(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H04W 72/08 (09.01) H04W 2/04 (09.01) H04B 7/26 (06.01) H04W 2/16 (09.01) H04W 2/32 (09.01) H04W 72/04 (09.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag.0.11 (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , US, 1777 P (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver QUALCOMM Incorporated, Attn: International IP Administration 77 Morehouse Drive, San Diego, California , US-USA (72) Oppfinner YU, Zhi-Zong, 77 Morehouse Drive, San DiegoCalifornia , US-USA DHANDA, Mungal Singh, 77 Morehouse Drive, San DiegoCalifornia , US-USA (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 70 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Tidsforskyvning av datasendinger på samme kanal for å redusere interferens fra samme kanal (6) Anførte publikasjoner FR-A WO-A1-/ MOULY M ET AL: "RADIO RESOURCE MANAGEMENT" 1 January 1993 ( ), GSM SYSTEM FOR MOBILE COMMUNICATIONS, LASSAY-LES-CHATEAUX, EUROPE MEDIA, FR, PAGE(S) 8-4, XP page 342, paragraph page 349, paragraph

2 1 Beskrivelse Krav om prioritet [0001] Den foreliggende søknad om patent krever prioritet fra midlertidig søknad nr. 61/177,7 med tittelen "tidsforskyvning av datasendinger på samme kanal for å redusere forstyrrelser fra samme kanal" arkivert den 11 mai 09, og overdratt til fullmektigen for denne. BAKGRUNN Fagfelt [0002] Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt et kommunikasjonssystem. Den foreliggende oppfinnelse angår spesielt en sender for bruk i kommunikasjonssystemet, en metode for sending av styringsdata og informasjonsdata, i kommunikasjonssystemet, og en ekstern stasjon for bruk i kommunikasjonssystemet. Bakgrunn 2 3 [0003] Modemmobiltelefoner kan tilveiebringe vanlige taleanrop og dataanrop. Etterspørselen etter begge typer samtaler fortsetter å øke, og setter økende krav til nettkapasitet. Nettoperatører møter denne etterspørselen ved å øke sin kapasitet. Dette oppnås for eksempel ved å dele eller legge til celler og dermed legge til flere basestasjoner, som øker maskinvarekostnadene. Det er ønskelig å øke kapasiteten i nettet uten unødig økning i maskinvare-kostnadene, særlig for å takle uvanlig stor toppetterspørsel under store arrangementer som en internasjonal fotballkamp eller en stor festival, der mange brukere eller abonnenter som befinner seg innenfor et lite område ønsker å få tilgang til nettverket på en gang. [0004] Når en først ekstern stasjon er tildelt en kanal for kommunikasjon, kan en andre ekstern stasjon bare bruke den tildelte kanalen etter den første eksterne stasjonen er ferdig med å bruke kanalen. Maksimal celle kapasiteten er nådd når alle de tildelte kanaler benyttes i cellen. Dette betyr at enhver ytterligere bruker fra en ekstern stasjon ikke vil være kompatibel til å få service. Interferens fra samme kanal («Co - Channel Interference» - CCI) og interferens fra tilstøtende kanal («Adjacent channel Interference» - ACI) begrenser ytterligere kapasiteten i nettet og vil bli diskutert nedenfor.

3 2 2 3 [000] Nettoperatører har adressert dette problemet på en rekke måter, som alle sammen bruker ekstra ressurser og ekstra kostnader. For eksempel, er en tilnærming å dele cellene i sektorer ved å bruke sektoriserte, eller retningsbestemte, antenne oppsett. Hver sektor kan gi kommunikasjon for en undergruppe av eksterne stasjoner i cellen og interferens mellom eksterne stasjoner i ulike sektorer er mindre enn hvis cellen ikke ble delt inn i sektorer. En annen tilnærming er å dele cellene i mindre celler, der hver nye mindre celle har en basestasjon. Begge disse metodene er kostbare å implementere på grunn av tilsatt nettverksutstyr. I tillegg kan det å legge til celler eller dele celler i mindre celler resultere i at eksterne stasjoner innenfor en celle opplever mer CCI og ACI interferens fra nærliggende celler fordi avstanden mellom cellene reduseres. [0006] Ifølge en annen tilnærming, kan en base-stasjon 1, 111, 114 sende to signaler på samme kanal, der hvert signal til én av to brukere, ved å operere i henhold til metoder som er kjent kollektivt som enten flere brukere på én luke («Multi-User on One Slot» - MUROS) eller taleanrop over tilpasset flerbruk på én tidsluke («Voice services over Adaptive Multi-User on One tidsluke» - VAMOS). I henhold til metodene blir en ny læringssekvens benyttet for hvert signal. [0007] En ekstern stasjon kan motta sine egne ønskede SACCH data og uønskede SACCH data for en annen ekstern stasjon som samtidig er på samme kanal. Hvis en ekstern stasjon mottar uønskede SACCH data med høyere effekt enn det nivået der den mottar sine egne ønskede SACCH data, f.eks. db høyere, da kan de uønskede SACCH data forstyrre de ønskede SACCH data slik at kvaliteten på mottatt ønsket SACCH data er degradert i for stor grad for en samtale som skal vedlikeholdes av en ekstern stasjon. [0008] Ventende internasjonal patentsøknad med søknad nr. PCT/US08/08369, innlevert desember 4, 08, Blir publisert på 2. Februar, med publikasjon nr. WO og overdratt til fullmektigen, beskriver at nyere kodeker som AMR gir mulighet for å bruke lavere bithastighets-moduser for kanaler som opplever dårlige radiokanal forhold. Det er vanligvis ingen slik mekanisme for å justere bithastighet for signaleringskanaler (f.eks. SACCH) og derfor er signaleringsdata mindre godt beskyttet mot kanal degradering enn trafikkdata. SACCH data påvirkes mer av på operasjoner på samme kanal enn trafikk-kanal (TCH) data fordi SACCH ikke har redundans, det vil si, at hver SACCH ramme må mottas med få feil. [0009] DTX er en metode som forbedrer den generelle effektiviteten av en trådløs

4 3 2 3 enhet ved midlertidig stopp av sendingen av tale-data når det ikke er noen signifikant stemme inn i mikrofonen til den trådløse enheten (f.eks. en ekstern stasjon). Typisk i en toveis samtale, snakker en bruker av en ekstern stasjon litt mindre enn halvparten av tiden. Arbeidssyklusen til sendingen kan kuttes opp til mindre enn 0 prosent når sendersignaler er slått på bare under perioder med taleinngang. Dette forbedrer effektiviteten ved å redusere forstyrrelser og ved å spare batteristrøm. [00] En pågående samtale blir vedlikeholdt av meldinger på den langsomme assosierte kontrollkanal («Slow Associated Control Channel» - SACCH). SACCH sendes en gang i løpet hver SACCH-periode. DTX opereres i løpet av talerammer. SACCH signaleringsrammen bruker ikke DTX-modus. Det vil si, SACCH kan ikke få nytte av DTX på samme måte som TCH får nytte av DTX. Forstyrrelser av SACCH fra en første av to sammenkoblede eksterne stasjoner er kontinuerlig til stede i mottakeren til den andre sammenkoplede eksterne stasjon. [0011] Det er derfor et behov for å tilveiebringe forbedret beskyttelse av interferenssensitive data ment for en bestemt mottaker mot andre interfererende data som ikke er beregnet for den aktuelle mottaker. [0012] Det gjøres oppmerksom på dokumentet FR (A1), som et system som omfatter en multiramme-struktur som har rammenumre reservert for kanaler med lav bithastighet som kan brukes for signalering. Kanalene kan bære informasjon om støy når vokal informasjon ikke blir gjennomført i løpet av usammenhengende datasending. Multiramme-strukturer i hver celle kan være av to typer. Den første tillater sending av kanaldata på halv hastighet og den andre på full hastighet. Hele eller en del av rammen er forskjellige for forskjellige celler i systemet, som benytter minst én felles frekvens. De forskjellige celler som bruker den samme frekvens blir differensiert av en basestasjons identitetskodeparameter. [0013] Det vises også til boken av MOULY M ET AL: "Radioressursforvaltning" 1 januar 1993 ( ), GSM System for Mobile Communications, Lassay-les- Chateaux, EUROPE MEDIA, FR, SIDE (S) 8-4, XP side 342, punkt side, avsnitt , som gir oversikt med hensyn til GSM-standarden. OPPSUMMERING [0014] I samsvar med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et sendingsapparat, ifølge krav 1, samt en fremgangsmåte for å sende data, ifølge krav 7, og et

5 4 dataprogramprodukt, ifølge krav 13. Utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav. [00] Trekkene ved oppfinnelsen er angitt straks med PARTICULARITY i de etterfølgende patentkrav og sammen med fordelene derav vil bli klarere fra betraktning av den etterfølgende detaljerte beskrivelse av eksempler på oppfinnelsen. Forskjellige endringer og modifikasjoner innenfor rammen av oppfinnelsen vil være åpenbare for fagfolk på området. Eksemplene er beskrevet med henvisning til de vedlagte tegninger. KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE [0016] Fig. 1 viser et blokkdiagram av en sender og en mottaker; [0017] Fig. 2 viser et blokkdiagram av en mottaker og demodulatorenhet til mottakeren vist i figur 1; [0018] Figur 3 viser et eksempel på en ramme og burst-formater i et TDMA-system; [0019] Fig. 4 viser en del av et TDMA mobilsystemet; [00] Figur viser et eksempel på et arrangement av tidsintervaller for et TDMAkommunikasjonssystem; 2 [0021] Fig. 6 viser en forenklet representasjon av en del av et TDMA celledelt system innrettet for å tilordne den samme kanal til to eksterne stasjoner; [0022] Figur 7 viser eksempler på arrangement for lagring av data i en hukommelses delsystem som kan ligge innenfor en basestasjonskontrollenhet (BSC) i et celledelt kommunikasjonssystem; [0023] Figur 8 viser et flytskjema av en metode for å tilordne en kanal som allerede er i bruk av en ekstern stasjon til en annen ekstern stasjon; 3 [0024] Fig. 9 er et skjematisk diagram av et arrangement der metoden representert ved figur 8 befinner seg i en basestasjonskontrollenhet;

6 [002] Fig. viser en mottakerarkitektur for en ekstern stasjon med forbedret kanalavvisningsevne for samme kanal; [0026] Fig. 11 er et skjematisk diagram av (a) et senderapparat og (b) et mottakerapparat, som sammen er egnet for å velge ut et mottakerapparat for operasjon på samme kanal. [0027] Fig. 12A er et skjematisk diagram som viser sekvenser av datarammer som hver inneholder, eller ikke inneholder, testburst som omfatter data om samme kanal; [0028] Fig. 12B er et ytterligere skjematisk diagram som viser sekvenser av datarammer som hver inneholder, eller ikke inneholder, testburst som omfatter data om samme kanal. [0029] Figur 13 er et flytdiagram over en metode for å velge et mottakerapparat for operasjon på samme kanal; [00] Figur 14 er et ytterligere flytdiagram over en metode for å velge et mottakerapparat for operasjon på samme kanal; [0031] Figur er en graf over FER ytelse under forskjellige nivåer av signal-til-støyforholdet for forskjellige kodeker; 2 3 [0032] Figur 16 er en graf av FER ytelse under forskjellige nivåer av bærebølge til interferens for forskjellige kodeker. [0033] Figur 17 er et flytdiagram over en metode for progressivt å øke antallet av testburst innenfor en SACCH periode for en serie av SACCH perioder. [0034] Figur 18 viser et apparat for å operere i et multippel tilgangs kommunikasjonssystem for å produsere første og andre signaler som deler en enkelt kanal. [003] Figur 19 viser et eksempel på TDMA rammetilordning for trafikk-kanal halvrate tale (TCH/HS) og langsom assosiert kontrollkanal/halvhastighet tale (ACCH/HS) i eldre VAMOS modus.

7 6 [0036] Figur viser et eksempel på TDMA ramme tilordning for trafikk-kanal halvhastighet tale (TCH/HS) og langsom assosiert kontrollkanal/halv-hastighet tale (SACCH/HS) i forskjøvet-sacch modus. [0037] Figur 21 er en illustrasjon av en DTX ytelse analyse av C/I som brukes av SACCH for 1 % FER versus C/I som brukes for TCH for 1 % FER. [0038] Figur 22A er en graf over TCH og SACCH ytelse uten DTX. [0039] Fig. 22B er en graf over TCH og SACCH ytelse med og uten DTX. DETALJERT BESKRIVELSE 2 3 [0040] Interferens på grunn av andre brukere begrenser ytelsen til trådløse nettverk. Slik interferens kan være i form av enten interferens fra nærliggende celler på samme frekvens, kjent som interferens på samme kanal (CCI), diskutert ovenfor, eller tilstøtende frekvenser på den samme celle, kjent som tilstøtende kanalinterferens (ACI), også omtalt ovenfor. [0041] Fig. 1 av de ledsagende tegninger viser et blokkdiagram til en sender 118 og en mottaker 0 i et trådløst kommunikasjonssystem. For nedlinken, kan senderen 118 være en del av en basestasjon, og mottaker 0 kan være en del av en trådløs enhet (ekstern stasjon). For opplink, kan senderen 118 være en del av en trådløs enhet, for eksempel en ekstern stasjon, og mottaker 0 kan være en del av en basestasjon. En basestasjon er vanligvis en fast stasjon som kommuniserer med de trådløse enhetene, og kan også bli referert til som en node B, en utviklet Node B (enode B), et tilgangspunkt, osv. En trådløs enhet kan være stasjonær eller mobil, og kan også bli referert til som en ekstern stasjon, en mobil stasjon, et brukerutstyr, et mobilt utstyr, en terminal, en ekstern stasjon, en tilgangsterminal, en stasjon, etc. En trådløs enhet kan være en mobiltelefon, en personlig digital assistent (PDA), et trådløst modem, en trådløs kommunikasjonsenhet, en håndholdt enhet, en abonnentenhet, en bærbar datamaskin, etc. [0042] Ved senderen 118, mottar og prosesser en sendings- (TX) dataprosessor 1 (f.eks. formaterer, koder, og innfeller) data, og gir kodede data. En modulator 1 utfører modulasjon av de kodede data og gir et modulert signal. En senderenhet

8 7 (TMTR) 132 kondisjonerer (f.eks. filtrer, forsterker, og oppkonverterer) det modulerte signalet og genererer et RF-modulert signal, som sendes via en antenne [0043] Ved mottaker 0, mottar en antenne 2 de utsendte RF-modulerte signal fra senderen 1 sammen med sendte RF-modulerte signaler fra andre sendere. Antennen 2 gir et mottatt RF-signal til en mottakerenhet (RCVR) 4. Mottakerenheten 4 kondisjonerer (f.eks. filtrerer, forsterker, og nedkonverterer) det mottatte RF signalet, digitaliserer det kondisjonerte signal, og tilveiebringer sampler. En demodulator 160 behandler samplene og gir demodulerte data. En mottaker- (RX) dataprosessor 170 prosesserer (f.eks. utfeller og dekoder) de demodulerte data og gir dekodede data. Generelt, er prosesseringen ved demodulatoren 160 og RX-dataprosessoren 170 komplementære til prosesseringen av modulatoren 1 og TX-data-prosessoren 1, henholdsvis ved senderen 1. [0044] I et trådløst kommunikasjonssystem, multiplekses dataene ved hjelp av en sammensatt teknikk, slik som å tillate at en flerhet av eksterne stasjoner (som hver omfatter en mottaker 0) kommuniserer med en enkelt basestasjon 1, 111, 114 (som omfatter en sender 118). Eksempler på multipleksingsteknikker er frekvensdelt multipleksing (FDM), og tidsdelt multipleksing (TDM) eller tidsdelt multiaksess (TDMA). Begrepene bak disse teknikkene vil bli diskutert nedenfor. [004] Kontrollere/prosessorer 140 og 180 kontroll/dirigerer drift på senderen 118 og mottakeren 0, henholdsvis. Minnene 142 og 182 lagrer programkode i form av dataprogrammer og data som brukes av senderen 118 og mottakeren 0 henholdsvis. [0046] Fig. 2 av de ledsagende tegninger viser et blokkdiagram av en mottakerenhet 4 og en demodulator 160 i mottakeren 0 vist i figur 1. Innenfor mottakerenhet 4, prosesserer en mottakerkjede 440 det mottatte RF-signalet og tilveiebringer et I Q-basebandsignaler, som er angitt å Ibb og Qbb. Mottakerkjeden 440 kan utføre forsterkning med lav støy, analog filtrering, kvadratur nedkonvertering, etc. En analogtil-digital omformer (ADC) 442 digitaliserer I og Q-basebandsignaler med en samplingsfrekvens på «fadc» og gir I- og Q-sampler, som er angitt som Iadc og Qadc. Generelt kan ADC samplingsfrekvens fadc være relatert til symbolraten fsym til ethvert heltall eller ikke-heltall faktor. [0047] Innenfor demodulatoren 160, utfører en pre-prosessor 4 pre-prosessering på I- og Q-sampler fra ADC 442. For eksempel kan pre-prosessor 4 fjerne likestrøm (DC) offset, fjerne frekvensforskyvning, anvende automatisk forsterkningskontroll

9 8 2 3 (AGC) etc. Et inndatafilter 422 filtrerer prøver fra pre-prosessor 4 basert på en bestemt frekvensrespons og tilveiebringer innkommende I og Q sampler, som betegnes som Iin og Qin til inndatafilteret 422. Inndatafilteret 422 kan filtrere I- og Q-sampler for å undertrykke tilordninger som oppstår ved sampling av ADC-442, så vel som støysendere. Filteret 422 kan også utføre samplingshastighetskonvertering, for eksempel fra 24 x oversampling ned til 2 x oversampling. Et datafilter 424 filtrerer I- og Q-samplene fra filter 422 basert på en annen frekvensrespons og gir effekt I og Q sampler, som er angitt som Iut og Qut. Filtrene 422 og 424 kan implementeres med endelig impulsrespons (FIR) filtre, uendelig impulsrespons (IIR) filtre eller filtre av andre typer. Frekvensresponsfiltrene 422 og 424 kan velges for å oppnå et godt resultat. I ett eksempel er frekvensresponsen til filteret 422 fast, og frekvensresponsen til filteret 424 er konfigurerbart. [0048] En tilstøtende kanalinterferens- (ACI) detektor 4 mottar inngangen I og Q sampler fra filteret 422, detekterer om det er ACI i det mottatte RF-signal, og gir et ACI-indikatorsignal til filteret 424. ACI-indikatorsignal kan indikere hvorvidt ACI er til stede og, hvis til stede, om ACI er på grunn av den høyere RF-kanal sentrert ved 0 KHz og/eller den nedre RF-kanal sentrert ved -0 khz. Frekvensresponsen til filteret 424 kan justeres basert på ACI-indikatoren for å oppnå et godt resultat. [0049] Et korreksjonsledd/detektor 426 mottar utgående I og Q sampler fra filteret 424 og utfører korreksjon, matchet filtrering, deteksjon og/eller annen behandling på samplene. For eksempel kan korreksjonsledd/detektor 426 implementere en maksimums sannsynlighets sekvensestimator («Maximum Likelihood Sequence Estimator» - MLSE) som bestemmer en sekvens av symboler som mest sannsynlig er blitt sendt gitt en sekvens av I og Q sampler og et kanalestimat. [000] I et TDMA-system, er hver basestasjon 1, 111, 114 tilordnet én eller flere kanalfrekvenser, og frekvensene kan benyttes av forskjellige brukere under forskjellige tidsintervaller kalt tidsluker. For eksempel tildeles hver bærefrekvens åtte tidsluker (som er merket som tidsluker 0 til 7) slik at åtte tidsluker danner en TDMA ramme. En fysisk kanal består av en kanalfrekvens og en tidsluke i en TDMA-ramme. Hver aktiv trådløs enhet/bruker er tildelt én eller flere tidslukeindekser for varigheten av en samtale. For eksempel under et taleanrop, er en bruker tildelt én tidsluke (derav én kanal) til ethvert tidspunkt. Brukerspesifikke data for hver trådløse enhet er sendt i tidsrommet (ene) som er tildelt den trådløse enheten og i TDMA datapakker som brukes for trafikk-kanaler.

10 9 2 3 [001] Figur 3 i de medfølgende tegninger viser et eksempel på en ramme og burst formater i et TDMA-system. I et TDMA-system, er hver tidsluke i en ramme benyttet til å sende et "burst" med data. Noen ganger kan betegnelsen tidsluke og burst brukes om hverandre. Hver burst inneholder to halefelt, to datafelt, et treningssekvens- (eller midtparti)-felt, og en vaktperiode (merket GP i figuren). Antall symboler i hvert felt er vist i parentes i Figur 3. Et burst omfatter 148 symboler for hale-, data-, og midtpartifeltet. Ingen symboler blir sendt i vaktperioden. TDMA rammene til en bestemt operatør frekvens er nummerert og dannet i grupper på 26 eller 1 TDMA-rammer kalt multirammer. [002] For trafikk-kanaler som brukes til å sende bruker-spesifikke data, inneholder hver multiramme i dette eksempelet 26 TDMA-rammer, som er merket som TDMArammer 0 til 2. Trafikkanalene sendes i TDMA-rammer 0-11 og i TDMA rammer 13 til 24 av hver multiramme. En kontroll-kanal sendes i TDMA-rammen 12. Ingen data blir sendt i den tomme TDMA-ramme 2, som brukes av de trådløse enhetene til å gjøre målinger for tilstøtende basestasjoner 1, 111, 114. [003] Figur 4 i de medfølgende tegninger viser en del av et TDMA mobilsystem 0. Systemet omfatter basestasjoner 1, 111 og 114 og eksterne stasjoner 123, 124, 12, 126 og 127. Basestasjonskontrollerne agerer for å rute signaler til og fra de ulike eksterne stasjoner , under kontroll av mobile svitsjesentre 1, 2. De mobile svitsjesentere 1, er 2 koblet til et offentlig telefonnett (PSTN) 162. Selv om eksterne stasjoner ofte er håndholdte mobile enheter, faller også mange faste trådløse enheter og trådløse enheter som kan håndtere data inn under den generelle tittelen eksterne stasjoner [004] Signaler som bærer, for eksempel, taledata sendes mellom hver av de eksterne stasjoner og andre eksterne stasjoner ved hjelp av basestasjonskontrollere under kontroll av de mobile svitsjesentere 1, 2. Alternativt sendes signaler som bærer, for eksempel, taledata mellom hver av de eksterne stasjoner og annet kommunikasjonsutstyr til andre kommunikasjonsnettverk via det offentlige telenettet 162. Det offentlige telenettet 162 tillater at anrop rutes mellom mobilnettet 0 og andre kommunikasjonssystemer. Slike andre systemer inkluderer andre mobilnettverks kommunikasjonssystemer 0 av forskjellige typer og i samsvar med forskjellige standarder. [00] Hver av de eksterne stasjonene kan serves av enhver av en rekke

11 basestasjoner 1, 111, 114. En ekstern stasjon 124 mottar både et signal som sendes av servende basestasjon 114 og signalene fra nærliggende ikke-servende basestasjoner 1, 111 og er ment å serve andre eksterne stasjoner [006] Styrkene i de ulike signaler fra basestasjoner 1, 111, er 114 målt periodisk ved den eksterne stasjonen 124 og rapportert til BSC 144, 114, etc. Hvis signalet fra en nærliggende basestasjon 1, 111 blir sterkere enn den servende basestasjon 114, da vil den mobile svitsjesentralen (MSC) 2 bevirke at den nærliggende basestasjonen 1, 111 blir den servende basestasjon og bevirke at den betjenende basestasjon 114 blir en ikke-betjenende basestasjon. MSC 2 utfører dermed en overlevering av den eksterne stasjonen til den nærliggende basestasjon 1. Overlevering refererer til metoden for å sende en data sesjon eller en pågående samtale fra én kanal til en annen. [007] I cellulære mobile kommunikasjonssystemer er radioressurser delt i et antall kanaler. Hver aktive forbindelse (for eksempel et tale-anrop) er tildelt en bestemt kanal som har en spesiell kanalfrekvens for nedlinksignalet (sendt av basestasjonen 1, 111, 114 til en ekstern stasjon og mottatt av den eksterne stasjon ) og kanalen som har en bestemt kanalfrekvens for opplinksignal (sendt av den eksterne stasjon til basestasjonen 1, 111, 114 og mottas av basestasjonen 1, 111, 114). Frekvensene for nedlink- og opplink-signaler er ofte annerledes, for å tillate samtidig sending og mottak, og for å redusere interferens mellom utsendte signaler og mottatte signaler ved enten den eksterne stasjon eller basestasjonen 1, 111, 114. Dette er kjent som frekvensdelt dupleks (FDD). [008] Figur i de medfølgende tegninger viser et eksempel på arrangement av tidsintervaller for et TDMA-kommunikasjonssystem. En basestasjon 114 sender datasignaler i en sekvens av nummererte tidsluker, der hvert signal bare er ment for én av et sett med eksterne stasjoner og hvert signal mottas i en antenne til alle eksterne stasjoner innenfor rekkevidden av sendte signaler. Basestasjonen 114 sender alle signaler ved hjelp av tidsluker på en tildelt kanalfrekvens. Hver kanalfrekvens- og tidsluke-kombinasjon omfatter således en kanal for kommunikasjon. For eksempel er en første ekstern stasjon 124 og en andre ekstern stasjon 126 begge tildelt samme kanal frekvens. Den første eksterne stasjonen 124 er tildelt en første tidsluke 3 og en annen ekstern stasjon 126 er tildelt en andre tidsluke. Basestasjonen 114, sender i dette eksempelet, et signal for den første eksterne stasjon 124 i løpet av tidsluke 3 til sekvensen av tidsluker, og avgir et signal, for den andre eksterne stasjon 126 i løpet av tidsluke til sekvensen av tidsluker.

12 [009] De første og andre eksterne stasjoner 124, 126 er aktiv i løpet av de respektive tidsluker 3 og for tidslukesekvens for å motta signaler fra basestasjonen 114. De eksterne stasjoner 124, 126 sender signaler til basestasjonen 114 under tilsvarende tidsluker 3 og for tidsluke sekvens 31 på opplink. Det kan sees at tidsintervallene til basestasjonen 114 for å sende (og de eksterne stasjoner 124, 126 til å motta) er forskjøvet i tid med hensyn til tidsintervallene til de eksterne stasjoner 124, 126 for å sende (og basen stasjon 114 til å motta) 31. [0060] Denne forskyvning i tid for sending og mottak av tidsluker er kjent som tidsdelt dupleks (TDD), som blant annet tillater at sendings- og mottaks-operasjoner kan skje på forskjellige tidspunkt. [0061] Stemmesignaler og datasignaler er ikke de eneste signaler som skal sendes mellom basestasjon 1, 111, 114 og den eksterne stasjonen En kontrollkanal brukes til å sende data som styrer ulike aspekter av kommunikasjonen mellom basestasjon 1, 111, 114 og den eksterne stasjon Blant annet benytter basestasjonen 1, 111, 114 kontrollkanal til å sende en sekvenskode eller treningssekvenskode (TSC) til den eksterne stasjonen , som indikerer hvilken av et sett med sekvenser basestasjonen 1, 111, 114 vil bruke til å sende signalet til den eksterne stasjonen I GSM er en 26-bits treningssekvens benyttet til feilretting. Dette er en kjent sekvens som er sendt i et signal i midten av hvert burst. [0062] Sekvensene blir brukt av den eksterne stasjon : for å kompensere for kanal degradering som varierer raskt med tiden, for å redusere interferens fra andre sektorer eller celler, og til å synkronisere den eksterne stasjonens mottaker til det mottatte signalet. Disse funksjonene er ivaretatt av et korreksjonsledd som er en del av den eksterne stasjonens mottaker. Et korreksjonsledd 426 bestemmer hvordan kjente sendte treningssekvenssignal er endret av multibane degradering. Korreksjonsleddet kan bruke denne informasjonen til å trekke ut det ønskede signalet fra uønskede refleksjoner av signalet ved å bygge et inverst filter for å trekke ut deler av det ønskede signalet som er ødelagt av multibane degradering. Forskjellige sekvenser (og tilhørende sekvenskoder) sendes av forskjellige basestasjoner 1, 111, 114 for å redusere interferens mellom sekvensene som sendes av basestasjonene 1, 111, 114 som er nær hverandre. [0063] En ekstern stasjon som omfatter en mottaker med forbedret avvisningsevne på samme kanal kan å bruke rekkefølgen til å skille signalet som

13 12 2 sendes til den av en basestasjon 1, 111, 114 fra andre uønskede signaler som sendes av andre basestasjoner 1, 111, 114. Dette gjelder så lenge som de mottatte amplituder eller effektnivåer til de uønskede signaler er under en terskel i forhold til amplituden til det ønskede signalet. De uønskede signaler kan forårsake forstyrrelser på ønsket signal hvis de har amplituder over denne terskelen. Terskelen kan variere i henhold til egenskapene til den eksterne stasjonens mottaker. Det interfererende signal og det ønskede (eller ønsket) signal kan ankomme ekstern stasjons mottaker samtidig hvis for eksempel signalene fra servende og ikkeservende basestasjoner 1, 111, 114 deler den samme tidsluken for sending. Et eksempel på en ekstern stasjon som har forbedret avvisningsevne på samme kanal er en ekstern stasjon som omfatter en mottaker som har avansert nedlinks mottakerytelse («Downlink Advanced Receiver Performance» - DARP), som er beskrevet i cellulære standarder slik som de som definerer systemet kjent som «Global System for Mobile Communication» (GSM), som er et eksempel på et TDMA-system. [0064] En ekstern stasjon som har forsterket avvisningsevne på samme kanal ved hjelp av DARP, kan bruke treningssekvensene til å skille et første signal fra et andre signal og til å demodulere og bruke det første signal, når amplitudene til de første og andre signaler er hovedsakelig innenfor, omtrent db av hverandre. Hver DARP mobilstasjon vil behandle signalet ment for en annen mobil stasjon som interferens på samme kanal (CCI) og avvise interferensen. [006] Henviser igjen til figur 4, ved ekstern stasjon 124 kan sendinger fra basestasjon 1 til ekstern stasjon 12 forstyrre sendinger fra basestasjon 114 til ekstern stasjon 124. Banen til det forstyrrende signalet er vist med stiplet pil 170. Tilsvarende ved eksterne stasjon 12 kan sendinger fra basestasjon 114 til ekstern stasjon 124 forstyrre sendinger fra basestasjon 1 til eksterne stasjon 12 (banen til det forstyrrende signal vist med stiplet pil 182). 3

14 13 1til 9. celle i første rad: 1. Rad 2. Basestasjonen som sender signalet 3. Eksterne stasjon som mottar signalet 4. Kanalfrekvensen til signalet. Eksterne stasjon som signalet er beregnet på 6. Nedlinks tidsluker (TS) til signalet 7. Treningssekvenskoder (TSC) til signalet 8. Mottatt effektnivå ved eksterne stasjon 1 9. Signalkategori 2 til 7 celle i 9. rad 2. Ønsket 3. Ønsket 4. Interfererende 6. Interfererende 7. Ønsket Undertekst: Tabell 1

15 [0066] Tabell 1 ovenfor viser eksempler på verdiene til parameterne for signaler som sendes av de to basestasjonene 1 og 114 vist på figur 4. Informasjonen i radene 3 og 4 i tabellen, viser at for eksterne stasjon 124 er det både et ønsket signal fra en første basestasjon 114 og et uønsket interfererende signal fra en andre basestasjon 1 som er beregnet på eksterne stasjon 12 som mottas og de to mottatte signalene har samme kanal og lignende effektnivåer (-82dBm og-81dbm henholdsvis). Tilsvarende, viser informasjonen i radene 6 og 7 at det for eksterne stasjon 12 både er et ønsket signal fra den andre basestasjon 1 og et uønsket interfererende signal fra den første basestasjonen 114, som er beregnet på eksterne stasjon 124 som mottas og de to mottatte signaler har samme kanal og lignende effektnivåer (-80dBm og-79dbm henholdsvis). [0067] Hver eksterne stasjon 124, 12 får dermed både et ønsket signal og et uønsket interfererende signal som har lignende effektnivåer fra forskjellige basestasjoner 114, 1, på samme kanal (dvs. samtidig). Fordi de to signaler ankommer på samme kanal og lignende effektnivåer vil de forstyrre hverandre. Dette kan forårsake feil i demodulasjon og dekoding av det ønskede signal. Denne interferens er -interferens på samme kanal omtalt ovenfor. [0068] Den interferens på samme kanal kan motvirkes i en større utstrekning enn det som tidligere var mulig, ved bruk av DARP-aktiverte eksterne stasjoner , og basestasjoner 1, 111, 114 som har forbedret avvisningsevne på samme kanal. DARP egenskaper kan implementeres ved hjelp av en metode kjent som enkelt antenne interferenskansellering (SAIC) eller ved hjelp av en metode kjent som dobbel antenne interferenskansellering (DAIC). [0069] DARP funksjonen fungerer bedre når amplitudene til de mottatte signaler på samme kanal er like. Denne situasjonen kan typisk skje når hver av to eksterne stasjoner , som hver kommuniserer med en annen basestasjon 1, 111, 114, er i nærheten av en cellegrense, der effekttapet fra hver basestasjon 1, 111, 114 til hver eksterne stasjon er like. [0070] En ekstern stasjon uten DARP-egenskaper, derimot, kan bare demodulere det ønskede signalet hvis det uønskede interfererende signal på samme kanal har en amplitude, eller effektnivå lavere enn amplituden til det ønskede signalet. I ett eksempel, må det være lavere med minst 8dB for å tillate mottakeren å demodulere det ønskede signalet. DARP-egenskapene til den eksterne stasjon kan derfor tolerere en mye høyere amplitude på signalet på samme kanal i forhold til

16 det ønskede signal enn det som den eksterne stasjon uten DARP egenskaper kan. 2 3 [0071] Interferensforholdet på samme kanal (CCI) er forholdet mellom effektnivåer, eller amplituder, av ønskede og uønskede signaler uttrykt i db. I ett eksempel kan interferensforholdet på samme kanal være, for eksempel, -6 db (hvorved effektnivået for det ønskede signal er 6 db lavere enn effektnivået for det interfererende (uønskede)-signalet på samme kanal). I et annet eksempel kan forholdet være 6 db (hvorved effektnivået for det ønskede signal er 6 db høyere enn effektnivået til det interfererende (uønsket) signalet på samme kanal). For DARP-aktiverte eksterne stasjoner med god ytelse, kan de eksterne stasjoner fortsatt behandle det ønskede signal når amplituden til det interfererende signalet er rundt db høyere enn amplituden til det ønskede signalet, og. dersom amplituden til det interfererende signalet er db høyere enn amplituden til det ønskede signalet, er interferensforholdet på samme kanal - db. [0072] DARP-funksjonen, som beskrevet ovenfor, forbedrer en ekstern stasjons mottak av signaler i nærvær av ACI eller CCI. En ny bruker, med DARP egenskaper, vil bedre avvise forstyrrelser som kommer fra en eksisterende bruker. Den eksisterende bruker, også med DARP egenskaper, ville gjøre det samme og ikke bli påvirket av den nye brukeren. I ett eksempel, fungerer DARP godt med CCI i området fra 0 db (samme nivå av interferens på samme kanal for signalene) til -6 db (interferens på samme kanal er 6 db sterkere enn det ønskede signal). Dermed vil to brukere som bruker samme ARFCN og samme tidsluke, men tildelt ulike TSC-er, få god service. [0073] DARP funksjonen gjør det mulig at to eksterne stasjoner 124 og 12, hvis de begge har DARP funksjonen aktivert, hver kan motta ønsket signaler fra to basestasjoner 1 og 114, der de ønskede signalene har liknende effektnivåer, og hver ekstern stasjon 124, 12 demodulerer dens ønskede signal. Dermed er eksterne stasjoner 124, 12 med DARP begge i stand til å bruke samme kanal samtidig til data eller tale. [0074] Funksjonen som beskrives ovenfor, med å bruke en enkelt kanal for å støtte to samtidige samtaler fra to basestasjoner 1, 111, 114 til to eksterne stasjoner er noe begrenset i sin anvendelse i den kjente teknikk. For å bruke funksjonen, er de to eksterne stasjoner 124, 12 innen rekkevidde til de to basestasjoner 114, 1 og mottar hver de to signalene ved liknende effektnivåer. Ved denne tilstand, vil typisk de to

17 16 eksterne stasjoner 124, 12 være nær cellegrensen, som nevnt ovenfor. Det er ønskelig å øke, på en annen måte, antall aktive tilkoblinger til eksterne stasjoner som kan håndteres av en basestasjon. 2 3 [007] En fremgangsmåte og et apparat vil nå bli beskrevet som tillater støtte av to eller flere samtidige samtaler på samme kanal (bestående av en tidsluke på en bærefrekvens), der hvert anrop omfatter kommunikasjon mellom en enkelt basestasjon 1, 111, 114 og én av en flerhet av eksterne stasjoner ved hjelp av et signal som sendes av basestasjonen 1, 111, 114 og et signal som sendes av den eksterne stasjon Denne støttes av to eller flere samtidige samtaler på samme kanal kjent som «Multi-User on One Slot» (MUROS) eller som «Voice services over Adaptive Multi-user on One Slot» (VAMOS). Siden to treningssekvenser kan anvendes for signaler i den samme tidsluke på samme bærefrekvens i den samme celle ved den samme basestasjon 1, 111, 114, kan dobbelt så mange kommunikasjonskanaler anvendes i cellen. [0076] Figur 6 i de medfølgende tegninger viser en forenklet representasjon av en del av et TDMA celledelt system innrettet til å tilordne den samme kanal til to eksterne stasjoner 12, 127. Systemet omfatter en basestasjon 1, og to eksterne stasjoner 12, 127. Nettverket kan tildele, via basestasjonen 1, den samme kanalfrekvens og samme tidsluke (dvs. den samme kanal) til de to eksterne stasjoner 12 og 127. Nettverket tildeler forskjellige treningssekvenser til de to eksterne stasjoner 12 og 127 som begge er tildelt: en kanalfrekvens med frekvenskanalnummer (FCN) som er lik 160, og en tidsluke med tidslukeindeks (TS) lik 3. Ekstern stasjon 12 tildeles en treningssekvenskode (TSC) på, mens 127 er tildelt en treningssekvenskode (TSC) på 0. Hver eksterne stasjon 12, 127 mottar sitt eget signal (vist med opptrukne linjer på figuren) sammen med (co-tch)-signalet på samme kanal beregnet på den andre eksterne stasjon 12, 127 (vist med stiplede linjer på figuren). Hver eksterne stasjon 12, 127 kan å demodulere sitt eget signal mens den avviser det uønskede signalet. [0077] DARP, når det brukes sammen med eksemplene beskrevet heri, gjør dermed et TDMA-nettverk i stand til å bruke en kanal som allerede er i bruk (dvs. en kanal frekvens og tidsluke som allerede er i bruk) for å betjene flere brukere. I ett eksempel kan hver kanal brukes til to brukere for full hastighet (FR) tale og ved fire brukere for halv hastighet (HR) tale. Det er også mulig å tjene en tredjedels eller en fjerdedels bruker hvis brukernes mottakere har tilstrekkelig gode DARP-ytelser. For å betjene flere brukere som bruker samme kanal, sender nettverket de øvrige brukernes RFsignaler på samme bærebølge (kanalfrekvens), ved hjelp av eventuelt forskjellige

18 faseforskyvninger, og tildeler de samme tidslukene som er i bruk til de ekstra brukerne, ved hjelp av en annen TSC enn det som brukes av gjeldende bruker. De utsendte burst med data omfatter hver treningssekvensen som svarer til TSC. En DARP kompatibel mottaker kan oppdage et ønsket signal til denne mottakeren og samtidig avvise et uønsket signal for en annen mottaker. Det er mulig å legge til tredje og fjerde brukere på samme måte som for første og andre bruker. [0078] Enkeltantenne interferenskansellering (SAIC) blir brukt til å redusere interferens på samme kanal (CCI). «3G Partnership Project» (3GPP) har standardisert SAIC ytelse. 3GPP vedtatt begrepet «Downlink Advanced Receiver Performance» (DARP) for å beskrive mottakeren som anvender SAIC. [0079] DARP øker kapasiteten i nettet ved å bruke lavere gjenbruksfaktorer. Videre undertrykkes interferens på samme tid. DARP opererer på basebanddelen av en mottaker til en ekstern stasjon Det undertrykker interferens fra tilstøtende kanaler og samme kanal som skiller seg fra generell støy. DARP er tilgjengelig i tidligere definerte GSM-standardene (siden Rel-6 i 04) som en utgivelses-uavhengig funksjon, og er en integrert del av Rel-6 og senere spesifikasjoner. Det følgende er en beskrivelse av to DARP metoder. [0080] Den første DARP metoden er den felles deteksjon/demodulasjon (JD)-metoden. JD benytter kjennskap til GSM-signalstruktur i tilstøtende celler i synkrone mobilnett for å demodulere ett av flere interferenssignal i tillegg til det ønskede signalet. JD s evne til å demodulere interferenssignalene gjør det mulig å undertrykke spesifikk interferens fra tilstøtende kanaler. I tillegg til å demodulere GMSK-signaler, kan JD også brukes til å demodulere EDGE-signaler. Blind interferenskansellering (BIC) er en annen metode som brukes i DARP for å demodulere GMSK signal. Med BIC, har mottakeren ikke kjennskap til strukturen av eventuelle interfererende signaler som kan mottas samtidig som det ønskede signal er mottatt. Siden mottakeren effektivt er "blind" for eventuell interferens fra tilstøtende kanaler, forsøker metoden å undertrykke den forstyrrende komponent som helhet. GMSK signalet er demodulert fra ønsket bærebølge ved BIC metoden. BIC er mest effektivt når det brukes til GMSK-modulert tale- og data-tjenester, og kan brukes i asynkrone nettverk. [0081] En DARP kompatibel ekstern stasjon korreksjonsledd/detektor 426 fra eksemplene som er beskrevet her og i de medfølgende tegninger utfører også CCI kansellering før korrigering, deteksjon, etc. Korreksjonsleddet/detektoren 426 i figur 2 gir demodulerte data. CCI kansellering er normalt tilgjengelig på en basestasjon 1,

19 , 114. Videre kan eksterne stasjoner være DARP kompatible eller ikke. Nettverket kan avgjøre om en ekstern stasjon er DARP kompatibel ved ressurstildelingstrinnet, et utgangspunkt for en samtale med en GSM ekstern stasjon (for eksempel en mobilstasjon) [0082] Figur 7 i de medfølgende tegninger viser eksempler på arrangement for lagring av data i et minnedelsystem som kan ligge innenfor en basestasjonskontrollenhet (BSC) i et celledelt kommunikasjonssystem 0. Tabell 01 i figuren er en tabell over verdier av frekvenskanalnummer (FCN) tildelt til eksterne stasjoner , der de eksterne stasjoner er nummerert. Tabell 02 av figuren er en tabell over verdier av tidsluker der eksterne stasjonsnummer vises mot tidslukenummer. Det kan sees at tidsluke nummer tre er tilordnet til eksterne stasjoner 123, 124 og 229. Tilsvarende viser tabell 03 en tabell over data over tildeling av treningssekvenser (TSC) til eksterne stasjoner [0083] Tabell 0 i figuren viser en forstørret tabell av data som er flerdimensjonal og omfatter alle parameterne vist i tabellene 01, 02 og 03 som nettopp er beskrevet. Man vil forstå at den delen av tabellen 0 vist i figuren bare er en liten del av den komplette tabell som ville blitt brukt. Tabell 1 00 viser i tillegg til fordelingen av frekvenstildelingssettene, hver frekvenstildeling som tilsvarer et sett av frekvenser som brukes i en bestemt sektor av en celle eller i en celle. I tabell 0, er frekvenstildelingssett f1 tildelt til alle eksterne stasjoner vist i tabellen 0 av figuren. Det vil forstås at andre deler av tabell 0, som ikke er vist, vil vise frekvenstildelingssett f2, f3 etc. tilordnet andre eksterne stasjoner Den fjerde rad med data viser ingen verdier, men gjentatte prikker som indikerer at det er mange mulige verdier som ikke vises mellom radene 3 og til dataene i tabell 01. [0084] Figur 8 i de ledsagende tegninger viser et flytdiagram over en fremgangsmåte for å tildele en kanal som allerede er i bruk ved en ekstern stasjon til en annen ekstern stasjon [008] Etter starten av metode 01, er det besluttet om man skal sette opp en ny forbindelse mellom basestasjon 1, 111, 114 og en ekstern stasjon (blokk 02). Hvis svaret er nei, så flytter metoden tilbake til startblokk 01 og trinnene over er gjentatt. Når svaret er JA (blokk 02) tas det en bestemmelse om det finnes en ubrukt kanal, dvs. en ubrukt tidsluke for enhver enten brukt eller ubrukt kanalfrekvens (blokk 03). Hvis det er en ubrukt tidsluke tildeles deretter et nytt tidsintervall (blokk 04). Metoden går deretter tilbake til start blokk 01 og trinnene over gjentas.

20 19 [0086] Til slutt er det ikke lenger en ubrukt tidsluke (fordi alle tidsluker allerede brukes eller er avsatt for tilkoblinger), og derfor er svaret på spørsmålet i blokk 03 nei, og metoden går til blokk 0. I blokk 0 velges en brukt tidsluke som den nye tilkoblingen vil dele med en eksisterende tilkobling. 2 3 [0087] En først brukt tidsluke (kanal) som er blitt valgt for en ny tilkobling for å dele sammen med en eksisterende tilkobling. Den eksisterende tilkoblingen bruker en første treningssekvens. En andre treningssekvens, forskjellig fra den første treningssekvens, velges så for den nye forbindelse i blokk 06. Metoden går deretter tilbake til start blokk 01 og trinnene over gjentas. [0088] Figur 9 av de vedlagte tegninger er et skjematisk diagram av et arrangement der metoden vist i figur 8 befinner seg i en basestasjonskontrollenhet 600. Innenfor basestasjonskontrollenheten 600 er kontrollerprosessoren 660 og minnedelsystemet 60. Trinnene i metoden kan være lagret i programvare 680, i minnet 68, i minnedelsystemet 60 eller innenfor programvaren i minnet huset i kontrollerprosessoren 660, eller innenfor programvare eller minnet i basestasjonskontrollenheten 600, eller i en annen digital signalprosessor (DSP) eller i andre former for maskinvare. Basestasjonskontrollenheten 600 er koblet til det mobile svitsjesenter 6 og også til basestasjonene 6, 6 og 640. [0089] Vist innenfor minnedelsystemet 60 er deler av tre tabeller av data 61, 62, 63. Hver tabell av data har verdier av en parameter for et sett med eksterne stasjoner 123, 124 indikert ved kolonnen merket MS. Tabell 61 har verdier til treningssekvenskoder. Tabell 62 har verdier for tidslukenummer TS. Tabell 63 har verdier av kanalfrekvens CHF. Det kan verdsettes at tabellene med data alternativt kan være anordnet som en flerdimensjonal enkelt tabell eller flere tabeller av forskjellige dimensjoner til de som er vist i figuren. [0090] Kontrollerprosessoren 660 kommuniserer via databuss 670 med minnedelsystemet 60 for å sende og motta verdier for parameterne til/fra minnedelsystemet 60. Innenfor kontrollerprosessoren 660 som har funksjoner som inkluderer en funksjon 661 for å generere en tilgangstildelingskommando, en funksjon 662 for å sende en tilgangstildelingskommando til en basestasjon 6, 6, 640, en funksjon 663 for å generere en trafikktildelingsmelding, og en funksjon 664 å sende en trafikktildelingsmelding til en basestasjon 6, 6 eller 640. Disse funksjonene kan utføres ved hjelp av programvare 680 som er lagret i minnet 68.

21 [0091] Innenfor styringskontrolleren 660, eller andre steder i basestasjonskontrollenheten 600, kan det også være en effektkontrollfunksjon 66 for å kontrollere effektnivået til et signal sendt av en basestasjon 6, 6 eller 640. [0092] Det kan verdsettes at de funksjonene som er vist som å være innen basestasjonstyringsenhet 600, nemlig minnedelsystemet 60 og kontrollerprosessoren 660 også kan ligge i svitsjesentralen 6. Noen av eller alle funksjoner som er beskrevet som å være en del av basestasjonskontrollenheten 600 kunne like gjerne ligge i én eller flere av basestasjonene 6, 6 eller 640. Faseforskyvning 2 [0093] Den absolutte fase til modulasjonen til de to signaler som sendes av basestasjonen 1, 111, 114, er identiske. For å betjene en ytterligere bruker på samme kanal (co-tch), i tillegg til å tilveiebringe mer enn én TSC kan nettverket faseforskyve datasymbolene til signalet for den nye eksterne stasjon på samme kanal (co-tch) med hensyn på signalet for den allerede tilkoplede eksterne stasjon (er) på samme kanal. Hvis mulig kan nettverket tilveiebringe jevnt fordelt faseforskyvning, og dermed forbedre mottakerytelse. For eksempel for to brukere som deler en kanal, kan faseforskjellen fra en bruker i forhold til en annen bruker være 90 grader fra hverandre. I et annet eksempel der tre brukere deler en kanal, kan faseforskjellen for en bruker i forhold til en annen bruker være 60 grader fra hverandre. Faseforskyvningen for fire brukere kan være 4 grader fra hverandre. Som nevnt ovenfor, vil brukerne hver bruke en annen TSC. [0094] Således, for forbedret DARP-ytelse, kan de to signalene beregnet for de to forskjellige eksterne stasjoner 123, 124 være ideelt faseforskjøvet med π/2 for den beste kanalimpulsrespons, men en faseforskyvning mindre enn dette, vil også gi tilstrekkelig ytelse. 3 [009] For å gi de to signaler, slik at deres faser er forskjøvet fra hverandre med 90 grader, modulerer den første senderen 11 de to signalene ved 90 graders faseforskyvning til hverandre, og dermed ytterligere reduserer interferens mellom signaler som skyldes fasediversitet. [0096] På denne måten tilveiebringer senderapparatet 10 midler ved basestasjonen 6, 9 for innføring av en faseforskjell mellom samtidige signaler som bruker den

22 21 samme tidsluke på samme frekvens og som er beregnet for forskjellige eksterne stasjoner 123, 124. Slike midler kan tilveiebringes på andre måter. For eksempel kan separate signaler bli generert i senderapparatet10 og resulterende analoge signaler kan kombineres på en senderfrontende ved å føre en av dem gjennom et faseforskyvningselement og deretter ganske enkelt summere faseforskjøvne og ikkefaseforskjøvne signaler. Effektkontrollaspekter [0097] Tabell 2 nedenfor viser eksempler på verdier av kanalfrekvens, tidsluke, treningssekvensen og mottatt signaleffektnivå for signalene som sendes av de to basestasjonene 1 og 114, og mottas av eksterne stasjoner , vist i figur celle i første rad: 1. Rad

23 22 2. Basestasjonen som sender signalet 3. Eksterne stasjon 1 som mottar signalet 4. Basestasjon som server ekstern stasjon 1. Eksterne stasjon som signalet er beregnet på 6. Kanalfrekvens 7. Nedlink (TS) 8. TSC 9. Mottatt effektnivå til signalet. Signalkategori 2 til celle i. rad 2. Ønsket 3. Ønsket 4. Ønsket. Interfererende 6. Interfererende 7. Interfererende 8. Interfererende 9. Ønsket. Ønsket Undertekst: Tabell [0098] Radene 3 og 4 i tabellen, skissert med et uthevet rektangel, viser både ekstern stasjon 123 og ekstern stasjon 124 som bruker kanalfrekvens med indeks 32 og tidsluke 3, for å motta et signal fra basestasjonen 114, men de eksterne stasjoner 123, 124 er tildelt ulike treningsfrekvenser TSC2 og TSC3 henholdsvis. Tilsvarende viser radene 9 og også at samme kanalfrekvens og tidsluke brukes til to eksterne stasjoner 12, 127 for å motta signaler fra samme basestasjon 1. Det kan sees at i hvert tilfelle er de mottatte effektnivåene til de ønskede signaler vesentlig forskjellig for de to eksterne stasjoner 12, 127 (-1 og -7 dbm henholdsvis). [0099] De merkede radene 3 og 4 i tabell 3 viser at basestasjonen 114 sender et signal for ekstern stasjon 123 og også sender et signal for ekstern stasjon 124. De mottatte strømnivåene for de ønskede signalene er vesentlig forskjellig for de to eksterne stasjoner 123, 124. Det mottatte effektnivå ved eksterne stasjon 123 er -67 dbm mens det mottatte effektnivå ved eksterne stasjonen 124 er -2dBm. Radene 9 og i tabell 3 viser at basestasjonen 1 sender et signal til eksterne stasjon 12 og også sender et

24 signal til eksterne stasjon 127. Den mottatte effekt ved den eksterne stasjonen 12 er- 1 dbm mens det mottatte effektnivået ved eksterne stasjonen 127 er -7 dbm. Den store forskjell i effektnivå, i hvert tilfelle kan være på grunn av den forskjellige avstanden fra de eksterne stasjoner 12, 127 til basestasjonen 1. Alternativt kan forskjellen i effektnivået være på grunn av forskjellig banedegradering eller forskjellige mengder av multibane kansellering av signalene, mellom basestasjonen 1, 111, 114 som sender signalene og den eksterne stasjon som mottar signalene, for én ekstern stasjon sammenliknet med en annen ekstern stasjon [00] Selv om denne forskjellen i mottatt effektnivå for en ekstern stasjon i forhold til andre eksterne stasjonen ikke er tilsiktet og ikke ideelt for celle planlegging, kompromitterer det ikke driften av eksemplene beskrevet her og i de vedlagte tegninger. [01] En ekstern stasjon med DARP egenskaper kan lykkes å demodulere enten én av to signaler mottatt samtidig på samme kanal, så lenge amplitudene eller effektnivåene til de to signalene er like ved de eksterne stasjonenes antenner. Dette er oppnåelig hvis signalene begge sendes av den samme basestasjonen 1, 111, 114 og det utsendte effektnivået til de to signalene er i det vesentlige den samme. Hvert av en første og andre eksterne stasjon mottar de to signaler med hovedsakelig samme effektnivå (omtrent innenfor 6dB av hverandre) fordi banedegraderingen til de to signaler fra basestasjonen og den eksterne stasjon først er like, og banedegraderingen for de to signalene mellom basestasjonen og andre eksterne stasjonen er like. Den sendte effekt er lik hvis enten basestasjonen 1, 111, 114 er innrettet til å sende de to signalene på lignende effektnivåer, eller om basestasjonen1, 111, 114 sender begge signalene på et fast effektnivå. Denne situasjonen kan illustreres med videre henvisning til tabell 2 og med henvisning til tabell 3. [02] Mens tabell 2 viser eksterne stasjoner 123, 124 som mottar signaler fra basestasjonen 114 med i det vesentlige forskjellige effektnivåer, kan det ved nærmere ettersyn sees at, som vist i radene 3 og i tabell 2, mottar eksterne stasjon 123 to signaler fra basestasjon 114 på samme effektnivå (-67dBm), ett signal som gir et ønsket signal ment for eksterne stasjon 123 og det andre signalet blir et uønsket signal som er beregnet for eksterne stasjon 124. Kriteriene for en ekstern stasjon å motta signaler med liknende effektnivåer er dermed oppfylt i dette eksempelet. Hvis