MØTEINNKALLING SAKSLISTE 37/11 11/1116 TILSKUDD TIL RYDDING AV SKOG LANGS VEI - OG UTSIKTSRYDDING.

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: formannskapssalen Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i nærings- og forvaltningsutvalget. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 36/11 11/1255 KONTAKTGRUPPE FOR LANDBRUKET I LEIRFJORD 37/11 11/1116 TILSKUDD TIL RYDDING AV SKOG LANGS VEI - OG UTSIKTSRYDDING. 38/11 09/1309 SØKNAD OM TILLATELSE TIL ENDRING AV TRASE, LANDBRUKSVEI, ØVSTENGVEIEN SIGURD HOFF GBNR. 066/001 39/11 11/260 ELG I NORDLAND - RESSURS OG UTFORDRING 40/11 11/594 GUIDE FOR JAKT OG FISKE 41/11 11/862 GBNR 042/023 - SØKNAD OM FRITAK FRA DRIVEPLIKT 42/11 11/956 GBNR. 048/006 - SØKNAD OM FRITAK FRA DRIVEPLIKT OG UTLEIE AV JORD 43/11 11/1091 GBNR 112/018 - RETTING I GÅRDSKART - DRIVEPLIKT PÅ EIENDOMMEN 44/11 11/1173 GBNR 048/005 - SØKNAD OM FRITAK FRA DRIVEPLIKT 45/11 11/1233 GBNR 051/006 - SØKNAD OM FRITAK FRA DRIVEPLIKT

2 Leirfjord, Sigvald Meisfjord leder

3 Sak 36/11 KONTAKTGRUPPE FOR LANDBRUKET I LEIRFJORD Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V40 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Nærings- og forvaltningsutvalget velger følgende personer til å sitte i arbeidsgruppe for vurdering av behov for opprettelse av kontaktgruppe for krisehåndtering i landbruket i Leirfjord Landbruksforvaltningen stiller med en representant som tiltrer arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa gis mandat til å tilknytte seg andre instanser, offentlige og private, som kan bidra i arbeidet med en eventuell opprettelse av kontaktgruppe for krisehåndtering i landbruket i Leirfjord. Arbeidsgruppa utarbeider og legger frem en anbefaling for Nærings- og forvaltningsutvalg våren Saksutredning: Bakgrunn: I kommunene Sømna og Brønnøy ble det i 2009 opprettet en kontaktgruppe for landbruket. Målet med gruppen er å prøve å forebygge kriser på gårdsbruk og hjelpe til så godt som mulig dersom slike situasjoner oppstår, både for mennesker og dyr. Gruppen skal kunne fungere som kontaktpunkt for landbrukets organisasjoner, praktiserende veterinærer og andre som har tilknytning til og omsorg for mennesker og dyr i landbruket. Gruppens ansvar blir å innformere godt om sin funksjon samt viktigst av alt ta tak i innkomne saker. Kontaktgruppen i Brønnøy og Sømna kommuner består av en representant fra landbrukskontoret, en representant fra Landbrukets HMS-tjeneste og en representant fra Mattilsynet. Ellen Svarstad (daværende varaordfører) ba vinteren 2011, landbrukskontoret om å starte arbeidet med å lage et lignende opplegg for Leirfjord kommune. Side 3 av 24

4 Sak 36/11 I Brønnøy og Sømna kommuner ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sømna og Brønnøy bygdekvinnelag, Sømna og Brønnøy Bondelag, HMS-rådgiver i landbruket lokalt i Sør-Helgeland og fagkoordinator i Nord-Norge, Mattilsynet og Sømna landbrukskontor. I løpet av prosessen som resulterte i en kontaktgruppe for landbruket, har arbeidsgruppa vært i kontakt med, og rådført seg med: Psykiatritjenesten Representant for lokal bank Lokal presse Landbrukets HMS-tjeneste Mattilsynet Landbruksorganisasjonene i begge kommunene Dyrevernsnemnda for Sør-Helgeland Sømna og Brønnøy landbrukstjenester Norsk Helsenett Bedriftshelsetjenesten på Sør-Helgeland Gjennomføring For å finne ut hva som er den optimale løsningen for Leirfjord kommune bør det settes ned en arbeidsgruppe som får i oppgave å organisere, og gjennomføre prosessen som skal resultere i en kontaktgruppe for landbruket i Leirfjord. Arbeidsgruppen bør gis mandat til å tilknytte seg andre instanser, offentlige og/eller private, som man mener kan bidra i arbeidet. Administrasjonen bør være representert i arbeidsgruppen. Vedlegg: Evalueringsrapport kontaktgruppen for landbruket i Sømna og Brønnøy 2010 Alvorlige dyrevernsaker i landbruket Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Norges Bondelag 2009 Side 4 av 24

5 Sak 37/11 TILSKUDD TIL RYDDING AV SKOG LANGS VEI - OG UTSIKTSRYDDING. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Jfr. Kommuneplan, strategisk del 2010 til 2020 vedtatt av kommunestyret sak 15/10, settes det av kroner årlig for perioden 2012 til og med 2014 til rydding av skog for å hindre gjengroing. Pengene deles ut i form av tilskudd/støtte, etter søknad, til utsiktsrydding og rydding av skog langs vei. Ressurs- og Utviklingsetaten utarbeider vedtekter for tildeling av tilskudd. Ressurs- og Utviklingsetaten delegeres myndighet til å vedta tilskudd til utsiktsrydding og rydding langs vei i henhold til de til en hver tid gjeldende vedtekter. Saksutredning: I kommuneplan strategiskdel , vedtatt av kommunestyret , sak 15/10, er det foreslått i perioden 2011 til 2014 å sette av penger til rydding av skog for å hindre gjengroing. I planen heter det: Tiltaket er ment å gi støtte til grunneiere som påtar seg å rydde skog som stenger for utsyn og siktlinjer. o Det må utarbeides vedtekter. Dette er et tiltak til delmål 3 for Ressurs- og utviklingsetaten, med landbrukskontoret som ansvarlig instans. Foreningen Foreningen Kystriksveien har det siste året kjørt et forprosjekt som går på å bevisstgjøre kommunene langs kystriksveien fra Steinkjer til Bodø om gjengroing, turisme og rydding langs vei. I den forbindelse var saksbehandler og Ressurs- og utviklingssjef på et møte i Sandnessjøen der vi ble orientert om status langs kystriksveien. Låten er den samme langs stort sett hele strekningen og går ut på at man ser mindre og mindre til kulturlandskapet og havet, og man får mer og mer følelsen av å kjøre i en grønn tunnel uten tak. Det er ingen tvil om at det er et veldig behov for rydding av skog langs vei i Leirfjord kommune. Argumentene for å rydde er mange: Trafikksikkerhet Vilt/viltpåkjørsler Estetikk o Vise frem fjorden o Vise frem kulturlandskapet Side 5 av 24

6 Sak 37/11 o Utsiktspunkter Å kjøre langs en av verdens vakreste kyststrekninger, 30 meter fra fjorden, og ikke se hav er dårlig reklame for hele regionen Mange av de tradisjonelle husdyrbeitene ligger langs vei, og tynning/rydding av skog i disse vil bedre kvaliteten på beitene. Økt lysmengde vil føre til høyere produksjon og bedre utnyttelse av arealene Utsikt øker i de fleste tilfeller tomteverdien ved salg Saksbehandler har fått flere positive tilbakemeldinger på den ryddingen som er gjennomført på hver side av miljøgata, og det er tydelig at det er en bred enighet også i befolkningen om at vi gror inne. For å sikre en rettferdig behandling av søknader om støtte til rydding av skog langs vei må det utarbeides vedtekter for behandlingen. Disse bør ta for seg hvilke type eiendommer som skal tas med i ordningen, hvorvidt noen områder skal prioriteres, hvor mye man kan søke om og hvordan tilskudd skal beregnes, søknadsfrist og krav til dokumentasjon og hvorvidt vedtaksmyndighet er delegert til administrasjonen. Saksbehandler tror her det er viktig at vedtektene inkluderer alle typer eiendommer slik at man sikrer seg at det blir nok mange søknader et gitt år, samtidig som man har kriterier for å prioritere de man synes er viktigst, sett ut fra kommunens ståsted. Vedtektene bør utarbeides av landbrukskontoret og vedtas politisk. Vedlegg: Side 6 av 24

7 Sak 38/11 SØKNAD OM TILLATELSE TIL ENDRING AV TRASE, LANDBRUKSVEI, ØVSTENGVEIEN SIGURD HOFF GBNR. 066/001 Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V83 Arkivsaksnr.: 09/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/10 Nærings- og forvaltningsutvalget /11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Omsøkt traseendring på landbruksvei Øvstengveien (godkjent av Nærings- og forvaltningsutvalget , sak 8/10) godkjennes med følgende merknad: Det forutsettes at trase legges utenom elveør øst for Hesthaugen Vedtatt arbeidsfrist, 31. desember 2012, opprettholdes Vedtak om endret veitrase sendes Fylkesmannen i Nordland til orientering, jfr. forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål 3-3 sjette ledd i Behandling/vedtak i Nærings- og forvaltningsutvalget den sak 8/10 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens innstilling. Vedtak: Søknad om godkjenning for bygging av landbruksvei, Øvstengveien, klasse 7, tung traktorvei godkjennes med følgende merknad: Det forutsettes samarbeid med reindriftsnæringen ved stikking av veitrase. Arbeidsfristen settes til 31. desember Saksutredning: Tiltakshaver på Øvstengveien, godkjent av nærings- og forvaltningsutvalget i sak 8/10, , søker om å få flytte deler av den vedtatte traseen. Tiltakshaver ønsker følgende: Flytting av deler av trase (se vedlagt kart) ca. 500 meter. Tiltakshaver begrunner søknaden med følgende: Vil medføre vesentlige reduksjoner av naturinngrep i reinbeite, noe som var reinbeitedistriktets ønske. Medfører vesentlig reduksjon i veiens byggepris. Saksbehandler sendte forespørsel om innspill til den omsøkte traseendringen til følgende instanser: Nordland fylkeskommune Sametinget Reindriftsforvaltningen i Nordland Side 7 av 24

8 Sak 38/11 Toven reinbeitedistrikt v/ Bengt Renfjell Brevet ble sendt med svarfrist Det er bare Nordland fylkeskommune som har svart på henvendelsen. De skriver at tiltaket, så langt de kjenner, ikke kommer i konflikt med verneverdige kulturminner. Fylkeskommunen viser også til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom det under markinngrep skulle støte på fornminner. Ved behandling av original søknad påpeker reindriftsforvaltningen i Nordland at det er uheldig at veien ligger i solhellingen på nordsiden av Dalsvatnet da dette er et område som tidlig blir snøfritt og grønnes. Veien vil dermed legge beslag på viktige beitearealer. NORUT påpeker det samme i sin rapport (2010:1001). Både NORUT og reindriftsforvaltningen påpeker også at det er betenkelig at veien er søkt bygd som landbruksvei, med skogbruk som 100 % av formålet, når det åpenbart også er andre motiver inne i bildet. Det henvises i denne sammenheng til Helgelandskrafts planer om kraftutbygging i området. Tiltakshaver har tidligere søkt (sak 11/603) om å anlegge 3600 meter landbruksvei klasse 7 tung traktorvei over GBNR 66/01 og 67/01. Denne veien ville, hvis godkjent, ha knyttet sammen eksisterende landbruksvei Forslandsdalsveien med Øvstengsveien. Formannskapet avslo denne søknaden, og kom med krav om at det legges frem en egen reguleringsplan for området før man i fremtiden søker om tiltak av lignende størrelse og kompleksitet. Det ble i denne saken også fremhevet at godkjent landbruksvei Øvstengveien må tas med i en eventuell reguleringsplan, da den ved tilknytning til Forslandsdalsveien vesentlig vil endre karakter.ved å flytte Øvstengveien til sørsiden av Dalsvatnet sammenfaller veitraseen med deler av tidligere, ikke godkjent, landbruksvei. Selv om den omsøkte traseendringen sammenfaller med deler av ikke godkjent landbruksvei og det synes sannsynlig at det ligger flere motiver bak traseflyttingen enn økonomi mener saksbehandler at veien ikke i vesentlig grad vil endre karakter da den fortsatt ikke vil ha direkte tilknytning til Forslandsdalsveien. Siden traseendringen ikke medfører at veien endrer karakter, og det faktum at ny trase vil være mindre negativ for reindriftsnæringen ser ikke saksbehandler noen grunn til at Leirfjord kommune ikke skal godkjenne endringen. På østsiden av Hesthaugen vil omsøkt vei gå over en elvevifte skapt av elven Bjørnåga. Det 358 dekar store området er i Naturbasen registrert som en viktig stor elveør som er interessant både ut fra botaniske og geologiske vurderinger. Det forutsettes at traseen legges utenom elveøra slik at den ikke kommer i konflikt med denne. Ved en eventuell fremtidig tilknytning mellom Øvstengveien og eksisterende landbruksvei Forslandsdalsveien vil det bli fremsatt krav om regulering av området, da dette vesentlig vil endre karakter på Øvstengsveien. Øvstengsveien må da tas med i denne reguleringsplanen. Øvstengveien er godkjent bygd som veiklasse 7, tung traktorvei, etter normaler for bygging av landbruksveier. Det forutsettes at veinormalene for veiklasse 7 også følges på den delen av veien som er søkt flyttet og at tidsfrist for gjennomføring av tiltak overholdes. Hvis fristen oversittes faller godkjenningen bort, jfr. forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier 3-3 fjerde og femte ledd. Vedlegg: Kart som viser godkjent, og ønsket ny trase Side 8 av 24

9 Sak 38/11 Samlet saksfremstilling godkjenning av Øvstengveien sak 8/10 NOFU Samlet saksfremstilling sak 65/11 FSK ikke godkjent landbruksvei Side 9 av 24

10 Sak 39/11 ELG I NORDLAND - RESSURS OG UTFORDRING Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 11/260-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Nærings- og forvaltningsutvalget utnevner tre personer som får i oppgave og danne en arbeidsgruppe for utarbeidelse av kommunal hjorteviltplan. Arbeidsgruppen inviterer representanter fra bestandsplanområdene samt Sundøy elgvald til å bistå i arbeidet. Administrasjonen, ved skog- og utmarksforvalteren, tiltrer arbeidsgruppa som sekretær og ansvarlig for selve utarbeidelsen av plandokumentet. Saksutredning: Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord, sendte i februar 2011 et skriv til alle kommunene i Nordland med ønske om oppstart av arbeid med kommunale hjorteviltplaner. Tennfjord skriver i sitt brev, blant annet: Dagens lokale forvaltning av hjortevilt gir kommunene et stort ansvar i forhold til å løse utfordringer og sikre den lokale verdi som hjorteviltet representerer. I tillegg knytter det seg et ansvar til ivaretakelse av offentlige verdier/utfordringer blant annet opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer og eventuelt andre skader/ulemper som hjorteviltet kan føre med seg. I landet som helhet er antallet hjorteviltpåkjørsler større enn noen gang, og årsaken synes først og fremst å være relatert til mer hjortevilt og større trafikk. Kommunale hjorteviltplaner: For å oppnå en reell bestandsreduksjon er det viktig å få til en god organisering av jakta og en omforent enighet om målet for avskyting. Jaktforskriften påpeker viktigheten av at kommunen tar et aktivt førsteskritt på dette området: All hjorteviltforvaltning, herunder avskyting, bør skje etter en plan. Kommunen og/eller villreinnemnda må gjøre vedtak om målsetting for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen/villreinområdet. Dette er et meget viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av bestandsplanen. Fylkesråden ber om at alle kommuner vedtar en målsetting for forvaltningen av elgbestanden i sin kommune. En slik målsetting må foruten å tilfredsstille nasjonale føringer, inneholdekortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i kommunen. Det er naturlig at en slik plan tallfester mål for blant annet bestandsstørrelse, jaktuttak og ser antallet påkjørsler fra et 0-visjons mål. Side 10 av 24

11 Sak 39/11 Kunngjøring av dette har tidligere vært publisert på kommunens hjemmeside ( ) og i Leirfjord informerer i Helgelands Blad ( ). Disse kunngjøringene resulterte i 0 null, tilbakemeldinger. Saksbehandler sendte derfor brev til alle valdansvarlige, jaktfeltansvarlige samt ledere i alle grendeutvalg i kommunen med oppfordring til å gi tilbakemeldinger. Det var kun Levang grendeutvalg som svarte. De skriver: Generelt kan det sies at mye elg trekker til Levang om vinteren. Mye mer elg om vinteren enn om sommeren. Til dels mye nærgående elg, som gjør mye skade i hager. Medfører stor fare for påkjørsler. Vanskelig for oss å si noe om nivået på avskytingen. o Er kjent med at uttak er økt de siste årene. Konkluderer med: o Levang grendeutvalg forholder seg til de ansvarlige for elgvaldene og overlater til dem å vurdere elgbestanden i vårt område. For å få fart på fremgangen arbeidet med å lage en kommunal hjorteviltplan mener saksbehandler at det må settes ned en arbeidsgruppe som kan kjøre prosjektet. Denne arbeidsgruppen bør bestå av politikere, grunneiere og representanter fra styrene i bestandsplanområdene i kommunen samt Sundøy elgvald. Administrasjonen bør være sekretær for gruppa og bidra med faglige innspill og dokumentasjon, samt selve utarbeidelsen av planen. Det er spesielt viktig at man har med representanter fra bestandsplanområdene i dette arbeidet, da det er de som har myndighet til å forvalte elgstammen på vegne av grunneierne. Kommunens rolle er å sjekke om bestandsplanområdenes forvaltning av elgstammen er i henhold til lovverk, samt nasjonale og regionale planer. Vedlegg: Brev fra Fylkesråden, datert Brev fra administrasjonen, datert Side 11 av 24

12 Sak 40/11 GUIDE FOR JAKT OG FISKE Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 11/594-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Leirfjord kommune kjøper 100 eksemplarer, a kroner 239 (totalt ,-), av folderen Jaktog fiskekart for Helgeland og Salten. Midlene tas fra budsjettpost: GUIDE FOR JAKT OG FISKE Folderen distribueres til publikum gjennom landbrukskontoret og servicetorget Saksutredning: I 2010 ble det av, daværende bygdelisterepresentant (FSK), Jan Ove Braaten fremsatt et ønske om at det skulle startes opp et arbeid for å få kartlagt jakt og fiskemulighetene i kommunen. Det ble for 2011 satt av kroner til dette arbeidet i budsjettet. Dette er et arbeid som allerede er gjennomført for Helgeland og Salten. Prosjekt Utmark, Statskog, Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Statkraft, NJFF Nordland, Polarsirkelen Friluftsråd og Salten Friluftsråd reviderte i 2010 Jakt- og fiskekart for Helgeland og Salten. I folderen er det oppdaterte lister over hvor man kan få kjøpt jakt og fiskekort i begge regionene, både på privat grunn og på Statskog sine eiendommer, informasjon om rettigheter og plikter, litt om lover og regler, telefonliste på de grunneierlagene som avarte på henvendelsen fra prosjektgruppa samt hvor men får kjøpt jakt og fiskekort på statskogs grunn. Saksbehandler ser ingen grunn til å legge ned masse arbeid i å lage en folder som bare tar for seg Leirfjord kommune, når man kan få oversikt over hele regionen samlet. Sakebehandler foreslår at Leirfjord kommune bruker deler av midlene som er avsatt til å kjøpe 100 eksemplarer som vi kan distribuere gjennom landbrukskontoret og servicetorget. Folderen koster 239 kroner pr. stk. Vedlegg: Jakt- og fiskeguide for Helgeland og Salten Side 12 av 24

13 Sak 41/11 GBNR 042/023 - SØKNAD OM FRITAK FRA DRIVEPLIKT Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 042/023 Arkivsaksnr.: 11/862-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Søknad om fritak fra driveplikten på gnr. 42 bnr. 23 tas delvis til følge. Den del av eiendommen som er godkjent omdisponert til skog fritas fra driveplikten jfr. jordloven 8 a andre ledd. Det anbefales på det sterkeste at areal som er omdisponert til skog, men ikke er tresatt tilplantes så fort som mulig. Det gis ikke fritak fra driveplikten på heimjorda 5,8 dekar fulldyrket areal og 3,0 dekar innmarksbeite. Dette arealet beites pr. i dag av sau og det burde være mulig å få på plass en lagsiktig leieavtale. Anny Sjånes informeres om at også hun har driveplikt på arealene heimjorda. Kopi av inngått leieavtale sendes Leirfjord kommune for godkjenning. Saksutredning: Hagrun Rasmussen søker om fritak fra driveplikten på eiendommen Ulvangshagen, gnr 42 bnr 23. Eiendommen er et sameie mellom Rasmussen og Anny Sjånes, begge bosatt i Mosjøen. Rasmussen påpeker følgende i sin søknad: ¼ av eiendommen overdratt før 1975, omfattes dermed ikke av konsesjonskravet om driveplikt Anny Sjånes eier ½ eiendommen Fritak fra driveplikten innvilget av Fylkesmannen mai 1991 Har ikke vært drift på gården på ca. 40 år Heimjorda (6 daa fulldyrket) ble vasstrukket etter at kommunen la vannledning over jordet. Egner seg ikke til slåtteland, og lånes ut til Johnny Johnsen som beiter med sau. Utmarksbeite gjengrodd med krattskog, resterende tilplantet med gran. Det er ikke adkomst til heimjorda med traktor eller andre store maskiner på grunn av bolighuset på eiendommen, det blir derfor vanskelig å få leid ut arealene Lovgrunnlag: Driveplikten på jordbruksarealer er styrt av jordloven av 1995, 8. Den sier at jordbruksareal skal drives. Driveplikten er en personlig og varig plikt. Plikten bygger på at eieren har et ansvar for å forvalte arealressursene på en god måte i tråd med jordlovens formål. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig, og plikten ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt. Aktiv drift kan også redusere risikoen for at arealene bygges ned. Driveplikten har en naturlig Side 13 av 24

14 Sak 41/11 sammenheng med forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i jordloven 9. Driveplikten kan oppfylles ved å drive selv eller ved bortleie. Eier oppfyller driveplikten selv: Eier som velger å oppfylle driveplikten personlig må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Dette innebærer ikke at eieren selv må forestå driften, men at eiendommen må drives for eierens regning og risiko. Eieren må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er for eksempel adgang til å drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies ut. Eieren kan for eksempel be en nabo om maskinhjelp, eller leie inn en person eller et selskap til å foreta driften. Eier leier bort jordbruksarealet: Jordloven 8 fastslår at avtale om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må ha en varighet på minst 10 år av gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Bestemmelsen er ikke til hinder for at eieren kan velge å drive deler av eiendommen selv. Eier kan velge å leie bort deler av arealet til en leietaker og en annen del til en annen leietaker. Avtalen må som sagt ha en varighet på minst 10 år og kan ikke gi eieren mulighet til å si den opp i denne perioden. Hvis det fremgår av avtalen, kan leietaker på sin side si opp avtalen i 10-årsperioden. Eier må i så fall finne en ny leietaker med sikte på å oppfylle driveplikten. Vilkåret om at avtalen må vare i minst 10 år tar utgangspunkt i at den som leier skal få en viss stabilitet i driften med tanke på investeringer i bygninger og annet samtidig som eierens disposisjoner ikke blir bundet opp i for lang tid. I forbindelse med søknad om fritak fra driveplikten skal følgende vurderes: 8 a i jordloven Viktigheten av å holde arealet det er snakk om i drift Bruksstørrelse og avkastningsevne Om det i området er behov for tilleggsjord Søkerens livssituasjon Vurderinger av punkter fremsatt av søker: Jordloven fastsetter at det er driveplikt på alt jordbruksareal, og at alle eierne av en eiendom har driveplikt på alt arealet. I vedtak gjort av Fylkesmannen i Nordland datert heter det: Anny Sjånes og Hagrun Rasmussen innvilges konsesjon på gnr. 42 bnr. 23 i Leirfjord. Som vilkår settes det at skogen drives i samråd med skogbruksetaten, og at dyrka jord som eierne ikke driver selv leies bort på langsiktig kontrakt, dersom det er interesse for slik leie. Dette betyr at det ikke er gitt noe fritak fra driveplikten, men at jorda skal leies ut så fremt eier ikke selv driver, forutsatt at noen ønsker å leie arealet. Eier påpeker at jorda ikke har vært i drift på ca. 40 år, mens det i notat fra landbrukskontoret, datert , går frem at jorda ble drevet av naboer frem til slutten av 1980-tallet, da leiekontrakten ble oppsagt av utleier. At eier ikke har oppfylt sin driveplikt er ikke et argument for å gi fritak når jorda ikke lengre er i den stand den burde være. De gamle steingrøftene, på heimjorda, ble i følge eier ødelagt da Leirfjord kommune gravde vannledning gjennom eiendommen på slutten av 1980-tallet. Hvor vidt eier har fått kompensasjon for denne ødeleggelsen er uvisst, men landbrukskontoret befarte skaden på Side 14 av 24

15 Sak 41/11 oppfordring fra rådmann i Landbrukskontoret skriver i notat datert at de tilrår at kommunen forsøker å komme frem til en minnelig ordning med brukerne i form av en billighetserstatning. Hvor vidt dette ble gjort er uvisst. Befaring viser at jordet med tilstøtende innmarksbeite beites av sau, slik eier også opplyser i søknad. Her bør det være mulig å få på plass en langsiktig leieavtale. Dette området bør ikke innvilges fritak, så fremt noen er interessert i å leie det, jfr. vedtak av Fylkesmannen i Nordland Utmarksteigene (26 dekar) er søkt og godkjent, av Leirfjord landbruksnemnd i 1992, omdisponert til skogbruk. Disse ble plantet til med ca 3000 granplanter påfølgende år. Mange av plantene har ikke kommet seg, og befaring viser at deler (11 dekar) av området fortsatt holder kravet til innmarksbeite. (se vedlagt redigert gårdskart). I dette området anbefales det at det iverksettes suppleringsplanting slik at man får frem kvalitetsskog slik som intensjonen var i vedtaket fattet av Landbruksnemnda i På dette arealet bør det innvilges fritak fra driveplikten, i lys av vedtak om omdisponering. Området bør tilplantes/suppleringsplantes så fort som mulig. Vedlegg: Notat fra landbrukskontoret, datert Gårdskart for eiendommen, gnr. 42 bnr. 23 Kart, retting i AR5, heimjorda Kart, retting AR5, omdisponert til skog 1992 Side 15 av 24

16 Sak 42/11 GBNR. 048/006 - SØKNAD OM FRITAK FRA DRIVEPLIKT OG UTLEIE AV JORD Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 048/006 Arkivsaksnr.: 11/956-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Det innvilges fritak fra driveplikten jfr. jordloven 8 a andre ledd med følgende vilkår: Ved behov for arealene som tilleggsjord til annen landbrukseiendom opphører vedtak om fritak fra driveplikten. Kopi av eventuell avtale om utleie av jord sendes Leirfjord kommune for godkjenning. Saksutredning: Eier av gnr 48 bnr 06 påpeker følgende i søknad om fritak fra driveplikt etter jordloven 8 a: Drift eller utleie er urealistisk. For lav avkastningsevne på arealene på grunn av størrelse og beskaffenhet. Eiendommen har ikke vært i drift de siste 30 år, og ble da drevet med enkle og lette redskaper. Oppgradering av arealene for å tåle drift med dagens jordbruksmaskiner vil medføre kostnader som langt overtiger den avkastningsevne som kan forventes. Store deler av arealet er ikke høstbart med nåtidens utstyr på grunn av terrengets beskaffenhet. Lovgrunnlag Driveplikten på jordbruksarealer er styrt av jordloven av 1995, 8. Den sier at jordbruksareal skal drives. Driveplikten er en personlig og varig plikt. Plikten bygger på at eieren har et ansvar for å forvalte arealressursene på en god måte i tråd med jordlovens formål. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig, og plikten ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt. Aktiv drift kan også redusere risikoen for at arealene bygges ned. Driveplikten har en naturlig sammenheng med forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i jordloven 9. Driveplikten kan oppfylles ved å drive selv eller ved bortleie. Eier oppfyller driveplikten selv: Eier som velger å oppfylle driveplikten personlig må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Dette innebærer ikke at eieren selv må forestå driften, men at eiendommen må drives for eierens regning og risiko. Eieren må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er for eksempel adgang til å drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies ut. Eieren kan for eksempel be en nabo om maskinhjelp, eller leie inn en person eller et selskap til å foreta driften. Eier leier bort jordbruksarealet: Jordloven 8 fastslår at avtale om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må ha en varighet på minst Side 16 av 24

17 Sak 42/11 10 år av gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Bestemmelsen er ikke til hinder for at eieren kan velge å drive deler av eiendommen selv. Eier kan velge å leie bort deler av arealet til en leietaker og en annen del til en annen leietaker. Avtalen må som sagt ha en varighet på minst 10 år og kan ikke gi eieren mulighet til å si den opp i denne perioden. Hvis det fremgår av avtalen, kan leietaker på sin side si opp avtalen i 10-årsperioden. Eier må i så fall finne en ny leietaker med sikte på å oppfylle driveplikten. Vilkåret om at avtalen må vare i minst 10 år tar utgangspunkt i at den som leier skal få en viss stabilitet i driften med tanke på investeringer i bygninger og annet samtidig som eierens disposisjoner ikke blir bundet opp i for lang tid. Vurdering av eiendommen Eiendommen er registrert med 12 dekar fulldyrket areal fordelt på fire forskjellige teiger og 16 dekar innmarksbeite fordelt på to forskjellige teiger (se vedlagt gårdskart for eiendommen). På befaring, sammen med jordbrukssjef, ble følgende avdekket: Deler av fulldyrket jord nord for hovedvei holder ikke kravet til slikt areal. Deler av fulldyrket jord sør for hovedvei holder ikke kravet til slikt areal. Deler av innmarksbeite mellom hovedvei og Hjartlandsveien holder ikke kravet til slikt areal. o Eiendommens jordbruksareal samlet ble redusert til 10 dekar fulldyrket areal fordelt på fire teiger (5,0 daa, 1,6 daa, 1,8 daa og 1,8 daa) og 12 dekar innmarksbeite fordelt på to teiger (0,9 daa og 11,5 daa) (se vedlagt, redigert gårdskart). Fulldyrket areal: Arealene ser stelt og velholdt ut, og søker opplyser på telefon ( ) at det er han selv som har slått arealene de siste årene. Dette er gjort med ATV påmontert klipper. Gresset er ikke tatt rede på, men arealene slått for at det skal se fint ut. Befaring bekrefter i stor grad søkers påstander om at det vanskelig vil la seg gjøre å få leid ut arealene, på grunn av størrelse og beskaffenhet. Fulldyrket areal nord for vei (5 daa) er stedvis svært bratt. De tre andre teigene klassifisert som fulldyrket areal er små og smale. Innmarksbeite: Innmarksbeiteteig nærmest hovedvei (0,9 daa) vil vanskelig la seg leie ut som en selvstendig enhet, rett og slett på grunn av størrelse. Teigen som ligger mellom hovedvei og Hjartlandsveien er større og vil dermed være et mer attraktivt objekt for leie. Selv dette arealet er lite som en selvstendig enhet og arbeid og kostnad med å gjerde inn området vil nok overstige avkastningsevnen. Dette arealet er for øvrig beitet i dag, trolig av dyr på utmarksbeite. Ved vurdering av søknad om fritak fra driveplikt skal kommunen vurdere følgende forhold: Viktigheten av å holde nettopp dette arealet i drift. Størrelse og avkastningsevne. Om det i området er behov for arealet som tilleggsjord. Søkerens livssituasjon. Eiendommen sett under ett har en del jordbruksareal, og alt dette har i utgangspunktet driveplikt. Størrelse og avkastningsevne på de enkelte teigene derimot er begrenset. Arealende Side 17 av 24

18 Sak 42/11 bør derfor fritas driveplikt i henhold til jordloven 8 a andre ledd. Et viktig poeng i denne sammenheng er hvorvidt det er behov for nettopp dette arealet, som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Det bør derfor settes vilkår til et eventuelt fritak fra driveplikten, om at fritaket opphører så snart det er noen som viser interesse for å leie arealene. Vedlegg: Gårdskart for eiendommen gnr 48 bnr 06 Redigert gårdskart for eiendommen gnr 48 bnr 06 Side 18 av 24

19 Sak 43/11 GBNR 112/018 - RETTING I GÅRDSKART - DRIVEPLIKT PÅ EIENDOMMEN Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 112/018 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Sonja Strand gis fritak for driveplikt på eiendommen gnr 112 bnr 18. Fritak gis med hjemmel i jordlovens 8 a annet ledd første punktum - arealets størrelse og avkastningsevne. Saksutredning: Eier av gnr 112 bnr 18 meddeler i brev, datert , at eiendommen ikke har dyrkbar mark og at gårdskartet for eiendommen dermed er feil. Eiendommen er registrert med 6,8 dekar innmarksbeite. Driveplikten på jordbruksarealer er styrt av jordloven av 1995, 8. Den sier at jordbruksareal skal drives. Driveplikten er en personlig og varig plikt. Plikten bygger på at eieren har et ansvar for å forvalte arealressursene på en god måte i tråd med jordlovens formål. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig, og plikten ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt. Aktiv drift kan også redusere risikoen for at arealene bygges ned. Driveplikten har en naturlig sammenheng med forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i jordloven 9. Driveplikten kan oppfylles ved å drive selv eller ved bortleie. Eier oppfyller driveplikten selv: Eier som velger å oppfylle driveplikten personlig må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Dette innebærer ikke at eieren selv må forestå driften, men at eiendommen må drives for eierens regning og risiko. Eieren må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er for eksempel adgang til å drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies ut. Eieren kan for eksempel be en nabo om maskinhjelp, eller leie inn en person eller et selskap til å foreta driften. Eier leier bort jordbruksarealet: Jordloven 8 fastslår at avtale om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må ha en varighet på minst 10 år av gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Bestemmelsen er ikke til hinder for at eieren kan velge å drive deler av eiendommen selv. Eier kan velge å leie bort deler av arealet til en leietaker og en annen del til en annen leietaker. Avtalen må som sagt ha en varighet på minst 10 år og kan ikke gi eieren mulighet til å si den opp i denne perioden. Hvis det fremgår av avtalen, kan leietaker på sin side si opp avtalen i 10-årsperioden. Eier må i så fall finne en ny leietaker med sikte på å oppfylle driveplikten. Vilkåret om at avtalen må vare i minst 10 år tar utgangspunkt i at den som leier skal få en viss stabilitet i driften med tanke på investeringer i bygninger og annet samtidig som eierens disposisjoner ikke blir bundet opp i for lang tid. Side 19 av 24

20 Sak 43/11 Saksbehandler befarte eiendommen sammen med jordbrukssjef og fant at eiendommen ikke har arealer som holder kravet til innmarksbeite. Deler av den ene teigen som var klassifisert som innmarksbeite holder derimot kravet til å klassifiseres som fulldyrket areal. Til sammen er det 1,6 dekar som saksbehandler og jordbrukssjef har omklassifisert til fulldyrket areal, fordelt på to teiger (0,9 dekar og 0,7 dekar). Det er urealistisk å få noen til å drive disse to teigene som fulldyrket areal i kraft av deres størrelse. Eiendommen bør derfor fritas fra driveplikten med henvisning til jordloven 8 a, annet ledd, første punktum, arealets bruksstørrelse og avkastningsevne. Vedlegg: Redigert gårdskart som viser dagens situasjon for jordbruksareal på eiendommen Side 20 av 24

21 Sak 44/11 GBNR 048/005 - SØKNAD OM FRITAK FRA DRIVEPLIKT Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 048/005 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Søknad om fritak fra driveplikten på gnr 48 bnr 05 og 11 tas delvis til følge. Det innvilges fritak fra driveplikten på to teiger klassifisert som innmarksbeite, 6 dekar nord for hovedvei og 2 dekar sør for hovedvei, jfr. jordloven 8 a andre ledd. Det innvilges også fritak fra driveplikten på en teig klassifisert som fulldyrket areal, 3 dekar sør for hovedvei, jfr. jordloven 8 a andre ledd. Det innvilges ikke fritak fra driveplikten på teig klassifisert som fulldyrket areal, 5 dekar, nord for hovedvei, jfr. jordloven 8 første ledd. For fulldyrket areal (3 dekar) sør for hovedvei settes følgende vilkår: Fritak gjelder så lenge ingen ønsker å drive jorda som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Saksutredning: Stig Baadstø Nilsen har på vegne av Elsa K. Baadstø Nilsen kommet med følgende opplysninger om landbrukseiendommen gnr 48 bnr 05, som han mener må korrigeres i gårdskartet for eiendommen. Landbrukseiendommen består av gnr 48 bnr 05 og 11: Areal på sørsiden av hovedvei kan ikke betegnes som fulldyrket areal. Arealet har ikke vært i bruk de siste 20 årene. Er ikke egnet til maskinell drift. Saksbehandler sendte midlertidig svar til søker om at endringen vil bli behandlet som en søknad om fritak fra driveplikten på eiendommen. Lovgrunnlag Driveplikten på jordbruksarealer er styrt av jordloven av 1995, 8. Den sier at jordbruksareal skal drives. Driveplikten er en personlig og varig plikt. Plikten bygger på at eieren har et ansvar for å forvalte arealressursene på en god måte i tråd med jordlovens formål. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig, og plikten ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt. Aktiv drift kan også redusere risikoen for at arealene bygges ned. Driveplikten har en naturlig sammenheng med forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i jordloven 9. Driveplikten kan oppfylles ved å drive selv eller ved bortleie. Eier oppfyller driveplikten selv: Eier som velger å oppfylle driveplikten personlig må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Dette innebærer ikke at eieren selv må forestå driften, men at eiendommen må drives for eierens regning og risiko. Eieren må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er for eksempel adgang til å Side 21 av 24

22 Sak 44/11 drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies ut. Eieren kan for eksempel be en nabo om maskinhjelp, eller leie inn en person eller et selskap til å foreta driften. Eier leier bort jordbruksarealet: Jordloven 8 fastslår at avtale om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må ha en varighet på minst 10 år av gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Bestemmelsen er ikke til hinder for at eieren kan velge å drive deler av eiendommen selv. Eier kan velge å leie bort deler av arealet til en leietaker og en annen del til en annen leietaker. Avtalen må som sagt ha en varighet på minst 10 år og kan ikke gi eieren mulighet til å si den opp i denne perioden. Hvis det fremgår av avtalen, kan leietaker på sin side si opp avtalen i 10-årsperioden. Eier må i så fall finne en ny leietaker med sikte på å oppfylle driveplikten. Vilkåret om at avtalen må vare i minst 10 år tar utgangspunkt i at den som leier skal få en viss stabilitet i driften med tanke på investeringer i bygninger og annet samtidig som eierens disposisjoner ikke blir bundet opp i for lang tid. Eiendommen ble befart av saksbehandler sammen med jordbrukssjef Det resulterte i følgende: Gnr 48 bnr 05: o Registrert med 5 dekar fulldyrket areal og 8 dekar innmarksbeite Dette ble redusert til 5 dekar fulldyrket areal og 6 dekar innmarksbeite Gnr 48 bnr 11: o Registrert med 5 dekar fulldyrket areal og 2 dekar innmarksbeite Dette ble redusert til 3 dekar fulldyrket areal og 2 dekar innmarksbeite Vurdering av eiendommen: Eiendommen består som sagt av fire teiger med jordbrusareal. Innmarksbeiteteigene er små og ligger adskilt fra hverandre. Disse vil vanskelig la seg gjøre få leid ut og bør følgelig fritas fra driveplikten jfr. jordloven 8a andre ledd. Fulldyrket areal sør for vei (gnr 48 bnr 11) er lite og ligger vanskelig tilgjengelig. For å komme til dette arealet må man kjøre over naboeiendommen (gnr 48 bnr 06), dette vanskeliggjøre mulighetene for å få noen til å leie arealet. Dette arealet bør derfor også gis fritak fra driveplikt, men med forbehold om at vedtaket omgjøres hvis noen viser interesse for å leie arealet. Fulldyrket areal nord for hovedvei (5 dekar) ligger gunstig til og er av en fasong og størrelse som gjør at det burde være mulig å få på plass en langsiktig leieavtale. Dette arealet er høstet siste sesong. Dette arealet bør ikke gis fritak fra driveplikt etter jordloven. Vedlegg: Gårdskart for landbrukseiendommen gnr 48 bnr 05 Kart som viser jordbruksarealene på eiendommen pr Side 22 av 24

23 Sak 45/11 GBNR 051/006 - SØKNAD OM FRITAK FRA DRIVEPLIKT Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 051/006 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/11 Nærings- og forvaltningsutvalget Innstilling: Svein Erik Isaksen innvilges fritak fra driveplikten på gnr 51 bnr 06 i Leirfjord kommune, jfr. jordloven 8a andre ledd første punktum. Ved behov for arealet som tilleggsjord til annen landbrukseiendom oppheves fritaket jfr. jordloven 8 første og andre ledd. Saksutredning: Eier av gnr. 51 bnr. 06, Svein Erik Isaksen, søker om fritak fra driveplikten med følgende begrunnelse: Det er ikke grunnlag for lønnsom drift på gården. Området er i dårlig forfatning på grunn av manglende drift. Anser ikke områdene som dyrket mark etter dagens standard. Ved befaring var jordbrukssjef og skog. Og utmarksforvalter enige om at det ikke var grunnlag for økonomisk drift. Driveplikten på jordbruksarealer er styrt av jordloven av 1995, 8. Den sier at jordbruksareal skal drives. Driveplikten er en personlig og varig plikt. Plikten bygger på at eieren har et ansvar for å forvalte arealressursene på en god måte i tråd med jordlovens formål. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig, og plikten ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt. Aktiv drift kan også redusere risikoen for at arealene bygges ned. Driveplikten har en naturlig sammenheng med forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i jordloven 9. Driveplikten kan oppfylles ved å drive selv eller ved bortleie. Eier oppfyller driveplikten selv: Eier som velger å oppfylle driveplikten personlig må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Dette innebærer ikke at eieren selv må forestå driften, men at eiendommen må drives for eierens regning og risiko. Eieren må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er for eksempel adgang til å drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies ut. Eieren kan for eksempel be en nabo om maskinhjelp, eller leie inn en person eller et selskap til å foreta driften. Eier leier bort jordbruksarealet: Jordloven 8 fastslår at avtale om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må ha en varighet på minst 10 år av gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Bestemmelsen er ikke til hinder for at eieren kan velge å drive deler av eiendommen selv. Eier kan velge å leie bort deler av arealet til en leietaker og en annen del til en annen leietaker. Avtalen må som sagt Side 23 av 24

24 Sak 45/11 ha en varighet på minst 10 år og kan ikke gi eieren mulighet til å si den opp i denne perioden. Hvis det fremgår av avtalen, kan leietaker på sin side si opp avtalen i 10-årsperioden. Eier må i så fall finne en ny leietaker med sikte på å oppfylle driveplikten. Vilkåret om at avtalen må vare i minst 10 år tar utgangspunkt i at den som leier skal få en viss stabilitet i driften med tanke på investeringer i bygninger og annet samtidig som eierens disposisjoner ikke blir bundet opp i for lang tid. Vurdering av søknad: Eiendommen ble befart etter henvendelse fra grunneier om at arealklassene på gårdskartet var feil. Eiendommen var i utgangspunktet registrert med to teiger innmarksbeite (0,7 daa og 2,8 daa) samt en teig med fulldyrket areal (5,9 daa). På befaring ble det konstatert at innmarksbeiteteigene ikke holder kravet til slikt areal og ble dermed omklassifisert til åpen jorddekt fastmark, og har følgelig ikke driveplikt. Fulldyrket areal holder fortsatt kravet til fulldyrket areal, men er av en slik beskaffenhet og tilstand at det vil være svært vanskelig å få noen til å drive dette. At arealene ikke har vært drevet på lang tid, og at driveplikten dermed ikke har vært oppfylt er ikke noe argument for at det skal gis fritak, men arealets form, størrelse samt tilgjengeligheten gjør at arealene ikke kan anses som drivverdige etter dagens standard. Arealene bør følgelig fritas driveplikt med hjemmel i jordloven 8a andre ledd, første punktum. Bruksstørrelse og avkastningsevne Om det i området er bruk for nettopp dette arealet Da arealene ligger tett inntil huset på gården vil det ikke være hensiktsmessig å kreve at arealene skal tilplantes med skog. Vedlegg: Redigert gårdskart som viser hva som er registrert som fulldyrket areal Side 24 av 24