Emne: SV: 14/ Høringssvar fra Mandal kommune - Strategiplan SSHF Dato: 19. desember :45:32

Transkript

1 Fra: Heidi Henanger Haven Til: Laila Hamar Emne: SV: 14/ Høringssvar fra Mandal kommune - Strategiplan SSHF Dato: 19. desember :45:32 Mandal bystyre vedtok innsendte høringsuttalelse fra Mandal kommune uten endringer. Vennlig hilsen Heidi Henanger Haven Mandal kommune Kommunalsjef Helse og Omsorg Telefon: (+47) Mobil: (+47) Epost: Heidi.Henanger.Haven@mandal.kommune.no Fra: Laila Hamar [mailto:laila.hamar@sshf.no] Sendt: 17. desember :26 Til: Heidi Henanger Haven Emne: 14/ Høringssvar fra Mandal kommune - Strategiplan SSHF Hei, Deres høringsinnspill er mottatt. Avventer endelig vedtak 18. des. Alle høringsinnspill vil bli publisert på Med vennlig hilsen Laila Hamar Rådgiver laila.hamar@sshf.no Fagavdelingen Postboks 416, 4604 Kristiansand Opprinnelig melding----- Fra: Heidi Henanger Haven [mailto:heidi.henanger.haven@mandal.kommune.no] Sendt: 28. november :56 Til: SSHF PB Postmottak, Felles Emne: Høring Strategiplan Vedlagt følger høringsuttalelse fra Mandal kommune. mvh Heidi Henanger Haven

2 Kommunalsjef Helse og omsorg Mandal kommune Tlf: Epost:

3

4 STRATEGIPLAN FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Mandal kommune Referanse til kapittel i høringsdokument Kommentarer og innspill 1.1 Visjon, verdier og etikk Visjonen til Sørlandet sykehus «Trygghet når du trenger det mest» har stått seg godt gjennom flere år, men en bør kanskje vurdere om denne visjonen i tilstrekkelig grad signaliserer behovet for en enda mer fremoverlent holdning knyttet til det utfordringsbildet en ser fremover. 1.2 Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten: Det er svært positivt at strategiplanen tar inn behovet for å se på hvordan spesialistkompetanse kan gjøres tilgjengelig for å tilby mer av behandling- og oppfølgingstilbudene ute i kommunene i form av ambulante og desentraliserte tjenester. Dette kan bidra til gode pasientforløp, kompetansedeling og samhandling. Det er imidlertid viktig at sykehuset er tydelig på kvalitet og faglig innhold i de spesialiserte helsetjenestene som skal tilbys ambulant og desentralisert. Disse tjenestene skal supplere primærhelsetjenesten som allerede jobber etter disse prinsippene, på en hensiktsmessig måte for pasienter og pårørende. Det er viktig at sykehuset har en tett dialog med kommunene når en vurderer hvordan ambulante og desentraliserte tjenester skal organiseres og at sykehuset tar hensyn til forskjellen mellom de ulike kommunene og regionene i Agder. Det forventes videre at sykehuset tar hensyn til kommunenes felles bekymring og sterke betenkeligheter ved den omfattende retningsendringen som Utviklingsplan 2030 beskriver på rus- og psykiatrifeltet. Det forventes at man ikke påbegynner nedbygging av sengekapasitet før dette er forsvarlig vurdert og sett i sammenheng med kommunale tilbud og rammebetingelser. Utviklingen av innhold og innretning av tilbudet på dette feltet må foregå i overenstemmelse med gjeldene avtaleverk mellom partene. Befolkningsveksten, spesielt i de eldre aldersgruppene forutsetter en betydelig produktivitetsforbedring i sykehuset, og det nevnes omprioriteringer av driften. Hvilke konsekvenser dette vil få for kommunene både på kort og lang sikt må sees i en sammenheng da det heller ikke forventes at det kommer nye midler til kommunene i planperioden. Den demografiske utviklingen viser at det blir flere eldre med sammensatte helseutfordringer der endring i en tilstand vil ha påvirkning på de andre. Det er viktig at sykehuset tar tilstrekkelig hensyn til dette med tanke på kompetanseutvikling og samhandling på tvers av fagmiljøene, slik at pasientene får en integrert behandling. En vil oppfordre sykehuset til å vektlegge det geriatriske tilbudet i langt større grad, gjennomgående i planen. Det er positivt at sykehuset er opptatt av hvordan samhandlingen med fastlegene kan bedres. Det er viktig at man i utviklingen av legesamarbeidet forholder seg til overordnet og forpliktende avtaleverk og sørger for at det faglige samarbeidet utvikler seg i angitte strategiske retning. Felles behandlingslinjer på tvers av nivåene innebærer

5 en tydeliggjøring av ansvar og oppgaver. Dette er et viktig område for å sikre at pasienten får riktige helse- og omsorgstjenester både i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å inkludere fastlegene i arbeidet med felles behandlingslinjer. 2.1 Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest: Ingen kommentarer 2.2 Kultur for helhet Innføring av felles adresse for henvisninger, felles ventelister, medikamentlister og kliniske fagprosedyrer er tiltak som imøteses og støttes. Siden andel eldre med et sammensatt sykdomsbilde vil øke er dette særskilt viktig i en helhetlig pasienttilnærming. Utviklingsarbeid på dette området bør starte nå. Det er viktig at sykehuset fremstår bevisst på sitt ansvar for å yte likeverdige tjenester til befolkningen i hele Agder. Dette tydeliggjør også at sykehuset som en sentral helseaktør spiller en viktig rolle i regionsutviklingen. 2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet: Positivt at helhetlige og sammenhengende pasientforløp er tatt med for en kvalitetssikring i overgangen mellom sykehus og hjem, spesielt at det pekes på at det må etableres behandlingskjeder for å håndtere pasienter med flere sykdommer. Disse pasientgruppene er det flest av i kommunehelsetjenesten og vi regner med at dette antallet vil øke med en økning av antall eldre i befolkningen. Imidlertid er det uklart om sykehuset bruker pasientforløp og behandlingslinjer som synonymer eller om det er en forskjell. Dette bør gjøres tydelig. Igjen er det positivt at Strategiplanen tar opp ambulante og desentraliserte spesialist tjenester. Kommunene i Lindesnesregionen har en forventning om at dette blir fulgt opp av SSHF slik at dette også kommer regioner og kommuner med lengre avstand til sykehus til gode. Kommunene i Lindesnesregionen har ulik erfaring med ambulante og desentraliserte spesialisthelsetjenester. Ofte er aksjonsradius begrenset, dette kan være til hinder for likeverdige tjenester. Hvis de ambulante tjenestene derimot følges opp likt, på tross av avstand til hjemkommune, kan det være en svært god ordning som fremmer samhandling rundt pasienten og bidrar til gjensidig kompetanseoverføring. Regionens erfaring innenfor arbeid med barn og unge psykisk helse i prosjektet «Nytt grensesnitt» er svært positivt. Vi ønsker å bygge videre på de positive erfaringene vi har der også innenfor andre fagområder. På den andre siden må vi nevne akutt ambulant team innenfor psykisk helse voksne som aldri har kommet til kommunene i Lindesnesregionen. Sykehuset oppfordres til å basere det videre arbeidet med handlingsplaner på eksisterende erfaringer. Når det gjelder rus- og psykisk helsefeltet vil en be sykehuset se på den interne samhandlingen, slik at pasienter ved SSHF får sammenhengende spesialiserte tjenester fra begge fagdisipliner når de trenger dette. Sykehuset bes særlig ta hensyn til barneperspektivet i alle vurderinger. Det er svært positivt at sykehuset fremhever folkehelse og forebygging som et strategisk utviklingsområde for samhandling. 2.4 Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging: Når det gjelder rus- og psykisk helsefeltet vil en be sykehuset rette oppmerksomhet også mot den interne samhandlingen, slik at pasienter ved SSHF får koordinerte spesialiserte tjenester fra begge fagdisipliner når de trenger dette. Det er svært positivt at sykehuset prioriterer selvmordsforebyggende arbeid. For at denne innsatsen skal bli reelt forebyggende er det helt avgjørende at tiltaksutvikling skjer i nært samarbeid med kommunene. Dette må man ta hensyn til i operasjonaliseringen av strategien. Selvmordsforebygging blant unge forutsetter åpenbart et tett samarbeid med primærhelsetjenesten, men det bør også vurderes hvorvidt selvmord blant eldre bør vies oppmerksomhet som følge av den demografiske

6 utviklingen. Lindesnesregionen vil igjen understreke at tilbud ikke reduseres eller avsluttes før kommunen har bygd opp en adekvat tjeneste. Dette må skje i et samarbeid hvor sykehuset må bygge opp ambulante, desentraliserte team i et tett samarbeid med kommunene. 2.5 Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen. Dette fremstår som et tydelig strategisk satsingsområde med klare mål og tilhørende tiltak. 2.6 Planlagt kirurgi: Ingen kommentar 3.1 Pasient og pårørendefokus Lærings og mestringstilbud: Styrking av helsepedagogisk kompetanse både i kommune og sykehus. Det er uklart hva som menes her -planlegger sykehuset å overføre noen av de oppgavene til kommunene i perioden? Regionen vil derfor minne om at forumet for oppgaveoverføring er avtaleverket, og delavtale 1 er rammen for overføring Barn som pårørende: Positivt at barn som pårørende er nevnt som et område sykehuset vil ha fokus på, men barn som pårørende bør omtales mer konkret og inngående. Strategi for å sikre samhandlingen med primærhelsetjenesten bør omtales her. Et godt forebyggende arbeid rettet mot barn og unge som pårørende forutsetter gode og sikker samhandling mellom forvaltningsnivåene. Pasientbehandling hvor redusert eller manglende samtykkekompetanse utgjøre en problemstilling er ikke omtalt. Dette er både etiske og juridiske problemstillinger som sannsynligvis vil øke i omfang. Dette bør derfor tas med i strategiplanen. 3.2 Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering Det bør sikres at fagrådene har et tverrfaglig perspektiv og sammensetning. En bør vurdere sammenhengen mellom fagrådene, og fagutvalgene som er opprettet i samarbeid med kommunene på OSS og RS og OSO og deres AU. 3.3 Forskning Se kommentar Kvalitet og pasientsikkerhet beste praksis Ingen merknader 3.5 Kliniske områder for kvalitetsforbedring: «Kommunene gis et tydeligere ansvar for opplysning råd og veiledning, lærings og mestringsaktiviteter, frisklivstilbud, forebyggende psykisk helsearbeid og forebygging av rusmiddelavhengighet og forebygging i omsorgstjenesten.» Kommunene i Lindesnesregionen er usikker på hva SSHF og Strategiplanen konkret sikter til her. Kommunenes ansvar er godt beskrevet i gjeldende lovverk, Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven. Dette må tydeliggjøres eller tas ut av planen. Vi er usikre på hvordan sykehuset mener dette påvirker samhandlingen med kommunene. Rehabiliteringsområdet ikke er nevnt i den strategiske planen. Dette er et særdeles viktig område som krever samhandling med primærhelsetjenesten og ikke minst vurderinger av oppgavefordelingen og utarbeiding av gode behandlingslinjer. Dette gjelder både innfor somatikken, psykisk helse og rusfeltet. 3.6 Pasientgrupper med spesielle utfordringer: Eldre Det er positivt at sykehuset her omtaler forhold som vil gjøre geriatri til en stadig viktigere spesialitet. Det savnes imidlertid omtale av tidlig rehabilitering av eldre som gis behandling i sykehus. Geriatrien blir et sentralt fag i kompetanseoverføring, sier planen- er det tenkt hvordan dette skal gjøres, og hvilken rolle skal kommunene ha i dette, og hvordan tenker SSHF

7 at dette skal gjennomføres? Dette må tydeliggjøres bedre. Dette vil gi konsekvenser både for økonomi og ressurser, og kommunene forventer at de avtaler som er inngått mellom sykehuset og kommunene gjensidig blir fulgt. Regionen vil her også minne om Delavtale 6 med tilleggsavtale som omhandler kompetansedeling, dette understreker bedre at også spesialisthelsetjenesten har behov for kompetanse fra kommunehelsetjenesten. Innvandrerhelse Det er vesentlig for godt integreringsarbeid i kommunene at sykehuset prioriterer innvandrerhelse og at de strategiske valgene på dette området er tydelige. Hvordan sykehuset tenker samarbeid med kommunene på dette området bør komme tydeligere frem. 3.7 Det kliniske tjenestetilbudet - funksjonsfordeling Mandal kommune støtter sykehusets strategi om å opprettholde tre traumesykehus i planperioden og at alle tre må innfri kravene fra Helse Sør-Øst Akuttmottak og skadepoliklinikk. En styrking av akuttmottak på kort sikt er nødvendig slik kommunen ser det. Det er nødvendig å sikre tilgang til raske vurderinger fra relevant spesialist ved øyeblikkelig hjelp/halv-øyeblikkelig hjelp situasjoner. Dette krever også tilpasset kapasitet på laboratorie- og radiologisk avdeling. Når laboratorieprøver og bildediagnostikk er utført og vurdering ved spesialisten er foretatt, kan egnede pasienter vurderes for innleggelse i kommunale ø-hjelps tilbud (KØH) slik at liggedøgn tilbys på laveste effektive omsorgsnivå. Endringer av pasientforløp og nye funksjonsfordelinger utfordrer organiseringen av hele den akuttmedisinske behandlingslinjen fra kommunale, via pre-hospitale tjenester til akuttforløpet i spesialisthelsetjenesten. Det er behov for å vurdere en bedre utnyttelse av de samlede ressursene innenfor den totale akuttmedisinske behandlingslinjen. Dette arbeidet er det enighet mellom alle kommunene i Agder og SSHF om at skal påbegynnes høst 2014 og avsluttes innen 31. mai Det jobbes for tiden med å utforme et felles mandat som skal godkjennes i OSS. Når det gjelder pkt legger Lindesnesregionen også til grunn forhandlinger og drøftinger relatert til delavtale september 2014, der en ble enige om å prioritere utredning av blant annet samordning av akuttmedisinske tjenester/ kvalitetssikring av prehospital vurdering. Dette må sees i sammenheng med utredningen i arbeidsgruppe 2 i Strategiplan Dette må sees i sammenheng med pågående nasjonale utredninger «Stor nasjonal plan for legevaktsarbeid (akuttmedisinsk arbeid utenfor sykehus)». En forutsetter at en i dette arbeidet som er nevnt, avklarer felles utfordringer og definerer fremtidig retning for samarbeid innenfor dette viktige området Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse Erfaringer Lindesnesregionen har gjort når helseforetaket oppretter ambulante team som skal bistå kommunehelsetjenesten innenfor voksenpsykiatrien, er at de ikke har kapasitet til å strekke seg til kommunene i vår regionen. Færre døgnplasser i sykehus vil trolig bidra til store forskjeller i faglig kvalitet avhengig av avstand til robuste kompetansemiljøer. Vi ser her at kommunehelsetjenesten vil få enda større utfordringer enn den har i dag ved dreining av tilbudet mot mer poliklinisk virksomhet. Vi ser også at det vil kreve ekstra av pårørende og nettverket til disse pasientene dersom behandlingen dreies fra døgn til dag. Denne pasientgruppen har svært ofte et lite nettverk rundt seg, og det vil legge et enda større press og slitasje på disse pårørende. Hva med barn som pårørende til denne pasientgruppen, har det blitt tatt hensyn til når det planlegges mer dagbehandling? Ved økt bruk av ambulerende team

8 og hjemmebehandling vil barn og unge i langt større grad bli berørt på sin hjemmearena hvor blant annet mulighet for skjermingstiltak vil være utfordrende. 3.8 Pasientadministrative systemer (PAS) kvalitet og effektive pasientforløp Ingen kommentar 3.9 Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere Ingen kommentar 3.10 Internasjonalt arbeid Ingen kommentar 3.11 God kommunikasjon gir den beste praksis Det er ønskelig med et samarbeid med sykehuset for å bidra til at pasientene får mest mulig oppdatert og hensiktsmessig informasjon også når det gjelder kommunalt tjenestetilbud IKT Lindesnesregionen vil understreke viktigheten av utvikling av IKT systemer som kan effektivisere og øke kvaliteten på overføring av kjernedata mellom nivåene når det gjelder data som er viktig for pasientbehandling. Utvikling av felles digital plattform må samordnes med kommunene. Dette er en stor nasjonal utfordring som kommunene på Agder og SSHF med fordel bør løfte frem sammen, blant annet i forbindelse med nasjonal helse- og sykehusplan og primærhelsemeldingen. Feilmedisinering grunnet dårlig koordinering mellom spesialistnivå, fastlege og øvrige kommunehelsetjenester er en stor nasjonal utfordring. Utvikling av e-resept med felles liste over faste medikamenter, på tvers av nivåene bør prioriteres. Både fastlege og sykehusleger må ha endringstilgang til denne. Sykepleiere på begge nivå må ha lesetilgang. Det vil kunne eliminere feil og unødvendig ressursbruk innenfor dette området 3.13 Medisinsk teknologi Utvikling innen medisinsk teknologi gir nye muligheter for fleksibilitet og mobilitet. Mandal kommune forventer at sykehuset samarbeider med kommunene for å legge til rette for økt samhandling og samarbeid på dette området. For vår region er det svært viktig at det er et godt samarbeid med Lindesnesregionens medisinske senter, LRMS og sykehuset på dette området. Vi forventer også at sykehuset følger opp de lovnader som er gjort i forhold til røntgen Bygg og infrastruktur: Det er viktig at SSHF gjennomfører prosesser og prioriteringer som sikrer nasjonal posisjon når det gjelder investeringer. En viser videre til Mandal kommunes høringsuttalelse til Utviklingsplan Sikkerhet, beredskap og ytre miljø Beredskap: Når det gjelder dette punktet bør det vises til oppfølging av delavtale 11 som omfatter akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner. Flere av punktene i avtalen berører dette området. I avtalens pkt. 5.4, som omhandler samarbeid om beredskap og beredskapsplaner, stilles det krav til blant annet gjennomføring av felles beredskapsøvelser 4 Bruk av strategiplanen Ingen kommentar 5. Vedlegg Innspill og kommentarer til følgende spesifikke tema: Hvordan kan ambisjonen om utvidet samarbeid med kommunene realiseres? Kommunene i regionen forventer at sykehuset følger opp egne, gode intensjoner om samarbeid og samhandling, og legger til grunn avtalene som er inngått. Kommunene

9 skiller ikke mellom hvor sykehuset er plassert, men ser på sykehuset som ett foretak. Det som er viktig for kommunene, er at det er forutsigbarhet i tjenestetilbudet fra sykehuset uavhengig av avdelinger og lokasjoner. Det er ikke alltid tilfelle i dag hvor man kan oppleve at det ikke er sammenheng i svar og samhandling mellom de forskjellige avdelinger på sykehuset Samhandlinga der sykehuset og kommunene jobber sammen, slik Lindesnesregionen har erfart i «nytt grensesnitt», viser at samarbeidet fungerer. Begge parter er fornøyde, brukerne er førnøyde og antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten er betydelig redusert. Ved å satse på lignende samhandlingsprosjekter og tiltak, tror regionen at samarbeidet vil bli styrket. Det forutsetter imidlertid at sykehuset satser mer på ambulante, mobile tjenester som også når ut til våre kommuner. o Bruker etablerte fora slik som OSS, OSO og fagutvalgene til å videreutvikle samarbeidet innenfor definerte områder. o Følge avtalte prosesser ved oppgaveoverføringer eller endringer i strukturer. o Ved opprettelse av medisinske fagråd må disse ha tverrfaglig sammensetting o Felles verktøy for IP o Utvikle god læringskultur for avviksmeldinger med fokus på at det meldes avvik fra begge nivå. Sikre oppfølging av avvikene med tanke på utvikling og forbedringer, spesielt med tanke på samhandling rundt pasientforløp. Hvordan kan ambisjonen om styrket samarbeid med fastlegene gjennomføres? o Videreutvikling av praksiskonsulentordningen må skje i et samarbeid mellom SSHF og kommunene o Kommunene må legge til rette for at SSHF kan treffe både fastleger og de ansvarlige i kommunen som administrerer og følger opp fastlegeavtalene o Utvikle hensiktsmessig avvikssystem o Etablere felles forum som sikrer vurdering og oppfølging av avvikene Arrangere fagsamlinger der strategier og utviklingsområder defineres og drøftes Hvordan kan SSHF jobbe videre med kultur for helhet kommende strategiperiode (til forskjell fra inneværende strategiplanperiode) for å skape en helhetskultur som fremmer samarbeid? Der sykehuset har hatt en kultur for å komme ut til kommunene, har regionen erfart at samarbeidet styrkes til beste for innbyggerne i regionen. Viser også til pkt. 2.2 kultur for helhet Hvordan kan SSHF bidra til å møte utfordringer knyttet til levekår på Agder? Hvilken rolle skal SSHF ha i forhold til forebygging og tidlig intervensjon? Tidlig identifisering og fokus på risikofaktorer for å forebygge levekårsutfordringer. Bidra for å øke kompetanse hos pasienter og pårørende, men også hos ansatte både i kommunene og SSHF. Bidra med data, statistikk og erfaringer som kan gi grunnlag for å sette inn målrettet og effektiv innsats når det gjelder forebygging av levekårsutfordringer. Viderefører og utvikle nye tiltak sammen med kommunene eks. prosjektet «Nytt grensesnitt» Er strategien beskrevet under pasientmedvirkning relevant og gjennomførbar? Kommunikasjon med og informasjon til pasient og pårørende krever kompetanse og

10 tid. Sett i lys av kort liggetid, opplevd stress i forbindelse med både innleggelse, undersøkelse, diagnostisering mv. er det krevende å skape en tillitsfremmende arena for kommunikasjon og samhandling. Det kan vurderes om det vil være hensiktsmessig med en systematisk opplæring av helsepersonell i pasientsentrert kommunikasjon. Brukere og pårørende bør gis mulighet til å kontakte en kompetent og informert kontaktperson etter utskrivning. Erfaringsmessig er det da at mange spørsmål dukker opp. Det er viktig å utvikle og utnytte mulighet for elektronisk kommunikasjon og informasjon. Det er avgjørende at sykehuset sikrer kontakt med fastlege og kommunehelsetjeneste der disse skal følge opp, og sørger for at involverte parter kjent med informasjon som er gitt, betydningen av denne og hvilken oppfølging som skal gis på hvilket nivå i det videre På hvilke måter kan pårørende-perspektivet styrkes i SSHF? Pårørendestatus er viktig å fange opp på et svært tidlig tidspunkt i pasientkontakten. Det kan vurderes å legge inn standardspørsmål om pårørendesituasjon i journalsystemene slik at dette kartlegges automatisk. Spesielt viktig vil dette være når barn er pårørende og ved alvorlige sykdomstilstander. Det understrekes hvor viktig det er at pårørende, for å være en ressurs, får relevant veiledning og støtte til å fylle sin rolle Se kommentarer knyttet til punkt 2.3 og pkt. 3.1 Vedrørende overgang fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien bes det om at også pårørendeperspektivet vurderes. Hvordan kan utviklingen av tjenester og arbeidsform i SSHF løpende avstemmes i forhold til utviklingen i kommunenes tjenestetilbud, jfr. f.eks. utviklingen innenfor rus og psykiatri? (Jf. utvikling fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse, kap ). Se kommentarer knyttet til pkt. 2.3 og Vedrørende overgang fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien bes det om at også pårørendeperspektivet vurderes Viser til kommentarer knyttet til pkt. 2.3 og 3.7. Utvidelse av strategisk satsningsområde rus til også å gjelde selvmordsforebygging Viser til kommentarer knyttet til pkt. 2.4