Kommunal plan for folkehelse. Skjåk kommune

Transkript

1 Kommunal plan for folkehelse Skjåk kommune

2 Ordliste Helse Helse er ikkje berre at ein ikkje er sjuk, men også fysisk, psykisk og sosial velvære. Ei folkeleg forståing av helse blir ofte knytt opp mot begrep som sunnheit, friskheit og velvære. Ein kan vere sjuk i medisinsk forstand, men likevel trivast, meistre livet og oppfatte at helsa er god både med dei helseutfordringane og krav livet gjev. Folkehelse Folkehelse er befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg i befolkninga. På same måte som helse er ein ressurs for den enkelte, er folkehelsa ein av samfunnet sine viktigaste ressursar. Sosiale helseforskjellar 2

3 Sosiale helseforskjellar er systematiske forskjellar i helsetilstad som fylgjer sosiale, økonomiske, geografiske og etniske kategoriar. Særleg er yrke, utdanning og inntekt viktige faktorar. Forsking viser at dei sosiale helseforskjellane i Norge aukar. Folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet er samfunnet sin innsats for å påverke det som direkte eller indirekte fremjar befolkninga si helse og trivsel, førebygger psykisk og fysisk sjukdom, skade eller liding, eller som beskytter mot helsetruslar. I tillegg er utjamning av sosiale helseforskjellar viktig i dette arbeidet. Partnerskap for folkehelse er ei frivillig og likeverdig avtale mellom to eller fleire partar om koordinert innsats for å nå eitt eller fleire felles folkehelsemål. Helse i Plan Folkehelse skal vere eit perspektiv i all planlegging i kommune og fylkeskommune. Helsefremjande og førebyggande arbeid Helsefremjande arbeid handlar om den prosessen som gjer folk i betre stand til å forbetre og bevare helsa si. Dette handlar også om sjukdoms- og skadeførebyggande arbeid.: Primærførebygging inneber å styrke helsa og hindre utvikling av sjukdom, skade eller lyte. Sekundærførebygging handlar om å stane sjukdomsutvikling og/eller hindre attendefall. Tertiærførebygging inneber å hindre forverring og sikre eit best mogleg liv med den helsesvikten ein har. Frisklivsentral Ein frisklivsentral er eit kommunalt kompetansesenter for rettleiing og oppfylgjing innafor fysisk aktivitet, kosthald, tobakk og rus. Ulike kurs- og frisklivstilbod er knytt til frisklivsentralane. Miljøretta helsevern Miljøretta helsevern omfattar dei faktorane i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innverknad på helsa, blant anna biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorar. FYSAK FYSAK er ei samordning av ressursar og auka fokus på fysisk aktivitet for alle i det helsefremjande arbeidet. Universell utforming 3

4 Universell utforming er utforming av produkt og omgjevnader på ein slik måte at dei kan brukast av alle menneske, utan behov for tilpassing og ei spesiell utforming. Innhald 1. Innleiing 2. Jakta på helsekjeldene 3. Helseoversikt i dag 3.1 Barn og unge 3.2 Vaksne 3.3 Eldre 4. Folkehelsearbeidet i dag 5. Visjon, mål og strategi 5.1 Visjon 5.2 Hovudmål 5.3 Strategi 6. Organisering av vidare folkehelsearbeid 7. Regionale og nasjonale føringar 4

5 1 Innleiing Skjåk kommune har gjennom kommuneplanarbeidet sett i gang eit arbeid med å setje meir fokus på folkehelse. Vi treng eit målretta og strukturert fokehelsearbeid både frå kommune og opp til statleg nivå. Gjennom Samhandlingsreformen vil kommunane få eit større ansvar for behandling av innbyggjarane og gjennom Folkehelseloven over helsetilstanden til innbyggjarane. Den nye Folkehelseloven seier i 1. Føremål at: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 5

6 Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Vidare seier lova under 4 Kommunen sitt ansvar for folkehelse at: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Vi tek også med 5 Oversikt over helsetilstand og påverkingsfaktorar i kommunen: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Lova seier uttrykkjeleg at kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanar etter plan- og bygningslova ha overordna mål og strategiar for folkehelsearbeidet som egnar seg for dei utfordringane kommunen står ovanfor. Kommunen pliktar å setje i gang tiltak for å møte kommunen sine folkehelseutfordringar. Det kan vere tiltak knytt til oppvekst- og levekårstilhøve som bustad, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljø, fysisk aktivitet, ernæring, skadar og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og anna rusmiddelbruk. Kommunen skal gje informasjon, råd og rettleiing om kva den enkelte sjølv og befolkninga generelt kan gjere for å fremje god helse og førebygge sjukdom. Lovpålagde oppgåver innan samfunnsmedisin og folkehelse har som grunnprinsipp: 6

7 Sosial utjamning Helse i alt vi gjer Føre-var Berekraftig utvikling Medverknad Det vart sett ned arbeidsgrupper i kommuneplanarbeidet i delprosjekt 4 Kommuneadminprosjekt og arbeidsgruppa for folkehelse fekk fylgjande mandat: 1. Gruppa skulle tenkje på folkehelse i vid forstand 2. Vidareføre innspel frå tidlegare prosessar og verkstadar 3. Vurdere kva kontaktpunkt/grupper som det skal planleggjast særskilt for (avgrensing) 4. Utarbeide ein konkret plan for folkehelsearbeidet 5. Særskilt vurdere frisklivssentral 6. Vurdere kostnader og organisatoriske føresetnader for aktivitetane I arbeidsgruppa sat: Aud Hove (leiar), Kari Hånsnar, Mogunn Synstnes, Elin Skjåk Haugen og Odd R. Solheim. Intensjonen med folkehelseplanen er å integrere folkehelse i alt vi gjer. Korleis vi prioriterar mellom aktivitetar, tiltak og økonomiske prioriteringar, skal alltid ha eit folkehelseperspektiv i vurderinga. 2 Jakta på helsekjeldene Dei sosiale omgjevnadane betyr mykje for folkehelsa til den enkelte. Det er alt frå arbeidsliv, familietilhøve, fritidsaktivitetar, barnehage og skule til den statlege folkehelsepolitikken. Helse heng saman med meistring og trivsel og ikkje berre fråvær av sjukdom. Eit inkluderande arbeidsliv er viktig. Det blir trekt meir og meir fram at dei sosiale helseforskjellane aukar, derfor må vi ha fokus på korleis vi skal finne dei helsekjeldene som førebygger dette. I tillegg får vi stadig fleire med livsstilsjukdommar og ein større del av befolkninga er meir inaktive enn før. Det er fylkeskommunen og kommunane som skal skaffe seg kunnskap over helsetilstanden og påverkingsfaktorane for folkehelsa. Dette skal vere eit grunnlag for arbeidet med kommunal og regional planstrategi. 7

8 Det er derfor viktig med gode helseoversiktar og kartlegging av tilhøva i den enkelte kommune, men også regionalt og landet sett under eit. Figuren viser laga av påverkingsfaktorar frå individuell livsstil, samfunnsmessige tilhøve, arbeidstilhøve og kulturelle faktorar. Desse er avgjerande for folkehelsa og dei sosiale helseforskjellane. Lokal kunnskap om dei positive påverkingsfaktorane saman med statistikk og forskingsbasert kunnskap er viktig faktorar i jakta på helsekjeldene. Denne planen skal gje retninga for Skjåk kommune sitt arbeid med folkehelse og leggje grunnlaget for politiske vedtak som kan justere jakta på helsekjeldene i rett retning. 3 Helseoversikt i Skjåk i dag På Helsedirektoratet sine heimesider finn ein statistikk over helsetilstand og helserelaterte fakta frå alle kommunar i Norge. Det er delt inn i emna: Risikofaktorar og beskyttande faktorar, demografiske og sosioøkonomiske faktorar, helsetenester og helsetilstand. Lokalt har vi med mykje og god informasjon for kommunane i Nord- Gudbrandsdal.. 8

9 Folkehelseinstituttet ha utarbeidd ein folkehelseprofil for alle kommunar i Norge. Dette er eit nyttig verkty for å få ei lettfatteleg oversikt over folkehelsa og eit verkty for planlegging. Dette er ny statistikk som må fylgjast nøye år for år. Kommunebarometer Skjåk Oppland Kommunebarometer Lom Oppland 9

10 Kommunebarometer Vågå Oppland Eigenvurdert helse den psykiske og fysiske helsa 10

11 Det er ikkje alltid at det ein tenkjer som god helse generelt er det same som eigenvurdert god helse. Ni av ti ungdomsskuleelevar og åtte av ti vaksne vurderer helsa si som god eller mykje god. Det er tal frå helse- og levekårsundersøkingar. Dei som vurderer eigen helse som god, lever eit betre og lengre liv og dei har eit mindre forbruk av helsetenester. Dei som er mest aktive vurderar helsa si betre enn dei som er minst aktive, så fysisk aktivitet og god helse heng saman. Samtidig ser ein at dei som har dårleg råd også oppgjev at dei har dårleg helse samanlikna med dei som er betre stilte økonomisk. Kjelde: Folkehelseinstituttet. 3.1 Barn og unge Det er viktig med fysisk aktive barn og unge for deira vekst og utvikling. Det gjev også auka læringsutbytte om dei er i god form. Fysisk aktivitet gjev auka overskot, verkar positivt på humøret og gjev moglegheit for sosialt samvær. Det ein ser er at når dei kjem på ungdomsskulenivå, blir mange meir inaktive. Mange brukar mykje tid på data. Norske 15-årige gutar sit i gjennomsnitt 42 timer i veka utanom skuletid med skjermaktivitet! Ein ser også at barn og unge frå familiar med dårleg familieøkonomi har høgare førekomst av overvekt og fedme samanlikna med andre familiar med god økonomi. Sjølv om det er auka fokus på fysisk aktivitet i barnehage og skule, kan dette med fordel styrkast. Vi veit at det kostar like mykje med dialysebehandling eitt år på ein pasient, som det kostar å ha ein kroppsøvingslærar i arbeid for å aktivisere 300 born eit skuleår. Det må også det leggjast til rette for at barn og unge brukar mykje av fritida si på å vere fysisk aktive og at dei har møteplassar der dei kan utfolde seg. Det er ei aukande utfordring at barn og unge har psykiske lidingar. Dette har sjølvsagt samansette årsaker, og det er viktig å ha fokus på førebyggande arbeid for dette. 3.2 Vaksne 11

12 Gruppa uføretrygda er viktig å fylgje. Det er ei utsett gruppe psykososialt og materielt. Det gjev også ein indikator på helsetilstand og må sjåast i samanheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbod i kommunen. Vi bør få ei ordning der dei som er uføretrygda får jobbe utifrå sin kapasitet for trygda. Da vil dei bli ein del av eit større sosialt nettverk. Det er viktig å ha ein grunn til å stå opp om morgon og at ein er til nytte. I alderen år ligg alle Ottadalskommunane godt under snittet i Oppland på uføretrygda, ca 2.5 %. For uføretrygda i alderen år ligg derimot Skjåk og Oppland på 2,3 %, medan Lom og Vågå ligg på kring 2 %. Trenden for alle er at det ligg på det jamne. Likevel må vi peike på at kroniske muskel-/skjelettsmerter og lettare psykiske lidingar toppar årsaksstatistikken for sjukefråvær. Angst og depresjon er saman med rusmisbruk dei vanlegaste psykiske lidingane. Det er enda mange som røyker, og er den enkeltfaktoren som har mest negativ innverknad på folkehelsa t.d. med kols, kreft og hjerte- og karsjukdommar. Det er flest i gruppa med lite utdanning og låg inntekt som røyker. Samfunnsutviklinga vår gjer at vi blir meir inaktive i arbeidssamanheng og det er lett å ty til bilen som transportmiddel. Når vi veit at fysisk aktivitet, kombinert med godt kosthald, er med og førebygger livsstilsjukdommar som hjerte- og karsjukdommar, diabetes, overvekt og fedme samt psykiske lidingar, må det setjast fokus på dette i vidare planarbeid. Lett tilgang til sosiale møteplassar og lågterskeltilbod for fysisk aktivitet er viktig i denne samanheng. 3.3 Eldre Vi får ein stadig aukande del av eldre i Norge, og ikkje minst i Skjåk. Det er viktig at dei kan halde seg sunne og friske lengst mogleg slik at dei får ein god livskvalitet. Vi lever i eit samfunn der dei eldre blir eldre og mange av dei er ressurssterke og friske. Samtidig aukar behovet for ein god eldreomsorg sidan talet på eldre stig. Vi har også ei samfunnsutvikling som gjer at mange eldre blir sitjande einslege heime. Dette kan føre til sosial isolasjon og passivitet. Gruppeaktivitetar for å motverke einsemd og passivitet har vist seg å vere effektive for å førebygge depresjon. Generelt sett er det viktig å legge til rette for gode, sosiale møteplassar. Eldre som klarar seg mest mogleg sjølve har lågare risiko for helseplagar og får ein betre livskvalitet enn fysisk inaktive eldre. 4 Folkehelsearbeidet i dag 12

13 Skjåk har vore med på FYSAK-prosjektet som starta i der auka fysisk aktivitet er eit verkemiddel i folkehelsearbeidet. Dette er ei satsting gjennom Oppland fylkeskommune som har hovudansvaret etter lova å fylgje opp folkehelsa. Visjonen er fleire år med god helse og utjamning av sosiale helseforskjellar. Det er i alt 17 kommunar og to regionar som har teikna partnerskap i lokalt folkehelsearbeid. I 2010 vart det tilsett ein aktivitetsleiar i 50 % stilling i Skjåk med tanke på folkehelsearbeid. Målet er auka aktivitetstilbod og ei koordinering av ymse tilbod. Vi har ei kommunal teneste som er opptekne av folkehelsa. Helsestasjonane har ei viktig rolle i samband med rådgjeving og rettleiing til småbarnsforeldre. Her er både lege, fysioterapeut og helsesyster inne for å kartlegge og gje gode råd på vegen. Fysioterapitenesta har både ei behandlande oppgåve men ikkje minst som eit rådgjevande organ. Legetenesta har hatt og må ha enda sterkare fokus på fysisk aktivitet som eit alternativ til medisinering. Tannhelsetenesta har også ei viktig rolle. Dei kan ofte sjå manglar i tannhelse og kosthald og gje gode råd til føresette. Barnehagane og skulane i Skjåk driv, og har drivi, med mykje godt folkehelsearbeid. Dei har fokus på kosthald og fysisk aktivitet. Samtidig har dei ei rådgjevande rolle til føresette; spesielt i barnehagen. Dei er ein aktiv brukar av naturen og fjellet og er med og legg grunnlaget for god fysikk for dei som veks opp i Skjåk. Ei god folkehelse handlar ikkje berre om fysisk aktivitet, men like mykje psykisk velvære. For ungdommen er det viktig å ha arenaer der dei kjenner at dei kan bruke seg sjølve og føle meistring. Derfor er det viktig med både idrett og kultur for barn og unge. Her blir det også gjort mykje godt arbeid, både av friviljuge og i jobbsamanheng. Kulturskulen er ein arena for mange av dei som ikkje er så aktive innan idretten, med individuell undervisning og i grupper. Det er mange lag og foreiningar som har aktivitetar som gjev god folkehelse for alle aldersgrupper. Alt i alt kan vi seie at det i Skjåk blir gjort veldig mykje godt folkehelsearbeid utan at det nødvendigvis blir kalla det. (Oversikt over lokale lag og foreiningar finn du på 5 Visjon, mål og strategi 13

14 Vi må ha ei samfunnsutvikling som gjev innbyggjarane moglegheit til å ta ansvar for eiga helse med trivsel og gode og sunne helseval. Alt heng saman med alt, så det tverrsektorielle arbeidet blir ein viktig faktor her. Gode oppvekst- og levekår, sunne levevanar, fellesskap, tryggleik og deltaking i lokalsamfunnet er viktig. Folkehelselova legg til grunn fem hovudprinsipp for folkehelsearbeidet: 1. Utjamning 2. Helse i alt vi gjer 3. Berekraftig utvikling 4. Føre-var 5. Medverknad 5.1 Visjon Forfriskande Det skal vere forfriskande å bu i Skjåk. Det skal vere enkelt å velje det sunne og gode liv. Det skal vere enkelt å søkje hjelp om ein treng det for å kome seg på fote att. 5.2 Hovudmål Aktivitet, tryggleik og trivsel Det skal vere enkelt å starte aktivitetar og vi skal ha ei lett tilgjengeleg oversikt over kva for aktivitetar som er i Skjåk. Det skal vere trygt å bu i Skjåk. Innbyggjarane skal kjenne seg trygge på at dei får hjelp når dei treng det. Samtidig er det viktig at barn og unge må lære seg å ta ansvar for eigen tryggleik. Det skal vere triveleg å bu i Skjåk. Respekten for kvarandre og fellesskapet må ha høg fokus. Ingen skal føle seg åleine. 5.3 Strategi 1 Større fokus på tverrsektorelt folkehelsearbeid 2 Styrke og støtte lågterskeltilbod - frisklivssentral 3 Inngå partnerskap med fylkeskommunen om folkehelsearbeidet 1 Større fokus på tverrsektorelt folkehelsearbeid Det er viktig i all planlegging at vi tenkjer folkehelse. Universell utforming og god informasjon om tiltak er viktig. Samfunnsutviklinga, oppvekst og levekår påverkar folkehelsa. Folkehelsa påverkar bærekrafta til samfunnet. Det er viktig både for enkelt individet og samfunnet at vi har ei god folkehelse. Det handlar om trivsel og meistring og om at vi treng arbeidskraft for å halde hjula i gang I folkehelsearbeid må ein tenkje langsiktig. Det som kan sjå ut som ei rimeleg løysing der og da, kan vise seg å bli dyrare på lang sikt. Det primærførebyggande arbeidet må bli vektlagt. Grunnlaget for god helse blir lagt gjennom barne- og ungdomsåra, og barn og unge er derfor ei viktig målgruppe. 14

15 Alle etatar i kommunen bør utarbeide ein strategi for korleis dei skal ha fokus på folkehelsearbeidet, spesielt med tanke på dei som fell utanom. Folkehelsearbeidet skal bli ein så naturleg del av planlegginga vår, at vi ikkje tenkjer over det. 2 Styrke og støtte lågterskeltilbod Vi har fått større sosiale helseforskjellar i Norge. Ein ser ein trend at dei som har mindre utdanning og dårleg økonomi også har ei dårlegare folkehelse. Derfor må vi ha fokus på korleis vi skal nå denne gruppa. Vi har mykje organisert aktivitet i Skjåk i dag, men likevel ser vi at vi kanskje treng litt fleire lågterskeltilbod; både til fysisk aktivitet og møteplassar. Tilbod du berre kan kome innom for å få rådgjeving eller rett og slett treffe andre på. Ein frisklivssentral kan vere svaret på dette. Her må det til ei kartlegging over kva vi har og kva som skal til for å nå alle. 3 Inngå partnerskap med fylkeskommunen om folkehelsearbeidet Fylkeskommunen si rolle er viktig i folkehelsearbeidet. Dei har ansvar for å fylgje opp Folkehelselova, men det er i kommunane folk bur. Derfor er det viktig med ein god dialog mellom kommunen og fylkeskommunen. Sentrale føringar må fylgjast opp, men samtidig må vi sjølve sjå kva som er best for våre innbyggjarar. Vi må få eit partnerskap med Oppland fylkeskommune om folkehelse; både innan kommunal sektor og for friviljuge lag og organisasjonar. 15

16 6 Organisering av vidare folkehelsearbeid Kommunal og offentleg sektor Fokus på førebyggande folkehelsearbeid i barnehage, skule og kulturskule. Ha partnerskap med Oppland fylkeskommune om vidare folkehelsearbeid. Ha fokus på folkehelse i alt planarbeid. Ei intern tverrfagleg folkehelsegruppe. Ha fokus på folkehelse i tenesteleiargruppa. Legge til rette for lågterskeltilbod; både for fysisk aktivitet og møteplassar. Frisklivssentral og folkehelsekoordinator. Frivillige lag og organisasjonar Partnerskap med frivillige lag og organisasjonar som har spesielt fokus på folkehelse. Jamn kontakt mellom kommunen og frivillige lag og organisasjonar for samordning og nettverk. Politisk folkehelsearbeid Alltid oppdaterte planar og fokus på folkehelse i politiske vedtak. Opprette ei styringsgruppe for folkehelsearbeidet. (Rådmann, ordførar, utvalsleiarar??) (Setje inn eit organisasjonskart her.) Formannskap/kommunestyre Styringsgruppe Helseoversikt - Helse og omsorg Folkehelseforum regionalt og fylkeskommunalt Intern tverrfagleg folkehelsegruppe Folkehelsenettverket i Skjåk (Politikarar, fagpersonell, frivillige lag og organisasjonar) 16

17 7 Regionale og nasjonale føringar Kommuneplan for Skjåk Gjennom kommuneplanarbeidet vart det vedteke at det skulle lagast ein eigen folkehelseplan for Skjåk. Regional folkehelseplan Nord-Gudbrandsdal Det vart vedteke i regionrådet for Nord-Gudbrandsdal at det skal utarbeidast ein regional plan for folkehelse. Regional planstrategi for Oppland Med bakgrunn i Folkehelseloven vedtok Fylkesutvalet 14. april 2010 at det skulle utviklast ein regional plan for folkehelse. Denne vart vedteke i fylkestinget i februar Folkehelseloven skal sikre at kommunar, fylkeskommunar og statlege helsemyndigheiter set i verk tiltak og samordnar verksomheita i folkehelsearbeidet på ein forsvarleg måte. Loven skal legge til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Plan- og bygningsloven gjev både fylkesmann, fylkeskommune og kommunane klare plikter i folkehelsearbeidet, der det spesielt blir vist til planer etter denne lov skal fremme befolkninga si helse og motvirke sosiale helseforskjellar, samt bidra til å førebygge kriminalitet. Helse- og omsorgslova handlar også om folkehelsearbeidet, og spesielt helsefremjande og førebyggande tiltak i helsesektoren. Spesialisthelsetenestelova pålegg helseføretaka ei rolle i folkehelsearbeidet gjennom 1-1, der målet med lova er særleg å fremme folkehelsa og motvirke sjukdom, skade, liding og funksjonshemming. Arbeidsmiljøloven vektlegg helsefremjande perspektiv i arbeidslivet gjennom å sikre eit arbeidsmiljø som gjev grunnlag for ein helsefremjande og meiningsfylt arbeidssituasjon, og som gjev full tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverkingar. Opplæringslova pålegg skulane eit tydeleg ansvar for å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skuleleiinga har ansvaret for å den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 17

18 Stortingsmeldingar St.melding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring. St.melding nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet. St.melding nr. 16 ( ) Resept for eit sunnare Norge. St.melding nr. 35 ( ) Tilgjengelegeheit, kompetanse og sosial utjamning. Framtidas tannhelseteneste. St.melding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjamne sosiale helseforskjellar. St.melding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Statlege handlingsplanar Handlingsplan for fysisk aktivitet , Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for betre kosthald i befolkninga Oppskrift for eit sunnare kosthald. Nasjonal strategi for det fobakksførebyggande arbeidet Nasjonal helseplan Handlingsplan for universell utforming og auka tilgjengelegheit Andre referansar Folkehelseinstituttet (2011): Bedre føre var Rapport 2011:1 Psykisk helse: Helsefremjande og førebyggande tiltak og anbefaling. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Folkehelseinstituttet (2010): Helsetilstanden i Norge Rapport 2. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helsedirektoratet (2010): Utviklingstrekkrapport 2010 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle. Helsedirektoratet (2008): Aktivitetshåndboka fysisk aktivitet i førebygging og behandling. 18