STYRINGSKRAV OG RAMMER 2015 FOR ST. OLAVS HOSPITAL HF. Foretaksmøte 12. februar 2015

Transkript

1 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2015 FOR ST. OLAVS HOSPITAL HF Foretaksmøte 12. februar 2015 Sak 13/15 Vedlegg 3 Styremøte 5. februar

2 Innhold 1. Overordnede føringer Generelle føringer Strategi Andre strategier, planer og føringer som skal legges til grunn Hovedområder for styring og oppfølging Fokus Tildeling av midler Resultatkrav Fordeling av inntekter Investeringsramme Endringer i driftskredittrammen Aktivitet Pasientens helsetjeneste Kvalitet og pasientsikkerhet Personell, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon Øvrige styringskrav Tiltak for å sikre bedre spesialisthelsetjenester Sykehusbygg HF Ekstern kvalitetssikring Samordning på tvers av regionene Felles retningslinjer for brukermedvirkning Informasjonsteknologi og digitale tjenester (e-helse) Miljø- og klimaarbeid Beredskap Ambulanse Internkontroll og risikostyring Deltakelse i nasjonal og regionale utredninger og prosjekter Styringsparametre og rapporteringskrav Oppfølging og rapportering

3 1. Overordnede føringer 1.1 Generelle føringer Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Norge RHF gi St. Olavs Hospital HF et mest mulig helhetlig og samlet styringsbudskap for Dette dokumentet skal klargjøre premissene og rammene for St. Olavs Hospital HF. St. Olavs Hospital HF skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og ressurser som blir stilt til rådighet. Helse Midt-Norge RHF forutsetter at St. Olavs Hospital HF ser oppgavene gitt i dette dokumentet i sammenheng med de mål, rammer og føringer for helsetjenesten som går fram av lov og forskrifter, Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument for 2015 til Helse Midt-Norge RHF og styringskrav formidlet i foretaksmøte 7. januar 2015 til Helse Midt-Norge RHF. St. Olavs Hospital HF skal sikre tilstrekkelig kompetanse i alle deler av spesialisthelsetjenesten. Det skal legges vekt på likeverdige helsetjenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper, herunder innvandrergrupper. Pasienter og brukere må ha trygghet for at tjenestene er tilgjengelige, og at de blir møtt med omsorg og respekt samt god og likeverdig kommunikasjon. Det skal brukes kvalifiserte tolker ved behov. Samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må ivaretas. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientenes behov, verdier og preferanser. Pasientenes muligheter til valg av behandlingssted skal styrkes. Pasienter og brukere skal trekkes aktivt inn i utviklingen av egen behandling, og brukernes erfaringer skal vektlegges i utformingen av tjenestetilbudet. Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. St. Olavs Hospital HF må sørge for mer bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en faglig forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Samhandlingsreformen utgjør et overordnet rammeverk og gir føringer for den videre utvikling av den samlede helse- og omsorgstjenesten. Gode pasientforløp og flere tjenester nær der pasienten bor er sentrale mål. St. Olavs Hospital HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere. Det forutsetter et nært samarbeid mellom regionale helseforetak/helseforetak, private aktører, kommunene, samt brukerne og deres organisasjoner. Et av de viktigste virkemidlene for å gjennomføre forbedringer helsetjenesten ligger i å utvikle og ta i bruk teknologiske løsninger, både i forhold til pasientbehandling og informasjonsdeling med pasienter og andre samarbeidspartnere. Informasjonsdelingen vil omfatte hele pasientforløpet inkl. primærhelsetjenesten. Anskaffelse av ny elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system vil starte i Helse Midt-Norge RHF vil arbeide for at anskaffelsen skjer i samarbeid med et utvalg 3

4 av kommuner og den vil oppfylle de målbilder og eventuelle konseptvalg som følger av Helsedirektoratets utredning av Stortingsmelding 9/2013 «En innbygger en journal». Kreftbehandlingen skal styrkes. Diagnosesentre er etablert i 2014 og vil videreutvikles i Pakkeforløp kreft innføres i 2015 og vil bli monitorert, jf. styringsparametre i tabell 11. Ledere i sykehusene får ansvar for å identifisere eventuelle flaskehalser i behandlingsforløpet. Som ledd i innføringen av pakkeforløp kreft skal samarbeidet mellom sykehus og fastleger styrkes. Det skal iverksettes en forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre overføres til noen forsøkskommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Helse Midt-Norge RHF vil komme tilbake til dette. 1.2 Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Norge og legger føringer for utvikling av pasienttilbudet innen spesialisthelsetjenesten for regionen. For å nå hovedmålene i Strategi 2020 skal foretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiene: «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiene skal realiseres gjennom Sterkt fokus på å utvikle pasientens helsetjeneste Ta i bruk pasientens egne ressurser Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet Strategi 2020 skal legges til grunn for de videre omstillingsprosessene i helseforetaket. 1.3 Andre strategier, planer og føringer som skal legges til grunn Følgende nye strategier og handlingsplaner fra Helse- og omsorgsdepartementet skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet: Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa. Nasjonalt helseregisterprosjekt, Gode helseregistre bedre helse. Handlingsplan Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender Strategi ( ). Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (Justis- og beredskapsdepartementet). Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading Nasjonal overdosestrategi Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve. Nasjonal helseberedskapsplan. Versjon 2.0. fastsatt 2. juni Følgende nye strategier, planer og føringer for Helse Midt-Norge RHF skal legges til grunn i utvikling av tjenestetilbudet: Regional handlingsplan for private avtalespesialister i Helse Midt-Norge (jf. styresak 38/14) Prosjektrapport «Rehabilitering i Midt-Norge» Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private aktører (jf. styresak 16/15) 4

5 Det må påregnes at det i løpet av 2015 vil komme supplerende eller nye styringsbudskap. Disse vil bli gitt helseforetakene i foretaksmøter, styrevedtak eller i form av egne brev, men vil ikke medføre at dette dokumentet blir revidert. Det er likevel helseforetakets ansvar å påse at disse integreres i styrings- og rapporteringssystemene. 1.4 Hovedområder for styring og oppfølging Fokus 2015 Basert på eiers overordna styringsbudskap og Helse Midt-Norges prioriteringer er det særskilt fem områder som vil kreve et gjennomgående ledelsesfokus i 2015; Pasientsikkerhet færre pasientskader Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Ventetiden skal ned Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig økonomi 2. Tildeling av midler 2.1 Resultatkrav Styret i Helse Midt-Norge RHF har vedtatt et budsjett (sak 74/14) med krav om resultatmessig overskudd for å få midler til fremtidige investeringer i bygg, MTU og IKT. I 2015 er overskuddskravet for regionen samlet på 340 mill. kroner. Det er fortsatt behov for omstilling og tiltak for å frigjøre midler fra drift til investering. St. Olavs Hospital HF må ha fokus på styring av egen likviditet og sørge for at behovet for kassekreditt til enhver tid blir så lite som mulig. St. Olavs Hospital HF skal i 2015: gå med overskudd på minimum 205,2 millioner kroner sikre at årsresultat og investeringer samlet ligger på et nivå som styrker foretakets egenkapital, og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 5

6 2.2 Fordeling av inntekter 2015 Tildelingen som er angitt nedenfor gir rammer for den virksomheten foretaket skal gjennomføre i Det forutsettes at beløpet skal ta høyde for samlet lønns- og prisvekst i Tabell 1 - Inntektsramme budsjett 2015 St. Olavs Hospital HF Kap/post STO Basisramme somatikk og PH Særfinansiering (basisramme) Sum basisramme Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett) , Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basis, særfinansiering, KBF og aktivitetsbasert inntekt Fagenheten tvungen omsorg Tilskudd til turnustjeneste Partikkelterapi Transport psykisk syke Langvarig smerte Forsøksordning tannhelsetjenesten Utviklingsområder innen PH og rus Raskere tilbake Sum bevilgning (ihht prop 1 S ( )) Fagenhet for tvungen omsorg Ansvaret for drift av Fagenheten for tvungen omsorg er lagt til St. Olavs Hospital HF, og ordningen forslås videreført for Påløpte utgifter til drift og videre investeringer, samt kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjoner utenfor fagenheten dekkes særskilt basert på refusjonskrav. For 2015 er det foreslått å bevilge 76,7 mill. kroner til fagenheten for tvungen omsorg. Partikkelterapi Helse Midt-Norge RHF er tildelt 3,975 mill. kroner til regionalt senter for protonterapi ved St. Olavs Hospital HF, jf. statsbudsjettet kap Transporttilbud psykisk syke Helse Midt-Norge RHF fikk i 2014 midler til transporttilbud for psykisk syke for å avlaste politiet for transportoppdrag i tilknytning til psykisk ustabile personer som kan håndteres av helsetjenesten uten politiets assistanse, jf. Prop. 93 S ( ) og Oppdragsdokument 2014 tilleggsdokument. Midlene for 2014 ble tildelt til Ambulanse Midt-Norge HF. Midlene er videreført med helårsvirkning i 2015, jf. statsbudsjettet kap , med 4 mill. kroner og tildeles St. Olavs Hospital HF, felles servicefunksjon for ambulansetjenesten. Langvarig smerte St. Olavs Hospital HF tildeles 16 mill. kroner for å etablere 1 til 2 pilotprosjekt for felles tverrfaglige diagnosesentre/poliklinikker for pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander med uklar årsak. Dette skal skje i samarbeid med øvrige regionale helseforetak og aktuelle fagmiljøer, 6

7 herunder TMD-prosjektet i Helse Bergen HF. Som del av prosjektet skal det opprettes et læringsnettverk for fagutvikling for disse tilstandene. Prosjektet skal utarbeides i samarbeid med pasient- og brukerorganisasjonene. Pilotprosjektet skal evalueres. Forsøksordning tannhelsetjenester i tverrfaglig miljø Helse Midt-Norge RHF er tildelt 3,7 mill. kroner til Forsøksordning tannhelsetjenester i tverrfaglig miljø ved St. Olavs Hospital HF, som ble etablert i samarbeid med Helsedirektoratet. Formålet er å få kunnskap om behovet for relevante odontologiske tjenester hos sykehuspasienter og gi nødvendig undersøkelse og behandling av disse. Forsøket finansieres av tilskudd fra kap. 770, post 21 og folketrygdens stønad til behandling hos tannlege (kap. 2711, post 72). Enkelte behandlinger kan finansieres etter takster i poliklinikkforskriften som gjelder behandling utført av tannlege. For behandling finansiert over kap. 770 eller kap. 2711, post 72 er det ikke et vilkår at pasient er henvist fra lege. Tjenester som finansieres over disse kapitler gis vederlagsfritt. Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus Helse Midt-Norge RHF er tildelt 3 mill. kroner, jf. statsbudsjettet kap , til pilotprosjekt om organisering av rettspsykiatri ved St. Olavs Hospital HF. Overordnet mål er å bedre domstolenes og politi/påtalemyndighetenes tilgang til sakkyndighet av høy kvalitet. Det vises til prosjektrapporten Rettspsykiatri organisering, forskning og utdanning for beskrivelse av oppdraget. Raskere tilbake St. Olavs Hospital HF tildeles inntil 22,394 mill. kroner til tilbud gjennom Raskere tilbake. Det vises til brev av for nærmere vilkår knyttet til bevilgningen. Kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud St. Olavs Hospital HF skal sette av minst 34,36 mill. kroner av basisrammen til finansiering av etablering og drift av kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud. Dersom behovet for finansiering i 2015 blir mindre kan ubrukte midler disponeres til annen basisvirksomhet. Nukleærmedisin Nukleærmedisin organiseres og bemannes som en regional enhet/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Enheten skal gjennom ambulant tjeneste og IKT ivareta den nukleærmedisinske spesialisttjenesten ved de øvrige foretak i regionen på en forsvarlig måte. Enheten viderefører arbeidet med dette i samarbeid med de respektive ansvarlige avdelinger i de øvrige foretak. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sykehusene i Ålesund og Levanger, ved siden av eget sykehus. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på fordelingsnøkkel til hver av de 2 andre helseforetakene. St. Olavs Hospital HF fakturerer halvårlig pr og Helse Møre og Romsdal HF har fratrekk grunnet egen legedekning. Tabell 2 - Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2015 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,1 pst) Behovsindeks somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF Fratrekk pga egen legedekning Helse Møre og Romsdal 37,35 % St. Olavs Hospital 41,87 % Helse Nord-Trøndelag 20,78 % Sum kostnad 100,00 %

8 Elementer i særfinansieringen I 2015 har St. Olavs Hospital fått følgende elementer finansiert særskilt over basisrammen: Tabell 3 Særfinansiering St. Olavs Hospital HF 2015 Særfinansiering 2015 STO Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift Kap Nasjonale kompetansetjenester Kap FOU øremerket (basis) Kap FoU øremerket (resultatbasert) Kap Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett) Utdanning medisinstudenter FoU HMN satsning Rusbehandling Pasienttransport og pasientreiser Ambulanse Luftambulanse Fylkesandeler lab/rtg Senter for sykelig overvekt 4166 Rentekostnader langsiktige lån Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling Pusterom og vardesenter 1701 Barn som pårørende 2434 Kompetansesentrene for sikkerhets- fengels- og rettpsykiatri 9302 Sammenslåing PAS Orkdal - STO 5361 Samhandling 3155 PET Rusakutt St. Olav 4949 Traumetilbud STO Drop out 2070 Rituell omskjæring 1300 Regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet 2366 Prostatasentre 3200 Særfinansiering (basisramme) SUM Nasjonale kompetansetjenester St. Olavs Hospital HF tildeles 32,9 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester, jf. statsbudsjettet kap For Helse Midt-Norge er følgende nasjonale kompetansetjenester godkjent etter ny forskrift og veileder: 1. Nasjonal kompetansetjeneste for pasienter med sammensatte lidelser 2. Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparoskopisk kirurgi 3. Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine 4. Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd- og bildeveiledet behandling 8

9 5. Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonell MRI 6. Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer 7. Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg- og nakkesykdommer Finansieringen er utdypet i Veileder om godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten punkt 6. Der fremkommer det også at forskningsprosjekter forutsettes finansiert gjennom ordinære finansieringssystemer for forskning. De øvrige midler fordeles mellom nevnte nasjonale kompetansetjenestene etter en intern prioritering ved St. Olavs Hospital HF. Forskning Ny forskningsstrategi er under utarbeidelse og skal vedtas våren St. Olavs Hospital HF har i 2015 fått tildelt: 150,056 mill. kroner til utdanning av medisinstudenter, kap ,849 mill. kroner i regional økning FoU, kap ,243 mill. kroner i basistilskudd FoU, kap ,311 mill. kroner i resultatbasert forskning, kap I tillegg til forskningsmidlene spesifisert i særfinansieringen skal helseforetakene øke sin forskingsinnsats med til sammen 10 mill. kroner i Midlene til FoU HMN satsning er redusert med 2,6 mill. kr og flyttet til særfinansering av regionalt kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Brøset. St. Olavs Hospital HF skal innenfor den regionale økning av FoU-midler videreføre regionalt prosjekt for stimulering av forskning i psykisk helsevern og rusfeltet, tilsvarende 4,588 mill. kroner per år (prisjustert) over en femårsperiode, fra og med Det vises til brev av fra Helse Midt- Norge RHF. St. Olavs Hospital HF skal innenfor økning av FoU-midler også ivareta forskningsprosjekter som gjenspeiler prioriteringene i Strategi 2020 og samhandlingsreformen. Eventuelle inntekter fra andre finansieringskilder til FoU skal komme i tillegg. Det er videre satt av forskningsmidler under Helse Midt-Norge RHF, som vil bli fordelt av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og universitetet etter søknad. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling St. Olavs Hospital HF får særfinansiert midler til tverrfaglig spesialisert rusbehandling for 2015 på sammen 331 mill. kroner. Av særfinansiert beløp er 200,05 mill. kroner midler til forvaltning av avtaler med private og drift av regional seksjon for analyse og pasientkoordinering, og 0,773 mill. kroner er tilskudd til rusmestringsenheter i fengsel. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseforetaket tildelt midler for utbetaling til transportører og pasienter i henhold til forskrift og gjeldende kontrakter. Drift av pasientreisekontor St. Olavs Hospital HF er tildelt særfinansiering for drift av pasientreisekontoret. 9

10 Ambulanse Fra og med 1. januar 2015 vil ambulansedriften integreres i sykehusforetakene. St. Olavs Hospital HF får en samlet ramme på 204,8 mill. kroner til drift av ambulansetjenesten i Av denne er 7,6 mill. kroner kompensasjon for økte pensjonskostnader, samt 1,8 mill. kroner knyttet til kompensasjon for overtagelse av stillinger fra sentral administrasjon i Ambulanse Midt- Norge HF. St. Olavs Hospital HF får i tillegg 14,5 mill. kroner til felles støttefunksjon for ambulansetjenesten. Luftambulanse St. Olavs Hospital HF får et særfinansiert beløp på 15 mill. kroner til legebemanning av luftambulansen på Rosten og Ørlandet. St. Olavs Hospital HF skal starte arbeidet med planlegging av å overta legebemanning på Ørlandet i egen regi evt. i samarbeid med andre helseforetak i Midt Norge. Senter for sykelig overvekt St. Olavs Hospital HF får særfinansiert 4,166 mill. kroner til regionalt senter for sykelig overvekt i 2015 til videreføring av koordinering av forsknings- og utviklingsarbeid i regionen. Barn som pårørende St. Olavs Hospital HF tildeles 2,434 mill. kroner som forutsettes brukt til: 1,738 mill. kroner til etablering/videreutvikling lavterskeltilbud til gravide, mødre/foreldre med rus- og/eller psykiske problemer, fra barnets fødsel og til skolealder 0,696 mill. kroner til forankring arbeidet/ kompetanseutvikling av barneansvarlige Det skal rapporteres på bruken av midlene i forbindelse med oppfølging av styringsdokumentet Fra 2016 vil midlene til barn som pårørende bli lagt inn i basisrammen og fordelt i henhold til inntektsmodellen. Kompetansesentrene for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri St. Olavs Hospital HF får særfinansiert totalt 9,3 mill. kroner til regionalt kompetansesenter for sikkerhets- fengels- og rettspsykiatri ved Brøset i Dette er en økning på 2,6 mill. kroner som tas av midler til regional satsning på forskning, jf. omtale under særfinansiert beløp til forskning. Samhandling Utlysningsmidler til samhandlingsprosjekter er overført til foretakenes rammer. Foretaket skal sette av midler til utlysning av midler som har til hensikt å understøtte arbeidet med bedre samhandling med kommunene. Helseforetaket skal også sette av midler til bedre oppgavedeling for å understøtte i arbeidet med å hindre fristbrudd, redusere ventetid og driftsendringer. Det skal rapporteres om hvilke prosjekt som har fått støtte i årlig melding. Det regionale helseforetaket har til og med 2014 finansiert 1/3 av drift av samhandlingstiltak, som for eksempel DMS. Midler til samhandlingsprosjekter overføres til foretakenes rammer med en innfasing over 2 år. Dette innebærer at halvparten av midlene særfinansieres i 2015, og overføres i sin helhet til den ordinære basisrammen fra 2016, fordelt i henhold til inntektsmodellen. 10

11 St. Olavs Hospital HF får særfinansiert midler til samhandling med 3,155 mill. kroner i Fra 2016 vil midlene blir fordelt i inntektsmodellen. PET St. Olavs Hospital HF får særfinansiert totalt 24,264 mill. kroner til PET i PET MR Særfinansiert tilskuddet for PET MR videreføres i 2015 med 8,2 mill. kroner. PET CT Særfinansiert tilskudd til PET CT for 2015 er 16,1 mill. kroner. Tilskuddet økes med 11,9 mill. kroner fra 2014 til 2015, hvorav 1 mill. kroner er knyttet til planlagt opptrapping av tilbudet og 10,9 mill. kroner er knyttet til inntektsbortfall som følge av endring i takster til PET-undersøkelser. Rusakutt St. Olavs Hospital HF får særfinansiert 4,9 mill. kroner til rusakutt. Traumetilbud St. Olavs Hospital HF får særfinansiert 25 mill. kroner til tilbud for pasienter med relasjonstraumer. Drop-outs St. Olavs Hospital HF, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, får særfinansiert 2,07 mill. kroner til videreføring av regionalt drop-out prosjekt innen TSB. Det skal rapporteres på bruken av midlene i forbindelse med oppfølging av styringsdokumentet. Rituell omskjæring Fra 1. januar 2015 er det lovfestet at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten på en slik måte at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring av gutter. St. Olavs Hospital HF tildeles 1,3 mill. kroner til rituell omskjæring av gutter. Prostatasenter St. Olavs Hospital HF tildeles 3,2 mill. kroner til drift av prostatasenteret. Rentekostnader langsiktig lån Det er lagt til grunn en omfordeling av 30 pst. av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 137,5 mill. kroner. Dette medfører en netto styrkning av rammen til St. Olavs Hospital HF på totalt 18,5 mill. kroner. Oppfølging av regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet St. Olavs Hospital HF tildeles 2,366 mill. kroner til oppfølging av det regionale programmet med implementering av tiltakspakkene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. 2.3 Investeringsramme 2015 For tildeling av investeringsramme for 2015 vises det til sak 11/2015 Helse Midt-Norge Resultat- og investeringsbudsjett

12 Tabell 4 Investeringsramme Investeringsramme STO Bygg MTU EK-innskudd KLP SUM Endringer i driftskredittrammen I Prop. 1 S ( ) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir mill. kroner lavere enn pensjonskostnaden i Basert på disse anslagene blir samlet ramme for driftskreditt redusert med mill. kroner fra mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Helse Midt-Norge RHF sin andel av denne justeringen utgjør 344,3 mill. kroner. I tillegg vil Helse Midt-Norge RHF få sin driftskredittramme nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidligere vedtak om fordeling av driftskredittrammen i henhold til ordinær inntektsfordeling. Samlet vil Helse Midt-Norge RHF sin ramme for driftskreditt bli nedjustert med 584,3 mill. kroner i 2015, fra 2 064,3 mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Departementet kan om nødvendig omfordele ubrukt driftskreditt mellom de regionale helseforetakene etter forutgående forankring i de fire regionale helseforetakene. Driftskredittrammen blir justert månedlig. Driftskredittrammen vil bli endelig vurdert når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2015 er kjent. Foretakenes driftskredittrammer beregnes med bakgrunn i inngående saldo på driftskreditt, likviditet fra resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringer, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad og salgsinntekter. Tildelt ramme vil derfor forutsette at drift og investeringer holdes innenfor budsjetterte rammer i Det vil selv om foretaket ikke har behov for driftskreditt være behov for å holde seg innenfor rammen av tildelte midler til drift og investeringer. Dette for å sikre at regionens vedtatte planer på kort og lang sikt skal kunne realiseres. St. Olavs Hospital HF skal: drive sin virksomhet innenfor en driftskredittramme på mill. kroner pr 31. desember 2015 redusere sin driftskreditt med 45,5 mill. kroner i 2015 og legge fram en langsiktig plan for videre nedbetaling av driftskreditt i kommende år. Denne forutsettes faset inn i foretakets langtidsplaner og budsjetter Det tas forbehold om at driftskredittrammen kan bli endret gjennom året som følge av endring i pensjon eller endring i Helse Midt-Norge RHF sin driftskredittramme. 3 Aktivitet Ressursrammene som samlet blir stilt til rådighet i dette dokumentet legger til rette for den aktiviteten i pasientbehandling ved St. Olavs Hospital HF som er forventet, jf. tabell 5. Aktiviteten ved St. Olavs Hospital HF består av tjenester til Helse Midt-Norges befolkning, samt tjenester til pasienter bosatt i de andre helseregionene. I 2015 skal denne aktiviteten utgjøre totalt DRG-poeng. I tillegg vil befolkningen i Helse Midt-Norge delvis få dekket sine tjenester ved helseforetak i andre RHF. For pasienter bosatt i St. Olavs Hospital HFs opptaksområde er tjenester som tilbys fra andre RHF estimert til DRG-poeng i

13 Tabell 5 Bestilling sørge for aktivitet 2015 HMN RHF inkl. private Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Møre og Romsdal HF-område St. Olavs Hospitals HF-område Nord-Trøndelag HF-område Effekt overgangsordning finansieringsmodell a) Sum DRG-poeng for pasienter bosatt HMN, behandlet i egne HF og private b) HF i andre regioner Bestilling sørge for aktivitet Sørge for aktivitet i HMN Endring drg-poeng bestilling Prosentvis endring bestilling ,7 % 0,3 % 1,3 % 0,7 % 1,1 % Totalt Psykisk helsevern Aktivitetsforventingen for psykisk helsevern i 2015 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og basistilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for psykisk helsevern skal spesifiseres. Aktivitetsforventningene er videre utformet på basis av signalene i statsbudsjettet for 2015: Psykisk helsevern skal vokse mer enn somatikk, målt i kostnader, aktivitet og ventetider Økt vekt på utadrettet og ambulante tjenester i det psykiske helsevernet Sammensetningen av tjenestene tilpasses lokale forhold i befolkningens behov En vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Helseforetakene i Midt-Norge rapporterer hvert tertial utskrivninger, oppholdsdøgn og poliklinisk aktivitet gjennom ØBAK. Poliklinisk aktivitet rapporteres med utgangspunkt i takster, og aktiviteten vektes sammen til v-konsultasjoner. En v-konsultasjon kan betraktes som en standard oppfølgingssamtale på minutter 1. For å kunne uttrykke omfang og utvikling i aktiviteten i psykisk helsevern samlet, vektes også utskrivninger, oppholdsdøgn og v-konsultasjoner sammen til PH-aktivitet. Tabell 6 viser både bestilt og faktisk PH-aktivitet i 2014, samt den forventede økningen i aktivitet for V-konsultasjoner står for vektede konsultasjoner. I stedet for bare å summere førstegangskonsultasjoner, utredning og behandling, oppfølgingssamtale per telefon etc. direkte, brukes takstene som relative vekter. Alle typer konsultasjoner regnes dermed om til utredning og behandling (som har vekten 1) og kalles v-konsultasjoner. 13

14 Tabell 6 Samlet PH-aktivitet 2014 og forventet aktivitet i Det er lagt opp til en samlet økning i psykisk helsevernaktivitet på 2,8 prosent i Helse Midt-Norge fra 2014 til For St. Olavs Hospital skal aktiviteten tilsvare PH-aktivitetspoeng. I tråd med signalene i statsbudsjettet for 2015 er det poliklinisk aktivitet som er forventet å øke, og i tabell 7 og 8 er økning i v-konsultasjoner per helseforetak spesifisert for henholdsvis tjenester for barn og unge og for voksne. Tabell 7 Psykisk helsevern barn og unge: PH-aktivitet 2014 og forventet aktivitet i Tabell 8 Psykisk helsevern voksne: PH-aktivitet 2014 og forventet aktivitet i I tråd med statsbudsjett for 2015 skal helseforetakene øke omfanget av utadrettede og ambulante tjenester. Forventet aktivitetsøkning er i denne saken knyttet til polikliniske tjenester målt som v- konsultasjoner. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Aktivitetsforventingen for TSB i 2015 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene, og opptrappingen i samlet ramme for TSB. Også for poliklinisk aktivitet innenfor TSB er det en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takster. Polikliniske refusjoner og tilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for TSB skal spesifiseres. Det understrekes at tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal vokse mer enn somatikk, målt i kostnader, årsverk, aktivitet og ventetider. Aktivitetsforventningene er basert på en forventet vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Poliklinisk aktivitet rapporteres med utgangspunkt i takster, tilsvarende som for psykisk helsevern for voksne, og aktiviteten vektes også her sammen til v-konsultasjoner. En v-konsultasjon kan betraktes som en 14

15 standard oppfølgingssamtale på minutter. For å kunne uttrykke omfang og utvikling i aktiviteten i TSB samlet, vektes også her utskrivninger, oppholdsdøgn og v-konsultasjoner sammen til TSB-aktivitet. Det er lagt opp til en samlet økning i TSB-aktiviteten i Helse Midt-Norge på 6 prosent. De private institusjonene er inkludert i måltallet for St. Olavs Hospital HF. I tråd med signalene i statsbudsjettet for 2015 er det særlig poliklinisk aktivitet som er forventet å øke. Med bakgrunn i integreringsprosessen i 2014 ble en tentativ forventet aktivitetsvekst fordelt mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Bestillingen av aktivitet til Helse Møre og Romsdal HF viste seg å være noe for høy i 2014, og det forventes derfor en aktivitetsnedgang i forhold til bestilling Tilsvarende forventes det en høyere vekst ved St. Olavs Hospital HF, som delvis skyldes kapasitetsøkning hos private. Utover dette forventes det en vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. For Helse Nord-Trøndelag HF er det i 2015 lagt opp til en vekst i poliklinisk aktivitet tilsvarende 6 prosent sammenlignet med aktiviteten i Tabell 9 viser tall for bestilling i 2014, faktisk aktivitet i 2014 samt forventet TSB-aktivitet i Tabell 9 TSB aktivitet 2014, og forventet aktivitet i Pasientens helsetjeneste Langsiktige mål: Reduserte ventetider. Valgfrihet for pasienter. Gode og effektive pasientforløp. Pasienter, brukere og pårørende skal oppleve å få god informasjon og opplæring. Pasienter og brukere medvirker aktivt i utformingen av eget behandlingstilbud (individnivå). Pasienters og brukeres erfaringer brukes aktivt i utforming av tjenestetilbudet (systemnivå). Mål 2015: Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. Ingen pasienter skal vente mer enn ett år. Ingen fristbrudd skal forekomme. Helseforetakene skal benytte inngåtte avtaler med private aktører for å nå oppsatte mål på tilgjengelighet. Andelen kreftpasienter som registreres i et definert pakkeforløp skal være minst 70 pst. Andelen pakkeforløp som er gjennomført innen definert standard forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp skal være minst 70 pst. Sykehus som utreder og behandler kreftpasienter skal ha forløpskoordinatorer med nødvendige fullmakter. 15

16 Etablere og implementere flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer og en felles regional metodikk. Arbeidet skal ledes av St. Olavs Hospital HF og utføres i tett samarbeid med øvrige helseforetak. Følgende regionale standardiserte pasientforløp skal etableres og implementeres (prioriteres): o Psykose o Rusakutt o Truende for tidlig fødsel (forløpsansvarlig obstetriker) o For tidlig fødte barn (forløpsansvarlig neonatolog) Gjennomføre tiltak som reduserer variasjon i ventetider og effektivitet mellom sykehusene og som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud og at ressursene blir utnyttet best mulig (jf. bl.a. Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus (Dokument 3:4 ( )) og tall for ventetid fra Norsk pasientregister (NPR). Tiltakene skal: sikre læring mellom avdelinger og sykehus ut fra kunnskap om beste praksis og særskilt vurdere hvilke konkrete tiltak som er nødvendig for å redusere ventetider og øke effektiviteten implementere faglige retningslinjer og standardisere pasientforløp identifisere flaskehalser i pasientbehandlingen og konkrete tiltak for å avhjelpe disse angi tiltak for bedre planlegging og organisering slik at kapasiteten ved poliklinikker, operasjonsstuer og utstyr utnyttes bedre gjennom døgnet og hvordan private aktører benyttes mer målrettet for å redusere ventetider og avhjelpe flaskehalser De konkrete tiltakene skal danne grunnlag for en plan for helseforetaket for å redusere ventetider, implementere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer og regional metodikk samt identifisere og fjerne flaskehalser slik at effektiviteten blir forbedret. Planen skal vise hvordan en målrettet vil bruke private aktører for å nå målet om en gjennomsnittlig ventetid for avviklede på mindre enn 65 dager, ingen fristbrudd for avviklede og at ingen skal vente mer enn 1 år. Planen må ta høyde for endringer i pasient- og brukerrettighetsloven fra den 1. september Helseforetaket skal sende sin plan til Helse Midt-Norge RHF innen den 1. mars Planen for helseforetaket skal videre danne grunnlag for en regional plan. Begge planene skal sendes til HOD innen 1. april. Sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i det tverrfaglige diagnosesentret slik at det er et tilbud til hele befolkningen i regionen. Pasienterfaringer skal offentliggjøre og brukes systematisk i forbedringsarbeid. Legge til rette for at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. 5 Kvalitet og pasientsikkerhet Langsiktige mål: Bedre og tryggere helsehjelp, økt overlevelse og mindre variasjon i behandlingsresultat mellom sykehusene. Helseforetakene skal understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen. Helseforetakene skal legge nasjonale faglige retningslinjer til grunn for tilbudet. En enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. 16

17 Pasientskader skal reduseres med 25 pst. innen utgangen av 2018, målt ut fra GTTundersøkelsen for Omstillingen innen psykisk helsevern fullføres. Der lokale forhold tilsier dette skal distriktspsykiatriske sentre legges til grunn for nøkkelstrukturen i de fremtidige tjenestene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det skal legges til rette for økt frivillighet samt riktig og redusert bruk av tvang innen psykisk helsevern. Helseforetakene skal lære av hverandre ved å dele erfaringer og kunnskap fra utviklings- og forbedringsarbeid. Kvalitets- og HMS-arbeid skal sees i sammenheng, for eksempel i forbindelse med oppfølging av tilsyn/revisjoner og lukking av avvik. I samarbeid med Sykehusapotekene HF gjennomført og videreutviklet klinisk farmasi med hovedmodulene: legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler. Mål 2015 Bidra til at medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status har nasjonal dekningsgrad og god datakvalitet. Formidle og kommunisere kvalitetsresultater og uønskede hendelser til pasienter, pårørende og offentligheten på egnet måte. Etablere pilotprosjekter til pasienter med uavklarte smerte og utmattelsestilstander. Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre og barn og unge prioriteres. Veksten skal kunne registreres/måles i hvert helseforetak. Veksten måles blant annet gjennom endring i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Det forventes samtidig at produktiviteten målt som aktivitet per årsverk øker både i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helseforetaket skal rapportere planer for hvordan dette skal gjennomføres innen 25. februar Pasienter i psykisk helsevern skal så langt det er forsvarlig kunne velge mellom ulike behandlingstiltak, herunder medikamentfrie tilbud. Helseforetakene skal utarbeide plan for en systematisk utprøving av et medikamentfritt tilbud og rapportere til HMN innen 25. februar. Tilbudet utformes i nært samarbeid med brukerorganisasjonene. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette sine tjenester slik at personellet jobber mer ambulant og samarbeider nærmere med kommuner, skoler, barnevernet og fengslene. Dette gjelder både for barn/unge og voksne. Legespesialister og psykologer inngår i det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske sentre. Bidra til å implementere nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern etter modell fra Storbritannia og i samarbeid med Helsedirektoratet. Oppdraget er en videreføring/oppjustering av tiltak 29 i Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( ) IS Andel årsverk ved distriktspsykiatriske sentre har økt i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus. Legge til rette for økt frivillighet, og riktig og redusert bruk av tvang. Bedre vurdering av innleggelser og bedre oppfølging etter innleggelse/behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I samarbeid med berørte parter skal avtalene om studenthelsetjenesten gjennomgås slik at studenter får et tilfredsstillende tilbud. Etablere rutiner som sikrer at pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling får behandling for somatiske lidelser og tilsvarende, at pasienter som behandles for somatiske lidelser også får tilbud om behandling for psykiske lidelser og/eller 17

18 rusproblemer. Dette kan skje innen spesialisthelsetjenesten eller i et samarbeid med fastlege. Etablere strukturer og rutiner i samarbeid med Helsedirektoratet og Bufetats regioner som sikrer at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utredning og behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet. Samarbeid med Bufetat Midt-Norge skal skje gjennom Regionalt samarbeidsutvalg for barn og unge i Midt-Norge. HMN RHF skal rapportere til departementet en kortfattet status for arbeidet som viser hva som kan gjøres i 2015 og hva som bør gjøres på lengre sikt innen 1. mai Helseforetakene skal bidra i dette arbeidet. Etablere kombinerte stillinger som sosialpediatere med arbeidssted både i Statens barnehus og barneavdeling som dekker behovet for undersøkelser/rettsmedisinske undersøkelser og tilhørende oppfølging i samarbeid med andre. Overta ansvaret for tilbud til barn/unge og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra Overtakelsen skal forberedes i Dette innebærer blant annet å videreføre eksisterende robuste kommunale overgrepsmottak gjennom avtaler, samt avtale med justissektoren om rettsmedisinske undersøkelser. Helseforetakene må også iverksette prosess for å overta kommunale overgrepsmottak som ikke videreføres. Det bes om en særskilt rapportering med plan for arbeidet innen 20. april Styrke tilbudet i gynekologiske avdelinger til abortsøkende kvinner som henvender seg direkte til sykehus. Sikre at kompetanse er tilgjengelig for kommunene slik at kommunene kan gi tilbud til innbyggerne som alternativ til behandling i spesialisthelsetjenesten. Dokumentere at det arbeides systematiske med HMS i foretaket. Redusere alvorlige pasientskader med 10 pst, målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) ift Følge opp og sørge for gjennomføring av tiltakspakkene i Nasjonalt program for pasientsikkerhet. GTT resultater, meldinger til Kunnskapssenteret ( 3 3 meldinger), varsel til Helsetilsynet, NPE saker med medhold, komplikasjonsdata fra relevante kvalitetsregistre, resultater fra egne gjennomførte hendelsesanalyser, internrevisjoner og risikoanalyser benyttes for å identifisere pasientsikkerhetsmessige problemområder, samt for å identifisere tiltak som kan hindre gjentakelser av uønskede hendelser med alvorlig pasientskade. Kvalitetssikre legemiddelbehandlingen ved økt bruk av klinisk farmasi i samarbeid med Sykehusapotekene HF. Integrated Medicines Management (IMM) skal benyttes som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasienter og samarbeidende helsepersonell. 6 Personell, utdanning og kompetanse Langsiktige mål Tilstrekkelig kvalifisert personell og kompetanse, og planlegge for bedre utnyttelse av de samlede personellressursene som er tilpasset aktiviteten. Utdanningsoppgaver er ivaretatt med god systematikk, kvalitet og i tråd med behov Bidra til bærekraftig utvikling i spesialisthelsetjenesten ved å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeiderne. Sikre felles kompetanseutvikling og tilrettelegge aktivt for kompetansedeling i samarbeid med utdanningssektoren og kommunene. Den lovpålagte veiledningsplikten overfor kommunene bidrar til å øke kommunenes kompetanse i tråd med samhandlingsreformens intensjon. Ledere på alle nivå sikrer at bemanningsplanleggingen er tilpasset aktiviteten både på kort og lang sikt. 18

19 Mål 2015 Samarbeidsorganet mellom RHF og universiteter/høyskoler benyttes aktivt til planlegging av aktuelle utdanninger og saker knyttet til utdanningsområdet. Tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, herunder i den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin som skal gjennomføres i henhold til Helsedirektoratets rammeverk. Utviklet strategi for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helse- og omsorgstjenester i regionen. Det er etablert kompetansenettverk i klinisk rettsmedisin i samarbeid med de institusjonene som i dag ivaretar rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Alle ansatte er involvert i oppfølgingen av Medarbeiderundersøkelsen 2014 og ledere benytter medarbeiderundersøkelsen som verktøy for resultatforbedring og virksomhetsutvikling. Standardisert registrering av personskader og arbeidsrelatert sykefravær for ansatte skal tas i bruk. Skaffe oversikt over foretakets kortsiktige og langsiktige behov ved tilsetting av LiS- leger i fast stilling. Videreutvikle aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging. Bedre metodikk og arbeidsprosesser dokumenteres med konkrete eksempler. Følge statens eierskapspolitikk med særlig vekt på lønnspolitikken. 7 Forskning og innovasjon Langsiktige mål: Øke omfang og implementering av klinisk pasientrettet forskning, helsetjenesteforskning, global helseforskning og innovasjoner som bidrar til økt kvalitet, pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet og mer helhetlige pasientforløp, gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid og aktiv medvirkning fra brukere. Øke innovasjonseffekten av anskaffelser. Øke antallet pasienter som får tilbud om deltakelse i kliniske studier. Mål 2015: Gjennomført før-kommersielle prosjekter som en del av oppfølgingen av Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser fra Infrastruktur, utprøvingsenheter og støttefunksjoner for kliniske studier skal styrkes ved universitetssykehusene. For å øke nytte av offentlig finansiert klinisk forskning, er det innført krav om begrunnelse dersom brukermedvirkning er fraværende i planlegging og gjennomføring av klinisk forskning eller helsetjenesteforskning. Etablere nasjonale forskningsnettverk innenfor områder der det er behov for slike, herunder for persontilpasset medisin, jf. rapport fra nasjonal utredning av persontilpasset medisin i helsetjenesten fra Øvrige styringskrav 2015 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste og flytte makt slik at pasienten blir en aktiv og likeverdig partner. Kvaliteten i helsetjenesten varierer for mye og for mange opplever unødvendig venting. Erfaringer fra arbeidet med standardiserte pakkeforløp på kreftområdet har synliggjort 19

20 kravene til helhetlig ledelse med evne til å samordne og integrere arbeidsprosesser og faggrupper for å møte pasienter med behov for sammensatte tjenester på tvers av fagområder og enheter. Foretakene skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St. 27 ( ) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap). Foretakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtiden og forsikre seg om at ansatte hos leverandører, også i andre land, har forsvarlige vilkår. Pasientsikkerhet og kvalitet er et ansvar for ledere på alle nivåer. Styrene skal ha en aktiv rolle for å sikre at foretakenes samlede virksomhetsstyring omfatter bedre etterlevelse av faglige retningslinjer, standardisering på flere områder og erfaringsoverføring basert på beste praksis. I foretaksmøte for Helse Midt-Norge RHF 7. januar 2015 ble de regionale helseforetakene bedt om å gjennomføre en årlig gjennomgang av kvaliteten i helseforetakene etter en modell som Helse Nord skal videreutvikle. Helseforetakene vil bli omfattet av dette arbeidet etter nærmere vurdering fra Helse Midt-Norge RHF. 8.1 Tiltak for å sikre bedre spesialisthelsetjenester Helseforetaket skal sørge for at pasientadministrative rutiner og systemer sikrer god ivaretakelse av nye pasientrettigheter som følge av endringene i pasient- og brukerrettighetsloven, ordningen med fritt behandlingsvalg og pakkeforløp for kreft. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven trer i kraft i løpet av annet halvår St. Olavs Hospital HF skal; ta i bruk reviderte prioriteringsveiledere i 2015 bidra i Helsedirektoratets arbeid med daglig oppdaterte data i Norsk pasientregister Kunnskap om kostnader på pasientnivå (KPP) er viktig også i forbindelse med innføring av fritt behandlingsvalg. Måling av kostnader på pasientnivå (KPP) innenfor somatikk skal være innført i alle helseforetak innen 1. januar De regionale helseforetakene er bedt om å utarbeide en plan for innføring av KPP innenfor somatikk i alle helseforetak innen 1. april St. Olavs Hospital HF skal; bidra i planarbeidet og i arbeidet med kostnadsvekter for Sykehusbygg HF Det vises til etableringen av Sykehusbygg HF i 2014, og Helse og Omsorgsdepartementets føringer om bruk av Sykehusbygg HF. St. Olavs Hospital HF skal; benytte Sykehusbygg HF for alle byggeprosjekter med en kostnadsramme som tilsier regional behandling av investeringsbeslutningen, for tiden 30 mill. kroner. Dette gjelder også for prosjekter som allerede er under gjennomføring. 8.3 Ekstern kvalitetssikring Prøveordning med ekstern kvalitetssikring av sykehusprosjekter er gjort permanent. 8.4 Samordning på tvers av regionene Det er et mål for regjeringen å effektivisere spesialisthelsetjenesten gjennom mer standardisering, bedre samordning og organisering på tvers av regionene der det er hensiktsmessig. I foretaksmøte for Helse Midt-Norge RHF 7. januar 2015 ble de regionale helseforetakene bedt om å: 20