Blåbærlyngen barnehage

Transkript

1 Blåbærlyngen barnehage Bli sett, hørt og møtt Årsplan

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 4 Hvorfor har vi årsplan:... 4 Vurdering av fjorårets årsplan BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER... 7 Formål... 7 Visjon... 8 Verdigrunnlag BARNEHAGENS INNHOLD... 9 Omsorg og danning Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse Barnehagen som kulturarena Fagområdene i barnehagen PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging og vurderingsarbeid Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Arbeidsmetoder KOMPETANSEUTVIKLING OG ORGANISASJONSUTVIKLING SAMARBEID

4 1. INNLEDNING Hvorfor har vi årsplan: Kunnskapsdepartementet har, med hjemmel i Lov om barnehager 2, fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagen. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet blir understreket i rammeplanen. Den enkelte barnehages arbeid skal konkretiseres og nedfelles i en årsplan som fastsettes av samarbeidsutvalget. Hva er en årsplan: Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte og foreldre, den danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen godkjennes av SU. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen gjennom barnehageåret vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen er: et arbeidsredskap for barnehagens personale, for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. (Rammeplan: innledning) 4

5 Vurdering av fjorårets årsplan Gjennom brukerundersøkelser, foreldresamtaler og den daglige kontakten gir foreldrene oss tilbakemeldinger på vårt pedagogiske arbeid, våre arbeidsmetoder og for andre praktiske forhold i barnehagen. Vi ønsker en løpende dialog med foreldrene om barnet deres samtidig som vi ønsker tilbakemeldinger på det faglige innholdet. Foreldrene gir tilbakemelding på at de er fornøyde med å få informasjon og planer tilsendt på e-post. I tillegg opplever vi å få en tettere/hyppigere dialog med foreldrene, nå som vi bruker dette aktivt. Personalet har gjennom hele året evaluert årsplanen opp mot det vi har gjennomført. Dette for at vi hele tiden skal kunne utvikle arbeidet vårt. Det har vært en mer strukturert jobbing med fagområdene når vi har fordelt dem i perioder gjennom året, dette har gitt oss mulighet til å fordype oss enda bedre i hvert enkelt fagområde. Dette vil vi fortsette med. Vi har kun endret på rekkefølgen på noen av fagområdene. Barnehagens visjon har blitt en integrert del av arbeidet vårt i Blåbærlyngen barnehage. Gjennom det siste året har vi hatt fokus på relasjonskompetanse, barns danning og bærekraftig utvikling. Personalet har jobbet mye med å legge til rette for barnas trivsel på avdelingen og i små grupper. Dette er et pågående arbeid, men vi opplever at med ny kunnskap og konkrete tiltak, endrer det seg og vi finner nye veier. I prosjekter knyttes gode relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne. Vi vil det neste året ha enda mer fokus på vennskap og sette inn tiltak for å ivareta at alle barn har en venn. Målet med danning er at barnet skal oppleve seg som deltakende, selvstendig og ansvarlig (Schjeldrup 2015) og dette har vi lagt til rette for ved at barn medvirker i prosjekter og ikke minst i sin egen hverdag, sammen med deltakende voksne. Vi fortsetter med å skape gode arenaer hvor barna kan medvirke og oppleve mestring. Danningsbegrepet er også temaer på personalets planleggingsdager og personalmøter, slik at vi jobber ut fra en felles forståelse. Det siste året har miljø vært et tema eller et fokusord for barnehagen og det ønsker vi å ta med oss for dette året også. Det har vært et utgangspunkt for å kunne forstå hva bærekraftig utvikling kan være. Omsorg for naturen, gjenbruk og sosialkompetanse har vært undertemaer. De yngste barna har undersøkt planter og kryp i skogen. De eldste har sortert avfall og lært hva som skjer med det vi kaster. Blåbærgruppa gravde ned ulike ting, som de lot ligge over vinteren for så å undersøke hva som hadde skjedd da våren kom. Noen av barna var også intervjuet på nrk- Vestfold, da saken om avfallssortering skulle opp til politisk behandling. Gjenbruksstasjonen er en del av vårt nærmiljø, den vil vi fortsette å besøke, der har vi fått innblikk i sortering og fått mulighet til å kjøpe noe som andre har brukt, som kan få ny verdi til lek og prosjekter i barnehagen. Det gir inspirasjon til å fortsette. Handlingsplan for Hortensbarnehagen Framtidens barnehage er styrende i utviklingen av tjenesteområdet barnehage og for det tverrfaglige samarbeidet i kommunalområdet oppvekst, det vil si med skole, barn og familie. Handlingsplanen er utgangspunktet for en Virksomhetsplan som barnehagene er felles om, denne evalueres hvert år og er utgangspunkt for Blåbærlyngens årsplan. Fokusområdene er: Relasjonskompetanse Barns danning Bærekraftig utvikling Personalgruppen har jobbet med mål og tiltak tilpasset vår barnehage. 5

6 Rammer for barnehagedriften Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vedtekter for kommunale barnehager Handlingsplan for Hortensbarnehagen Virksomhetsplan for Blåbærlyngen barnehage Kommunal plan for sammenheng barnehage, hjem og skole Kommunal plan for språkstimulering og språkmiljø i barnehagene Kommunal kompetanseplan Lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er barnehagens overordnede arbeidsverktøy og styrende for barnehagens innhold. Her kommer en kort oversikt over noen viktige lovparagrafer og rammeplan for barnehagen. Formålsparagraf: Formålet for barnehagen fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Dere kan lese paragrafen i sin helhet på: Barnehagens innhold: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Loven sier hva barnehagen skal gi, ta hensyn til, formidle og ha. Loven i sin helhet kan dere lese på: Rammeplan for barnehager: Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Den er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. Målet med rammeplanen er å gi de som arbeider i barnehagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Den gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. ammeplan_2011_web.pdf 6

7 2. BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Lov om barnehager 1) Barns medvirkning Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i arbeidet med barnehagens innholdsområder. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. (Rammeplanen 1.5) I Blåbærlyngen er vi opptatt av at barna skal få uttrykke seg, og få innflytelse på egen barnehagehverdag. Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverd og respekt for hverandre. Det handler om hvordan mennesker samhandler, lytter til hverandre og respekterer hverandre i et fellesskap. På den måten blir medvirkning et bidrag til læring av demokrati. ( jfr. barnehagelovens 3barns rett til medvirkning.) 7

8 Visjon Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2011) danner grunnlaget for vårt arbeid i barnehagen. I Blåbærlyngen barnehage ønsker vi å ha fokus på hvordan vi ser, hører og møter det enkelte barn. Derfor er visjonen vår: Bli sett, hørt og møtt Det er de voksne som har ansvar for å legge til rette for møtepunkter der det skapes gode relasjoner. Å se et barn handler om å møte barnet der det er, i det barnet er opptatt av. Her kommer en praksisfortelling som et eksempel på hvordan vi kan jobbe med visjonen: Det er samling på småbarnsavdelingen. Mange av barna kan ennå kun bruke lyder og bevegelser i kommunikasjon. Den voksne som leder samlingen er lydhør og bruker blikket aktivt i kommunikasjon med barna. Ett av barna lager sirkelbevegelser med hendene; rundt og rundt. Den voksne ser henne og sier: skal vi synge hjulene på bussen? Barnet nikker fornøyd, og vi synger sangen sammen. Flere av barna ser at den voksne er aktiv i dialogen med barna. Barna fortsetter å komme med forslag hele samlingen, noen bruker språk og noen kommuniserer via bevegelser. Barna opplever å bli sett, hørt og møtt av den voksne, og får delta aktivt i egen hverdag. Verdigrunnlag I Blåbærlyngen møter vi barna med respekt og innlevelse og handler omsorgsfullt og åpent overfor det unike hos hvert enkelt barn. Vi ser på barn som kompetente individer som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. Vi har derfor fokus på at barn skal være i et miljø der de opplever å bli inkludert, sett, hørt og respektert i avgjørelser som angår dem. Vi lar barna få lære å utvikle alle sider av seg selv. Barn er vitebegjærlige. De har lyst og evne til å lære gjennom egne erfaringer i et aktivt samspill med andre barn, voksne og miljøet rundt dem. Vi legger stor vekt på å undre oss sammen med barna over små og store mysterier på en utfordrende og utforskende måte. Dette gjør vi for å skape et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Humor har en stor og viktig plass i Blåbærlyngen. Vi mener at for både barn og voksne er humor og glede sentrale faktorer for helse, utvikling og læring. Personalet har et vidt spekter av kompetanse og erfaring som brukes i møte med barna gjennom prosjektarbeid, og i møte med hvert enkelt barn. 8

9 3. BARNEHAGENS INNHOLD (Rammeplan kap.2) Fokusområdene Relasjonskompetanse Handler om voksnes evne til å skape nære og trygge relasjoner til de menneskene de gjennom sitt arbeid har omsorg for. Vi arbeider aktivt for å skape et godt psykososialt miljø i barnehagen der det skapes nære og trygge relasjoner i samspillet med barna og mellom barna. De voksne har ansvar for å møte barna som likeverdige individer og fremme det gode i alle barn. Derfor vil vi jobbe med: - Barns trivsel voksnes ansvar (Hefte fra utdanningsdirektoratet 2013). Personalet skal kjenne dette heftets innhold godt. - Gode arenaer for relasjonskompetanse blant barna/smågrupper vi organiserer små grupper og grupper på tvers av avdelingene og skaper rom i rommene der vi legger til rette for god lek og utforskning. - Alle barn har en lekekamerat vi observerer barnas lek og vennskap for å sikre at alle barn har noen å leke med og vi samtaler med barn om hva vennskap er. - Lek og voksnes tilstedeværelse er tema på møter slik at alle er bevisst sin rolle og kan være med på å være døråpnere for barn som ikke lykkes med å komme inn i de andre barnas lek. Barns danning Danning innebærer å bli seg selv som menneske (Pape 2013) Barn utvikler evne til refleksjon gjennom utforskning og lekende samspill med andre. De får erfaringer og nye perspektiver gjennom samtaler, lek og samhandling og skaper mening i sin verden. Dette gir dem mulighet til å formulere egne synspunkter og prøve dem ut i fellesskapet, på den måten lærer de å tenke selv og oppleve seg deltakende. De voksnes ansvar er å være støttende og legge til rette for at barna opplever: - Medvirkning prosjektarbeid som arbeidsmetode - Mestring tilpasset læringsmiljø og smågrupper med rom for utforskning - Danningsprosesser der personalet dokumenterer med bilder og praksisfortellinger for barnas videre arbeid og for egen kompetanseheving Bærekraftig utvikling Er en utvikling som møter dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine (Brundtlandkommisjonen). Barna i barnehagen skal få en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling, i det ligger å bli glad i naturen, få en forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. De voksnes ansvar er å gi barna opplevelser i naturen og med prosjekter knyttet til: - Barnehagen kildesorterer daglig sammen med barna - Er aktive gjenbrukere og bruker gjenbruksmateriale kreativt - Holdningsarbeid om natur og miljø her vil avdelingene ha ulike prosjekter, som de formidler i ukeplaner og månedsbrev. Vi har valgt et nøkkelord MILJØ som overskrift for mange av aktivitetene i barnehagen. Fokusområdene over vil være med i dette arbeidet og er felles for alle. Punktene under miljø vil gruppene ha ulikt fokus på. 9

10 Miljø Avfall Kildesortering Pilotprosjekt Alle Gjenbruk Redusere forbruk Sortere Skape noe nytt Småbarn Blåbærgruppa (4- åringer) Natur Planteliv Dyreliv Småbarn Tyttebærgruppa (3- åringer) Utegruppa Sosialkompetanse Danning Omsorg Empati Barns trivsel Alle 10

11 Omsorg og danning Omsorg handler om tilknytning og om å gis mulighet til varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. I Blåbærlyngen barnehage tenker vi at tilknytning er viktig når barna starter opp i barnehagen, og for at de skal være trygge og ha muligheter for utvikling. Forskning viser at små barn kan knytte seg til flere nære voksen personer, men de trenger å ha disse tilgjengelige for å føle seg trygge, særlig i situasjoner som oppleves krevende for barnet (Smith 2002). Omsorgen skal være nær, men den skal også gi mulighet til avstand ved at barna veiledes ut mot andre. Vi skal gi barna utfordringer og være lydhøre voksne som er støttende og gir respons. Læring og danning blir sett på som livslange prosesser som barn involveres i. Danningsperspektivet skal vise barna at de har en stemme og at de blir lyttet til. Ved at vi jobber med danningsbegrepet utfordrer vi oss selv til å jobbe med målet om at barnet skal være aktør i eget liv. For å få til dette må personalet i barnehagen jobbe bevisst med voksenrollen, dialogen med barna, våre yrkesetiske holdninger og handlinger. Det betyr at personalet må utfordre barna til å stille spørsmål og tenke selv slik at de kan utvikle evnen til å reflektere og foreta egne valg. Lek I Blåbærlyngen barnehage er vi opptatt av barnas lek. Gjennom gode lekemiljøer og lekegrupper jobber vi for å fremme og utvikle leken. Vi ser på lek som en naturlig og nødvendig del av barnas liv. Leken er en god arena for å bedre barnas sosiale kompetanse som er nødvendig for at vi skal bli en del av et demokratisk samfunn. For barna har leken en egenverdi og er et grunnlag for læring og allsidig utvikling. Vi gir derfor tid, rom og muligheter for variert lek, og er opptatt av å verne om og styrke den. Det er personalet som har ansvaret for å skape forutsetninger som fremmer og ivaretar leken. Barn som strever med leken skal følges særlig opp. Vi skal hjelpe dem til å få lekekamerater og innpass i leken. Vi skal lære dem lekekoder, være tilgjengelige og støtte underveis. Vi må være deltakende, men også vite forskjell på når vi bør bryte inn og ikke bryte inn. Å ta lek på alvor, og utnytte lek som ressurs til stimulans, læring og utvikling, betyr også å bruke lek som metode i voksenstyrte sammenhenger. Vi ønsker å se nærmere på: Hvordan skal vi få til at barn leker? Hvordan skaper barna egne rom for lek og hvordan verner og tilrettelegger vi voksne for den? Hvordan måler vi dette arbeidet? Hvilke tiltak må til? Hvordan blir lek en følge av opplevelser? Dette er spørsmål vi vil ha fokus på i dette barnehageåret. 11

12 Læring Å lære er en form for eksperimentering. Dette tilsier at læringen i stor grad skjer med utgangspunkt i barns interesser. All form for læring har sitt utgangspunkt i kroppen. Barnet må derfor få bruke kroppen sin med alle sine sanser. Dette skjer gjennom lek, samspill og hverdagssituasjoner. Barn er forskjellige, og de lærer på ulike måter. Dette innebærer at vi tilrettelegger for et læringsmiljø tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Barnas undring og nysgjerrighet møtes på en positiv måte ved at personalet viser interesse for det barna er opptatt av. Ved at de voksne deltar, verdsetter og styrker deres initiativ. Vennskap og trygge relasjoner er en viktig forutsetning for god læring, glede og mestring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og voksne. Vi arbeider aktivt for å fremme gode relasjoner mellom store og små i vår barnehage. Vi gir barna varierte opplevelser og utfordringer knyttet opp mot rammeplanens syv fagområder. Eksempler på dette kan være prosjektarbeid, turer i skog og mark, formidling av barnelitteratur, deltakelse i våre mange hverdagsaktiviteter og lekegrupper inne og ute. Prosjektarbeid med barn, er en måte å jobbe på, som fremmer både læring og barns medvirkning. Ved å stille åpne spørsmål, får barna mulighet til å tenke selv og komme fram til en løsning istedenfor at de voksne svarer dem med et låst svar. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring, dette skjer i barnehagen gjennom lek og samhandling med jevnaldrende. Vi ønsker å se nærmere på: Hvordan legger vi merke til at barn lærer forskjellig? Sosial kompetanse Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Vi ønsker at alle barn skal føle at de blir verdsatt og respektert av hverandre og av de voksne. Å gi barna mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. De lærer å ta hensyn til hverandre og vise medfølelse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre, å ta initiativ til vennskap og å opprettholde de vennskapsbånd man knytter. Dette skjer gjennom hverdagssituasjoner, i rutiner, prosjektarbeid, måltidet og samlinger i små og store grupper. Gjennom ulikt sammensatte grupper og på ulike arenaer får barna ulike muligheter til å tilegne seg sosial kompetanse. Gjennom dette oppstår også vennskap. To jenter (begge to år) sitter ved siden av hverandre ved bordet under formiddagsmaten. De sender noen forsiktige blikk til hverandre. Etter hvert smiler de, og begynner smått å tulle litt. Alt foregår uten noen verbal samtale. Plutselig sier den ene jenta veldig forsiktig: bestevenner? Den andre svarer, med et stort smil: mm, bestevenner! Samspillet dem imellom nærmest eskalerer i løpet av måltidet, de tuller, ler, smiler, hermer og har en nonverbal kommunikasjon hele resten av tiden ved bordet. 12

13 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er helt grunnleggende for utvikling av språket, derfor blir samhandling og bekreftelse av det lille barnets kroppsspråk og etter hvert utvikling av verbalspråk svært viktig. Vi i Blåbærlyngen legger stor vekt på å oppmuntre og bekrefte barnas språk, og legger til rette for gode og utviklende språk og samspillsituasjoner. Eksempler på dette kan være de mange hverdagssituasjonene, bleieskift og stell, lek og aktiviteter, måltider, turer og annet hvor vi aktivt går inn for å fremme og oppmuntre barnas språk. Vi oppmuntrer barna til å være undrende over det de er opptatt av og forsøker å følge med på deres utforskning av en spennende verden. ( Lines of flight, Ulvund 2010) Vi legger til rette for høytlesning i mindre grupper, både ute og inne. Vi jobber i smågrupper, har småprosjekter med vekt på kontinuitet, samtale, ro og nærhet barn/voksen, og med god tid til kommunikasjon. Bilder og tekst fra turer og opplevelser, lek og hverdagssituasjoner, gir grunnlag for bearbeiding og refleksjon og mange inspirerende samtaler både barn/barn og barn/voksne og foreldre. Vi jobber periodevis strukturert med begrepslæring som metode, med barn som kan ha språklige utfordringer/vansker. Dette er også et fint supplement til alle barn. I vår barnehage er det utarbeidet en egen tiltaksplan for hvordan vi vil møte barn og foreldre som har et annet språk enn vårt. Kommunen har også utarbeidet et hefte som barnehagen vil bruke aktivt i arbeid et med barn med flere språk Hvordan lærer minoritetsspråklige barn norsk i Barnehagen? Barnehagen som kulturarena De fleste barna som går i Blåbærlyngen barnehage bor på Skoppum. Vi er opptatt av at vi er en del av nærmiljøet på Skoppum. Dette kommer også til uttrykk gjennom uteavdelingen vår som ligger i tilknytning til idrettsanlegget. Alle avdelingene drar på turer til flere av skogsområdene i nærmiljøet. I Blåbærlyngen barnehage har vi mange tradisjoner som vi ønsker å ta vare på fra år til år. Brannvernuke, hvor vi har fokus på forebygging av brann og har brannøvelse. FN dagen 24. oktober: vi inviterer foreldre, søsken og familie fredag 23.oktober. Arrangementet er til støtte for Forut (solidaritetsaksjon) Lucia vil i år bli markert 14. desember med en lyktefest. (13. er en søndag) I fjor startet vi med å lage en lysfest på ettermiddagen, når det begynte å bli mørkt. Vi serverte lussekatter og gløgg ute og hadde satt opp lavoen vår. Det vil vi gjenta i år. Veteranene (skolestarterne) pleier også å besøke Borre sykehjem denne dagen. Nissefest i desember: Barna kommer til barnehagen utkledd som smånisser. Vi er nisser gjennom hele dagen, spiser nissegrøt, synger julesanger og har det gøy. Vinteraktivitetsdag: På denne dagen arrangerer vi ulike aktiviteter enten på barnehagens eget uteområde eller på skileikområdet ved idrettsplassen. Karneval: mer informasjon om hvordan karneval organiseres kommer senere. Påskefrokost: Vi inviterer foreldre, søsken og familie til felles frokost i barnehagen. Barnehagetog: Horten kommune har i mange år hatt tradisjon med å gå i barnehagetog i mai. Dette arrangeres av kommunen i samarbeid med en del av Hortens musikk-korps. Sommerfest: I samarbeid med FAU har vi sommerfest i barnehagen hvor det bl.a. blir en markering for de som skal begynne på skolen. Underholdning og felles spising av medbrakt mat. 13

14 Fagområdene i barnehagen (Rammeplan kap.3) Fagområdene i barnehagen opptrer sjelden isolert, men sammen i lek, prosjekter og i hverdagsaktiviteter. Fagområdene er en voksen konstruksjon, barn tenker ikke i fagområder. Når vi planlegger må vi derfor legge til rette for at barna får erfaringer med de ulike fagområdene, vi må tilpasse dem til barnegruppene og de enkelte barnas interesser. samtidig må de være åpne og lydhøre for den kunnskapen og de ferdigheter barna allerede disponerer og for deres aktuelle kunnskaps- og læringsinteresser (Moser og Sanna, i Moser og Röthle 2007:140) Vi fordeler fagområdene i perioder gjennom året, slik at vi får fordypet oss bedre i hvert enkelt av dem. Dette er utgangspunktet for periodeplanene og det pedagogiske arbeidet i ukeplanene. På ulike møtearenaer bruker vi praksishistorier fra barnehagen om hvert fagområde, og trekker disse fram for å reflektere og evaluere sammen. Ved å trekke frem episoder fra hverdagen vil vi kunne se på dem en gang til, og kanskje fra nye sider. Avdelingene synliggjør periodevis fagområdene på veggen. Vi dokumenterer med tekst og bilder. Gjennom dette får vi klarhet i hva vi bør ha fokus på å jobbe mer med. Årshjul Periode Innhold Fagområdene August Nytt barnehageår Nærmiljø og samfunn Relasjonsbygging/tilknytning/rutiner Kommunikasjon, språk og tekst September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Brannvernuke uke 38 FORUT Uke Høst Høst/Vinter Jul /lyktefest Vinter Karneval Påske Brannvernuke Vår Påske Sommeravslutning/tilvenning til nye avdelinger Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativt Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Antall, rom og form Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst: Vi leser bøker, synger sanger, lærer rim og regler. Vi har fokus på samtalen med barna og presenterer bokstaver og begreper. Vi bruker snakkepakkens veiledningshefte (2007), som et språkutviklingsverktøy i barnehagen. Vi bruker språkkista og tiltak til TRAS. Personalet er lyttende og engasjerte og bruker tale og kroppsspråk. Kommunikasjon, språk og tekst er det fagområdet som er gjennomgående i alle de andre fagområdene. 14

15 Kropp, bevegelse og helse: Barna får fysiske utfordringer inne og ute i barnehagen. På avdelingene synger vi sanger med bevegelse, bruker rim og regler, vi perler, pusler og former. Vi lager hinderløyper, bruker ball. Vi tar i bruk hele utearealet til grov- og finmotorisk aktivitet. Personalet har fokus på at gutter og jenter skal tilbys det samme og få mulighet til å mestre de samme aktivitetene uavhengig av kjønn og alder. Blåbærlyngen barnehage har fokus på sunn og variert mat. Barnehagen serverer lunsj og to-mat hver dag. Enkel varmmat/noe ekstra serveres en gang i uka. Vi serverer grønnsaker og frukt til måltidene. Kunst, kultur og kreativitet: Barna dramatiserer, synger og danser. Barna får bruke fantasi og oppleve skaperglede og gis tid og rom til å utrykke seg foran andre. De voksne gir barna mulighet til å styrke sin kulturelle identitet og bli kjent med sine personlige uttrykksmåter. Vi har fokus på å bruke de ulike sansene til å oppleve og eksperimentere. Vi har utkledningstøy, formingsmateriell, instrumenter og IKTutstyr tilgjengelig i barnehagen. Vi tar i bruk uteområdet for kreativitet. Barnehagen har kreative voksne som engasjerer seg i eventyr, musikk - og fantasiverden, og viser respekt for barnas måte å uttrykke seg på. Natur, miljø og teknikk: Barn og voksne utforsker naturen i nærmiljøet på barnas premisser. Vi følger barnas interesser og jobber med prosjekter ut fra dette. Vi arbeider med miljøvern og gjenbruk. Vi sorterer søppel i barnehagen, vi plukker opp søppel på turer, og besøker gjenbruksstasjonen på Skoppum. Vi sår og planter og følger med naturen som vokser og gror. Vi lager mat av det vi finner i naturen, her er det utegruppa som lager løvetannsirup. Etikk, religion og filosofi: Vi skal se, høre og møte barna våre (jfr. visjon). Personalet har fokus på danning gjennom at de voksne er bevisste rollemodeller. De voksne skal se, høre og møte barna slik at barna blir aktive aktører og er med på å påvirke barnehagens hverdag. Vi jobber med vennskap alle barn skal ha en lekevenn. Vi markerer de kristne høytidene og tradisjonene. Barna blir kjent med andre religioner, kulturer og tradisjoner. Vi arbeider spesielt med nasjonalitetene og kulturen til de barna vi har på avdelingen. Vi markerer FN dag med FORUT aksjon. Barna gis mulighet til undring og tenkning og vi samtaler om det barna er opptatt av. 15

16 Nærmiljø og samfunn: Vi vil at barna skal utforske nærmiljøet sitt, få innsikt og deltakelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Vi arbeider for et inkluderende miljø, og vil være bevisst på egne holdninger i forhold til likestilling og likeverd. Barna utvikler tillit til egen deltakelse i fellesskapet gjennom å bli sett, hørt og møtt. Barnehagen jobber for et inkluderende miljø for å forebygge mobbing og rasisme. Barnehagens personale blir kjent med og gjør foreldrene kjent med brosjyren: Urettferdig. Jenter og gutter med like muligheter om likestilling, likeverd og mangfold. (Fylkesmannen i Vestfold 2012). Vi bruker nærmiljøets ressurser i barnehagens hverdag. Idrettsbanen, skogen, gjenvinningsstasjonen, gjenbruksbutikken, kirken, matbutikk og skolen. Antall, rom og form: Barna utforsker og leker med tall og former. Personalet sørger for at barna har tilgang til matematiske begreper som spill og konstruksjonsleker. Vi resonerer og undrer oss sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall. Vi synliggjører matematiske begreper som tall og symboler på avdelingene. 16

17 4. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING (Rammeplan kap.4) Planlegging og vurderingsarbeid I Blåbærlyngen lager vi periodeplaner og ukeplaner for å synliggjøre vårt pedagogiske arbeid. De skal være å finne på oppslagstavlene til avdelingen og de blir sendt ut på mail. De som ønsker det kan få dem i papir. Planlegging og vurdering er en del av det daglige arbeidet i barnehagen og omfatter både enkeltbarn, grupper av barn, foreldresamarbeidet, personalet og barnehagen som organisasjon. Det blir utført ukentlig på avdelingsmøter, på avdelingen sammen med barna og i personalets plantid. Personalmøter og planleggingsdager er arenaer for å samarbeide videre i hele barnehagen. Barnemøter og barnesamtaler er også en måte å vurdere arbeidet vi gjør. Dette er først og fremst noe vi gjør på storbarnsavdelingene. Vurderingsarbeidet er et viktig middel til å sikre barnehagens kvalitet og utvikling, og vil derfor påvirke arbeidet med årsplan og periodeplanene. Barnehagen gjennomfører årlig en brukerundersøkelse hvor foreldre og foresatte har mulighet til å komme med tilbakemeldinger og gi en vurdering av barnehagen som helhet. Vi har også foreldresamtaler gjennom året hvor vi gir mulighet for tilbakemeldinger på barnehagens innhold og oppgaver. Samarbeidsutvalget er på vegne av foreldrene med på å vurdere og godkjenne årsplanen. Arbeidet med pedagogisk dokumentasjon vil i større grad gjøre vurderingsarbeidet til en del av hverdagen i stedet for noe vi kun gjør et par ganger i året. Oversikt over planleggings- og vurderingsarbeidet: Aug/Sept: Personalmøter Planleggingsdag Foreldremøte Okt/Nov/ Des: Personalmøter Planleggingsdag Foreldresamtaler - Fagsamtaler Jan: Personalmøter Planleggingsdag - Medarbeidersamtaler Feb/Mars/April: Personalmøter Planleggingsdag - Foreldresamtaler Foreldremøte Mai/Juni: Personalmøter Planleggingsdag Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Pedagogisk dokumentasjon brukes for å synliggjøre innholdet i barnehagen. Her skal vi dokumentere hverdagssituasjoner og prosesser i arbeidet vårt. Det skal være arbeidsredskap for barn og voksne og for å inkludere foreldre og andre i hva vi gjør. Personal og dokumentasjon: Dokumentasjon er et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpner for en kritisk og reflekterende praksis (KD,2011:55). Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy som kan hjelpe oss å se sammenhenger mellom teori og praksis. Dette er en arbeidsform og en måte å jobbe på som synliggjør praksis. Personalet bruker dokumentasjon i form av bilder og praksisfortellinger som utgangspunkt for refleksjon. Refleksjon over enkeltbarn og barnegruppa, refleksjon over arbeidsmåter og våre 17

18 væremåter overfor barn. Dette gjøres i størst grad på avdelingens møter som en hjelp til videre utvikling av det pedagogiske innholdet. Barn og dokumentasjon: Gjennom dokumentasjon for barn bruker vi oftest bilder og noe tekst, da kan vi snakke om det vi har gjort. Slik kan vi sammen med barna utvikle prosjekter og tema videre. Gjennom bilder av aktiviteter og lek barna har vært med på, får vi samtaler og nye spørsmål for videre undring og aktivitet. Foreldre og dokumentasjon: Barnehagen har ulike dokumenter som årsplan og periodeplaner, som dokumentasjon for planer og innhold. Samtidig har vi som mål å synliggjøre hva vi gjør i hverdagen gjennom dokumentasjon i form av bilder og tekst. Dette kan skje gjennom dagen-idag-brev/lapp, bilder og tekst av ulike prosjekter, mail eller fremvisning på datamaskinen. Dokumentasjon er også å synliggjøre f. eks barns tegninger eller andre ting de lager. Arbeidsmetoder I barnehagen vil vi jobbe med både temaarbeid og prosjektarbeid med barn, disse vil på noen områder gå i hverandre. Temaarbeid er mer tradisjonelt hvor vi voksne på forhånd har gitt et tema og er med å styre arbeidet. Gjennom prosjektarbeid med barn skal personalet sammen med barna utvikle prosjektet. Det kan ta utgangspunkt i barns innspill ideer, men kan også ha utspring i et tema valgt av de voksne. For at det skal være et prosjektarbeid skal barna være deltagende sammen med personalet. Prosjektarbeid kan foregå over kortere og lengre perioder. Arbeidsformene i barnehagen må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær (KD2011: 27). I Blåbærlyngen barnehage har vi mange avdelinger, men disse jobber mye sammen i grupper som går på tvers av avdelingene. På småbarn deles de eldste barna inn i turgruppe og språkgruppe, hvor barna gis muligheter til å få opplevelser og oppgaver tilpasset dem. Samtidig gis de yngste barna mulighet til å være igjen på avdelingen og kan utforske rommet og materiellet på en annen måte når det er færre å konkurrere med. På storbarn er det i hovedsak samarbeid mellom to og to avdelinger. Der er det prosjektarbeid og turgrupper som utveksles i aldersdelte grupper. Det gir mulighet for flere voksne til å jobbe sammen og barna får utviklet vennskap på tvers av avdelingene. Nytt i år er at vi har en 3-års avdeling, med 12 3-åringer og 3 2-åringer. Hver onsdag er det aldersdelte grupper. Da samarbeider 2-åringene med småbarn og 3-åringene med Tyttebærgruppa på storbarn. Blåbærgruppa består av alle 4-åringene, 5-åringene er i Veterangruppa (skolestartegruppa). Utegruppa som består av en del av de eldste barna har tilholdssted i idrettsanlegget. Der får barna mulighet til å utforske naturen, prøve ut nye ferdigheter, de utfordres til å være ute i all slags vær og opplever mestring knyttet til dette. IKT I rammeplanen står det at barna i barnehagen bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap Det betyr at barna skal ha tilgang til og skal få introduksjon i bruk av ulike digitale verktøy. Barna får erfaring med IKT gjennom å bli kjent med PC, Ipad, skrivere, kamera og internett. De får mulighet til å dele kunnskap og erfaring ved å vise hverandre hvordan ting fungerer. Med PC og Ipad er det også lett å slå opp det en lurer på. IKT supplerer barnehagens andre arbeidsmåter og støtter barnas utvikling og læring og tilbyr nye uttrykksformer. Vi dokumenterer og lager prosjekter sammen med barna. Sosial kompetanse, språk og begrepslæring sammen med alle fagområdene kan utdypes i fellesskap. Personalet må tilegne seg kunnskaper, vise engasjement, være kreative og kritiske, og fungere som gode rollemodeller (Bølgan 2006). Personalet bruker ressursheftet IKT i Hortens barnehagene (2011) og annen litteratur. 18

19 5. KOMPETANSEUTVIKLING OG ORGANISASJONSUTVIKLING Kompetanseplaner Horten kommune har en overordnet kompetanseplan for barnehagene, som stiller krav til kompetanseutvikling både for personalet og for barnehageområdet som helhet. Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for danning, omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Kunnskap om barns utvikling og læringsstrategier på ulike alderstrinn er nødvendig for å kunne drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter. Blåbærlyngen barnehage har en egen kompetanseplan, som bygger på kommunens overordnede plan. I denne er følgende satsningsområder valgt for et 4-årig perspektiv akkurat som i kompetanseplanen for Hortensbarnehagen: Relasjonskompetanse Barns danning Bærekraftig utvikling Samtidig med det pedagogiske arbeidet og planlegging av barnehagens innhold, så jobbes det med utviklingsarbeid i personalgruppa. Gjennom ulike møtearenaer internt i barnehagen og eksternt, legges det til rette for faglig utvikling. Personalet har faglige innspill og fremleggelser for hverandre, denne erfaringsutvekslingen og refleksjonen er viktig å ha for at personalet kan inspirere og utvikle hverandre. Sammen gjør vi hverandre gode. 19

20 6. SAMARBEID (Rammeplan kap.4) Samarbeid med barnas hjem I Blåbærlyngen har vi disse arenaene for samarbeid med foreldrene: Gjennom barnehagens foreldreråd: Dette består av alle foreldre. Oftest er møtene i forbindelse med foreldremøter. Gjennom samarbeidsutvalget (SU), som består av foreldre og personal. Gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Foreldremøter som blir avholdt to ganger i året, høst og vår. Foreldresamtaler med hvert enkelt foreldrepar to ganger i året og etter behov. Den daglige kontakten ved levering og henting. Gjennom ulike arrangementer i barnehagen. BKI/brukerundersøkelser. Samarbeid og sammenheng barnehage, hjem og skole Kommunen har en overordnet plan for samarbeid og sammenheng barnehage, hjem og skole. Planen omfatter alle barn, foreldre, barnehager og skoler i Horten. (Denne kan sees i sin helhet på Horten kommunes hjemmeside) Skolestarter gruppa i Blåbærlyngen barnehage kalles Veterangruppa de møtes hver onsdag. I kommende år vil veteranene være tilknyttet uteavdelingen, men vil også bruke rom inne i barnehagen når de har behov for det. Årsplanen er utgangspunkt for arbeidet med veteranene i tillegg til planen for overgang til skolen. Det jobbes med fagområdene, vennskap, prosjektarbeid og trafikkopplæring. Plan for vår barnehage og skolekrets i år: Det er Lysheim som i hovedsak er vår samarbeidsskole. Når barn skal starte på andre skoler, tar vi kontakt med den enkelte skole for samarbeid. Etter høstferien legges en plan for samarbeid med skolen. Etter nyttår veksler vi på å samarbeide med 1.klasse og 4.klasse. Veteranene er på besøk på skolen og klassene kommer på besøk hit og vi går på tur sammen. 4. klasse som skal være faddere er blant annet her og leser for veteranene. I planen for overgang barnehage skole er målene: Barnet opplever sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehagen og skolen og har muligheter til aktiv medvirkning i denne Barnet tar avskjed med barnehagen på en god måte Barnet gleder seg til å begynne på skolen Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag 20

21 Samarbeid med andre instanser Det er kommunen som har ansvaret for koordinering av de ulike tjenestene og at det gis et godt helhetlig tilbud til barn og foreldre. I perioder kan barnehage og foreldre ha behov for disse ulike hjelpeinstansene. I vår barnehage har vi gjennom året samarbeid med: Barneverntjenesten Helsestasjon for barn og unge Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Familiehuset (lavterskeltilbud for familier med barn i alderen 0-20 år) BUPA (Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. v/sykehuset i Vestfold) Habiliteringstjenesten Andre som vi samarbeider med: Høgskolen i Vestfold Horten videregående (utplassering av elever) Borre ungdomsskole (utplassering av elever) Lysheim skole Kulturskolen Jobb intro Nav 21