Artsprosjektet Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge

Transkript

1 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge

2 Innhold Delmål 1: Styrke kunnskapen om artsmangfoldet i Norge 2 Delmål 2: Fokus på hittil dårlig kjente arter og artsgrupper 10 Delmål 3: Oppbygging av kompetanse i biosystematikk 12 Delmål 4 og 5: Synergier med svenske artsprosjektet og øvrig kartlegging av artsmangfoldet i Norge 15 Delmål 6: DNA-strekkoding 17 Delmål 7: Styrking av formidlingen om arter i Norge 20 Vedlegg 1 Kartleggingsprosjekter innvilget støtte fra Vedlegg 2 Ny kunnskap om artsmangfoldet 25 Vedlegg 3 Medlemmer i forskerskolen i biosystematikk 28 Vedlegg 4 Kurs arrangert av forskerskolen i biosystematikk 29 Vedlegg 5 Nettverkstiltak (workshops, seminarer og konferanser) 32 Vedlegg 6 Publikasjoner og foredrag 34 Vedlegg 7 Økologisk betydning av ny kunnskap om artsmangfoldet 43

3 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 1 Artsprosjektet Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge Gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold er Norge forpliktet til å ta vare på artsmangfoldet. For å kunne ta vare på mangfoldet, må vi vite hvilke arter vi har og hvor de finnes. Når vi får bedre kunnskap om artsmangfoldet, får vi også en bedre forståelse av økosystemet som helhet. Det gjør oss bedre i stand til å forvalte naturen, og til å møte de store globale utfordringene som er knyttet til naturmangfold. Artsprosjektet ble opprettet av Miljøverndepartementet i 2009 for å styrke kunnskapen om artene i Norge. Ambisjonen er å kartlegge alle flercellede arter i Norge. Det er Artsdatabanken som har fått i oppdrag å administrere Artsprosjektet, og vi jobber aktivt med hvert av de sju delmålene i prosjektets mandat: 1. Styrke kunnskapen om Norges artsmangfold til gode for allmennhet, forvaltning og forskning 2. Legge spesiell vekt på å beskrive hittil dårlig kjente arter og artsgrupper 3. Styrke kompetanseoppbygging og rekruttering innen biosystematikk ved relevante vitenskapelige institusjoner 4. Bidra til og dra nytte av tilsvarende prosjekt i Sverige og på lengre sikt også de øvrige nordiske land 5. Bidra til god samordning med øvrig kartlegging av artsmangfoldet i Norge. 6. Fremme DNA- strekkoding av norske arter når dette kan effektivisere arbeidet for å bedre kunnskapen om artene 7. Styrke formidlingen om arter i Norge Dette notatet beskriver hva som er igangsatt av aktiviteter og hvilke resultater vi har oppnådd under hvert av delmålene.

4 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 2 Delmål 1: Styrke kunnskapen om artsmangfoldet i Norge Totalt er det innvilget tilskudd til 50 kartleggingsprosjekter gjennom utlysninger fra Artsprosjektet fra 2009 og fram til i dag. Åtte av disse er nye prosjekter som vil igangsettes i perioden Om lag halvparten av de øvrige 42 prosjektene er avsluttet, eller vil bli avsluttet i løpet av 2013 (Se Figur 1 og Vedlegg 1 for flere detaljer om fordeling på tema og hvilke prosjekter som er igangsatt eller skal starte i 2014). alger, lav og moser sopper terrestriske invertebrater marine invertebrater limniske invertebrater Figur 1. Fordeling av tema for kartleggingen for de 50 prosjektene som er innvilget støtte fra Artsprosjektet i utlysninger fra

5 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 3 Nye arter De første prosjektene ble satt i gang i 2009, men selve kartleggingen i felt begynte først i Etter fire års kartlegging viser foreløpige estimater at det er funnet 1165 nye arter som ikke tidligere har vært registrert i Norge (Figur 2). Av disse er trolig 261 arter (23 prosent) nye for vitenskapen, dvs. at de aldri er beskrevet i en vitenskapelig publikasjon. Her kan det komme justeringer i antall etter kvalitetssikring. Antall nye arter Alger, lav, og moser Sopper Fluer og mygg Vepser Andre insekter og invert. Nye for vitenskapen Øvrige nye for Norge Limniske invertebrater Marine invertebrater Figur 2. Oversikt med foreløpige tall på nye arter som er funnet gjennom kartlegging i Artsprosjektet. Alger, lav og moser (36 arter), sopper (227 arter), fluer og mygg (287 arter), vepser (347 arter), andre insekter og terrestriske invertebrater (95 arter), limniske invertebrater (16 arter) og marine invertebrater (157 arter). Se Vedlegg 2 for flere detaljer om de enkelte gruppene. Det er naturlig nok særlig innenfor store og artsrike grupper, hvor vi ennå mangler mye kunnskap om hvilke arter som finnes i landet vårt, at forskerne finner mye nytt. Over 60 prosent av de nye artene er insekter eller andre terrestriske invertebrater (729 arter). Et av de nyere funnene er arten matt heimaur, Formica foreli. A B Figur 3. En arbeider (A) og en dronning (B) av den nyoppdagede maurarten Formica foreli. Som alle andre maurdronninger produserer også denne én gang i året hunner og hanner som har vinger. I en kort periode av sommeren svermer disse. Når hunnen er paret, biter hun av seg vingene og er klar til å etablere et nytt samfunn. Foto: Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning.

6 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 4 Den er en av to nye maurarter som er funnet for første gang i Norge gjennom kartleggingen i Artsprosjektet. Arten ble oppdaget i 2013 og den ser ut til å ha en viktig rolle i å hindre gjengroing av strandengene på Tjøme. Selv innenfor artsgrupper som ansees å være relativt godt kartlagt er det funnet en rekke nye arter for Norge som f.eks. edderkopper (17 arter), spretthaler (18 arter) og biller (15 arter). Et eksempel er den tolvprikkede marihøna Vibidia duodecimguttata som ble funnet i Sogn i 2010 og som ser ut til å være en godt etablert forekomst over et større område. Det er ikke kjent om denne arten er tilfeldig innført og etablert i nyere tid eller om dette er en oversett bestand. Et annet eksempel er edderkoppen Enoplognatha serratosignata som ble funnet sør for Dombås. Denne arten har kjernen av utbredelsesområdet sitt på de vidstrakte steppene i Ungarn, og videre østover i Asia. Den ble for første gang funnet i Norge på en tørr åsrygg i Gudbrandsdalen i Gjennom kartleggingen i Artsprosjektet er det også gjort et betydelig kunnskapsløft for sopp, som er en annen stor og artsrik gruppe. Siden 2009 er det funnet 227 nye arter av sopper i Norge. Enkelte av de «nye» artene er framkommet ved at det har vært gjort en ryddejobb i taksonomien ved hjelp av DNA-analyser, som har medført at «en art har blitt til to». Med DNA-analyser er det avdekket at Norge har et langt større artsmangfoldet av slørsopper (Cortinarius) og korallsopper (Ramaria) enn tidligere antatt. Et eksempel er den velkjente duftslørsoppen (Cortinarius percomis) som viste seg å bestå av tre adskilte arter. Et annet er de 14 kjente artene av korallsopper som ble til 31 arter, og som kanskje blir 35 arter av korallsopper når de endelige resultatene fra DNA-analysene er klare. Kartleggingen i Artsprosjektet har også avdekket et rikt mangfold av trøffelarter i Norge (27 arter). Her har hunder med god luktesans vært til stor hjelp for de tobeinte i jakten på disse soppartene som ligger skjult nede i jorda. A B Figur 4. To nye trøffelarter for Norden funnet gjennom kartleggingen i Artsprosjektet: A) Elaphomyces decipiens funnet ved Havnehagen, Farsund og B) Hysterangium calcareum funnet ved Kjerrvikodden, Bamble. Foto: Anne Molia, Naturhistorisk museum i Oslo.

7 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 5 Også innenfor grupper av små dyr som lever i vann er det mye å oppdage. Hittil er det funnet 157 nye arter i norske havområder og 16 arter i brakkvann og ferskvann. For enkelte dyregrupper er artsmangfoldet i norske farvann overraskende høyt, og det oppdages nye arter selv i områder som tidligere har vært relativt godt undersøkt. Blant de nye dyreartene som er oppdaget i norske farvann finner vi svamper, snegler, slimormer, flerbørstemarker, fiskeparasitter, bløtdyr og sjøstjerner. I brakkvann og ferskvann er det hovedsakelig funnet nye arter av fiskeparasitter (Gyrodactylus sp.), og av små krepsdyr som hoppekreps og muslingkreps. Generelt er det en høyere andel av ubeskrevne dyrearter i marine (48 prosent) enn i terrestriske økosystemer (15 prosent). Dette er naturlig nok også stor variasjon mellom de enkelte marine og terrestriske artsgruppene alt etter hvor god kunnskapen om gruppen hittil har vært. Andelen ubeskrevne arter kan eksempelvis være så høy som 42 prosent i en dårlig kjent insektgruppe som fjærmygg, men i en svært dårlige kjent marin gruppe som pelsmollusker (bløtdyr), kan andelen ubeskrevne av de nye arter være over 90 prosent. A B C Figur 5. Eksempler på både relativt godt kjente og svært dårlig kjente artsgrupper i norske farvann hvor kunnskapen styrkes gjennom kartlegging i Artsprosjektet: halekrepser (Cumacea), flerbørstemarker (Polychaeta) og pelsmollusker (Solenogastres og Caudofoveata). Foto: Henrik Glenner (Universitetet i Bergen), Fredrik Pleijel (Gøteborg Universitet) og Christiane Todt (Universitetsmuseet i Bergen).

8 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 6 Bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen Artsprosjektet gir ikke bare ny kunnskap om hvor mange arter som finnes i Norge, men også bedre kunnskap om i hvor i landet og i hvilke naturtyper artene finnes. Stedfestet informasjon om arters forekomst er viktig for mange brukere, spesielt for forvaltningen, og informasjon om geografisk posisjon for artsfunn fra Artsprosjektet gjøres tilgjengelig i Artskart. Det gjøres ikke en fullstendig kartlegging av arters utbredelse og forekomst i Artsprosjektet, men Artsprosjektet bidrar likevel med betydelige antall funn til Artskart. Eksempelvis er ca funn av skorpelav, ca funn av slørsopp, over 1000 funn av marine invertebrater og funn av insekter og terrestriske invertebrater lagt inn i Artskart gjennom Artsprosjektet. Figur 6. Antall registrerte funn i Artskart av fluer og mygg (Diptera) i Finnmark. Det store løftet i antall nye registreringer i 2010 er et resultat av kartlegging i Artsprosjektet.

9 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 7 Artsprosjektet har videre bidratt til at stedfestete funn av dårlige kjente artsgrupper er blitt kvalitetssikret, digitalisert og gjort tilgjengelig i Artskart. Fra 2009 og fram til i dag er nærmere funn blitt tilgjengelig i Artskart gjennom dette bidraget. En ny funksjonalitet som vil bli tatt i bruk i Artskart i 2014 vil gjøre det mulig å knytte hvert enkelt funn til det aktuelle kartleggingsprosjektet. Når ny funksjonalitet er på plass i Artskart, vil det bli enklere å søke fram informasjon om hvilke stedfestete data kartleggingen i Artsprosjektet har bidratt med. Ved sluttrapportering fra Artsprosjektet til Artsdatabanken følger det også med informasjon om hvilke naturtyper arten forekommer i. Artsdatabanken har som mål at alle arter på sikt skal ha en beskrivelse av hvilke naturtyper de forekommer i. Når denne informasjonen kombineres med pågående og framtidig kartleggingsarbeid av naturtyper, vil det kunne gi et kraftig forbedret kunnskapsgrunnlag for å vurdere f.eks. hvilke naturtyper og lokaliteter som har høy artsdiversitet. Bidragene fra Artsprosjektet er viktige i denne sammenhengen, siden kunnskap om dårlig kjente arter og artsgrupper ikke ellers ville vært tilgjengelig. Figur 7. Antall registrerte funn i Artskart av bl.a. alger, sopp, insekter og marine bløtdyr som er blitt kvalitetssikret og digitalisert gjennom økonomisk støtte fra Artsprosjektet fra

10 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 8 Bedre infrastrukturer for forskning og forvaltning Navn og taksonomi Artenes navn er merkelapper som gjør det mulig å organisere det enorme artsmangfoldet i verden, og Artsdatabanken holder orden på hva som er riktig norsk- og vitenskapelig navn på alle de kjente artene i Norge. Per oktober 2013 består navneregisteret av drøyt vitenskapelige navn. Målet er at registeret skal være komplett med hensyn til vitenskapelige navn på alle de ca kjente norske arter innen utgangen av Navneregisteret inneholder i tillegg i overkant av norske navn (både bokmål og nynorsk). Registeret er ryggraden i alle Artsdatabankens produkter og tjenester, og en svært viktig infrastruktur for arbeidet i Artsprosjektet. I tillegg til at Artsprosjektet er en viktig kilde til informasjon om navn på nye arter som skal inn i navneregisteret, har Artsprosjektet også bidratt med tilskudd til drift og arbeid med å fylle registeret med navn siden Når data og informasjon om arter skal deles globalt, blir det mer og mer viktig å ha et kvalitetssikret navneregister for arter i Norge. Det er nå etablert et samarbeid med universitetsmuseene som tar sikte på å etablere en direkte sjekk (online validering) av navn mot Artsdatabankens navneregister og importere alle navn fra universitetsmuseenes eksisterende taksonregister. Artsdatabanken er norsk node og leverer navnedata til PESI Pan-European Species directories Infrastructure, som er en assosiert partner til EU-prosjektet EU BON Building the European Biodiversity Observation Network. Artsdatabanken leverer også navn til den norske GBIF-noden, og det vurderes nå om Artsdatabanken kan bli leverandør av navn til Species 2000, som er en sammenslutning av databaser i Catalogue of Life. Vitenskapelige samlinger I de vitenskapelige samlingene ved de naturhistoriske museene finnes millioner av objekter og prøver som er samlet inn gjennom århundrer og fra hele verden, av generasjoner av forskere og andre naturinteresserte. Denne informasjonen kan benyttes for nærmere studier og modelleringer av artenes sprednings- og utbredelseshistorie. Spesielt sentralt i de naturhistoriske samlingene er det såkalte typemateriale, det materialet forfatteren av en art benyttet da arten ble opprinnelig beskrevet i litteraturen. De vitenskapelige samlingene utgjør et svært viktig element for arbeidet som gjøres i Artsprosjektet, blant annet som referansesamlinger når det oppdages nye arter, og når det skal ryddes i taksonomien for utvalgte artsgrupper. Gjennom den storstilte kartleggingen som foregår i Artsprosjektet får de vitenskapelige samlingene også et betydelig tilfang av nytt og ferskt materiale som er artsbestemt og kvalitetssikret av fageksperter, og hvor det følger med presis stedfesting av funnet. Artsprosjektet bidrar videre til å øke brukerverdien av samlingene ved at ubestemt materiale fra tidligere innsamlinger blir opparbeidet og identifisert gjennom nettverkstiltak og i kartleggingsprosjektene. Infrastrukturen på DNA-strekkoding er også viktig for arbeidet i Artsprosjektet. Den er omtalt under eget punkt (se Delmål 6).

11 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 9 Veien videre Kartleggingen i Artsprosjektet har styrket kunnskapen om både enkeltarter og økosystemer, og har gitt viktige bidrag til en kunnskapsbasert forvaltning gjennom blant annet å frembringe et bedre faggrunnlag for rødlistevurderinger og ny kunnskap som er essensiell for utarbeidelse av handlingsplaner for arter og naturtyper. Gjennom kartleggingen bygges det gradvis opp bedre kunnskap om hvilke arter som finnes i Norge, hvor i landet de finnes, og i hvilke naturtyper de lever i. Denne kunnskapen er grunnleggende for både å kunne beskytte og høste av naturens ressurser. For mange av artsgruppene som har vært kartlagt er den nye kunnskapen foreløpig kun biter i et større puslespill. Artsdatabanken vil i 2014 starte et arbeid som skal kombinere og analysere data om arter og naturtyper som ligger lagret i våre systemer. Formålet er blant annet å sette kunnskapen om artene inn i en større sammenheng. Dette vil i et lengre perspektiv gi oss et bedre grunnlag for å forstå hvilken rolle og funksjon artene har i økosystemet og hvordan de bidrar til økosystemtjenester. I et kortere perspektiv vil arbeidet belyse viktige kunnskapshull om artsgrupper som særlig bør prioriteres kartlagt i kommende utlysninger fra Artsprosjektet. Artsprosjektet vil framover fortsette å være en viktig bidragsyter i utviklingen av nasjonale infrastrukturer innen navn og taksonomi, stedfestet informasjon, vitenskapelige samlinger og DNA-strekkoder.

12 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 10 Delmål 2: Fokus på hittil dårlig kjente arter og artsgrupper Artsprosjektet fikk i 2011 utarbeidet en oversiktsrapport over artsmangfoldet i Norge. Denne anga også en kunnskapsstatus for de ulike artsgruppene (Aagaard 2011). Dette har dannet grunnlaget for prioritering av prosjekter som har fått støtte gjennom de årlige utlysningene av midler til kartlegging. Rapporten anga kunnskapsstatus på en skala fra A til D, der A ble gitt til artsgrupper vi har god kunnskap om, B til artsgrupper hvor vi har middels kunnskap om og C eller D til de gruppene som vi har henholdsvis dårlig eller meget dårlig kunnskap om. Som Figur 8 viser gir kartleggingen ikke bare ny kunnskap innenfor svært dårlig kjente artsgrupper, men også mye ny kunnskap om artsmangfoldet for relativt godt kjente grupper (A og B). Over halvparten av de nye artsfunnene i kategorien kunnskapsstatus B (middels kjente) er fluer og mygg (tovinger). Tovinger (Diptera) er en stor og artsrik gruppe som inneholder mange mindre undergrupper som er svært dårlig kjente selv om gruppen samlet ble vurdert å være relativt godt kjent i Aagaard, Også i kategorien kunnskapsstatus A (godt kjente) har kartleggingen gitt ny kunnskap om forekomst og utbredelse av f.eks. både lav og moser. Dette skyldes blant annet at mye av dagens kunnskap og artsbeskrivelser kan være basert på svært gamle opplysninger. Gjennom å kombinere DNA-analyser med kartlegging i lite undersøkte områder, har det kommet mye ny kunnskap om både flora og fauna innenfor artsgrupper som var vurdert å være relativt godt kjente. Figur 8. Oversikt som viser fordeling av funn i hovedkategoriene for kunnskapsstatus A-D. Kunnskapstatus A (132 arter av lav, moser, biller, spretthaler, edderkopper, bløtdyr m.fl. ), kunnskapsstatus B (502 arter av primært tovinger, men også stilksporesopper, flerbørstemarker m.fl.), kunnskapsstatus C (183 arter av sekksporesopper (uten lav), flatormer, slimdyr, krepsdyr m.fl.) og kunnskapstatus D (348 arter av primært vepser).

13 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 11 Veien videre Kunnskapsstatusen til artsgruppene har vært et av prioriteringskriteriene for tildeling av kartleggingsmidler. Dette vil også være et sentralt prioriteringskriterium i de kommende utlysningene av tilskudd. Artsdatabanken erfarer at dette er et godt virkemiddel for å få ekspertene til å vri sin innsats mot taksa de tidligere ikke har jobbet med. Dette bidrar også til et økt samarbeid med eksperter i andre land. Mye ny kunnskap har kommet gjennom Artsprosjektet. Antallet kjente arter, antallet som antas å finnes i Norge i de ulike artsgruppene og kunnskapsstatusen bør derfor revideres i løpet av de neste to til tre årene. Det bør da angis kunnskapsstatus på lavere taksonomisk nivå enn i Aagaard Statusen ble i denne angitt for overordnete taksonomiske nivå, noe som ikke nødvendigvis representerte kunnskapsstatusen på hele artsgruppen. Kunnskapsstatus angitt på familienivå vil gi oss et godt styringsverktøy for kartleggingsinnsatsen i de kommende årene.

14 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 12 Delmål 3: Oppbygging av kompetanse i biosystematikk Kunnskap i biosystematikk er grunnleggende for forvaltning av naturen innenfor et bredt spekter av områder; fra klimaendringer til matvaresikkerhet og utnyttelse av biologiske ressurser. Til tross for at et stadig sterkere fokus i samfunnet på en kunnskapsbasert forvaltning, har dette fagområdet over lengre tid vært preget av mangel på ressurser og rekruttering. Et viktig tiltak for å sikre kompetanseoppbygging har vært å etablere en forskerskole i biosystematikk (ForBio, Forskningsmiljøene ved de enkelte universitetene som arbeider med tema i biosystematikk er altfor små til å kunne tilby avanserte kurs på et høyt internasjonalt nivå. Forskerskolen har derfor som sin fremste oppgave å samordne disse forskningsmiljøene i ett nettverk, og å tilby grunnleggende og avanserte kurs i artskunnskap og mer teoretisk innrettede emner. Forskerskolen er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom de fire naturhistoriske universitetsmuseene i Norge og er finansiert gjennom støtte fra Miljøverndepartementet (Artsprosjektet) og Kunnskapsdepartementet sin satsing på universitetsmuseene (NFR/UNIMUSEER). Den ble startet opp som et pilotprosjekt i 2010 og er videreført i fullskala ut Biosystematikk er et fag i rask utvikling hvor internasjonalt samarbeid står helt sentralt. Gjennom forskerskolen er det etablert et godt fundament for ytterligere å styrke samarbeidet i Norden. ForBio ble startet som et norsk-svensk nettverk; med medlemmer fra norske og svenske forsknings-institusjoner og med praktisk gjennomføring av kurs i nært samarbeid med den svenske forskerskolen (STIRS). Nettverket er i 2013 utvidet med Danmark og Finland. ForBio samarbeider også med The Distributed European School of Taxonomy (DEST) og Transmitting science. Per i dag er ca. 170 PhD-studenter og post-docs ved norske, svenske og danske forskningsinstitusjoner registrert som medlemmer i forskerskolen (Vedlegg 3). I dette nettverket inngår også ca. 110 assosierte medlemmer av MSc-studenter, PhD-studenter og post-docs ved andre utenlandske forskningsinstitusjoner, forskere, lærere, konsulenter og øvrig interesserte. Forskerskolen vil innen utgangen av 2013 ha tilbudt totalt 39 kurs (Vedlegg 4) og arrangert tre årlige konferanser (Oslo 2013, Trondheim 2012 og Bergen 2011). Konferansene har som målsetting å være en møteplass for norske, svenske og danske biosystematikere og er åpen for alle som er interessert i temaet biosystematikk. Kursene som har vært tilbudt spenner fra praktiske feltkurs til mer teoretiske kurs med innføring i metoder for å analysere slektskapsforhold mellom arter. På grunn av den raske utviklingen som skjer innenfor molekylære teknikker, tilbyr forskerskolen nå også laboratoriekurs i DNA-sekvensering. De praktiske feltkursene har vært gjennomført i Norge, Sverige og på Grønland, og har blant annet omfattet moser, lav, sopp, karplanter, insekter og marine makroalger og zooplankton. Et annet tiltak for å styrke kompetansen i biosystematikk har vært å vektlegge overføring av kompetanse og rekruttering ved tildeling av tilskudd til kartlegging (gjennom bl.a. å involvere studenter i kartleggingen) og ved å stimulere til nettverksamarbeid. Workshop, seminarer og konferanser er viktige arenaer for rekruttering og kompetanseoppbygging i taksonomi, faunistikk og floristikk. Her møtes amatører,

15 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 13 studenter og forskere fra inn- og utland i en uformell sammenheng, og utveksler kunnskap om spesifikke tema. Fra 2009 er det innvilget støtte til 15 nettverkstiltak gjennom tilskudd fra Artsprosjektet (Vedlegg 5). Artsprosjektet har også støttet gjennomføringen av oppstartmøtet for Nordisk billeforening i 2011 og årsmøtet for SCAPE (samling for pollineringsøkologer) i Den store kartleggingsaktiviteten har også vært en viktig faktor som har bidratt til en sterk vitalisering av fagmiljøer som arbeider med tema innenfor biosystematikk. De fleste naturvitenskapelige forskningsmiljø i Norge, inkludert Universitetet på Svalbard, er engasjert i kartleggingen (Figur 9). Flere hundre forskere, eksperter, teknikere og studenter er involvert i kartleggingen, og det er etablert et godt og bredt samarbeid mellom relevante fagmiljøer i Norge. Biosystematikk er et internasjonalt fagfelt og utstrakt samarbeid med internasjonale partnere bidrar til å bygge videre på den faglige kompetansen i Norge, og å skape ringvirkninger langt utenfor landets grenser. Artsprosjektet bidrar med dette til at det bygges opp og overføres kompetanse til Norge, og til at det bygges solide faglige nettverk som er svært viktig for kunnskap om naturmangfold i en internasjonal sammenheng. Gjennom kartleggingen i Artsprosjektet har forskningsmiljøer i Norge etablert samarbeid over hele verden (Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia, Irland, Nederland, Belgia, Polen, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Georgia, Spania, Canada og Japan). Figur 9. Fordeling av de 50 innvilgede kartleggingsprosjektene per institusjon (kun institusjoner med prosjektansvar, ikke samarbeidspartnere) i perioden

16 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 14 Veien videre For måloppnåelsen til Artsprosjektet er det svært viktig at det gode arbeidet med å styrke kompetansen i biosystematikk gjennom ForBio fortsetter, også etter Det er nå etablert et godt nettverk og grunnlag for videre samarbeid i Norden. Artsdatabanken vil i 2014 ta initiativ til et møte med de fire norske naturhistoriske museene for å diskutere ulike løsninger for hvordan dette kan føres videre. Artsdatabanken vil fortsette å stimulere til nettverkstiltak og vil vektlegge samarbeid og kompetanseoverføring i kommende utlysninger av tilskudd fra Artsprosjektet.

17 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 15 Delmål 4 og 5: Synergier med svenske artsprosjektet og øvrig kartlegging av artsmangfoldet i Norge Med etablerte artsprosjekter i begge land har Sverige og Norge en enestående mulighet til å samarbeide om å øke kunnskapen og kompetansen om artsmangfoldet. I 2009 undertegnet daværende miljø- og utviklingsminister i Norge, Erik Solheim, og miljøministeren i Sverige, Andreas Carlgren, en bilateral samarbeidsavtale om dette. ArtDatabanken i Sverige har fra Artsprosjektet ble etablert våren 2009 vært representert i prosjektgruppen, som har ansvar for den operative gjennomføringen av arbeidet i Norge. Fra høsten 2009 har også Artsdatabanken i Norge vært representert i styringsgruppen for det Svenske artprojektet. Gjensidig representasjon har bidratt til en bedre samordning av felles ressurser og kompetanse på flere områder, bl.a. når det gjelder prioriteringer av søknader om tilskudd til kartlegging. Eksempelvis har kompetanse som er delvis bygd opp gjennom støtte fra det Svenske artprojektet vært helt vesentlig for å kunne gjennomføre tilsvarende kartlegging i Norge. På samme måte har taksonomiske problemstillinger som er avdekket gjennom kartlegging i Norge blitt forsket videre på i prosjekter støttet av Svenske artprojektet. I utlysninger fra Artsprosjektet i Norge er koblinger til aktiviteter i Svenske artprojektet er et av flere kriterier som vektlegges ved prioriteringer av søknader. Det har også vært hentet ut store synergier med øvrig kartlegging i Norge og Sverige. Dette gjelder særlig innenfor kartlegging av marin fauna hvor selve innsamlingen av materiale ofte er svært kostnadskrevende. Gjennom støtte fra Artsprosjektet er det satt i gang flere prosjekter hvor materiale fra bl.a. MAREANO og miljøundersøkelser for kommuner, industri og petroleums-virksomhet er blitt videre bearbeidet og artsbestemt. Det samme gjelder for materiale som er samlet inn i Skagerak i regi av Svenske artprojektet (BIOSKAG, ). Faunamaterialet som har vært bearbeidet i Artsprosjektet inneholder prøver fra alle norske kyst- og havområder; fra Oslofjorden, Sognefjorden og flere andre fjorder og fra Skagerrak, Norskehavet, Barentshavet og den Midt-Atlantiske ryggen, og farvannet rundt Svalbard og Jan Mayen. Arbeidet som her har vært gjort i Artsprosjektet utgjør et svært vesentlig bidrag når det gjelder å styrke kunnskapsgrunnlaget for en mer helhetlig økosystemovervåking av norske havområder (se Vedlegg 7). I tillegg har samarbeidet som skjer i regi av forskerskolen i biosystematikk (ForBio) og Svenske artprojektets forskerskole (STIR) bidratt til at det nå er en langt bedre utnyttelse av felles ressurser og kompetanse i Norge og Sverige (se eget punkt om ForBio). Artsprosjektet arrangerer også en årlig samling for prosjektledere og medarbeidere fra de ulike aktivitetene som er satt i gang (kartlegging, workshops, ForBio og NorBOL). Samlingen fungerer som en god arena for å diskutere og utveksle erfaringer fra arbeidet, og tilbakemeldinger i etterkant tyder på at dette er et nyttig tiltak som er svært inspirerende for deltakerne.

18 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 16 Veien videre Gode synergier med Svenske artprojektet bør utvikles i enda sterkere grad framover gjennom tettere samarbeid om infrastrukturer (artsnavn), formidling av artsinformasjon og spesifikke tema/artsgrupper i utlysninger av tilskudd til kartlegging (Norge) og forskning (Sverige). Artsdatabanken vil fortsette å legge til rette for gode synergier med øvrig kartlegging i Norge gjennom å vektlegge dette ved prioriteringer av tilskudd fra Artsprosjektet, og gjennom årlige samarbeidsmøter med bl.a. MAREANO.

19 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 17 Delmål 6: DNA-strekkoding DNA-strekkoding er en metode for å identifisere arter ved hjelp av forskjeller i arvestoffet: En sammenligner en kort DNA-sekvens fra en ukjent organisme, med kjente sekvenser i et kvalitetssikret referansebibliotek. Med DNA-strekkoder kan en identifisere arter selv med ørsmå vevsprøver. Et insektbein eller en bloddråpe er for eksempel mer enn nok. I tillegg kan disse strekkodene benyttes til å identifisere ukjente livsstadier og oppdage arter som er ekstremt like på utseende (Figur 10). Mange av disse såkalte kryptiske artene kan ha en egen viktig rolle i økosystemet eller være spesielle skadedyr. Det er derfor viktig å kunne skille dem fra hverandre i forskning og forvaltning. Ettersom organismer «legger igjen» litt av sitt eget DNA i miljøet de lever i, kan en for eksempel også registrere hvilke arter som finnes i en innsjø ved å ta prøver av vannet. Dette er spesielt nyttig for overvåkning av sjeldne og truete arter. Med DNA-strekkoding kan også identifisering av arter standardiseres og i mye større grad kunne sammenlignes på tvers av landegrenser og fagfelt. Figur 10. Kryptiske arter av gullvepser (Chrysididae). Foto: Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning

20 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 18 Figur 11. Organisering av NorBOL som nasjonal infrastruktur for DNA-strekkoding Artsprosjektet har siden 2010 hatt et nært samarbeid med nettverket Norwegian Barcode of Life (NorBOL) som er en regional node i det internasjonale nettverket International Barcode of Life (ibol). Nettverket koordineres av NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, og består i dag av 16 institusjoner med de fire universitetsmuseene som hoveddrivkrefter (Figur 11). I kontrakter for Artsprosjektet er det en forutsetning at et utvalg av materialet som samles inn skal gjøres tilgjengelig for DNA-strekkoding i samarbeid med nettverket NorBOL. Detaljert kunnskap om DNA-strekkoding, spesielt det praktiske arbeidet, er imidlertid fremdeles begrenset hos mange forskningsinstitusjoner. Kunnskap om metoden vil derfor være en nøkkelfaktor for det videre arbeidet med DNA-strekkoding i Norge. NorBOL har gitt veiledning i bruk av metoden og koordinert arbeidet med DNA-sekvensering av arter i Norge. Koordineringsarbeidet har vært finansiert gjennom støtte fra Artsprosjektet siden Dette har ført til en merkbart økt kompetanse ved flere forskningsinstitusjoner i Norge, og også en større interesse for DNA-strekkoding blant potensielle brukere som f.eks. Miljødirektoratet. NorBOLs aktivitet har som følge av dette, økt betydelig både i antall deltakere, prosjekter og bidrag av strekkode-data til den åpne databasen for DNA strekkoder ( Gjennom tilknytningen til verdens største internasjonale prosjekt på biologisk mangfold ( har Norge markert seg sterkere internasjonalt. Materialet som samles inn gjennom Artsprosjektet er svært viktig for dette arbeidet, og har bidratt til at betydelig flere arter fra Norge har blitt registrert i det globale referansebiblioteket. Hittil har NorBOL registrert strekkoder fra ca arter i Norge; over halvparten av disse er registrert gjennom Artsprosjektet. NorBOL har også vært aktive bidragsytere i internasjonale prosjekter på kompetansebygging og kunnskapsoverføring blant annet med finansiering fra Miljødirektoratet.

21 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 19 Veien videre NorBOL er i oktober 2013 innvilget 25,6 millioner kroner i infrastrukturmidler fra Forskningsrådet. Midlene skal benyttes til å etablere en infrastruktur for DNAstrekkoding i Norge. Infrastrukturen vil gjøre at bidraget av DNA-strekkoder fra arter i Norge til det internasjonale referansebiblioteket får et betydelig løft, og den vil være et svært viktig element i å styrke kunnskapen om naturmangfoldet i Norge. DNAstrekkoding har vist seg å være et svært nyttig verktøy for kartleggingen i Artsprosjektet, og etablering av en nasjonal infrastruktur vil selvsagt være en viktig støtte for dette arbeidet, bl.a. gjennom bedre muligheter for å få veiledning og assistanse i bruk av metoden. Kartleggingen i Artsprosjektet er også svært viktig for at NorBOL skal nå sine mål, da Artsprosjektet bidrar til at NorBOL får tilgang til nytt og ferskt material som er godt egnet for DNA-strekkoding.

22 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 20 Delmål 7: Styrking av formidlingen om arter i Norge God og spennende formidling av kunnskapen til allmennheten Formidlingen av ny kunnskap fra Artsprosjektet skjer gjennom flere kanaler og tilrettelegges for flere målgrupper. Det satses på lettere nyhetssaker i dagspressen, mer populærvitenskapelige nyhetssaker via Artsdatabanken.no og Forskning.no, og tilsvarende oppslag på TV-programmene Newton, Ut i naturen og Schrødingers katt. Det foregår også stor aktivitet i sosiale medier, både fra Artsdatabanken, og fra flere av kartleggerne og samarbeidspartnerne. Både Artsdatabanken og kartleggingsprosjekter holder foredrag på ulike arenaer, deltar på konferanser og workshops i Norge og andre land og formidler fra aktiviteten gjennom media (Figur 12). Gjennom aktiviteten i Artsprosjektet publiseres det også en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelig artikler (Vedlegg 6). Flere prosjekter og forskningsinstitusjoner har opprettet egne blogger og Facebook-sider hvor de formidler smått og stort fra aktiviteten i Artsprosjektet (Vedlegg 6). Data fra den omfattende kunnskapsinnsamlingen legges inn i Artsdatabankens databaser og digital informasjon om artene, som stedfesting, naturtypetilknytning, bilder, bestemmelsesnøkler og annet gjøres fritt tilgjengelig gjennom åpne datalisenser. Artsdatabanken har inngått samarbeidsavtaler med internasjonale aktører som for eksempel GBIF (i hovedsak stedfestet informasjon) og Encyclopedia of life (generell artsinformasjon) slik at data fra Artsprosjektet i tillegg brukes internasjonalt. Figur 12. Oversikt over antall registrerte oppslag i media om aktiviteter og resultater fra Artsprosjektet. Bak det høye antallet oppslag i 2011 ligger stor spredning av en nyhetssak om funn av 450 nye arter i Artsprosjektet. Denne alene ble omtalt i 55 aviser og magasiner. En ny og tilsvarende sak om funn vil bli publisert i desember Tall for 2013 i figur er per 30.november.

23 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 21 Artsdatabanken har nylig gjennomført en omfattende omstrukturering og utvikling av systemer for å kunne hente inn og vise data. Resultatet presenteres blant annet gjennom vårt nye nettsted. Dette gir nye muligheter for å formidle informasjon om arter og naturtyper, og skal også gjøre det enklere for brukere å søke informasjon de ønsker. Artsprosjektet har bidratt med midler til dette utviklingsarbeidet, blant annet til teknisk infrastruktur for digitale bestemmelsesnøkler, og til satsningen «Arter på nett». «Arter på nett» er fortsatt er under utvikling, vil gi et betydelig løft for formidlingen av kunnskap og data om arter. Informasjon fra Artsprosjektet vises her sammen med annen informasjon om arter fra både nasjonale og internasjonale kilder. Tilskudd til å legge ytterligere data inn i dette systemet ble lyst ut for første gang i 2013, og en ny utlysing vil bli publisert i Både Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet (gjennom Artsprosjektet) har bidratt med midler til satsningen «Arter på nett». Foreløpig er informasjon om mer enn 900 sommerfugler gjort tilgjengelig i nært samarbeid med Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Løsningen kan sees her: Som et ledd i å heve kunnskapsgrunnlaget og stimulere til allmenn interesse er det satt fokus på formidling av to spesifikke tema: landlevende snegler og pollinering. I 2012 ble det, i samarbeid med Miljølære, gjennomført en nasjonal kampanje med fokus på landlevende snegler. Kampanjen gikk i forbindelse med den internasjonale dagen for biologisk mangfold og skolebarn ved alle grunnskoler i Norge ble invitert til å være med på å kartlegge snegler. Med støtte fra Artsprosjektet ble det utarbeidet en plakat over de 13 mest vanligste landlevende snegleartene. Funn som ble gjort i kampanjeperioden ble i ettertid kvalitetssikret av en fagekspert i samarbeid med Miljølære, og gjort tilgjengelig i Artskart. Temaet pollinering har hatt fokus gjennom flere år; fra 2010 og fram til i dag. I samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Det norske hageselskapet er det utarbeidet en humleplakat og et informasjonshefte («felthefte») over de 34 humleartene som forekommer i Norge. Da en ny humle for Norge ble oppdaget i 2013, sibirhumle, ble et klistremerke med arten laget slik at plakateiere kunne føye til arten selv. I 2012 kom håndboken «Norges humler», som er utarbeidet av Brains Media. Boka inneholder bl.a. et eget undervisningsopplegg om humler (Humleskolen) som er utviklet med støtte fra Artsprosjektet. I 2013 ble det videre etablert en faggruppe av botanikere og entomologer fra Universitetet for miljø- og biovitenskap, Bioforsk og Norsk institutt for naturforskning som har utarbeidet en statusrapport for kunnskap om pollinering i Norge. Rapporten identifiserer kunnskapshull og gir anbefaling for videre forskning og kartlegging. I tillegg er en TV-produksjon om pollinerende insekter («Summetonen») under utarbeiding av Pegon Film. Filmen som etter planen skal være ferdig i løpet av 2013 og vil bli vist på NRK i Ut i naturen våren Pegon Film har også produsert filmen «Vannskapninger» gjennom støtte fra Artsdatabanken (Artsprosjektet), Direktoratet for naturforvaltning og NRK. Filmen gir et innblikk i dyrelivet i ferskvann, og ble vist i programmet Ut i naturen på NRK i april I samarbeid med HELMET films & visual effects er det i 2012 satt i gang produksjon av korte videosnutter om aktiviteten i Artsprosjektet og artsnavnearbeidet. Filmene inngår i en serie av korte filmer fra Artsdatabanken som vil bli ferdigstilt tidlig i 2014.

24 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 22 Veien videre Artsdatabanken vil fortsette å utvikle gode systemer og rutiner for innhenting av data fra kartleggingen og for å presentere og formidle den nye kunnskapen. De nye nettsidene gir mange nye muligheter for å kunne presentere statistikker over artsfunn, publikasjoner m.m. I tillegg til tall og statistikker, vil Artsdatabanken ha en tydeligere økologisk tilnærming i formidlingen av ny kunnskap om artsmangfoldet slik at kunnskapen fra Artsprosjektet settes inn i et mer helhetlig og samfunnsnyttig perspektiv.

25 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 23 Vedlegg 1 Kartleggingsprosjekter innvilget støtte fra 2009 Alger Rødalger i ferskvann. Norsk institutt for vannforskning Kransalger. Norsk institutt for vannforskning Moser Moser i dårlig kjente habitater. NTNU Vitenskapsmuseet Levermoser på Vestlandet. NTNU Vitenskapsmuseet Lav Skorpelav. Naturhistorisk museum i Oslo (to prosjekter). Sopper Sekksporesopper i Finnmark. Tromsø universitetsmuseum Korallsopper. Norsk institutt for naturforskning Slørsopper. Norsk institutt for naturforskning Frynsesopper. Naturhistorisk museum i Oslo Trøfler. Naturhistorisk museum i Oslo Pseudosopper. Bioforsk plantehelse Vedlevende barksopper. Naturhistorisk museum i Oslo Kjernesopper i edelløvskog på Sør-Vestlandet. Norsk institutt for naturforskning Sopper som lever assosiert med moser. Universitetet i Oslo Insekter og andre terrestriske invertebrater Invertebrater i tørre og varme områder. Norsk institutt for naturforskning. 2009, 2010, (tre prosjekter). Vannelskende insekter i Finnmark. NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetsmuseet i Bergen (to prosjekter). Insekter i Oslofjordområdet. Naturhistorisk museum i Oslo Parasittvepser. Naturhistorisk museum i Oslo Meitemarker. Gøteborg Universitet Invertebrater i eikekroner. Norsk institutt for skog og landskap Insekter i fjellskogen. BioFokus Svalbards tovinger. Naturhistorisk museum i Oslo Brannelskende invertebrater i Froland. Norsk institutt for naturforskning Gallvepser. Norsk institutt for naturforskning Hvitmarker*. Gøteborg Universitet

26 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 24 Små nebbmunner og deres parasittvepser. Naturhistorisk museum i Oslo Sørgemygg i Sør-Norge. BioFokus Broddvepser. Norsk institutt for naturforskning Vannelskende insekter i Midt-Norge. NTNU Vitenskapsmuseet *inkluderer også arter i limniske og marine økosystemer Akvatiske invertebrater (marine og limniske økosystemer) Flerbørstemarker på Skagerrak-kysten. Norsk institutt for vannforskning Halekrepser. Universitetet i Bergen Svamper. Universitetet i Bergen (to prosjekter). Boblesnegler. Universitetsmuseet i Bergen , 2014 (to prosjekter). Gyrodactylus sp. Naturhistorisk museum i Oslo Slimormer. ArtDatabanken SLU Hoppekreps og muslingkreps i ferskvann. Norsk institutt for vannforskning Ormebløtdyr. Universitetsmuseet i Bergen Meiofauna (kinoryncher). Naturhistorisk museum i Oslo Parasitter på marin fisk. Havforskningsinstituttet , Veterinærinstituttet (to prosjekter). Flerbørstemarker i Norskehavet. NTNU Vitenskapsmuseet Kryptiske arter av flerbørstemarker. Sjøfartsmuseet Akvariet i Gøteborg Arter og naturtyper i Sognefjorden. Universitetet i Bergen Diverse artsgrupper Brannelskende sopp, lav og insekter i Froland. Skog og landskap

27 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 25 Vedlegg 2 Ny kunnskap om artsmangfoldet almesevjefluer bastfluer blomsterfluer buskdansefluer båndfluer dansefluer dødvedfluer fruktfluer gressfluer kjøttfluer løvfluer minefluer ostefluer prikkfluer pukkelfluer rotfluer rovfluer sovfluer smalvingefluer sneglefluer snipefluer snyltefluer springfluer stankelbeinfluer styltefluer sumpfluer sumpskogfluer vannfluer vepsefluer øyefluer fjærmygg måkermygg sommerfuglmygg soppmygg svevemygg sørgemygg vindusmygg sviknott klegg

28 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 26

29 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 27

30 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 28 Vedlegg 3 Medlemmer i forskerskolen i biosystematikk ForBio-medlemmer er PhD studenter eller post-docs ved et norsk, svensk eller dansk universitet Norge 94 Sverige 69 Danmark 10 Universitetet i Oslo 42 Göteborgs universitet 28 Aarhus Universitet 6 Universitetet i Bergen 21 Lunds universitet 4 Københavns Universitet Universitetet i Tromsø 14 Sveriges lantbruksuniversitet 3 Statens Naturhistoriske Museum 2 2 NTNU 9 Stockholms universitet 16 UMB 4 Uppsala universitet 15 UNIS 1 Chalmers tekniska högskola 2 Universitetet i Agder 2 Linnéuniversitetet 1 Uni Research AS 1 Totalt 172 (95 kvinner og 77 menn) Assosierte-medlemmer Assosierte medlemmer er masterstudenter, PhD-studenter og post-docs ved universitet og forsknings institusjoner utenfor Skandinavia. Øvrig er forskere, forvaltning, konsulenter, kartlegger og øvrige interesserte. Norge 58* Sverige 18 Danmark 7 Belgia 1 Brasil 2 Ecuador 1 England 4 Finland 2 Frankrike 1 India 2 Island 2 Kenya 2 Nepal 1 Slovakia 1 Spania 2 Tsjekkia 2 Tyskland 1 USA 1 Totalt 107 (59 kvinner og 48 menn) *De norske assosierte medlemmene er fordelt på Fylkesmannen i Troms, havforskningsinstituttet, Rådgivende Biologer, Runde miljøsenter, SALT, BioFokus, Ecofact, Nofima, NINA, HiF, NTNU, UiT, UiO, UiN, UNIS og UiB

31 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 29 Vedlegg 4 Kurs arrangert av forskerskolen i biosystematikk Introduction to phylogenetic methods November 2013, Bergen. I samarbeid med Universitetet i Bergen. Basics of taxonomy: describing, illustrating and communicating biodiversity Oktober 2013, Sven Lovén Centre of Marine Sciences Kristineberg, Sverige. I samarbeid med The distributed European School of Taxonomy og Svenska artprojektets forskarskola Introduction to RADseq bioinformatics Oktober 2013, Oslo. I samarbeid med CEES, Universitetet i Oslo Phylogeographic methods September 2013, Tromsø Mycology field course September 2013, Drøbak/Oslo. I samarbeid med MERG, universitetet i Oslo Introduction to Bioinformatics for Biosystematics September 2013, Oslo Marine field course, Greenland September 2013, Grønland Bryophyte field course September 2013, Oppdal, Fræna og Eide Alpha taxonomical principles September 2013, Gøteborg/Trondheim. I samarbeid med Nordic Academy of Biodiversity and Systematic Studies (NABiS) Terrestrial field course, Greenland Juli/august 2013, Grønland Introduction to RADseq, part I Juni 2013, Oslo. I samarbeid med CEES, Universitetet i Oslo Marine zooplankton diversity, systematics, and biology Mai 2013, Sven Lovén Centre of Marine Scienses Tjärnö, Sverige. I samarbeid med Svenska artprosjektets forskarskola Bioinformatics for metagenomic analyses and environmental sequencing Mars 2013, Oslo. I samarbeid med MERG, Universitetet i Oslo Bioinformatics workshop - make your own tools Mars 2013, Oslo BioVel workshop Mars 2013, Oslo

32 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 30 DNA-Barcoding Species Identification November 2012, Uppsala, I samarbeid med Svenska artprojektets forskarskola Application of microsatellite markers in biosystematic studies November 2012, Trondheim Introduction to phylogenetic methods November 2012, Bergen. I samarbeid med universitetet i Bergen Scientific Illustration Oktober 2012, Sven Lovén Centre of Marine Sciences Kristineberg, Sverige. I samarbeid med Svenska artprojektets forskarskola Tropical biodiversity Oktober 2012, Gøteborg og Equador. I samarbeid med Göteborgs universitet Introduction to Bioinformatics for Biosystematics September 2012, Oslo Hymenoptera Course August 2012, Tovetorp Zoological Research Station, Sverige. I samarbeid med Stockholms universitet Field course in Skibotn, Troms Juli/august 2012, Skibotn. Biogeography for systematists tools and sources Mars 2012, Bergen. I samarbeid med Universitetet I Bergen Introduction course R basic use of the software package for biodiversity studies Mars 2012, Bergen. I samarbeid med Universitetet I Bergen Next Generation Sequencing data handling and analyses Desember 2011, Gøteborg. Samarbeid med Göteborgs universitet Phylogenetic methods November 2011, Bergen. I samarbeid med Universitetet i Bergen The basics of taxonomy Oktober 2011, Naturhistoriska riksmuseet, Stockholm, Sverige. I samarbeid med Svenska artprojektets forskarskola Introduction to Bioinformatics for Biosystematics September-november 2011, Oslo Phylogeographic methods September 2011 Tromsø. I samarbeid med Universitetet i Tromsø Field course in mycology August/september 2011, Drøbak. I samarbeid med MERG, Universitetet i Oslo Taxonomy and systematics of marine macroalgae in Scandinavia Juli/August 2011, Espeland Marine stasjon Bergen

33 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 31 Fossils and their role in molecular dating analyses Mai 2011, Uppsala, Sverige. I samarbeid med Uppsala universitet The rise of animals and paleozoic evolution a field course in palaeontology Mai 2011, Gotland, Sverige. I samarbeid med Svenska artprojektets forskarskola Bioinformatics for metagenomics and environmental sequencing April 2011, Oslo. I samarbeid med MERG (Microbial Evolution Research Group), Universitetet i Oslo Species delimitation based on molecular data Desember 2010, Gøteborg, Sverige. I samarbeid med Göteborgs universitet Phylogenetic methods Oktober 2010, Bergen. I samarbeid med universitetet i Bergen Marine Macrofauna systematics and taxonomy September 2010, Sven Lovén Centre of Marine Sciences Tjärnö, Sverige. I samarbeid med Göteborgs universitet Biosystematics methods and biodiversity August 2010, Skibotn

34 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 32 Vedlegg 5 Nettverkstiltak (workshops, seminarer og konferanser) Moser og sopper Moser Workshop med fokus på kartlegging og overføring av kompetanse på moser og hvor målet er å bygge opp en mosesamling ved Agder naturmuseum. Arrangør: Agder naturmuseum og botaniske hage Rødsporesopper Workshop med fokus på kartlegging av soppslekten Entoloma i sørlige deler av Nordland. Arrangør: Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Trevlesopper Workshop med fokus på kartlegging av soppslekten Inocybe på Dovrefjell. Arrangør: Samarbeidsrådet for biologisk mangfol Trøfler Workshop avholdt i de varmekjære kalkområdene i Telemark, hvor målet er å klargjøre artsavgrensninger og navnsetting på tre slekter av trøfler (hypogeiske sopper). Arrangør: Naturhistorisk museum i Oslo Vedlevende barksopper Workshop som skal gi deltakerne opplæring i artsbestemmelser og sette fokus på kunnskapstatus for vedlevende barksopper i Nord-Europa. Arrangør: Naturhistorisk museum i Oslo Kjernesopper Workshop som har fokus på overføring av kunnskap og kompetanse om kjernesopper i edellauvskog. Arrangør: Norsk institutt for naturforskning Insekter og terrestriske invertebrater Spretthaler Workshop med fokus på opplæring i artsbestemmelse av spretthaler (Collembola). Arrangør: Bioforsk Økologisk Sørgemygg Workshop som skal bidra til å samle litteratur og all kjent kunnskap om sørgemygg (Sciaridae) i Norge. Arrangør: BioFokus

35 Ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge 33 The annual meeting of the scandinavian pollination ecologist (SCAPE) Møte for pollineringsøkologer, arrangert av SCAPE på Hvaler i 2012, hvor forskere fra hele verden møtes en gang i året for å utveksle kunnskap om det siste innen pollineringsforskning. Møtet arrangeres på omgang i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Arrangør: Universitetet for miljø- og biovitenskap Årsmøte i nordisk billeforening Årsmøte for den nordiske billeforeningen Nordic Coleoptera Group (NCG) i Gudbrandsdalen i Foreningen har som mål å utveksle og øke kunnskapen om biller på tvers av de nordiske landegrenser. Dette innbefatter driften av nettsiden BeetleBase (BB) og et årlig møte i et av de nordiske land hvor kunnskapsutveksling står sentralt. Arrangør: Nordic Coleoptera Group Marine invertebrater Bunnfaunaen i fjorder i Møre og Romsdal Workshop med fokus på artsbestemmelse av dyr som lever på bunnen i store fjorder i Møre og Romsdal, basert på materiale samlet inn i 2005 av Universitetsmuseet i Bergen. Arrangør: Universitetet i Bergen Flerbørstemarker Workshop med fokus på identifisering av flerbørstemarker (Polychaeta) fra dype områder av Skagerrak, basert på materiale samlet inn gjennom felles norsk-svensk kartlegging (BIOSKAG, ). Arrangør: Unversitetsmuseet i Bergen Halekrepser Workshop med fokus på artsbestemmelse av halekrepser (Cumacea) fra nordlige farvann, samlet inn gjennom kartlegging i MAREANO. Arrangør: Havforskningsinstituttet Andre nettverkstiltak Parasitter Workshop med fokus på opplæring i moderne metoder for å identifisere dårlig kjente grupper av parasitter, arrangert i tilknytning til The 4th Scandinavian Baltic Society for Parasitology meeting i Oslo i Arrangør: Naturhistorisk museum i Oslo DNA-strekkoding i biomangfoldstudier Workshop med fokus på opplæring i DNA-strekkoding i Artsprosjektet, avholdt i Trondheim i Målet var å senke terskelen for aktiv bruk av dette verktøyet i kartleggingen i Artsprosjektet, gjennom å gi praktisk opplæring i prosedyrer og analyseverktøy som finnes i Barcode of Life data Systems (BOLD). Veiledning i bruk av verktøyet DNA-strekkoding gis nå som et årlig tilbud til kartleggerne i Artsprosjektet gjennom Artsdatabankens samarbeid med nettverket Norwegian Barcode of Life (NorBOL). Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet