Møte i CPMRs gruppe for maritim politikk Aguamarina, Brussel, 3.mars

Transkript

1 Møte i CPMRs gruppe for maritim politikk Aguamarina, Brussel, 3.mars Internasjonal koordinator, Jon Halvard Eide, deltok på møte i CPMRs gruppe for maritim politikk Aguamarina, Brussel, 3.mars. Tema for møtet var EUs veikart for maritim arealplanlegging som ble publisert av EU-kommisjonens Maritime Direktorat DG Mare - i november i fjor. På agendaen stod innlegg fra tjenestemenn i DG Mare, Regionkomiteens Visepresident og presentasjon av praktiske eksempler på maritim arealplanlegging fra ulike områder av Europa (Østersjøen, Middelhavet og Nordsjøen). Om EUs veikart for maritim arealplanlegging (maritime spatial planning - MSP) Begrepet Maritim arealplanlegging (MSP) ble introdusert i EU-kommisjonens Blåbok for maritim politikk høsten Det er ment å være et verktøy for bedre styring og forvaltning av sjøområdene. MSP har som mål å regulere konkurrerende, og potensielt motstridende bruk av sjøområdene, slik som transport, havnevirksomhet, fiskeri og akvakultur, sjøbaserte vindmøller & annen energiproduksjon, militær virksomhet, naturreservater, ferie- og fritidsaktiviteter og maritime kulturminner. MSP opererer innenfor 3 dimensjoner: a) Sjøbunnen, b) vannlegemet og c) vannoverflaten. MSP skal søke en god balanse mellom økonomiske og miljømessige aspekter innenfor rammene av en øko-basert tilnærming. MSP er derfor et viktig redskap både for å fremme konkurransedyktighet og en miljømessig bærekraftig utvikling. EU-kommisjonens Veikart er ment å bidra til en felles forståelse av begrepet MSP og stimulere til debatt om utviklingen av et felles verktøy i EU. MSP er også ment å gi et stabilt rammeverk for offentlig planlegging og maritimt-orienterte investeringer og næringsvirksomhet. Praksis med bruk av MSP i EU-landene, samt Norge Et økende antall EU-land har tatt i bruk MSP & tilsvarende metoder, men tilnærmingsmåtene og utformingen er forskjellig fra land til land. Oversikten nedenfor er ikke nødvendigvis uttømmende og gjensidig utelukkende. Tyskland og Belgia har juridisk bindende soneplaner Nederland og Norge har forvaltningsplaner, jf. planen for Barentsområdet Storbritannia og Sverige har maritime lover Polen har maritime piloter Spania og Portugal: hovedsakelig integrert kystsoneplanlegging Nøkkelprinsipper for MSP EU-kommisjonens veikart har lansert følgende nøkkelprinsipper for MSP: Ekosystem-basert tilnærming som overordnet prinsipp Tilpasse utformingen av MSP er til type område og aktivitet Mer restriktive planer er påkrevd i områder med stor aktivitet og/eller sårbare områder Spesifikke målsetninger, herunder mekanismer for å avveie motstridende hensyn & bruk, bør defineres for det enkelte sjøområdet 1

2 Transparens i planleggingsprosessen Bred involvering av interessenter Innsyn, åpenhet og bred involvering av alle slags interessenter på et tidlig stadium i planleggingsprosessen er viktig for eierskap, forståelse og aksept av MSP Koordinering innenfor statene forenkling av beslutningsprosessene MSP er ment å forenkle beslutningsprosessen og bidra til raskere prosesser for lisensiering og utstedelse av tillatelser for maritimt-orienterte aktiviteter. Det er i denne forbindelse viktig med en enkelt og strømlinjeformet søknadsprosess på tvers av ulike sektorer Sikre juridisk virkning av MSP MSP er bør være juridisk bindende for å være effektiv Tilrettelegge for grenseoverskridende samarbeid og koordinering MSP er i stor grad grenseoverskridende av natur, og det er viktig å legge til rette for samsvar og samordning mellom maritime planer over landegrensene Overvåkning, evaluering og fleksibilitet må integreres i planleggingsprosessen Konsistens mellom landlig- og maritim arealplanlegging Sterk data- og kunnskapsbase MSP må bygge på relevante og pålitelige data. EU-kommisjonen har startet arbeidet med å utvikle ulike datainnhentingsverktøy som skal støtte opp under dette, slik som European Marine Observation and Data Network - EMODNET. EU-kommisjonens arbeidsprogram for MSP Arbeidsprogrammet består av følgende komponenter: Organiseringen av workshops i 2009 Workshopene vil samle alle relevante interessenter, med mål om å diskutere anvendelsen av nøkkelprinsippene i Veikartet skissert ovenfor. Den første Workshopen finner sted i Italia april, den neste på Azorene 2 3.juli og den siste i Sverige 17.september. Planlegging og gjennomføring av pilot-prosjekter Formålet med pilotene er å utvikle og teste grenseoverskridende aspekter ved MSP. Det vil bli gjennomført slike piloter i alle sjøområder, herunder i Østersjøen og Nordsjøen. En rapport som trekker konklusjoner av Workshopene og pilotene 2

3 Synspunkter fra EUs Regionkomité Visepresidenten i Regionkomiteen viste til at innføringen av MSP vil gjøre slutt på forestillingen om havet som et anarki der det i utgangspunktet er fritt frem for alle til å gjøre hva de vil. Regionkomiteen ser i utgangspunktet positivt på innføringen av MSP. MSP vil bidra til å bevisstgjøre allmennheten om hvordan havområder kan utnyttes på en bærekraftig og balansert måte til beste for alle, og vil være et viktig instrument for å realisere den maritime politikkens potensial til fulle. MSP blir også ansett som et viktig virkemiddel i forhold til å motvirke og tilpasse seg klimaendringer. Gitt at dagens sjøplanlegging ofte har er for nasjonalt perspektiv vil MSP også kunne bidra til å styrke nødvendig koordinering over landegrensene. Visepresidenten sa seg enig med Kommisjonen i at MSP må være bindende for å være effektiv. Omfanget av og innretningen på MSP er imidlertid spørsmål som må avklares nærmere. Det samme gjelder grenseoppgangen i forhold til eksisterende instrumenter på det maritime området slik som the UN Convention on the Law of the Sea (UNCLOS), ulike protokoller fra den Internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO, og EUs egne direktiver som Marine Strategy Framework Directive, Water Framework Directive, samt Habitats og Fugledirektivet. Regionkomiteen ser videre behov for spesielle tiltak i ultra-perifere regioner, og i havområder omgitt av mange utenforland, slik som i Middelhavet. Styringsspørsmål ( Governance ) mht. hvilket nivå (EU-stat-region-kommune) som skal bestemme hva er også et viktig spørsmål for MSP som for andre områder av den maritime politikken. Regionkomiteen vil for øvrig utarbeide en rapport om MSP til Plenumssesjonen i juni. Spørsmål og kommentarer fra salen Viktig at EU trekker veksler på de MSP-systemer som allerede er utarbeidet i land som Australia, Canada og USA. Kommisjonens Maritime Direktorat bekreftet at regionene vil ha en viktig rolle i utformingen og gjennomføringen av MSP, dog tilpasset det konstitusjonelle oppsettet i det enkelte land (mest myndighet i føderale stater som Tyskland, Belgia og delvis Spania). Regionene er også i en god posisjon til å avveie motstridende interesser i kyst- og sjøsonen, f.eks mellom fiske, sjøbasert energiproduksjon, transport og turisme etc. En representant for EUs organ for maritim sikkerhet EMSA, tok til orde for at CPMRs maritime gruppe også burde arbeide for en 4.maritim sikkerhetspakke ERIKA IV. En tjenestemann fra EU-kommisjonens Regionaldirektorat DG Regio mente at det også er naturlig å se på MSP innenfor konteksten av politikken for territoriell samhørighet (Cohesion). Når det gjelder spørsmålet om Governance understreket han at EU-kommisjonen, som følge av nærhetsprinsippet ikke bør ha ansvar for å gjennomføre maritim arealplanlegging. 3

4 Det er behov for å avklare grenseflatene mellom MSP, EUs allerede eksisterende maritime & våte direktiver og begrepet integrert kystsoneplanlegging. Hva angår sistnevnte ble det hevdet at MSP har et sterkere transnasjonalt preg enn tradisjonell kystsoneplanlegging. Regionale eksempler på MSP Østersjøen - Mecklenburg-Vorpommern (MV), Tyskland MV-regionen er en foregangsregion når det gjelder MSP og har holdt på med denne type planer i 10 år. De tyske delstatene har stor myndighet når det gjelder maritim planlegging. Behovet for MSP er økende ettersom stadig flere interessenter & brukere deler det samme havområdet, noe som skaper økt press og behov for regulering. Dette gjelder konkret næringsutvikling, turisme, oljeutvinning, transport (skipsruter), militære formål, gassrørledninger, fiske, naturreservater / beskyttede områder, vind-energi og områder for dumping av avfall. Delstaten MV har delt inn havområdene (innenfor 12 mils-grensen) i forskjellige soner med ulike reguleringsregimer: Reserverte områder Er reservert for en bestemt type bruk, andre brukere er ekskludert Prioriterte områder En bestemt brukskategori har prioritet, åpning for annen bruk bestemmes fra sak til sak Egnede områder Bruk utenfor disse områdene er ikke tillatt Tidssoner Bestemte typer av bruk er bare tillatt innenfor visse tidsperioder Nytteverdien av MSP: Økt bevissthet omkring bruken av havområdet blant ulike interessenter og brukere, bidrar til at de vet om hverandre (noe de i for liten grad gjorde tidligere) Sikrer optimal sameksistens mellom ulike brukere / bruksområder Redskap for konfliktløsning og avveining av motstridende interesser Mekanisme for tildeling av plass til nykommere Langsiktig sikkerhet for fremtidige investeringer 4

5 MV-regionen tror for øvrig at EUs Østersjøstrategi vil bidra til å rulle ut MSP i flere land rundt Østersjøen. I dag praktiserer f.eks ikke land som Danmark, Sverige og Polen MSP. Det anses som en fordel at maritime arealplaner gjelder for et lavest mulig forvaltningsnivå og geografisk område, med størst mulig nærhet til aktuelle interessenter. Interreg-prosjekter innenfor MSP BaltCoast (Interreg IIIB Østersjøprogrammet) BaltSeaPlan (Interreg IVB Østersjøprogrammet) PlanCoast (Interreg-programmet for Middelhavet CASADES) Kontakt Karl Schmude, karl.schmude@vm.mv-regierung.de for mer informasjon. MSP i Middelhavet Middelhavet kjennetegnes av stort mangfold med både EU- og utenforland, intens bruk av kyst- og sjøområdene, som dog har klare sesongvariasjoner. Presentasjonen handlet således ikke om én MSP slik som i det tyske eksemplet ovenfor, men heller om en tilnærmingsmåte & rammeverk. Det finnes for øvrig en egen rammeavtale for Middelhavområdet - Barcelona Agreement som definerer overordnede rammer. I Middelhavet er det en utfordring å avgrense de ulike eko-systemene og det mest hensiktsmessige planleggingsnivået. Det er også vanskelig å skille skarpt mellom landlig og maritim planlegging (hvor slutter landet og hvor begynner sjøen?). Man viste til kystsoneplanen for Emilia Romagna-regionen i Italia som ett eksempel på hvordan dette kunne gjøres (dog ikke innlysende ). Det finnes videre eksempler på transnasjonale maritime planer langs Rivieraen mellom Frankrike, Italia og Monacco. For mer info, kontakt: clochet@regionpaca.fr MSP i øyområder (Shetland) En forsker fra Shetland, UK, presenterte eksempler på MSP som er gjennomført innenfor rammen av Scotish Sustainable Marine Environment Initiatives. Planarbeidet startet i 2006 og dekker en 12 mils sone omkring Shetland. Det første året gikk med til å kartlegge aktuell lovgivning, med særlig vekt på forekomsten av restriksjoner. På grunnlag av denne kartleggingen og offentlige høringer utformet man i år 2 det politiske rammeverket, en handlingsplan og et maritimt atlas. Det var en spesiell utfordring å fremskaffe relevante og konsistente data for planarbeidet, gitt det enorme omfanget av ulike typer data. Planen regulerer hovedsakelig virksomheter som akvakultur, fiske, havnevirksomhet (fordypning av havna), skipsruter, skipsvrak, rørledninger for olje & gass, turisme & fritid, kulturminner og beskyttede naturområder. 5

6 Erfaringen fra Shetland tilsier at MSP mer bør betraktes som en kontinuerlig prosess enn et ferdig planprodukt. Planen erstatter heller ikke behovet for sektorspesifikke planer på de ulike områder planen omfatter, men kan fungere godt som et overordnet rammeverk. På Shetland lyktes man for øvrig godt med å engasjere lokalbefolkningen. For mer info, kontakt: Observasjoner fra DG Mare De tilstedeværende tjenestemennene fra DG Mare gjorde følgende observasjoner på grunnlag av de tre presentasjonene ovenfor: Behov for harmoniserte data Grenseoverskridende samarbeid er nødvendig også i institusjonell betydning (ikke bare i geografisk forstand) En felles mal for MSP vil ikke passe alle områder ( one size doesn t fit all ) Foreløpig reaksjon på EUs veikart for MSP Det er behov for å klargjøre omfanget og innretningen på MSP mht til i hvilken grad den er ment å være juridisk bindende, eller mer betraktes som en prosess. Møtet pekte også på behovet for å avklare grenseflatene mellom MSP og integrert kystsoneplanlegging. Spørsmål i tilknytning til styring og forvaltning av MSP (Governance) bør også diskuteres nærmere mht. på hvilket forvaltningsnivå (EU stat region kommune) beslutningsmyndighet og oppgaver bør ligge. Videre arbeid i Aquamarina-gruppen Det neste møtet i AM-gruppen er berammet til 2.halvdel av juni, og vil omhandle spørsmål i tilknytning til utdanning og opplæring innenfor sjøtransport, samt maritim sikkerhet. Det siste møtet i AM-gruppen vil trolig finne sted til høsten, og analysere DG Mares statusrapport for gjennomføringen av handlingsplanen i Blåboka. På dette møtet vil man også ta stillingen til AM-gruppens framtid. På et annet arrangement tidligere samme dag oppmuntret EUs Maritime Kommisjonær Joe Borge CPMR og Regionkomiteen til å opprettholde presset for en videreføring av EUs integrerte maritime politikk under den nye Kommisjonen og det nye Europaparlamentet som skal velges i I motsatt fall kan man risikere at tiltakene i Blåboka for maritim politikk ikke blir gjennomført fullt ut (uttalelsen må tolkes som at det ikke er noen selvfølge at den nye Kommisjonen og det nye parlamentet vil legge like stor vekt på maritim politikk som den nåværende). Borge la for øvrig til at den utgående Kommisjonen er i rute når det gjelder gjennomføringen av tiltakene i Blåbokas handlingsplan. 6

7 Kommentarer & vurdering Møtet bidro med nyttig innføring i EUs veikart for maritim arealplanlegging et sentralt instrument i handlingsplanen for Blåboka om maritim politikk. Det var også nyttig å høre om praktiseringen av maritim planlegging i ulike sjøregioner. Begrepet maritim arealplanlegging bør således absolutt være av interesse for Agderfylkene, og planmyndighetene i regionen oppfordres til å studere erfaringene fra andre land nærmere. Møtet ga også viktige innspill og tips til det seminaret Sørlandets Europakontor planlegger å arrangere om maritime spørsmål i Kristiansand i juni (trolig i uke 24). Spørsmålet om grenseoverskridende maritim arealplanlegging i Skagerrak bør også kunne egne seg godt for prosjekter under Interreg IVA KASK-programmet. Det er også interessant for Nordsjøkommisjonen at EU-kommisjonens Maritime Direktorat planlegger å gjennomføre pilotprosjekter om maritim arealplanlegging i Nordsjøregionen i hvilke Nordsjøkommisjonen bør være en naturlig samarbeidspartner for Kommisjonen. Slike møter gir for øvrig en fin oppdatering på status for EUs integrerte maritime politikk, og det var interessant å høre fra Kommisjonæren selv at det tydeligvis ikke er noen selvfølge at den nye Kommisjonen og det nye Parlamentet vil prioritere maritim politikk like høyt som det nåværende regimet. Dette tilsier etter min oppfatning at CPMR bør opprettholde Aqumarina-gruppen som en vaktbikkje for å påse at det nye EU-regimet fortsatt gir høy prioritet til maritim politikk. Kristiansand, 12.mars 2009, Jon Halvard Eide, Internasjonal koordinator, Vest-Agder fylkeskommune 7