Vedlegg: 1. Oversikt over reguleringsplanar som er omfatta av ednring av gjerdereglar

Transkript

1 Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av reglar for gjerding - 1. gongsbehandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 070/ HKR Saksansv.: Hanne-Kristine Risdal Arkiv: L12, &00 Arkivsaknr.: 13/1257 Journalpost: 13/8874 Vedlegg: 1. Oversikt over reguleringsplanar som er omfatta av ednring av gjerdereglar I arealdelen av kommuneplan for Nord-Fron som vart vedteke i juni 2011 er det vist retningsliner for gjerding på fritidseigedomar, jf. utrykt vedlegg 1. I mars 2012 la administrasjonssjefen fram til politisk behandling forslag om å fjerne alle gjerdereglar i arealdelen av kommuneplan og reguleringsplanar for hytteområde, med bakgrunn i for liten kapasitet til å følgje opp kontroll og ulovlege gjerde. Kommunestyret behandla prinsippsak for endring av dei generelle gjerdereglane i møte den , sak 9/13 og gjorde følgjande vedtak: 2. Maksimal arealgrense for inngjerdet areal settes til 300 m2 pr. tomt, ekskl. bebygd areal. 2.1 Det tillates kun oppføring av sammenhengende gjerder, og alle grinder skal slå utover for å hindre at beitedyr går seg fast. 2.2 Gjerdet skal være slik oppført og vedlikeholdt at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerdet skal i tillegg være minimum 1,10 meter høyt, og så sterkt og tett at det holder husdyr ute. 2.3 Før gjerder kan føres opp i samsvar med kommunens gjerderegler, skal det sendes skriftlig melding til kommunen om oppføringen. 2.4 Kommunen varsler aktuelle beitelag i området når varsel er mottatt, med kopi til hytteeier/tiltakshaver. 2.5 I særlige tilfeller der særskilte forhold, eller hensynet til beite, miljø eller allmennferdsel tilsier det, kan kommunen fravike de generelle retningslinjene i kommuneplaner. 3. Kommunestyret sitt vedtak i pkt.2 skal innarbeides i aktuelle reguleringsplaner og i kommende revisjon av Kommuneplanen. I forkant av behandlinga i kommunestyret den har saka har vore behandla i fleire omgangar, både i kommunestyret, planutvalet og utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker. I tillegg har det vore arrangert møte med beitelaga, der administrasjonen har vore representert. I møte den vedtok kommunestyret også nye prinsippreglar for anneks og seterhus, jf. sak 8/13. Felles for dei nye prinsipielle reglane for gjerding, anneks og seterhus, er at dei må bli innarbeida i gjeldande reguleringsplanar for å få juridisk

2 verknad. Nord-Fron kommune har 47 reguleringsplanar som omhandlar fritidsbustader. Med såpass mange reguleringsplanar som må endrast, har ein kome fram til at det er tenleg å behandle endringane i ein samla planprosess. Denne framgangsmåten er tidlegare avklara med juridisk avdeling hjå Fylkesmannen i Oppland. Ringebu kommune har brukt same framgangsmåte i samband med endring av gjerdereglar i kommunen. Den vart det vart varsla oppstart av arbeid med å endre reglane for gjerding, anneks og seterhus i aktuelle reguleringsplanar, i samsvar med prinsippvedtaka i KS- sak 8/13 og 9/13. Det kom 6 merknader til endring av gjerdereglar, og 3 merknader til endring av reglar for anneks og seterhus. I samband med endring av reglar for anneks, er det frå Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune bedt om at konsekvensane blir grundig utgreidd, og da med særleg omsyn til villrein. Båe instansane ser ikkje bort i frå at det vil bli framsett motsegn dersom endringane vil ha verknad for villrein. Eventuelle verknader må altså vurderast grundig, i tillegg vurdering etter naturmangfaldlova. Dett har ikkje vore kapasitet til å prioritere dette arbeidet nå, og det er eit ønskje frå administrasjonen å bruke noko meir tid på dette. Miljøverndepartementet er nå i sluttfasa i arbeidet med regionalplan for Rondane og Sølnkletten. Av erfaringar frå prosessen med blant anna Furusjø-planen, er det sannsynleg at regionale myndigheiter vil kunne kome med motsegn dersom kommunen nå foreslår meir liberale reglar for anneks i reguleringsplanar på austsida av Lågen, t.d. på Kvamsfjellet, Sødorpfjellet m.m. Dette vil komplisere prosessen og forsinke gjerdesaka. Administrasjonen meiner difor at det er mest formålstenleg å avvente behandling av anneks og seterhus-tema til regionalplan er klar. Administrasjonen ønskjer difor i denne omgang kun å behandle endring av reglar for gjerding, og kome attende med eiga sak for anneks når regionalplan er vedteke, forhåpentlegvis seinast etter sommarferien Planfagleg vurdering: Ved varsel om oppstart av endring av gjerdereglar kom følgjande merknader: 1. Fylkesmannen i Oppland, brev av A) FMO ber kommunen om å presisere kva reguleringsplanar som endringane gjeld for vidare i prosessen. B) Det er ingen merknad til sjølve prosessen, men ein føreset at alle som endringa får verknad for blir varsla. C) Det er ikkje lagd standard planskjema ved oppstartsvarslet. Det blir bedt om at dette blir gjort seinast ved høyringa. Det må vurderast om endringane er omfatta av krav til konsekvensutgreiingar. a) Endringane gjeld alle reguleringsplanar for hytter, bortsett frå reguleringsplan for Furusjøen og reguleringsplan for Øybekklia B3. I Furusjø-planen har endringane vore ute på høyring i samband i eiga planprosess. I reguleringsplan for Øybekklia er det på gang endring av fleire tema i føresegnene i tillegg til gjerding og anneks-reglar, på bakgrunn av privat initiativ. Ein ser det difor som mest tenleg å ta ut denne planen frå samlesaka, for ikkje å blande andre tema her. Reguleringsplanane som endringane gjeld for er lista opp i vedlegg 1.

3 b) Ok. Varsel om oppstart er sendt til alle berørte partar innanfor kvart enkelt planområde, samt beitelag, grunneigarlag, hyttevel og standard høyringspartar i reguleringssaker. c) Ok. Blir følgt opp ved offentleg ettersyn. Det blir vurdert til at endring av gjerdereglar som omsøkt ikkje blir omfatta av kravet til konsekvensutgreiing. 2. Oppland fylkeskommune, regionalavdelinga, e-post av A) OFK har ingen merknader til at det blir gitt løyve til inngjerding av 300 m2 på fritidseigedomar, så lenge omsynet til beitedyr, ferdsel og friluftsliv blir ivareteke i utforming og plassering av gjerdet. B) OFK er samd i kommunen sine vurderingar om at det er den enkelte hytteeigar sitt ansvar å innhente løyve til gjerding frå dei som har beiterett i området. C) Det blir bedt om at reglane for inngjerding blir utforma slik at omsyn til ferdsel og friluftsliv blir ivareteke. a) Ok. b) Ok. c) Omsyn til ferdsel og friluftsliv er automatisk regulert i friluftslova. Blant anna 13 seier at eigar og brukar av grunn ikkje må stenge eller på annan måte vanskeleggjere ferdsel, opphald, bading eller hausting som er lovleg etter friluftslova. Sjølv om omsynet er ivareteke i anna lovverk, er det ikkje noko i vegen for at dette blir presisert i dei nye gjerdereglane. I dagens retningsliner i arealdelen av kommuneplan er følgjande formulert i pkt. 2. : «Gjerdet skal ikkje stenge sti eller råk for allmenn bruk.» Det blir tilrådd å vidareføre denne setninga i dei nye gjerdereglane. Slik vil det også bli enklare for hytteeigarane å bli gjort merksame på denne regelen, mot å slå opp og halde seg orientert om fleire lovverk. 3. Bjørn Inge Raknes, e-post av A) Det må bli presisert at veggar på hytter eller uthus ikkje skal inngå som ein del av gjerdinga. Det er ikkje formålstenleg eller konstruktivt å sette ei absolutt maksimal grense for inngjerding (avgrensa til 300 m2). B) Dersom det er særskilte forhold og argument som talar for større inngjerding, må dette kunne bli akseptert dersom beitelag, grunneigar og hytteeigar blir einige om ei slik avtale. Det må i ein slik situasjon ikkje vere naudsynt å involvere kommunen med dispensasjonsbehandling. a) Det er mange ulike syn på kva som kan vere tenleg maksimumsgrense for inngjerding, eller om ein i det heile tatt bør ha gjerdereglar. I kommunestyret si behandling av sak 63/12, , la administrasjonssjefen fram forslag om å oppheve alle gjerdereglar. Kommunestyret vedtok da maksimal grense for inngjerding på 300 m2. Ein ser difor ikkje noko poeng i å ta opp att diskusjonen om maksimumsgrense nå. I møte med beiterettshavarane opplevde kommunen forståing for ønskja maks. grense på 300 m2. b) Det kan vere vanskeleg å definere kva som er særlege argument og høve for å kunne sette opp større gjerde enn 300 m2. Når ein fyrst vel å ha reglar, bør ein unngå at reglane blir uthola. Slike tilfelle som Raknes skildrar bør difor behandlast som dispensasjon.

4 4. Rondagrend Vel v/svein Andresen, e-post av 14.5 og A) Vel-foreininga meiner at 300 m2 inngjerda areal ikkje er tilstrekkjeleg for deira eigedomar, som ligg annanfor reguleringsplan for Klevstadlykkja på Kvamsfjellet. Det blir bedt om å heve maksimal grense til 500 m2. Konsekvensen av for strenge rammer vil kunne bli at hytteeigarar ikkje søkjer om gjerding, eller gjerder inn større areal enn oppgitt i søknad, og at ein nå må lage reglar som gjer at ein kan halde seg innanfor føresegnene. a) Det blir vist til vurdering i punkt 3 a) ovanfor. 5. Styret i Skardfjellgrenda Vel v/ Torgeir Myrstad, e-post av A) Vel-foreininga forstår det slik at det med dei nye reglane ikkje er tenkt å gje reglar om utforming av gjerdet. Det blir vist til føresegner i gjeldande reguleringsplan om krav til at bygningane skal tilpassast tradisjonell byggjestil, og mest mogleg underordne seg naturpreget i området. For å ivareta omsynet til einsarta byggjeskikk og ytre preg, blir det foreslått følgjande regel om utforming av gjerdet i reguleringsplan for Skardfjellgrenda: «Gjerdet skal vere skigard og ikkje høgare enn 90 cm over bakkenivå. a) I likskap med maksimumsgrense på inngjerding, er det mange meiningar om gjerdetyper. Enkelte meiner at skigard er den mest tradisjonelle og estetisk finaste gjerdetypa, medan andre meiner slike gjerde kan bli for tette og dominerande. Utgangspunktet for val av høgde 1,10 m er i grannegjerdelova, samt innspel frå beitenæringa i fleire omgangar dei siste åra. Det blir tilrådd å oppretthalde regel for gjerdhøgde med 1,10 m frå bakken. 6. Ruben Johansen, e-post av A) Går ut i frå at auke i maksimal grense for inngjerding er per eigedom. B) Kva for reglar gjeld for oppsetting av skigard som ikkje er ein del av inngjerding av sjølve eigedomen? a) Maksimal grense for inngjerding gjeld per eigedom. b) Eg går ut i frå at Johansen med dette meiner oppsetting av gjerde som ikkje er samanhengjande, t.d. med funksjon som skjerming. Jf. KS-sak 9/13, er det ikkje lagt opp til godkjenning av slike gjerde. Dette er heller ikkje godkjent etter dagens retningsliner. Ei endring av reglane slik som Kommunestyret har vedteke i sak 9/13, vil vere ei forenkling av retningslinene i arealdelen av kommuneplan på fleire område. Krav om søknad blir fjerna, men føresegnene i reguleringsplanane vil fortsatt gjelde som vilkår og kommunen kan like fullt følgje opp ulovlege gjerde. Ved at det skal sendast skriftleg melding til kommunen før oppføring i tråd med kommunen sine reglar, vil ein og ha dokumentasjon på når gjerde blir sett opp, og om det omfang og utforming er i tråd med reglane. Melding er eit tidlegare brukt omgrep i plan- og bygningslova, og er forbunde med søknadsomgrep. For å unngå misoppfatningar omkring dette, blir det tilrådd å bytte ut ordet melding med varsel. Varselet bør innehalde kart og enkel skildring som viser omfang av gjerding.

5 Dersom dei nye reglane blir vedteke, inneber dette at alle gjerdetyper blir lovlege. Døme på gjerdetype er tregjerde (skigard, stakitt og liggjande trebord), trådgjerde, flettverksgjerde, steingjerde og elektriske gjerde. Estetikken i eit område vil kunne bli påverka av gjerder. Til dømes kan tette og massive gjerder i stort omfang verke særs dominerande. Dette avheng sjølvsagt av landskaps- og vegetasjonstype i områda. Nasjonalgjerde er sett på som «mindre pent» rundt hytta, og er mest brukt ved gjerding rundt landbruksareal. Samtidig er denne gjerdetypa mindre synleg på avstand. I Nord-Fron har det i seinare tid ikkje vore lov med trådgjerde rundt hytter. Grunngjeving for dette er blant anna omsyn til beitedyr, at det er meir krevjande å setje opp eit stramt trådgjerde. Når eit trådgjerde fyrst blir slakt er det vanskeleg å halde det vedlike og det vil etter kvart kunne utgjere fare for beitdyr og vilt. I enda større grad gjeld dette elektrisk gjerde, som krev kontinuerleg tilsyn. Ein har sett fleire døme på at sau har sett seg fast i elektriske gjerde som ikkje er kopla til straum, rundt hytteeigedomar. Ut i frå omsyn til dyrevelferd bør ikkje elektrisk gjerde bli tillate. Konsekvensane ved å auke maksimalgrense frå 200 m2 til 300 m2 inngjerda areal vil ikkje vere vesentlege for dei områda som i dag har gjerdereglar. I enkelte planområde som i dag har forbod mot gjerding, t.d. Avstjønna, bør forbodet vidareførast. Dette blir grunngjeve med omsyn til at hytteområdet ligg i snaufjell og gjerde på 300 m2 her kan bli særs dominerande. Med bakgrunn i vurderingane over, blir det tilrådd kun små og enkle justeringar, slik at dei generelle reglane som blir innarbeida i reguleringsplanane får følgjande ordlyd: Maksimal arealgrense for inngjerdet areal settes til 300 m2 pr. tomt, ekskl. bebygd areal. Det tillates kun oppføring av sammenhengende gjerder, og alle grinder skal slå utover for å hindre at beitedyr går seg fast. Gjerdet skal være slik oppført og vedlikeholdt at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerdet skal i tillegg være minimum 1,10 meter høyt, og så sterkt og tett at det holder husdyr ute. Det er ikke tillatt med elektrisk gjerde. Gjerdet skal ikke stenge sti eller råk for allmenn bruk. Før gjerder kan føres opp i samsvar med kommunens gjerderegler, skal det sendes skriftlig varsel til kommunen om oppføringen. Kommunen varsler aktuelle beitelag i området når varsel er mottatt, med kopi til hytteeier / tiltakshaver. I særlige tilfeller der særskilte forhold, eller hensynet til beite, miljø eller allmenn ferdsel tilsier det, kan kommunen fravike de generelle retningslinjene i kommuneplaner. Oversikt over reguleringsplanar som er tatt med i denne prosessen er vist i vedlegg 1. Ei enkel skildring er vist for kvart område. Det blir tilrådd å leggje alle reguleringsplanane ut til offentleg ettersyn med reglane ovanfor. For nokre av planane er det tilrådd å leggje ut planane i 2 alternativ.

6 Rådmannsleiinga si vurdering: I Nord-Fron har gjerdereglar vore diskutert i mange høve dei siste åra. Konfliktnivået har til tider vore høgt i enkelte område, særleg på Kvamsfjellet. Ein del av konflikta er at kommunen ikkje har klart å følgje opp med kontrollar og ulovlege gjerde, på grunn av mangel på kapasitet. Det gjer ikkje temaet mindre komplisert at ein har ulike lovar og reglar å halde seg til, som beitelova, lov om grannegjerde, friluftslova og reglar etter plan- og bygningslova. Oppfølging og kontroll av gjerdesaker vil fortsatt vere tidog ressurskrevjande. Når ein nå vel å ha gjerdereglar er det viktig at dei blir så enkle som mogleg. Det har vore gjort omfattande arbeid og behandlingar i ulike politiske organ i kommunen i samband med å få vedteke nye prinsipielle reglar. Rådmannsleiinga er av den oppfatninga av at dei tilrådde reglane i den planfaglege vurderinga over tek omsyn til både beitedyr, allmenn ferdsel og hytteeigarar sine interesser. Rådmannsleiinga meiner det er viktig å få ut god informasjon til hytteeigarar om dei nye gjerdereglane når desse er på plass. Heimesida bør brukast meir aktivt, og kanskje vil det vere nyttig å få laga eit standard infoskriv. Administrasjonssjefen legg saka fram for Planutvalet med slik Innstilling: 1. Jf i plan- og bygningslova vedtek planutvalet å leggje ut til offentleg ettersyn følgjande nye reglar for gjerde i regulerte hytteområde, som vist i vedlegg 1: 1.1. Maksimal arealgrense for inngjerdet areal settes til 300 m2 pr. tomt, ekskl. bebygd areal Det tillates kun oppføring av sammenhengende gjerder, og alle grinder skal slå utover for å hindre at beitedyr går seg fast Gjerdet skal være slik oppført og vedlikeholdt at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerdet skal i tillegg være minimum 1,10 meter høyt, og så sterkt og tett at det holder husdyr ute. Det er ikke tillatt med elektrisk gjerde Gjerdet skal ikke stenge sti eller råk for allmenn bruk Før gjerder kan føres opp i samsvar med kommunens gjerderegler, skal det sendes skriftlig varsel til kommunen om oppføringen Kommunen varsler aktuelle beitelag i området når varsel er mottatt, med kopi til hytteeier/tiltakshaver I særlige tilfeller der særskilte forhold, eller hensynet til beite, miljø eller allmennferdsel tilsier det, kan kommunen fravike de generelle retningslinjene i kommuneplaner. Administrasjonssjefen i Nord-Fron Arne Sandbu PU-070/ Vedtak: Samrøystes som innstillinga.