MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR. Statusrapport for Essoraffineriet på Slagentangen 2004/2005

Transkript

1 MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR Statusrapport for Essoraffineriet på Slagentangen 2004/2005

2 Innhold: Side 4-5 Side 6-7 Side 8-9 Side Side VIRKSOMHETEN LEDELSE PRODUKTENE KONTAKT MED NABOER OG MYNDIGHETSKONTROLL ARBEID OG RESULTATER 2

3 Side Side Side Side 21 Side 21 ØKONOMI ARBEDSMILJØ FORENKLET MILJØREGNSKAP SAMFUNNSANSVAR ANDRE SOSIALE ASPEKTER 3

4 VIRKSOMHETEN Raffineriet på Slagentangen er eiet av oljeselskapet ExxonMobil, og har i overkant av 200 ansatte. Inkluderer vi medarbeidere i andre avdelinger som også er lokalisert til Slagentangen, har totalt rundt 270 mennesker i Esso Norge AS sitt daglige arbeide her. Virksomheten representerer en betydelig arbeidsplass med store ringvirkninger i Tønsberg kommune. Raffineriet har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, som representerer et miljømessig verdifullt område med stor rekreasjonsverdi for befolkningen på Østlandet. Sikkerheten ved transport av olje i Oslofjorden har derfor svært stor oppmerksomhet og fokus. Årlig har vi rundt 800 båtanløp ved raffineriet. Driften av et raffineri medfører forbrenning av fyrgass og fyrolje i ovner og kjeler, og håndtering av prosesser hvor olje og vann er i direkte kontakt med hverandre. Dette medfører utslipp av forurensninger til luft og vann. Ved raffineriet er det opp gjennom årene brukt store ressurser for å redusere disse utslippene slik at en unngår negativ påvirkning av miljøet rundt oss. Ved spørsmål eller behov for utfyllende informasjon i tilknytning til denne rapporten, ta kontakt med miljørådgiver Øyvind Sundberg, tlf.: ( oyvind.sundberg@exxonmobil.com). Eventuelt ta kontakt ved å ringe sentralbordet, tlf.: Fornøyde medarbeidere etter inspeksjon innvendig i det store råolje destillasjonstårnet under «Storstoppen» våren

5 6 Øverst t.v.: Forberedelser for utskifting av et gammelt destillasjonstårn i bensinanlegget under «Storstoppen» våren T.h.: Tårnet løftes ut av anlegget. Nederst: Sikkerhetsventiler på toppen av det store råolje destillasjonstårnet.

6 LEDELSE Esso Norges overordnede miljøpolicy og etiske retningslinjer er beskrevet i heftet "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Disse retningslinjene danner fundament for hvordan vi utfører vår virksomhet, og gjelder forøvrig ExxonMobils virksomhet over hele verden. Her presiseres at Esso Norge AS skal drive virksomheten i overensstemmelse med samfunnets krav både til miljøhensyn og økonomisk utvikling. Selskapet forplikter seg til stadig innsats i alle ledd for å redusere miljøkonsekvensene av virksomheten. Esso har også en overordnet målsetning om kontinuerlig arbeid for reduksjon av utslipp og avfall. Ut fra selskapets policy og retningslinjer har raffineriet utarbeidet sin målsetting for arbeidet med det ytre miljø. Dette er vårt utgangspunkt for årlige handlingsplaner med fokus på sentrale mål som: f Ingen akutte oljesøl som medfører forurensning av vann eller grunn. f Ingen overskridelser av gjeldende konsesjonsbetingelser for utslipp til luft og vann. f Ingen skader på miljøet som følge av raffineriets avfallshåndtering. f Ingen hendelser eller driftssituasjoner som medfører alvorlig klage fra nærmiljøet. f Tilstrekkelig overvåking av utslipp og forurensning til å vurdere raffineriets miljøpåvirkning. f Kontinuerlig arbeide for å redusere utslipp og avfall over tid med basis i sunne kost / nytte vurderinger og kunnskap om miljøforhold. f Arbeide for en gradvis reduksjon av oppståtte grunnforurensninger. f Arbeide for effektiv utnyttelse av energi , og gitt selskapet en attestasjon for dette både med hensyn til de intensjoner og forventninger som er beskrevet, og hvordan dette etterleves. Et element i OIMS beskriver forholdet til underleverandører av varer og tjenester. Alle firmaer som skal utføre arbeid på raffineriet må gjennom en prekvalifisering som blant annet innebærer at de må kunne dokumentere et levende internkontrollsystem i bedriften. Det er også satt krav til forsvarlig sluttbehandling av avfall, og det er en aktiv dialog med de som håndterer avfall for raffineriet. Systemets krav og forventninger til kompetanse og trening av egne ansatte har blant annet resultert i en egen, intern fagskole hvor emner innen etiske retningslinjer, helse, miljø og sikkerhet er særlig fokusert. Alle ansatte i raffineriet får undervisning jevnlig i regi av fagskolen. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er definert som et klart linjeansvar i Esso Norge AS, og gitt høyeste prioritet. ExxonMobil har et omfattende styringssystem for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Dette kalles Operations Integrity Management System, i dagligtale OIMS. Her er gitt en rekke krevende forventninger og retningslinjer til hvordan man skal arbeide systematisk og grundig innen dette meget viktige området. Det internasjonale sertifiseringsselskapet Lloyds har vurdert OIMS til med god margin å oppfylle kravene i miljøstyringssystemet ISO 7

7 PRODUKTENE Opp gjennom nittitallet og fram til i dag har det vært stadig nye miljøkrav til våre produkter. For bensin har dette medført fullstendig fjerning av bly, reduksjon av innhold av benzen og aromater. Resultatet er lavere utslipp av skadelige stoffer i bilens avgass. For diesel og fyringsoljer har endrede miljøkrav medført stadig lavere svovelinnhold. Raffineriet på Slagentangen er i dag i stand til å produsere svovelfrie dieselkvaliteter som møter de planlagte miljøkravene i EU fram mot og etter Svovelfri miljødiesel er lettere enn tidligere kvaliteter, noe som medfører lavere utslipp av partikler i avgassen fra kjøretøyet. For å møte miljøkravene til bensin og diesel, har raffineriet gjennom nittitallet og fram til i dag investert flere hundre millioner kroner i nye prosess enheter. Esso Norge AS har et eget avsnitt om "Produktsikkerhet" i retningslinjene "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Her presiseres blant annet prinsippet om å identifisere og håndtere risiko forbundet med selskapets produkter, og ikke produsere eller selge noe som ikke gir trygghet for mennesker og miljø, under forutsetning av at det anvendes på forskriftsmessig måte. Vi har også forpliktet oss til å prioritere hensynet til helse-, miljø- og sikkerhetskonsekvenser ved planlegging og utvikling av nye produkter, og utføre og støtte forskning som øker kunnskap om dette. Fat med ny katalysatormasse som skal sikre rett kvalitet for raffineriets produksjon av bensin. 8

8 KONTAKT MED NABOER OG MYNDIGHETSKONTROLL Raffineriet ønsker å være en god nabo. Henvendelser fra naboer blir derfor loggført og fulgt opp. I tillegg avholdes jevnlige nabomøter hvor det oppfordres til dialog om forhold av interesse for nærmiljøet. I 2004 er det registrert 21 henvendelser fra naboer, sytten var relatert til støy og fire til lukt. Alle henvendelser er fulgt opp med informasjon overfor de aktuelle naboene og undersøkelse av mulige årsaksforhold. En mulig hovedårsak til lavfrekvent støy som av enkelte naboer oppleves ubehagelig, er svingninger som følge av damptilførsel til fakkel. Vi regner med at dette problemet er løst ved at fakkelsystemet ble skiftet helt ut til en støysvak type under raffineriets storstopp i april Under denne stoppen ble også brennerne i ovnene for råolje destillasjon og raffinering av bensin skiftet ut for å redusere støy og utslipp av nitrogenoksider. Noen av problemen med lukt har vært forbundet med håndtering av bioslam fra det biologiske renseanlegget. Vi ser nå på mulighetene for å utnytte et såkalt biogass anlegg for mer effektiv sluttbehandling av dette slammet. Et slikt anlegg vil fjerne lukten, og pilotforsøk for å teste ut en slik installasjon avsluttes i Et åpent nabomøte ble arrangert våren Hovedfokus var kommende storstopp ved raffineriet, miljøstatus og planlagte miljøtiltak (se utbrettssiden bakerst i denne rapporten). Det ble også gitt informasjon i henhold til den såkalte Storulykkesforskriften om de viktigste faremomentene som kan oppstå ved raffineriet - og hvordan våre naboer skal forholde seg hvis en større ulykke skulle oppstå. En egen brosjyre er utarbeidet med informasjon om dette. Fra raffineriets side arbeides det systematisk og kontinuerlig med å opprettholde et godt sikkerhetsnivå. Dette, sammen med raffineriets skjermede beliggenhet, gjør at en har all mulig grunn til å føle seg trygg som nabo. Vår over 40 årige historie er med på å understreke dette! Raffineriet er plassert i Statens forurensningstilsyns (SFT) strengeste kontrollklasse og SFT gjennomfører jevnlige inspeksjoner og kontroller, både uanmeldte og planlagte. SFT gjennomførte en uanmeldt inspeksjon ved raffineriet sommeren 2004 med hensyn til vår oppfølging av akutte utslipp, utslipp til vann, Storulykkesforskriften og naboforhold. Ingen avvik ble konstatert under inspeksjonen, men vi fikk en anmerkning mht hvilken tabell som ble brukt for rapportering av mindre utslipp i forbindelse med den årlige egenrapporteringen til SFT. Dette har i ettertid blitt avklart ved dialog med SFT. 10

9 Det ble også gjennomført et endags tilsyn fra Ptil (Petroleumstilsynet) i Hensikten var å se hvordan en alvorlig hendelse med eksplosjon i vårt bensinanlegg sommeren 2004 var fulgt opp. Tilsynet avdekket ingen avvik, og det var en konstruktiv og god dialog med Ptil i denne saken. 11

10 ARBEID OG RESULTATER Et omfattende arbeid med risikovurdering, inspeksjon og renovering av rørsystemene på kai og i tankparken har pågått siden Arbeidet er planlagt sluttført i 2007, og programmet er kostnadsberegnet til 75 millioner kroner. Utslipp i 2004 Utslippsutvikling og noen planlagte tiltak for utslippsreduksjon er beskrevet og illustrert i "Forenklet miljøregnskap for raffineriet (se utbrettside bakerst i rapporten). Alle utslipp til vann og luft var i 2004 innenfor grenseverdiene gitt i raffineriets utslippstillatelse. Raffineriet hadde desverre et akutt utslipp av bensin til jord inne på raffineriområdet i 2004 på grunn av lekkasje fra en ledning. Utslippet ble meldt Kystverket / SFT, og fulgt opp med miljøundersøkelser, tiltak og intern granskning. Tabellene nedenfor viser rapporterte gjennomsnittsutslipp for SFTs krav er basert på døgngjennomsnitt for konsentrasjon og 12 måneders gjennomsnitt for mengde. Unntatt er utslipp av olje til vann, hvor den absolutte mengdebegrensningen er satt til 40 kg/døgn, og for SO2 hvor det er satt en øvre grense på 650 kg/time når svovelgjenvinningsanlegget er i drift. Til luft tonn/år tonn/år SO NOx * VOC * CO * * Raffineriet har kun utslippsgrense for utslipp av SO2 til luft. Farlig avfall Oljeholdig slam fra rengjøring av tanker og systemer for vannrensing håndteres internt ved biologisk nedbrytning. Denne type avfall har vist en økende tendens de senere år, hovedsakelig som følge av økt slamproduksjon fra nye råoljetyper fra Nordsjøen. Vi ser nå på muligheten for å benytte et såkalt biogass anlegg for ytterligere nedbrytning og mer effektiv håndtering dette slammet og bioslammet fra det biologiske renseanlegget. Pilotforsøk for et slikt anlegg gjennomføres og avsluttes i Stoff Utslipp SFTs krav Til vann kg/døgn mg/l kg/døgn mg/l Olje 3,2 1, Fenol 0,5 0,16 1,5 1 Ammoniakk 0,43 0, Sulfider 0,4 0,13 3,0 0,5 Bildet: den gamle 45 meter høye raffinerifakkelen som hadde stått i anlegget i 25 år, ble skiftet ut under «Storstoppen» Bildet er fra den spektakulære montasjen av den nye fakkelen, som blir løftet på plass av en av Europas største kraner. 13

11 ØKONOMI Raffineriet på Slagentangen eksporterer rundt seksti prosent av sine produkter i sterk konkurranse med de øvrige raffineriene i Europa. Hittil har Slagentangen vist seg å være svært konkurransedyktig, med solide økonomiske resultater gjennom flere år ble også et godt økonomisk år for raffineriet. En er imidlertid avhengig av like konkurransevilkår i forhold til de øvrige land i Europa for å kunne overleve, og marginene fra et godt til dårlig økonomisk resultat er små. Internasjonalt investerer ExxonMobil over en milliard kroner årlig til forskning innen miljø, helse og sikkerhet. Selskapet har blant annet en avtale med Stanford Universitetet i USA om en investering på 100 millioner dollar (rundt 750 millioner norske kroner) til et forskningsprogram for utvikling av ny teknologi for å redusere utslippet av klimagasser. Også andre større selskaper deltar i dette forskningsprosjektet, som har en total prosjektramme på 225 millioner dollar over ti år. Raffineriet på Slagen utarbeider årlig en egen miljøhandlingsplan ("Environmental Business Plan") som inngår i selskapets totale handlingsprogrammer for å ivareta miljøet, og møte nye miljøkrav de nærmeste årene. En del av tiltakene for ytterligere reduksjon av raffineriets utslipp er referert under "Forenklet miljøregnskap for raffineriet" (utbrett til slutt i rapporten). Raffineriet brukte rundt 45 millioner kroner til miljøtiltak, vedlikehold og drift av renseanlegg, miljøprosjekter, behandling av avfall samt avgift for utslipp av SO2 i Store ressurser brukes hvert år for å sikre en høy helse- miljø og sikkerhetstandard ved raffineriet på Slagentangen, til beste for våre ansatte, naboer og samfunnet forøvrig. Bildet er tatt fra fjorden en kald vintermorgen. 14

12 ARBEIDSMILJØ Sykefraværet på Slagen er stabilt relativt lavt. Oversikten nedenfor viser utviklingen de fem siste årene. Sammen med et svært stabilt personale, er dette en indikasjon på god trivsel. Tallene for sykefravær analyseres jevnlig i samarbeide med bedriftshelsetjenesten for å finne ut eventuelle sammenhenger med arbeidsmiljø. Tabell over sykefravær: Hovedmomenter er kommunikasjon og bevisstgjøring av ansvaret overfor våre kollegaer med tanke på sikkerhet og arbeidsmiljø. Total rapporterbar skadefrekvens pr. million arbeidstimer: Prosent Raffineriet har som målsetning null fraværsskader og en rapporterbar skadefrekvens (antall fraværsskader, skader med tilrettelagt arbeide og medisinsk behandling for ansatt og innleid personell pr. million arbeidstimer) mindre enn 2. Året 2004 forløp uten fraværsskader for såvel innleide som egne ansatte, men det ble en hendelse som medførte tilrettelagt arbeid for en av våre egne ansatte. Total rapporterbar skadefrekvens ble 1,5. Dette er et tall som er meget lavt i norsk sammenheng. Raffineriet har omfattende holdningsskapende programmer og tiltak for å ivareta personsikkerheten. Sikkerheten er en verdi som har høyeste prioritet! I flere år har det vært drevet aktivt, forebyggende arbeide ved å arbeide nederst i "skadepyramiden", det vil si med næruhell og kollegaobservasjoner av arbeidsoperasjoner. I 2003 startet et omfattende arbeid i samarbeid med ansatte i Driftsavdelingen, fagpsykologer og bedriftslegen for å kartlegge og forstå psykologiske årsaker til uhell og farlige handlinger. Dette resulterte i programmet "En sikker hånd" som i 2004 ble gjennomført for hele raffineriet og øvrige nedstrømsavdelinger i Esso. I 2005 er programmet utvidet ytterligere med fokus på lederutvikling og inkludering av alle våre faste, innleide firmaer. Helse og sikkerhet i fokus under «Storstoppen» Her er et team på vei for å utføre eksponeringsmålinger. I forgrunnen står raffineriets verneleder. 16

13 FORENKLET MILJØREGNSKAP og planer for utslippsreduksjoner SPILLVARME: 800 GWh Et problem er at vi ikke kan utnytte varmen i prosessen når denne er lavere enn ca C. Derfor går store mengder spillvarme (tilsvarende et lite kraftverk!) i form av oppvarmet luft til spille hver dag. Raffineriet har arbeidet aktivt for å utnytte denne spillvarmen i nærmiljøet, men det trengs drahjelp fra myndigheter og næringsinteresser for å få til dette. UTSLIPP AV NOx: Raffineriet installerte såkalte lav NOX brennere i den store ovnen for destillasjon av råolje, og ovnene i bensinanlegget under raffineriets «storstopp» våren I 2006 installeres slike brennere i ovnen for termisk cracking. Totalt vil dette redusere NOX utslippene med 50% i forhold til tidligere utslipp på rundt 650 årstonn. Tonn pr. år Før Forventet utvikling CO2 utslipp, utvikling UTSLIPP AV C02: CA TONN PR. ÅR Tonn pr. millioner tonn råolje Raffineriet bruker gass med nærmere 50 volumprosent hydrogen til fyring. Dette gjør at utslipp av CO2 fra raffineriet er relativt lavt i forhold til den energien som forbrukes. Raffineriet har fått utslippstillatelse og kvoter for utslipp av CO2 for perioden i forbindelse med innføring av europeisk kvotehandel med CO2. Utslipp av CO2 pr. tonn råolje har blitt redusert vesentlig siden 1990 på grunn av bedre energiutnyttelse. 18

14 FORENKLET MILJØREGNSKAP og planer for utslippsreduksjoner SPILLVARME: 800 GWh Et problem er at vi ikke kan utnytte varmen i prosessen når denne er lavere enn ca C. Derfor går store mengder spillvarme (tilsvarende et lite kraftverk!) i form av oppvarmet luft til spille hver dag. Raffineriet har arbeidet aktivt for å utnytte denne spillvarmen i nærmiljøet, men det trengs drahjelp fra myndigheter og næringsinteresser for å få til dette. RÅOLJE INN TIL RAFFINERIET: CA. 5,2 MILL. ÅRSTONN Raffieriet har gjennom nittitallet og fram til i dag økt produksjonskapasiteten fra 4,5 millioner til 5,2 millioner årstonn. FERDIGE PRODUKTER: Propan/ Butan: 0,2 mill. tonn pr. år Bensin: 0,6 Jet drivstoff/ Parafin: 0,1 Diesel fyringsoljer: 2,8 Tyngre fyringsoljer: 1,5 Ca. 90% av produktene skipes over kai. De øvrige går med tankbiler. ENERGIFORBRUK VED RAFFINERIET: CA GWh Forbruk av fyrgass og fyrolje: ca tonn. Strømforbruk: Ca. 110 GWh. Slagen er et av de mest energieffektive raffineriene i verden. Siden 1990 har raffineriets bruk av energi blitt hele 22% mer effektiv, og raffineriet har med sitt program for energiledelse funnet ytterligere flere områder som kan forbedres. UTSLIPP AV S02: CA. 800 TONN PR. ÅR Utvikling i SO2 utslipp: 1980: 4500 tonn / år 1990: Innbrett 700 tonn / år 2004: 812 tonn / år Raffineriets utslipp av SO2 ble kraftig redusert da gjenvinningsanlegget for svovel ble bygget i Utslippet de senere årene har øket noe på grunn av kravene til økt avsvovling av produkter og nye råoljetyper. Raffineriet utreder prosjekter for ytterligere reduksjon av SO2 utslippet i samarbeid med PIL s miljøfond (PIL: Prosessindustriens landsforening). De mest kostnadseffektive prosjektene vil gjennomføres ved aktuelle bedrifter tilknyttet dette fondet, for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelse om ytterligere reduksjon av SO2 utslippene. UTSLIPP AV NOx: Raffineriet installerte såkalte lav NOX brennere i den store ovnen for destillasjon av råolje, og ovnene i bensinanlegget under raffineriets «storstopp» våren I 2006 installeres slike brennere i ovnen for termisk cracking. Totalt vil dette redusere NOX utslippene med 50% i forhold til tidligere utslipp på rundt 650 årstonn. Tonn pr. år Før Forventet utvikling AVFALL UT FRA RAFFINERIET: Farlig avfall: ca. 370 tonn pr. år Annet avfall: ca. 460 tonn pr. år Tonn pr. millioner tonn råolje CO2 utslipp, utvikling UTSLIPP AV C02: CA TONN PR. ÅR Raffineriet bruker gass med nærmere 50 volumprosent hydrogen til fyring. Dette gjør at utslipp av CO2 fra raffineriet er relativt lavt i forhold til den energien som forbrukes. Raffineriet har fått utslippstillatelse og kvoter for utslipp av CO2 for perioden i forbindelse med innføring av europeisk kvotehandel med CO2. Utslipp av CO2 pr. tonn råolje har blitt redusert vesentlig siden 1990 på grunn av bedre energiutnyttelse. UTSLIPP FRA VANNRENSEANLEGGET: Avløpsvann: ca tonn pr. år Utslipp av olje: ca kg. pr. år Utslipp av olje, fenol og nitrogen til Oslofjorden har gjennom årene blitt redusert kraftig som følge av et kjemisk rensetrinn (1983) og biologisk rensetrinn (1993): 1980: 130 kg olje/ døgn 1990: 35 kg olje/ døgn 2000: 3 kg olje/ døgn VOC UTSLIPP FRA ANLEGGET: 1200 TONN PR. ÅR VOC er utslipp av lette, flyktige stoffer. Raffineriet har gjennom 1990 tallet redusert slike utslipp fra til årstonn som følge av gjenvinning av bensindamp, reparasjon/ oppgradering av tetning i flytetak på råoljetanker, og reparasjon/ utskifting av pakninger i ventiler, pumper og kompressorer. Målsetningen er at disse utslippene skal ned med ytterligere 300 tonn de neste årene. Vannforbruk: ca tonn/ år Kjemikalieforbruk: ca tonn/ år PRODUKSJON AV SVOVEL: CA TONN PR. ÅR Svovelgjennvinningsanlegget produserer et rent svovelprodukt fra svovelforbindelsene som renses ut av raffineriets oljeprodukter. Svovelet brukes i treforedlingsindustrien og til produksjon av svovelsyre

15 SAMFUNNSANSVAR Vi ønsker å være en god nabo i lokalsamfunnet, og i den forbindelse opprettholdes en god kontakt med kommunale og fylkeskommunale myndigheter, lokal presse, yrkesmessige, humanitære og kulturelle organisasjoner. Vi deltar aktivt i lokale fora for utvikling av det lokale næringslivet, og er økonomisk støttespiller og medlem i Vestfold energiforum, som har målsetning om å fremme bruk av bærekraftig energi i Vestfold. Raffineriet prioriterer forøvrig støtte til barn, unge og kultur. Her kan nevnes at vi er en økonomisk støttespiller for Vestfold festspillene og lokale idrettslag. Som et bidrag i å fremme sikkerheten hos barn, deler vi hvert år ut refleksvester til elevene i førsteklasse ved skolene i vårt lokalmiljø. ANDRE SOSIALE ASPEKTER Som nevnt tidligere er Essos policies og etiske prinsipper beskrevet i heftet "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Her uttrykkes bevissthet med hensyn til like muligheter uavhengig av rase, hudfarge, kjønn, religion, nasjonalitet, statsborgerskap, alder, fysisk eller mental helse. Det ansettes i dag omtrent like mange kvinner som menn ved raffineriet i stillinger som krever høyskole eller universitetsutdannelse, men det er fremdeles få kvinner i ledende stillinger. I 2004 var det to kvinnelige mellomledere i raffineriorganisasjonen, og en kvinne i ledergruppen som rapporterer til direktøren. Det har alltid vært en meget sterk fokus på de etiske retningslinjene for forretningsførsel i Esso. Følgende sitat fra våre etiske retningslinjer illustrerer dette: "Ærlighet er en grunnpilar i alle kulturer. Selv den mildeste grad av uærlighet inviterer til redusert dømmekraft. Det er viktig at våre ansatte ikke bare forstår hvor viktig det er at vi når våre mål, men også at det er av største betydning at resultater oppnås på ærlig vis". Raffineriet på Slagentangen sett fra kyststien Horten-Åsgårdstrand