Samhandlingsreformen

Transkript

1 Samhandlingsreformen Fellessamling Kontrollutvalgene Indre Helgeland Mosjøen 7. januar 2013 Linda Løvaas Økonomisjef Rana kommune

2 Tema Hva går reformen ut på? Bakgrunn Mål Virkemidler Tiltak Helgeland Regional Helsepark (Nord-Helgeland) Folkehelse Avtaler Økonomiske insentiver Effekter Helgeland 2

3 Vi bruker mest men er ikke best Sykehus 90 mrd Kommuner 85 mrd Folketrygd 20 mrd 135 mrd mrd

4 Bakgrunn for samhandlingsreformen 1 Helsegapet Økte forventninger Kostnader flere eldre Kostnader ny teknologi/tilbud Utgifter til helsetjenesten Bruttonasjonalprodukt

5 Bakgrunn for samhandlingsreformen 2 5

6 Folkehelseutfordringer? 6

7 Mål Forebygge fremfor å reparere Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Friske så lenge som mulig Helhetlige og koordinerte tjenester av høy kvalitet Pasientene og brukerne i sentrum En større andel av helsetjenester ytes i kommunene Dempe vekst i bruk av sykehus 7

8 Altså Forebygging fremfor reparasjon Gi helsetilbud nærmere pasienten BEON 8

9 Virkemidler Rettslige Regelverk Avtaleverk Økonomiske Medfinansiering Betalingsplikt utskrivningsklare Ø-hjelp døgn Faglige Organisatoriske 9

10 Rettslige virkemidler Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av nr. 29 Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til involvering av alle kommunale sektorer Tiltaksplikt; skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer Helse i alt vi gjør lovfestes for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) av nr. 30 (deler av sosialtjeneste- og kommunehelselov slått sammen) Nye oppgaver 1.Plikt til døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp 2.Plikt til å medvirke og legge til rette for forskning i tjenesten 3.Krav til lokale samarbeidsavtaler. Innen skal det foreligge samarbeidsavtaler som omfatter ( 6-2) 10

11 Andre endringer i lovverk Lov om pasientrettigheter av nr. 63 endret ved lov av Lov om helsepersonell av endret ved lov av hjemler i helse- og omsorgstjenesteloven for å gi forskrifter, som Betalingsplikt for utskrivningsklare Medfinansiering av medisinsk behandling, somatikk Fastleger Legevakt Døgnopphold, øyeblikkelig hjelp ++ 11

12 Avtaleverk Lokale samarbeidsavtaler Det ble i 2012 inngått samarbeidsavtaler mellom kommunene på Helgeland i fellesskap og Helgelandssykehuset. Avtalene ble inngått av kommunestyrene selv. Felles samarbeidsavtale Tjenesteavtale 1: Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for, og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Tjenesteavtale 2: Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale 3: Retningslinjer for innleggelse på sykehus Tjenesteavtale 4: Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp Tjenesteavtale 5: Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Tjenesteavtale 6: Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale 8: Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 9: Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 10: Samarbeid om forebygging Tjenesteavtale 11: Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjeden 12

13 Erfaringer avtalearbeid for 17 Helgelandskommuner Gjennomslagskraft gjennom samarbeid. Store felles saker, som håndtering av samhandlingsreformen, er hensiktsmessig og verdifull for kommunal sektor å samle seg rundt. Nasjonal oppmerksomhet. Ingen andre kommuner hatt så stor innflytelse på forhandlingsprosessen som kommunene på Helgeland. Politiske vedtak i de fleste kommunene på Helgeland som støtter videre arbeid gjennom et felles Forhandlingsutvalg der dette er nødvendig og hensiktsmessig også framover. Helse Helgeland er etablert. Erfaringene fra samarbeidet sett fra kommunenes side er udelt positive, selv om arbeidet har vært, og kommer til å bli, arbeidskrevende. Det vurderes imidlertid at arbeidsbelastningen ligger i samhandlingsreformens natur, og ikke i samarbeidsformen som er valgt for å klare å imøtekomme reformen. 13

14 Eksempel samhandling Nord-Helgeland Helseparken i Rana Vellykket samarbeid mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset. Utvides til Regional Helsepark (LMS), et interkommunalt samarbeid mellom: Rana Hemnes Nesna Lurøy Rødøy Prosjektet vil medføre en utvidelse av dagens Helsepark til interkommunal tjeneste og andre tjenester. I Rana kommunes økonomiplan for er det vedtatt å starte byggearbeidet i

15 Tjenester som skal samlokaliseres Helseparken Rehabiliteringstjeneste Interkommunal legevakt Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utskrivningsklare pasienter Omsorgskontor Koordinerende enhet Friskliv Regional Helsepark 15

16 Hva ønsker vi å oppnå? Bedre pasienttilbud Felles bruk av areal Felles bruk av utstyr Overlappende personalfunksjoner Regional Helsepark

17 Økonomiske virkemidler 17

18 Hvordan finansieres helse- og omsorgstjenester i kommunene? Hvordan finansieres helsetjenester i sykehus? 18

19 Hvordan finansieres helse- og omsorgstjenester i kommunene? Øremerking? Rammefinansiering - innbyggertilskudd? Aktivitet? Hvordan finansieres helsetjenester i sykehus? Per døgn? Rammefinansiering - innbyggertilskudd? Aktivitet? Effekter? 19

20 Sykehusfinansiering Innsatsstyrt finansiering 106 mrd i 2012 Kombinasjon av sterke (og svake) sider ved rammefinansiering og aktivitetsbasert finansiering. Rammen (basistilskuddet) gir sykehusene uttelling etter kriterier ved innbyggergrunnlaget i opptaksområdet sitt (antall og alder), geografisk plassering, i hvor stor grad de utdanner helsepersonell etc. Ikke avhengig av tjenesteproduksjon. Ref rammetilskudd kommuner. Aktivitetsfinansiering basert på DRGsystemet. Noe samme prinsipper som allmennlegers takstsystem. Effekt? Rammene gir kostnadskontroll og elementet av aktivitetsbasert finansiering skal motivere til å utnytte ledig kapasitet, fjerne flaskehalser med mer Risiko? Dess lavere rammeandel = høyere aktivitetsbasert andel, dess sterkere insentiv for aktivitetsvekst -> større usikkerhet på kostnadssiden. 20

21 DRG-systemet et informasjonssystem og finansieringssystem DRG = Diagnose Relatert Gruppe DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold inn i grupper som er medisinsk meningsfulle og tilnærmet ressursmessig homogene. Opphold med vekt 1,0 er landets gjennomsnittsopphold. Et opphold med vekt 1,2 er i gjennomsnitt 20 % mer ressurskrevende enn gjennomsnittsoppholdet. Kostnadsvektene brukes til å beregne DRG-poeng som gir grunnlag for ISF-refusjonen = systemet kan danne basis for finansiering. Basert på medisinske og administrative opplysninger om pasienten, blir hvert enkelt sykehusopphold plassert i én og bare én DRG. Skal den informasjonen DRG-systemet gir være valid, må man sikre høy kvalitet på de data som registreres inn i systemet. 21

22 Tall om DRG Hoveddiagnosegrupper: 24 (organsystemorganisert) Grupper: 870 Diagnosekoder: om lag Prosedyrekoder: om lag (M/K) 22

23 Skjønn? Den verbale oppsummeringen / beskrivelsen av resultatene av utredning, samtale, undersøkelser osv. Kan inneholde beskrivelse av flere enn en tilstand. Svaret på spørsmålet Hva feiler det meg? 23

24 Skjønn 2 Helse Sør-saken Admdir Steinar Stokke i Helse Sør takket ja til et forslag fra en assistentlege som ville gi pasienter diagnoser som ga mer penger i kassen. For jobben skulle assistentlegen ha 10 prosent i provisjon av merinntektene. Ved Arendal sykehus hvor assistentlegen jobbet, hadde han allerede gjort dette, noe som ga sykehuset mer enn 6 mill i merinntekter de ikke skulle hatt, og pasientene feil diagnoser. SKUP-pris til Journalistene: Anne Hafstad og Siri Gedde-Dahl, Aftenposten Legeattester for å hjelpe pasienten? Legene ble spurt om de i legeerklæringer bevisst hadde fremstilt pasientens situasjon slik at muligheten for å oppnå det uttalelsen dreide seg om, skulle bli best mulig. De som svarte ja, angav også hyppighet av slike handlinger for ulike typer attester og hvorfor de hadde handlet slik. (Undersøkelse i regi av Legeforeningens forskningsinstitutt). Det er ikke uvanlig at leger utformer erklæringer om attføring/uførepensjon eller henvisninger for å styrke pasientens muligheter for et gunstig utfall. Legene mener ikke selv at de skriver usant i attestene, det er hvordan fakta vektlegges det dreier seg om.. 24

25 Økonomiske virkemidler I Medfinansiering Sykehusene mottar 40 pst. av sine inntekter fra ISF Innsats Styrt Finansiering, altså etter aktiviteten de utfører. Aktiviteten måles i DRGpoeng. Kommunene skal fra 2012 betale sykehusene 50 pst. av dette, knyttet til medisinske behandlinger på sykehus. Gjelder: somatiske helsetjenester, foreløpig avgrenset til medisinske prosedyrer - både innleggelse og dagbehandling (som poliklinikk og lærings- og mestringssentertilbud) Gjelder ikke: kirurgi, nyfødte barn, fødsler og behandling med særskilt kostbare legemidler (som poliklinisk behandling med biologiske legemidler x: TNF-hemmere) Utgjør 5 mrd. på landsbasis, Helgeland 95 mill i Midlene overføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet, etter alder. Samhandlingsreformen 25

26 Risiko medfinansiering For Ranas del har forbruket av disse tjenestene siden 2007 variert med nær 20 pst. Dette fordi: volumet av DRG-poeng produksjon er også knyttet til faktorer langt utenfor kommunenes kontroll. Som: kodeendringer (Hdir-NPR) endringer i vekting mellom kirurgi og medisin (Hdir-NPR) nye prosedyrer som poliklinikk tas opp i DRGsystemet (Hdir-NPR). Potensial for påvirkning? Vi kan forebygge 10 pst. av slike innleggelser. Framlegg på Helseøkonomikonferansen i Bergen i mai Definisjonsmakt? 26

27 Økonomiske virkemidler II Utskrivningsklare pasienter Kommunene betaler sykehuset per 1. døgn fra 2012 Rana kommune pr juli 2012 = kroner Samhandlingsreformen 27

28 Risiko utskrivningsklare Kommunene betaler per døgn. Et slikt døgn koster sykehusene i realiteten mellom til kroner (lite pleieintensivt). Men alternativkostnaden deres er i snitt (altså å ta inn nye pasienter). Fjerner vi pasienter har sykehuset plass til flere = økte inntekter for dem (og økte utgifter for oss). Fjerner vi ikke pasienter, får sykehuset inntekter som tilsvarer alternativkostnaden, men med bedre dekning på margin (iom at utskrivningsklare er lite pleieintensive) Påvirkbart? Ja, kommunene kan opprette eget tilbud. Til en pris. Definisjonsmakt? 28

29 Økonomiske virkemidler III Øyeblikkelig-hjelp døgnopphold Plikt fra 2016; mill kr. Ubrukte midler i 2012 til 2015 skal tilbakeføres til helseforetakene. Plikten fullfinansieres, per døgn. Midlene skal overføres fra sykehusene til kommunene gradvis frem til Neste søknadsfrist: 1. mars Øremerket etter søknad: igangsatte tiltak må dokumenteres/forpliktende planer for etablering. «plikten vil i all hovedsak gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling, og hvor almenntilstanden ikke tilsier at det er behov for sykehusinnleggelse»( Prop 91 L s. 213); Samhandlingsreformen 29

30 Risiko ø-hjelp Potensial for kommunal påvirkning på innleggelser? Ja Størrelse? Økonomisk effekt? 30

31 Risiko kommuner - sykehus Grenseoppgang Når tilhører pasienten kommunen, når er pasienten sykehusets? Rehabilitering om kommunen etablerer døgntilbud, bygger da sykehuset ned sine? Hvem styrer? Risiko, oppgaver etc ligger til kommunene, ikke sykehus. Definisjonsmakt Er det billigere å drive helsetjenester i kommunal regi enn i sykehusregi i for eksempel Vefsn og Rana? 31

32 Kompensasjonsordning Ordning i tre år, ut Skal ivareta de kommunene som har problemer med å omstille seg til samhandlingsreformen. 32

33 Overføringer Helgeland Medfinansiering og utskrivningsklare kr* medfinansiering Kompensasjonsordning kr** MAO: om tre år må de kommunene som blir kompensert ha effektivisert helsetjenestene sine Overføringer Helgeland tilsvarende kompensasjonen Sum kr 1811 Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Totalt

34 Risiko Nordland Eget estimat start 2012: Nordland får samlet 250 mill. i 2012, herav 27 mill. til utskrivningsklare (i følge K.prop 2012). Vi ligger an til å bruke 242 mill. på medfinansiering alene. (2010 volumtall, DRG-sats 2011, ikke korrigert for demografi, etc). Utskrivningsklare brukte vi 55 mill. på i 09, og 45 på i 10. Vi bevilges 27 mill. kroner i > Vi går totalt minst 40 mill. i minus, før innvekting i innbyggertilskuddet. Nå ved utgangen av 2012? 34

35 350,0 Liggetid, opphold og antall pasienter per 1000 innbyggere 300,0 250,0 200,0 150,0 Liggetid Opphold Pas 100,0 50,0 0,0 35

36 4,5 Reinnleggelser per 1000 innbyggere 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Reinnlegg 1,5 1,0 0,5 0,0 36

37 37

38 Kontroll? Revisjon? Regnskap? Forvaltning? 38