Evaluering av prosjektet Erobring. Ny start etter soning

Transkript

1 Evaluering av prosjektet Erobring. Ny start etter soning Overgangen fra soning til det ordinære livet En kvalitativ studie Geir Hyrve

2 Forord Denne evalueringen av prosjektet Erobring Ny start etter soning er gjort på oppdrag av Jarlegården Oppfølgingssenter i Steinkjer. Evalueringen er gjort i perioden november 2007 til februar Prosjektet handler i korte trekk om det å reintegrere personer som har sonet dommer i fengsel tilbake til samfunnet. Jarlegården Oppfølgingssenter er et av 8 oppfølgingssenter som Kirkens Sosialtjeneste har på landsbasis. Evalueringen har som formål å undersøke både hvordan organisasjonsmodellen har fungert og hvilke endringer vi finner blant deltakerne i prosjektet. Hvordan har samarbeidet mellom en privat aktør som Jarlegården Oppfølgingssenter og kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer (INVEST-kommunene) fungert? Hvilke fordeler og ulemper er det med en slik organisering? I evalueringen har vi hovedsakelig benyttes oss av kvalitative data. Målsettingen med evalueringsdesignet har vært å gi nyttig informasjon tilbake til Jarlegården Oppfølgingssenter, de involverte kommunene, Kriminalomsorgen og andre som arbeider med problemstillinger knyttet til reintegrering av mennesker tilbake til samfunnet. Vi vil først og fremst takke ansatte og deltakere i prosjektet ved Jarlegården som har stilt opp når vi har ønsket det. Representanter for kommunene har også velvillig stilt opp og delt erfaringene sine med oss. Også representanter fra kriminalomsorgen i fengslene og lokalt har bidratt med sine erfaringer. Uten disse innspillene hadde det vært umulig å gjennomføre evalueringen. En spesial takk til prosjektgruppa som ble etablert ved Jarlegården. Her satt representanter for kommunene, Kriminalomsorgen og Jarlegården. I tillegg takk til deltakerne på dialogkonferansen på Jarlegården Alle har bidratt positivt i å framskaffe og vurdere resultater som har kommet fram i evalueringen. Trondheim april 2008 Geir Hyrve 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 Innledning... 6 Jarlegården oppfølgingssenter... 6 Mål for evalueringa - Evalueringsdesign... 9 Utvalg og framgangsmåte Organisering av prosjektet Deltakere og innhold i prosjekt Erobring. Nystart etter soning Deltakernes erfaringer med tilbudet INVEST-kommunenes erfaring med prosjektet Jarlegården oppfølgingssenter sine utfordringer Utfordringer for INVEST-kommunene i prosjektet Utfordringer for fengslene i regionen Avslutning Litteraturliste: Vedlegg 1: Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Trondheim fengsel og Verran kommune v/ sosialtjenesten

4 Sammendrag Kirkens sosialtjeneste ved Jarlegården har satt i gang et prosjekt for å følge opp innsatte i fengsel som kommer fra kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer (INVESTkommunene). Prosjektet blir kalt Erobring - Ny start etter soning. Målet er å rehabilitere brukerne til et liv uten kriminalitet og rus. Prosjektet konsentrer seg om å følge opp innsatte i fengslet og sikre overgangen til et ordinært liv utenfor murene. Hensikten med evalueringen har vært å finne ut hvilke erfaringer og hvilke resultater prosjektet har gitt for deltakerne og samarbeidende instanser. Evalueringen tar utgangspunkt i programmet som Jarlegården Oppfølgingssenter har utviklet. Målet har vært å forstå hvordan dette har virket for å kunne vurder hvor nyttige prosjektet har vært for å kunne reintegrere deltakerne i samfunnet. Spørsmålet om hvordan evalueringen innrettes og evalueringsresultatene anvendes er både av interesse for brukerne (tidligere innsatte og deres pårørende) og det offentlige hjelpeapparatet (her primært INVEST-kommunene). Designet har vært nyttefokusert evaluering og metodisk er det brukt dybdeintervju, gruppeintervju og dialogkonferanse Jarlegårdens fortrinn som kan kort oppsummeres som: Møter mennesker på en forståelsesfull måte Deltakerne opplever at de er noe verdt, mer tro på seg sjøl Positivt at de er lokalisert utenfor NAVs lokaler Har muligheten til å møte brukerne på en ny og åpen måte (møte brukerne med ny øyne, ikke så my del av historia som andre deler av hjelpeapparatet) Jarlegården oppfølgingssenter blir en alternativ arena for brukerne Det kommer også fram utfordringer for Jarlegården og INVEST-kommunene. Disse er: Tilby kurstilbudet til ei videre målgruppe Flere kommuner i Nord-Trøndelag Videre målgruppe 4

5 Hvordan kan man kombinere et humanistisk menneskesyn med tett oppfølging? Manglende individuelle planlegginga rundt deltakerne. Individuell plan er lite brukt Hvordan få med seg samarbeidspartnere i arbeidet med å prioritere målgruppa? Behovet for et program for målgruppa varierer mye fra kommune til kommune For små kommuner er tilbudet et nyttig supplement til det ordinære arbeidet som drives Kommunene er godt fornøyd med arbeidet som Jarlegården utfører Få til et større interkommunalt samarbeid vedrørende tilbakeføring av innsatte til lokalsamfunnet Evalueringen vurderer kortidseffekter av programmet. Hva de langsiktige resultatene vil bli, er det ennå for tidlig å slå fast. Sannsynligheten for at deltakerne skal kunne mestre hverdagen med oppfølging fra hjelpeapparatet vil være større enn om man ikke hadde hatt dette tilbudet. Da kunne man med stor sannsynlighet forutse hva resultatet ville blitt. 5

6 Innledning Kirkens sosialtjeneste ved Jarlegården har satt i gang et prosjekt for å følge opp innsatte i fengsel som kommer fra kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer (INVESTkommunene). Prosjektet blir kalt Erobring - Ny start etter soning. Målet er å rehabilitere brukerne til et liv uten kriminalitet og rus. Prosjektet konsentrer seg om å følge opp innsatte i fengslet og sikre overgangen til et ordinært liv utenfor murene. Jarlegården ønsker å evaluere prosjektet for å finne ut hvilke erfaringer og hvilke resultater prosjektet har gitt for deltakerne og samarbeidende instanser. Målsettingen med tilbudet har vært å hjelpe tidligere innsatte til å mestre livet på en bedre måte når de kommer ut etter endt soning og skal reintegreres i samfunnet, krever at det er en hensiktsmessig struktur og god kvalitet i tjenesteytingen som blir gitt. Prosjektet er en del av den nasjonale strategien for bostedløse På vei mot egen bolig. I prosjektet samarbeider Jarlegården med de involverte kommunene, kriminalomsorgen ved Trondheim fengsel og Verdal fengsel. Det er inngått avtaler mellom kommunene og de to ovenfor nevnte fengslene som regulerer oppfølgingen av innsatte fra regionen. Målsettingen med samarbeidsavtaler om oppfølging etter fengselsopphold er at det skal være god tilgjengelighet til tjenester og kontinuitet og sammenheng i tilbudene. Jarlegården inngår som et viktig element i tilbudet til tidligere innsatte for å sikre botilbud, ordnet økonomi, arbeid, aktiv fritid, et nytt sosialt nettverk og personer som bryr seg. Spørsmålet i evalueringen blir å finne ut om tilbudet oppnår disse målsettingene. Kan slike prosjekter være med på å skape endringer som påvirker deltakernes muligheter til å arbeide og et meningsfullt liv? Jarlegården oppfølgingssenter Jarlegården oppfølgingssenter, Steinkjer, er ett av 12 oppfølgingssenter som Kirkens Sosialtjeneste har på landsbasis. Prosjektet Erobring - Ny Start etter soning er et 6

7 målrettet arbeid mot en spesifikk målgruppe; innsatte i Trondheim fengsel og Verdal fengsel som kommer fra INVEST-kommunene. Tilbudet er av frivillig karakter, deltakerne må sjøl aktivt søke om å bli med i prosjektet og de må ha et ønske om å gjøre noe med sin egen livssituasjon. I dag finnes det få tilbud til personer som kommer ut etter soning. Flere evalueringsrapporter (Molden 2005) og artikler påpeker mangelen på oppfølging etter endt soning. I Dagbladets kronikk 22. januar i år tar ansatte i Oslo Røde Kors nettverksarbeid opp temaet. Her viser de til at mellom 70 til 80 % av innsatte i norske fengsel kommer tilbake etter endt soning. De skriver: når innsatte kommer tilbake gang på gang, skulle det være et greit regnestykke å finne ut at flere ressurser til tilbakeføring og rehabilitering vil lønne seg. Men det er ikke sikkert at de samme instansene som utfører straff alene, bør være de som forhindrer tilbakefall og legger til rette for en reintegrering i samfunnet" Jarlegårdens tilbud representerer et supplement til det offentlige sitt bidrag innen ettervern og rehabilitering. Her er det en privat aktør som prøver å gjøre noe med situasjonen for innsatte i fengslene. Ut i fra sitt kristne grunnsyn har institusjonen valgt følgende visjon for arbeidet sitt: Det finnes alltid muligheter. Ut i fra visjonen er det konkretisert fire kjerneverdier for virksomheten. Det er: Respekt Kompetanse Dristighet Håp Både visjonen og verdiene er uttrykk for et positivt menneskesyn og tro på at det er mulig å få til endringer. For at man skal bryte runddansen med rus, kriminalitet og soning må man ha tro på mennesket og se muligheter. I tillegg er det viktig å ha kompetanse innen området ettervern og rehabilitering. I alle endringsprosesser er det sentralt hvordan man møter deltakerne og hvordan man følger opp. Det å vise respekt er sentralt for å bygge opp sjøloppfatningen og sjøltilliten til deltakerne og det gir håp om et annet liv. For å nå 7

8 målet om å tilbakeføre innsatte til et ordinært liv er Jarlegårdens uttalte verdier viktige elementer i samhandlingen med både deltakere og samarbeidspartnere i det offentlige. Man må ha tro på at det nytter å få til en ny start. Jarlegården har arbeidet med flere tidligere innsatte i sitt rehabiliteringsopplegg. Ser vi på fra hvilke prosjektkommuner deltakerne kommer, så har Inderøy hatt 4 deltakere, Steinkjer 20 deltakere og Verran 1 deltaker. Samlet er det 25 personer som til nå har deltatt i opplegget i fengslet. Av disse sitter 2 deltakere fremdeles inne for å sone ferdig sine dommer. 9 personer som ble fulgt opp i fengslet er ikke fulgt opp etter endt soning. Dette kommer både av at de ikke har behov for oppfølging og at de ikke har vært interessert i hva tilbudet Erobring ny start innebærer. 14 personer har blitt fulgt opp også etter endt soning fra Jarlegårdens side. Det er disse 14 personene som har vært målgruppa for denne evalueringen. Tabell 1: Oversikt over deltakere i prosjektet Erobring ny start Status Antall deltakere Deltakere i prosjektet etter endt soning 14 Fremdeles inne til soning 2 Samtaler og oppfølging under soning, men ikke etter utskriving 9 Til sammen 25 Av de 14 personene som er blitt fulgt opp, har to gått over i ordinært arbeid, mens 3 personer har sluttet i prosjektet. Pr. dags dato er det med andre ord 9 personer som følges opp tett av prosjektet. Deltakelse og graden av oppfølging fra Jarlegårdens har vært noe ulikt. Tiltaket er basert på frivillighet. Når man velger å bli med i prosjektet skriver man under en avtale om oppfølging etter soning. Dette innbærer at deltakerne må møte opp på samlinger etc. Vi kan si at det er formelle kontrakter mellom deltakerne og Jarlegården. I tillegg kommer 8

9 uformelle kontakter om gjensidige forventninger om deltakelse i aktiviteter, unngå kriminalitet og rusbruk etc. i prosjektperioden. Mål for evalueringa - Evalueringsdesign Vi har ovenfor hevdet at man må forstå helheten i prosjektet Erobring Ny-start etter soning. Dette gjør at man må velge en evalueringsform som greier å fange opp dette, med andre ord må evalueringa ta opp flere aspekter enn bolig ved løslatelse. Michael Quinn Patton har utviklet en pragmatisk og nyttefokusert evaluering som han omtaler som Utilization Focused Evaluation (1997). Hans utgangspunkt er at evaluering av sosiale tiltak, som det Jarlegården Oppfølgingssenter yter overfor personer som blir løslatt fra fengsel til det ordinære livet, må vurderes ut i fra hvor nyttige disse er for å avhjelpe de problemer de er satt til å løse og for å kunne reintegrere deltakerne i samfunnet. Spørsmålet om hvordan evalueringen innrettes og evalueringsresultatene anvendes er både av interesse for brukerne (de som har sonet en fengselstraff og deres pårørende) og det offentlige hjelpeapparatet (her primært INVEST-kommunene). Denne retningen innen evaluering er orientert mot innsikt, forståelse og læring. Hvordan kan man forbedre et program, tiltak osv? Siden man i dette prosjektet legger stor vekt på endring og utvikling har det vært sentralt å forstå hva som er Jarlegårdens misjon. Mål og fokus for arbeid har blitt diskutert med de ansatte i Jarlegården oppfølgingssenter og samarbeidsinstanser. På bakgrunn av diskusjoner med prosjektgruppa er de sentrale aktivitetene operasjonaliseres slik at man kan evaluere disse. Det er en målsetting med evalueringen at den skal produsere resultater som er nyttige for de involverte partene i prosjektet. Fokus for evalueringen er Jarlegården oppfølgingssenters arbeid med å følge opp tidligere innsatte slik at overgangen til det ordinære livet kan mestres på en best mulig måte. Med andre ord er det en overordnet målsetting i prosjektet å få reintegrert deltakerne i samfunnet på en best mulig måte. Den teoretiske forståelsen av prosjektet bygger på systemteori. Det betyr at vi må se de ulike elementene i prosjektet i en helhet. Det gjelder både prosessen med å følge opp deltakerne i fengsel, overgangen til et liv utenfor murene og det å skaffe bolig og meningsfulle aktiviteter til målgruppa som 9

10 arbeid, skole eller arbeidstrening. Med andre ord blir ikke effekten av det å ha sin egen bolig vurdert for seg sjøl, men som en del av et større system. Det er en uttalt målsetting at Jarlegården oppfølgingssenter skal implementere nye metoder for oppfølging av tidligere innsatte. For at de skal lykkes med dette må det skje læring på ulike nivåer innen virksomheten: individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Det er dette som er det sentrale for evalueringen, og vi må skaffe oss data som kan si noe om hvilke endringene vi får og hvorfor vi får disse. Ettersom Jarlegården er en del av en privat organisasjon, Kirkens Sosialtjeneste, er det av stor interesse å se hva som er fordeler og ulemper med en slik eierform i forhold til det sosiale arbeidet. Utvalg og framgangsmåte Her har vi sett på implementeringen av prosjektet Erobring Ny start etter soning ved Jarlegården. Det er et prosjekt og vi har valgt ut noen sentrale områder som er blitt prioritert i evalueringen. Det er: 1. Rekruttering og utvelgelse av deltakere 2. Hvilke tilbud har deltakerne fått 3. Resultater Det er sentralt å vite hvilke deltakere som blir tilbudt ulike tiltak/metoder. Her har vi benyttet oss av innsamlet materiale som Jarlegården har. I tillegg har vi intervjuet 5 deltakere og 4 saksbehandlere fra de involverte kommunene for å få vite deres erfaringer med tilbudet. I tillegg har vi intervjuet ansatte i Trondheim fengsel og Kriminalomsorgen på Steinkjer. I tillegg gjorde vi et forsøk på å intervjue en deltaker som droppet ut av programmet og ble dømt til ny soning. Begrunnelsen for dette var å få vite mer om hvorfor runddansen mellom kriminalitet, rus og soning ikke ble brutt. Men pga av formelle vansker med å intervjue en innsatt og motvilje fra deltakeren måtte dette utgå. Men 5 av 9 deltakere har deltatt i et individuelt dybdeintervju. 10

11 Funnene fra intervjuene med deltakere, ansatte ved Jarlegården, ansatte i INVEST kommunene og kriminalomsorgen ble lagt fram på en dialogkonferanse på Jarlegården I tillegg til de involverte partene (med unntak av deltakerne) deltok også representanter fra Husbanken og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Funnene er modifisert etter det som kom fram på denne konferansen. En svakhet ved designet er at vi ikke inviterte deltakerne til dialogkonferansen for å få validert funnene. Det andre sentrale området har vært å se på hvilke tilbud deltakerne har fått etter at de har kommet ut fra fengslet. For å få svar på dette har vi intervjuet prosjektmedarbeiderne om hvilke overveielser de gjør før de velger tiltak. Vi har hovedsakelig benyttet oss av kvalitative data for å forstå endringer. I tillegg har vi benyttet oss av det materialet som Jarlegården presenterer i sine rapporter om prosjektet. Etter diskusjon med prosjektgruppa valgt ut seks deltakere som vi ønsket å samle data om. Det var 4 menn og 2 kvinner. Deltakerne representerer ikke alle kommunene, Steinkjer er overrepresentert i det selektive utvalget vi har plukket ut. En av informantene lot det seg ikke gjøre å intervjue (jamfør hva vi skrev ovenfor) Vi kan oppsummer innholdet i evalueringen til hovedsakelig å gjelde to områder Det er: Organisasjonsmodell. Gir programmet Erobring Ny start etter soning bedre resultater sammenliknet med mer tradisjonell måter å arbeide på når det gjelder oppfølging av tidligere innsatte i overgangen til ordinært liv? Individuell endring. Hvilke endringer ser vi blant deltakerne i programmet? Hovedfokuset for evalueringen har vært å vurdere om prosjektet har kommet fram til en hensiktsmessig struktur som legger til rette for godt samarbeid og god kvalitet i arbeidet med å reintegrere deltakerne i samfunnet. Vi har nedenfor skissert en formålsstruktur som er benyttet i analysen av prosjektet: 11

12 Organisering av prosjektet Vi kan sette opp en formålsstruktur for å illustrere sentrale elementer i organiseringen av prosjektet. Figur 1: Formålsstruktur Bedre resultater og tjenester i oppfølgingsarbeidet i prosjektperioden Godt samarbeid Sammenfallende forventninger Kunnskap om hverandres oppgaver og roller Gode og effektive rutiner for samarbeid med fengsel og kommuner Informasjon og kommunikasjon for å sikre gode relasjoner Hensiktsmessig organisering God tilgjengelighet til likeverdige tjenester Differensierte og robuste tjenester Kontinuitet og sammenheng i tilbudet God kvalitet Brukerens behov i fokus Kompetanse til å møte behov Tjenester basert på aksepterte faglige metoder Gode systemer for evaluering Gode rutiner for oppfølging Med utgangspunkt i figuren ovenfor kan det settes opp en rekke relevante spørsmål i forbindelse med hvordan prosjektet er organisert. Gir denne organiseringen gode resultater for brukerne? Greier modellen å ivareta målgruppa på en god måte? Hvordan fungerer samarbeidet mellom en frivillig organisasjon og det offentlige hjelpeapparatet? For å få svar på spørsmålene vil vi ta utgangspunkt i målene i modellen ovenfor. Modellen skisserer tre hovedområder. Det er: 1. Godt samarbeid 2. Hensiktsmessig organisering 12

13 3. God kvalitet Fokuset for evalueringen er både brukerne og organiseringen. Utgangspunktet for prosjektet er at det er et godt samarbeid internt og på tvers av de enkelte aktørene i tiltakskjeden. Det er sentralt å utvikle en felles forståelse i hele tiltaksapparatet om hvilke tilbud som egner seg for hver enkelt bruker. Godt samarbeid er regulert gjennom avtaler. Alle INVEST-kommunene har inngått avtaler med Trondheim og Verdal fengsel om å følge opp innsatte fra disse kommunene. Jarlegården har utført dette arbeidet. Et eksemplar av samarbeidsavtalen er lagt med som vedlegg (se vedlegg 1). Verran og Inderøy har nesten identiske avtaler, innholdet i Steinkjers avtale er også smidd over samme lest. Samarbeidsavtalene bygger på et arbeid som startet mellom Trondheim fengsel og Trondheim kommune (Molden 2005, Hoaas 2006). Hensikten med avtalen er å avklare forventninger og regulere hvem som gjør hva. Ved å ha gode og nedskrevne rutiner er det større sjanser for å lykkes i oppfølgingsarbeidet. I tillegg er det vesentlig å kommunisere med de ulike aktørene i prosjektet, det være seg kriminalomsorgen, kommunene, Jarlegården eller deltakerne. Her ligger styrken til Jarlegården. De har erfaringer med fengselsvesenet og de har gode lokalkunnskaper. Dette muliggjør det å følge opp samarbeidsavtalene på en konstruktiv måte. Ettersom to av prosjektmedarbeiderne tidligere har arbeidet i fengslet, har de innpass her som kommunene ikke har. Dette gjør at de involveres tidlig i arbeidet med å planlegge løslatelsessituasjonen. Formelt skal fengslet ta kontakt med kommunen for å melde om en innsatt som ønsker å delta i prosjektet. Kommunen skal i neste runde kontakte Jarlegården. Men her opplever vi at prosjektmedarbeidernes gode relasjoner intern i fengslet gjør at de får beskjed før kommunene får informasjon. Dette medfører at praksis avviker fra det som var planlagt i prosjektet. Informasjonen fra fengslet når Jarlegården først og de kontakter deretter kommunene for å avklare videre oppfølging. 13

14 Et annet fortrinn som Jarlegården har, er det at de har gode lokale kunnskaper om forholdene i de tre deltakende kommunene. I tillegg er det etablert formelle kontaktpersoner i kommunene, noe som forenkler samarbeidet. Mye av samarbeidet bygger på tillit og uformelle kontakter mellom de impliserte partene. Dette gir en hensiktsmessig organisering, da man vet hvem man skal kontakte hvor. Sosialtjenesten (nå NAV) i kommunene har problemer med å velge ut ei prioritert målgruppe som innsatte i fengsel. Her får man et prosjekt som målretter arbeider mot ei bestemt målgruppe, og dette er med på å gi bedre kontinuitet og sammenheng i tilbudet. Ved å spisse tilbudet til ei målgruppe kan man utvikle tjenestetilbud som treffer målgruppa bedre enn generelle tilbud. Man kan også differensiere tilbudet og utvikle det vi kan kalle skreddersøm av tilbud til hver enkelt deltaker. Det som er synd er den totale mangelen på individuelle planer (vi kommer tilbake til dette lenger bak). Dette kunne vært et nyttig og hensiktsmessig instrument i arbeidet med å få til et godt samarbeid og sikre kvaliteten på tilbudet. Har man en skriftlig plan kan man enklere koordinere ulike tilbud slik at de støtter opp under hverandre. Skal man gi kvalitativt gode tilbud til brukerne krever dette at man har tilstrekkelig variasjon i de tiltakene man tilbyr, avhengig av hvilke behov brukeren har. For å få til kontinuitet og sammenheng i tilbudet må tiltaksapparatet samhandle på en hensiktsmessig måte innenfor og på tvers av enhetene og med andre tilgrensede tjenester. Det må være en målsetting innenfor dette området å utvikle en helhetlig tiltakskjede og forutsigbarhet i tjenestetilbudet. Individuell plan kan være hensiktmessig for å oppnå dette. Skal man oppnå resultater kreves det at man har god kvalitet på de tilbudene man gir. For å lykkes i arbeidet med å gi deltakerne et mer verdig liv må man begynne tidlig. Det betyr at man starter opp i fengslet og avklarer hvilke behov de innsatte har. Prosjektet bygger på frivillig deltakelse, og det at deltakerne må forplikte seg på å bryte med sin tidligere livsstil og ha et ønske om å gjøre noe med sin livssituasjon. De forplikter seg også på å delta i aktiviteter som skole/arbeidstrening og de må være villige til å få tett oppfølging i bolig. Det blir også etablert ei ansvarsgruppe rundt deltakerne hvor nettverksbygging blir et sentralt element. 14

15 Deltakere og innhold i prosjekt Erobring. Nystart etter soning Målgruppa for prosjektet er innsatte som sokner til INVEST-kommunene. Dette betyr at deltakerne har en tilknytning til regionen, sjøl om de ikke nødvendigvis har vokst opp her. Det er to fengsler man har inngått samarbeidsavtaler med, Trondheim og Verdal fengsel. Deltakerne i dette prosjektet er representative for hvem som sitter inne til soning. De har lav eller ingen formell utdanning ut over grunnskolen. De har svakere tilknytning til arbeidslivet enn hva vi finner i normalbefolkningen. Deltakerne er i langt mindre grad etablert med egen familie enn befolkningen generelt. Derimot er det flere som har egne barn under 18 år. Samværet med disse varierer, men det kommer fram i intervjuene at dette blir prioritert. Egen bolig med egne soverom ønskes nettopp for å kunne ha kontakt med barna sine. Det sosiale nettverket er lite. Det er interessant at deltakernes familie også i stor grad er fraværene i nettverket. De som blir tatt med når vi ber deltakerne beskrive nettverket sitt, er personer på morssiden. Det er mor, eventuelt mormor som nevnes. Fedre og mannspersoner i familien blir i liten grad omtalt. Grunnsteinen i prosjektet er relasjonsbygging under og etter soning. Innsatte fra de involverte kommunene får informasjon om tilbudet fra kontaktbetjenter i fengslet, fra oppslag i fengslet eller via posten. Medarbeidere fra Jarlegården oppsøker fengslene hver 14. dag for å møte de innsatte som er interessert i tilbudet. Sammen med de innsattes kontaktbetjenter i fengslet avklares hvilken oppfølging som trengs ved løslatelse. Det legges spesielt vekt på å sikre at de innsatte har en bolig å gå til ved løslatelse og at det er meningsfulle aktiviteter som skole eller arbeid nå de kommer ut. Å bygge en relasjon krever tid. Dette betyr at prosjektmedarbeiderne må ha flere oppfølgende møter. Ut i fra intervjuene kommer det fram at innsatte i Verdal fengsel har kortere dommer. I Trondheim fengsel er det lengre dommer. Sjøl om dette ikke gjelder alle, skaper dette 15

16 utfordringer i forhold til det å starte prosessen tidlig. I Verdal fengsel kan prosjektmedarbeiderne oppleve at noen potensielle deltakere som fyller kriteriene for å være med, allerede er på vei ut første gangen de møter dem. Dette på grunn av soning av korte dommer. Dette kan være både en fordel og en ulempe. Det at de innsatte ikke har sittet inne så lenge gjør det enklere å reintegrere dem i samfunnet. På den andre siden blir ikke overgangen planlagt så godt når man kommer inn så seint i forhold til tidspunkt for løslatelse. Når deltakerne i prosjektet kommer ut fra fengslet skal de ha et dagtilbud ved siden av bolig. Dagtilbudet kan være Arbeid Skole Ulike former for arbeidstrening og fritidsaktiviteter I tillegg til å ha et fast sted å bo, er det sentralt at man fyller tida med meningsfulle aktiviteter. Prosjektet har et samarbeid med Steinkjer videregående skole, avdeling Furuskogen. To deltakere i prosjektet har benyttet seg av dette tilbudet. Disse er svært fornøyd med det tilrettlagte opplegget for å kvalifisere seg til videre skolegang eller fagutdanning. De som ikke går på skole deltar i ulike former for arbeidstrening eller fritidsaktiviteter. Det er en målsetting at deltakerne skal komme i ordinært arbeid. Dette er imidlertid krevende for målgruppa. Det å ha sittet inne gjør det ikke enklere å komme inn på arbeidsmarkedet. Derfor har man ved Jarlegården lagt opp til ulike former for arbeidstrening for å kvalifisere deltakerne for arbeidsmarkedet. Arbeidstreningsprosjekt har vært snekring gjennom prosjektet Loftet. Her har deltakerne renovert og satt i stand et loft. Arbeidsuka har vært mandag, tirsdag og onsdag fra kl 9:00 til kl. 13:00. Prosjektets ide er at det er er viktigere å rehabilitere menneskene enn det fysiske rommet som ble satt i stand. Det er prosessen med den enkelte som er vesentlig. Alternativene til det å drive med bygningsarbeid er kjøkkendrift og prosjektet Bil og Motor. Her kan man få arbeidstrening gjennom kjøkkendrift på Jarlegården eller ved å 16

17 delta i arbeidsgruppa Bil og Motor som arbeider under de samme rammer/prinsipper som prosjekt Loftet. På torsdagskvelder arrangeres det et frivillig tilbud hvor Jarlegården har invitert lokale organisasjoner som Røde Kors, sledehundklubb og jeger- og fiskeforening for å få til positive fritidsaktiviteter. Røde Kors Nord-Trøndelag har ansatt en nettverkskoordinator som skal verve frivillige som skal hjelpe tidligere innsatte. Målsettingen er at deltakerne skal komme med i positive fritidsaktiviteter gjennom frivillige lag og foreninger. Fra flere undersøkelser (Dyb m.fl 2006) vet vi at det er en kritisk fase når innsatte blir løslatt. Prosjektets målsetting er nettopp å sikre overgangen fra fengsel til ordinært liv ved å arbeide over en lengre tidsperiode med prosjektdeltakerne. Det er ikke nok å få på plass en bolig og et dagtilbud. Det må også arbeides med en mental endring hos deltakerne hvor de vil endre livsstil og prøve å bryte ut av runddansen med kriminalitet, rus og fengselsopphold. For å få til dette kreves det langsiktig arbeid som starter mens deltakerne sitter inne. Hensikten med dette er å starte en forandringsprosess hvor deltakerne er motivert til å delta i prosjektet når de slipper ut. Vi kan se på bolig og daglige gjøremål som rammer som må være på plass for at man skal lykkes i dette arbeidet. Bolig og aktiviteter er nødvendig for at deltakerne skal oppleve trygghet og tilhørighet i prosjektet. Dette er inngangsbilletten til endringsarbeidet. Tankegangen i prosjektet er at stabile boforhold og daglige aktiviteter vil bidra til å bryte det etablerte mønstret som deltakerne tidligere har hatt og bidra til å forbygge kriminalitet og rusbruk. Målet er å hindre at deltakerne blir varige sosialklienter. I tillegg til organiserte aktiviteter arbeides det også med å bygge opp et alternativt nettverk, eventuelt revitaliserte latente nettverk som finnes. I prosjektet har man brukt metoden nettverksmøte for å revitalisere tapte familierelasjoner. Det er gjennomført et møte med godt resultat. Hensikten her er å finne fram til slektninger som kan bidra 17

18 positivt i resosialiseringa til deltakerne. Det arbeides også med det å få etablert positive nettverk gjennom ansvarsgruppemøter. Her blir også hjelpeapparatet koplet inn. Det reisverket som bygges rundt deltakerne kan vi betrakte som organisasjonsmessige forutsetninger for å lykkes i arbeidet med å tilbakeføre deltakerne til et ordinært liv. I tillegg kommer de personlige forutsetningene for å lykkes. Deltakerne må ha et eget ønske om endring når de begynner i programmet. Dette blir formalisert gjennom en skriftlig avtale om oppfølging etter soning. Her blir de gjensidige forventningene for samarbeidet mellom deltakerne og Jarlegården avklart. Vi kan se på Jarlegårdens oppgaver i prosjektet som både det å være en motivator, praktisk tilrettelegger og utfører i forhold til det å reintegrere deltakerne i samfunnet. Motiveringsdelen starter med møter i fengslet og fortsetter i den daglige oppfølgingen overfor deltakerne. Fritidsaktiviteter og sosiale sammenkomster virker også motiverende på deltakerne. En deltaker sier det på denne måten: Det som er det beste med Jarlegården er at de møter oss som vanlige mennesker og at vi blir møtt med respekt. Det er ikke den ovenfra og ned holdningen som vi møter på offentlige kontor. Når deltakerne kommer ut fra fengslet er det en målsetting at alle skal ha et sted å bo. Når man sitter inne er det ikke det enkleste å skaffe seg egen bolig. I intervjuene kommer det fram at det er nesten umulig å skaffe seg husrom når man ringer fra Trondheim eller Verdal fengsel. Det at Jarlegården har tatt deltakernes ønske på alvor og skaffet bolig, sågar kjørt flyttelasset deres dit, imponerer deltakerne. Videre blir prosjektmedarbeiderne sentrale i arbeidet med å ordne møter, skaffe kontaktpersoner etc. for deltakerne i det ordinære hjelpeapparatet. Jarlegårdens rolle blir å være en døråpner og et bindeledd til det offentlige hjelpeapparatet som NAV, politiet, friomsorgskontoret, helsevesenet etc.. Mange av deltakerne kvier seg for å oppsøke offentlige kontorer. De beskriver at de får så mye angst at de ikke mestrer å gjøre det. Bare det å ha med seg en av de ansatte fra 18