Fordeling av fylkeskommunale midler til Kulturminnevern/bygningsarv 2016

Transkript

1 Saknr. 16/799-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Fordeling av fylkeskommunale midler til Kulturminnevern/bygningsarv 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet fordeler tilskuddsmidler til kulturminnevern/bygningsarv for 2016, ut fra følgende kriterier: objektets verdi som kulturminne, tiltakets viktighet og kvalitet, effekt i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping, forankring i regional plan samt regionale hensyn. På grunn av stor søknadsmasse gis det inntil kr per prosjekt i Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende tiltak: KOMMUNE STEDSNAVN TILTAK TILSKUDD Alvdal Strålberg Sommerstue: tak, opploft og bakvegg Eidskog Malmer Låve: tak, takrenner, veggbord Elverum Lindberget Låve: råte, i gulv, dører og møne Engerdal Sletmoen/Semings Kvennhus: totalrenovering Grue Brusetra Stall: skifte stokker og utbedring av tak Hamar Røhnegården Tapeter Løten Tunheim Fjøs: tak og utskifting av tømmer Os Bredalslien Østre Våningshus: skifertak, pipe drenering Rendalen Sjølie Nedre Smie: laftestokker, tak, grue og pipe Rendalen Nordstrand Våningshus: vinduer Ringsaker Midtimellom Husmannsstue: tak, pipe og grunnmur Ringsaker Mølstad Vestre Smie: totalrenovering Ringsaker Skrukkerudstuen Gamlestua: tømmer, tak og vinduer Stange Gulkunrud Vestre Låve: tetting av tak Stange Fredheim Våningshus: tak, pipe, drenering Stange Opsal Våningshus: fundamentering Stange Bekken Husmannsstue: vinduer Stor-Elvdal Finstad Søndre Østerdalsstue: vinduer Sør-Odal Mettestua Langloft: vinduer, dører, tak Sør-Odal Melstrøm Melkebu: leirpuss og tak

2 Tolga Telnes Øvre Stall/fjøs: pipe, vinduer, låvebru Trysil Tjønegga Skogskoie: syllstokker og tak Trysil Thune Seterhus: terreng, stokker, gulv Trysil Sponberg Gammelstua: stokker, tak, vinduer Våler Gunnarsrud Våningshus: vinduer Våler Kaaten Søndre Drengestue: taktekking, terreng Åmot Korperud Østerdalsstue: peis, grunnmur, pipe Åsnes Høgholtet Øvre Låve: tak, fasade, grunnmur TOTAL Tilsagnene gjelder for 2016 og 2017 og kan søkes forlenget ytterligere ved særlig behov. Samlet tilsagnsbeløp på kr belastes post i budsjettet for Beløpet belastes post i budsjettet for 2016, som dermed er disponert i sin helhet. 3. Resterende søknader i følge vedlagt liste prioriteres ikke for tildeling i Fylkesrådet gir Fylkesdirektøren fullmakt til å omdisponere eventuelle ubenyttede tilsagnsmidler. Vedlegg: - Vilkår for tildeling av tilskudd til kulturminneverntiltak - Liste over søknader med kommentarer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Fordeling av fylkeskommunale midler til Kulturvern/bygningsarv 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har siden 1990 fordelt tilskudd til kulturminneverntiltak i fylket. Ordningen er en videreføring av Riksantikvarens tidligere tilskuddsordning for fredete og verneverdige objekter. Riksantikvarens midler gjelder nå bare fredete hus og anlegg. Disse søknadene søkes finasiert over Riksantikvarens budsjett og inngår derfor ikke i denne saken. Siden midt på 1990-tallet har midlene til kulturminneverntiltak/bygningsarv (ikke fredet) inngått som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunen og blitt fordelt fra posten fylkeskommunale tilskudd til kulturminnevern ( ). Størrelsen på posten er blitt justert årlig etter konsumprisindeksen ikke etter byggeprisindeksen. Sammenlignet med kostnader til istandsetting er tilskuddet relativt sett blitt mindre. Intensjonen om og ansvaret for å ivareta kulturarven framgår av Stortingsmelding 16 Leve med kulturminner og Stortingsmelding 35 Framtid med fotfeste. Disse styringsdokumentene legger opp til en økt satsing på kulturminnevern, konkretisert bl.a. i en målsetting om vesentlig reduksjon i det årlige tapet av verneverdige bygninger fra nyere tid. På fylkesnivå er de politiske målsettingene nedfelt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner for Hedmarks framtid. Midlene som årlig fordeles dekker ikke på langt nær behovet. Det gjelder også de samlede offentlige tilskudd (Fylkeskommunale midler, Norsk kulturminnefond, SMIL). Ved alle tildelinger handler det derfor om en stram prioritering. De fylkeskommunale midlene er av stor betydning i seg selv, men også for å utløse både private og andre offentlige midler, kanalisere dem til de viktigste tiltakene, og muliggjøre igangsetting og gjennomføring av disse. Saksopplysninger fakta Tildeling skjer årlig etter søknad, med frist 1. november. Det er for 2016 kommet 82 søknader, på til sammen kr Til sammenligning var tilsvarende tall for 2015 henholdsvis 67 søknader og og kr Budsjettposten er i år på kr Det vil si at vi med våre midler kan imøtekomme ca. 13 % av det behovet som kommer til uttrykk gjennom søknadene. Søknadsbeløpets andel av totalbudsjettet varierer mye. Samlet utgjør beregnet totalkostnad for alle de aktuelle tiltakene kr Det betyr at det i snitt søkes om å få dekket rundt 20 % av kostandene. Lest på en annen måte: Hver anvendt fylkeskommunal krone utløser nesten 3 kr. fra private, eller fra andre finansieringskilder. De 82 søknadene er innsendt fra 18 kommuner. Tiltakene gjelder ulike typer kulturminner, blant disse flere truede eller sjeldne bygningstyper og -kategorier, som smier, finneboplasser, forsamlingshus, industriminne, husmannsplasser og seterfjøs. Prosjektenes omfang varierer mellom totalkostnad på 1,7 millioner, til under , og søknadsbeløpet noenlunde tilsvarende. Det finnes også andre offentlige tilskuddsordninger som eiere av verneverdige hus søker på, først og fremst Norsk kulturminnefond, som er en statlig ordning som kan gi tilskudd til de aller fleste typer

4 kulturminner, og SMIL-ordningen (Samordnede miljøtiltak i landbruket) som er finansiert gjennom jordbruksoppgjørene, og fordeles av landbrukskontorene i kommunene. SMIL-midlene kan gi tilskudd til landbruksrelaterte miljøtiltak, herunder bevaring av bygningsarv, men begrenset til aktive landbrukseiendommer. Fylkeskommunens midler kan dels supplere de øvrige ordningene, ved å prioritere gode tiltak som ikke fanges opp gjennom SMIL eller Norsk kulturminnefond, og dels bidra til å utløse de statlige midlene, ved å inngå i finansieringsplanen i de samme prosjektene. Kulturminneavdelingen i Hedmark fylkeskommune samarbeider med Norsk kulturminnefond og med landbrukskontorene både som rådgiver, med både fag- og lokalkunnskap, og som kulturminnemyndighet. Hedmark fylkeskommune ser det som en viktig oppgave å gi faglige råd om finansieringsordninger og oppfølging av restaurering til kommuner og de enkelte eierne. Det er et stort behov for rådgiving om bygningsvern, herunder både tekniske råd, om arkitektur og stilhistorie, og om kostnader og finansieringsmuligheter. I forbindelse med vårt arbeid med å bevare viktige kulturminner, er det noen ganger behov for kompetanse eller tidsressurser som ikke kan dekkes av våre ansatte. I en del slike tilfeller har det vært praksis å benytte noe av midlene fra tilskuddsposten til kjøp av tjenester fra eksperter innen praktisk restaurering. For vurdering av kulturminnets verdi legges en rekke kriterier til grunn: alder, representativitet, sjeldenhet, autentisitet, miljøverdi, opplevelsesverdi og kunnskapsverdi. Søknadene vurderes etter to hovedkriterier: Verneverdi og forankring i regional plan. I tillegg tilstrebes en regional fordeling. Effekter i form av økt kunnskap, kompetanse eller verdiskaping er en styrke. Hedmark fylkeskommune har tidligere utarbeidet og vedtatt vilkår for utbetaling av tilskudd. Vilkårene, som skal sikre at midlene blir benyttet etter intensjonene, er vedlagt saken. Søkeren må undertegne en aksept av vilkårene før tilskudd kan utbetales. Et vilkår er at antikvariske retningslinjer skal legges til grunn for tiltaket. Dette er utdypet i skrivet som sendes tilskuddsmottakerne, og det innebærer blant annet å skifte ut minst mulig, bruke autentiske materialer og metoder, med mer. Tilskuddet skal gis til antikvariske merkostnader ved istandsetting av verneverdige hus eller anlegg. Det er en størrelse som det kan være vanskelig å fastsette eksakt. Noen bygninger har høy bruks- og nytteverdi, og må uansett forutsettes godt vedlikeholdt, mens andre er ute av bruk, så hele huset kan oppleves av eier utelukkende som en «antikvarisk merkostnad» i seg selv. Privat egenandel vil uansett være en forutsetning, men størrelsen kan variere. Standardheving og modernisering faller utenfor vilkårene. Det gjør også flytting av verneverdige bygninger. Tiltak som alt er iverksatt eller gjennomført er heller ikke tilsagnsberettiget. For tiltak som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, må tiltakshaver selv sørge for å oppfylle lovens bestemmelser. Tilsagn gis for inneværende og neste år, tilskudd som ikke er benyttet innen fristen vil bli trukket. Fristen kan allikevel forlenges etter en godt begrunnet søknad. Dersom tiltaket ikke gjennomføres etter vilkårene, kan hele eller deler av tilsagnsbeløpet holdes tilbake. Midler som på denne måten er blitt trukket tilbake, omdisponeres til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen, til mindre, akutte tiltak som ikke kan vente på ordinær søknadsbehandling, eller til ekstratilskudd til prosjekter som viser seg å bli langt mer kostbare enn det en kunne forutse ved planlegginga.

5 Vurderinger De aller fleste av de 82 søknadene som er kommet inn for 2016 oppfyller alle kriterier for å kunne motta tilskudd. Det er størrelsen på post som allikevel tilsier en streng prioritering, og at de fleste får et noe lavere beløp enn det søkes om. På grunn av særlig stor søknadsmasse og begrensede midler er det i år er det satt en øvre grense for tilsagn på kr Forskjellen mellom søknadsbeløp og tilskuddsbeløp bør som regel ikke bli for stor, en må unngå at gode prosjekter settes på vent, og dermed binder opp midler som blir stående ubenyttet, eller at prosjektet avlyses på grunn av mangelfull finansiering. Derfor er også finansieringsplanen for tiltakene vurdert, på samme måte som tiltakene i seg selv, med hensyn til realisme og gjennomførbarhet. De gjenværende søknadene er vurdert etter følgende kriterier: Objektenes verdi som kulturminner, tiltakets viktighet og kvalitet, og mulige effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping. Det er videre sett som positivt dersom tilskuddet kan bidra til at en bygning kan få en praktisk bruk som sikrer det framtidig vedlikehold, eller hvis tiltaket kan ha en opplæringseffekt med hensyn til å bedre håndverkerkompetansen. Det samme gjelder for formidlingsverdi ved gjennomføring eller sluttresultat. Det er ønskelig å fremme verdiskaping gjennom å prioritere tiltak som akkumulerer kulturell, sosial, miljømessig og /eller økonomisk verdiskaping i samfunnet. Dette er i samsvar med Hedmark fylkeskommunes politikk, vedtatt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Ved prioritering av søknadene tilstrebes det en forholdsmessig likelig fordeling på regionene. Søknadsbunken ivaretar ikke nødvendigvis en slik jevn fordeling, den varierer sterkt fra år til år. For 2016 er det for eksempel kommet inn 10 søknader fra Grue kommune alene, men ingen fra Kongsvinger eller Folldal. Det har derfor ikke latt seg gjøre å fordele med fullgod regionvis balanse ved denne tildelingen. Det er allikevel viktig at alle deler av fylket vårt, iallfall sett over flere år, får sin andel av både den fagkompetansen og de økonomiske ressursene som Hedmark fylkeskommune kan bidra med. Av de 28 søknadene som er foreslått gitt tilsagn, er det forholdsvis mange landbruksbygninger. Det er enten bygninger som ikke tilhører bruk som får produksjonstilskudd, og dermed ikke kan få Smilmidler, eller det er større prosjekter der også SMIL-midler er aktuelle, noen ganger også midler fra Norsk kulturminnefond. Noen av disse er driftsbygninger som er viktige deler av bygningsmiljø knyttet til husmannsvesen eller finnebosetning begge prioriterte tema i fylkesdelplanen. Forholdsvis mange stabbur er likevel foreslått gitt avslag det er en bygningstype som er godt representert, som har bruksverdi og status, og som ofte har gode muligheter for tilskudd fra annet hold, som Smil-midler. Det er viktig at lokale prioriteringer og ønsker tillegges vekt. Etter hvert som kommunene nå får sine egne kulturminneplaner, vil disse lokale prioriteringene bli tydeliggjort og gjort bedre tilgjengelig i saks- og søknadsbehandling både i kommuner og fylkeskommune. Også Norsk kulturminnefond prioriterer objekter som omfattes av kulturminneplan. Det er viktig at igangsatte prosjekter ikke stopper opp, men fullføres mest mulig til planlagt tid. Noen større eller sammensatte prosjekter er nødt til å pågå over lengre perioder, basert på årlige søknader. Slike prosjekter bør følges opp i den grad de viser god progresjon og kvalitet, men selvsagt uten å binde opp fylkeskommunens framtidige budsjettdisposisjoner. Enkelte av de foreslåtte tildelingene hører til denne kategorien. Enkelte prosjekter med søknad for 2016 prioriteres også for tilsagn om omfordelte ubenyttete midler fra tidligere år for å opprettholde progresjon i pågående prosjekter som ansees som spesielt viktige.

6 Når det gjelder de tiltakene som risikerer å stoppe opp på grunn av uforutsette ekstrakostnader, er det viktig at det finnes mulighet til å søke om ekstramidler. Ekstramidler kan også være aktuelt å søke der det oppstår akutte behov for reparasjoner, for eksempel ved taklekkasjer som ikke bør stå udekket vinteren over, i påvente av normal søknadsfrist og-behandling. Det har i praksis vist seg at behovet for slike ekstratilskudd i stor grad har kunnet ivaretas ved hjelp av inndratte midler. Det er derfor viktig at inndratte midler fortsatt kan disponeres av fylkesdirektøren til dette formålet. Konklusjon Fylkesrådet vil ut fra kriteriene det er redegjort for - prioritere tilskudd fra post Fylkeskommunale midler til kulturminnevern- for året 2016 slik: KOMMUNE STEDSNAVN TILTAK TILSKUDD Alvdal Strålberg Sommerstue: tak, opploft og bakvegg Eidskog Malmer Låve: tak, takrenner, veggbord Elverum Lindberget Låve: råte, i gulv, dører og møne Engerdal Sletmoen/Semings Kvennhus: totalrenovering Grue Brusetra Stall: skifte stokker og utbedring av tak Hamar Røhnegården Tapeter Løten Tunheim Fjøs: tak og utskifting av tømmer Os Bredalslien Østre Våningshus: skifertak, pipe drenering Rendalen Sjølie Nedre Smie: laftestokker, tak, grue og pipe Rendalen Nordstrand Våningshus: vinduer Ringsaker Midtimellom Husmannsstue: tak, pipe og grunnmur Ringsaker Mølstad Vestre Smie: totalrenovering Ringsaker Skrukkerudstuen Gamlestua: tømmer, tak og vinduer Stange Gulkunrud Vestre Låve: tetting av tak Stange Fredheim Våningshus: tak, pipe, drenering Stange Opsal Våningshus: fundamentering Stange Bekken Husmannsstue: vinduer Stor-Elvdal Finstad Søndre Østerdalsstue: vinduer Sør-Odal Mettestua Langloft: vinduer, dører, tak Sør-Odal Melstrøm Melkebu: leirpuss og tak Tolga Telnes Øvre Stall/fjøs: pipe, vinduer, låvebru Trysil Tjønegga Skogskoie: syllstokker og tak Trysil Thune Seterhus: terreng, stokker, gulv Trysil Sponberg Gammelstua: stokker, tak, vinduer Våler Gunnarsrud Våningshus: vinduer Våler Kaaten Søndre Drengestue: taktekking, terreng Åmot Korperud Østerdalsstue: peis, grunnmur, pipe Åsnes Høgholtet Øvre Låve: tak, fasade, grunnmur TOTAL Resterende søknader som fremkommer av vedlagte liste prioriteres ikke for tildeling i For å sikre at midler budsjettert til kulturminnevern brukes etter formålet på en effektiv måte, foreslås som for tidligere år at Fylkesrådet gi Fylkesdirektøren fullmakt til å disponere tilsagnsmidler som inndras på grunn av brudd på forutsetningene for tilsagnet, herunder overholdelse av tidsfrist. Disse midlene kan benyttes, etter søknad, til ekstra tilskudd ved uforutsette merkostnader på igangsatte restaureringsprosjekter, til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen ved ordinær behandling, eller til akutte behov for mindre tiltak på viktige kulturminner.

7