Holdninger til dyrevelferd i havbruksnæringen

Transkript

1 Holdninger til dyrevelferd i havbruksnæringen Animal welfare in fisheries and aquaculture Bergen 6 7 desember Olav Breck Øyvind Oaland

2 Utvikling av næringen Utfordringer Rammebetingelser Kundekrav Holdninger MHN Fokus FoU MHN (Næring) Presisering: Marine Harvest Norway AS

3 Marine Harvest Norway Bolga SFI 60 sjøanlegg 5 FV-anlegg 2 stamfiskanlegg Region Mid 2 anlegg videreforedling 9 veterinærer - helse/kvalitet tilsvarende antall med kompetanse biologi/ernæring/fysiologi/... Region South Nært samarbeid med Nutreco ARC betydelig faglig ressurs

4 Utviklingen av oppdrettsnæringen Feed kitchen 1970

5 Feed 2000: Fish meal, fish oil, wheat, vitamins, minerals, pigmentation, maiz or indian corn, soya

6 Harvesting at Møvik 1971

7 2004

8 From apples to smolt in the garden 1970, Øyerhamn in Hardanger

9 Modern smolt site Glomfjord in Nordland

10 Sjøanlegg miljøfokus Lokalisering >> godt, mest mulig stabilt miljø

11 Utviklingen av oppdrettsnæringen Bedre: Oppdrettsmiljø Fòr fòring Produksjonsøkning Avlsmateriale Teknisk utstyr Kompetanse Sykdomskontroll/ vaksiner Etisk / kunnskapsmessig forsvarlig ut fra et velferdsperspektiv???????

12 Etisk / kunnskapsmessig forsvarlig ut fra et velferdsperspektiv??????? BARE DELVIS - BETYDELIG SØKEN ETTER KUNNSKAP GJ. FORSKNING - UFORUTSIGBARHET MHT TYPE PROBLEMER SOM OPPSTÅR - GOD FISKEVELFERD GOD PRODUKSJON OG KVALITET - PRODUKSJONSINTENSIVERING UTEN NØDVENDIG KUNNSKAP? - SUBOPTIMAL SYKDOMSHÅNDTERING - SUBOPTIMAL FOREBYGGING AV SYKDOM - BEHOV FOR KONTINUERLIG FOKUS PÅ VELFERD (INDIVID) UNDER PRAKTISKE OPPDRETTSBETINGELSER!

13 VELFERD HOS FISK Hvor godt takler det enkelte individ miljøet det utsettes for? (Broom) Grader av velferd (optimal dårlig) Vurderingssak: Hva er bra nok velferd? Kunnskapsspørsmål: Velferdsmål/indikatorer Stress, smerte og lidelse sentrale begreper Marine Harvest welfare policy statement: Good welfare of our stocks will be maintained through a sustainable salmon free freefrom fromdiseases diseasesand anddisorders disorders production of healthy salmon, low stress stress conditions conditions in a clean cleanand andwellwellof any kind and reared under low suited environment environment.

14 NOEN UTFORDRINGER FREMDELES ALVORLIGE INFEKSJONSSYKDOMMER PD, IPN, PGI, HSMI...(lakselus) FREMDELES PRODUKSJONSLIDELSER deformiteter - katarakt - flyteskit - utilsiktede vaksinebieffekter SIKRE STABILT OG GODT MILJØ alger, maneter, oksygen OPTIMALT FÒR OG FÒRING - Riktig bruk av alternative protein og fettkilder - Behovsstudier med Atlantisk laks under dagens prod. forhold SIKRE FISKENS VELFERD I FORBINDELSE MED SLAKTING

15 Shortened vertebral column Normal Short tail Photo: L. Gil

16 Platyspondylia Photo: M. Rørvik

17 Pancreas disease Foto: Marian Mcloughlin

18 KATARAKT - SMOLT

19 Foto: Ellen Bjerkås

20 Vaksinering -bieffekter All vaksinasjon av laksefisk gir bivirkninger i form av adheranser og melaninisering En viss grad av reaksjoner nødvendig for god og varig beskyttelse Utprøving milde vaksiner utbrudd furunkulose Balanse for å finne milde nok, men gode nok produkter

21 Slakting håndtering transport håndtering bedøving bløgging Stress/velferd Kvalitet

22 Harvesting Cobia, Japan Photo: Harald Sveier, Ewos Innovation

23 RAMMEBETINGELSER DYREVERNLOVEN 1. Kva dyr lova gjeld. Denne lova gjeld levande pattedyr, fuglar, padder, frosk, salamander, krypdyr, fisk og krepsdyr. 2. Ålment om åtferd med dyr. Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i UTRENGSMÅL. 4. Tilhaldsrom. Den som eig eller har i si varetekt husdyr..fullt tenleg tilhaldsrom der det er stor nok plass...alt etter trongen hjå det einskilde dyreslaget. 5a. Tilsyn og stell...sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og vert avliva om det trengst, 9. Avliving. Avliving av dyr skal gjerast på slik måte at dyret ikkje kjem i fåre for å lida i UTRENGSMÅL.

24 RAMMEBETINGELSER LOVER OG FORSKRIFTER Forskrift om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer. Drifts- og sykdomsforskriften. St. meld. nr. 12, , Dyrevelferdsmeldingen Settefiskforskriften. Forskrift om helsekontroll med akvakulturdyr. Ny forskrift xxxx om drift av akvakulturanlegg (driftsforskriften) Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvatiske dyr fra akvakulturanlegg og havbeite. Nye dyrevernbestemmelser Forskrift om transport av akvatiske organismer. Slakting: Kvalitetsforskrift, rundskriv...

25 Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd (St. meld. nr. 12, ) Dyrevelferdsmeldingen side 159: Landbruksdepartementet mener det er viktig for Norge å holde en høy standard for fiskeoppdrettet framover ut fra hensynet til etikk og god dyrevelferd. Utilstrekkelig vannkvalitet er et gjennomgående problem.

26 Dyrevelferdsmeldingen Regjeringen har utformet følgende viktige målsettinger og tiltak for de enkelte dyreartene: Akvatiske dyr i oppdrett Satsing på forskning for å utvikle gode velferdsindikatorer for fisk i oppdrett og bedre bedøvingsmetoder i forbindelse med slakting. Styrket hensyn til dyrevelferd ved gjennomgang av eksisterende standarder for produksjonsregulering. Redusert forekomst av misdannelser og andre produksjonsrelaterte lidelser. Redusert dødelighet hos smolt i forbindelse med transport og utsetting i sjø.

27 Forskrift xxxx om drift av akvakulturanlegg (driftsforskriften) Formålet er... sikre god helse og velferd hos akvakulturdyr. Det skal være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til å ivareta fiskens helse og velferd til enhver tid. Installasjoner og produksjonsenheter... fisken har god mulighet for bevegelse, annen naturlig adferd... eventuelt egnet substrat til støtte og skjul. (Merkn. til forskrift: leppefisk)... ikke påføre fiskene ubehag Metoder, tekniske innretninger...skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd (Merkn.: produksjon av 0-års smolt, spesielt vintesmolt, problematisk) Forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr.. nødvendig dokumentasjon i forhold til fiskevelferd (merkn.: vaks.-maskin < 0.1 % feilstikk)

28 Forskrift xxxx om drift av akvakulturanlegg forts. Tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår, og ikke står i fare for å bli påført unødige lidelser eller skader. Det skal foretas måling av oksygenmetning og temperatur etter behov. Det skal ikke brukes tester som påfører fisk vesentlige påkjenninger... overlevelsestester, stresstester eller sortering som eksponerer fisk for unaturlig høy salinitet, er ikke tillatt. Stell av fisk.. tas hensyn til fiskenes adferdsmessige og fysiologiske behov... ernæringsbehov, miljøbehov og mulighet til å utøve naturlig adferd i egnet miljø. Fisk skal beskyttes... mot fare for ubehag, stress, smerte og lidelse. Fôrmengden.. tilstrekkelig.. Slik sammensatt at det fremmer god velferd

29 Forskrift xxxx om drift av akvakulturanlegg forts. Fisk...ikke håndteres unødig Dersom... unødig eller betydelig lidelse for fisk å leve videre, snarest mulig bedøves og avlives på forsvarlig måte. Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer.....bedøvingsmetoden.. ikke påføre vesentlig stress eller smerte....bedøving... ved slag mot hode...egnet medikament.. annen egnet metode. Fisken skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose...annen egnet metode......sikres at fisken er død før videre behandling. Fisketettheten pr. produksjonsenhet med stamfisk og matfisk av laks og regnbueørret skal ikke overstige 25 kg/m3 reellt volum. Settefisk.. forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes adferdsbehov, driftsform og fôringsteknologi.

30 Forslag til nye dyrevernbestemmelser Utarbeidet av en prosjektgruppe nedsatt av Mattilsynets Hovedkontor høsten Deltagerne kom fra ulike nivåer i Mattilsynet Innspill fra en referansegruppe med representanter fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Brønnbåteiernes forening, Fiskeridirektoratet, NOAH (representant for flere dyrevernorganisasjoner) Havforskningsinstituttet Akvaveterinærenes forening og Fiskehelseforeningen Prosjektgruppen har innhentet to utredninger som faglig støtte for følgende tema: vannkvalitet og fiskevelferd utarbeidet av KPMG og NIVA fisketetthet og fiskevelferd utarbeidet av Veterinærinstituttet.

31 Nye lover - forskrifter positivt med fokus dyrevern gjennom hele produksjonen. utfordringer knyttet til kunnskapsbasis for velferdsindikatorer. kriterier for velferd må velges med omhu og på tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag forsiktighet m.h.t. absolutte grenseverdier, f.eks. knyttet mot vannkvalitet.

32 KUNDEKRAV KRAV TIL MILJØ OG DRIFT GJENNOM HELE PRODUKSJONSSYKLUS KRAV TIL LAKS, MEN OGSÅ LEPPEFISK.. TETTHETSBEGRENSNINGER KRAV TIL AVLIVNINGSMETODE KRAV MHT TILSYN, BEHANDLING MM MEN: også krav/holdninger i fiskens disfavør

33 opinionen FISKERIBLADET: bt.no Kan ha brutt dyrevernloven Fiskeoppdrett i Hardangerfjorden Blind Torsk i merder Fiskerne fra Fjell som lot store mengder makrell råtne iet merder kan ha brutt Niels Geelmuyden hadde dyrevernloven. Aftenposten: Dyrenes velferd må innlegg i BT hvor hårreisende gjelde også i oppdrett: han harselerte med norsk havbruksnæring. Kritikken var Fiskeoppdrett er i dag en av Norges sånår til denne de grader skivebom at ledende næringer, men virksomheten blir formange intensiv, rammes av oss mistenkte ham for den av sykdom og misdannelser hos i strid å ha skrevet dette på Mattilsynet spøk fisken. Ansvar for dyrenes velbefinnende med loven må også gjelde innen havbruk, skriver professor TRYGVE T. POPPE og førsteamanuensis ROLF BJERKE LARSSEN ved Norges veterinærhøgskole. Mattilsynet har foretatt en uforsvarlig saksbehandling og gjort et vedtak som er i strid med dyrevernloven. De har..

34 HOLDNINGER TIL FISKEVELFERD MARINE HARVEST NORWAY Intern Fiskehelsegruppe i MHN med spesielt fokus på velferd. Naturlig fra vårt ståsted som helseansvarlige. Fisk omfattes av dyrevernloven. Økt fokus fra samfunn - kunder. Drift bort fra det tradisjonelle natursyn om at dyr eksisterer til beste for mennesker. Nyere forskning har vist at fisk har smertereseptorer og det er ikke usannsynlig at fisk til en viss grad opplever/bearbeider smerte sentralt.. Et etisk/moralsk begrunnet velferdshensyn, uavhengig av vitenskapelige pro et cons.

35 MHN Velferdstrategi Utarbeidet av MHN Fiskehelsegruppe I tillegg utarbeidet bakgrunnsdokument og handlingsplan. Handlingsplan Bekjentgjøring Prosedyrerevidering Forsvarlig avlivning/destruksjon av fisk Lusebekjempelse Sulting Prosess: Behov for øket og vedvarende fokus

36 Fokus velferdsrelatert FoU MHN ALVORLIGE INFEKSJONSSYKDOMMER PD: intern task force søker å initiere felles prosjekter Irland, Skottland, Norge vaksineutprøving ernæringsforsøk NIFES, Intervet Norbio forsøk vertikal overføring, UiB PGI: NFR-prosjekt, i samarbeid med Pan Fish, Fjord Seafood, VI Oslo, NVH IPN: Mechanisms of suscept., virulence. Samarbeid NVH, Nutreco ARC PRODUKSJONSLIDELSER Katarakt: NFR søknad inne. Kausale mekanismer, betydning av vegetabilier etc. Div. prosjekter sammen med Nutreco ARC Dr. gradsprosjekt avsluttet våren 2004 (Katarakt hos laks). Utilsiktede vaksinebieffekter:batchtesting vaksiner før bruk Samarbeidsprosjekt vaksineprodusenter Alternative stikksteder Forbedret, skånsomt utstyr

37 Fokus velferdsrelatert FoU MHN forts. OPTIMALT FÒR OG FÒRING Alternative protein og fettkilder: Div. prosjekter med Nutreco ARC, CAC Fòring, tekniske aspekter: Div. aktiviteter CAC (Centre for Aquaculture Competence) SIKRE STABILT OG GODT MILJØ Pågående intern prosess for å kartlegge miljøforhold på anlegg, gjennom omfattende registreringer over tid karakterisere/klassifisere anlegg og merder innen anlegg mtp bæreevne (fokus oksygen). SIKRE FISKENS VELFERD I FORBINDELSE MED SLAKTING Ta i bruk percussive stunning på slakterier.

38 Fiskevelferd ved slakting Avgjørende for kvalitet Stress/ kaving i forbindelse med avliving Fisken får lavere utgangs ph, og går raskere i rigor Dårligere visuell farge Bløt fisk (prot struktur) Redusert holdbarhet (enzymatiske og mikrobiologiske prosesser) Ved håndtering inn mot eller i rigor Redusert utbytte Gaping

39 Levende kjøling / CO2 høy aktivitet Håndtering før bedøvelse også avgjørende

40 Effect of Activity on ph Post-mortem: Low activity gives slow drop High activity gives rapid drop 8 Low Activity High Activity ph Time (hours) Robb et al 2000

41 Bedøvelse avliving - slakting Method Percussion stunning Iki-Jime Electro stunning Aqui S Live chilling CO2 or CO2 and O2 Immediate unconsciousness ja Pre- rigor period lang ja? lang bra individ/ presisjonskrav OK ja nei, men skånsomt nei, ikke tap nei lang lang kort medium-kort dårlig bra dårlig middels flokk flokk flokk flokk OK nei nei tja Quality bra Brukervennlighet individ Lovverk OK

42 Tail- drop som mål for kvalitet og velferd Fish condition before and during killing Relaxed Light stress Stress ph Tail drop Pre- rigor period 7,3-7,6 7,0-7,2 <6, >35 > <6

43 Strategi slakting MHN introdusere percussive stunning (bevisstløshet vha slag) forbedre trengesystemer og redusere trengetid

44 Forskningsfokus velferd FHL/FHF I de siste årene har FHF bl.a finansiert: Rygg- og kjevedeformiteter hos laks: Genetisk disposisjon, mineralernæring og produksjonstemperatur (Akvaforsk Grete Bæverfjord, sluttført i 2004) Vaksinasjon kan forårsake misdannelser i virvelsøylen: Kartlegging av årsakssammenheng (UiBergen Sindre Grotmol) (sluttføres i 2005). Vannkvalitet smoltkvalitet: Avdekke sammenhenger mellom FV-, smoltkvalitet og postsmolt prestasjoner i sjø (Fiskeriforskning, Akvaforsk, NINA, UiB, NIVA, KPMG, NLH, NIFES, NVH, pågår) For 2005 (Kjell Maroni): Ca 5 mill. satt av til tema Fiskehelse optimalisert drift Velferd høyt på dagsorden. Jobber med konkretisering av satsning i lys av pågående prosjekter i FHF / NFR regi. Fokus: 1) velferdsparametre/indikatorer 2) deformiteteter underliggende årsaker/mekanismer

45 Oppsummering Det er betydelig fokus på dyrevelferd fra næringens side. Nødvendig ut fra rammebetingelser, kundekrav, men også fordi en etisk akseptabel produksjon er en motivasjonsfaktor i seg selv. Sammenheng velferd produksjon/kvalitetet sikrer kontinuerlig fokus på mange ulike områder. Noen velferdstiltak ikke alltid økonomisk lønnsomme behov for opplæring, motivering, fokus, kontroll. Søken etter nye velferdsindikatorer viktig nok, men fremdeles er god vekst og en lytefri / sykdomsfri laks en bra start..

46 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN