Statsråden. Nedenfor følger en sammenfatning av begrunnelse for nedleggelse fra aktuelle helseforetak:

Transkript

1 Statsråden Stortinget Helse- og omsorgskomiteen 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/ Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) Det vises til helse- og omsorgskomiteens brev datert i forbindelse med behandling av ovennevnte sak. Komiteens 47 spørsmål besvares som følger: 1. Ved fremleggelse av Meld. St. 11 ( ) henvises det til at 12 sykehus er nedlagt siden staten overtok sykehusene i Hvilke sykehus er dette, med hvilken begrunnelse ble de nedlagt og i hvilket år ble disse besluttet nedlagt? Svar: Av de 12 sykehusene som her inngår ble Halden, Askim, Sarpsborg og Sauda sjukehus besluttet nedlagt før staten overtok ansvaret for sykehusene i Av de øvrige 8 sykehusene er ett av sykehusene i Helse Vest og de resterende 7 sykehusene i Helse Sør- Øst. Helse Førde HF; Florø sjukehus Akershus universitetssykehus HF; Stensby Sykehuset Vestfold HF; Larvik og Sandefjord Sykehuset Telemark HF; Rjukan og Kragerø Sørlandet sykehus HF; Farsund og Mandal Nedenfor følger en sammenfatning av begrunnelse for nedleggelse fra aktuelle helseforetak: Helse Førde HF I foretaksmøtet 18. februar 2008 ble det konstatert at forutsetningene for drift av de fem sengene som spesialisthelsetjenesten hadde ansvar for ved sengeposten ved nærsjukehuset Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon: Org. nr.:

2 i Florø ikke lenger var tilstede. Sengeposten ble dermed avviklet 1. mars Foretaksmøtet ba likevel Helse Vest om å videreføre drift av spesialisthelsetjeneste i Florø, med poliklinisk tilbud og dagbehandling. I foretaksmøtet 24. mai 2013 ble salg av Florø sjukehus vedtatt. Flora kommune kjøpte eiendommen og det ble inngått samhandlingsavtale mellom kommunen og Helse Førde HF om fortsatt spesialisthelsetjenester ved sykehuset i Florø, som nå heter Sunnfjord medisinske senter. Ved Sunnfjord Medisinske Senter har Helse Førde HF tilbud om spesialisthelsetjenester innenfor både somatikk og psykiatri. Akershus universitetssykehus HF I Helse Øst s styresak , Fremtidig finansiering av Akershus universitetssykehus, heter det at All aktivitet i opptaksområdet inngår i dimensjoneringsgrunnlaget for det nye sykehuset, hvilket betyr at nåværende drift på Stensby sykehus er forutsatt avviklet når det nye Ahus er i full drift. Styret vedtok gjennom behandlingen av budsjett 2013 (sak 113/12, 28. november) å overføre aktiviteten fra Stensby sykehus til andre lokalisasjoner. Plan for overføring av aktivitet fra Stensby sykehus ble lagt fram i styresak 124/12. Foretaket mente at en strategisk og langsiktig satsing på utvikling av tilbudet ved to geografiske lokalisasjoner når det gjelder somatikk, Nordbyhagen og Ski sykehus, ville være det beste for pasienttilbudet. Fortsatt drift ved Stensby sykehus ville medføre en vesentlig økning av driftskostnadene både på kort og lang sikt. Følgende punkter ble vektlagt i beslutningen: Det er ikke hensiktsmessig å opprettholde dagens drift pga betydelige utfordringer knyttet til kvalitet, volum og driftseffektivitet En flytting av aktiviteten som skjer ved Stensby sykehus til Nordbyhagen og Ski sykehus vil kunne gi en økonomisk effekt på ca. 24 mill kr sammenlignet med budsjett En videre drift i 2013 med etablering av legetjeneste og økning av nødvendig vedlikehold ville øke kostnadene for Ahus med 35 mill kr sammenlignet med vedtatt budsjett for Samhandlingsreformen, med en overgang av lettere pasienter til kommunal sektor samt den raske utviklingen i medisinen, gjør at pasientene sykehuset har ansvaret for har mer komplekse sykdomsbilder og trenger mer spesialisert tverrfaglig behandling. Etter samtaler med kommunene på Øvre Romerike fikk ikke foretaket noen signaler om at kommunene selv ønsker å etablere medisinsk og eller pleiemessig aktivitet ved Stensby sykehus. Sykehuset i Vestfold HF Etter en etappevis endring i drift ved og organisering av Sandefjord sykehus fra 1998, opphørte all aktivitet i Larvik sykehus var også gjenstand for endringer mht virksomhet og organisering fra 1999 frem til det i 2007 ble fattet styrevedtak som innebar at sykehuset skulle utvikles til et robust og fremtidsrettet lokalsykehus med elektive funksjoner bestående av elektiv Side 2

3 ortopedi + skadestue, samt generell medisinsk behandling og etterbehandling. Akuttfunksjonen i medisin og ortopedi ble i 2008 avviklet og overført til Tønsberg. Sykehuset i Vestfold (SiV)har drift på flere lokalisasjoner i Vestfold. Den somatiske delen av sykehuset har drift på tre steder: SiV Tønsberg er helseforetakets faglige og administrative tyngdepunkt. I tillegg til planlagt virksomhet innenfor de fleste områder, er akuttfunksjonen ved SiV HF samlet i Tønsberg. SiV Larvik driver planlagt ortopedisk kirurgi og indremedisin. Omfattende poliklinisk aktivitet. Kysthospitalet ved Stavern. Kysthospitalet er organisert som en klinikk i SiV, Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering. Klinikk psykisk helse og rusbehandling har drift på flere steder, basert på sin utpregete desentrale virksomhet. Endringene er gjort med begrunnelse i en kombinasjon av faglig kvalitet og økonomisk effektivitet for på den måten å sette helseforetaket i stand til å tilby sin befolkning gode og likeverdige tjenester når de trenger det. Med den geografi, demografi og korte reiseavstander man har i Vestfold, vurderes det at endringene ikke har redusert befolkningens tilgjengelighet til tjenestene i nevneverdig grad. Sykehuset Telemark HF Døgnaktivteten og akuttfunksjoner ved Rjukan og Kragerø sykehus ble avviklet første halvdel av Det er fremdeles fag og poliklinisk aktivitet ved begge steder. Beslutningen om avvikling av døgnaktivitet og akuttfunksjoner ble tatt i mai 2014 av Sykehuset Telemark HF sitt styre og avvikling av akuttfunksjoner er også senere stadfestet av sitt styre og i foretaksmøte. Beslutningen ble fattet etter et omfattende arbeid med Utviklingsplan der fokus på fag og robusthet i pasientbehandling var fremtredende elementer. Sørlandet sykehus HF Sengepost og dagkirurgi i Farsund ble lagt ned i 2005 etter arbeid med struktur og funksjonsfordeling i Sørlandet sykehus HF. Det var ønske om å sikre kvalitet ved å samle kirurgisk aktivitet i Flekkefjord og sikre mest mulig effektiv drift. Det var i stor grad leger fra Flekkefjord som betjente Farsund, og sykehuset i Flekkefjord var også blitt oppgradert. Ortopedi i Mandal opphørte sommeren Utbygging av operasjonsavdelingen i Arendal hadde gitt større operasjonskapasitet i HF-et, og det ble etter hvert også vanskelig å rekruttere leger til Mandal. Det var til dels leger fra Kristiansand som arbeidet i Mandal. Tilbud for konservativ behandling av sykelig overvektige ble overflyttet til Kristiansand i Side 3

4 2. Hvilke helseforetak har vært representert i ekspertgruppene departementet har nedsatt i forbindelse med planen? Svar: Til arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan ble det satt ned tre ekspertgrupper en med brukere/pasientrepresentanter, en med representanter for profesjons-, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og en med forskere, fagfolk og eksterne ressurspersoner fra sykehus, universiteter, kommuner og kunnskapsorganisasjoner. Ekspertgruppen av fagfolk og ressurspersoner besto av: Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Aksel Hagen Tjora, professor i sosiologi, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Jon Magnussen, professor i helseøkonomi, Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Kristin Heggen, professor, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo Nina Langeland, dekan, Det medisinsk- odontologiske fakultet, Universitet i Bergen Annika Tibell, medisinsk sjef, Programkontoret nya Karolinska Solna, Stockholm Bård Lilleeng, administrerende direktør, Helse Stavanger HF Christine Bergland, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Ann-Kristin Olsen, fylkesmann, Vest-Agder, Kristiansand Ragnhild Aslaksen, sjefarkitekt, Helsebygg Midt-Norge, Trondheim Bjørn-Atle Hansen, rådmann, Alta Øystein Lappegard, kommunelege, Ål Petter Brelin, fastlege, Halden Tone Ikdahl, onkolog, Oslo universitetssykehus og AHUS Anders Gaasland, psykiater, Lovisenberg DPS, Oslo Sverre Nesvåg, forskningsleder, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest, Stavanger Morten Andersen, avtalespesialist i urologi, Moelv Grethe Aasved, administrerende direktør, Aleris, Oslo Tom Cato Karlsen, anestesilege, varaordfører, Bodø Truls Erik Bjerklund Johansen, professor, overlege urologi, Oslo universitetssykehus og Universitet i Oslo De to øvrige ekspertgruppene besto av representanter fra organisasjonene og brukerrepresentanter. Deres eventuelle tilknytning til ulike helseforetak var ikke et tema ved oppnevningen eller i gruppearbeidet. Det ble også nedsatt en faglig rådgivingsgruppe for sykehusstruktur som besto av ledere og medlemmer av Legeforeningens spesialitetskomiteer: Kjersti Bergjord, Helse Møre og Romsdal HF(anestesi) Elin V. Thorsen, Oslo universitetssykehus (gastrokirurgi) Tom Glomsaker, Stavanger universitetssykehus (generell kirurgi) Øystein Berg, Sørlandet sykehus (ortopedi) Beate Sørslett, Nordlandssykehuset (indremedisin) Side 4

5 Svein Rotevatn, Helse Bergen (kardiologi) Kristine Wiencke, Oslo universitetssykehus (gastromedisin) Gudmund Nordby, Lovisenberg (medisinsk klinikk) Trine Vingsnes, Helse Førde (medisinsk avdeling) 3. Kan departementet utdype hvilke vurdering, utover befolkningsgrunnlag, som ligger til grunn for at departementet har plukket ut fem sykehus som i et framtidsscenario vil miste akuttkirugisk vaktberedskap? Svar: Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver to scenarier for utviklingen av tilbudet til akutt syke pasienter. Det ene scenariet bygger på forutsetningen om at enkelte sykehus med opptaksområde under innbyggere over tid skal kunne omstilles til akuttsykehus uten akutt generell kirurgi. Det andre scenariet bygger på forutsetningen om at alle sykehus med akuttfunksjoner skal ha døgnkontinuerlig beredskap i indremedisin, generell kirurgi og anestesi. Utover befolkningsgrunnlag tar begge scenariene hensyn til forhold som geografi og klima. Dette betyr at noen sykehus er foreslått videreført med akuttkirurgi i begge scenariene selv om befolkningsgrunnlaget er mindre enn Det gjelder for eksempel sykehusene i Finnmark, Namsos og Tynset sykehus. Tabell i Nasjonal helse- og sykehusplan angir eventuelle andre begrunnelser enn geografi og klima. Slike begrunnelser kan for eksempel være at helseforetaket for tiden utreder fremtidig struktur, som Helgelandssykehuset, eller at ny struktur er besluttet, som i Helse Møre og Romsdal. Jeg vil presisere at de endelige beslutningene om akuttilbudet ved de enkelte sykehusene skal tas med bakgrunn i lokale utredninger der alle forhold som er relevante for akuttilbudet ved sykehusene skal belyses. 4. Kan departementet på en grundig måte utdype hva slag faglige begrunnelser som ligger til grunn for at det angis at "de fleste akuttkirurgiske tilstander" ikke er tidskritiske og at pasienter derfor tåler transporttiden til et større sykehus? Svar: Ifølge den europeiske akuttmedisinforeningen er det fem tilstander som defineres som tidskritiske: store skader, hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertestans og akutte pustevansker. Det er kun den første som normalt krever akutt kirurgi. I Nasjonal helse- og sykehusplan står det på side 102 følgende: "Ved de aller fleste akutte kirurgiske og ortopediske tilstander har en noe tid før behandlingen må starte, slik at det er forsvarlig å sende pasienten videre til annet sykehus med nødvendig kompetanse. Det gjelder ved skader som benbrudd og hjernerystelse, men også ved andre vanlige kirurgiske tilstander som for eksempel blindtarmbetennelse. Tilstander der tiden er kritisk, er først og fremst forbundet med større blødninger eller store skader av indre organer. Slike tilstander forekommer sjelden, og mange av dem (for eksempel sprukken bukpulsåre) Side 5

6 krever særskilt kompetanse hos det kirurgiske teamet, og kan heller ikke i dag behandles på mindre lokalsykehus." Denne omtalen av akuttkirurgiske problemstillinger baserer seg på faglige råd og innspill i arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Den reflekterer blant annet en utvikling der stadig flere tilstander som før ble operert akutt i dag avventes til neste dag eller forbehandles før operasjon. Begge rådgivingsgruppene som uttalte seg om sykehusstruktur og oppgavedeling hadde deltakere med bred kirurgisk kompetanse, den ene hadde deltakere fra flere av legeforeningens kirurgiske spesialitetskomiteer. Daværende leder i Norsk kirurgisk forening, Arne Christian Mohn, har uttalt at: "ved de aller fleste kirurgiske lidelser har man god tid. Der man ikke har god tid, er der man trenger høyspesialisert traumebehandling. Det utføres bare på noen få steder i landet, og disse pasientene transporteres uansett direkte dit" (Dagens Næringsliv 16. januar 2015). 5. Kan departementet klargjøre i hvilken grad Stortinget inviteres til å ta stilling til hvordan akuttberedskapen skal organiseres på hvert enkelt sykehus, jf. utviklingsscenariene som er beskrevet for hvert enkelt sykehus? Svar: Nasjonal helse- og sykehusplan inviterer Stortinget til å slutte seg til prinsipper for bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehusene, slik disse er skissert i sykehusplanens kap Ett av prinsippene er at vesentlige endringer i oppgavedelingen mellom sykehus må avklares i lokale prosesser der kommunene også skal høres. Hvordan sykehusplanen skal gjennomføres framgår også av kapittel 6, der regjeringen legger til grunn at de regionale helseforetakene og helseforetakene reviderer sine planer i tråd med føringene som følger av Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan. For å understøtte at endringer i virksomheten skjer i tråd med nasjonale føringer, vil det utarbeides en nasjonal veileder for helseforetakenes arbeid med utviklingsplaner. Det presiseres i kap. 6.6 at regjeringen "vil sørge for at de regionale helseforetakene og helseforetakene legger prinsippene for oppgavdeling og samarbeid mellom sykehusene til grunn i sitt planarbeid" (kap. 6.6, boks 6.2, s. 51). Scenariene for hvert enkelt sykehus er laget for å illustrere hvordan akuttilbudet kan utvikles, gitt to ulike sett av forutsetninger. Det ene scenariet viser hvordan akuttilbudet vil kunne utvikles dersom regjeringens forslag til prinsipper legges til grunn. Det andre scenariet viser hvordan akuttilbudet kan bli dersom en legger til grunn at alle akuttsykehus skal ha døgnkontinuerlig beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi i framtiden. Det presiseres også i innledningen til scenariene at de endelige beslutningene om akuttilbudet ved de enkelte sykehusene skal tas etter at det er laget utviklingsplaner i helseforetakene og de regionale helseforetakene. Det understrekes at gode lokale prosesser er en viktig premiss i arbeidet med utviklingsplanene, jf stortingsmeldingens kap. 6.2 og 6.6. Sykehusplanen inviterer således ikke til at Stortinget skal ta stilling til hvordan akuttberedskapen skal organiseres på hvert enkelt sykehus. Side 6

7 6. Fra enkelte hold argumenteres det for at det kan være mulig å opprettholde vaktkompetanse også innenfor kirugiske fag hvis to eller flere sykehus samarbeider tett, f.eks ved at det er LIS-lege eller turnuskandidat som går i vakt med tilgang til overlege i bakvakt på nabosykehuset som kan bidra med vurderingskompetanse. Dette argumenteres det for at kan ta ned ressursbruken, samtidig som en forsvarlig vurderings- og stabiliseringskompetanse opprettholdes også innen kirugi. Hva er departementets kommentar til dette og finnes det eksempler på denne type organisering i dag? Svar: Denne løsningen har ikke vært vurdert i arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. I dagens situasjon legges det til grunn at LIS-lege eller turnuskandidat ikke skal gå i selvstendig vakt, men at det må være en bakvakt med spesialistkompetanse tilgjengelig som kan rykke ut ved behov. 7. Fra enkelte hold argumenteres det for at det ikke vil være mulig å etablere en tilstrekkelig akuttberedskap over hele landet dersom man utelukkende skal basere seg på at mage- tarmkiruger skal ivareta den akuttkirurgiske kompetansen. Det argumenteres derfor for at også andre spesialister må kunne ta tilleggsutdanning for å kunne gå i vakt og jevnlig trene på dette for at kvalitet og kompetanse skal opprettholdes. Hva er departementets vurdering av dette? Svar: Med dagens spesialistutdanning er alle kirurger (unntatt ortopedene) spesialister i generell kirurgi, det vi si at de har fått opplæring i å håndtere vanlige akuttkirurgiske tilstander. Det som er utfordrende er å opprettholde akuttkirurgisk kompetanse på små sykehus der selv vanlige kirurgiske tilstander forekommer relativt sjelden. Utfordringen blir større med dagens krav til vakthyppighet som krever vaktlag på 6-8 spesialister, og denne situasjonen endres ikke selv om det etableres en tilleggsutdanning. På mindre sykehus, hvor det av geografiske eller andre grunner er nødvendig å beholde akutt kirurgi, må det legges opp til omfattende hospiterings- og ambuleringsordninger for å opprettholde nødvendig akuttkirurgisk kompetanse. Slike ordninger vil de store akuttsykehusene ikke ha kapasitet til å etablere for alle små sykehus. 8. I hvilken grad er det mulig å peke på eksempler der uønskede hendelser (alvorlig skade, sykdom, død) har inntruffet ved sykehusene/foretakene som i dag har tilpassede akuttfunksjoner? Svar: Blant de sykehusene som har lengst erfaring med tilpassede akuttfunksjoner er Helse Førde HF (Førde, Nordfjord og Lærdal) og Lovisenberg sykehus i Oslo. Erfaringer fra Helse Førde HF I 2005 ble akutt generell kirurgi samlet ved Førde sentralsjukehus. Lærdal og Nordfjord sjukehus har akutt indremedisin på døgnbasis, anestesilege i vakt samt vanlige støttefunksjoner som laboratorium og radiologi. Begge sykehus har skadepoliklinikk og tett samarbeid med kommunene. Begge sykehusene driver planlagt kirurgi. Helse Førde har gjort en systematisk gjennomgang av følgende kilder: Avviksmeldinger til Statens Helsetilsyn Side 7

8 Tilsynssaker fra Statens Helsetilsyn Saker fra Norsk Pasientskadeerstatning Journalgjennomgang av 50 traumepasienter ved Nordfjord lokalsykehus i perioden Følgeforskningsprosjekt: «Når luftambulansen ikkje kan komme». Gjennomgang av alle avlyste luftambulanse-oppdrag i I luftambulanseprosjektet var det til sammen 2598 oppdrag med luftambulanse/redningshelikopter i perioden. 200 oppdrag (7,7%) måtte løses med bilambulanse, som oftest på grunn av dårlig flyvær. Disse 200 har blitt vurdert særskilt, og man fant at 7 pasienter (3,5%) hadde hatt helsetap som følge av endret transport. Teoretisk risiko for å få helsetap på grunn av manglende flyvær ble beregnet til 0,3 % (7 av 2598). Ingen av disse pasientene ble innlagt på grunn av skade. I en samlet vurdering av disse forholdene sier fagdirektør i Helse Førde: I rolla som fagdirektør og leiar for Pasienttryggleiksutvaler vert avviksmeldingar gjennomgått, varsel/tilsynssaker, NPE-saker og pasientklager gjennomgått fortløpande. Helse Førde er eit mindre føretak og med god oversikt over meir alvorlege hendelsar. I forbindelse med den tilpassa akuttfunksjonen har ein sjølvsagt vore ekstra fokusert på om manglande akuttkirurgisk service på lokalsjukehusa skulle ha ført til pasientskader som kunne vore unngått. Som det framgår er det vanskeleg å finne konkrete eksempel på dette." Erfaringer fra Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) Sykehuset har i 20 år vært uten akuttkirurgi, nmen har i disse årene hatt akutt indremedisin. De har høy indremedisinsk aktivitet, p.t. for innbyggere i fire Oslobydeler. LDS har de fleste indremedisinske grenspesialiteter. LDS har høy aktivitet av planlagt (elektiv) kirurgi, i hovedsak ortopedi, og døgnkontinuerlig vaktordning (til stede) for anestesilege. Avstanden til akuttmottaket i Ullevål sykehus er kort, under 2 km kjørevei. Flere medarbeidere med mer enn 10 års erfaring fra sentrale lederroller i sykehuset opplyser at de ikke kan huske kritiske situasjoner eller klager knyttet til at pasienter må hasteoverføres etter akuttinnleggelse i LDS. Det oppfattes å være uttrykk for god prehospital vurdering, dvs. at fastleger, legevakt og ambulansetjenesten har gode og sikre rutiner, og er kompetente i sine oppgaver. Det er heller ingen klagesaker knyttet til dette. Fagdirektør ved sykehuset sier: Vår erfaring gjennom 20 år uten akuttkirurgi viser at dette er en driftsmodell som ivaretar pasientene på en god måte. Det er spesielle forhold knyttet til LDS, bl.a. har vi landets mest omfattende prehospitale tilbud, og det er kort vei til akuttmottaket i Ullevål. Hastegraden ved overflyttingen fra LDS til OUS er gjennomgående moderat eller lav, noe som vi mener reflekterer at god triage gjøres prehospitalt. Vår modell og våre erfaringer kan dermed være overførbare for andre sykehus. 9. Hvilken modeller og hvilke praksis finnes i dag for å spre kunnskap om løsninger som fungerer godt ved enkelte sykehus? Finnes det noen etablerte systemer for å Side 8

9 spre og overføre best-practice på? Hvordan sikrer departementet at dette ikke er tilfeldig? Svar: Både nasjonalt, i de regionale helseforetakene og helseforetakene er det etablert ulike møteplasser, virksomheter og aktiviteter hvor det deles kunnskap og utveksles erfaringer om beste praksis. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjort et stort arbeid med å støtte kunnskapsbaserte helsetjenester. Helsebiblioteket abonnerer på og gir norsk helsepersonell gratis tilgang til internasjonale kunnskapskilder. Helsebiblioteket er dessuten en nasjonal delingsplattform for retningslinjer og prosedyrer i helsetjenesten. Kunnskapssenteret er fra 1. januar 2016 innlemmet i Folkehelseinstituttet. Arbeidet med å gjennomføre kunnskapsoppsummeringer, formidle forskning, understøtte helsetjenestens arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet, gjennomføre kvalitetsmålinger, brukererfaringsundersøkelser og andre analyser vil fortsette som del av Folkehelseinstituttets virksomhet. Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har etter 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Alle meldinger analyseres og med bakgrunn i erfaringene fra meldingene utformes læringsnotater som spres tilbake til helsetjenesten. Nasjonale kompetansetjenester, nasjonale behandlingstjenester og flerregionale behandlingstjenester. Nasjonale kompetansetjenester bygger opp og formidler kompetanse, overvåker og formidler behandlingsresultater, bidrar til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester omfatter høyspesialisert behandling som bør sentraliseres til ett eller to steder i landet.nasjonale tjenester har referansegrupper med deltakere fra alle helseregionene for å sikre kompetansespredning. Nasjonale tjenester rapporterer årlig til departementet. Nasjonale faglige retningslinjer og handlingsprogrammer utarbeides av Helsedirektoratet med betydelig bruk av erfarne spesialister fra helseforetakene innenfor de enkelte fagområdene. Nasjonale prioriteringsveiledere utarbeides av Helsedirektoratet for å sikre større likhet ved vurderinger av henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet har utviklet modeller for overføring av kunnskap, god praksis og forbedringsarbeid, og er et godt eksempel på deling av kunnskap på nasjonalt nivå. De fire administrerende direktørene fra regionale helseforetak deltar i den nasjonale styringsgruppen for programmet sammen med representanter fra kommunene og fagmiljøene. Side 9

10 Forskning Nasjonal strategigruppe for forskning i spesialisthelsetjenesten er en arena som sikrer god koordinering og dialog om forskning og kunnskapsutvikling mellom de fire regionale helseforetakene. Regionale samarbeidsorgan for forskning og utdanning og Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning er etablerte arenaer for dialog og erfaringsutveksling om forskning mellom de fire regionale helseforetakene og de fire breddeuniversitetene. Innovasjon Det er etablert et langsiktig samarbeid om innovasjon mellom de fire regionale helseforetakene og andre sentrale aktører, deriblant InnoMed, Forskningsrådet, Helsedirektoratet, Innovasjon Norge og KS, for å utvikle innovasjon i helsetjenesten. Det er også etablert innovasjonsnettverk mellom universitetssykehusene. Formålet er å bidra til utvikling og spredning av nye løsninger. Interessegrupper innenfor ulike medisinske og helsefaglige spesialiteter samarbeider i regi av internasjonale organisasjoner, Legeforeningen og andre yrkes-/fagforeninger, der fagfolk som driver innen samme fagområde har faglige møter og kurs både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Felles nettundervisning for hele landet er tilgjengelig for flere medisinske fagområder. I Nasjonal helse- og sykehusplan foreslås det å etablere et nasjonalt nettverk for fagrevisjoner i sykehus se kap Regionalt Regionale kompetansesentre har tilsvarende oppgaver som nasjonale kompetansetjenester med regionene som nedslagsfelt. Eksempler kan være regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, for aldersmedisin og for samhandling. Samarbeid om prosedyrer skjer ved at man bruker prosedyrer utarbeidet i ett helseforetak når man lager tilsvarende i et annet foretak, eller - noe som blir hyppigere - lager felles regionale prosedyrer. Som del av kravene til internkontroll i helsetjenesten skal sykehus ha kvalitetsutvalg. Utvalgene skal bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet bl.a. gjennom systematisk gjennomgang, læring av og overføring av kunnskap om uheldige hendelser. Regionale fagråd/fagutvalg er etablert i helseregionene, og det holdes erfaringskonferanser der kunnskap om beste praksis deles. Det er gode erfaringer med dette bl.a. i arbeidet med ventetider og fristbrudd, implementering av pakkeforløp for kreft og utarbeidelse av helhetlige pasientforløp. Til tross for at det allerede er etablert mange modeller og systemer for deling av kunnskap, er det viktig å øke aktiviteten med å spre kunnskap om gode løsninger/beste praksis. Helse og omsorgsdepartementet har derfor i tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop.119 S ( ) blant annet bedt de regionale helseforetakene om å etablere regionale innsatsteam som kan understøtte endrings- og omstillingsprosesser på Side 10

11 lokalt nivå og arenaer for utveksling av erfaring om endringsprosesser i forhold til å få ned ventetider og redusere fristbrudd. Alle regionene har nå opprettet innsatsteam og arbeider med ulike tilnærminger i forhold til å spre erfaringer og beste praksis. Denne måten å understøtte lokale initiativ og spre kunnskap og erfaringer på har overføringsverdi også til andre områder hvor det kreves omstilling og endring i helsetjenesten. 10. Har departementet tatt infrastrukturplaner med i sine vurderinger av hvordan sykehusstrukturen i Norge skal se ut i fremtiden, i så fall hvilke foretak gjelder dette? Svar: I den grad departementet har tatt infrastrukturplaner med i sine vurderinger av de beskrevne scenariene, fremgår dette av tabell i Nasjonal helse- og sykehusplan. En mer omfattende vurdering av infrastrukturplanenes betydning vil være sentralt i den lokale utredningen som skal ligge til grunn for fremtidige beslutninger om oppgavedeling og sykehusstruktur. 11. Har departementet vurdert å gjøre endringer i ISF for i større grad å stimulere til funksjonsfordeling mellom sykehus? Svar: De regionale helseforetakene er pålagt sørge for-ansvar for spesialisthelsetjenester innenfor bevilgninger og rammebetingelser Stortinget vedtar. Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret. I tillegg skal finansieringsordningene bidra til effektiv ressursbruk og kostnadskontroll. ISF er i så henseende et viktig virkemiddel. ISF-refusjon utbetales til de regionale helseforetakene slik at de kan finansiere tjenestene ut fra bl.a. lokal kunnskap om sykehus og pasientsammensetning ved disse. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer ikke å gjøre endringer i ISF for å stimulere til funksjonsfordeling mellom sykehus. 12. Hva gjør departementet for å sikre at ikke enkeltforetak blir økonomisk skadelidende for å måtte sende pasienter videre når de selv ikke kan ivareta funksjonen som pasienter har behov for? Svar: Helse- og omsorgsdepartementet fordeler to hovedtyper av tilskudd til de fire regionale helseforetakene. Basisbevilgningen er en grunnfinansiering og fordeles mellom de regionale helseforetakene etter antall innbyggere i regionen, alderssammensetning, helseindikatorer etc. Innsatsstyrt finansering utbetales etter aktivitet fra staten til det regionale helseforetaket der pasienten hører hjemme. Dette innebærer at utbetalingene følger sørge for-ansvaret, dvs. til den helseregionen der pasienten bor. De regionale helseforetakene har tilsvarende modeller for fordeling av basisbevilgningen til de enkelte helseforetakene i sin region, og de fordeler ISF-inntekter ned til sine Side 11

12 helseforetak. I tillegg utøver de regionale helseforetakene lokal kunnskap om sykehus, funksjonsfordeling og pasientsammensetning når de fordeler basisbevilgningen og ISFinntektene videre. 13. Hvilke foretak rapporterer om at vaktordninger ikke går opp, og at rekrutteringssituasjonen er svak? Svar: Vaktordningene baserer seg på utvidede avtaler mellom det enkelte helseforetak og Legeforeningen. Gjennom tariffavtalen med Legeforeningen er det avtalt at leger i sykehus er unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. En eventuelt bortfall av dette unntaket vil innebære at vaktordninger må organiseres på en helt ny måte og et bortfall av unntaket vil være svært krevende for flere fagområder Alle helseforetak i Helse Nord rapporterer om rekrutteringsvansker i større eller mindre grad. Det gjelder særlig ulike typer legespesialister og i noen grad psykologspesialister. Størst er utfordringene i enkelte av de mindre sykehusene. I Helse Midt-Norge har helseforetakene ulike rekrutteringsutfordringer: Ved St Olav Hospital HF er det rekrutteringsutfordringer knyttet til barnekirurgi. Helse Møre og Romsdal HF oppgir at de å ha en vanskelig rekrutteringssituasjon med til dels omfattende vikarbruk innenfor flere fagområder o Vaktberedskapen ved Kristiansund sykehus opphørte i 2014 for bløtdelskirurgi. Bakgrunnen var manglende rekruttering og vanskeligheter med å få vikarer, og med spesielle rekrutteringsproblemer innen anestesiologi og gyn/føde. o Ved Volda sjukehus har de to fast ansatte kirurger og to kirurger som går som vikarer i "Nordsjøturnus". Dette er en lite bærekraftig ordning, som også illustrerer rekrutteringsutfordringen. De har også spesielt rekrutteringsproblemer innen anestesiologi og gyn/føde o Ålesund sjukehus har en vanskelig rekrutteringssituasjon innen urologi. o Molde sjukehus har generelt vanskelig rekrutteringssituasjon. Helse Nord-Trøndelag HF; o Kirurgi: Det oppgis en vanskelig rekrutteringssituasjon i gastrokirurgi Namsos med mye vikarbruk. I tillegg rekrutteringsvansker innen urologi. o Ortopedi: ubesatt overlegestilling i Levanger. o Gyn/føde oppgis å ha en problematisk rekrutteringssituasjon med mye vikarbruk, mer i Levanger enn i Namsos. o Radiologi; Vanskelig rekrutteringssituasjon innen radiologi med mye vikarbruk i helseforetaket (Levanger og Namsos). I Helse Vest har helseforetakene ulike rekrutteringsutfordringer: I Helse Bergen HF har de på Haukeland generelt lite problemer med rekruttering av leger i Bergensområdet. Det er i perioder utfordringer innfor Side 12

13 områder der det er mangel på spesialister nasjonalt, blant annet radiologi og patologi. Tidvis utfordrende å rekruttere spesialister med nisjekompetanse. På Voss sjukehus er rekrutteringssituasjonen stadig bedre. Det er fremdeles utfordringer knyttet til anestesi og radiologi, men også der er situasjonen bedre. Det er fremdeles vikarstafetter knyttet til anestesi, men med deltakere som har vært engasjert over lang tid, jf. foretakets mange funksjoner mot små pasientgrupper med helt spesielle behov. Helse Stavanger har utfordringer med å rekruttere nok overleger innen flere kirurgiske fagområder, se tabell under spørsmål 20. Det er også vanskelig å rekruttere nok psykiatere. Vaktplanene er pt. lovlige, men pga. vakante stillinger vil de ikke gå opp med dertil AML-brudd. Om man tar bort vernebestemmelsene fra 2016, må man legge om vaktplanene. Om man ikke får markant tilsig av ferdige spesialister vil dette gå på bekostning av planlagt aktivitet. Også i dag kompenseres elektiv drift med innleide av vikarer. På LIS - siden er rekrutteringen bedre, men her må også arbeidsplaner legges om dersom vernebestemmelsene blir forandret. Helse Førde HF o Nordfjord sjulehus baserer vaktordningene seg på utvidede avtaler mellom Helse Førde og Legeforeningen. Vaktordningene bryter i mange tilfeller vernebestemmelsene, men vaktordningene er vurdert som tilfredsstillende på grunn av lav intensitet på vaktene. Legene ønsker også å konsentrere vaktordningene til å ha lengre vakter og derav færre vakter. Dette gjelder også for helgevakter. For flere fagområder er det per i dag flere vaktordninger som må dekkes inn med faste vikarer. o Lærdal sjukehus og Førde sentralsjukehus har de samme utfordringene som Nordfjord sjukehus. Helse Fonna HF o Stord sjukehus og Odda sjukehus har de samme utfordringene som Nordfjord sjukehus. I tillegg er det ved Odda Sjukehus per i dag flere vaktordninger som må dekkes inn med bruk av vikarer for å dekke ordinær drift. Det har vist seg vanskelig å dekke opp vakter med faste vikarer og i store perioder av året er dekkes vakter av ulike løsninger av kortvarig karakter. I har alle helseforetakene god orden på sine vaktordninger, men flere helseforetak har utfordringer med å få dette til uten brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Når det gjelder rekrutteringssituasjonen mangler Sykehuset Innlandet HF ansatte innen en rekke spesialistområder. Også Sykehuset Telemark HF og Sørlandet sykehus HF rapporterer om mer omfattende rekrutteringsproblemer på legesiden. Akershus Universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sykehuset i Vestfold HF har problemer med rekruttering innen radiologi. I tillegg har Sykehuset i Vestfold HF rekrutteringsproblemer innen psykiatri, pediatri og enkelte kirurgiske fag. Ved Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF og i Sykehuset i Vestfold HF er det for øvrig en krevende rekrutteringssituasjon mht spesialsykepleiere- særlig innen operasjon og anestesi. Side 13

14 14. I hvilken grad har økonomi ligget til grunn for vurderingene av endringer i sykehusstrukturen? Svar: I Nasjonal helse- og sykehusplan inviteres Stortinget til å slutte seg til et sett med overordnede prinsipper som skal gi føringer for framtidens sykehusstruktur. Prinsippene skal sikre at alle pasienter får trygge og gode helsetjenester, uavhengig av hvor i landet de bor. Det første prinsippet er at vi fortsatt skal ha en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge, med en ryggrad av akuttsykehus for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp. Sykehusplanen introduserer også forslag til betegnelser på ulike typer sykehus for å tydeliggjøre innholdet i sykehusene og gi føringer for hvordan oppgavedelingen og samarbeidet mellom de ulike typene sykehusene bør være i framtiden. Hovedhensynet har vært å sikre og videreutvikle en differensiert sykehusstruktur som kan ivareta befolkningens behov for spesialisthelsetjenester også i framtiden. Forslagene hviler ikke på økonomiske beregninger eller lønnsomhetsbetraktninger. I planen er det gjort nye beregninger av behovet for sykehustjenester mot år Beregningene viser at dersom vi fortsetter å drive spesialisthelsetjenesten som i dag, vil behovet for helsepersonell til denne delen av helsetjenesten øke med 40 pst. mot Selv om det skulle være mulig å utdanne så mye helsepersonell, kan ikke sykehusene legge beslag på så mye av den tilgjengelige arbeidskraften i framtiden. Sykehusplanen gjør det klart at befolkningsendringene og veksten i behovet for helsetjenester må møtes både med økt ressurstilførsel og økt endringstakt i spesialisthelsetjenesten. Med dette som bakteppe vil de foreslåtte prinsippene etter regjeringens syn bidra til at samfunnsøkonomiske hensyn ivaretas og at vi legger til rette for en bærekraftig spesialisthelsetjeneste for framtiden. 15. Hvilke sykehus har i dag slagenhet som kan diagnostisere og igangsette behandling ved hjerneslag med mer? Svar: Alle sykehus med akuttfunksjoner skal kunne diagnostisere hjerneslag og starte behandling med blodproppløsende medikament (trombolyse). Det nasjonale målet er at 20 prosent av pasienter under 80 år med blodpropp i hjernen skal få trombolyse. På landsbasis fikk 14,6 prosent av pasienter med blodpropp i hjernen behandling med trombolyse i 2. tertial Behandling i slagenhet er vist å redusere dødelighet og funksjonshemning hos pasienter med hjerneslag. De fleste sykehus som behandler pasienter med hjerneslag har slagenheter. I 2014 fikk 89,8 prosent av pasientene med akutt hjerneslag, som var innrapportert til Norsk hjerneslagregister, behandling i slagenhet. Dette er i internasjonal sammenheng et meget godt resultat som få land kan måle seg med. Det er imidlertid uklart om alle slagenheter i Norge tilbyr et fullt ut tilfredsstillende behandlingsopplegg. Helse Førde har valgt en løsning der sykehusene i Lærdal og Nordfjord diagnostiserer hjerneslag ved hjelp av telemedisin og starter trombolysebehandling. Pasientene overføres Side 14

15 deretter til sykehuset i Førde for behandling i slagenhet. Dette er en løsning som fungerer godt, og Helse Førde har svært gode resultater for overlevelse etter akutt hjerneslag. 16. Hvis helikopterbasestrukturen i Norge skulle blitt utvidet, hvor bør det opprettes nye baser, og hva vil kostnadene være? Hva er overslagskostnaden ved å opprette en ny base? Svar: I Nasjonal helse- og sykehusplan framgår det at kapasitet og basestruktur for luftambulansetjenesten skal gjennomgås i lys av føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan og akuttutvalgets rapport. Det er de regionale helseforetakene som må legge til grunn analyser av framtidige beredskapsbehov, pasientstrømmer og kompetansebehov ved planleggingen av luftambulansetjenesten. Befolkningsutviklingen, den medisinskfaglige utviklingen og endringer i helsetjenestens struktur vil i årene framover påvirke behovet for luftambulansetjenester. St. meld. nr. 43 ( ) Om akuttmedisinsk beredskap (2000) slo fast at tjenesten bør ha et likeverdig helsetjenestetilbud uavhengig av bosted (geografisk rettferdighet) ved at 90 pst. av landets befolkning skal nås av legebemannet ambulanse i løpet av 45 minutter. Med dagens basestruktur for ambulansehelikopter er 99 pst. av befolkningen teoretisk sett dekket av denne målsettingen. I perioden har de operative kostnadene steget fra 397 mill. kroner til 762 mill. kroner. Kapitalkostnader og kostnader til drift og vedlikehold har vært sterke drivere i kostnadsutviklingen. I perioden har årskostnadene for Luftambulansetjenesten ANS økt med 64 pst. I samme periode har antall flytimer økt med 11 pst. Kostnadsveksten har dermed vært betydelig sterkere enn aktivitetsveksten i denne perioden. Når det gjelder kostander til drift av baser, gir anbudskonkurransen som ble gjennomført om operatørkontrakten på basen på Evenes en indikasjon på det. Årskostnadene på den operative driften øker fra dagens nivå på 29 mill. kroner til 43 mill. kroner i den nye kontrakten. 17. Hvor mange og hvilke sykehus (inkludert geografisk adskilte klinikker) har ikke stedlig ledelse i dag? Hvilke er forespeilet å etablere dette i løpet av 2016? Svar: I Helse Nord har Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset gjennomgående klinikkorganisering. På lavere nivå i organisasjonen, avdelings-, seksjons-, og enhetsnivå er det stedlig ledelse. Helgelandssykehuset er organisert med en enhetsdirektør ved hver av sykehuslokalisasjonene. Finnmarkssykehuset har en kombinert modell med to gjennomgående klinikker (prehospitale tjenester og rus/psykisk helsevern) og stedlig ledelse ved sykehuslokalisasjonene i Hammerfest og Kirkenes. I Helse Midt-Norge har helseforetakene ulike løsninger. I Helse Møre og Romsdal HF har ingen av sykehusene egen direktør og stedlig ledelse blir ivaretatt av Side 15

16 klinikksjefene (direktørens ledergruppe). Helse Nord-Trøndelag HF har valgt en modell hvor de fleste klinikkene er «gjennomgående klinikker». Klinikkleder har sitt faste kontorsted på ett sykehus og følger opp virksomheten ved det motsatte sykehus ved besøk samt gjennom å ha en avdelingsleder som fungerer som stedlig representant for klinikkleder når det er nødvendig. Det er ikke planlagt endringer i Helse Nord-Trøndelag HF i Ved St. Olavs Hospital HF har alle klinikkene stedlig ledelse. I tillegg er det innslag av ledere knyttet til enheter som er underlagt klinikker ved St. Olavs Hospital i Trondheim. I Helse Vest har Helse Førde HF i utgangspunktet gjennomgående klinikkstruktur. Nordfjord sjukehus har i tillegg stedlig leder hvor ansvar og myndighet er knyttet til kommunikasjon og samhandling lokalt. Stedlig leder rapporterer til ddministrerende direktør. Ved Lærdal sjukehus er det ansatt en koordinator med tverrgående kontaktpunkt. Helse Fonna har gjennomgående klinikkstruktur med unntak av Stord sjukehus som har egen klinikkdirektør. Sjukehusene i Haugesund, Stord og Odda sjukehus har lokal stedlig ledelse for somatikken. Innen psykisk helsevern er det gjennomgående klinikkstruktur i Helse Fonna, dog med lokal stedlig ledelse ved alle DPS, og ved spesialiserte tjenester ved Valen sjukehus. I er det stedlig ledelse er ved alle foretak etter hvert normen på utøvende nivå (nivå 3-4). Når det gjelder sykehus- og klinikknivået (nivå 1-2) varierer situasjonen, bl.a. avhengig av geografiske avstander internt i det enkelte foretak. Nedenfor angis sykehus og enheter hvor man ikke har stedlig ledelse: Akershus universitetssykehus (Ski sykehus) Oslo universitetssykehus (om lag 80 av 1000 organisasjonsenheter på utøvende nivå) Vestre Viken (radiologi og laboratorievirksomhet) Sykehuset i Vestfold (Larvik og psykiatri/rusbehandling) Sykehuset Telemark (kirurgi nivå 3- Notodden) Sørlandet sykehus (Arendal og Flekkefjord ut 2015) Planer for stedlig ledelse i 2016: Oslo universitetssykehus vil gjennomgå og vurdere gjenstående enheter på utøvende nivå/avdelingsnivå, Sykehuset Telemark vil vurdere kirurgi, nivå 3, ved Notodden og Sørlandet sykehus innfører stedlig ledelse ved Arendal og Flekkefjord fra Hvor mange kirurger utdannes årlig i Norge? Vi ber om oversikt for de siste 10 årene. Svar: Departementet inkluderer kirurger med følgende spesialiteter og grenspesialiteter i svaret på dette spørsmålet: generell kirurgi, barnekirurgi, bryst- og endokinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, thoraxkirurgi, maxillofacial kirurgi, nevrokirurgi, ortopedisk kirurgi, plastikkirurgi og urologi. Måten spesialistutdanningen for leger er innrettet på i Norge tilsier at det ikke skilles mellom ferdigutdannede spesialister og godkjente (autoriserte) spesialister. Legene blir først spesialist når de har fått offentlig spesialistgodkjenning. Side 16

17 Antallet nye kirurger som har fått spesialistgodkjenning innen kirurgi på bakgrunn av spesialistutdanning i Norge har vært jevnt økende de siste ti årene. I 2006 fikk 65 kirurger spesialistgodkjenning på bakgrunn av utdanning i Norge. I 2015 var tilsvarende tall 115. Totalt har 941 kirurger fått spesialistgodkjenning på bakgrunn av norsk spesialistutdanning innen kirurgi i perioden. Antall nye spesialister i kirurgiske spesialiteter utdannet i Norge for perioden Total Totalt antall kirurger Kilde: :Legeforeningen : Helsepersonellregisteret (årene er supplert med data fra Helsedirektoratets saksbehandlersystem). Ansvaret for godkjenning av legespesialister var delegert fra Helsedirektoratet til Legeforeningen fram til 1. oktober Siden denne datoen har Helsedirektoratet hatt ansvaret for godkjenning av denne gruppen. Tabellen over er satt sammen av tall fra Legeforeningen fra og tall fra Helsedirektoratet fra Det tas forbehold om at dette kan innebære at tallene fra disse to tidsintervallene ikke nødvendigvis er samlet inn på samme måte, og at dette kan ha konsekvenser for sammenlignbarheten. 19. Hvor mange kirurger gis autorisasjon i Norge årlig? Vi ber om oversikt for de siste 10 årene, og at en tabell oppgir ulike kirurgiske spesialiteter. Svar: Departementet inkluderer kirurger med følgende spesialiteter og grenspesialiteter i svaret på dette spørsmålet: generell kirurgi, barnekirurgi, bryst- og endorinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, thoraxkirurgi, maxillofacial kirurgi, nevrokirurgi, ortopedisk kirurgi, plastikkirurgi og urologi. Tabellen under viser en sammenstilling av kirurgiske spesialister utdannet i Norge, og spesialister som har fått sin utenlandske spesialitet konvertert til Norge. Tabellen viser at utviklingen i antallet godkjente kirurger har vært stabil. Ifølge Helsedirektoratet har det i den aktuelle perioden vært en nedgang i antallet konverteringer fra utlandet. Denne nedgangen har, som også illustrert i svaret på spørsmål 18, vært kompensert av en økning i antallet kirurgiske spesialister som har blitt utdannet i Norge. Totalt antall nye spesialister i kirurgiske spesialiteter for perioden Total Generell kirurgi Barnekirurgi Bryst og endokrinkirurgi Gastroenterologisk kirurgi Karkirurgi Side 17

18 - Thoraxkirurgi Maxillofacial kirurgi Nevrokirurgi Ortopedisk kirurgi Plastikkirurgi Urologi Total Kilde: : Legeforeningen : Helsepersonellregisteret Ansvaret for godkjenning av legespesialister var delegert fra Helsedirektoratet til Legeforeningen fram til 1. oktober Etter dette har Helsedirektoratet hatt ansvaret for offentlig godkjenning av denne gruppen. Tabellen over er satt sammen av tall fra Legeforeningen fra og tall fra Helsedirektoratet fra Det tas forbehold om at dette kan innebære at tallene fra de to tidsintervallene ikke nødvendigvis er samlet inn på samme måte, som kan ha konsekvenser for sammenlignbarheten. 20. Hvor mange kirurgistillinger var ikke besatt ved utgangen av 2015? Svar: Antall ubesatte kirurgistillinger ved utgangen av 2015 var Helse Nord: 14,85 Helse Midt-Norge: 10 Helse Vest: 13 : Hvor mange faste ansatte, hvor mange vikarer og hvor mange med norskspråklig bakgrunn var ansatt i helseforetakene ved utangen av 2015? Svar: Helseforetakene har ikke anledning til å registrere etnisk opprinnelse for noen av sine medarbeidere. Antall fast ansatte og antall vikarer ved utgangen av 2015 var: Antall fast ansatte Antall vikarer Helse Nord Helse Midt Norge Helse Vest Hvilke rapporter har departementet basert seg på når de har tegnet opp rekrutteringsbehovet for leger fra i dag og frem til 2040? SSB har beregnet fremtidig personell behov som følge av befolkningsendringer på nasjonalt nivå, for de fire helseregionene og for foretakene. Vi ber om å få innsyn i de rapporterte tallene fra hvert foretak. Side 18

19 Svar: På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har SSB har beregnet det samlede årsverksbehovet for spesialisthelsetjenesten fram til 2030 og 2040, gitt samme forbruk av spesialisthelsetjenester som i dag. Analysene er presentert i rapporten «Bemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten» (SSB 215/29), se lenke: Framskrivingene av årsverk fram mot 2030 for de enkelte helseregionene og helseforetakene finnes i rapportens vedlegg 2. De regionale helseforetakene har også levert innspill til sykehusplanen, der det blant annet er presentert en nasjonal bemanningsmodell, med ulike scenarier for behov for ulike personellgrupper; se rapport med vedlegg i lenke: SSB utarbeider også med jevne mellomrom framskrivinger av arbeidsmarkedet for helseog sosialpersonell med modellen Helsemod. De siste framskrivingene ble utført i Disse er også en del av departementets kunnskapsgrunnlag når det gjelder den framtidige personellsituasjonen og -behov. De siste framskrivingene finnes på følgende lenke: Hva koster et årsverk for en kirurg ved hhv. et lokalsykehus og et regionsykehus? Svar: Gjennomsnittberegninger foretatt av de regionale helseforetakene viser at et årsverk for kirurg inklusive 25 prosent sosiale kostander ved et lokalsykehus ligger mellom 1,4 til 1,9 mill. kroner og for regionsykehus mellom 1,7 til 2,1 mill. kroner. 24. Hva koster et vikarårsverk? Svar: Et vikarårsverk innleie av lege innen kirurgi beløper seg om lag 3,0 mill. kroner pluss reise og opphold. Når helseforetakene ansetter vikarer, er det like lønnskostnader som for egne faste ansatte. Dersom en må leie inn legevikarer følger kostnadene basert på inngåtte rammeavtaler. Kostnadene avhenger da av lengde av oppdrag, reise- og oppholdskostnader. Det er foretatt en estimering av kostnadene basert på følgende forutsetninger: Grunnlag for beregning Kostnad for angitt divisor basert på gjennomsnittlig kostnad per time for innleide legevikarer 15% overtid - omgjort til timer Kostnad overtid Kostnader inkludert overtid Beregnet kostnader for reise og opphold Kostnader inkludert overtid og reise- og opphold Devisor årsverk 38 timers uke Devisor årsverk 40 timers uke Devisor 45 timers uke Gjennomsnitt Side 19

20 25. Hva koster en kirurg med overlegekompetanse, en LIS-lege og en turnuskandidat i hhv. vakt? Og hva koster en kirurg med overlegekompetanse i bakvakt? Svar: Gjennomsnittberegninger foretatt av de regionale helseforetakene viser at et årsverk for kirurg med overlegekompetanse, en LIS-lege og en turnuskandidat inklusive sosiale utgifter i mill. kroner viser: Kirurgiske Overleger Leger i Turnusleger enheter spesialisering Regionsykehus 1,7-2,1 0,8-1,32 0,6-0,94 Lokalsykehus 1,4-1,9 0,8-1,3 0,85-0,9 Utgiftene for en kirurg med overlegekompetanse i bakvakt utgjør 0,027 pst. x basis lønn pr år pr time utenfor ordinær arbeidstid. I tillegg kommer andre kostnader som blant annet beregnet pensjon og overlegepermisjon. Tabell som viser kostnad for overlege i bakvakt (pensjonskostnader kommer i tillegg) for helseforetakene i Helse Vest Helseforetak Kostnad for overlege i bakvakt (pensjonskostnader kommer i tillegg) Helse Bergen, regionsykehus Helse Førde Helse Fonna Helse Stavanger, universitetssykehus * Det er også tatt hensyn til avsetning/opptjening av overlegepermisjon. 26. I hvilken grad er det krav om at sykehusene rapporterer på kvalitetsparameter? Hvilke sanksjoner er tilgjengelig hvis dette ikke rapporteres? Er det sidestilt å rapportere på økonomi og kvalitet? Hva foreligger av planer om å sidestille disse rapporteringene? Svar: Helsedirektoratet har som en lovpålagt oppgave å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer. Datakilder for nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten er i all i hovedsak Norsk pasientregister. I henhold til Norsk pasientregisterforskriftens 2-1, har helseforetak, offentlig og private helseinstitusjoner plikt til å sende inn pasientopplysninger til Norsk pasientregister. Utfra systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer velger Helse- og omsorgsdepartementet ut et sett styringsparametre som inngår i oppdragsdokumentene til regionale helseforetak. rapporterer til departementet på disse parametrene, både i månedlige oppfølgingsmøter og samlet i årlig melding. Det er ingen sanksjoner ved manglende Side 20