FIRST LEGO League. Sarpsborg 2012

Transkript

1 FIRST LEGO League Sarpsborg 2012 Presentasjon av laget The Einsteins Vi kommer fra Moss Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 3 jenter og 4 gutter. Vi representerer Verket skole, Moss Type lag: Hobbyprosjekt Lag nr: 5 Lagdeltakere: Ida M. Johannessen Jente 13 år 3 Martin Nguyen Gutt 13 år 3 Jesper Phillips Gutt 13 år 2 Sindre Syvertsen Gutt 12 år 3 Maija Vellamo Vatterdal Rekstad Marion Løkkevig Jente 13 år 3 Jente 13 år 3 Sondre Tovås Gutt 12 år 3

2 1. Forskningsuppgiften Lagets val av problemformulering i samband med årets uppdrag: Förklara kort hur och varför ni kommit fram till just er problemformulering. Lagets lösning på problemet ni valt: Beskriv lagets idé och förklara kort vad som är nyskapande med er lösning, hur den går att genomföra, hur ni kom fram till denna lösning vilken betydelse den lösningen kan ha för samhället. Vi begynte å forske på eldre mennesker og deres problemer allerede i april, altså før oppdraget ble offentliggjort. Først og fremst lagde vi en plan for hvordan vi skulle forske. Vi fant ut at vi skulle lage en spørreundersøkelse for å finne ut hvordan problemer de eldre hadde. Vi skrev ned mange spørsmål og brukte skrivebrett og delte oss i to grupper for å dra på gamlehjem og sykehjem og spurte de eldre som bodde der mange spørsmål. Når vi var der ble de gamle veldig glade fordi de fikk noen unge å snakke med. Under ser dere hvordan det gikk når vi spurte på et bilde. Senere dro vi ut på gata nede i moss by og var på et kjøpesenter og kafe og spurte nesten de samme spørsmålene der. Nedenfor ser dere et bilde derfra. Vi fikk disse resultatene etter undersøkelsen, og vi brukte mattekunnskapene våre også og regnet om fra antall til prosent for det sa moren til Marion at vi skulle gjøre. Vi spurte 26 mennesker, 60 % var damer og 40 % var menn. Gjennomsnittsalderen var 81 år. 11 personer var redd for å gå på glattisen, og 11 personer hadde problemer med å gjøre hagearbeid da de bodde hjemme. Disse problemene var de største. Videre hadde 8 personer problemer med at de begynte å glemme ting og 8 hadde vondt for å gå i trapper. 7 personer hadde problemer med å gå, faller og kommer ikke opp igjen, problemer med å måke snø, klippe plenen og handle i butikken. Det var ikke så mange som hadde problemer med å klare å spise og å lage mat da de bodde hjemme (4 og 2 personer av de 26). Det som overrasket oss, var at selv om vi intervjuet litt flere damer enn menn, hadde damene klart flest ting de hadde problemer med da de bodde hjemme. Vi satt opp alle plagene med røde og blå legoklosser på en stor plakat,og det var flest røde klosser (dvs. dameproblemer). Hele 61 legoklosser var røde mens kun 23 var blå. Damene står altså for 73% av alle plagene. 92% av de vi spurte hadde trimmet ganske mye i løpet av livet, 84% hadde vært opptatt av å spise sunt og 60% røyker eller har røyket. Selv om de har spist sunt og trimmet, har de like mange problemer som de som ikke har spist sunt eller trimmet. De som ikke røyker har ikke færre plager enn de som røyker. 28% av de spurte har PC, men bare 22% bruker den. Det viste seg at 40% har bodd i hus før og flyttet til leilighet etter hvert, altså under halvparten av de spurte. 20% har ikke svart på spørsmålet. Mange hadde barn: 8% hadde 0 barn, 24% hadde 1 barn, 20% hadde 2 barn, 44% hadde 3 barn og 4% hadde 5 barn. Vi tenkte kanskje at det kunne være en sammenheng mellom hvor mange barn de hadde og hvor spreke de var (at de hadde mindre plager) men det var ikke noen klar sammenheng her. De vi snakket med på sykehjemmene og eldresenteret, sa at de skulle ønske at det var mer hjemmekoselig der. Noen syntes det var kjedelig der og at de ønsket det var mer å gjøre, og en ønsket seg vaskemaskin og strykejern. En dame var ganske sprek, men siden mannen hadde kommet på sykehjem, ville hun være på gamlehjemmet rett ved siden av, for det ble for ensomt å bo hjemme alene sa hun. Vi delte oss så i grupper på to og to for å spørre tre hjemmesykepleiere og en eldre person som bodde hjemme og hadde hjemmesykepleier. Dessverre åpnet ikke den eldre opp døren når vi banket på der. Men vi fikk gode svar fra en hjemmesykepleier. Vi fikk vite at mange eldre er veldig ensomme, at de mangler en hobby og at de glemmer mye, som det å ta medisinene sine. De som bor hjemme har ofte vanskelig for å få gjort rent. Uken senere skulle vi oppsummere all forskningen, vi fant ut at det de fleste hadde problemer med og som vi ville gjøre noe med, var. - Hagearbeid: En robot med sensorer som klipper gresset og hekker med knivblader samtidig, men stopper også opp for noe bevegelig som er innenfor kræsjlinjen. - Husarbeid: Løsningen vår er en robot som gjør husarbeid. - Gå på glatt føre: Løsningen vår er en sko med tykk såle med pigger inni, som kommer ut via en trådløs fjernkontroll gjennom små elastiske hull i sålen. Det er også 2 mindre kontroller, som lager en pipelyd i den store kontrollen, og som gjør det enklere å finne den. Det vil funke bra til personer som glemmer hvor de har lagt fjernkontrollen, for forskningsresultatet vårt viser at gamle folk ofte glemmer. Den lille fjernkonrtollen har man på et bestemt sted. Grunnen til at det er 2 småe kontroller er på grunn av at den ene er reserve. - Ensomhet: Løsningen vi har kommet fram til er videosamtaler med Skype over et internettbasert gratisprogram Vi har nå etter at oppdraget ble offentliggjort funnet en spesiell senior, vår pensjonist, som vi intervjuet spesielt nøye. Det ble bestemoren til Marion, Torunn Løkkevig. Hun ble født i 1939 og vokste opp under krigen og da måtte de bruke rasjoneringskort for å få tak i mat og varer. Hun ble sykepleier etterpå og giftet seg og fikk barn. Vi snakket med henne, og hun syntes ideene våre var gode og har selv problemer med hagearbeid og å gå på glattisen. Vi har lagt inn et bilde av henne også. Til slutt vil vi si at vi også spurte de gamle om de følte seg ungdommelig til sinns. Og hele 84% sa at de føler seg ungdommelig til sinns! Og det gjør jo vi også, så der har unge og gamle noe til felles :-) Hilsen The Einsteins

3 Teknikuppgiften Robotens design och programmering: Lägg till bilder på roboten och beskriv varför den ser ut som den gör, vad som ligger bakom val av design och konstruktion. Förklara kort hur programmet/programmen är uppbyggda och vilka sensorer som använts. Strategi på robotbanan: Förklara er strategi på banan. Berätta om de alternativ ni diskuterat. Vad har ni lärt er genom att arbeta med roboten? Har ni själva kommit fram till denna lösning eller har ni hämtat inspiration från andra ställen? Robotens design og programering: Roboten er en ganske basic med to motorer for hjul og en motor foran til å styre armer og annet utstyr foran. Vi brukte i starten belter isteden for hjul men når moss sin prøveturnering møtte oss, og vi måtte kjøre på en litt anderledels matte viste det seg at belter ikke funket. Vi så nemlig at de var vanskelige å få til å kjøre rett frem. På prøveturneringen kjørte den litt skjeft, dett påvirket veldig på den lange ruten. Derfor bestemte vi oss for å bytte til hjul isteden for belter men dette skapte et problem når det gjaldt programeringen. Det viste seg at hjulene var veldig mye raskere enn beltene, vi slettet alle programene våre og startet programeringen på nytt. Siden vi bare hadde to hjul trengte vi noe for å holde baken oppe, derfor instalerte vi et lite rotabelt styre-hjul bakerst på roboten. Vi har lagd en klampe av lego på ledningene for og hlode kontroll på dem. Justeringer foran har vi prøvd og ha minst mulig av slik at vi kan bruke noen av dem samme på forskjelige oppgaver. Vi programerer et enkelt rett frem og tilbake programering-stil. Strategi på robotbanen: En av våre største strategier er at vi vil greie mest mulig oppgaver før roboten kjører tilbake til basen. Dette har vi valgt å prøver for å spare mest mulig tid. I arbeidet vårt med roboten vår har vi lært at belter er vanskelige å få til å kjøre riktig. Vi har tatt inspirasjon til programmet og designen fra misslykede forsøk fra årene før(vi har lært av erfaring). Før har vi hatt det at enkelte personer bare har kunnet enkelte oppagver og derfor har vi bare kunnet ta forskjellige oppgaver hver runde mens i år skal vi kjøre den samme løypen hver runde uansett hvem som kjører.

4 Marknadsföringsuppgift Plan för marknadsföring av laget och projektet: Hur har ni valt att dela med er av er lösning till andra? Har ni planer på att marknadsföra det ni kommit fram till efter turneringsdagen? Hur tänker ni göra för att domare och andra lag ska lägga märke till er på turneringsdagen? Förklara lite runt arbetet med er monter och det som ni vill presentera där. Det startet med at skolen vår ikke ville være med på FLL enda et år, men det ville en i klassen. Så hun samlet oss under navnet The Einsteins. Vi valkte navnet fordi Einstein er en stor rollemodel for de fleste i gruppen.gruppa startet med FLL om våren, så hver tirsdag, onsdag og torsdag har vi hatt møte etter skolen. Det var mye tull i starten, men når turneringsdagen begynnte å nerme seg ble det mer seriøst og vi begynnte å stresse med å bli ferdig. Det første vi gjorde var å finne ut hvilke oppgaver vi ville være med på. Vi jobbet så med forskningen alle sammen for der skjønte vi litt av hva oppgaven kom til å gå ut på selv om den ikke var gitt alt. Vi dro til både gamlehjem og sykehjem og snakket med ansatte og gamle folk om det de mente gamle hadde problemer med når de bodde hjemme. Vi forsket også på gamle folk vi møtte i Moss by. Vi hadde laget ID-kort med navnene våre og bilde av oss og at vi var med i FLL som vi hadde på oss for at folk skulle skjønne at det var ekte og ikke bare tull. Så fant vi noen løsninger på problemer som de gamle sliter med. Når sommeren kom delte vi oss mer opp så vi kunne jobbe mer med proffeleringen også. I starten søkte vi også om støtte fra sponsorer, vi fikk inn kr, selv om vi ikke fikk svar fra alle. Med de pengene har vi fått trykkt logoer på t-sjortene og kjøpt og trykkt labbfrakker slik vi ville ha dem. Vi tok hver våre farger på logoen fordi har forskjellig smak men bildet er det samme for alle. Det viser at vi har egne meninger og tenker på forskjellige måter og det er vikti for forskere. Vi laget egene plakater og vi brukte det gamle banneret fra i fjor, men vi malte over den gamle teksten med hvitt og malte på vår egen logo både på en morsom og en alvorlig måte, hvor vi tok hver vår farge og skrev bokstaver vi hadde valgt på forhånd. Vi har også laget et eget heiarop vi skall rope på turneringen. Når robotoppgaven ble sluppet begynnte vi med en gang å jobbe med den. På prøveturneringen i Moss 20. oktober var vi bare ferdig med en oppgave så vi tok den om og om igjen,og merkelig nokk vant vi, men etter dette jobbet vi hart for å bli ferdig med flere oppgaver. Vi søkte om støtte fra foreningen Kiwanis, men før de ville gi oss penger ville de gjerne vite hva det var de støttet. Så Vi ringte Jan Erik Helstrøm og snakket med han over høytaleren på et av møtene. Han sa vi kunne dra til dem etter turneringsdagen for å møte noen av medlemmene så vi kunne vise og fortelle hva FLL er, og hva det er vi har gjort. Dette ble vi enige om og vi fikk støtte fra dem vis vi gjorde det. Vi skal derfor profilere forskninga og prosjektet vårt for dem i slutten av november. På turneringsdagen kommer vi til å gå i hvite labfrakker med egene logoer som vi har dekorert selv etter egen smak og snakke et rart språk kalt nerdikansk. Heiaropet er sånn: Vi er smarte vi er norske og vi liker godt å forske. Vi er også kloke bare se vår KNOKE!!! Vi skal skrive E=mc2 på knokene våre. For at andre skal se at vi er The Einsteins når vi kjører til og fra turneringen har vi fått tak i bilmagneter til å feste utenpå bilene. Så da blir sikkert noen nysgjerrige på hva The Einsteins er.vi har også begynt å skrive en avis hvor vi forteller hva det er vi har gjort og hva oppgaven vår gikk ut på, og hvilken løsning vi har funnet på problemet vi har valgt med å gå på glattisen. Hvis vi blir ferdige med avisen innen lørdag skal vi dele den ut hver for oss i nabolaget for å dekke størst mulig område. Hvis ikke vi rekkeer det gjør vi det etterpå. I piten skal vi presentere løsningen på problemet med å gå på glattisen, vi skal dele ut profileringsgaver fra Nordea som er en av sponsorene våre, vi skal ha legosjokolade vi har laget selv og vise en t-skjorte med logoen vår og noen ting. Vi skal vise store bilder av spørreundersøkelsen vår og roboten skal vi også ha der. Banneret blir bakgrunnen bak bordet hvis det er plass. Moren til en av oss skal bake kake som vi skal ha der, og vi skal vise plakat med hvem vi takker for støtte og ha en plakat med hva vi har gjort. Vi skal også ha med avisen vi har laget hvis den blir ferdig.vi har klikket på at oppgaven vår skal publiseres klokken seks på turneringsdagen og det er også en måte å profilere løsningen vår på og fortelle om forskninga vår. Vi skal også printe ut prosjektinnleveringen og henge den opp på piten vår for å profilere løsningen vår der også så de som vil kan lese den.

5 Lagets arbetsprocess Beskriv kort arbetsprocessen i laget. Hur har laget organiserat sig och vilka erfarenheter har ni fått? Ni har arbetat mot ett gemensamt mål, vad har varit bra och vad har varit svårt? Hur har laget som helhet fungerat? Beskriv processen både på forskningsuppgiften, teknikuppgiften och marknadsföringsuppgiften. Vilken intern och extern hjälp eller stöd har ni haft i arbetet? Vad har ni lärt er om att arbeta i projekt? Først så spurte Marion oss andre på skolen om vi ville bli med på FLL. Det ville mange av oss. Da vi hadde et lag begynte vi å ha møte hjemme hos Marion. Så spurte vi hvem som ville være på hva. Noen ville være på forskning noen på robot og noen på profilering. Og så var det noen som ville være på flere grupper, og vi lagde en tidsplan, som vi hang på veggen, og den var delt inn i forskjellige farger, rød var profilering, blå var robot, grønn var forskning og gul var generelt. Moren til Marion ga oss små lapper i de samme fargene hvor det sto alt vi skulle gjøre. De måtte vi henge opp på hver sin linje og vi måtte bestemme når vi skulle gjøre de forskjellige lappene. Det var en lilla pil på tidsplanen som vi flyttet på etter hvert som ukene gikk for å se om vi hadde gjort det vi skulle. Vi begynte med møter i april. Vi visste at oppdraget skulle handle om gamle folk, så vi begynte å forske før sommeren. Vi ville finne ut hvilke plager gamle folk fikk og hva de ikke klarte så bra lenger. Tirsdag var den eneste dagen i uka alle kunne komme samtidig, men noen kunne komme andre ganger. Vi skrev brev til veldig mange og spurte om de kunne støtte oss, det var over 20 brev. Vi fikk bare penger fra sju stykker. Men vi fikk nok penger til det vi ville gjøre og kjøpte inn det vi trengte. Vi kjøpte også pizza til møtene.vi har lært å samarbeide bedre, at det er viktig, at gamle holder seg bedre enn vi tror, hva gamle sliter med og at de sliter med mange hverdagslige problemer. Noen i gruppa syntes alt var vanskelig, og ``visse`` personer slet med å samarbeide. Det posetive var at vi hadde det gøy og noen gjorde ikke så mye annet i uka. Vi har jobbet veldig mye sammen i laget. Forskningsprossesen var veldig bra. Vi dro og besøkte gamlehjem osv. Robotprosessen var også veldig bra men noen ganger ble det problemer, for bare Martin i gruppa hadde pc med robotprogrammet på, og han kom ikke hver gang. Det gikk bedre da vi fant ut at vi kunne instalere programmeringsprogramet på marions pc for hun var der hver gang men de cdene som fulgte med roboten var for gamle for nyere pc-er så Marion måtte låne Martins private cd som var nyere og da gikk det bra. Noen ganger gikk det litt treigt men etter en stund gikk det bedre. På profilering gikk det bra, for der lagde jentene noen øredobber og hals smykker i lego. Moren til Marion hjalp oss innenfra gruppa, og en av besteforeldrene til Marion har hjulpet oss utenfra. Vi fikk også hjelp utenfra av de gamle vi snakket med på sykehjemmet og gamlehjemmet og de vi traff i byen da vi hadde laget spørreskjema. Det var 26 personer. Noen ganger kan det være vannskelig å samarbeide for noen driver og tuller og krangler, men ellers har det vært veldig bra. [Sondre skrev dette mens han satt i sofaen (se bildet) med god hjelp og kommentarer fra de andre. Hilsen veilederen.]

6 Källhänvisningar Hur har ni hittat fakta och information om forskningsuppgiften? Nettavisen , artikkel om Mildrid Asperheim på 82 år som hadde brukket låshalsen da hun skulle gå til postkassen.