OBOSBLADET. SAMFUNN Bygg mot kreft. KULTUR Sånne som oss! NY BOLIG Full oversikt SIDE 60 FRA SIDE 68 FRA SIDE 79

Transkript

1 OBOSBLADET NR 5 JUNI 2015 SAMFUNN Bygg mot kreft SIDE 60 KULTUR Sånne som oss! FRA SIDE 68 NY BOLIG Full oversikt FRA SIDE 79 TEMA: MILJØ Grønn hverdag Ny vår på Romsås Lag din egen humlehage Fra kaffegrut til gull Transportsyklistene

2 NY VÅR PÅ ROMSÅS På toppen av Oslo troner to borettslag som har startet på nytt. Svarttjern og Røverkollen har blitt som nye. Hva skal styret finne på nå? TEKST TYRA T. TRONSTAD FOTO TOMMY ANDRESEN JEG LIKER KIRSEBÆRTRÆRNE ALLER BEST! Det sier femten år gamle Zania. Hun er en av Svarttjern borettslags mange beboere, og når hun henger utenfor blokka med venninnen Kania ser hun rett bort på de blomstrende kirsebærtrærne som akkurat nå farger hele uterommet rosa. De var ikke der før. Men kirsebærtrærne er ikke det eneste som er nytt. Hele borettslaget er rehabilitert fra topp til tå. Fasader, tak, vinduer, balkonger, uterom og boder: Alt har blitt fornyet, for totalt 360 millioner kroner, gjennomført av styret i borettslaget gjennom en periode på åtte år. Hver leilighet har økt fellesgjelden med kroner. Det er nesten så vi i styret blir sittende og lure litt på hva i all verden vi skal finne på nå, sier styreleder Tor Erik Røberg Larsen, Romsås-beboer siden Svarttjern borettslag stod nytt i Skal vi kjøpe inn hvilebenker? Puter til styrerommet? FRA GRÅTT TIL NYTT Romsås var et flaggskip, tenkt ut og bygget på seksti- og syttitallet. Den nye bydelen skulle gi innbyggerne alt de trengte: bilfrie fellesområder, aktiviteter for alle, praktiske OBOS-boliger til en pris man kunne betale. Drømmen om Romsås var presist tegnet ut av et helt lag av arkitekter. Men de møtte vansker: Romsås ligger på en fjellknaus på toppen av Oslo, og det koster å bygge i stein. Nesten alt ble dyrere enn planlagt. Og bare tretti år senere var borettslagene allerede det mange vil karakterisere som gamle. De var nedslitt, preget av asbestplater med algevekst, betong i forvitring, alt hadde et grålig østblokk-skjær. Jeg husker da jeg kom hjem fra jobben, kanskje det var høst, det var regn og grått. Da så disse grå blokkene ut som ja. De var ikke fine, for å si det sånn, sier Røberg Larsen. LETT Å FÅ FLERTALL Det er ikke bare Svarttjern borettslag som nå står og skinner med nye fasader, vinduer og lekeplasser. Litt lengre opp i bakken ligger det litt mindre borettslaget Røverkollen. Der har styreleder Kjetil Hetland også lagt en lang rehabiliteringsprosess bak seg. Dette borettslaget har gjort en lignende topp-til-tå-rehabilitering som Svarttjern, men har rehabilitert alle badene i tillegg. 194 millioner kroner fordelt på 238 leiligheter gir en investering på kroner per leilighet. 34 OBOSBLADET

3 XXX: Venninnene Zaina (15) og Kaina (14), Svarttjern borettslag. DE FIKK PRISEN! Både Røverkollen og Svarttjern borettslag fikk OBOS Rehabiliteringspris for i Prisen, som er på kroner til hvert borettslag, ble delt ut av tidligere varaordfører Kari Pahle. Her er de driftige styrene som har gjennomført jobben. 1. Fra venstre: Anne-Lise Hovde Holstad sekretær i Svarttjern, Napoleon Foam, varamedlem i Svarttjern, Marta Valdés, varamedlem i Røverkollen. 2. Bjørn Heidemann, styremedlem i Svarttjern borettslag. 3. Øyvind Svedman, styremedlem i Røverkollen og Sverre Kristoffersen, varamedlem i Røverkollen. 4. Tor Erik Røberg Larsen, styreleder i Svarttjern, Anne Bente Røssel Andersen, styremedlem i Svarttjern. 5. Kim Lansborg, nestleder i Røverkollen. Mari Hyrve Kekälainen, styremedlem i Røverkollen. Erik Grøtting, nestleder i Svarttjern. 6. Anne Eide, styremedlem i Røverkollen. 7. Kjetil Hetland, styreleder i Røverkollen.

4 RØVERKOLLEN Byggeår: 1974 Borettslaget består av fem bygg med 238 leiligheter. Total investering har vært 194,5 millioner kroner, kroner per leilighet. Rehabilitering av tak, uterom, fasader, balkonger, vinduer, boder, avfallssystem, våtrom og avløpsrør. Overgang til felles varmtvannsberedere. OBOS Prosjekt har vært prosjektleder, arkitekt har vært 4B Arkitekter og Protector, S-Bygg og Sans Bygg har vært entreprenører for de tre forskjellige fasene av arbeidene. Landskapsarkitekt har vært tegn_3. SVARTTJERN Byggeår: 1968 Borettslaget består av 18 bygg med 651 boliger. Total investering har vært 360 millioner kroner, kroner per leilighet. Rehabilitering av tak, fasader, balkonger, vinduer, boder, uterom og avfallssystem. OBOS Prosjekt har vært prosjektleder, arkitekt har vært 4B Arkitekter og S-Bygg har vært entreprenør. Landskapsarkitekt har vært tegn_3. BLOMSTRING: Venninnene Zaina (15) og Kaina (14), Svarttjern borettslag. LIKER SEG: Selma på 6 år liker å sykle foran blokkene i Svarttjern borettslag. Mamma, Nanna Hjelle, følger med. 36 OBOSBLADET

5 «Jeg husker da jeg kॐ hjem fra jo en, kanskje det var høst, det var regn og grått. Da så diße grå blokkene ut sॐ ja. De var ikke fine, for å si det så.» TOR ERIK RØBERG LARSEN Vi hadde jo sett hva de andre borettslagene hadde gjort. Flere av dem var ferdige med sine rehabiliteringer, så kontrasten ble veldig stor når man gikk tur gjennom området. Men det gjorde det også lettere å få flertall, forteller han. Og flertall ble det. To tredels flertall må til for å gjennomføre slike løft, men på generalforsamlingen i Røverkollen var det nesten ingen som stemte imot. Diskusjonene handlet heller om hva som skulle prioriteres først. Rapportene om den tekniske tilstanden gav heller ikke borettslaget noe valg. Vær, vind, slitasje og bruk hadde gjort sitt: Heisene var stengt av heiskontrollen, men fikk gå på nåde og dispensasjon. Badene var lekk. På en dårlig dag datt biter av mur ned fra balkongene. Det var i grunnen bare å gå i gang. POPULÆRE BOLIGER Fellesområdet i Røverkollen borettslag er nå fullt av lekende barn. Det er mye her som peker mot en ung befolkning. Den 24 år gamle beboeren Zakaria Bendriss er full av lovord over borettslaget. Han har akkurat kjøpt bolig her, Røverkollen har vært hans hjem i under uke. Jeg flyttet hit fordi det er så barnevennlig. Jeg har ikke peiling på hvordan det så ut her før. Men jeg synes det er veldig fint her nå. Hvis det ikke hadde vært fint, hadde jeg jo ikke kjøpt her, sier han. Andre beboere forteller lignende ting: At til tross for den økte fellesgjelden, har den omfattende rehabiliteringen gjort boligene mer populære. De ligger i den rimelige enden av Oslo, utsikten er praktfull, det er trygt for barn å leke og byggene er i god stand. Det gjør dem til et naturlig valg for mange førstegangskjøperne. Seks år gamle Selma i Svarttjern borettslag kan heller ikke så godt huske hvordan borettslaget så ut før, men hun er veldig fornøyd med hvordan det er å sykle utenfor blokka. Men på spørsmålet om hva hun liker best blir det vanskelig. Lekeplassen? De nye balkongene? Jeg liker hele greia, svarer hun. De er diplomatiske, folka på Romsås. LØFTER I FLOKK Tor Erik Røberg Larsen i Svarttjern er sikker på en ting: beboerne har blitt fornøyd, selv om det tok litt tid å overbevise dem. Mange var redde for husleieøkningene. Og etter vedtaket, begynte jobben for styret - med møter, oppfølging, planlegging, tilpasninger, samtaler med entreprenører og prosjektledere. Nå har det blitt litt stillere på styrerommet. Nå diskuterer de andre ting som hva de skal gjøre med den digre samlingen av vandrepokaler for seire i Romsås-cupen. Da Røverkollen og Svarttjern fikk OBOS rehabiliteringspris og kroner nå i vår, formulerte tidligere varaordfører Kari Pahle det slik: «Rehabiliteringen av Romsås må være det største rehabiliteringsprosjektet i norsk bolighistorie siden byfornyelsen i Oslo på 1980-tallet.» Og Røberg Larsen er ikke sikker på at et stort prosjekt hadde vært mulig å gjennomføre på vestkanten. Det tror jeg ikke, altså! Nei, jeg gjør ikke det. Han husker fortsatt generalforsamlingen da rehabiliteringen ble vedtatt. Enstemmig. Vi leide inn Fritz Huitfeldt til å være møteleder. Han bad alle som var for rehabiliteringen om å reise seg. Det var som et tog. Det var fantastisk, forteller han. Og legger til: Vi er i grunnen flinke til holde sammen her på Romsås. Vi er gode til å løfte i flokk. OBOSBLADET 37