Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:00 Sted: Terningen Arena, Elverum

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:00 Sted: Terningen Arena, Elverum Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 76/15 14/12339 Tilskudd til vilttiltak /15 15/2546 Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for /15 15/2572 Tilskudd til prosjekt - ressurssenter eldre landbruksbygninger /15 14/512 Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere 80/15 15/1455 Hedmark fylkeskommune søknad om medfinansiering Interreg Sverige-Norge Prosjekt: Music Innovation Network 81/15 15/225 Søknad om støtte til Interreg Sverige-Norge prosjekt: EcoINSIDE 82/15 15/263 Søknad om støtte til Interreg Sverige-Norge prosjekt: Grenseløst Entreprenørskap 83/15 15/2082 Søknad om støtte til Interreg Sverige-Norge prosjekt: Green Drive Region 84/15 15/1436 Søknad om medfinansering fra Hedmark fylkeskommune til prosjektet Scandinavian Mountains i SITE-regionen 85/15 13/614 Rally Sweden og Grue kommune 86/15 15/217 Tilskudd til friluftsaktivitet fordeling av midler

3 19387/ FD/FD/SK 033 «PRIVAT» Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 76/15 Tilskudd til vilttiltak 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål, til følgende tiltak: Skogbrukets kursinstitutt, Hjortevilt 2015 kr NJFF-Hedmark, flerårig, Bedre hjorteviltjakt i Hedmark kr Elgregion Mjøsa-Glomma, flerårig prosjekt, Elgforvaltning-Skogøkonomi kr Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Viltfôring mot ulykker, analyse av effekt kr NINA, flerårig prosjekt, vegetasjonsanalyser kr Elgregion TRÅ, Aldersbestemmelse av elg innenfor elgregionen kr Høgskolen i Hedmark, Prosjekt elgbeite, utvikling av ny metode kr NJFF-Hedmark, Miniseminar for elgjegere, sikkerhet i fokus kr NINA, Hønsefuglportalen, videreutvikling kr NJFF- Hedmark, flerårig prosjekt, taksering rype og skogsfugl kr NJFF- Hedmark, flerårig prosjekt, viltregistrering på snø, sluttrapport kr Sum kr Midlene belastes fylkesdirektørens budsjettområde , og med disse tilsagnene er hele tilskuddsbeløpet for 2015 fordelt.

5 Sak 76/15 Vedlegg: - Utdrag av rundskriv T-1/14 fra klima og miljødepartementet - Forskrift om kommunalt og fylkeskommunalt viltfond - Søknader, sak 14/12339 journalposter 1-17 og 19, 21 og Brev fra Direktoratet for Naturforvaltning av , om overføring av tilskuddsmidler, sak 13/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 76/15 Saksutredning Tilskudd til vilttiltak 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Fylkeskommunen har mottatt kr til fordeling til viltformål i Fylkesrådet har vurdert søknadene opp mot kriterier fastsatt i rundskriv T1/14 fra klima og miljødepartementet og 5 i forskrift om kommunalt og fylkeskommunalt viltfond. Søknader som ikke ansees å tilfredsstille disse kriteriene er ikke prioritert, i tillegg er enkelte kvalifiserte søknader ikke prioritert på grunn av begrensede midler. Under søknadsbehandlingen er det vektlagt tiltak av regional eller interkommunal verdi. Fylkesrådet har innstilt på en fordeling ut fra en helhetlig vurdering. Innledning og bakgrunn En av arbeidsoppgavene tilknyttet forvaltning av høstbare, ikke truede viltarter er å fordele tilskudd fra klima og miljødepartementet. Fylkeskommunen mottar årlig tilskudd til fordeling ihht. vilkårene i rundskriv T1/14 om tilskudd til viltformål Kap post 71.3, samt 5 i forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond. Midlene fordeles etter søknad. Søknadsfristen var 15. januar og totalt 20 søknader er mottatt via elektronisk søknadssenter, eller oversendt fra fylkesmannen i Hedmark. Det er et stort engasjement rundt viltforvaltninga i Hedmark, både for hjortevilt og småvilt. Noen av omsøkte tiltak er flerårige og har også tidligere blitt tildelt midler. Det er viktig at disse fortsatt blir tildelt tilskudd slik at prosjektene blir videreført/sluttført. Totalt er det søkt om kr i tilskudd i Fylkeskommunen har fått kr til fordeling. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunens oppgaver innenfor viltforvaltningen er: Forvaltning av høstbare ikke truede viltarter ved å bidra til å ta vare på viltets leveområder, samt bidra til at den kommunale forvaltningen av hjortevilt og bever ivaretar bestandens og leveområdenes produktivitet og mangfold. Tilrettelegging for jakt og fiske gjennom særlig å veilede kommuner om gjeldende regelverk for jakt og innlandsfiske, om jegerprøven og om jakt- og fiskemuligheter i fylket. Forvaltning av tilskuddsordninger. Fylkeskommunen har fått i oppgave å forvalte tilskudd til viltformål (Statsbudsjett, kap post 71.3). Målet med ordningen er i følge rundskriv T1/14 å medvirke til at det blir et høstingsverdig overskudd av viltet. Målgruppa for ordningen er frivillige lag og organisasjoner, institusjoner, kommuner og enkeltpersoner. Hedmark fylkeskommuner er tildelt kr ,- til fordeling for 2015.

7 Sak 76/15 Både rundskriv T1/14 fra miljøverndepartementet og forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond. 5, setter vilkår for bruk av midlene. Søknader om tilskudd til tiltak som er forankret i bestandsplan/forvaltningsplan vil bli prioritert. Selv godt kvalifiserte søknader kan bli helt eller delvis avslått på grunn av manglende budsjettmidler. Midlene kan benyttes til: Tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og jaktmuligheter Kartlegging av viltressursene/viltets leveområder og viltinteresser i kommuner og regioner. Innarbeiding av viltets leveområder og viltinteresser i kommunale planar etter plan- og bygningsloven. Oppretting og drift av lokale samarbeidsråd. Deltagelse i rettighetshavere sitt driftsplanarbeid. Andre særlige prioriterte viltformål. Det skal ikke gis tilskudd til erstatning for skade forvoldt av vilt eller skuddpremieordning. Det har kommet inn til sammen 20 søknader, 12 knyttet til hjortevilt og 8 til andre vilttiltak. Det er totalt søkt om kr. Oversikt over søknader og tildelingskriterier ligger vedlagt saken. Jf. 7 i naturmangfoldloven skal prinsippene i 8-12 vurderes i forbindelse med søknadsbehandling og tildeling av tilskudd. Da samtlige omsøkte tiltak som er foreslått tildelt tilskudd og som berører naturmangfold har som formål å kartlegge, ivareta eller forbedre forholdene for hjortevilt og/eller småvilt foretas her en samlet vurdering. Ingen av omsøkte tiltak vil på noen måte virke negativt på biologisk mangfold. Mange av tiltakene har nettopp som formål å forbedre kunnskapsgrunnlaget som etterspørres i. 8. Fylkesrådet anser ikke 9-12 som relevante for noen av søknadene som er foreslått tildelt tilskudd. Vurderinger Fylkesrådet har vurdert søknadene opp mot kriterier fastsatt i rundskriv T1/14 fra miljøverndepartementet og 5 i forskrift om kommunalt og fylkeskommunalt viltfond. Søknader som ikke ansees å tilfredsstille disse kriteriene er ikke prioritert, i tillegg er enkelte kvalifiserte søknader ikke prioritert på grunn av manglende budsjettmidler. Under søknadsbehandlingen er det vektlagt tiltak av regional eller interkommunal verdi, prosjekter som kan søke å finne svar på utfordringer innen forvaltningen av jaktbart vilt sett i forhold til andre samfunnsinteresser og også rekrutering og sikkerhetstiltak. Tilsagnsbeløp til den enkelte søknad er fordelt med tanke på gjennomførbarhet av prosjektene. I tabell 1 er det gjort en nærmere vurdering av hver enkelt søknad. Fylkesrådet har ikke funnet det nødvendig å vurdere hver enkelt søknad opp mot prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12, da samtlige omsøkte tiltak som er foreslått tildelt tilskudd, og som berører naturmangfold, har som formål å kartlegge, ivareta eller forbedre forholdene for hjortevilt og/eller småvilt.

8 Sak 76/15 Tabell 1: Beskrivelse og vurdering av innkomne søknader innen søknadsfristen. Søker Beskrivelse Vurdering Omsøkt Forslag tildeling Skogbrukets kursinstitutt Norsk viltsykehus ved Aviv Livnat Hjortevilt 2015, årlig seminar, formidling Etablering av det første norske viltsykehus, for mottak og rehabilitering av syke og skadde dyr Årlig seminar som er en viktig møteplass for kunnskapsformidling. Det er tidligere gitt støtte til arrangementet. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Ansees å være av nasjonal karakter og utgifter ansees ikke å kunne dekkes av fylkeskommunalt viltfond. Tiltaket er ikke i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres ikke , ,- 8428,- 0,- Os kommune Elgregion TRÅ (Trysil Rendalen og Åmot) Støtte til utarbeidelse av kommunal hjorteviltplan for elg, hjort og rådyr Trekktelling av elg som ekstra virkemiddel for vurdering av utvikling av elgbestanden i området Dette er en kommunal oppgave som er hjemlet i forskrift. Alle kommuner skal utføre dette arbeidet og utgifter ansees ikke å kunne dekkes av fylkeskommunalt viltfond. Tiltaket er ikke i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres ikke. Tiltaket er av regional karakter og er er å anse som delvis i samsvar med søknadskriteriene, men prioriteres ikke i 2015 med begrunnelse i begrensede midler ,- 0, ,- 0,- Elgregion TRÅ (Trysil Rendalen og Åmot) NJFF- Hedmark Gjennomføring av tannanalyse for vurdering av alderssammensetning av skutte elg i regionen NJFF-Hedmarks mårprosjekt 2015/2016, med formål å øke rekruteringen til fellefangst og stimulere til økt fangst av mår. Tiltaket er av regional karakter og ment som ekstra virkemiddel for vurdering av aldersstruktur i elgbestanden i regionen. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Fylkeskommunens viltfond skal kunne benyttes til rekrutteringsformål, men ikke til utbetaling av noen form for skuddpremie. Prosjektet omfatter begge disse delene. Prosjektet er å anse som delvis innenfor søknadskriteriene men prioriteres ikke i 2015 med begrunnelse i begrensede midler , ,- 0,-

9 Sak 76/15 Elgregion mjøsa glomma Flerårig prosjekt om elgforvalting og skogøkonomi der man søker å finne svar på flere av utfordringer vedrørende elgens negative påvirkning på skogproduksjon Et tiltak av regional karakter med overføringsverdi til andre områder. Prosjektet er flerårig og det er tidligere gitt støtte fra fylkeskommunalt viltfond. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i , ,- NJFF- Hedmark NJFF- Hedmark NJFF- Hedmark NJFF- Hedmark Engerdal kommune Viltsporregistrering på snø Miniseminar for elgjegere Taksering av rype og skogsfugl og reg. av predasjon Bedre hjorteviltjakt i Hedmark Kommunal hjorteviltplan for elg, hjort og rådyr Et prosjekt som har pågått sammen med linjetaksering for gaupe siden Linjetakseringen skal nå avsluttes og det bør lages en rapport på bakgrunn av de 12 foregående års registreringer. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Tiltaket er rettet mot sikker våpenhåndtering og sikkerhet under jaktutøvelse. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Flerårig prosjekt som omhandler organisering av årlige takseringer av rype og skogsfugl i Hedmark, for et bedre beslutningsgrunnlag for forvaltningen. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Flerårig tiltak som handler om skolering av ordinære hjorteviltjegere og ettersøksjegere i fylket. NJFF-Hedmark har god kompetanse på området og har utviklet materiell og kursprogram for dette. Det søkes om midler for å drive kursing. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Dette er en kommunal oppgave som er hjemlet i forskrift. Alle kommuner skal utføre dette arbeidet og utgifter ansees ikke å kunne dekkes av fylkeskommunalt viltfond. Tiltaket er ikke i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres ikke , , , , , , , , ,- 0,-

10 Sak 76/15 Høgskolen i Hedmark, Evenstad Høgskolen i Hedmark, Evenstad Alvdal kommune Norsk institutt for naturforskning NMBU ÅS, Per Wegge Beiteressurser elg, flerårig prosjekt for å fremskaffe metoder til å måle elgens beiteressurser på, i forbindelse med ordinær skogbruksplanlegging. Viltfôring mot trafikkulykker- Søknad om midler til analysering av data vedrørende viltforing i Stor-Elvdal. Oppdatering av kommunens viltkart, orrfugl/storfugl Hønsefuglportalen, utvidet aktivitet og funksjonalitet. Kontroll av rev og mår for å øke skogsfuglbestandene. Vi trenger bedre metoder for kvantifisering av elgbeite. Prosjektets mål er å finne metoder for dette. Prosjektet går over flere år og det er tidligere gitt midler fra fylkeskommunalt viltfond. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Årlig brukes mye midler til foring av elg, men det er ikke enda dokumentert hva slags nytte dette har for reduksjon av elgpåkjørsler. Sett i lys av forestående prosjekt om vilt og trafikkpåkjørsler i Hedmark ansees det som viktig å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Kommunenes viltkart er i de aller fleste tilfeller gamle og utdaterte, så også i Alvdal. Det er tidligere gitt midler til forprosjekt for å finne grunnlag for revisjon. Når det nå søkes midler for revidering av en begrenset del av kartet ansees dette ikke å kunne dekkes av fylkeskommunalt viltfond. Tiltaket er delvis i samsvar med kriteriene, men tiltaket prioriteres ikke i Det er tidligere søkt om midler til samme tiltak men ikke gitt midler. Det er imidlertid etter hvert flere av kommunene/rettighetshaverne i Hedmark som benytter seg av portalen for et best mulig beslutningsgrunnlag i forvaltningen. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Prosjektet er å anse som organisert predatorkontroll med hovedhensikt å finne svar på om dette har påvirkning på skogfuglbestanden. Selv om prosjektet skal foregå i Hedmark bør dette ha nasjonal interesse. Prosjektet er omfattende og med store kostnader, men foreløpig med få aktuelle økonomiske bidragsytere. Det søkes om et stort beløp hvert år i fire år, og det beskrives også som usikkert om flerårig økonomisk støtte fra 30000, , , , ,- 0, , , ,- 0,-

11 Sak 76/15 Randsfjordmuseene ved Finn Audun Grøndahl NMBU ÅS, Geir Sonerud Kartlegging av småpattedyr i Hedmark Kamerafeller for smågnagere. Statskog. Prosjektet må søke å finne flere økonomiske bidragsytere og en sikrere finansiering før det vil bli vurdert å gi tilskudd fra fylkeskommunalt viltfond i Hedmark. Tiltaket prioriteres ikke i Tiltaket er ikke i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres ikke. Tiltaket er ikke i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres ikke ,- 0, ,- 0,- Norsk institutt for naturforskning SUSTHERB- Vegetasjonsanalyser i beitedyruthegninger. Flerårig prosjekt av regional karakter. Det er gitt midler tidligere til etablering av uthegninger for vegetasjonsanalyser og dette skal nå følges opp med feltregistreringer. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i , ,- Fylkesrådet har ikke funnet det nødvendig å vurdere hver enkelt søknad opp mot prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12, da samtlige omsøkte tiltak som er foreslått tildelt tilskudd og som berører naturmangfold har som formål å kartlegge, ivareta eller forbedre forholdene for hjortevilt og/eller småvilt. Konklusjon Ut i fra en helhetlig vurdering av søknadene opp mot fastsatte tildelingskriterier foreslår fylkesrådet følgende fordeling: Kap 1425 Post 71.3 Skogbrukets kursinstitutt, Hjortevilt 2015 kr NJFF-Hedmark, flerårig prosjekt, Bedre hjorteviltjakt i Hedmark kr Elgregion Mjøsa-Glomma, flerårig prosjekt, Elgforvaltning-Skogøkonomi kr Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Viltfôring mot ulykker, analyse av effekt kr NINA, flerårig prosjekt, vegetasjonsanalyser kr Elgregion TRÅ, Aldersbestemmelse av elg innenfor elgregionen kr Høgskolen i Hedmark, Prosjekt elgbeite, utvikling av ny metode kr NJFF-Hedmark, Miniseminar for elgjegere, sikkerhet i fokus kr NINA, Hønsefuglportalen, videreutvikling kr NJFF- Hedmark, flerårig prosjekt, taksering rype og skogsfugl kr NJFF- Hedmark, flerårig prosjekt, viltregistrering på snø kr Sum kr

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Tore Lahn SAK 77/15 Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet fordeler tilskuddsmidler til kulturminnevern/bygningsarv for 2015, ut fra følgende kriterier: objektenes verdi som kulturminner, tiltakenes viktighet og kvalitet, effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping, samt regionale hensyn, og på gjeldende vilkår for tildeling av tilskudd. 2. Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende tiltak: Kommune Stedsnavn Søker Tiltak Tilsagn Eidskog Dalskogen Randi Woldseth Istandsetting stabbur Utbedring av tak låve og Eidskog Haveråa Sten Uno Haveråen stallgang Elverum Gimle Garvergården - Røhne Vinduer, bygård Grue Bethel, Sorknes Johs L. Sorknes inngang/gang + vinduer bedehus Askogsberg Grue Øvre Henning Holt restaureing av bu, røykstue, sval Grue Svullrya Eva og Oddvar Neby tak + danseplass Hamar Enggata 66 Simone Kienlin tilbakeføre til oppr. fasade bolig Hamar Villa Bie Simen Stovi rehabilitering av skifertak Hans Wedvik/ Signe Hamar Børstad gård Berthelsen omlegging av tak Kongsv. Øst-Nor Gunnar Marius Noer Murarbeider svalgangsbygning Tunheim Anders Stenberg og Berit Løten borettsl. Østby tak og teglstein husmannsstue Løten Klæpa Mølle Anders Larsen Grunnmur mølledam Os Åsan, Dalsbygda Inge Kroken Restaurering steinfjøs Ringsaker Elisenberg Anita Teige våningshus, tak

13 Sak 77/15 Ringsaker Skredshol Olav Moslet restaurering av hagemuren Stange Oppsal Louise Qvam Takreparasjon hovedbygning Foss Stange kraftstasjon Lars Kvensjø og Karen Hafsal Rehabilitering mur og vinduer Stange Tallholen Tallholen Flerbrukshus Golv skolestue St.-Elvdal Lillestu Pål Seppele interiørdekor Østerdalsstue Sør-Odal Odals Værk Aktieselskapet Odals Værk Takarbeider bryggerigangen Tynset Vollan Stiftelsen v/per Hvamstad Rest.og istandsetting kapell Tynset Hokstadbakken Vigdis Fiskvik restaurering av vinduer bolig Våler Olastuen Anders Olastuen Restaurering låve Våler Gunnarsrud Jan Erik Midtskogen Vindusrestaur. gml. hovedbygn Våler Per Fasting Langbakken Restaurering hovedbygning Våler Lømo Per Aage Aasen Takarbeider bolighus Tilsagnene gjelder for 2015 og påfølgende år, og kan søkes forlenget ytterligere ved særlig behov. Samlet tilsagnsbeløp på kr belastes post i budsjettet for Inntil kr disponeres av fylkesdirektøren, til å kjøpe nødvendige eksterne tjenester i forbindelse med tilskuddssaker knyttet til denne budsjettposten. Beløpet belastes post i budsjettet for 2015, som dermed er disponert i sin helhet. 4. Fylkesrådet gir Fylkesdirektøren fullmakt til å omdisponere eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler. Vedlegg: - -Vilkår for tildeling av tilskudd til kulturminneverntiltak - -Liste over søknader med kommentarer - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 77/15 Saksutredning Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har siden 1990 fordelt tilskudd til kulturminneverntiltak i fylket. Ordningen er en videreføring av Riksantikvarens tidligere tilskuddordning for fredete og verneverdige objekter. Riksantikvarens midler gjelder nå bare fredete hus og anlegg (post ). Siden midt på 1990-tallet har midlene til kulturminneverntiltak/bygningsarv (ikke fredet) inngått som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunen og blitt fordelt fra posten fylkeskommunale tilskudd til kulturminnevern ( ). Størrelsen på posten er blitt justert årlig etter konsumprisindeksen ikke etter byggeprisindeksen. Sammenlignet med kostnader til istandsetting, er tilskuddet relativt sett blitt mindre. Intensjonen om og ansvaret for å ivareta kulturarven framgår av Stortingsmelding 16 Leve med kulturminner og Stortingsmelding 35 Framtid med fotfeste. Disse styringsdokumentene legger opp til en økt satsing på kulturminnevern, konkretisert bl.a. i en målsetting om vesentlig reduksjon i det årlige tapet av verneverdige bygninger fra nyere tid. På fylkesnivå er de politiske målsettingene nedfelt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner for Hedmarks framtid. Midlene som årlig fordeles dekker ikke på langt nær behovet. Det gjelder også de samlede offentlige tilskudd (Fylkeskommunale midler, Norsk kulturminnefond, SMIL). Ved alle tildelinger handler det derfor om en stram prioritering. De fylkeskommunale midlene er av stor betydning i seg selv, men også for å utløse både private og andre offentlige midler, kanalisere dem til de viktigste tiltakene, og muliggjøre igangsetting og gjennomføring av disse. Saksopplysninger fakta Tildeling skjer årlig etter søknad, med frist 1. november. Det er for 2015 kommet 67 søknader, på til sammen kr Til sammenligning var tilsvarende tall for 2014 hhv 57 og Det er en økning på 17,5 % i antall og 40% i beløp. Budsjettposten er i år på kr Det vil si at vi med våre midler kan imøtekomme ca 18 % av det behovet som kommer til uttrykk gjennom søknadene. Søknadsbeløpets andel av totalbudsjettet varierer mye. Samlet utgjør beregnet totalkostnad for alle de aktuelle tiltakene kr Det betyr at det i snitt søkes om å få dekket 22 % av kostandene. Lest på en annen måte: Hver anvendt fylkeskommunal krone utløser mer enn 3 kr. fra private, eller fra andre finansieringskilder. De 67 søknadene er innsendt fra 16 kommuner. Tiltakene gjelder ulike typer kulturminner, blant disse flere truede eller sjeldne bygningstyper og -kategorier, som dansepaviljong, finneboplasser, forsamlingshus, industriminne, husmannsplasser, seterfjøs. Prosjektenes omfang varierer mellom totalkostnad på 1,7 millioner, til under , og søknadsbeløpet noenlunde tilsvarende.

15 Sak 77/15 Det finnes også noen andre offentlige tilskuddsordninger som eiere av verneverdige hus søker på, først og fremst Norsk kulturminnefond, som er en statlig ordning som kan gi tilskudd til de aller fleste typer kulturminner, og SMIL-ordningen (Samordnede miljøtiltak i landbruket) som er finansiert gjennom jordbruksoppgjørene, og fordeles av landbrukskontorene i kommunene. SMILmidlene kan gi tilskudd til landbruksrelaterte miljøtiltak, herunder bevaring av bygningsarv, men begrenset til aktive landbrukseiendommer. Fylkeskommunens midler kan dels supplere de øvrige ordningene, ved å prioritere gode tiltak som ikke fanges opp gjennom SMIL eller Norsk kulturminnefond, og dels bidra til å utløse de statlige midlene, ved å inngå i finansieringsplanen i de samme prosjektene. Kulturminneavdelingen i Hedmark fylkeskommune samarbeider med Norsk kulturminnefond og med landbrukskontorene, både som rådgiver med både fag- og lokalkunnskap, og som kulturminnemyndighet. Hedmark fylkeskommune ser det som en viktig oppgave å gi faglige råd til både finansieringsordninger, kommuner og, ikke minst, de enkelte eierne. Det er et stort behov for rådgiving om bygningsvern, herunder både tekniske råd, om arkitektur og stilhistorie, og om kostnader og finansieringsmuligheter. I forbindelse med vårt arbeid med å bevare viktige kulturminner, er det noen ganger behov for kompetanse eller tidsressurser som ikke kan dekkes av våre ansatte. I en del slike tilfeller har det vært praksis å benytte noe av midlene fra tilskuddsposten til kjøp av tjenester fra eksperter innen praktisk restaurering. Søknader vurderes etter to hovedkriterier: Kulturminnets verdi, og tiltakets effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping bidrar til å øke tiltakets verdi. For vurdering av kulturminnets verdi er en rekke kriterier lagt til grunn: alder, representativitet, sjeldenhet, autentisitet, miljøverdi, opplevelsesverdi, kunnskapsverdi. Bygninger som er underlagt vern etter Plan- og bygningsloven, er søkt prioritert. Hedmark fylkeskommune har utarbeidet en rekke vilkår for å kunne utbetale tilskudd, som i stor grad gjenspeiler kriteriene for tiltakets verdi. Vilkårene, som skal sikre at midlene blir benyttet etter intensjonene, er vedlagt saken. Søkeren må undertegne en aksept av vilkårene før tilskudd kan utbetales. Tilskuddet skal gis til antikvariske merkostnader ved istandsetting av verneverdige hus eller anlegg. Det er en størrelse som det kan være vanskelig å fastsette eksakt. Noen bygninger har høy bruksog nytteverdi, og må uansett forutsettes godt vedlikeholdt, mens andre er ute av bruk, så hele huset kan oppleves av eier utelukkende som en «antikvarisk merkostnad» i seg selv. Privat egenandel vil uansett være en forutsetning, men størrelsen kan variere. Et annet vilkår er at antikvariske retningslinjer skal legges til grunn for tiltaket. Dette er utdypet i skrivet som sendes tilskuddsmottakerne, og det innebærer bla. a. å skifte ut minst mulig, bruke autentiske materialer og metoder, m.m. Standardheving og modernisering faller utenfor vilkårene. Det gjør også flytting av verneverdige bygninger.

16 Sak 77/15 Tiltak som alt er iverksatt eller gjennomført er heller ikke tilsagnsberettiget. For tiltak som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, må tiltakshaver selv sørge for å oppfylle lovens bestemmelser. Tilsagn gis for inneværende og neste år, tilskudd som ikke er benyttet innen fristen vil bli trukket. Fristen kan allikevel forlenges etter en godt begrunnet søknad. Dersom tiltaket ikke gjennomføres etter vilkårene, kan hele eller deler av tilsagnsbeløpet holdes tilbake. Midler som på denne måten er blitt trukket tilbake, omdisponeres til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen, til mindre, akutte tiltak som ikke kan vente på ordinær søknadsbehandling, eller til ekstratilskudd til prosjekter som viser seg å bli langt mer kostbare enn det en kunne forutse ved planlegginga. Vurderinger De aller fleste av de 67 søknadene som er kommet inn for 2015 oppfyller alle kriterier for å kunne motta tilskudd. Det er størrelsen på post som allikevel tilsier en streng prioritering, og at de fleste får et noe lavere beløp enn det søkes om. Forskjellen mellom søknadsbeløp og tilskuddsbeløp bør som regel ikke bli for stor, en må unngå at gode prosjekter settes på vent, og dermed binder opp midler som blir stående ubenyttet, eller at prosjektet avlyses på grunn av mangelfull finansiering. Derfor er også finansieringsplanen for tiltakene vurdert, på samme måte som tiltakene i seg selv, med hensyn til realisme og gjennomførbarhet. Noen av søknadene er, fordi de handler om andre tiltak enn fysisk istandsetting, vurdert å kunne komme inn under andre tilskuddsordninger, som post 4200, generelle tilskudd til kulturminnevern. Noen er også vurdert til å falle utenfor alle tilskuddsordninger i fylkeskommunen. De gjenværende søknadene er vurdert etter følgende kriterier: Objektenes verdi som kulturminner, tiltakets viktighet og kvalitet, og mulige effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping. Det er videre sett som positivt dersom tilskuddet kan bidra til at en bygning kan få en praktisk bruk som sikrer det framtidig vedlikehold, eller hvis tiltaket kan ha en opplæringseffekt med hensyn til å bedre håndverkerkompetansen. Det samme gjelder for formidlingsverdi ved gjennomføring eller sluttresultat. Det er ønskelig å fremme verdiskaping gjennom å prioritere tiltak som akkumulerer kulturell, sosial, miljømessig og /eller økonomisk verdiskaping i samfunnet. Dette er i samsvar med Hedmark fylkeskommunes politikk, vedtatt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Ved prioritering av søknadene tilstrebes det en forholdsmessig likelig fordeling på regionene. Søknadsbunken ivaretar ikke nødvendigvis en slik jevn fordeling, den varierer sterkt fra år til år. For 2015 er det for eksempel kommet inn 8 søknader fra Grue kommune alene, men ingen fra Engerdal eller Rendalen. Det har derfor ikke latt seg gjøre å fordele med fullgod regionvis balanse ved denne tildelingen. Det er allikevel viktig at alle deler av fylket vårt, iallfall sett over flere år, får sin andel av både den fagkompetansen og de økonomiske ressursene som Hedmark fylkeskommune kan bidra med.

17 Sak 77/15 Av de 26 søknadene som er foreslått gitt tilsagn, er det forholdsvis mange landbruksbygninger. Det er enten bygninger som ikke tilhører bruk som får produksjonstilskudd, og dermed ikke kan få SMIL-midler, eller det er større prosjekter der også SMIL-midler er aktuelle, noen ganger også midler fra Norsk kulturminnefond. Noen av disse er driftsbygninger som er viktige deler av bygningsmiljø knyttet til husmannsvesen eller finnebosetning begge prioriterte tema i fylkesdelplanen. Forholdsvis mange stabbur er likevel foreslått gitt avslag det er en bygningstype som er godt representert, som har bruksverdi og status, og som ofte har gode muligheter for tilskudd fra annet hold, som Smil-midler. Av de mer spesielle bygningstypene som foreslås prioritert i 2015 kan nevnes dansepaviljongen på Svullrya det er et anlegg for folkelig festkultur med dansebane, scene, salgs- og billettbuer osv, som det svært få igjen av, og dette anlegget fikk store skader under vårflommen i fjor. Et annet er Foss kraftstasjon i Vallset fra 1912, første kraftleverandør til Stange og Romedal kommuner - en liten, men tidstypisk og representativ industribygning i upusset tegl. Blant de første kundene var Atlungstad brenneri, som er et nasjonalt prioritert industriminne. Rester av rørgate og demning er fra før bevart og gjort tilgjengelig via kulturstier. Det er viktig at lokale prioriteringer og ønsker tillegges vekt. Etter hvert som kommunene nå får sine egne kulturvernplaner, vil disse lokale prioriteringene bli tydeliggjort og gjort bedre tilgjengelig i saks- og søknadsbehandling både i kommuner og fylkeskommune. Det er også viktig at igangsatte prosjekter ikke stopper opp, men fullføres mest mulig til planlagt tid. Noen større eller sammensatte prosjekter er nødt til å pågå over lengre perioder, basert på årlige søknader. Slike prosjekter bør følges opp i den grad de viser god progresjon og kvalitet, men selvsagt uten å binde opp fylkeskommunens framtidige budsjettdisposisjoner. Flere av de foreslåtte tildelingene hører til denne kategorien. Når det gjelder de tiltakene som risikerer å stoppe opp på grunn av uforutsette ekstrakostnader, er det viktig at det finnes mulighet til å søke om ekstramidler. Ekstramidler kan også være aktuelt å søke der det oppstår akutte behov for reparasjoner, for eksempel ved taklekkasjer som ikke bør stå udekket vinteren over, i påvente av normal søknadsfrist og -behandling. Det har i praksis vist seg at behovet for slike ekstratilskudd i stor grad har kunnet ivaretas ved hjelp av inndratte midler. Det er derfor viktig at inndratte midler fortsatt kan disponeres av fylkesdirektøren til dette formålet. Det er videre nødvendig og ønskelig at det reserveres en viss sum til å kunne kjøpe tjenester fra eksterne fagfolk, eksempelvis restaureringshåndverkere, der det må gjøres vurderinger og undersøkelser som kulturminneavdelingen selv mangler kompetanse eller personalressurser til. Fylkesantikvarene bruker mye tid på rådgiving for eiere av kulturminner. For spesielt viktige objekter kan det være aktuelt å bistå med særlige ressurser for å forberede et mulig restaureringsprosjekt, eller foreta viktige faglige vurderinger underveis i et prosjekt. Konklusjon

18 Sak 77/15 Fylkesrådet vil ut fra kriteriene det er redegjort for - prioritere tilskudd fra post Fylkeskommunale midler til kulturminnevern- for året 2015, slik: Kommune Stedsnavn Søker Tiltak Tilsagn Eidskog Dalskogen Randi Woldseth Istandsetting stabbur Utbedring av tak låve og Eidskog Haveråa Sten Uno Haveråen stallgang Elverum Gimle Garvergården - Røhne Vinduer, bygård Grue Bethel, Sorknes Johs L. Sorknes inngang/gang + vinduer bedehus Askogsberg Grue Øvre Henning Holt restaureing av bu, røykstue, sval Grue Svullrya Eva og Oddvar Neby tak + danseplass Hamar Enggata 66 Simone Kienlin tilbakeføre til oppr. fasade bolig Hamar Villa Bie Simen Stovi rehabilitering av skifertak Hans Wedvik/ Signe Hamar Børstad gård Berthelsen omlegging av tak Kongsv. Øst-Nor Gunnar Marius Noer Murarbeider svalgangsbygning Tunheim Anders Stenberg og Berit Løten borettsl. Østby tak og teglstein husmannsstue Løten Klæpa Mølle Anders Larsen Grunnmur mølledam Os Åsan, Dalsbygda Inge Kroken Restaurering steinfjøs Ringsaker Elisenberg Anita Teige våningshus, tak Ringsaker Skredshol Olav Moslet restaurering av hagemuren Stange Oppsal Louise Qvam Takreparasjon hovedbygning Foss Stange kraftstasjon Lars Kvensjø og Karen Hafsal Rehabilitering mur og vinduer Stange Tallholen Tallholen Flerbrukshus Golv skolestue St.-Elvdal Lillestu Pål Seppele interiørdekor Østerdalsstue Sør-Odal Odals Værk Aktieselskapet Odals Værk Takarbeider bryggerigangen Tynset Vollan Stiftelsen v/per Hvamstad Rest.og istandsetting kapell Tynset Hokstadbakken Vigdis Fiskvik restaurering av vinduer bolig Våler Olastuen Anders Olastuen Restaurering låve Våler Gunnarsrud Jan Erik Midtskogen Vindusrestaur. gml. hovedbygn Våler Per Fasting Langbakken Restaurering hovedbygning Våler Lømo Per Aage Aasen Takarbeider bolighus Fra samme budsjettpost vil Fylkesrådet reservere kr til kjøp av eksterne tjenester i forbindelse med rådgiving for kulturminnevern. For å sikre at midler budsjettert til kulturminnevern brukes etter formålet på en effektiv måte, vil Fylkesrådet gi Fylkesdirektøren fullmakt til å disponere tilsagnsmidler som inndras på grunn av brudd på forutsetningene for tilsagnet, herunder overholdelse av tidsfrist. Disse midlene kan benyttes, etter søknad, til ekstra tilskudd ved uforutsette merkostnader på igangsatte restaureringsprosjekter, til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen ved ordinær behandling, eller til akutte behov for mindre tiltak på viktige kulturminner.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Magne Kvam SAK 78/15 Tilskudd til prosjekt - ressurssenter eldre landbruksbygninger 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1 Fylkesrådet finner det viktig å videreføre prosjektet som tar sikte på å skape ny aktivitet i eldre landbruksbygninger. Hedmark fylkeskommune vil, sammen med Ressurssenteret, delta i det brede samarbeidet om verdiskaping knyttet til gamle landbruksbygninger som har gått ut av tradisjonell bruk. 2 Fylkesrådet støtter rådgivningsprosjektet Ressurssenter for eldre landbruksbygninger med kr for Beløpet belastes Fylkesdirektørens budsjettområde Kulturverntiltak post , som dermed er redusert til kr Vedlegg: - Søknad om tilskudd til rådgivningsprosjekt for eldre landbruksbygninger i Rapport for aktivitet for Verdiskapingsrapport for 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Sak 78/15 Saksutredning Tilskudd til prosjekt - ressurssenter eldre landbruksbygninger 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune mottok den søknad om tilskudd for 2015 fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger. Søknaden gjelder et 3-årig rådgivningsprosjekt der en skal samle kunnskap og erfaring om utnyttelse av bygningsressurser som finnes i eldre landbruksbebyggelse som har gått ut av tradisjonell bruk. Prosjektperioden er tre år og Ressurssenteret er nå i 2015 inne i sitt siste prosjektår. Ressurssenteret er etablert i tilknytning til Hvam Argroutvikling og Hvam videregående skole i Akershus. Hedmark fylkeskommune støttet arbeidene i 2014 og bidro med kr Årsrapporter for bruk av midlene i 2014 er vedlagt i saken. Hedmark Fylkeskommune mottar vanligvis 1-2 søknader pr. uke der rivning av eldre landbruksbebyggelse er omsøkt. Det er grunn til å anta at det er store «mørketall», da mange søknader behandles i kommunene uten krav om at fylkeskommunen skal uttale seg. Rådgivningen foregår ved at eier og initiativtaker tar kontakt med Ressurssenteret. Ressurssenteret kommer på befaring, første befaring med oppfølging har en ramme på ca. 6 timer og er alltid gratis og uten kostnad for initiativtaker. Bistand utover dette koster det kr mva, dvs. til selvkost og uten fortjeneste. Saksopplysninger fakta Vi har for året 2015 mottatt en søknad om støtte til Ressurssenteret eldre landbruksbygninger på kr Som bakgrunn for søknaden har det vært avholdt møte mellom fylkeskommunen, ressurssenteret og representanter fra fylkesmannens landbruksavdeling. Hedmark fylkeskommune har i 2014 deltatt i et samarbeid om ny utnyttelse av landbruksbygninger som har gått ut av tradisjonell bruk, i regi av Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger. Ressurssenteret startet arbeidet med et forprosjekt i 2012, og dette er blitt videreført gjennom konkret prosjektarbeid og rådgivning. Ressurssenteret er blitt en viktig samarbeidspartner for eiere av landbrukseiendommer i forbindelse med næringsutvikling og ny bruk. Tjenesten tilbys eiere av landbruksbygninger i Oslo og Akershus, sørlige Hedmark og nordlige Østfold. Riksantikvaren har prioritert arbeidet med støtte fra verdiskapingsprogrammet og bidrar til at søndre deler av Hedmark og Østfold er tatt med i satsingen. Senteret tilbyr tjenester i forhold til undersøkelse av muligheter for tilleggsnæring i landbruket knyttet opp mot bruksendring og istandsetting av gamle hus. Det formidles kontakt mellom leverandører av varer og tjenester og markeder knyttet til dette. Senteret tilbyr gratis rådgivning innen temaene endret og ny bruk av eldre landbruksbygninger, samt konkret veiledning ved istandsetting. Tjenesten omfatter også råd om tilpasning av nye bygningsvolum i gardstun osv., samt veiledning i forbindelse med

21 Sak 78/15 finansierings- og tilskuddsordninger og tilgang til nettverk. Eiere av eldre landbruksbygg tilbys dessuten kurs, foredrag og presentasjoner innenfor aktuelle emner. Aktivitetene skal først og fremst rette seg mot eiere av gårdsbruk. I tillegg skal det drives utadrettet aktivitet mot allmennheten, håndverkere, leverandører, saksbehandlere og andre. Senteret samarbeider med både offentlige og private aktører for nå målet om å bidra til utvikling, bruk og bevaring av den eldre bygningsmassen i landbruket. Prosjektet eies av Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen, Hvam videregående skole og Agro Utvikling. Styret utgjøres av representanter fra eierne. I tillegg er det etablert en egen ressursgruppe der fylkeskommunene er invitert til å delta. Øvrige deltagere i ressursgruppa er finansørene, Statens Landbruksforvaltning, Norsk Håndverksutvikling, Kulturringen, Norges Bondelag, og tre regionale museer. Ressursgruppa møtes to ganger årlig og det utarbeides månedlige nyhetsbrev fra prosjektorganisasjonen til ressursgruppa. Prosjektperioden er satt til 3 år med avslutning i januar Prosjektleder og styre vil arbeide med ulike modeller for bruk og videreføring av erfaring og kunnskap opparbeidet gjennom prosjektperioden. Finansieringsbehovet i 2015 for Akershus med deler av Hedmark og Østfold er i budsjettet beregnet til kr ,-. Det omfatter kostnader til prosjektleder, rådgiver for Akershus, Hedmark og Østfold, kursledere, foredragsholdere og arrangementer. Finansører som pr. dato er søkt er Riksantikvaren ( ), Akershus fylkeskommune ( ), Hedmark fylkeskommune ( ) og Østfold fylkeskommune (50.000). Fylkesmennenes landbruksavdelinger er til sammen søkt om å bidra med kr Ressurssenteret har noe egen inntjening på kurs og arrangementer. Det har tidligere vært vurdert ulike måter å finansiere søknaden på fra Hedmark fylkeskommunens side, bl.a. gjennom budsjettposter knyttet til næring og kultur. I løpet av drøye 2 år har ca 250 bygninger fått rådgivning gjennom Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger. Akershus Fylkeskommune og Fylkesmannen der har bidratt med til sammen i tilskudd. Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen her bidro i 2014 med til sammen og Østfold Fylkeskommune og Fylkesmannen der bidro med til sammen Riksantikvaren har også gitt et årlig tilskudd gjennom Verdiskapingsprogrammet på kr. Ca. 80 bygninger i Hedmark har fått rådgivning og flere er blitt hjulpet med søknader på SMILmidler og midler fra Kulturminnefondet. Nedslagsfeltet i Hedmark er Sør- Hedmark med Stange, Eidskog, Grue, Sør- Odal, Nord- Odal, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Vurderinger Bygningsarven i jord- og skogbruk er et prioritert kulturminnetema i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Mange av de verneverdige og utsatte bygningstypene som låver, linkjoner, loft og gardsteglverk m.m. finnes sør i Hedmark. Fylkeskommunen er godt kjent med de store utfordringene som finnes på grunn av forfall og manglende ressurser til restaurering, og vi ser med bekymring på at mange bygninger søkes revet. Eldre landbruksbygninger handler ikke bare om enkeltstående landbruksbygg, men om opplevelsen av hele kulturlandskapet. Gjennom Ressurssenterets rapportering for 2014 vises at senteret bidrar aktivt til at en ubrukt del av bygningsarven igjen kan komme i aktiv bruk. Dette er i samsvar med de målsettinger fylkeskommunen har for bygningsarven i fylket og i tråd med vedtatt Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Det er følgelig svært positivt at det kan bli gitt noe direkte og gratis rådgiving om istandsetting, vedlikehold og utvikling av eldre hus som har gått ut av vanlig bruk i

22 Sak 78/15 landbrukssammenheng. Ressurssenteret bidrar i tillegg til bevaring også til næringsutvikling, verdiskaping og opplevelser. De første år av prosjektperioden viser at senteret har skapt gode, konkrete og varige resultater for ivaretakelse av eldre hus og miljø. Fylkeskommunens vurdering er at det er viktig at Hedmark kan utnytte dette tilbudet så lenge det ikke er etablert noe eget tilbud i fylket. Det er følgelig også viktig at vi kan få god effekt av Riksantikvarens tilskudd over verdiskapingsprogrammet og dermed medvirke til at kulturarven kan bidra til kulturell, sosial, miljømessig og økonomisk verdiskaping. Fylkeskommunen har liten kapasitet til å prioritere ansvarsbelagt rådgiving innenfor de ressurser som står til rådighet. Ressurssenteret har en helt annen mulighet til å arbeide i et bredt spekter og være et møtested for frivillig og næringsrettet virksomhet, hvor en kan forsterke og dra fordeler av hverandre. Ressurssenteret er et kunnskapsmiljø hvor en har mulighet for å undersøke og utvikle potensialet ved eldre landbruksbygninger. Istandsettingen av enkeltbygninger og tun åpner også mulighet for et praktisk rettet bygningsvern og kursvirksomhet med bakgrunn i selve bygningen. Det er lite økonomiske ressurser innenfor kulturminneavdelingens budsjett til å støtte denne type tiltak. Det foreslås derfor å gi et tilskudd på kr til arbeidet i 2015 fra fylkes-direktørens budsjettområde Kulturverntiltak- til det siste året i den 3-årige prosjektperioden. Hedmark fylkeskommune ønsker en tidlig og løpende oversikt over prosjekter, og vi ønsker å bli involvert i prosjektprosessen. Det bør også legges opp til et tett samarbeid med landbrukskontorene i de kommunene der Ressurssenteret har prosjekter. Dette vil bidra til spredning av kunnskap og erfaringer. Konklusjon Fylkesrådet ønsker også i 2015 å delta i samarbeidet om ny og aktiv bruk av landbruksbygninger som har gått ut av tradisjonell bruk. Prosjektarbeidet er i samsvar med målsettingen i vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Arbeidet fyller et behov som regionale myndigheter ikke har mulighet til å ivareta gjennom sine egne aktiviteter. Resultatene vil bidra til økt kunnskap, erfaringsutveksling, fysiske istandsettingsarbeider, bred verdiskaping og etablering av nye nettverk og styrking av samarbeid. Det skal arbeides med forskjellige organisasjonsmodeller for videreføring av opparbeidet kunnskap og erfaring med alternativ bruk av landbruksbebyggelse i kombinasjon med vern. Det kan være enten som prosjekt gjennom landbruksrådgivningen eller som et eget selvstendig rådgivingssenter. Det er viktig at ny bruk og transformasjon av landbruksbebyggelse settes på dagsorden også i Hedmark, og at erfaringene fra prosjektperioden videreføres. Det foreslås et tilskudd på kr til rådgivningsprosjektet i 2015 i regi av Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger. Beløpet belastes budsjettposten Kulturverntiltak, som da er redusert til kr Det forutsettes at tilskuddet benyttes som forutsatt og at det foregår aktiviteter i Hedmark også i det siste året i den 3-årige prosjektperioden.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/512-4 Saksbehandler: Rune Hoff SAK 79/15 Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere Saksnr.: Utvalg Møtedato 132/14 Fylkesrådet /15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark vedtar at inntil kr 2 millioner i Handlingsprogram for fylkesveger avsettes til utbygging av normalladere, i henhold til sak 132/ Tildelingskriterier for tilskuddsordningen vedtas slik de fremgår av saken. Vedlegg: - Informasjonsskriv om tilskuddsordningen - Søknadsskjema Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 79/15 Saksutredning Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet gjorde i sak 132/14 følgende vedtak i pkt 2: Fylkesrådet fordeler 5 millioner kroner fra Handlingsprogram for fylkesveger med inntil 3 millioner til å etablere hurtigladere langs hovedveger gjennom Hedmark. Inntil kr. 2 millioner skal benyttes til å etablere normalladere på parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter i fylket Hvorfor kjøre elbil? En elbil er et kjøretøy som drives av en elektrisk motor. Energien til fremdrift lagres i batterier som man kan lade på ladestasjoner, noe som gir lave driftskostnader. Ved å kjøre elbil i dag er man ikke bare miljøvennlig, men får en rekke fordeler som f.eks: Gratis parkering flere steder Adgang til å kjøre kollektivt Fritak for bomavgift, engangsavgift og merverdiavgift ved kjøp av bil samt lav årsavgift Elbilen er nesten lydløs og vil bidra til å redusere støy- og lokal forurensing. Hedmark fylkeskommune sine målsetninger I henhold til Energi- og klimaplan for Hedmark og Regional samferdselsplan ønsker Hedmark fylkeskommune å bidra til: Stimulering til innføring av lavutslipps og nullutslipps (plug-in hybrid og elbiler) ved å etablere ladestasjoner - primært i byene og ved parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter. Etablering av incentivordninger for å fremskynde overgang til lavutslipss-motorer i bilparken i Hedmark Etablering av ladestasjoner for el- og hybridbiler

25 Sak 79/15 Saksopplysninger fakta Utbygging av hurtigladere Prosjektet med utbygging av hurtigladere har av forskjellige grunner blitt noe forsinket. For det første har det vært uklarheter i forhold til hvordan utbygging av hurtigladere med fylkeskommunalt tilskudd stiller seg i forhold til lov om offentlige anskaffelser. For det andre ble Transnovas oppgaver fra 1. Januar 2015 overtatt av Enova og det hersker usikkerhet om hvorvidt Enova vil videreføre ordningen med å gi støtte til utbygging av hurtigladere. Enova bruker første halvår av 2015 til å legge en strategi for sitt arbeid innen transportsektoren. Det har vært gjennomført møter med Eidsiva Energi som pr. i dag har stått for utbyggingen av de fleste hurtigladestasjoner i fylket. Den nyeste ladestasjonen de bygget er på Rudshøgda og kostnader for denne kom på ca kr (eks moms). Dette er omtrent hva det koster å etablere en stasjon som innehar alle tre standarder for hurtiglading, noe som gjør at alle elbiler, foruten Tesla, kan benytte seg av den. Alle stasjoner som Eidsiva Energi har bygget har de bygget med støtte fra Transnova. Det vil fremmes egen sak for utbygging av hurtigladere når Enovas strategi for arbeid innen transportsektoren foreligger. Utbygging av normalladere Når det gjelder normalladere gir ikke Enova støtte til slike tiltak. Det er vanskelig å anslå kostnader i forbindelse med etablering av normalladere, da dette henger sammen med hvor mye graving som må gjøres. Som et grovt anslag kan man si at det gjennomsnittlig koster mellom kr og kr for etablere en normalladestasjon. Det er ønskelig å bygge ut normalladere i forbindelse med bysentra, parkeringsplasser og knutepunkter. Ladere i tilknytning til parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter vil gjøre det enklere for trafikanter som bruker ladbare kjøretøy å reise kollektivt på deler av reisen, hvis det ladbare kjøretøyet kan lades opp mens det står parkert. Pr utgangen av 2013 var 86 % av ladepunkter i Norge offentlig tilgjengelige i den forstand at de var i tilknytning til en offentlig parkeringsplass, gateparkering, offentlig institusjon, kjøpesenter, kontorbygg eller annen offentlig institusjon. 5 % av ladepunktene var i borettslag eller sameier. Det er et uttalt mål for elbilforeningen å få mer lading i borettslag og sameier. i Metode Det er flere måter å bidra på for Hedmark fylkeskommune når det gjelder å bygge ut normalladere: 1. Prosjektet kan lyses ut på offentlig anbud etter regler som gjelder i Lov om offentlige anskaffelser. Hedmark fylkeskommune vil her være prosjekteier og ha innvirkning på hvordan prosjektet forløper og hvor de forskjellige ladestasjoner etablere. 2. Kommuner i Hedmark kan søke Hedmark fylkeskommune om tilskudd til etablering av normalladere i tilknytning til bysentra, parkeringsplasser i tilknytning til knutepunkter og andre etablerte parkeringsplasser hvor det antas at elbilister kan stå parkert i lang nok tid til å få effekt av ladingen. Kommunene vil selv stå for prosjektering, utbygging og drift/vedlikehold av disse. På samme måte vil borettslag/sameier og hoteller