NOTAT. Rapport fra Østersjøkonferansen, Tallinn, 26.november Til: Den det måtte angå

Transkript

1 1 av 7 NOTAT Saksbehandler: Jon Halvard Eide Vår dato Vår referanse JHE Deres dato Deres referanse Til: Den det måtte angå Rapport fra Østersjøkonferansen, Tallinn, 26.november 2008 Internasjonal koordinator Jon Halvard Eide deltok på Østersjøkonferansen i Tallinn, Estland, 26.november. Konferansen ble arrangert i samarbeid mellom Interreg IVB Østersjøprogrammet, Nordisk Ministerråd, EU og Estlands regjering. Formålet med konferansen var å gi muligheter for et bredere perspektiv på Østersjøregionen, og å diskutere EUs Østersjøstrategi. Målene for strategien er å gjøre Østersjøregionen til et mer miljømessig bærekraftig, velstående, tilgjengelig, attraktivt og sikkert område. Konferansen presenterte også resultatene av Interreg IIIB Østersjøprogrammet , og ga oppdatert informasjon om det nye Interreg IVB Østersjøprogrammet Det deltok om lag 500 personer fra EU-kommisjonen, regjeringer, pan-baltiske organisasjoner (BSC, BSSSC osv), regioner, fylker, bedrifter og forskningsinstitusjoner. Fra Norge deltok 17 personer. Østersjøstrategien og territorielt samarbeid (Interreg) Nærmere om EUs Østersjøstrategi Det europeiske råd (EUs stats- og regjeringssjefer) ga i desember 2007 EU-kommisjonen i oppdrag å utarbeide en strategi for Østersjøregionen innen juni Strategien forutsettes å omfatte en handlingsplan med en klar timeplan og ansvarsdeling for gjennomføring av tiltak. Fra juli 2009 vil Østersjøstrategien med tilhørende handlingsplan bli diskutert og vedtatt under det svenske EUformannskapet for det halvåret. Det har hittil vært organisert flere interessentkonferanser om strategien, og EU-kommisjonen har nå også lansert en offentlig høring om Østersjøstrategien som løper ut året. Beslutningen om å utarbeide en egen strategi for Østersjøen er begrunnet med at området er nytt i EU-sammenheng som følge av utvidelsene i 2004 der de 3 baltiske land og Polen ble medlem, og at det fortsatt eksisterer utviklingsforskjeller / ubalanser mellom nye og gamle medlemsland i regionen. Østersjøregionen har også helt spesielle miljøutfordringer på grunn av stor sårbarhet for utslipp & forurensninger i et innelukket og grunt havområde (Østersjøen er allerede et av de mest forurensede havområder i verden). Det territorielle mønsteret er også veldig ubalansert med lav befolkningstetthet og store avstander i nord, mot større tetthet og mindre avstander i den sørlige delen. Østersjøen har også store naturressurser som skog, malm og mineraler, og naboskapet til Russland legger også føringer for utviklingen i området. EUs Nordlige dimensjon er ment å være rammeverket for samarbeid med utenforland som Russland, Hviterussland, Ukraina og Norge. Det er for øvrig en utfordring for Østersjøen at den globale konkurransen øker på alle fronter, og at området har en relativt liten økonomi på verdensbasis. Det er også en utfordring at Østersjøen er relativt perifert beliggende. Folkestyre kompetanse samarbeid Postadresse: Sentral E-postadresse: Telefon Sentralbord: Telefon intern: Besøksadresse: Avdelings E-postadresse: Telefaks: Foretaksregisteret:

2 2 av 7 Mål for Østersjøstrategien Målene for strategien er å gjøre Østersjøregionen til et: 1) Miljømessig bærekraftig område 2) Velstående område 3) Tilgjengelig og attraktivt sted 4) Trygt og sikkert område I denne sekvensen talte Estlands president, Finlands ambassadør til Estland (på vegne av utenriksministeren), EU-kommisjonens direktør for territorielt samarbeid (Interreg) og en tidligere svensk minister som nå er fylkesmann i Stockholm. Talerne la vekt på: Det er en ny regionalpolitisk konstruksjon innenfor EU å lage en egen strategi for et stort geografisk område. Østersjøstrategien har topp prioritet for det svenske EU-formannskapet i andre halvår av Østersjøstrategien er i sin natur maritim, og bør derfor også ses i sammenheng med EUs integrerte maritime politikk. Gjennomføringen av strategien vil også bidra til å fremme den totale samhørigheten i EU, i tråd med målsetningene for den nylig lanserte Grønnboken for Territoriell Samhørighet. Det ligger derfor også en solidaritetsmekanisme innebygd i Østersjøstrategien. En grunnleggende forutsetning for å realisere Østersjøens dynamiske potensial er erkjennelsen av at regionen har noe til felles (og det er kanskje her noe av hunden ligger begravd?). Det er derfor viktig å bidra til en mest mulig felles virkelighetsoppfatning / forståelse (det kan være en utfordring når ulike Østersjøland befinner seg i høyst ulike virkeligheter ) Østersjøstrategien må være handlingsorientert og bidra til å forbedre implementerings- og samarbeidsmekanismene i området. Dette er en utfordring med tanke på at slike mekanismer i Østersjøregionen fortsatt er fragmenterte og lite samordnede. Det nordiske samarbeidet ble fremhevet som en modell for Østersjøen, og noen foreslo å invitere de baltiske statene, Polen og Tyskland inn i et utvidet Nordisk & Baltisk Råd. Strategien må videre fokusere på tema der man kan gjøre en forskjell. Det er også viktig at strategien leverer resultater fra dag 1, samtidig som den er framtidsorientert. Det ble understreket at Østersjøstrategien ikke er noe nytt finansieringsinstrument, og at man derfor må gjøre optimal bruk av tilgjengelige finansieringskilder (EU, nasjonale og private). EU-midler bør i denne forbindelse primært betraktes som en form for såkorn-finansiering som i sin tur kan bidra til å utløse nasjonal og privat finansiering.

3 3 av 7 Nøkkelspørsmål og utfordringer: Forbedre miljøet Beredskapen mot skipsulykker og tilhørende utslipp må bedres. Man bør også vurdere begrensninger på hvor store og hva slags skip som kan trafikkere området. Legge til rette for nyskapning Strategien må videre legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater og for internasjonalisering av små- og mellomstore bedrifter (SMB). Utvikling av bransjeklynger ble i denne forbindelse ansett som sentralt. Utfordringene med miljø og klima gir også store muligheter for nye næringer og vekst. Østersjøregionen må gjøres mer attraktiv for arbeidskraft, investeringer og turister. Det er videre problemer med hjerneflukt til vest-europa fra de baltiske statene og Polen. Det er i denne forbindelse en utfordring at EUs indre marked fortsatt ikke er fullt ut gjennomført i Østersjøen.. Kompetanseheving Fri flyt av kunnskap ble lansert som en ny 5.frihet i EU (i tillegg til varer, tjenester, kapital og arbeidskraft). Det er i denne forbindelse viktig å utnytte regionens fortrinn gjennom å sikre en god arbeidsdeling mellom ulike kompetansemiljøer. Sverige og Finland er f.eks verdensledende innenfor telekommunikasjon gjennom Ericsson og Nokia. Østersjøen rommer også verdensledende kompetansemiljøer innenfor farmasøytisk forskning. Utsiktene til etableringen av et europeisk romforskningssenter i Øresundsregionen vil også gi mange muligheter. Man bør f.eks vurdere å opprette et nettverk av universiteter og FoU-institusjoner: Det er også viktig at nasjonale forskningsfond åpnes opp for forskere fra andre land (slik som under Nordisk Råd, og for helseforskningsfondet i USA). Styrke selvforsyningsgraden, forsyningssikkerheten og bærekraften for energi Forbedre transportinfrastrukturen internt og overfor omverden, herunder fjerne administrative flaskehalser i forhold til Russland Interreg Østersjøprogrammet ble av flere talere fremhevet som et instrument som kan støtte opp under Østersjøstrategien. Interreg kan bidra til å utvikle nye samarbeidsrelasjoner på tvers av landegrenser, sektorer og forvaltningsnivåer, og være et redskap for å teste ut nye løsninger og forberede tunge investeringer i EUs Mål 1- og 2-programmer og under det Transeuropeiske transportnettverket TEN-T. Det er derfor viktig å utvikle strategiske flaggskip-prosjekter som virkelig kan bidra til å gi regionen et løft (ikke opplagt hva slags prosjekter dette evt. er). Resultater fra Interreg IIIB Østersjøprogrammet Denne sesjonen ble ledet av sjefen for Østersjøprogrammets sekretariat i Rostock og i panelet medvirket det for øvrig representanter for ulike regioner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer som har deltatt i flere og vellykkede IIIB-prosjekter i perioden

4 4 av 7 Tall og statistikk om IIIB-programmet 129 prosjekter med i alt 3200 partnere fikk 196 mill. Euro i støtte, noe som utgjør 35% av søknadene Tema: Transport, miljø og kapasitetsbygging Resultater: et stort antall konkrete strategier, handlingsplaner, studier, retningslinjer og transnasjonale samarbeidsnettverk. Mer enn mennesker har direkte profittert på 1900 opplæringssesjoner som ble organisert av prosjektene 27% av prosjektene leverte flere resultater enn forventet (ut fra søknaden) Flesteparten av resultatene er videreført etter prosjektenes slutt, og integrert i den ordinære plan- og arbeidsprosessen i partnerorganisasjonene Tilleggsverdien av programmet: videreføring av partnernettverk og resultater etter prosjektslutt, ny generasjon av erfarne prosjektpartnere og småskala investeringer Programsekretariatet har for øvrig dokumentert prosjektresultatene i en egen database i CD-rom format. Det er også laget en video som eksemplifiserer prosjektresultater på ulike områder (begge deler kan fås ved henvendelse til undertegnede). Se ellers programmets hjemmeside på: Viktige erfaringer, lærdommer og utfall av IIIB-programmet Paneldeltakerne la i denne forbindelse vekt på følgende: At Interreg-prosjekter kan bidra til å forberede større investeringer i andre EU-programmer (Et transportprosjekt bidro f.eks til å utvikle søknader til EUs sjømotorvegnettverk under TEN-T som nylig ble innvilget) At prosjektene kan bidra til å gjennomføre strategier & planer hurtigere og i større skala enn hva som ellers ville vært mulig At prosjektene kan resultere i nye samarbeidspartnere og forretningsmuligheter Viktigheten av å involvere sluttbrukerne i prosjektene (f.eks rederier, havner og vareeiere i transportprosjekter). Dette vil også bidra til å gjøre resultatene varige, slik at de videreføres etter prosjektets levetid og forankres i ordinær virksomhet Prosjektene må engasjere nøkkelinteressentene, herunder representanter fra næringslivet Prosjekter som lykkes å med involvere næringslivet bør fremheves At de politiske beslutningstakerne må overbevises om betydningen av prosjektene At det er vanskeligere å engasjere prosjektpartnere fra landlige områder. Man bør derfor vurdere om regionale myndigheter kan forskuttere utgiftene for slike prosjektpartnere De langsiktige effektene av prosjektene må synliggjøres, f.eks at et jernbaneprosjekt senere legger grunnlag for omfattende investeringer i Mål 1- eller 2-programmene

5 5 av 7 Presentasjon av IVB Østersjø-programmet Programmet støtter regional utvikling gjennom transnasjonalt samarbeid. Budsjettet er på 236 mill. Euro, hvorav 222 mill. er tilgjengelig for prosjekter (resten er øremerket administrasjon). Programmet har 4 hovedprioriteter knyttet til 1) Innovasjon, 2) Tilgjengelighet (transport), 3) Miljø & ressurser og 4) Attraktive og konkurransedyktige byer & regioner. Det nye programmet har en ambisjon om å heve kvaliteten på transnasjonalt samarbeid gjennom mer målrettede og bedre styrte prosjekter med klart definerte resultater som demonstrerer høy verdi for pengene. Det vil være 1 2 utlysninger på prosjektmidler i året (også avhengig av hvor mye penger det går i hver runde). Overvåkningskomiteen velger ut hvilke prosjekter som skal få støtte etter enstemmighet. Alle programlandene, inkl. Norge, er representert i denne komiteen. Programsekretariatet ligger i Rostock, med en avdeling i Riga. Det nye Østersjø-programmet dekker et større geografisk område (også Nordvest Russland, Hviterussland) og har en sterkere tematisk fokus på innovasjon, ressurser og miljø. Programmet fokuserer videre på implementering, investeringer og forberedelse av større infrastrukturinvesteringer. Involvering av sluttbrukere innenfor aktuelle områder er innført som et kvalitetskriterium. Det nye programmet har også innført strategiske prosjekter som et nytt begrep. Dette er enkelt sagt prosjekter som har stor betydning for hele Østersjøområdet og som har sterk støtte fra nasjonale myndigheter. Strategiske prosjekter har også muligheten for å søke om en utvidelsesfase på to år etter den normale treårsperioden. Til slutt får EU-landene i programmet en høyere medfinansiering enn tidligere (75 % for gamle og 85 % for nye medlemsland). Medfinansieringen for norske partnere er fortsatt 50 %. Resultater og erfaringer fra 1.søknadsrunde Det var stor interesse for 1.søknadsrunde med i alt 110 søknader. 24 prosjekter ble godkjent og vil totalt utløse 66 mil. Euro fra programmet. Av de godkjente prosjektene er det 7 prosjekter under prioriteten for innovasjon, ett under prioriteten for tilgjengelighet, 8 under miljø & ressurs og 8 under prioriteten for attraktive byer og regioner. Det ventes at noen store transportprosjekter som ikke var klare for godkjenning i denne runden (deriblant TransBaltic som Vest-Agder fylkeskommune er partner i) kommer tilbake med ny søknad til neste runde til våren. Den overordnede kvaliteten på søknadene vurderes som god, men det er behov for flere investeringsplaner og bedre verdi for pengene. Se følgende link til en oversikt og oppsummering av de godkjente prosjektene: Man forventer 4 utlysninger til i programmets levetid fram til Neste utlysning har innleveringsfrist 31.mars Presentasjon av 3 godkjente prosjekter Denne sekvensen ble avsluttet med en presentasjon av 3 godkjente prosjekter. Disse er: Bio-energy promotion. Lead Parnter: Swedish Energy Agency Prosjektet går i kortet ut på å fremme energiproduksjon ved hjelp av bio-masse. Prosjektet har status som strategisk prosjekt.

6 6 av 7 BSR InnoReg. Lead Partner: Baltic Institute Finland Prosjektet har som mål å utvikle miljøer for innovasjonsstøtte i middels store byer. EfficienSea. Lead Partner: Det danske sjøfartsverket Prosjektet går ut på å fremme maritim sikkerhet. Prosjektet har status som strategisk prosjekt. Se linken ovenfor for nærmere informasjon om disse prosjektene. Vurdering Deltakelse på konferansen ga en nyttig oppdatering på utviklingen i Østersjøregionen og på EUs nye strategi for området. Dette er også nyttig med tanke på at Vest-Agder fylkeskommune iht. den nye internasjonale strategien som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2008 skal orientere seg sterkere mot Østersjøen. Det var også nyttig å få en oppdatering på det nye Østersjøprogrammet, og signaler om hvilke krav prosjektene må tilfredsstille. Dette også på bakgrunn av at Vest-Agder var partner i to prosjekter i første søknadsrunde som ikke ble godkjent. Jeg hadde i den forbindelse også samtaler med utviklere av aktuelle prosjekter. Det er også bra å få bedre oversikt over hvem som er hvem i Østersjøen, ikke minst i programsekretariatet for Interreg, med tanke på at Vest-Agder tradisjonelt har orientert seg mot Nordsjøregionen gjennom deltakelse i NSC og Nordsjøprogrammet. Perspektivet på EUs Østersjøstrategi virker imidlertid noe snevert ettersom det ikke eksplisitt inkluderer forholdet til 3.land som Russland og Norge. Det var også påfallende at hverken russere eller nordmenn var invitert til å holde innlegg på konferansen angivelig fordi den skulle fokusere på EUs strategi for Østersjøen. Man fikk nesten inntrykk av at dette var en bevisst markering overfor russerne på grunn av det kjølige forholdet som oppstod etter den russiske intervensjonen i Georgia i sommer. På den annen side var det mange russere blant de menige deltakerne. Utenforperspektivet kom på den annen side bedre fram i sesjonene om Interreg Østersjøprogrammet ettersom programmet også omfatter deler av Russland og hele Norge. Nærværet i Tallinn ble for øvrig kombinert med deltakelse på et møte i Østersjøkommisjonens Transportgruppe der undertegnede representerte tilsvarende gruppe i Nordsjøkommisjonen Agenda og presentasjonene fra konferansen kan for øvrig lastes ned fra: Kristiansand, 3.desember 2008, Jon Halvard Eide Internasjonal koordinator, Vest-Agder fylkeskommune

7 7 av 7