Rett virksomhet på rett sted

Transkript

1 Kathrine Strømmen Rett virksomhet på rett sted - om virksomheters transportskapende egenskaper NTNU Trondheim Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Doktor ingeniøravhandling 2001:14 Institutt for by- og regionplanlegging

2 ISBN ISSN X

3 FORORD På slutten av siv.ing.studiet hadde jeg oversiktsplanlegging med Arvid Strand. Der lærte vi blant annet om sammenhenger mellom arealbruk og transport. Det var veldig artig og jeg fikk lyst til å lære mer. Som universitetsstipendiat ved Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst har jeg hatt anledning til det. Jeg setter veldig pris på at Arvid Strand ga meg interessen for faget og underviste i de fleste doktorkursene, også etter at han hadde sluttet ved instituttet. Takk til Arvid for all inspirasjon og god undervisning! Sommeren 1997 kom jeg i kontakt med Tor Medalen. Han syntes ideen om et prosjekt i forbindelse med ABC-metoden hørtes veldig interessant ut. Siden har Tor vært veileder for prosjektet, noe jeg er svært glad for. Tor har gitt mange faglige råd og innspill, og fin oppmuntring de gangene det har gått litt trått. Mange takk til Tor for god veiledning og oppfølging! Underveis i studiet ble jeg kjent med en rekke studenter, blant andre Kari Skogstad Norddal. Kari har vært en god støttespiller hele vegen, gitt innspill og lest korrektur på avhandlingen. Takk til Kari for all støtte og hjelp, både underveis og i innspurten. De tidligere studentene Synøve Aursand, Ellen Figved, Silje Flage Olsen og Kari Skogstad Norddal hjalp til med datainnsamling. Takk til dem for det. Miljøverndepartementet har støttet arbeidet økonomisk. Uten midler til driftsutgifter hadde det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet slik det foreligger. Takk til MD for all økonomisk støtte. Og takk til Henning Lervåg i Asplan Viak Trondheim, som har gitt faglige innspill og stilt ATP-modellen til disposisjon. Tusen takk til mamma og pappa for en ukuelig tro på at jeg skulle komme i mål, og for mange "bondegårdsferier" for Anders i de mest hektiske fasene. Og takk til Anders for å ha vært like blid, selv med en mamma som i perioder har jobbet mye. Trondheim, januar Kathrine Strømmen i

4 ii

5 INNHOLD FORORD... I INNHOLD... III SAMMENDRAG...IV SUMMARY... XI INNHOLDSFORTEGNELSE... XVIII FIGURER... XXIV TABELLER... XXVII KAPITTEL 1 TRANSPORTOMFANG OG FYSISK PLANLEGGING... 1 KAPITTEL 2 VIRKSOMHETERS TRANSPORT OG FOLKS REISEVANER KAPITTEL 3 KAPITTEL 4 KAPITTEL 5 KAPITTEL 6 UNDERSØKELSE AV VIRKSOMHETERS TRANSPORTSKAPENDE EGENSKAPER BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETERS TRANSPORTSKAPENDE EGENSKAPER NÆRMERE ANALYSER AV ANSATTES PERSONTRANSPORT NÆRMERE ANALYSER AV BESØKENDES PERSONTRANSPORT KAPITTEL 7 OPPSUMMERING OG DRØFTING AV HOVEDRESULTAT KAPITTEL 8 VURDERINGER AV TILGJENGELIGHET KAPITTEL 9 PLANLEGGING FOR REDUSERT BILTRANSPORT KAPITTEL 10 KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG A ABC-METODEN VEDLEGG B DATAINNSAMLING VEDLEGG C ANSATTES REISER VEDLEGG D BESØKENDES REISER VEDLEGG E TILGJENGELIGHET OG UTBYGGINGSPOTENISALE iii

6 RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED SAMMENDRAG Økende transportarbeid med bil har uheldige konsekvenser Siden bilen ble frigitt i 1960 har det vært en stor vekst i transportarbeid med bil. Denne trafikken har en rekke uheldige konsekvenser, f.eks. stort energiforbruk, trafikkulykker og støy og luftforurensing. Mobiliteten har også ført til økt arealforbruk, byenes utstrekning har økt. En måte å redusere disse ulempene på er en etterspørselsstyrt transportplanlegging, som blant annet omfatter tiltak knyttet til arealbruk. I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging legges det opp til at virksomheter skal lokaliseres i samsvar med transporten de skaper. F.eks. bør publikumsretta servicetilbud lokaliseres i nærheten av kollektivknutepunkt og virksomheter som skaper tungtransport bør lokaliseres i tilknytning til jernbane, havn eller vegnett. Denne tankegangen er den samme som i den nederlandske ABC-metoden, "Rett virksomhet på rett sted". I ABC-metoden utarbeides det mobilitetsprofil for virksomheter og tilgjengelighetsprofil for områder. En virksomhets mobilitetsprofil beskriver ulike egenskaper ved virksomheten som har betydning for transporten som blir skapt fra virksomheten. Et områdes tilgjengelighetsprofil defineres ut i fra hvor god tilgjengelighet det er med ulike transportmidler i området. En virksomhet skal, i følge metoden, lokaliseres slik at virksomhetens mobilitetsprofil er i samsvar med områdets tilgjengelighetsprofil. Er virksomheters transportskapende egenskaper avhengig av virksomhetstype og virksomhetens lokalisering? Tankegangen bak ABC-metoden bygger blant annet på to antakelser: En virksomhets transportskapende egenskaper er avhengig av virksomhetstype. En virksomhets transportskapende egenskaper er avhengig av virksomhetens lokalisering. Jeg har undersøkt om disse er gyldige for norske forhold. Det har jeg gjort ved å undersøke transportskapende egenskaper i en rekke virksomheter. iv

7 SAMMENDRAG Transportskapende egenskaper er beskrevet med: hvor mange turer som genereres hvilke reisemidler som benyttes hvor lange reisene er. Trafikken omfatter persontrafikk (reiser foretatt av ansatte og besøkende og godstrafikk til og fra virksomheten. Jeg har forsøkt å forklare variasjoner i transportskapende egenskaper med: bystruktur/byplanmessige forhold, karakteristika ved personer og gods som kommer til eller fra virksomheten og virksomhetstype. Se figur 1.. Bystruktur/byplanmessige forhold Karakteristika ved personer og gods Virksomheters transportskapende egenskaper Virksomhetstype Figur 1 Modell for å forklare virksomheters transportskapende egenskaper. Dette er gjort ved å undersøke transportskapende egenskaper ved 20 virksomheter i Trondheim. Virksomhetene er lokalisert i ulike områdetyper; A-, B- og C-områder og virksomhetene er av ulike typer; industrivirksomheter, butikker og kontorvirksomheter. Datainnsamlingen har foregått ved både kvalitative og kvantitative undersøkelser. Det er gjort reisevaneundersøkelser blant ansatte og besøkende, og intervjuundersøkelser (skriftlig og muntlig med representanter for virksomhetene. Byplanmessige forhold er kartlagt gjennom befaringer og undersøkelser av kart og ulike registre. Analysene av datamaterialet gir støtte til antakelsene: virksomheters transportskapende egenskaper er avhengig av virksomhetstype og virksomhetens lokalisering. v

8 RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED Virksomhetstype har betydning for transportskapende egenskaper For å beskrive virksomhetens transportskapende egenskaper har jeg videreutviklet den nederlandske utgaven av mobilitetsprofilet. En rekke egenskaper ved mobilitetsprofilet viser at transportskapende egenskaper er avhengig av virksomhetstype: Arbeidsintensitet er dobbelt så høy i kontorvirksomheter som i butikker og industrivirksomheter. Besøksintensitet er svært forskjellig i de tre undersøkte virksomhetstypene. Mengde godstransport er svært forskjellig i de tre virksomhetstypene. Det skapes ulike mengder trafikk ved de tre virksomhetstypene, og trafikken er av ulik karakter: Det er flest kollektivtransportbrukere i butikker og minst i industrivirksomheter, både blant besøkende og ansatte. Det er størst andel bilbrukere i industrivirksomheter og minst i butikker, både blant besøkende og ansatte, se figur 2. De ansatte i industrivirksomheter har lengre reiselengder enn ansatte i butikker og kontorvirksomheter. Dobbelt så mange av de ansatte i kontorvirksomheter som i butikker og industrivirksomheter ankommer mellom klokken 7 og 9 om morgenen. 15,0 0,3 Transportarbeid (gj.sn kjøretøykm pr person 10,0 5,0 0,0 1,8 11,0 0,2 0,4 2,3 2,6 5,8 6,2 Gang/sykkel Kollektiv Bil Industri Handel Kontor Figur 2 Transportarbeid pr ansatt a i ulike virksomhetstyper. a Virksomhetstype Transportarbeid pr ansatt er definert som: gj.sn. reiselengde gang/sykkel * andel gående/syklende + gj.sn. reiselengde med kollektiv * andel kollektivbrukere + gj.sn. reiselengde med bil * andel bilbrukere. vi

9 You are reading a preview. Would you like to access the full-text? Access full-text

10 VEDLEGG E TILGJENGELIGHET OG UTBYGGINGSPOTENISALE E.1.3 Tilgjengelighet har betydning for reiseomfang Tilgjengeligheten har betydning for innbyggernes reiseomfang og reisemåter, viser en undersøkelse fra USA (Handy Tilgjengelighet er i denne undersøkelsen definert som attraktiviteten til potensielle reisemål og kostnaden ved å nå dem. Undersøkelsen viser at områder med god lokal tilgjengelighet til funksjoner har en langt høyere andel gang- og sykkelturer enn områder med dårlig lokal tilgjengelighet. Men det er usikkert i hvor stor grad disse turene erstatter eller kommer i tillegg til andre turer. I områder med god regional tilgjengelighet fant Handy at det var mye trafikk mellom bydelene selv om den lokale tilgjengeligheten var god. Den regionale tilgjengeligheten har også betydning for hvor stor andel av reisene som går til sentrumsområdene, andel av trafikk til sentrum var noe større i bydeler med dårlig regional tilgjengelighet enn i bydeler med god regional tilgjengelighet. At tilgjengelighet til servicefunksjoner i boligområder har betydning for transportomfang viser også en norsk undersøkelse der man fant at tilgang til servicefunksjoner i boligområder virker reduserende på husholdningens reiselengder og energi brukt til transport (Næss E.2 TETTHET E.2.1 Miljøverndepartementets standard for tetthet I følge forskrifter til plan - og bygningsloven skal følgende begrep brukes for å angi tetthet i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven. %-BYA: Bebygd areal: Bygningens grunnflate i prosent av tomteareal. %-BRA: Bruksareal: Største tillatte bruksareal i m 2 uavhengig av tomteareal %-TU: Bruksareal: Største tillate bruksareal i prosent av tomteareal. I tillegg til disse tetthetsbegrepene finnes u-grad, som er forholdet mellom brutto golvareal i bebyggelse og brutto grunnareal inkl halvparten av tilstøtende veg, bane, plass, park, m.m., maksimalt 10 m. Det er et gammelt begrep, og kan finnes i eldre planer. (Miljøverndepartementet 1997a. 463

11 RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED Tabell E.1 Eksempel på utnyttelsesgrader a. Kilde: Miljøverndepartementet (1997a:18-19 Boligtype Bolig pr dekar Vanlig %-BYA Vanlig %-TU Eksempel på u-grad b Åpen blandet bebyggelse, småbruk og boliger 1 til 1 1/2 etasje 0,2-0,4 2-10% 3-15% Spredt småhusbeb. 11/2 til 2 etasjer 0,8-1,0 9-12% 17-30% Eneboligbebyggelse, tett, 1+K 1,2-2, % 20-45% Kjedehus 2 etasjer og 2 + kjeller 1,9-2, % 35-50% Rekkehus 2 etasjer 2,3-2,9 9-20% 20-40% 0,17-0,48 Terrassehus 3-4 etasjer 3,8-5,0 35% 0,67 Frittliggende lavblokk 2-3 etasjer 4, % 40-48% Blokker 3 til 5 etasjer 5, % 40-80% 1,5-1,87 Sammenbygde bygårder 4-5 etasjer % % 1,10-2,9 a I beregningen av tetthet i denne tabellen er dekar tomt det arealet som er vurdert benyttet til boligformål. Dette omfatter "alle byggeområder med tillegg av friområder og fellesarealer og i tillegg halvparten av tilstøtende veger og 25 m ut i tilstøtende friareal". Sterkt trafikkerte veger er ikke medregnet. (Miljøverndepartementet 1997a:18 b Eksemplene på u-grad er hentet fra tabell 2 i Miljøverndepartementet 1997a E.2.2 Tetthet ved de undersøkte virksomhetene Andel bygningsareal av grunnareal i et område er en annen måte å måle tetthet på. Jeg har undersøkt denne verdien ved virksomhetene i denne undersøktelsen. Dette er vist i tabell E

12 VEDLEGG E TILGJENGELIGHET OG UTBYGGINGSPOTENISALE Tabell E.2 Tetthet ved virksomhetene i denne undersøkelsen. Uttrykt som andel bygningsareal av grunnareal et område med radius=250 m rundt virksomheten. Virksomhet %-BYA ved virksomheten Alphatron AS 23,5 Bøndernes Salgslag 20,7 Nidar AS 16,8 Lade Metall A/S 8,6 Siemens 21,1 Bunnpris Jakobsli AS 15,3 Bunnpris Munkegaten AS 42,9 GH elektromarked A/S Avd Fjordg. 39,6 GH elektromarked A/S Avd Sluppen 14,8 ICA Leangen KBS 16,5 ICA Tempe 16,1 Lefdal Elektromarked AS 19,1 Rema 1000 Torvet 39,3 RIMI Hallset 13,8 CorrOcean 9,6 Direktoratet for naturforvaltning 22,9 Oceanor 10,1 Reinertsen 34,3 Statens lånekasse for utdanning 40,4 Statens Vegvesen 15,3 E.3 BEREGNING AV UTBYGGINGSPOTENSIALE Eksempler på beregning av utbyggingspotensiale er vist i tabell E.3 til tabell E.6 de neste sidene. 465

13 RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED Tabell E.3 Eksempel på beregning av utbyggingspotensiale i et regionsenter. Utbygging med middels høy tetthet. Område nr (se figur 9.10 side 297 Områdets totale areal (dekar Andel bebygd areal (% Antall etasjer Forutsetninger/antakelser Potensiale U- grad Arealbruk Boligtype Ansatte Besøkende Bosatte ,20 80% virk. a Blokk/bygård, 20% bolig (80 m ,00 50% virk. a Blokk/bygård, 50% bolig (80 m ,00 50% virk. a Blokk/bygård, 50% bolig (90 m Blokk/bygård ,60 100% bolig (100 m Blokk/bygård ,60 100% bolig (120 m Totalt , b c a Jeg har antatt at i område 1 er 75% av virksomhetene besøksintensive og 25% er arbeidsintensive. I område 2 har jeg antatt at 50% er arbeidsintensive og 50% er besøksintensive. I område 3 har jeg antatt at alle virksomhetene er arbeidsintensive. b Med disse forutsetningene vil det bli en arbeidsplasstetthet på 5,3 personer i regionsenteret med omland. c Med disse forutsetningene vil det bli en befolkningstetthet på 9,7 personer i regionsenteret med omland. 466

14 VEDLEGG E TILGJENGELIGHET OG UTBYGGINGSPOTENISALE Tabell E.4 Eksempel på beregning av utbyggingspotensiale i et regionsenter. Utbygging med lav tetthet. Område nr (se figur 9.10 side 297 Områdets totale areal (dekar Andel bebygd areal (% Antall etasjer Forutsetninger/antakelser Potensiale U- grad Arealbruk Boligtype Ansatte Besøkende Bosatte ,20 80% virk. a Blokk/bygård, 20% bolig (80 m ,75 50% virk. a Blokk/bygård, 50% bolig (80 m ,50 50% virk. a Blokk/bygård, 50% bolig (90 m Blokk/bygård ,40 100% bolig (100 m Blokk/bygård ,40 100% bolig (120 m Totalt , b c a Jeg har antatt at i område 1 er 75% av virksomhetene besøksintensive og 25% er arbeidsintensive. I område 2 har jeg antatt at 50% er arbeidsintensive og 50% er besøksintensive. I område 3 har jeg antatt at alle virksomhetene er arbeidsintensive. b Med disse forutsetningene vil det bli en arbeidsplasstetthet på 3,4 personer i regionsenteret med omland. c Med disse forutsetningene vil det bli en befolkningstetthet på 6,2 personer i regionsenteret med omland. 467

15 RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED Tabell E.5 Eksempel på beregning av utbyggingspotensiale i et lokalsenter med omland. Utbygging med middels høy tetthet. Område nr (se figur 9.11 side 302 Områdets totale areal (dekar Andel bebygd areal (% Antall etasjer Forutsetninger/antakelser Potensiale U- grad Arealbruk Boligtype Ansatte Besøkende Bosatte ,20 80% virksomhet a 20% bolig Blokk (80 m ,00 60% virksomhet a 40% bolig Blokk/småhus (90 m ,75 40% virksomhet a 60% bolig Blokk/småhus (90 m Blokk/småhus (100 m ,60 100% bolig Rekkehus ,40 100% bolig (120 m Totalt , b c a Jeg har antatt at i område 1 og 2 er 50% av virksomhetene besøksintensive og 50% er arbeidsintensive. I område 3 har jeg antatt at alle virksomhetene er arbeidsintensive. b Med disse forutsetningene vil det bli en arbeidsplasstetthet på 4,1 personer i lokalsenteret med omland. c Med disse forutsetningene vil det bli en befolkningstetthet på 8,1 personer i lokalsenteret med omland. 468

16 VEDLEGG E TILGJENGELIGHET OG UTBYGGINGSPOTENISALE Tabell E.6 Eksempel på beregning av utbyggingspotensiale i et lokalsenter med omland. Utbygging med lavere tetthet. Område nr (se figur 9.11 side 302 Områdets totale areal (dekar Andel bebygd areal (% Antall etasjer Forutsetninger/antakelser Potensiale U- grad Arealbruk Boligtype Ansatte Besøkende Bosatte ,60 80% virksomhet a 20% bolig Blokk (80 m ,50 60% virksomhet 40% bolig Blokk/småhus (90 m ,50 40% virksomhet 60% bolig Blokk/småhus (90 m Blokk/småhus (100 m ,40 100% bolig Rekkehus ,40 100% bolig (120 m Totalt , b c a Jeg har antatt at i område 1 og 2 er 50% av virksomhetene besøksintensive og 50% er arbeidsintensive. I område 3 har jeg antatt at alle virksomhetene er arbeidsintensive. b Med disse forutsetningene vil det bli en arbeidsplasstetthet på 2,3 personer i lokalsenteret med omland. c Med disse forutsetningene vil det bli en befolkningstetthet på 6,1personer i lokalsenteret med omland. 469