og raffineriet må kjøpe kvoter i markedet tilsvarende differensen. 8

9 TODAY. Ved "Protect Tomorrow. Today", som er et initiativ som omfatter hele ExxonMobil på verdensbasis, ønsker vi å signalisere et viktig verdigrunnlag og en vilje til å ta tak i morgendagens miljøutfordringer i dag. Siden oppstarten i 2006 har vi først og fremst prøvd å fokusere på hva den enkelte av oss kan gjøre for å medvirke til en bedre miljøstandard, og gjennomført kampanjer med hensyn til sortering og resirkulering av avfall, redusert forbruk av papir på kontorene, å redusere energibruken i hverdagen og sikre miljøstandard i våre prosedyrer. Essoraffineriet framstår i dag som et raffineri med svært lave utslipp av forurensende stoffer til luft og vann. Vi er også blandt de beste raffineriene på verdensbasis med hensyn til effektiv bruk av energi, og vi har lave utslipp av klimagassen CO2 i forhold til de fleste raffinerier i Europa. Dette er beskrevet nærmere i eget temaavsnitt i fjorårets rapport, og vi utarbeider et særtrykk av dette som kan fåes ved henvendelse til raffineriet (se referanser på første side i rapporten). Skogsområdet rundt raffineriet (Essoskogen) er i dag et av Tønsbergs mest attraktive tur og friluftsområder. Esso har bidratt til dette gjennom en aktiv skogsforvaltning i samarbeid med skogeierforeningen og kommunen. I 2007 og 2008 ble det gjennomført biologisk kartlegging i Essoskogen i forbindelse med planene om et mulig forbrenningsanlegg for avfall i Energiparken utenfor raffineriet. Den økte kunnskap disse undersøkelsene har gitt, vil bli brukt aktivt i framtidig forvaltning av Essoskogen, og for å sikre at biologisk mangfold og eventuelle sjeldne arter blir vurdert og tatt hensyn til ved framtidig utbygging av Energiparken. Biologi i Essoskogen er beskrevet nærmere som eget temaavsnitt i denne rapporten. Raffineriet på Slagen utarbeider årlig en egen miljø handlingsplan ("Environmental Business Plan") som inngår i selskapets totale handlingsprogrammer for å ivareta miljøet og møte nye miljøkrav de nærmeste årene. En del av tiltakene for ytterligere reduksjon av raffineriets utslipp er referert under "Miljøregnskap og miljøtiltak for raffineriet (se de siste sidene i denne rapporten). Fra arbeide med vedlikehold i Tank 710 9

10 SAMFUNNSANSVAR Vi ønsker å være en god nabo i lokalsamfunnet, og i den forbindelse opprettholdes en god kontakt med kommunale og fylkeskommunale myndigheter, lokal presse, yrkesmessige, humanitære og kulturelle organisasjoner. Vi deltar også aktivt i lokale fora for utvikling av det lokale næringslivet, og er økonomisk støttespiller og medlem i Vestfold energiforum, som har målsetning om å fremme bruk av bærekraftig energi i Vestfold. Raffineriet prioriterer forøvrig støtte til barn, unge og kultur. Her kan nevnes at vi er en økonomisk støttespiller for Vestfold festspillene og lokale idrettslag. Som et bidrag i å fremme sikkerheten hos barn, deler vi hvert år ut refleksvester til elevene ved skolene i vårt lokalmiljø. Raffineriet har et samarbeide om beredskap med Store Færder Ornitologiske Stasjon. Vi ønsker på den måten å være en støttespiller for et flott fagmiljø, og sikrer også viktig, biologisk kompetanse i vår egen beredskap mot akutt forurensning. 10

11 MILJØREGNSKAP OG MILJØTILTAK FOR RAFFINERIET UTSLIPP AV NOx: Raffineriet installerte såkalte lav NOX brennere i den store ovnen for destillasjon av råolje, og ovnene i bensinanlegget under raffineriets «storstopp» våren I 2007 ble slike brennere installert i ovnen for termisk cracking. Tonn pr. år Før Forventet utvikling SPILLVARME: CA. 800 GWh Et problem er at vi ikke kan utnytte varmen i prosessen når denne er lavere enn ca C. Derfor går store mengder spillvarme (tilsvarende et lite kraftverk!) i form av oppvarmet luft til spille hver dag. Raffineriet har arbeidet aktivt for å utnytte denne spillvarmen i nærmiljøet, men det trengs drahjelp fra myndigheter og næringsinteresser for å få til dette. Tusen tonn pr. millioner tonn råolje CO2 utslipp, utvikling UTSLIPP AV C02: CA TONN PR. ÅR Raffineriet bruker gass med over 40 volumprosent hydrogen til fyring. Dette gjør at utslipp av CO2 fra raffineriet er relativt lavt i forhold til den energien som forbrukes. Raffineriet har fått utslippstillatelse og kvoter for utslipp av CO2 for Kyoto perioden i forbindelse med innføring av europeisk kvotehandel med CO2. Utslipp av CO2 pr. tonn råolje har blitt redusert vesentlig siden 1990 på grunn av bedre energiutnyttelse. 11

12 RÅOLJE INN TIL RAFFINERIET: CA. 5,8 MILL. ÅRSTONN Raffieriet har gjennom nittitallet og fram til i dag økt produksjonskapasiteten fra 4,5 millioner til 6 millioner årstonn. FERDIGE PRODUKTER: Propan/ Butan: 0,05 mill. tonn pr. år Bensin: 0,8 Jet drivstoff/ Parafin: 0,1 Diesel fyringsoljer: 3,0 Tyngre fyringsoljer: 1,8 Ca. 90% av produktene skipes over kai. De øvrige går med tankbiler. UTSLIPP FRA VANNRENSEANLEGGET: Avløpsvann: ca tonn pr. år Utslipp av olje: ca. 1 tonn pr. år Utslipp av olje, fenol og nitrogen til Oslofjorden har gjennom årene blitt redusert kraftig som følge av et kjemisk rensetrinn (1983) og biologisk rensetrinn (1993): 1980: 130 kg olje/ døgn 1990: 35 kg olje/ døgn 2008: 2,9 kg olje/ døgn VOC UTSLIPP FRA ANLEGGET: 650 TONN PR. ÅR VOC er utslipp av lette, flyktige stoffer. Gjennom nittitallet har raffineriet redusert slike utslipp som følge av gjenvinning av bensindamp, reparasjon/ oppgradering av tetning i flytetak på råoljetanker, og reparasjon/ utskifting av pakninger i ventiler, pumper og kompressorer. Målsetningen er at disse utslippene skal ytterligere ned de neste årene. 12

13 ENERGIFORBRUK VED RAFFINERIET: CA GWh Forbruk av fyrgass og fyrolje: ca tonn. Strømforbruk: Ca. 130 GWh. Slagen er et av de mest energieffektive raffineriene i verden. Siden 1990 har raffineriets bruk av energi blitt ca 25% mer effektiv, og raffineriet har med sitt program for energiledelse funnet flere områder som kan forbedres. UTSLIPP AV S02: CA. 650 TONN PR. ÅR Raffineriets utslipp av SO2 ble kraftig redusert da gjenvinningsanlegget for svovel ble bygget i Utslippet øket noe gjennom nittiog totusentallet på grunn av nye råoljetyper og stadig strengere krav til avsvovling av produkter. I 2008 gjennomførte raffineriet et større prosjekt i samarbeide med Prossesindustiens miljøfond som medførte ytterligere gjenvinning av svovel og rundt 250 tonn reduserte SO2 utslipp årlig. Utvikling i SO2 utslipp: Prognose VANNFORBRUK: Ca tonn/ år PRODUKSJON AV SVOVEL: CA TONN PR. ÅR Svovelgjennvinningsanlegget produserer et rent svovelprodukt fra svovelforbindelsene som renses ut av raffineriets oljeprodukter. Svovelet brukes i treforedlingsindustrien og til produksjon av svovelsyre. AVFALL FRA RAFFINERIET: Farlig avfall: ca. 450 tonn Annet avfall: ca. 300 tonn 13

14 TEMA: BIOLOGISKE VERDIER I ESSOSKOGEN Deler av Essoskogen rundt raffineriet er mye brukt som tur- og rekreasjonsområde for befolkningen i og rundt Tønsberg. I forbindelse med planene om å etablere et anlegg for energigjenvinning ved forbrenning av avfall i næringsområdet rett på utsiden av raffineriet, ble en biologisk kartlegging i Essoskogen utført av BioFokus i En slik utbygging vil berøre rundt 1 prosent av Essos skogsareale ved raffineriet, og det ble funnet en rødlisted orkidè og to rødlistede sopparter i det aktuelle området. Totalt blir biologisk konsekvens ved bygging av et energi gjenvinngsanlegg vurdert som moderat (liten til middels negativ). Bildet under: Stefan Olberg og Øyvind Gammelmo fra BioFokus studerer fangsten av insekter fra Essoskogen. De fullstendige rapportene fra BioFokus kan fåes ved henvendelse til Øyvind Sundberg hos Esso - ref side 1, eller lastes ned direkte fra nettsiden til BioFokus: 14

15 TEMA: I forbindelse med undersøkelsen i 2007, ble det inngjerdede området mot sjøen blinket ut som svært interessant (området er inngjerdet fordi det inngår i rafineriets sikringssone). Det har vært liten aktivitet her siden raffineriet ble bygget på slutten av femti-, begynnelsen av sekstitallet, og mye av området har derfor fått utvikle seg fritt. Med denne bakgrunn ble det foretatt en grundigere biologisk undersøkelse og kartlegging her i I rapporten fra denne undersøkelsen karakteriserer BioFokus dette som et område med meget høye naturverdier, noe av nasjonal verdi. Registrereringen etter innsamling av insekter er ennå ikke sluttført, men det er foreløpig registrert 300 insektarter hvorav 20 er rødlistede. Fire rødlistede plantearter er også registrert, og av de 87 registrerte soppartene ble det funnet to som er rødlistet. Vi ønsker å bidra til å ta vare på de biologiske verdiene i Essoskogen, og vil bygge tiltak for dette inn i en utvidet skobruksplan som planlegges ferdigstilt i løpet av Bildet: Humlebille på blåklokke. 15

16 ESSO NORGE AS Essoveien 100 Postboks Tønsberg Telefon: