MØTEINNKALLING. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0098/04 04/00164 REVYKAMERATAN - SØKNAD OM REISETILSKUDD

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. SAKSLISTE Godkjenning av protokoll fra møte og fra møte (Sendt pr. E-post og ) Referatsaker Ref. delegerte vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0098/04 04/00164 REVYKAMERATAN - SØKNAD OM REISETILSKUDD 0099/04 04/01523 SØKNAD OM MIDLER TIL LOKALHISTORIKK I VADSØ KLAGE 0100/04 04/01594 IL POLARSTJERNEN - SØKNAD OM TILSKUDD TIL IDRETTSLAGET NORILDS ALDERSBESTEMTE LAGS BRUK AV POLARSLETTA 0101/04 02/02067 PROSJEKT MOT 0102/04 04/01856 PROSJEKT SALG AV VADSØ 0103/04 04/01288 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - SKOLEÅRET 2004/ /04 04/00565 KONSOLIDERING - VEDTEKTER FOR NORD-VARANGER MUSEUM IKS 0105/04 04/01765 TOMLEBO BARNEHAGE - NYE BARNEHAGEPLASSER

2 0106/04 01/02009 LOV OM INTRODUKSJONSORDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE - ØKONOMISKE BEREGNINGER 0107/04 04/01700 SENTRAL HØRING - VERN AV VARANGERHALVØYA 0108/04 04/01787 ORIENTERINGER OKTOBER 2004 Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

3 REVYKAMERATAN - SØKNAD OM REISETILSKUDD Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 04/00164 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0098/04 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden fra Revykameratan om reisetilskudd i forbindelse med opptreden for Vadsø-laget i Oslo avslås. Begrunnelse: Vadsø kommune disponerer ikke midler til omsøkte formål. Formannskapet mener dette er utgifter som Vadsø-laget i Oslo/Revykameratan må dekke selv. Bakgrunn: I brev datert søker Revykameratan om reisetilskudd. I søknaden heter det: Vurdering: Rådmannen vil ikke tilrå at Vadsø kommune bevilger midler til Revykameratan i forbindelse med opptreden for Vadsø-laget i Oslo. Rådmannen mener dette er utgifter som Vadsø-laget i Oslo/Revykameratan må dekke selv. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 3 av 27

4 SØKNAD OM MIDLER TIL LOKALHISTORIKK I VADSØ KLAGE Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 04/01523 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0099/04 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Saken fremmes uten forslag til vedtak. Bakgrunn: Viser til formannskapets vedtak av , sak 0093/04, som lyder: Formannskapet bevilger kr ,- til Knut Varas prosjekt lokalhistorikk i Vadsø. Beløpet dekkes over konto Formannskapets disposisjoner. I brev av skriver Knut Vara følgende: Side 4 av 27

5 Sak 0099/04 Vurdering: I første søknad bes det om et tilskudd for et ideologisk arbeid. Dernest er det jo og interessant å se at han nå kommer med et fullt kostnadsoppsett, i det han i opprinnelig søknad ikke hadde dette, men ba om eksempelvis å få dekket utgifter til telefon. Saken forelegges formannskapet uten forslag til vedtak. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 5 av 27

6 IL POLARSTJERNEN - SØKNAD OM TILSKUDD TIL IDRETTSLAGET NORILDS ALDERSBESTEMTE LAGS BRUK AV POLARSLETTA Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 C1 Arkivsaksnr.: 04/01594 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0028/04 Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst /04 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden fra I.L. Polarstjernen om tilskudd til idrettslaget Norilds aldersbestemte lags bruk av Polarsletta avslås. Begrunnelse: Søknad om støtte til I.L. Norilds aldersbestemte lag bør komme fra I.L. Norild og ikke fra IL Polarstjernen. Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts behandling den sak 0028/04: Fellesforslag til innstilling fra komiteen: Søknaden fra I.L. Polarstjernen om tilskudd til aldersbestemte lags bruk av Polarsletta innvilges med kr ,-. Fellesforslag til innstilling fra komiteen ble enstemmig vedtatt. Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts vedtak den sak 0028/04: Søknaden fra I.L. Polarstjernen om tilskudd til aldersbestemte lags bruk av Polarsletta innvilges med kr ,-. Bakgrunn: I brev datert søker IL Polarstjernen om tilskudd på kr ,- fra Vadsø kommune. I søknaden heter det: Side 6 av 27

7 Sak 0100/04 Vi ser derfor frem til en positiv behandling av vår søknad. Vurdering: Rådmann vil bemerke følgende: En søknad om støtte til I.L. Norilds aldersbestemte lag bør komme fra I.L. Norild og ikke fra IL Polarstjernen. Rett fremgangsmåte i denne saken bør være at Polarstjernen fakturerer Norild for bruk av banen, og så får Norild i neste omgang evt. søke om støtte fra Vadsø kommune. Vadsø kommune kan ikke gi driftstilskudd til banen i Vestre Jakobselv, men vil orientere om at gressbanen i Vadsø nå er klar til bruk for trening. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 7 av 27

8 PROSJEKT MOT Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: F4 Arkivsaksnr.: 02/02067 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0025/04 Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst /04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre vedtar bevilling med kr ,- for inneværende år som nyttes til avlønning av egen MOT-informatør. Dette dekkes ved midler fra disposisjonsfondet. De årlige kostnader frem til avtalens utløp i juni 2006 innarbeides i kommende års budsjett. Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts behandling den sak 0025/04: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts vedtak den sak 0025/04: Vadsø Bystyre vedtar bevilling med kr ,- for inneværende år som nyttes til avlønning av egen MOT-informatør. Dette dekkes ved midler fra disposisjonsfondet. De årlige kostnader frem til avtalens utløp i juni 2006 innarbeides i kommende års budsjett. Vedlegg: Avtalen mellom Vadsø kommune og MOT av 1.februar Bakgrunn: Vadsø bystyre vedtok å fortsette med prosjektet MOT skoleåret 2003/2004. MOT er en ideell stiftelse som jobber med holdningsskapende arbeid blant ungdom. Flere store idrettsklubber, bla. Rosenborg og Tromsø IL er medlem av stiftelsen. Dette prosjektet retter seg mot ungdom og har som ide styrking av holdninger i forhold til å tro på seg selv. Blant annet gjennom styrking av mot til å si nei, for eksempel til rusmidler. Vadsø kommune har deltatt med den begrunnelsen at dette har inngått som kommunens tiltak i forhold til forebygging av rus. Prosjektet kom i gang som en effekt av kommunens overgang fra KLP til Storebrand som pensjonstilbyder. I de første tre år har Storebrand betalt kontingenten til MOT som er kr ,-. Dette er opphørt fra 2004, og kommunen har fra årsskiftet selv dekket kontingenten. Lønn til informatør og driftsutgifter er dekket av kommunen. Side 8 av 27

9 Sak 0101/04 1.februar 2004 undertegnet Vadsø kommune etter vedtak en ny kontrakt med MOT. Den nye avtalen kan ikke sies opp før etter 2,5 år, dvs. sommeren Oppsigelsesfristen er 6 måneder. Samtidig ble kommunens engasjement med MOT-informatør Kjetil Johansen avviklet den Dette med begrunnelse i at det fra politisk nivå var et ønske om at skolene selv skulle ta hånd om rollen som informatør. Status pr. september 2004 er at Vadsø kommune har en forpliktende avtale med MOT men ingen informatører. Skolene har gitt administrasjonen tilbakemelding om at de, med utgangspunkt i dagens ressurser, ikke har mulighet til selv å håndtere informatøroppgaven i hht. nevnte avtale. Vurdering: Arbeidet med MOT i Vadsø-skolene er pr. i dag på et minimum. Etter at kommunen avviklet sitt engasjement med sin MOT-informatør den har aktiviteten også i lokalsamfunnet vært lav. Gjennom media har vi registrert at Vadsø kommune har vært representert på landskonferansen til MOT ved to unge jenter. Deres deltakelse skyldes utelukkende at deres reise- og oppholdsutgifter ble påkostet av MOT sentralt. Avtalen som ble undertegnet den 1.februar d.å. koster Vadsø kommune kr pr. år i medlemskontingent. Gjennom dette har kommunen full tilgang til MOT-apparatet. Samtidig er avtalen klar på hva som forventes av Vadsø kommune. Se bl.a. avtalens pkt om krav til å rekruttere og engasjere informatører/kontakter. Med utgangspunkt i at Vadsø kommune pr. i dag ikke har en egen MOT-informatør vil vi påpeke at sentrale elementer i avtalen ikke er oppfylt fra kommunens side. Noe som fremstår som lite profesjonelt. Etter rådmannens vurdering synes det viktig at Vadsø kommune fortsetter sitt tidligere profesjonelle forhold til MOT. Kommunen har gjennom flere år fremstått som en modellkommune i MOT sammenheng. Dette gjenspeiles bl.a. ved at vår tidligere informatør blant 400 kandidater er kåret til årets MOT-informatør i Norge. Vadsø kommune har gjennom å signere en ny avtale med MOT forpliktet seg til å være samarbeidskommune ut skoleåret 2005/2006. Den nye avtalen åpner for at målgruppen kan utvides til også å omfatte barn og ungdom under ungdomsskolenivå. Rådmannen vurderer det arbeidet som hittil er gjort i regi av MOT og kommunens egen MOT-informatør som så godt at der ikke er noen faglige gode grunner til å ikke videreføre denne ordningen. En organisering i regi av skolene vil kreve en relativt stor ressursmessig innsats fra deres side, ikke minst hva gjelder rekruttering og opplæring av nye informatører. Rådmannens forslag er at Vadsø kommune for inneværende avtaleperiode, dvs. ut skoleåret 2005/2006, engasjerer MOT-informatør i 85% stilling. En løsning der vi satser på bruk av tidligere ervervet kompetanse på området vil spare kommunen for kostnader forbundet med rekruttering og opplæring. Årlig kostnad, lønn samt driftsutgifter, vil med dette beløpe seg til kr ,- i I tillegg kommer kontingenten på kr pr. år. Dersom en politisk tiltrer forslaget bes formannskapet vurdere bruk av Kommunelovens 13 slik at tiltaket snarlig kan iverksettes. Dette begrunnes i at tiltaket i hht. samarbeidsavtalen burde vært påbegynt i august. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 9 av 27

10 PROSJEKT SALG AV VADSØ Saksbehandler: Jarkko Autero Arkivkode: Arkivsaksnr.: 04/01856 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0102/04 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommune innvilger ikke søknad fra Rica Hotell Vadsø om støtte til prosjektet Salg av Vadsø Vadsø kommune vil primært gjennom sin reiselivssatsing styrke det interkommunale samarbeid som er i gangsatt. Vedlegg: Prosjektskisse Salg av Vadsø Bakgrunn: Vadsø kommune er oversendt prosjektskisse Salg av Vadsø av Rica Hotell Vadsø, på vegne av Rica Hotell, Varanger Opplevelser og Villmarksturer. Bakgrunn for søknad er at det er gjennomført forskjellige markedsføringstiltak i samarbeid med Vadsø kommune og reiselivsnæringen i siste år. Disse aktørene ønsker at Vadsø kommune går inn i et offentligprivat samarbeid og innvilger et tilskudd på kr for å gjennomføre et salgsrettet prosjekt mot både det finske og europeiske markedet. I prosjektskissen står det at salgsarbeidet skal gjennomføres av firmaene Turnaround AS og Inari Event Lapland. Det er foreslått at firmaene kun får dekt faktiske kostnader ved salgsarbeide etter regning og det utbetales ikke noe lønn. Lønn vil de få gjennom ekstraordinær provisjon ved oppnådd salg. Vurdering: Reiseliv er et av Vadsø kommunes definerte satsningsområder. De økonomiske ressurser som stilles til rådighet for reiselivsnæringen, vil være et viktig ledd i kommunens reiselivspolitikk. Kommunen spiller en viktig rolle når det gjelder de kollektive goder innen reiselivssektoren som f.eks. turløyper, skilting, turistinformasjon. I tillegg har Vadsø kommune tatt en aktiv rolle i markedsføring av Vadsø og Varanger som reisemål. Kommunen bør kunne styrke konkurranseevnen til den lokale reiselivsnæringen, gjennom å fortsette strukturert og målrettet arbeid innen reiselivsutvikling i vår kommune og Side 10 av 27

11 Sak 0102/04 Varanger-regionen. Rådmannen vil påpeke at i tillegg til Østfinnmarksprosjektet ( Utvikling av Øst-Finnmark som reisemål ) som går i regi av Finnmark Reiseliv er Vadsø kommune inne på et omfattende reiselivssamarbeid med Vardø og Nesseby. Det er definert følgende målsetting til samarbeidet: Utvikling av felles reiselivsstrategi for regionen Utvikle og markedsføre opplevelser i regionen o utvikle regionale opplevelsespakker o etablere salgs- og markedsføringskanaler Lage felles markedsføringsmateriell o utvikle felles brosjyremateriell o utvikle felles nettsted Samarbeide om turistinformasjon Kommunens økt satsing innenfor reiselivssektoren vil kreve økt engasjement i forskjellige tilretteleggende tiltak (evt. utvikling av nye salgsløsninger) og markedsføring. Det er riktig og viktig at reiselivsbedriftene som står bak søknaden ønsker å videreføre turistsatsningen som er gjort i Vadsø siste år og ønsker å satse på mer salgsrettet prosjekt. Det er imidlertid på næringslivets ansvar å kunne benytte den effekten økt markedsføring gir. Det er et faktum at reiselivsnæringen Øst-Finnmark ikke har et velfungerende salgsledd. Utvikling av en mer permanent løsning innen distribusjon og salg av Vadsø og regionens reiselivsprodukter vil derfor være viktigere enn å engasjere oss i dette prosjektet. Utvikling av salgsløsninger bør skje strukturert med et lengre, gjerne regionalt perspektiv, som kan gi gode resultater på kort sikt også. Istedenfor å delta dette prosjekt bør en heller utvikle et helhetlig regionalt konsept for salg og markedsføring av Vadsø/Varanger, gjerne i samarbeid med reiselivsnæringen og regionens andre kommuner. Det er farlig hvis kommunen gir signaler om at vår reiselivssatsning er basert på tilfeldige og kortsiktige ordninger med to turoperatører. Rådmannen tilrår derfor at Vadsø kommune ikke innvilger midler til prosjektet, men aktivt bygger på det nyetablerte reiselivssamarbeid for regionen. Alternativt også styrker dette arbeid. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 11 av 27

12 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - SKOLEÅRET 2004/2005 Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: B5 Arkivsaksnr.: 04/01288 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0027/04 Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst /04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2004/2005, og innarbeider ekskursjonsandel i årsbudsjett for Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts behandling den sak 0027/04: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts vedtak den sak 0027/04: Vadsø bystyre vedtar handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2004/2005, og innarbeider ekskursjonsandel i årsbudsjett for Vedlegg: Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2004/2005. Bakgrunn: Det skal lages en handlingsplan hvert år i kommunen. Denne planen utløser de statlige midler tildelt kommune til den kulturelle skolesekken. Vadsø kommune får ,- i I 2003 fikk kommunen ,- Det skal være en opptrapping av de statlige midler til og med Vurdering: Vedlagt følger Vadsø kommunes handlingsplan for den kulturelle skolesekken. Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid mellom skoler, kulturskole, museum og bibliotek. Disse utgjør det lokale nettverksgruppa for arbeidet med den kulturelle skolesekken. De prosjekter og temaer som planen omhandler skal forankres i skolenes læreplaner og bidra til at elever får møte og oppleve profesjonell kunst og kultur, som igjen bidrar til deres egen kreativitet og forståelse av kultur. De statlige midler inngår som støtte til å gjennomføre opplegg på skoler og for elever. Side 12 av 27

13 Sak 0103/04 Det legges inn som en forutsetning at Vadsø kommune bidra med en egenandel i dette arbeidet. Denne egenandelen utløses på to måter: 1) ved den arbeidskraft som utøves av virksomhetene (lærere, bibliotekarer, museumsansatte osv) og 2) en kommunal pott avsatt til skyss og ekskursjoner i forbindelse med ulike tiltak som iverksettes. Den kommunale andel til ekskursjoner framkommer som tiltak i forbindelse med årsbudsjett for Svein Tore Dørmænen rådmann Side 13 av 27

14 KONSOLIDERING- VEDTEKTER FOR NORD-VARANGER MUSEUM IKS Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: C56 Arkivsaksnr.: 04/00565 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0026/04 Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst /04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vardø og Vadsø bystyre vedtar selskapsvedtekter for Nord- Varanger museum IKS, konsolidert enhet for Vardømuseene og Vadsø museum/ruija kvenmuseum. Vedtektene trer i kraft Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts behandling den sak 0026/04: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts vedtak den sak 0026/04: Vardø og Vadsø bystyre vedtar selskapsvedtekter for Nord- Varanger museum IKS, konsolidert enhet for Vardømuseene og Vadsø museum/ruija kvenmuseum. Vedtektene trer i kraft Vedlegg: Vedtekter for Nord-Varanger museum IKS ( 1) Intensjonsavtale (2) Bakgrunn Museumsreformen eller konsolideringsprosessen tar utgangspunkt i en omstrukturering av museumssektoren i Norge, der målsetningen er å faglig styrke museene. Gjennom en sammenslåing av museene til større enheter som også skal være selvstendige i forhold til kommune/fylkeskommune Fra statlig hold har en tydeliggjort behovet for en omstrukturering av museumssektoren. Staten har bl.a. formulert målsetninger, utfordringer og virkemidler. Man har bl.a. lagt vekt på at det lokale engasjement skal stå ved lag etter konsolideringen. Prosessen har pågått i Finnmark siden 2001/02, og Finnmark fylkeskommune har hatt ansvar med å tegne det nye museumskartet for Finnmark. Hovedproblemstillingen en har tatt stilling til er hvor mange museumsenheter skal fylket ha. Gjennom en omfattende prosess der kommuner og fylkeskommunen har arbeidet sammen, ble det gjort vedtak i Fylkestinget i 2003 om tre museumsenheter i fylket: Side 14 av 27

15 Sak 0104/04 o Enhet for gjenreisning og kystkultur (Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Berlevåg, Båtsfjord) o Nasjonalt bergkunstsenter (Alta museum) o Grensehistorie (Vardø, Vadsø, Sør-Varanger) Enheten grensehistorie bestod opprinnelig av museene i Vardø, Vadsø og Sør-Varanger. Sør- Varanger kommune har senere gjort vedtak om å slutte seg til den samiske konsolideringsprosessen. Vedtektene for det nye Nord- Varanger museum IKS er arbeidet fram av en interkommunal arbeidsgruppe bestående av disse representanter: Inger-Anita Markussen, rådgiver Organisasjon og samfunn, Vadsø kommune leder av gruppa Jan Lauridsen, oppvekstleder, Vardø kommune Sigrid Skartein, Vadsø museum/ruija kvenmuseum Ole Lindhardtsen, Vardømuseene Fra høsten 2004 har kommunene oppnevnt et interimstyre som skal forberede sammenslåing fra Dette består av følgende personer: Tom Rosanoff, leder komite kultur, utdanning og oppvekst, Vadsø kommune Inger-Anita Markussen, rådgiver Organisasjon og samfunn, Vadsø kommune -leder Bjørn Eriksen, styret Vardømuseene og repr. i Vardø bystyre Jan Lauridsen, oppvekstleder, Vardø kommune Sigrid Skartein, Vadsø museum/ruija kvenmuseum Ole Lindhardtsen, Vardømuseene En ansatterepresentant felles for museene Det vises til intensjonsavtale om konsolidering som er undertegnet av begge kommunenes ordførere i mai Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 15 av 27

16 TOMLEBO BARNEHAGE NYE BARNEHAGEPLASSER Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: A11 Arkivsaksnr.: 04/01765 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0029/04 Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst /04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre tar til etterretning den framdriftsplan som er lagt for utvidelse av Tomlebo barnehage. Vadsø bystyre tar til etterretning plan om å etablere et tilbud for barn med spesielle behov i Tomlebo barnehage. Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts behandling den sak 0029/04: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppveksts vedtak den sak 0029/04: Vadsø bystyre tar til etterretning den framdriftsplan som er lagt for utvidelse av Tomlebo barnehage. Vadsø bystyre tar til etterretning plan om å etablere et tilbud for barn med spesielle behov i Tomlebo barnehage. Bakgrunn: ORIENTERING OM FRAMDRIFT. Det vises til vedtak i Vadsø bystyre om å etablere to nye barnehageavdelinger i tilknytning til Tomlebo barnehage. Vadsø kommune arbeider nå med å etablere disse nye barnehageavdelingene i Myrkroken avlastningsboliger, som en del av Tomlebo barnehage. Målet er oppstart januar 2005, men dette vil bli noe forskjøvet. 1. mars er en realistisk dato. Bakgrunnen for dette er at det har tatt lenger tid å planlegge renovering av utearealer og bygning enn forventet. Vurdering: To avdelinger betyr ordinært 27 barnehageplasser, 9 for barn under 3 år og 18 for barn over 3 år. Underveis i planleggingen har følgende problemstilling blitt reist administrativt: Side 16 av 27

17 Sak 0105/04 når kommunen nå skal etablere nye barnehageavdelinger har vi mulighet til å videreutvikle tilbud til barn med særskilte behov. Myrkroken avlastningsbolig er tilpasset funksjonshemmede, bl.a. når det gjelder sanitærforhold. Vadsø kommune har som mål å legge til rette for barns oppvekst fra 1 til 16 år innenfor våre tjenestetilbud, og arbeide ut fra et langsiktig perspektiv i forhold til barns behov. Særlig for barn med spesielle behov blir dette viktig, ikke minst for å skape trygghet og forutsigbarhet hos foresatte. Vi har barn i barnehage med større funksjonshemminger, og ofte er det slik at disse trenger større plass enn andre. Det kan være bevegelseshemninger og/eller rullestolavhengighet. Barn med særskilte behov har ekstra personell rundt seg, og antallet personer blir flere på en avdeling. I denne sammenhengen kan man tenke seg å etablere Nye Tomlebo barnehage med 23 plasser for å frigjøre ekstra plass i forhold til funksjonshemmede barns behov. Den personalassistanse som barn med særskilte behov får, vil følge barnet. Kommunen vil få en fordel med å samle både fagkompetanse og nødvendig utstyr og materiell på et sted. Dette kommer alle barna til gode. Et tilleggsmoment i forhold til å etablere et spesielt tilbud i Tomlebo barnehage, er at denne barnehagen kan fungere som avlastningsbolig for målgruppen på ettermiddag og i helger. Kommunen står uten avlastningsbolig når Bekkefaret er tatt i bruk og Myrkroken omgjøres til barnehage. Avlastningstilbud kan selvsagt settes i verk uten at etablering av en spesiell enhet for funksjonshemmede barn. Administrasjonen vil utrede denne muligheten i løpet av høsten. Det må understrekes at et spesielt tilrettelagt tilbud i Tomlebo vil være et tilbud til foresatte. Dersom foresatte velger at barnet skal gå i en annen barnehage, kan vi ikke sette oss i mot det. Dersom det enkelte år ikke er behov for en slik spesiell enhet eller tilrettelegging, vil barnehagen kunne ta opp flere barn og fungere på vanlig måte. En etablering av 23 plasser vil måtte innarbeides i budsjett for barnehagen. Det vil være redusert foreldrebetaling og bemanning tilsvarende 23 plasser. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 17 av 27

18 LOV OM INTRODUKSJONSORDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE - ØKONOMISKE BEREGNINGER Saksbehandler: Helge Roald Arkivkode: F3 &13 Arkivsaksnr.: 01/02009 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0106/04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret tar orienteringen til etterretning. Bakgrunn: Bystyret behandlet Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere i møte 10. juni Bystyret ba administrasjonen legge fram en tilleggsutredning med beregninger av økonomiske konsekvenser av ordningen. Da Stortinget vedtok loven ble det bestemt at ordningen skulle fullfinansieres av staten. KS mener at det ikke har skjedd og har beregnet en merutgift pr deltaker på kr som ikke dekkes av integreringstilskuddet. (kr til administrasjon og kr til økte utbetalinger med fratrekk av kr 3000 i økte skatteinntekter). Regjeringen forutsetter at integreringstilskuddet og de særskilte tilskuddene til norsk med samfunnskunnskap finansierer ordningen. Det forutsettes at kommunenes utgifter til introduksjonsstønad kompenseres av reduksjon i sosialhjelpsutgiftene og refusjoner fra staten i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak og trygdeytelser. Dersom det viser seg at kommunenes utgifter øker vil det bli fanget opp av beregningsutvalget og føre til økt integreringstilskudd. KS på sin side sier at økte utgifter i dag først blir fanget opp av beregningsutvalget på etterskudd og fører til økning i integreringstilskuddet først om to år. Denne tilleggsutredningen drøfter forhold som har betydning for hvilke konsekvenser introduksjonsstønaden vil medføre for Vadsø kommunes økonomi. Om introduksjonsstønaden og integreringstilskuddet Introduksjonsstønaden utgjør for tiden kr pr år for personer over 25 år og kr for personer under 25 år. Pr var det 42 personer som omfattes av lovens regler om hvem som har rett og plikt til å delta dersom de har behov for grunnleggende kvalifisering. Personer som er kvalifisert til videregående utdanning eller annen utdanning som gir grunnlag for studiefinansiering faller utenfor. Syv har fått plass på videregående skole eller folkehøyskole og faller utenom ordningen. Side 18 av 27

19 Sak 0106/04 Av de resterende 35 er 10 under og 25 over 25 år. Introduksjonsstønaden utgjør for disse 35 kr i 2005, om en ser bort fra den årlige justeringen fra 1 mai hvert år. Tre måneders introduksjonsstønad i høst utgjør ca Til sammenligning utgjør integreringstilskuddet for tre måneder i høst for disse 35 personene kr Integreringstilskuddet blir utbetalt i de 5 første bosettingsår. I 2004 ble tilskuddet samlet økt med kr Økningen ble i sin helhet lagt til de to første årene slik at tilskuddet for første bosettingsår nå utgjør og andre bosettingsår Det ble ingen endring i tilskudd for de tre siste årene. Neste års tilskudd vil med sannsynlighet også medføre justering av tilskuddet for de to første bosettingsår, som følge av introduksjonsordningen. Dette blir ikke avgjort før i desember. Integreringstilskuddet er ment å finansiere utbetalinger til livsopphold (introduksjonsstønad og sosialhjelp) og administrasjonen av flyktningarbeidet. I Vadsø har integreringstilskuddet i tillegg finansiert det meste av kommunens sosial- og barnevernsutgifter. Om alle nyankomne flyktninger hadde rett og plikt til introduksjonsprogram, ville ordningen være kraftig underfinansiert. Imidlertid er det en rekke forhold som vil kunne redusere utbetalingene eller gi grunnlag for refusjoner fra statlige etater. Likeså vil alderssammensetningen ha stor betydning for omfanget av introduksjonsstønaden. Under følger en gjennomgang av forhold som vil ha betydning: Alderssammensetning Integreringstilskuddet er det samme uavhengig av alder. Kostnadene til ordinær skole og barnehageplass blir finansiert ved økte rammeoverføringer og særskilte tilskudd. Enslige mindreårige utløser tilskudd på bortimot pr år fram til fylte 20 år i tillegg til integreringstilskudd. Det betyr at gjennomsnittlige utbetalinger reduseres med økt andel av barn og ungdom. Dette gjelder for sosialhjelp, men i enda større grad for introduksjonsstønaden som ikke medfører tilleggsytelser utover barnetrygd for barnefamilier. Vadsø kommune har et godt omdømme på grunn av vellykket direktebosetting av overføringsflyktninger som kommer direkte fra flyktningleir. I tillegg har vi et omdømme som en kommune som bosetter flyktninger uten å skjele til hvem som er lønnsomme. I forhold til de fleste kommuner bosetter vi mange enslige flyktninger. Om vi klarer å bevare omdømme og goodwill er det sannsynlig at vi i årene framover kan fortsette å bosette overføringsflyktninger som i all hovedsak betyr barnefamilier. Dette vil gi økonomisk dekning til å bosette enslige som isolert sett blir underfinansiert av staten. Det er i dag stort nasjonalt problem at det er enslige flyktninger med lite utdanning som det er vanskeligst å få kommunene til å si ja til å bosette. Det har skjedd en opphopning av enslige med oppholdstillatelse i asylmottakene og UDI setter nå i gang en offensiv for å få bosatt disse. Det er viktig at kommunen stiller seg positiv til UDIs henvendelse og er beredt til å bosette enslige flyktninger fra Oscarsgate mottak i de nærmeste månedene. Dette er også trolig en forutsetning for at vi skal kunne bosette så mange flyktninger som bystyret har Side 19 av 27

20 Sak 0106/04 vedtatt for i år, med mindre vi får en ny henvendelse om overføringsflyktninger. Planen er å bosette ytterligere 30 flyktninger i år. En balansert alderssammensetning er en viktig forutsetning for at kommunen skal kunne opprettholde en god kvalitet og økonomi i flyktningarbeidet. Det forutsetter at vi jobber aktivt opp mot UDI-systemet og begrunner vårt ønske om å bosette overføringsflyktninger på grunnlag av vår særskilte kompetanse og forutsetninger. Samordning med andre offentlige ytelser Introduksjonslovens 12 omhandler samordning med andre offentlige ytelser. Introduksjonsstønaden reduseres i den grad en deltaker har rett til dagpenger, sykepenger, fødselspenger eller rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uførepensjon. Kommunen har krav på å få refundert ytelser fra folketrygden som blir innvilget med tilbakevirkning i den grad deltakeren har mottatt introduksjonsstønad for samme tidsrom. Deltakere i tiltak i regi av Aetat får normalt stønad til livsopphold. Det gjelder for eksempel arbeidspraksis, AMO-kurs eller lignende. I disse tilfellene blir ikke introduksjonsstønaden redusert, men stønaden fra Aetat tilfaller kommunen og ikke den enkelte deltaker. For de som har overgangsstønad reduseres introduksjonsstønaden med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger ½ G (kr ). Ut fra erfaringene med sosialhjelpsutbetalinger og refusjon fra trygd og A-etat er det av stor betydning at virksomheten arbeidet med å sikre flyktningenes trygderettigheter og rettigheter til tiltak i regi av Aetat. Det er ingen sjølsagt ting at flyktninger, som kjenner lite til sine rettigheter, i utgangspunktet får de trygdeytelser de har krav på. Uten en nitid oppfølging fra koordinator/kontaktperson, kjennskap til folketrygdens regler og et profesjonelt system for kvalitetssikring av at alle berettigede krav om refusjon blir framsatt, vil kommunen kunne tape store inntekter. Planene om samordning av sosialtjeneste, trygd og Aetat (SATS) vil trolig gjøre det enklere å lage gode samarbeidsrutiner som sikrer flyktningens rettigheter og kommunens inntekter. Samordningen med Aetats stønader til livsopphold vil trolig være den faktor som økonomisk vil få størst betydning. For de aller fleste individuelle introduksjonsprogram vil hovedelementene bestå av skolegang som kommunen har ansvaret for og opplæringstiltak i Aetats regi. Normalt vil introduksjonsprogrammet vare i to år. Et introduksjonsprogram skal inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet ( 4). Det understrekes at programmets innhold skal utformes på grunnlag av en kartlegging av opplæringsbehovet og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg ( 6). Dette innebærer en omfattende omlegging av den opplæringspraksis som flyktningene har blitt tilbudt fram til i dag med sikte på raskere progresjon og individuell tilpasning av undervisningen. Dette med bakgrunn i at mange flyktninger har hatt liten progresjon i opplæringen i tradisjonell klasse/gruppeundervisning på skoler atskilt fra norske elever eller norske arbeidskolleger. Side 20 av 27

21 Sak 0106/04 En konsekvens av dårlig progresjon er at de mange blitt avhengige av sosialhjelp i lengre tid enn nødvendig i forhold til sine forutsetninger og ressurser. Aetat har kommet seint inn med tiltak og stilt urimelige krav til norskkunnskap før arbeidspraksis har vært aktuelt. For å framskynde en omlegging av skoletilbudet har regjeringen foreslått en endring i introduksjonsloven som innebærer omlegging av finansieringen av undervisningen i norsk med samfunnskunnskap. Den nye finansieringsordningen blir nærmere omtalt senere. Her vil vi kun belyse de økonomiske konsekvensen av omfanget av skole versus arbeidsmarkedstiltak i et toårig introduksjonsprogram. Om programmet kun inneholder skole med språkpraksis på arbeidsplass vil utgiften til introduksjonsprogram utgjøre kr Om skoleløpet (norsk og eller grunnskole) går utover en toårsperiode må enten programmet forlenges (inntil ett år) eller livsopphold må finansieres med sosialhjelp. I dag refunderer staten utgifter til norsk og samfunnsfag med inntil 3000 timer per deltaker. Med 20 timers skolegang betyr det mer enn tre års norskopplæring for de som ikke lærer raskt nok. I tillegg har enhver som mangler grunnskole krav på grunnskoleopplæring. Grunnskoleopplæringen er finansiert som rammetilskudd og utløser ikke studiefinansiering. Det betyr at kommunen står alene ansvarlig for finansieringen av livsopphold, enten som sosialhjelp eller introduksjonsstønad. Et introduksjonsprogram med et halvårs skole og resten tiltak i A-etat regi vil innebære refusjon fra Aetat med fra ca eller mer avhengig av hvilke tiltak som er aktuelle. Med 80 deltakere i introduksjonsprogram (40 nye per år) vil en variasjon i gjennomsnittlig skolegang på en måned bety en innsparing på ca en halv million kroner. Tiltak som kan sikre bedre individuell tilrettelegging og raskere overgang til arbeidsmarkedstiltak eller videregående utdanning får derfor store økonomiske konsekvenser. Lønnet arbeid I motsetning til hovedregelen for sosialhjelp reduseres ikke introduksjonsstønaden ved lønnet arbeid utenom program. Dersom lønnet arbeid blir en del av introduksjonsprogrammet reduseres introduksjonsstønaden tilsvarende timesatsen for introduksjonsstønad (kr 63 eller 42). Ordningen premierer altså automatisk aktivitet med sikte på lønnet arbeid og vil trolig medføre raskere overgang til lønnet arbeid for noen. Fravær Detaljerte regler for fravær er gitt i egen forskrift. Det må søkes om permisjon for fravær pr time. Det kreves egenmelding/eller sykemelding ved fravær. Arbeidsplassens eller skolens regler viker for reglene i forskriften. Søknad om permisjon vedtas av den instans som administrerer ordningen, regnes som enkeltvedtak og kan ankes til Fylkesmannen. Ureglementert fravær vil medføre reduksjon i utbetalinger. På den annen side vil det utsette tidspunktet for sjølhjulpenhet eller overgang til ordninger som gir refusjon til kommunen. Fravær vil sannsynligvis føre til merkostnader på sikt. Reduksjon av sosialhjelp Side 21 av 27

22 Sak 0106/04 Deltakere i introduksjonsprogram vil normalt ikke ha rettigheter til sosialhjelp om kommunen praktiserer statens veiledende satser for sosialhjelp. Administrasjonen vil fremme vedtak om at kommunen tar i bruk statens satser fra Noen grupper kommer likevel så dårlig ut med reglene for introduksjonsstønad at de vil bli avhengige av supplerende sosialhjelp. Den eneste gruppen som er nevnt i merknader og veiledende retningslinjer til loven er enslige forsørgere under 25 år. Spørsmålet blir om reduksjonen i sosialhjelp blir større eller mindre enn netto økte utgifter til introduksjonsstønad. På kort sikt blir utgiftene betydelig større da bare en 5 av de 35 deltakerne er i arbeidspraksis som kommunen får refusjon for. På den andre siden har vi relativt flere i videregående skole og på folkehøyskole med minimale utgifter til sosialhjelp, en klar konsekvens av det kartleggingsarbeid og fokus på framdrift som følger av innføringen av introduksjonsloven. Omfanget av arbeidspraksis og videre skolegang neste år vil avgjøre om introduksjonsordningen fører til større eller mindre utgifter til livsopphold. Ny finansiering av norsk med samfunnskunnskap I Odelstingsproposisjon nr 50 ( ) foreslår regjeringen endringer i introduksjonsloven som innebærer en helt ny finansiering av norsk med samfunnskunnskap. Ettersom dagens tilskudd gis per gjennomført opplærings- og deltakertime, har kommunene ikke noe økonomisk incentiv til å utvikle opplæringsmetoder som sikrer kvalitativt godt tilbud og stimulerer til faglig progresjon. Mange kommuner tilbyd da også få opplæringstimer per gruppe per år, noe som kan hindre progresjonen. Manglende progresjon fordyrer tilbudet til norskopplæring på sikt. Mange deltakere faller fra før de når et tilfredsstillende språklig ferdighetsnivå. Manglende progresjon og svak gjennomstrømning skyldes flere forhold, men utformingen av dagens tilskuddsordning har trolig også bidratt til dette (s 59) Departementet går inn for en omlegging av dagens øremerkede tilskudd til en per capitabasert tilskuddsordning. Kommunene vil da motta tilskudd etter en enhetlig satsstruktur, uavhengig av hvordan tilbudet organiseres i den enkelte kommune. Kommunene vil stå friere en hva tilfellet er i dag med hensyn til bruken av midlene. På den annen side er det etter departementets vurdering viktig å gi klare holdepunkter ved vurderingen av den enkelte deltakers behov for opplæring ut over de rettighetsfestede 300 timer (s60). Den foreslåtte ordningen og begrunnelsen for den er svært lik den endringen som ble foretatt i 1993 ved innføring av integreringstilskuddet. Før den tid hadde kommunene fått refundert krone for krone sine dokumenterte utgifter, i hovedsak utgifter til sosialhjelp. For kommunene var det ikke noe økonomisk incitament til å satse på tiltak som gjorde flyktningene sjølhjulpne. Integreringstilskuddet skulle premiere kommuner som satset på aktive tiltak som gjorde flytningene raskere sjølhjulpne. Forslaget om ny finansiering av norskundervisningen har samme siktemål. Tiltak som fremmer progresjon vil bli premiert økonomisk. Det vil lønne seg for kommunen å satse på kvalitet, gjerne med høye kostnader pr time, dersom dette medføre progresjon og raskere gjennomstrømming. Dersom dette skjer vil det få konsekvenser for den perioden kommunen står alene om finansieringen av flyktningenes livsopphold. Netto utbetaling til Side 22 av 27

23 Sak 0106/04 introduksjonsstønad vil bli redusert i tillegg til reduksjon i omfang og kostnader til undervisning. Konklusjon Noen av de forhold som har betydning for kommunens økonomi avhenger av forhold som kommunen ikke rår over. Men de fleste forholdene har vi muligheter til å påvirke i positiv retning for kommunens økonomi. I stadig større grad vil det økonomiske resultat avhenge av i hvilke grad vi klarer å utnytte de mulighetene som finnes når de finnes. Arbeidet med flyktninger utfordrer virksomhetene til både fleksibilitet og nytenkning. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 23 av 27

24 SENTRAL HØRING - VERN AV VARANGERHALVØYA Saksbehandler: Jarkko Autero Arkivkode: K1 Arkivsaksnr.: 04/01700 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0107/04 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre har ingen innsigelser mot Direktoratet for naturforvaltning sitt verneforslag for Varangerhalvøya. Vadsø bystyre slutter seg derav til Direktoratet for naturforvaltning sitt verneforslag for Varangerhalvøya. Vedlegg: Varangerhalvøya nasjonalpark med tilgrensede verneområder - Fylkesmannens tilrådning av Forslag til vern av Varangerhalvøya i Finnmark fylke / DN Bakgrunn: Vadsø kommune er oversendt forslag til vern av Varangerhalvøya i Finnmark fylke til sentral høring. Høringsfristen er satt til 29. oktober. Verneforslaget med konsekvensutredning har vært på lokal høring. Etter lokal høring i juli 2004 oversendte Fylkesmannen i Finnmark sin tilrådning til Direktoratet for naturforvaltning (DN) for videre behandling. Etter Fylkesmannens oppfatning tar verneforslaget i stor grad høyde for lokale ønsker, blant annet gjennom opprettholdelse av alle åpne barmarksløyper og nesten alle snøskuterløyper. Fylkesmannen har ikke funnet grunn til å gjøre/foreslå store endringer i det som fremkommer i konsekvensutredningsdokumentet. DN har fulgt Fylkesmannens tilrådning i forhold til vernegrenser og verneformer, men foreslår noen endringer i vernebestemmelsene, som er følgende: omtalen av kulturminner i nasjonalparken endres tilbake fra Sametingets anbefaling til formuleringene som var på lokal høring DNs adgang til å regulere overbeite i nasjonalpark og landskapsvernområde gjelder ikke reinbeite bestemmelsene om bruk av sykkel og hest endres tilbake til det som var på lokal høring punkt som presiserer at landing med luftfartøy kan tillates tas ut bestemmelsen som styrer sauebøndenes tilgang til motorferdsel strammes inn til det som var på lokal høring Side 24 av 27

25 Sak 0107/04 presisering av at motorferdsel i forbindelse med beite i naturreservatet i Syltefjorddalen kun gjelder for reindrifta I behandling av Varangerhalvøya nasjonalpark - Vadsø kommunes høringsuttalelse den har Vadsø bystyre vedtatt følgende: Vadsø bystyre er positiv til opprettelsen av Varangerhalvøya nasjonalpark som er foreslått i dokumentet Verneforslag og konsekvensutredning for Varangerhalvøya nasjonalpark. Vadsø bystyre vil allikevel slutte seg til forslaget om endringer av de opptrukne grenser i området: Øvre Flintelv Jakobselvkroken i samsvar med høringsuttalelsen fra Vestre Jakobselv utmarkslag, som fremgår av vedlagte kart. Dette for å ivareta den tradisjonelle bruk av området gjennom mange generasjoner. Konsekvensutredningen viser at området er gradert med sitat: middels store negative for næringsmessig høsting og store negative for rekreasjonsmessig høsting av bær. Ut i fra områdets karakter, med blant annet flere veier/disp.traseer, leirplasser og lignende anses ikke området etter bystyrets oppfatning å være spesielt verneverdig. I utredningen er det heller ikke nevnt grunner for at området bør omfattes av vern, men kun tatt med for å få størst mulig sammenheng med våtmarksområdet C osken på vestsiden av Jakobselven, i Nesseby kommune. Vadsø bystyre ser det også som særdeles viktig at de avbøtende tiltak som er foreslått i utredningsdokumentet gjennomføres i størst mulig utstrekning, for at opprettelsen av nasjonalparken kan gjennomføres med minst mulig ulemper for næringslivet/næringsutvikling og lokalbefolkningen i Vadsø og i regionen. Vadsø bystyre ønsker også at Fremtidige større reingjerdeanlegg i nasjonalparken bør realiseres først etter konsekvensutredning og grundig prosjektering Det opprettes et forvaltnings- og næringsutviklingsfond knyttet til Varangerhalvøya Nasjonalpark. Vurdering: Det er foretatt noen endringer i Fylkesmannens verneforslag etter høringsrunden, som følger: Vernegrenser Fylkesmannen har foreslått en mindre grensejustering ved Øvre Flintelv i Vadsø kommune, for å komme i møte det sterke lokale ønsket om å kunne kjøre fram til det mye brukte leirområdet ved Nerslåtta. Justeringen innebærer at det er mulig å kjøre over Øvre Flintelv som vil bedre tilgjengeligheten til området. Justeringen omfatter ca. 0,05 km2. Avbøtende tiltak/motorisert ferdsel Fylkesmannen har delvis imøtekommet ønskene om å opprettholde dispensasjonstraseer lenger opp i Jakobselvdalen ved ovennevnte grensejustering ved Øvre Flintelv. Vernegrenser kan ikke anses som et nevneverdig hinder for tilrettelegging for skuterturisme. Fylkesmannen anbefaler at snøskuterløypa Vestre Jakobselv - Ordo i sone A i nasjonalparken kan Side 25 av 27

26 Sak 0107/04 opprettholdes. Fylkesmannen har anbefalt at det ikke kan gis dispensasjon til Kristian Sirkka til frakt av utstyr med firehjulsmotorsykkel til leirområdet nord for Vadsø. Avvikene er av en slik karakter at de bør oppfattes som akseptable i henhold til Vadsø kommunes ønsker. Fylkesmannen konstaterer at en mulig etablering av et større reingjerdeanlegg i nasjonalparken vil være en åpen prosess hvor kommunene og andre berørte parter vil bli involvert. Fylkesmannens tilrådning tar imidlertid ikke stilling til Vadsø kommunes ønske om å etablere et utviklingsfond i tilknytning til nasjonalparken. Opprettelse av Varangerhalvøya nasjonalpark vil være en positiv sak for Vadsø og hele Varanger-regionen, pga.: Det kommer til å øke interesse for området i reiselivssammenheng, både nasjonalt og internasjonalt Nasjonalparken fungerer til en viss grad som et forskningsobjekt På lang sikt kan det anses også at nasjonalparken bidrar til å sikre distriktets beitearealer. DN sitt verneforslag vil ikke heller komme i konflikt med Vadsø kommunes eventuelle planer om utbygging av vindkraft, bergverk eller hyttebygging / bruk av eksisterende hytter. Etter rådmannens vurdering ivaretar Fylkesmannens tilrådning og Direktoratet for naturforvaltning sitt verneforslag Vadsø kommunes ønsker på en god måte. Rådmannens forslag er at Vadsø kommune slutter seg til Fylkesmannens tilrådning og DN sitt verneforslag for Varangerhalvøya. Vadsø kommune har ingen innsigelser mot DN sitt forslag. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 26 av 27

27 ORIENTERINGER OKTOBER 2004 Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: Arkivsaksnr.: 04/01787 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0108/04 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vedlegg: Bakgrunn: Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 27 av 27