Vitalisering av nedre del av Akerselva

Transkript

1 Rambøll Norge AS Vitalisering av nedre del av Akerselva Mars 2008 Oppdragsnr: En mulighetsstudie utarbeidet for Oslo Elveforum

2 Rambøll Norge AS Figur 1. Bjørvika med Akerselvas utløp i Bildet er tatt før dagens kulvert og trafikkmaskin (Bispelokket) ble bygget. Bare et fåtall jernbanespor krysset elva. Legg merke til Nylandsveien som går langs elva og passerer under jernbanesporene. Foto: Byantikvaren

3 Vitalisering av nedre del av Akerselva En mulighetsstudie utarbeidet for Oslo Elveforum Mars 2008 Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Oslo Elveforum Oppdragsgivers repr.: Tor Holtan-Hartwig Oppdragsleder Rambøll: Per Kristian Røhr Medarbeidere: Morten André Helland (tekniske tegninger av gangvei i kulvert) Illustrasjon kulvert: Birgitte Adal, Dronninga landskap AS Dato Antall sider: rapport 18 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO

4 Innhold 1. Bakgrunn Historikk Fakta om dagens situasjon Kulverten Plansituasjon Dagens situasjon for ferdsel gjennom kulverten Begrensninger Muligheter Strakstiltak Langsiktige tiltak Gangvei gjennom kulverten Sluttsats...16 Vedlegg: - Illustrasjon av gangvei i fullformat (Birgit Adal, Dronninga landskap AS) - Sammenstilling av bilder fra Vaterland før og nå (Nils Anker, Byantikvaren) 4 (4)

5 Fra du gamle og grå til en blå-grønn oase Akerselva fra Maridalsvannet til Bjørvika var et sentralt element i byens industriutvikling. Vannfallene i elveløpet var en grunnleggende ressurs for denne utviklingen. Samtidig ble elva benyttet som resipient og transportmedium for utslipp fra industri og husholdning. Elva var gammel og grå. Nedre del av elveløpet var transportåre for varer og tjenester. Til tross for skittent og grått vann var småbåttrafikken betydelig helt fram til utvidelse av sporområdet på Oslo S og bygging av dagens kulvert. Akerselva har sitt utspring i Maridalsvannet og danner i dag en nesten sammenhengende blå-grønn oase gjennom byen. Etableringen av Akerselva Miljøpark (kommunedelplan 1990) bidro til at byens befolkning fikk øynene opp for hvilket potensiale elva har for friluftsliv og rekreasjon. Gangveiene langs elva blir stadig utbedret og lukkede elvestrekninger blir åpnet. Med unntak av noen få korte strekninger er elva nå helt åpen fra Maridalsvannet til Vaterland. Men der stopper elvedraget. Et åpent vassdrag forteller en historie fra utspring til utløp. For Akerselva mister vi grepet like før utløpet. Akerselvkulverten fra Vaterland til Bjørvika har en samfunnsmessig viktig funksjon ved at den gjør det mulig å drive storstilt togtrafikk i byens sentrum. Et grunnleggende ønske om et helt åpent elveløp i dette området lar vi ligge nå. Vi retter heller søkelyset på hvilke muligheter vi har for å oppleve et sammenhengende vassdrag ved tilrettelegging for båttrafikk og vandring gjennom kulverten. Figur 2. Akerselva gjennom Grønland, Foto: Byantikvaren 5 (5)

6 1. Bakgrunn Oslo Elveforum har i flere år etterlyst vitalisering av nedre del av Akerselva. Det pågår nå et stort og komplisert planleggingsarbeid i Bjørvika, og Oslo Elveforum har i den forbindelse, gjennom uttalelser, påpekt viktigheten av å sikre en fremtidig utnyttelse av kulverten under sporområdet på Oslo S som ferdselsåre for båttrafikk og gående. I reguleringsbestemmelser for Bjørvikaplanen heter det i 16.3 at muligheten for å etablere gangforbindelse gjennom kulvert under Oslo S skal dokumenteres og legges til grunn for utformingen av tiltaket. I bebyggelsesplanen for midtre del av Akerselvallmenningen heter det at planen er utformet slik at det på et senere tidspunkt vil være mulig å utforme en forbindelse til en eventuell fremtidig gangforbindelse gjennom Akerselvkulverten under sporområdet. 1.1 Historikk Dagens utforming av Akerselvas utløp stammer fra 1860-tallet. Industri og handel har preget elvebredden fram til vår tid. Elva var lett tilgjengelig for småbåter inntil utvidelsen av sporområdet på Oslo S og veiutbygging omkring Bispelokket krevde at elva måtte lukkes i en kulvert. Figur 1. Akerselva mot Scweigårds bru 1958 Foto: Byantikvaren 6 (6)

7 Kulverten ble såvidt lang (ca 600m), og bebyggelsen over og omkring ble av en slik karakter, at alle spor av elveløp forsvant. Akerselva fikk en bråstopp i Vaterlandsparken. Det som var igjen av elveutløpet lenger ut, ble liggende utenfor store trafikkområder og var vanskelig tilgjengelig. Elvemunningen framstår i dag mest som en kanal inn fra Bjørvika. Sett fra sjøsida er det ikke uten videre lett å se at dette er utløpet av byens hovedvassdrag. Vannstrengen fra Maridalsvannet når liksom ikke fram til fjorden og logikken i vassdraget er borte. Det er vanskelig å forestille seg en tilbakeføring til det åpne vassdrag og gjenoppretting av elverommet i området fra Vaterland til Bjørvika. Økt elverelatert aktivitet ved kulvertinnløp og utløp, samt tilrettelegging for båttrafikk og gangpassasje gjennom kulverten, vil i noen grad kunne bøte på skaden og gjenopprette noe av logikken i et sammenhengende vassdrag. Figur 2. Fra Paulsenkaia august 2007 Foto: Rambøll Norge AS Båter som kan frakte passasjerer (bildet ovenfor) fungerer problemfritt til transport gjennom kulverten i dagens situasjon. 7 (7)

8 2. Fakta om dagens situasjon 2.1 Kulverten Akerselvkulverten ble bygd for å muliggjøre utbygging av sporområdet på Oslo S samt utvidelse av trafikkarealet omkring Bispelokket (E18 og Rv4) tidlig på 1970-tallet. Kulverten eies derfor av Jernbaneverket og Statens vegvesen. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) har reguleringskonsesjon for Akerselva med formål å sikre byens vannforsyning fra Maridalsvannet. VAV styrer vannføring i elva etter fastsatte krav om minstevannføring for hhv. vinter og sommer. I samarbeid med Oslomarka fiskeadministrasjon slippes det såkalte lokkeflommer om høsten for å stimulere laks og sjøørret til å gå opp i elva for å gyte. Kulverten synes ikke å være noe hinder for fiksevandring. Fiskebestanden har imidlertid av andre årsaker hatt en markert nedgang de siste årene. Inne i kulverten har Hovinbekken sitt utløp. Hovinbekken er lukket gjennom indre by, men vil gradvis bli åpnet gjennom nye utbyggingsområder på Hasle og Ensjø. Hovinbekkens opprinnelige utløp var i Bispevika, og Oslo Elveforum arbeider aktivt for å få innpasset en rekonstruering av bekkens naturlige utløp. Hovinbekken er sterkt belastet med forurenset avløpsvann bl.a. pga av lekkasjer fra avløpsnett. Det kan forventes en gradvis vannkvalitetsforbedring i Hovinbekken etter hvert som avløpsnett saneres. Bekkeutløpet inne i Akerselvkulverten er ingen begrensning for mer aktiv bruk av kulverten som ferdselsåre. Fakta om Akerselvkulverten: Lengde: Ca 600 m i 2 parallelle løp. Bredde: Hvert løp er ca 7,5 m brede. Høyde: Innvendig høyde på kulvertkonstruksjonen er ca 4,5 m Inntil for få år siden drev Vilmarkshuset kanoutleie ved Hausmanns bru, og padlere brukte kulverten for å komme ut i havnebassenget. Det er fortsatt noe småbåttrafikk gjennom kulverten. I august 2007 ble det arrangert Åpen dag i Bjørvika. Publikum fikk gå på operataket og fikk se elementene for senketunnellen. I denne forbindelse arrangerte Oslo Elveforum båttransport med Operabåten mellom Vaterlandsparken og Paulsenkaia. Nær tusen personer ble trygt fraktet gjennom tunnelen denne dagen. 2.2 Plansituasjon Det foreligger reguleringsplan for Bjørvika. Dette er en grovmasket plan med et overordnet grep og hovedstruktur. Derfor er det forutsatt at endelig utforming av delområdene skal fastlegges i bebyggelsesplaner. I den videre planleggingen er Akerselvas utløp gitt betegnelsen Akerselvallmenningen. Dette planområdet er avgrenset til elveløpet og nærområdet til dette. For å kunne utføre arbeidet med istandsetting av elveleie og elvekant etappevis, er Akerselvallmenningen delt opp i flere delområder. Det utarbeides nå bebyggelsesplaner for hvert av delområdene. Bebyggelsesplanene viser utforming av elvekant/bryggekant og eventuelle installasjoner i elveløpet. Det er gjennomført en arkitektkonkurranse for Akerselvallmenningen. 8 (8)

9 Bebyggelsesplanene følger intensjonene i vinnerutkastet. Det er vedtatt bebyggelsesplan for midtre del av elvestrekningen, dvs. utenfor operaen og opp til den nye Operagata. Arbeidet med bebyggelsesplan fra Operagata og opp til nytt utløp fra kulvert er i gang. Det er svært viktig at bebyggelsesplanene som nå er under arbeid, baseres på reguleringsbestemmelsene for Bjørvika hvor 16.3 sier at muligheten for å etablere gangforbindelse gjennom kulvert under Oslo S skal dokumenteres og legges til grunn for utformingen av tiltaket. Like viktig er det at hele planområdet tar hensyn til fremtidig båttrafikk mellom Vaterland og havnebassenget. På elvestrekningen skal det bygges flere broer og nye konstruksjoner ned til vannspeilet. Disse må ikke føre til innsnevringer i bredde og høyde slik at fremkommeligheten for båter reduseres. Figur 3. Kulvertinnløpet fra Vaterland. Foto: Rambøll Norge AS På bildet ovenfor ses en bjelke på tvers av kulvertinnløpet på Vaterland. Denne bjelken er det laveste punktet i kulverten. Ved normalvannstand må en huke seg sammen i båt ved passering av bjelken. Videre gjennom kulverten er det mulig å stå oppreist i båt (referer til erfaringer med båttype som ble benyttet i organisert trafikk i august 2007). 9 (9)

10 2.3 Dagens situasjon for ferdsel gjennom kulverten Det er i dag ingen mulighet for ferdsel til fots gjennom kulverten. Derimot er det fullt mulig, og lovlig, å passere med båt i østre kulvertløp. Kulverten er moderat opplyst og den oppleves som romslig i bredde og høyde. Ved passering gjennom kulverten kjennes noe kloakklukt, men den er ikke sterkt generende. Når kulverten etter planen kortes inn ca 100m, blir den enda bedre egnet for ferdsel. Figur 4. Passasjertrafikk på vei inn i kulverten Foto: Rambøll Norge AS Figur 5. Båten på vei ut av kulverten ved operaen. Foto: Rambøll Norge AS 10

11 3. Begrensninger Her blir det ikke presentert noen uttømmende liste over begrensninger for ferdsel gjennom Akerselvkulverten. Hovedhensikten nå er å peke på mulighetene og å bidra til at alle plangrep i Akerselvalmenningen bygger opp om tilrettelegging for ferdsel til fots og med båt. Vi vil likevel understreke at det er åpenbare sikkerhetsutfordringer knyttet til ferdsel i en slik kulvert. Både båttrafikk og ferdsel på en gangvei i kulverten innebærer faremomenter som det må settes inn sikkerhetstiltak mot. Det er også åpenbart at kulverten ikke er særlig egnet verken for båttrafikk eller gangferdsel i situasjoner med flom og/eller springflo. Det ligger derfor i kortene at det må iverksettes en eller annen form for regulering av ferdselen gjennom tunnelen. I utgangspunktet tror vi ikke at begrensningene i ferdsel behøver å bli så restriktive at det i vesentlig grad begrenser nytten av å tilrettelegge for dette. Siden det er Jernbaneverket og Statens vegvesen som eier kulverten og Oslo kommune ved VAV som forvalter vannføringen, må disse partene medvirke i videre utforming av løsninger for ferdsel. I denne mulighetesstudien er det ikke innhentet synspunkter fra disse partene. Figur 6. Operabåten i passasjertrafikk på åpen dag i Bjørvika, august Foto: Oslo Elverforum 11

12 4. Muligheter Vi har kalt arbeidet med denne rapporten for en mulighetsstudie, og vi mener at den dokumenterer gjennomførbare tiltak for tilrettelegging av ferdsel både med båt og til fots gjennom Akerselvkulverten. Nedenfor har vi identifisert tiltak. Noen tiltak, som f.eks. innspill til planprosess, bør gjennomføres straks. Andre tiltak krever noe mer planlegging og organisering, mens atter andre må planlegges og prosjekteres. Det anses som viktig at ferdselen i kulverten holdes ved like også i plan- og anleggsperioden vi nå er inne i. Forsøket med organisert båttrafikk i august 2007 viste at befolkningen ønsker et slikt tilbud og at det i en startfase kan gjennomføres med enkle midler. 4.1 Strakstiltak 1. Gi innspill til videre planprosess for Akerselvallmenningen med formål å sikre tilgjengelighet for båttrafikk og gående gjennom kulverten (seilingshøyder under broer, konstruksjoner i elveløp, vanndybde/mudring etc). 2. Gi innspill om at bro over Nyland Allé og Operagata i størst størst mulig grad bør ha sikt ned til elvevannet. Broene må ha tilstrekkelig seilingshøyde over vannspeil. 3. Tilrettelegge for organisert passasjerbåttrafikk mellom Vaterland og operaen. Det første som trengs, er faste innstallasjoner for ombord- og avstigning for aktuelle båttyper. 4. Åpne snødumpingsluker og andre eksisterende luker i kulverttaket slik at disse kan slippe ned dagslys. Denne løsningen er tidligere illustrert av landskapsarkitekt Ola Bettum. 5. Forbedre belysningen i kulverten. Tiltak som innebærer store kostnader bør utsettes til etter at kulverten er åpnet/innkortet fra utløpssiden, dvs. når Bispelokket er fjernet og Operagata og Nyland Allé er etablert. 4.2 Langsiktige tiltak 1. Bygge gangvei gjennom kulverten. Konstruksjonen må tåle oversvømmelse. Se tegning og illustrasjon for gangvei. 2. Installere kunstnerisk lys-, og lydanlegg i kulverten 12

13 4.3 Gangvei gjennom kulverten Nedenfor har vi illustrert en mulig teknisk løsning for gangvei gjennom kulverten. Vi er innforstått med at en slik gangvei til tider vil være oversvømmet og utilgjengelig. Samtidig vet vi at en gangvei åpner muligheter for å utnytte kulverten både til permanente og mobile lys- og lydinstallasjoner. Figur 7. Gangvei gjennom Akerselvkulverten Illustrasjon: Dronninga landskap AS Illustrasjonen ovenfor viser en gangvei gjennom kulverten. Materialer i selve gangbanen kan i prinsippet være herdet glass, tre, stål eller betong. Illustrasjonen viser en dagslyssituasjon hvor lys slipper ned gjennom snødumpingslukene på Oslo S. 13

14 Nedenfor vises snitt av en gangveiløsning, lagt på søyler gjennom østre kulvert. Søylene er boltet til kulvertens bunnplate. På tegningen er det valgt en gangveibredde på 2m. Bredden må senere tilpasses behovet for seilingsbredde for båttrafikk. Vestre kulvert er holdt uberørt. Figur 8. Akerselvkulverten. Eksempel på typisk snitt for gangveiløsning fundamentert til bunnplate langs landsiden av østre kulvert. 14

15 Figur 9. Akerselvkulverten. Eksempel på typisk snitt for gangveiløsning basert på oppheng i kulverttak. 15

16 5. Sluttsats I dette skisseprosjektet har vi pekt på at det er mulig å utnytte Akerselvkulverten i større grad enn i dag. Den viktigste betingelsen for utvikling av kulverten som ferdelsåre er at planlagte byggearbeider og tiltak knyttet til det nye kulvertutløpet mot Bjørvika ikke legger hindringer i veien for båttrafikk og gangtrafikk. Tvert i mot bør videre detaljplanlegging tilrettelegge for slik transport og tilgjengelighet. Det er skissert noen løsninger for kombinert båt- og gangtrafikk gjennom kulverten. Vi vet at det kan reises mange motforestillinger, ikke minst når det gjelder sikkerhet, mot ferdsel gjennom kulverten. Vi har bevisst ikke gått noe særlig inn på disse spørsmålene fordi det nå først og fremst er viktig å sikre mulighetene. Motforstillingene er det ingen som rører ved. De kan vente. Det er nå vi har muligheten til å gjøre noen grep som gir oss en viss grad av logikk for Akerselvas avslutning mot sjøen. Vi skisserer tiltak som kan begynne i det små og gi oss erfaring som setter oss i stand til senere å skape en spennende og egenartet forbindelse mellom Oslo sentrum og Bjørvika. 16

17 17

18 18