Lentivirus. Naturlig artskryssing av lentivirus mellom geit og sau

Transkript

1 Caprint artritt-encefalitt virus og mædi-visna virus. Espen Rimstad, NVH Lentivirus HIV (human immunsviktvirus1-2) SIV (simian immunsviktvirus) FIV (felin immunsviktvirus) Equin infeksiøs anemi virus (EIAV) BIV (bovin immunsviktvirus) Jembrana disease virus Mædi/visna virus CAEV (caprin arthritt-encefalitt-virus) Lenti Delta Alfa og beta Spuma Gamma 2 Lentivirus, artskryssing HIV-1 Sjimpanse mennesket HIV-2 Makakkaper mennesket SIV Aper mennesket FIV Huskatt andre dyr i katteslekten Naturlig artskryssing av lentivirus mellom geit og sau Melk Adaptasjon til ny vert?? Faktorer som fremmer artskryssing hos virus Nærstående dyrearter Nærkontakt blandingsbesetninger Høyt smittepress CAEV er vidt utbredt (ennå) Høy mutasjonsrate genetisk variasjon Tja... CAEV/MVV har en mutasjonsrate som er kun 1/10 av hva for eksempel HIV har 5 6 Målceller for CAEV og MVV Virus RNA Provirus DNA 7 8 9

2 Ett virus, to sykdommer? Relativt tidlig ble det vist at MVV og CAEV kan overføres eksperimentelt til geit og sau, men konkludert at dette neppe skjer under naturlige betingelser Nyere litteratur har vist at dette ikke kan underbygges. Slektskapsanalyser av gensekvenser viser klart at MVV kan infisere geiter og CAEV kan infisere sau. [Castro 1999, Zanoni 1998] MVV og CAEV kalles med fellesbetegnelse SRLV (small ruminant lentivirus) Antistoffer mot SRLV er også funnet hos moufflon og ibex (fjellsau og fjellgeit) 10 Biologisk karakterisering av MVV og CAEV i laboratoriet Replikasjon i ulike cellelinjer CAEV replikerer i: GSM(FOS, SCP) MDBK Målceller in vivo: Monocytter, makrofager og dendrittiske celler MVV replikerer i FOS, SCP, GSM MDBK, EK, HeLa, Vero, DU2, BHK Genom, CAEV og MVV vif tat rev e 12 vif tat Caprin opprinnelse?..l L E D E * M N E E A...TATTAGAAGATGAATGAAGAAGCA... Ovin opprinnelse? E S I F D * M E E A P. GAATCAATATTTGACTAATGGAGGAGGTCC Ett virus, to sykdommer? Det er ikke klarlagt hvorledes SRLV krysser artsbarrierer Viruskontaminert kolostrum Nærkontakt/høy dyretetthet innendørs Det er ukjent hvorledes og eventuelt hvor lett virus kan spres i en heterolog dyreart. Europeisk SRLV konsensus konferanse (200) foreslo: Specifically, the same regulations should apply to both MV and CAE, and control programmes that only target sheep or goats alone are no longer acceptable. (COST action 8 on Lentiviruses of Small Ruminants ( ) Vet. Res. 200) Typisk/klassisk MVV De første isolatene av MVV ble gjort på Island på tallet. Infeksjonen kom til Island fra Sentral- Europa De islandske stammene av MVV har dannet kategorien typiske/klassiske MVV. Norge fikk innslep av MVV med import av sau som også hadde opprinnelse i Sentral- Europa Typisk/klassisk CAEV MVV og CAEV i Norge MVV og CAEV i Norge Først isolert i nord-vestlige USA på tallet. Ukjent hvorledes infeksjonen kom dit. Disse stammene av CAEV har dannet kategorien typiske/klassiske CAEV. Infeksjonen er utbredt i hele den norske geitepopulasjonen, det er ingen kjente spesielle importsituasjoner som dette kan tilbakeføres til. 16 Molekylære undersøkelser av norske MVV har vist: MVV isolert i Norge er meget likt klassisk MVV MVV isolert i Norge er relativt homogene, dvs liten evolusjon har skjedd og viruset må ha vært i sauepopulasjonen i begrenset tid. MVV isolert i Norge kan med rimelig sannsynlighet tilbakeføres til innslepet på Molekylære undersøkelser av norske CAEV har vist: CAEV isolert i Norge er vesentlig forskjellige, genetisk sett, fra klassisk CAEV, og svært forskjellig fra klassisk MVV. CAEV isolert i Norge er relativt heterogene, genetisk sett, (fra ulike områder i Norge) Heterogenitet og vid utbredelse = infeksjonen har vært i geitepopulasjonen i lang tid ulikheter fra klassisk CAEV tyder på at norsk og klassisk CAEV har utviklet seg separat i 1960-tallet. 17 lang tid 18

3 Genetisk slektskap innen SRLV, (basert på env gen) MVV og CAEV i Norge Gjerset et al 2006 Gjerset et al 2006 Genetisk variasjon innen SRLV Serologisk testing = undersøke for tilstedeværelse av spesifikke antistoffer, vil ikke skille mellom MVV og CAEV da testene benytter antigener som er felles for MVV/CAEV Molekylær biologiske undersøkelser, enten via PCR eller sekvensering kan relativt enkelt skille mellom CAEV og MVV slik disse virusene foreligger i Norge MVV og CAEV i Norge MVV og CAEV ett virus to navn? Er sauer som er smittet med CAEV smittsomme? I geit/sau kombinerte besetninger finner en sauer infisert med norsk CAEV. Kan slike sauer infisere andre sauer under naturlige betingelser? Mædi hos sau i Norge først ble påvist etter importen på 1960-tallet. Mædi hos sau her i landet har ikke hatt så vid utbredelese som CAE hos geit. Dvs infeksjon av sau med norsk CAEV har ikke gitt en epidemi hos denne dyrearten. Bør begrepet SRLV erstatte MVV + CAEV? Virologisk kan det forsvares å benytte SRLV. Teknisk/byråkratisk spørsmål. Må i så fall etterfølges av enhetlig forvaltning. Hybrid sau-geit. Tja. Vi kan isolere virus fra slike sauer. Vi finner patologiske forandringer i slike dyr. Historisk erfaring: CAEV er ikke vidt utbredt blant sau i Norge. Kan avklares (noe) vha smitteforsøk?

4 Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet med den og med andre mykobakterier Syrefast sentvoksende stavbakterie som er avhengig av mykobaktin Bakterien har IS900, et genetisk element som har vært ansett for spesifikt for paratuberkulose-bakterien Alle ville og tamme drøvtyggere kan smittes og de kan trolig smittes av de samme stammene Symptom Smitteoverføring Vanskelig å diagnostisere klinisk Dyrene spiser normalt, men blir tynne og tørker ut Hårlaget blir tørt, tynt og bustete Storfe får alvorlig diarre som er refraktær for behandling Geit får vanligvis ikke diaré, men rar, klumpete konsistens på avføringen Etter hvert kan dyrene få dårlig matlyst, virke nedstemte og vil tilslutt dø i sterkt avmagret tilstand Sykdommen kan lett forveksles med andre sykdommer som fører til vekttap, som byllesyke, CAE og parasitter Paratuberkulose smitter med avføring Dyrene smittes som svært unge, de første leveukene mens de suger sin egen og andres mødre Ungdyr kan skille ut bakterier i avføring de første månedene og smitte andre kalver (Roermund et Jong) Kraftig utskillelse hos eldre dyr Bakterien kan forekomme i melk, påvist ved PCR teknikk i Norge Storfe, geit, sau og ville drøvtyggere (+kanin) kan antagelig smitte hverandre Infiserte kyr Kalver fra paratub. fri besetninger Infiserte kyr Smitteoverføring SMITTET Paratuberkulose smitter med avføring Dyrene smittes som svært unge, de første leveukene mens de suger sin egen og andres mødre Ungdyr kan skille ut bakterier i avføring de første månedene og smitte andre kalver (Roermund et Jong) Kraftig utskillelse hos eldre dyr Bakterien kan forekomme i melk, påvist ved PCR teknikk i Norge Storfe, geit, sau og ville drøvtyggere (+kanin) kan antagelig smitte hverandre Infiserte kalver Kalver fra paratub. fri besetninger SMITTET Infiserte kalver 1

5 Risikofaktorer VIKTIG Nødvendig forutsetning Bakterier i miljøet - Bakterieutskillere Smitteoverføring innen besetningen Spedyr som suger fritt av egen og andres mor Spedyr som gnager og slikker på fecalforurenset innredning, støvler osv. Smitte fra andre drøvtyggere i besetningen, direkte eller via de som steller dem. Smitte fra beite? Smitte inn til besetningen Innkjøp av nye dyr Fellesbeite med utskillere Dårlig hygiene ved besøk Bakteriene overlever i beitet Fra litteraturen er det kjent at Map kan overleve inntil 2 år i beite Overlever best i fuktige områder med lite sollys Prøvetatt møkk/jord fra smittede besetninger der alle geitene oppholder seg mye Mye miljømykobakterier og sopp => Mange falske negative? Men også positive prøver Prøvetype Tørr møkk inne Fuktig møkk i beitet Total Antall Antall positive prøver 0 8 Paratuberkulose hos storfe i Norge Den Lollandske syke diagnostisert først i 1907 (Horne) Store problem frem til Overvåkingsprogram siden 1996 tilfeldig utvalg Undersøker 100 besetninger årlig. Påvist bakterien i 8 besetninger siden Paratuberkulose hos geit i Norge Sykdommen diagnostisert først i 19 (Holmboe og Slagsvold): Sykdommen synes ikke relatert til paratuberkulose hos storfe Overvåkingsprogram siden 2001 Undersøker 150 flokker hvert år Påvist ca 100 smittede i 2 besetninger siden Paratuberkulose hos sau i Norge Påvist sporadisk siden 195 Undersøkt svært få dyr Overvåkingsprogram siden 2001 Undersøker 20 flokker hvert år Påvist positive sauer i besetninger siden 2001,5 2,5 2 1,5 1 0, Områder hvor paratuberkulose er påvist ved dyrking Geit 50 besetninger Sau besetninger Storfe 9 besetninger Importerte dyr Smitte fra geit? Samme besetning Importert smitte 2

6 Hvorfor er det mye paratuberkulose på geit men ikke på storfe /sau i Norge? Stammevariasjoner? Har vi en spesiell geitestamme i Norge? Vaksinering? Har vaksinering ført til at bakteriene har kunnet leve et skjult liv hos geit? Dyrevariasjoner? Er Norske storfe spesielt resistente mot paratuberkulose? Driftsforhold? Norske storfebesetninger / Norske geitebesetninger - veldig forskjellig Stammevariasjoner To hovedtyper som kan skilles ved hjelp av dyrkingsforhold og molekylærbiologi Storfestammer; vanlig i hele verden, de norske geiteisolatene hører til i denne gruppen Sauestammer; svært spesielle, sentvoksende, vokser ikke på normale medier. Vanlig på Island, aldri sett i Norge Typing av geiteisolat PFGE: stor variasjon i isolatene; Norske profiler funnet hos storfe i andre land (Juan et al.) IS900 RFLP: Variasjon i isolatene, den vanligste i Norge (BC1) er vanligst hos storfe i Europa (Djønne et al.) Analyse av totalgenomet? Norske isolat sendt Dr. Bannantine i USA til mikroarray analyse Påvisning av paratuberkulose Kliniske symptomer Uspesifikke Immunologiske metoder Cellulær immunitet: IFNγ test Humoral immunitet: Antistoff ELISA Patoanatomiske metoder Makroforandringer Mikroforandringer Bakteriologiske metoder Dyrking Molekylærbiologiske metoder Immunologisk diagnostikk Påvisning av antistoff ELISA, antistoff langt ute i forløpet => mange falske negative Påvisning av humoral immunitet interferon gamma metoden Patoanatomiske forandringer Ingen forandringer før langt ute i forløpet => mange falske negative Forstørrede og fuktige tarmlymfeknuter Fortykket og fuktig tynntarm, med tverrgående folder Infiltrasjon av betennelsesceller, flerkjernede kjempeceller og syrefaste staver Bakteriologisk diagnostikk Valg av påvisningsmetode Dyrking på selektive medier etter kraftig kjemisk behandling av prøvene Utskillelse i avføring skjer sent i sykdomsforløpet => Mange falske negative Tidkrevende, svar etter måneder Ingen falske positive Påvisning av gen som er spesifikke for bakterien ved hjelp av PCR Sent i forløpet => Falske negative Raskt, svar dagen etter Falske positive? IS900 er funnet i miljømykobakterier (Bölske et al.) 1. Avhengig av alder på dyret, og stadium i sykdomsutvikling Deteksjonsgrense Immunologisk reaksjon Cellulær immunitet: IFNγ Humoral immunitet: Antistoff Nyfødt 1 år 2 år år år 5 år 6 år 7 år 8 år Bakterier i avføring

7 Valg av påvisningsmetode 2. Bruk riktig metode til riktig populasjon av dyr. Det er individ forskjeller (Storset et al.) syk - utsk smittet Ikke smittet Patologi Dyrking Patologi Dyrking ELISA IFNγ Negativ +/- Antistoff ELISA Dyrkning positive INF-γ testen Hvilken metode som er best avhenger av formål med undersøkelsen Besetning med ukjent status der falske positive gir store problem => Patologi og dyrking I vaksinert besetning er immunologiske metoder ubrukelig => Patologi og dyrking Kjent smittet, vaksinert besetning Falske positive slakter noen unødig Falske negative blir ikke kvitt infiserte => Patologi, dyrking og PCR Sanert, uvaksinert besetning => Patologi, dyrking, PCR, antistoff påvisning og INF-γ Hvordan kan vi bli kvitt paratuberkulose i besetningene? Test and cull Erfaring fra andre land; man kan ikke teste seg bort fra sykdommen, men det er viktig å bli kvitt bakterieutskillerne Vaksinering Erfaring fra Norge; man kan ikke vaksinere seg bort fra smitten, men muligens fra sykdommen Driftsforhold Effektiv barriere mellom kje og voksne geiter Hygiene, hygiene og hygiene! Sanering med snapping, utbedring av driftsforhold og tidlig testing av kjeene Vaksinasjon reduserer klinisk sykdom men fjerner ikke smitte Påvist smitte, antall dyr Vaksinering Vaksinering 9-> Hvordan kan vi bli kvitt paratuberkulose i besetningene? Test and cull Erfaring fra andre land; man kan ikke teste seg bort fra sykdommen, men det er viktig å bli kvitt bakterieutskillerne Vaksinering Erfaring fra Norge; man kan ikke vaksinere seg bort fra smitten, men muligens fra sykdommen Driftsforhold Effektiv barriere mellom kje og voksne geiter Hygiene, hygiene og hygiene! Sanering med snapping, utbedring av driftsforhold og tidlig testing av kjeene, som i Friskere geiter. Faglig strategi for å møte utfordringene Hindre at ny smitte kommer inn i landet; Liten import av levende dyr Kontroll av importerte dyr Følge med på endringer i populasjonen Basisovervåking av storfe, geit og sau (random) => NOK Paratuberkulose Sanering av smitte i geitepopulasjonen Snapping Rekruttere fra sanerte besetninger Angripe den fekal-orale smitteveien ved effektivt å skille kje fra voksne geiter

8 Etter sanering for paratuberkulose Kontroll av smittestatus hos unge snappede dyr => interferon gamma testen Nødvendige forutsetninger Kjeene er ikke vaksinert Metoden er godt nok testet ut og dokumentert til bruk på geiter Ingen reinfeksjon fra andre drøvtyggere i besetningen Ingen reinfeksjon fra beite Forskningsprosjekt for å evaluere INF-γ testen hos geit og sau. 5

9 Diagnostisering av subklinisk paratuberkulose hos geit ved hjelp av interferon gamma testen Optimalisering av interferon gamma testen PhD-prosjekt Norsk forskningsråd Tine Kari Røste Lybeck, stipendiat Hva vet vi? Bruk i Friskere geiter Hvordan nå målet? Diagnostisering Dyr er subklinisk infisert i flere år Den cellulære immunresponsen utvikles først Fravær av antistoffer i blod og bakterier i avføring den første subklinsike fasen I tidlige stadier av sykdommen har tester som måler den cellulære immunresponsen høyest sensitivitet Cellulær immunitet Humoral immunrespons (antistoffer) Utskillelse av bakterier Tid Interferon gamma (IFN-γ) Cytokin produsert av T lymfocytter, natural killer celler (NK celler) og NKT celler Aktiverer makrofager som stimuleres til å drepe Svært viktig del av immunforsvaret mot mykobakterier Infeksjon Kliniske symptomer IFN-γ testen Måler den cellulære immunresponsen Problem med falske positive - lav spesifisitet hos storfe Innledende studie på geit var lovende mindre falske positive enn hos storfe (Storset 2005) Brukes i Friskere geiter Testoppsett Blod stimuleres med antigen fra Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis (MAP antigen) i 2 timer Paratubekulose kan diagnostiseres fordi antigenet det stimuleres med, er spesifikt for paratuberkulose bakterien En ikke stimulert kontroll settes opp for hver prøve MAP antigen 7 o, 2 timer Måle IFN-γ Kontroll, uten antigen 7 o, 2timer Måle IFN-γ 1

10 Tidligere sensibiliserte T celler kan kjenne igjen antigen som er spesifikt for en bestemt infeksjon MAP antigen MHC II Th1 T-celle IFN-γ Antigen presenterende celle Stimulering og påvisning av IFN-γ Blod stimuleres i laboratoriet Mφ T-celle MAP antigen Antigen presenterende celle IFN-γ Påvisning ved ELISA Tilsatt stoff skifter farge Enzyme IFN-γ Antistoffer bundet til enzymer binder seg Antistoffer fanger IFN-γ Utregning og vurdering av resultater ΔOD: [(OD PPD stimulerte brønner OD kontroll brønner)/ (OD test positiv kontroll OD test negativ kontroll)] Positiv prøve: ΔOD verdier på 0.2 eller høyere Svak positiv Sterkt positiv Underkjent prøve: OD høyere enn 0. i ustimulerte kontrollbrønner Høy bakgrunn Testen krever levende celler - blodprøver må analyseres innen 2 timer Forsøk viser at produksjonen av IFN-γ synker dersom prøvene lagres i 8 timer. Det er også noe nedgang etter 2 timers lagring,5,5 2,5 2 1,5 1 0,5 0 5t 15t 2t 8t D1 D2 D D D5 D6 D7 D8 D9 D10 IFN-γ resultater Friskere geiter Positive prøver 200: Testet 7 besetninger og totalt 90 geiter 2005: Testet 50 besetninger og totalt 292 geiter Totalt 28 positive geiter Kun 5 positive ved retesting - Skyldes trolig kontakt med andre mykobakterier i miljøet Testet 206 sauer fra ni kombinerte besetninger 1% av sauene testet positivt Sau kan være en smittekilde for sanerte geitebesetninger! Høy bakgrunn = underkjent prøve Produksjon av IFN-γ i ustimulerte brønner hos ca 9.9% av geitene testet i 200 og 2005 Mange underkjente også ved retesting Flere av geitene ble underkjent begge år OD,0,5,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0, , Individuals 2

11 Testplan Friskere geiter 2006 Lavrisikoområder Testing av kje i ett år fra sesongen de snapper Høyrisikoområder Testing av kje i tre år fra sesongen de snapper Dersom et kje er sterkt positivt, testes hele besetningen Dersom et kje er svakt positivt, testes mordyret Teste all sau i kombinasjonsbesetninger i risikoområder Håndtering av resultatene Underkjente En del av dyrene tas inn til VI for nærmere undersøkelser som del av PhD- prosjektet Sterkt positive Slaktes og obduseres Svakt positive Lavrisikobesetninger: Retestes om ett år Høyrisikobesetninger: Slaktes og obduseres Videre arbeid Behov for videre undersøkelser Videre testing i Friskere geiter Mer informasjon om testens sensitivitet og spesifisitet Følge opp enkelte besetninger med høy risiko og teste alle geiter i noen år fra 2007 Hvor tidlig får dyrene IFN-γ respons? Hvilken generasjon bør testes? Delmål i PhD- prosjektet Delmål for PhD-prosjektet Teste naturlig infiserte geiter Optimalisere transporttid og temperatur ved prøveinnsendelse Evaluere testen hos sau Undersøke årsaken til høy bakgrunnsproduksjon av IFN-γ Årsak til høy bakgrunn Videre testing av dyr med høy bakgrunn Paratuberkulose Andre sykdommer Immunisering med paratuberkulose bakterien Identifisere celletypen som gir høy bakgrunn NK celler? Undersøke metoder for å hemme cellene som gir høy bakgrunn Undersøke cytokin mønstre hos geiter med høy bakgrunn Vi håper forskingen vi gi økt forståelse av testen, og at testen vil bli nyttig i forvaltingen av paratuberkulose

12 Prosjektbeskrivelse OPTIMAL HELSE, VELFERD OG MATTRYGGHET FOR KVALITETSPRODUKTER FRA NORSKE GEITER Det produseres i dag 20 millioner liter geitemelk i året fordelt på 560 besetninger og geiter. Geiteprodukter har stor framgang i Europa, og Norge kan potensielt delta i denne fremgangen forutsatt at vi kan dokumentere god helse og velferd i produksjonen samt stabil kvalitet og mattrygghet. Anvendelsen av norsk geitemelk har i dag betydelige problemer pga kvalitetsfeil på råvarene. Det skyldes i vesentlig grad helsetilstanden til norske geiter, noe som også påvirker dyrevelferden og bondens inntjening. I 2002 startet næringa prosjektet Friskere Geiter med målsetning om å sanere for flere alvorlige smittsomme sjukdommer i norske geitebesetninger, en av disse med mulig folkehelsemessige konsekvenser. Prosjektet har så langt vist seg å være svært positivt, og næringa ønsker med grunnlag i evalueringen å etablere et permanent nasjonalt program for helse, velferd og mattrygghet i norsk geiteproduksjon. 1. Målsetning: Etablere optimalisert program for helsekontroll, dyrevelferd og mattrygghet i geiteproduksjonen for å legge til rette for en framtidsrettet og robust næring med kvalitetsprodukter som kan møte krav fra markedet. Delmål 1) Kartlegge helse, velferd, produksjon og produktkvalitet i i) dagens geitbesetninger, ii) kombinerte geit/sauebesetninger og iii) kombinerte geit/storfebesetninger. 2) Følge sjukdomsutvikling hos småfe over tid i forbindelse med usikre testresultater på sjukdommene som prosjektet omfatter. ) Beskrive Friskere geiter-prosjektets effekt på helse og velferd samt effekt på tilvekst, melkeytelse, melkekvalitet og kjøttkvalitet. I tillegg kartlegge risiko for smittespredning og re-infeksjon i sanerte besetninger. ) Beskrive geitebesetningenes økonomiske resultater før og etter gjennomføring av Friskere geiter-prosjektet. 5) Optimalisering av program for framtidig norsk helse- og produksjonskontroll hos geit. 6) Kartlegge risikoen for forekomst av potensielt humanpatogene agens, inkludert mykobakterier (paratuberkulose) i matmarkedet via geitmelk/geitprodukter. 7) Gjennomføre nyttekostnadsanalyse av nasjonal sjukdomskontroll (en utvidelse og utviking av Friskeregeiter-prosjektet) for norsk geitehold.

13 Forskningsprosjekt for geita Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter Gunvor Elise Nagel-Alne Stipendiat TINE/NVH Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Norges Veterinærhøgskole, Bakgrunn Ca 20 millioner liter geitemelk årlig fordelt på 560 besetninger og geiter Geiteprodukter har framgang i andre europeiske land Anvendelsen av geitemelk har hatt betydelige problemer pga kvalitetsfeil på råvarene Friskere geiter startet opp i 2002 Gode resultater fra prosjektet Næringen ønsker med grunnlag i evalueringen av prosjektet å etablere et permanent nasjonalt program for helse, velferd og mattrygghet i norsk geiteproduksjon. Dette er målet for prosjektet. 1

14 Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter Prosjektet er et samarbeid mellom Helsetjenesten for Geit (TINE BA, NSG, NVH, VI) og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF) Faglige ressurser hentes også inn fra utlandet (Niort, Frankrike og Ames, USA) Prosjektet har fått tildelt to stipendiater Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter Omfattende prosjekt: Epidemiologisk kartlegge geitepopulasjonen, data fra Geitekontrollen/Effektivitetskontrollen Bearbeide registreringer og evaluere resultater fra Friskere geiter Spesielle problemstillinger ifm sanering - byllesjuke geit/sau? -CAE geit/sau? 2

15 Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter Byllesjuke, Corynebacterium pseudotuberculosis Ulike problemstillinger: Se på stammer av bakterier (genetisk fingerprinting). Er det forskjell på stammer hos sau og geit? Epidemiologisk studie, sau og geit Eksperimentelt forsøk, poding av friske geiter, effekt på melkeytelse? Sammenligne forskjellige regioner (to-tre) i landet, finnes det forskjeller/risikofaktorer? Møte med sauenæringen for å se på problemstilingen i fellesskap Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter Mye som skjer for geita! Flere arbeider i planleggingsfasen Dyrevelferdsarbeidet i prosjektet får egen stipendiat fra Oppdatert kunnskap ut til husdyrbrukerne er vesentlig for å nå målene i prosjektet

16 Råmelkstildeling, bruk av kuråmelk Tore Tollersrud og Kari Lybeck Seksjon for immunprofylakse, Veterinærinstituttet Geiteråmelk kan inneholde smitte. Kje som snappes i forbindelse med sanering i Prosjekt Friskere geiter skal gis kuråmelk for å unngå at de smittsomme sjukdommene det saneres for i prosjektet overføres til kjeene gjennom geiteråmelk. Hvorfor trenger kje råmelk? Immunforsvaret til det nyfødte kjeet må stimuleres av mikrober i miljøet for å kunne beskytte kjeet mot infeksjoner på en tilfredsstillende måte. Denne stimuleringen tar flere uker. Det nyfødte dyret trenger derfor midlertidig hjelp i form av forsvarsstoffer, kalt antistoffer, som overføres med råmelka. Mangel på råmelk kan føre til alvorlige infeksjonssjukdommer og høy dødelighet hos kjeene. Det er kun det første døgnet etter fødsel at tarmen kan suge opp antistoffer fra råmelk. Det anbefales at kjeet får ca 6 dl råmelk fra første eller andre målet fra ei voksen ku før det er gått 15 timer. Antistoffer som er tatt opp av kjeet vil gradvis brytes ned, og det meste er borte i løpet av 8-12 uker. Etter hvert overtar kjeet selv jobben med å dekke kroppens behov for antistoffer. Råmelk fra ku Det er viktig at råmelk inneholder antistoffer som kan beskytte dyret mot de smittestoffene det vil være utsatt for den første levetiden. Kyr vil stort sett ha vært i kontakt med de smittestoffene som gir sykdom hos kje, og kuantistoffer virker like godt hos kje som hos kalver. Videre har forskning vist at antistoffnivået hos kje gitt kuråmelk, er like høyt som hos kje gitt geiteråmelk. Råmelk fra ku kan derfor beskytte kjeet mot viktige speddyrinfeksjoner. Råmelk fra eldre kyr er ansett å gi best beskyttelse, siden disse ofte vil ha antistoffer mot flere ulike mikrober enn yngre kyr. Den eneste kjente negative effekten av å gi kuråmelk til geit er at noen kje kan få blodmangel. Dette kommer av at råmelk fra enkelte kyr kan inneholde proteiner som fører til at geita oppfatter de røde blodlegemene sine som fremmedelementer og fjerner dem fra blodet. Erfaringer fra Prosjekt Friskere geiter viser at dette skjer svært sjelden.

17 Immunforsvaret hos den voksne geita Når geita er 6 måneder gammel vil alle antistoffene fra råmelka være brutt ned. Det vil være egenproduserte antistoffer, og ikke antistoffer overført fra mordyret, som beskytter geita mot infeksjon i voksen alder. Det er derfor ikke sannsynlig at råmelk fra ku kan påvirke forekomsten av sjukdom hos voksne geiter. En eventuell uventet forekomst av sjukdom i sanerte besetninger kan ikke tilskrives kuråmelk, og må dermed ha andre årsaker. Forekomst av sykdom i sanerte besetninger For at immunforsvaret skal kunne reagere raskt og effektivt når det blir utsatt for smitte, er det viktig at dyret tidligere har vært i kontakt med den angripende mikroben. Snappede kje vokser opp i et rent, separat fjøs, og flyttes så tilbake til et rengjort og utbedret geitefjøs. I de rene fjøsene vil det være et lite utvalg og en liten mengde mikrober som stimulerer immunforsvaret. Det er heller ingen eldre geiter i besetningen som kan forsyne miljøet med mikrober. En høy forekomst av enkelte smittestoff vil likevel kunne forekomme under visse forhold, som for eksempel i forbindelse med melking. Dette kan føre til sjukdom på enkelte geiter fordi immunforsvaret ikke er godt nok forberedt til å takle disse spesifikke smittestoffene. Dersom det observeres en uventet forekomst av enkelte sjukdommer i sanerte besetninger, er dette en situasjon som etter all sannsynelighet vil normalisere seg etter ett til tre år. Dette fordi gjennomsnittsalderen i besetningen da vil ha økt, ulike mikrober som kan stimulere immunforsvaret vil ha etablert seg i miljøet og geitenes immunforsvar vil ha blitt vant til de ulike smittestoffene. Kuråmelk bør gis til kje i saneringsprogrammet Det kan konkluderes med at kuråmelk gir kje nødvendig beskyttelse mot infeksjoner, men ikke vil påvirke forekomsten av sjukdom hos voksne geiter.

18 GEITKONTROLLEN GEITKONTROLLEN GEITKONTROLLEN Formålet med Geitkontrollen Hva gir Geitkontrollen Hvordan data oppstår Helseperm og Helsekort TINE Effektivitetsanalyse for geit Formålet med Geitkontrollen, for den enkelte buskap: Orden og plan; oversikt Utvalg, påsett, utrangering Fôring og fôrplanlegging Kontroll av miljø/skape miljø Livdyrsalg og dokumentert avdrått Grunnlag for driftsplanlegging KSL Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo GEITKONTROLLEN GEITKONTROLLEN Formålet med Geitkontrollen, for fellesskapet: Landsomfattende avlsarbeid Veiledning og informasjon Forskning og spesialundersøkelser Statistikker, prognoser KSL Geitkontrollen, plikter og tilbud KSL gjør det attraktivt å følge regelverket i Geitkontrollen Geitkontrollens regelverk stiller krav til rapportering Rapportering av riktige opplysninger til rett tid gir riktige resultater Riktige resultater gir beste utgangspunkt for god planlegging, avklaring og videre utvikling for å lykkes! Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo GEITKONTROLLEN GEITKONTROLLEN Utskrifter og resultater fra Geitkontrollen: Periodeutskrift etter hver kontroll Vegeliste etter hver kontroll Etiketter til mjølkeprøver Sesongutskrift enkeltgeiter ganger i året Indeksberegning ganger i året Kjeingsliste Paringsliste Stambok geit Årsutskrift Mjølkekvalitet tankmjølk - internett Analyseresultat grovfôr - internett Hvordan oppstår data? Medlem registrerer gjennom året: Avdråttsopplysninger Paringer Kjeinger Juropplysninger Avlating Inn- og utmelding av dyr Helsekort Kraftfôrmengder Beitetidspunkt Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo

19 GEITKONTROLLEN GEITKONTROLLEN PRODUSENT GEITKONTROLLEN Informasjonsstrøm ANTALL BUSKAPER OG TILSLUTNING I GEITKONTROLLEN medlemmer medlemmer KÅRINGS- OPPLYSNINGER GEITKONTROLL- OPPLYSNINGER AVLS- OPPLYSNINGER MJØLKE- PRØVER MEIERI- OPPLYSNINGER INTERNETT Antall buskaper Tilslutning (%) Sentrale databaser TINE RÅDGIVING, ÅS EDB * Leverandørdatabase * Geitdatabasen * Bukkedatabase 7 Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Ant. buskaper Tilslutningsprosent Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo GEITKONTROLLEN GEITKONTROLLEN Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving HISTORISK OVERSIKT GEITKONTROLLEN ANTALL ÅRSGEITER PR BUSKAP , årsgeiter ,6 årsgeiter Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving HISTORISK OVERSIKT GEITKONTROLLEN Kg mjølk pr årsgeit kg mjølk kg mjølk Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo GEITKONTROLLEN GEITKONTROLLEN 5,5,5 2,5 2 1,5 1 0,5 0 HISTORISK OVERSIKT GEITKONTROLLEN Fett%, Protein%, Laktose% Fett% Protein% Laktose% OPPSUMMERING GEITKONTROLLEN 2005 Stor økning i årsavdrått (+ 25 kg) Fortsatt høyt tørrstoffinnhold (fett, protein og laktose) Økt buskapsstørrelse (+ 1,2 årsgeiter) Svakere nedgang i ant. buskaper (- 10 helårsbuskaper) Liten nedgang i årsgeiter (- 25 årsgeiter) Uendret kg kraftfôr pr 100 kg mjølk Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo

20 HELSETJENESTEN FOR GEIT HELSETJENESTEN FOR GEIT HELSEPERM FOR GEIT Formålet med helsekortordningen og Helseperm er å bedre helsetilstanden i geitproduksjonen gjennom systematisk registrering og bruk av helseopplysningene HELSEPERM FOR GEIT Helseperm skal finnes hos alle medlemmer i Geitkontrollen og inneholder: Bruk av helseperm Helsekort Tilbakeholdelseslapper for mjølk og kjøtt Buskapsjournal Livdyrattester helseattester Laboratoriesvar helse Helseprogram for geit Rådgiving Annen informasjon Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo HELSETJENESTEN FOR GEIT TINE Effektivitetsanalyse for geit HELSEKORT På helsekortet registreres: Geitas ørenr rapporteres til Geitkontrollen Geitas fødselsår Sjukdomskode og dato rapporteres til Geitkontrollen Merknader om symptomer, behandling m.v. Hvem som har behandlet geita rapporteres til Geitkontrollen Hva er TINE Effektivitetsanalyse for geit? Et verktøy som skal være med på å bedre det økonomiske resultatet, uten at det nødvendigvis krever betydelige investeringer eller større omlegging av drifta Gir tall og informasjon som gjør det enklere å sette mål og foreta riktige valg Viser hvilke områder en bør prioritere med tanke på kostnadsjakt og forbedringspotensial Gir fakta som bl.a. kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner med rådgiver Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo TINE Effektivitetsanalyse for geit TINE Effektivitetsanalyse for geit Formål og innhold Tilby geitmjølkprodusenter en driftsøkonomisk analyse av drifta. Evaluering av driftsresultatet Optimalisering av drifta Evaluering i forhold til Friskere geiter resultat før, under og etter sanering Rådgiving videre Variasjoner - Sammenligne med gruppe, region, landet Inneholder driftsøkonomisk og teknisk analyse av mjølkeproduksjonen og grovfôrproduksjonen. Analysene beregnes til dekningsbidragsnivå. Faste grovfôrkostnader beregnes også. Datafangst Noteringer på gården registreres manuelt Faste grovfôrkostnader Regnskapstall (inntekter, kostnader) Areal m.m. Øvrige data hentes elektronisk fra årsoppgjør geitkontroll Forventet resultat: Bonden skal få innsikt i egne driftsøkonomiske resultater, utvikling i forhold til ev tidligere år og for andre tilsvarende bruk (sammenligningsgruppe) i år. Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo

21 Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo Vibeke Vonheim, TINE Rådgiving Geitehelse og rådgiving i sanerte besetninger, Oslo

22 HÅNDTERING AV SMÅFESJUKDOMMER I SVERIGE Lisbeth Rudby-Martin fårhälsoveterinär i Svenska Djurhälsovården Svenska Djurhälsovården SvDHV Fårhälsovård Svinhälsovård Nöthälsovård SDS-Svenska Djurbönders Smittskyddskontroll SvDHV är huvudman för: Bekämpning av AD hos svin (avslutat) Bekämpning av tuberkulos hos hjort Kontroll av Maedi/Visna hos får (CAE hos get) Ledning av obduktionsverksamheten FÅRHÄLSOVÅRDEN FÅRHÄLSOVÅRDEN 7 FYSISKA PERSONER MOTSVARAR.5 HELTIDSTJÄNST 1

23 Viktiga hjälpmedel OBDUKTIONER PARASITOLOGISK DIAGNOSTIK ANNAN DIAGNOSTIK till exempel Kemisk (organ), bakteriologisk (vatten, mjölk, organ), foder + halmprover Obduktionsplatser Statens Veterinärmedicinska Anstalt (SVA) i Uppsala Regionala laboratorier: Kristianstad (Analycen) Skara Kalmar (Analycen) Svensk Lantbrukstjänst Sköter intransporter av kadaver till obduktion kostnadsfritt för får över 18 månader (TSE-provtagning) Obduktioner Utförs nästan kostnadsfritt för lantbrukets djur. Statsanslag. Dock tas en självrisk om SKR ut om man inte är medlem i SvDHV Parasitologisk diagnostik handhas av Vidilab, privat företag med stor kompetens och mycket snabba svarsrutiner. 2

24 Övrig diagnostik handhas mestadels av SVA Vanliga orsaker till besättningsutredningar: HOSTA Aborter Mycoplasma ovipneumoniae Mannheimia haemolytica (Pasteurella) Maedi/Visna Dictyocaulus filaria, stora lungmasken Olika viroser- för sig eller tillsammans med annat agens, ofta som inkörsport Toxoplasma gondii Listeria monocytogenes Campylobacter foetus Salmonella abortus E.coli, A. Pyogenes Border disease Aspergillus fumigatus Andra mykotoxiner?!! Leptospirapomona Brucella melitensis Chlamydia psittaci Coxiella burnettii Blue tongue virus Tackor i slutet av dräktigheten Mastiter Hypocalcämi Haemonchus contortus Dictyocaulus filaria Mannheimia (Pasteurella) haemolytica Listeria monocytogenes Inget för fårhälsovården förutom när det är besättningslidande! DIAGNOSTIK!!

25 Lammdiarréer Colibacillos Koccidios!:E.crandallis, E. Ovinoidalis Nematodirus battus Giardia Andra parasiter: T.axei, andra trichostrongylida Bakterier till följd av dåligt vatten?! Haemonchus contortus- stora magmasken Symptom: vanligen ej diarré Bleka slemhinnor Submandibulärt ödem Dålig ingen tillväxt Vad gjorde vi utan diagnostik?! Koboltbrist Kopparbrist Selenbrist Differentialdiagnos: spårämnesbrist Fasciola hepatica stora leverflundran Vanligen slaktdiagnos på lammen på hösten Sjuka döda tackor inför lamning Symptom: submandibulärt ödem! Fotröta Patogenes Skadad klövspalthud Fukt, gödsel F. necrophorum Klövspalteksem D. nodosus Fotröta

26 Benign fotröta Fotbad Svårt att skilja från klövspalteksem Sällan underminering av horn Behandling: Upprepade fotbad i zinksulfat 10% Rena klövar före badet Minst 15 minuter Torrt efter badet 0-60 min Zn-sulfat 10% Virulent fotröta olika grader av underminering Den virulenta formen behandlas med tetracyklin allmänt, upprepade fotbad var 7 1 dag i zinksulfat 10%. Utslaktning av djur som ej svarat på behandlingen. Många besättningsutredningar sköts helt via dagens kommunikationsmedel(telefon, mobiltelefon, mail och fax). Från skrivbordets horisont! Fårhälsoveterinärerna vill gärna ha ett bra samarbete med besättningsveterinärerna! 5

27 Och vi vill gärna ha samarbete och utbyte internordiskt och internationellt! Vi ser fram emot Shepp Veterinary Society s 7:e internationella kongress i Norge 2009!! 6

28 Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 200, med Oppdal fra vf. sau i Rennebu, vf. sau i vaktområdet. Ingen geiter 10 år i stordyrpraksis, siste året med forebyggende helsearbeid på sau. Status pr i dag: Helsetjenesteavtale med 10 besetninger i Oppdal og Rennebu. Hvorfor drive med forebyggende helsearbeid på sau Enkeltindividet har liten verdi. Strukturrasjonalisering store bruk, mange enkeltindivid med samme problem. Småfe er i forkant av utviklinga i forhold til storfe. Gir erfaring med tenkemåte og metodikk. Samarbeid mot felles mål kick i hverdagen. Hvordan komme i gang: 1. Rekrutter de riktige bøndene: Må være interesserte. Bør være medlemmer i sauekontrollen (geitekontrollen). Bør registrere og rapportere inn sjukdomsopplysninger. 2. Start med tre til fire besetninger.. Få hjelp, fra en med erfaring, på de første besøkene. Siw Svendsen Bjormo.. Etabler samarbeid med produksjonveilederne. 5. Finn aktuell årstid. For sau er dette: Høst før parring (november). Vår i god tid før lamming (februar, mars). Skriv kontrakt.. Veterinæren skal: Holde seg faglig oppdatert Samarbeide med andre fagfolk Føre helsekort AVTALE OM FOREBYGGENDE HELSEARBEID I SAUEBESETNINGER 5. Besøk i besetningen Veterinæren skal ta initiativ til og gjennomføre besøkene som er avtalt Rådgivingsbesøk: Avtaleparter Gjennomgang av besetningens produksjonsdata, helsekort og helseutskrift Oppfølging av plan for vaksinasjon og parasittbekjempelse Saueprodusent Veterinær Slakteri Besetningsgjennomgang med skriftlige forslag til mål og tiltak Navn Evt. gjennomgang og evaluering av tiltak gjennomført i forrige periode Adresse Gruppeveiledning årets tema Post nr/sted En gang i året tilbyr evt. veterinæren veiledning individuelt eller i gruppe over aktuelt tema. Tlf./mobil E-post 6. Behandling av dyr Ved behandling av dyr skal alltid forebyggende tiltak vurderes. Behandling skal bygge på diagnose Prod.nr stilt av veterinær ved besøk i besetningen. Bruk av legemidler skal minimum fylle kravene i KSLs retningslinjer for bruk og forvaltning av medisiner til produksjonsdyr. Rådgivningsbesøk: og evt. 7. Dekning av kostnader (avtales årlig) Annet: Slakteriets tjenester Rådgivning 1 besøk pr. år Veterinærens tjenester 1. Formål Rådgivning pr time Målet med avtalen er å drive systematisk forebyggende helsearbeid i besetningene. Partene skal Bilgodtgjørelse pr km arbeide for god helse på dyra, godt miljø, god dyrevelferd, høy kvalitet på produktene og god økonomi for saueprodusenten. 8. Oppsigelse og varighet Avtalen gjelder til den sies opp av en av partene. Avtalen utstedes i eksemplarer, ett til hver av 2. Besetningen skal: avtalepartene. Være medlem i Sauekontrollen med innsending av produksjonsdata og helsedata til sentralt lager Legge fram helsekort og produksjonsrapporter Ha rutiner for smittebeskyttelse i tråd med de anbefalinger HT-sau gir Dato: Sted: På gården: Begynner i fjøset: Holdvurdering. Inndeling etter alder, hold, ant. lam osv. Innredning avlastingsrom i lammingen, vannforsyning. Miljøregistreringer ventilasjon, lys osv. Pass på tiden, noter ned spørsmål og kom tilbake senere i mer systematisk form.. Slakteriet v/ rådgivningstjenesten skal: Være en faglig ressurs for saueprodusent og veterinær Bidra til at produksjonsrapporter, helserapporter og aktuelt fagstoff er tilgjengelig Produsent Veterinær Representant for slakteri 1

29 Helseplan sau BUSKAPSUTGREIING Eigar: Prod.nr.: Adresse: Rådgjevar: Veterinær: Medlem av Sauekontr: Vêrering: Vêrehaldslag: Flokken Tal v.f.s.: Rase: Tal påsettlam: Tal para lam: Innsettdato Vaksne: Påsettlam: Sleppdato: Resultat Tomme søyer: Tomme åringar: Lammetal Fødde lam pr. Lam ved beiteslepp Lam om hausten År V.f.s. Åring V.f.s. Åring V.f.s. Åring Kopi av siste års slaktedata skal leggjast ved. Sauhuset Konstruksjon Betonghus: Trehus: Anna: Isolering (0-): Ventilasjon: Gjødselkjeller Full kjeller: Gjødselgrop: Anna: Golvtype Talle: Spaltegolv (type): Ved fleire typar, gje opp % på kvar: Opplegg for drikkevatn: Tilleggsareal Isolering (0-): Talle: Spaltegolv (type): Hygiene Kommentarar: Reingjering (når/korleis/kor ofte): Desinfeksjon (når/korleis/kor ofte): Bruk av sauhuset utanom sesongen: Ved kjøkkenbordet (Mens man drikker kaffe) Registrerer driftsopplegget. Bruker skjemaet: Helseplan sau buskapsutgreiing. Bestemmer produksjonsmål. Max 2-. Finn det som bonden er interessert i. Kom evt. med forslag, dersom du ser andre forbedringspotensialer. Foreslå tiltak for å nå produksjonsmålene. Bli enig med bonden om hva som er gjennomførbart. Prioriter tiltakene. Sett en tidsfrist for gjennomføringen. Eksempel. Reidun Stølen og Asbjørn Sletten Reidun Stølen og Asbjørn Sletten 20 vfs 2 fjøs (leier nabogården) Asbjørn jobber som saueklipper på BS i sesongen Stort rovdyrtap Eksempel: Oppstartsbesøk-200. Produksjonsmålsetting: Heve gjennomsnittsprisen. 200: kr. 660 under middelet i SK Mål: ikke tallfestet, men godt over middel i SK Tidsfrist: 2005 Sjukdomsmålsetting: Redusere antall tilfeller av leddbetennelse på lam. 200: Ifølge eier 9-10 tilfeller. Mål: under Tidsfrist: 2008 Registrere og rapportere inn sjukdom. 2

30 Tiltak gjennomsnittspris. 1. Fokus på fett trekk: Intensivere plukkslaktinga om høsten. Lever flere lam tidligere. Bestemme påsett så tidlig som mulig. 2. Fokus på slakteklasse: Vurdere å skille på kjønn i sluttfôring. Tiltak leddbetennelse. Råmelkstildeling Navledypping Klima Desinfeksjon, kalking med hydratkalk Isolat/sykerom for syke dyr Oppfølgingsbesøk Produksjonsmålsetting: Lykkes best med fett trekket. 2. Sjukdomsmålsetting: Sjukdomsregistreringen fungerer. Har kommet i gang med sondefôring. Ant. lam med leddbetennelse: 5 Rovdyrtap

31 Geitekontrollens utskrifter Periodeutskrift Årsutskrift Kjeingsliste For utfylling av kjeingsoppl. og juroppl. Parringsliste For utfylling av parringsoppl. Vegeliste For utfylling av vegeresultat Stambok Opplysninger om alle avdråttsår til hver enkelt geit i buskapen Markedsføring. (Selg de jordbæra du har). Jordbær: Bred biologisk bakgrunn. Praktisk tilnærming. Sosiale antenner. Min markedsføring: 200: Innlegg i Vet info kunder. Fagmøte med Siw 2 kunder. 2005: Reklamebrev til alle medlemmer i SK i Oppdal, Meldal, Rennebu og Midtre Gauldal 5 nye kunder. Suksesskriterier for å lykkes. Sammarbeidspartnere 1. Kollegialt samarbeid: (Spæll kvarander god) Unne kolleger å lykkes. Godta varierende bemanning i klinisk praksis. (Mer praksis på de som kjører). Sparringspartnere. 2. Samarbeid med andre faggrupper: Fyller huller i vår kunnskap Kjenner produksjonsmiljøet godt.. Rydd plass: Minst en fridag i uka. 1. Helsetjenesten for sau. Synnøve Vatn. Lisbeth Hektoen. 1. Produksjonsveilederne i Gilde. Siw Svendsen Bjormo. Bjørn Wæhre.

32 Framtida. 1. Få med økonomi biten: (Effektivitetskontrollen, Ørt) Krever samarbeid med flere faggrupper. 2. Fastdyrlege ordning: Besøk til bestemte tider på året. Inkludere rutinemessig klinisk arbeid.. Nettverk av dyrleger som driver forebyggende for erfaringsutveksling.. Kunnskapsbase på internett. Takk for meg. Spørsmål? 5

33 Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn (1) Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 20. og 21. april 2006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om jurinfeksjoner hos geit i Norge Spesielt lite kunnsak om klinisk mastitt; forekomst og årsaksbakterier Kunnskapen om subkliniske infeksjoner har vi til en viss grad fra besetninger som sender inn besetningsspeneprøver (problembesetninger?) Diagnostikken av koagulase negative stafylokokker (KNS) har ikke vært tilfredsstillende pga feil diagnosekriterier KNS har vært underdiagnostisert Bakgrunn (2) Bakgrunn () Våren 2005 kom det rapporter fra felten om jurhelseproblemer i sanerte Friskere geiter - besetninger Problemet blei beskrevet som mange akutte mastitter, til dels med koldbrann Helsetjenesten for Geit og Veterinærinstituttet blei enige om å designe et lite prosjekt for å prøve å Skaffe mer kunnskap om jurhelse hos geit Prøve å løse jurhelseproblemene som var rapportert Prosjektet var/er et lavbudsjettprosjekt avhengig av velvilje og egenfinansiering hos Tine og Veterinærinstituttet Oppfordring om å melde seg på prosjektet ble gitt gjennom Tine-systemet og Friskere geiter 6 problembesetninger plukka ut blant de påmeldte I tillegg: En sjuende besetning som deltar i Småskalaprosjektet Delmålene i geitemastittprosjektet Prosjekt Jurhelse hos geit Noen resultater (VI-Harstad) Avklare mikrobiologiske forhold ved subklinisk og klinisk mastitt i en laktasjon og en sintidsperiode i 5 besetninger Gjennomføre mjølkemaskinkontroll, dynamisk måling under mjølking og mjølkingsobservasjon Gjennomføre miljø- og management -observasjon Beregne økonomiske konsekvenser av jurinfeksjoner i besetningene Gjennomføre en analyse av dataene som foreligger og foreslå tiltak i besetningene Foreta en evaluering av effekten av tiltakene Utarbeide en prosjektrapport 0 % av geitene i 27 besetninger blei utrangert pga mastitt (18 % angitt i litteraturen)) Ca 5 % av geitene blei behandla for akutt mastitt Staphylococcus aureus forårsaket ca 80 % av de akutte mastittene En ikke ubetydelig andel av mastittene var gangrenøse, alle forårsaket av S. aureus I besetninger med byllesjuke ble Corynebacterium pseudotuberculosis av og til isolert fra akutt mastitt Ikke påvist bakterier i ca 20 % av akutte mastitter Kun % av veterinær-behandlede kjertler ble friske etter behandling 1

34 Prosjekt Jurhelse hos geit Bakteriologiske funn på spenehud S. aureus ble påvist på spenehud i: 1 % av prøvene fra normal spenehud (n=1) 5 % av prøvene fra skadet jur- og spenehud (n=1) 87 % av prøvene fra lochialflodd (fra skjede) 9 % av prøvene fra spenejurhudeksem med pussdannelse Hva sier internasjonal litteratur (1) Klinisk mastitt: Vanligvis angripes mindre enn 5 % av geitene av akutt mastitt i løpet av en laktasjon S. aureus er viktigste årsaksbakterie Utbrudd hvor 0-50 % av geitene har hatt akutt mastitt er beskrevet S. aureus og streptokokker er vanligvis årsaken ved slike utbrudd Forekomsten er høyest de 2- første månedene av laktasjonen Men: Forekomsten varierer ikke like mye med laktasjonstidspunktet som ku Hva sier internasjonal litteratur (2) Subklinisk mastitt (gjennomsnitt av flere studier): 20-0 % av kjertelprøvene er rapportert med funn av mastittbakterier KNS er mest utbredte bakteriegruppe: 70 % av infeksjonene (25-9 %) S. caprae, S. epidermidis, S. xylosus, S. chromogenes, S. simulans er de mest utbredte S. aureus: 8 % av infeksjonene (-7 %) Gram negative bakterier: 8 % av infeksjonene Streptokokker 6 % av infeksjonene Korynebakterier: % av infeksjonene Hva sier internasjonal litteratur () Subklinisk mastitt og KNS: Det pågår en diskusjon om KNS sitt potentiale som mastittbakterier hos geit Det er vist at KNS kan skape varige infeksjoner som forårsaker vevsskade, nedgang i produksjonen samt stigning i celletallet hos geit (Contreras 1999, Deinhofer 199) Ulike arter av KNS ser ut til å ha ulik sjukdomsfremkallende effekt En studie viste at S. caprae forårsaket høyest celletall, etterfulgt av andre KNS og S. epidermidis, men S.E. ga lengst infeksjonsvarighet (Moroni 2005) Andre studier har vist at S. epidermidis forårsaker høyest celletall (Bergonier 200) Hva sier internasjonal litteratur () Subklinisk mastitt: Speneprøver Bakteriologiske resultater (1) Beset. A N prøver 2 S. aureus % 6,5 % KNS % 5,8 % N geiter 87 S. aureus % 18,6 % KNS % 16,1 % Varigheten av subkliniske jurinfeksjoner i laktasjonen er lang (generelt trekk ved stafylokokkinfeksjoner) Gjennomsnitts utskillingstid for KNS hos geit er angitt til å være - måneder Spontanhelbredelse i tørrperioden er angitt å være % hos sau, men lavere hos geit B C D E ,8 % 9,6 % 8,6 % 1,9 %,2 % 9, % 2,8 % 12,7 % ,8 % 16,8 % 20, %,5 % 1,0 % 17,2 % 8,5 % 29,7 % F( ikke sanert) 760 6, %,5 % ,7 % 6,7 % G (ikke sanert) 186, % 18, % 99 8,1 % 0, % Snitt ,0 % 15,7 % ,7 % 27,7 % Variasjon 1,9 20,8 2,8,5,5 7,8 8,5-6,7 2

35 Pulsfelt gel-elektroforese S. epidermidis, besetning F S. aureus varighet, eliminering og nye infeksjoner i forbindelse med tørrperioden Beset. Persistente Eliminerte Nye Kommentar A 7 Noen dyr sintidsbehandlet B C Mange S. aureus kjertler med lavt SCC ved oppsining Stor besetning D E Pen-resistente slaktet og noen pen-følsomme behandlet Besetning på 100 geiter F( ikke sanert) Sum Alle S. aureus infiserte geiter slakta på høsten Vil variere med varighet, sintidsprosedyre, smittepress, bakteriestamme mm Speneprøver Bakteriologiske resultater (2) Beset. A B C D E F ikke sanert G ikke sanert Snitt KNS % 5,8 %,2 % 9, % 2,8 % 12,7 %,5 % 78 % S. epidermidis, 9 % S. simulans, 6 % ingen ID 18, % Ikke artsdiagnostisert 15,7 % Artsfordeling av KNS 7 % S. caprae, 1 % S. warneri, 9 % ingen ID 66 % S. warneri, % S. simulans 69 % S. warneri, 1 % S. caprae, 7 % ingen ID 60 % S. warneri, 0 % ingen ID 2 % S. caprae, 25 % ingen ID, 18 % S. simulans Konklusjon Subkliniske infeksjoner S. aureus ble funnet i 7 % av kjertelprøvene som er høyere enn rapportert fra andre land Forekomst hos ku i Norge: 8,2 % i HT storfes kartleggingsstudie,8 % i en 6-besetningsstudie i Østerdalen (VI) KNS ble funnet i 15,7 % av kjertelprøvene som er lavere enn rapportert fra andre land Forekomst hos ku:,1 % i HT storfes kartleggingsstudie 11,5 i Østerdalsstudien Variasjonen er stor hos geit og ku S. aureus hos geit Andre kilder enn jurinfeksjoner Resultater fra en prøverunde i 5 besetninger S. aureus ble funnet i prøver fra 1 % av spenehud I prøver fra 61 % av neseslimhinner I prøver fra 2 % av skjedslimhinner S. aureus ble funnet i prøver fra nesten alle prøvetatte sår og byller Genotyper er så langt ikke undersøkt Konklusjon: Geit har store reservoar av S. aureus som kan være kilde til infeksjoner i juret Celletall hos geit (1) Ikke infeksiøse årsaker Langt større betydning hos geit enn hos ku og sau Infeksiøse årsaker Færre bakteriespecies har betydning hos geit og sau enn hos ku Geit har apocrin sekresjon Partikler fra cytoplasma (cellevesken) skilles fysiologisk ut i melka ( per ml) Noen av partiklene inneholder cellekjernemateriale Disse partiklene bidrar noe til celletallet i geitemelk