MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0003/01 01/00091 FLYTTING AV AVLASTNINGSTILBUDET FRA OLDERDALEN TIL MARIELUND

Transkript

1 Gáivuona suohkan Sak 0003/01 Kåfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtested: Møterommet, Rådhuset 1. etg. Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/01 01/00096 REFERATSAKER SAKSLISTE 0002/01 01/00090 LEGEVAKTSENTRALEN - RAPPORT 0003/01 01/00091 FLYTTING AV AVLASTNINGSTILBUDET FRA OLDERDALEN TIL MARIELUND 0004/01 01/00093 FAMILIERÅDSLAG 0005/01 01/00044 MØTEPLAN OG ARBEIDSPLAN /01 01/00045 SPESIALUNDERVISNING FOR BARN, UNGE OG VOKSNE. DELEGERING AV MYNDIGHET 0007/01 01/00046 ORGANISERINGEN AV NORSKOPPLÆRING AV FREMMEDSPRÅKLIGE 0008/01 01/00047 REGIONSKONTOR FOR NORD-TROMS - VEDTEKTER 0009/01 01/00048 GRUNNSKOLE FOR VOKSNE - ET PROSJEKT I NORD-TROMS Side 1 av 16

2 Sak 0003/ /01 01/00052 FAMILIEBARNEHAGE I CIEALVAKKI - DJUPVIK Ettersendes: SKOLEBIBLIOTEK FOLKEBIBLIOTEK ET PROSJEKT I OLMAIVAKKI MANNDALEN LEIRSKOLEOPPLEGGENE I GAIVUOTNA KÅFJORD Det vil bli orientering om fastlegeordningen. Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, Levin Mikkelsen (s.) Leder Gerd Molund Olsen e.f. Side 2 av 16

3 Sak 0003/01 REFERATSAKER Saksbehandler: Gerd Molund Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Sk. 1. Skriv fra Olderdalen skole, datert Situasjonen for samisk/finsk elevene ved Olderdalen skole. Sk. 2. Fra Riddu Riddu 2001, datert Invitasjon til å være med på Riddu Riddu Barne- og Ungdomsfestival Sk. 3. Rapport fra Riddu Riddus ungdomsmøte den Sk. 4. Fra Troms Fylkeskommune, fylkesbiblioteket, datert Handlingsplan for Skolebibliotek i Troms. Sk. 5. Fra Statens vegvesen, datert Planlagte trafikksikkerhetstiltak i Kåfjord. Sk. 6. Fra Regionskontakten i Nord-Troms Tilskudd til prosjektet Verdiskaping i fellesskap Strategisk kompetanseutvikling i Nord-Troms. Hs. 7. Oversikt møteplan i kommunale politiske organer år Hs. 8. Fra Prosjekt Unge i Aktivitet v/prosjektleder, datert Budsjett for Unge i Aktivitet Hs. 9. Kopi av søknadsskjema til Husbanken vedr. søknad om boligtilskudd Hs. 10. Delegasjonssak Søknad om ambulerende skjenkebevilling Indre Kåfjord Idrettslag. Hs. 11. Delegasjonssak Søknad om ambulerenede skjenkebevilling Aja Samisk senter BA. Hs. 12. Årsrapport fra Farmasøytisk tilsyn i Kåfjord kommune i Side 3 av 16

4 Sak 0003/01 Hs. 13. Fra Alkontroll AS Befaringsrapporter. Hs. 14. Fra Statens Helsetilsyn Årsrapport fra meldesentralen for Hs. 15. Møtebok fra Kåfjord eldreråd i møte den Hs. 16. Særutskrift av møtebok for kommunestyret i møte den , sak 105/00 Videreføring av prosjekt Unge i aktivitet. Hs. 17. Særutskrift av møtebok for kommunestyret i møte den , sak 99/00 Legekontoret i Olderdalen Nedlegging Gjennomgang av saksbehandling. Hs. 18. Særutskrift av møtebok for kommunestyret i møte den , sak 104/00 Tverretatlig ansvarsgruppe. Hs. 19. Særutskrift av møtebok for kommunestyret i møte den , sak 101/00 Søknader om salgsbevillinger øl forlengelse. Hs. 20. Særutskrift av møtebok for kommunestyret i møte den , sak 102/00 Søknader om skjenkebevillinger forlengelse. Hs. 21. Fra Fylkeslegen i Troms, datert Turnuslege fra forfall. Hs. 22. Fra Kåfjord trygdekontor, datert Vedr. enslige forsørgere som mister stønadsretten sin Hs. 23. Fra A/L Djupvik Nordmannvik bo- og servicesenter, datert Budsjett Hs. 24. Delegasjonssak Søknad om utvidet skjenketid 1. og 2. juledag Olderdalen Gjestegård AS. Hs. 25. Delegasjonssak Søknad om ambulerende bevilling Djupvik støtteforening. Hs. 26. Delegasjonssak Søknad om ambulerende skjenkebevilling Bygdas julebord Birtavarre Hs. 27. Fra Sosialkontoret, datert Samarbeidstiltak for barn og unge i kommunen. Hs. 28. Fra kommunelege I, datert Vedr. ombygging av legekontorene på Helsesenteret i Birtavarre. De refererte sakene tas til etterretning. Side 4 av 16

5 Sak 0003/01 LEGEVAKTSENTRALEN - RAPPORT Saksbehandler: Helfrid Mathisen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Status for Kåfjord L.V.-sentral år 2000 Legevaktsentralen startet opp i oktober 1996 og er lokalisert til Kåfjord Helsesenter,sykehjemmet og betjenes av ansatte ved sykehjemmet.den er heldøgnsbetjent. L.V.-operatøren går med calling, og ved henvendelser må arbeidet avbrytes og vedkommende må svare på henvendelsen.dette kan i perioder gi økt arbeidsbyrde både psykisk og fysisk. De som betjener legevaktsentralen blir i mye sterkere grad berørt av de ulykker og tragedier som rammer kommunen. I år 2000 er det mottatt totalt 2225 henvendelser på L.V.-sentralen. I tid går det ca. 10 min. pr henvendelse. Det utgjør ca, 20% stilling. I tillegg til tiden som går med til reine henvendelser,brukes tid på administrering av sentralen: - registrering, loggføring og arkivering - oppfølging og vedlikehold av det tekniske utstyret - kursing og oppdatering av ansatte - planlegging, oppfølging og samarbeidsrutiner med alle berørte parter som er brukere av sentralen. Akuttmedisinsk forum i Troms avholder 2 kurs årlig med oppdatering både teknisk og medisinsk-faglig, hvor L.V.- ansvarlig har deltatt. Erfaringene viser at arbeidet med legevaktsentralen blir gjort på bekostning av arbeidet med pasientene på sykehjemmet. Det ble ikke tilført ressurser for å ivareta merarbeidet ved etablering av legevaktsentralen, som er en meget viktig andel av heldøgnsberedskapen i kommunen. Ved å måtte avbryte det arbeidet operatøren holder på med når henvendelsen mottaes, medfører også det høyere stress i arbeidssituasjonen. Det mest riktig måtte bli at det tilføres ressurser som har til oppgave å ivareta arbeidet ved legevaktsentralen. Hovedutvalget tar saken til orientering og ber om at legevaktsentralen skal være en faktor i framtidig budsjettarbeid. Side 5 av 16

6 Sak 0003/01 FLYTTING AV AVLASTNINGSTILBUDET FRA OLDERDALEN TIL MARIELUND Saksbehandler: Helfrid Mathisen Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg K.-sak 103/00 Kåfjord kommunestyret gjorde vedtak om flytting av avlastningstilbudet fra Olderdalen til Marielund i Manndalen i sak 103/00 Budsjett, vedtakets punkt 29. Ved Marielund omsorgsbolig er det 5 boenheter og alle er opptatte. Ved flytting av avlastningstilbudet vil det bli behov for 2 boenheter og for personalrom. Det vil bli mulig ved event. flytting av aktivitetssenteret til andre og mer hensiktsmessige lokaler. KASVO er i ferd med å kjøpe bygningen hvor Kåfjord konfeksjon holder til. Der vil det bli ledige lokaler til aktivitetssenteret. Ved en slik omdisponering av Marielund vil det kreve bygningsmessige endringer, som igjen vil avstedkomme behov for investeringer. Plan og kostnadsberegning vil bli drift og utvikling sitt ansvar. Etatsleder kan ikke se at det er praktisk mulig å få iverksatt en slik flytting før det er foretatt slike bygningsmessige endringer. HHO ber om at det settes i gang arbeid med sikte på å flytte avlastningstilbudet fra Olderdalen til Manndalen som vedtatt i k.sak 103/00. Side 6 av 16

7 Gáivuona suohkan Sak 0004/01 Kåfjord kommune FAMILIERÅDSLAG Saksbehandler: Randi Solberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Informasjons brosjyre om familierådslag som modell. 2. Budsjettforslag søknad om midler fra Sametinget Avtale om oppdrag for samordner for hver sak Barneverntjenesten ønsker å ta i bruk/prøve ut en ny model i barnevernsarbeidet. Modellen heter Familierådslag. Viser til vedlagt informasjon om modellen. Modellen er ment brukt som et tilbud til familier. De må selv ønske at den benyttes. Viser forøvrig til barnevernsbudsjettet for 2001 hvor det ble foreslått kr ,- i lønnsmidler til samordner ( se vedlegg om hva samordner er). Det vises til at det er søkt om tilskudd fra Sametinget for å prøve ut modellen. Se vedlagt budsjett for MÅL FOR BARNEVERNET: Styrke familien og nettverkets kultur i selv å finne løsning på problemer. Vi er to ansatte som har deltatt på grunnkurs om modellen. Kurset ble arrangert av Høgskolen i Finnmark i mai Siden kommunen ikke hadde økonomi til ytterligere opplæring søkte barneverntjenesten om tilskudd hos Fylkesmannen i Troms til opplæring av samordner og vi fikk innvilget kr ,- høsten Det var vanskelig å skaffe personer som kunne tenke seg en slik jobb og til å ta opplæring, men vi lyktes til slutt å få opplært en samordner. I Troms fylke er vi kjent med at Harstad kommune benytter modellen og at de har positive erfaringer. De største løpende utgiftene for kommuner som tar modellen i bruk er lønn til samordner. Harstad kommune opplyser at de betaler kr 250,- pr time til samordner. Arbeidet utføres vesentlige på ettermiddager/kvelder og i helgene. Timelønna skal dekke alle lønnskostnadene utenom skyssutgifter og administrasjonsutgifter som samordner får etter avtale. Det er beregnet at det til hver sak kan gå mellom timer i forhold til vanskelighetsgrad. Det lages skriftlig avtale med samordner for hver sak/familie. Barneverntjenesten vil holde kontakten med Høgskolen i Finnmark og Barnevernets utviklingsenter i f.h.t. veiledning til ansatte i utprøving av modellen. Samordner har fått tilbud om veiledning Harstad kommune. Som opplyst i søknaden til Sametinget ønsker vi i første omgang å prøve ut modellen over en to års periode, men har ønske om at det skal bli et permanent tilbud i Kåfjord. Side 7 av 16

8 Sak 0004/01 Barneverntjenesten ønsker nå klarsignal fra hovedutvalget om vi kan tilby modellen snarest sett i forhold til det foreslåtte budsjett for 2001 pål. kr ,- til lønn samordner. Det vil holde til en sak. Med forutsettning om bevilgninger fra Sametinget ønsker vi å tilby modellen i flere saker. Det vil være en forutsetning at bemanningen på sosialkontoret/barnevernet blir uendret for at modellen skal kunne benyttes. På sikt antas at kommunen kan spare penger på å ta modellen i bruk, da en kan forvente reduksjon i store utgifter til tiltak for barn utenfor familien. 1. Familieådslag tilbys snarest for en sak 2. Familierådslag tilbys i flere saker under forutsetning av tilskudd fra Sametinget 3. Det engasjeres samordner på timebasis 4. Arbeidsavtale, lønn og utgiftsdekning til samordner utarbeides i samarbeid med barneverntjenesten. 5. Utgiftene innarbeides i budsjettet for barnevern. Side 8 av 16

9 Gáivuona suohkan Sak 0005/01 Kåfjord kommune MØTEPLAN OG ARBEIDSPLAN 2001 Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møter i kommunale og politiske organer år Arbeidsplan for 1. halvår februar: - Se sakslista. I tillegg: - Ei orientering om arbeidet innen grunnskole, barnehage, voksenopplæring så langt i år. - Kåfjord kommune på nett. Demonstrasjon. - Orientering om fastlegeordningen 5. april : - Rammetimetall i skolene. - Budsjettreguleringer KOSTRA - Regnskapsanalyser. 7. juni : - Økonomioversikt. - Alkoholpolitisk plan Utvalgets medlemmer bes ta opp saker som det ønskes redegjort for. Videre kan kurstilbud og temaer ønskes. Side 9 av 16

10 Gáivuona suohkan Sak 0006/01 Kåfjord kommune SPESIALUNDERVISNING FOR BARN, UNGE OG VOKSNE. DELEGERING AV MYNDIGHET Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Rundskriv 07/00 fra Statens utdanningskontor i Troms, med vedlegg 1 og 2. I Opplæringslova 1-2 står det bl.a. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen. Dette betyr at tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for all opplæring i skolen. Den kan gis innenfor rammen av ordinær opplæring og/eller som spesialundervisning. ( Rundskriv 007/00, Vedlegg 1 s. 4) Retten til spesialundervisning for grunnskolebarn er hjemlet i Opplæringslova 5 1 hvor det heter: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning kan bestå i: - avvik fra læreplanen - tildeling av tilleggsressurser - tildeling av tekniske hjelpemidler Under vurdering av tiltak er det viktig at elev, skole, hjem og faglig instans (PPT, BUP eller andre) samarbeider når tiltak utformes. Rektor er ansvarlig for at ressurser samordnes. Når det må søkes om tilleggsressurser, må det vanligvis utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Det er foreldrene/foresatte som står for søknaden om ekstra ressurser. Ved behandling av søknad skal en være oppmerksom på at spesialundervisning gis som en rettighet til den enkelte, og skal holdes utenfor kommunens frihet til å prioritere mellom ulike oppgaver. Det er også slik at kommunen ikke kan gjøre vedtak som avviker fra sakkyndig vurdering, uten å begrunne hvorfor kommunen mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter Opplæringsloven. Side 10 av 16

11 Sak 0006/01 Saksgangen ved enkeltvedtak kan være tidkrevende, og verdifullt arbeid til beste for dem det angår, kan smuldres bort når så mange parter skal spille på lag. Mange ganger er det viktig at noe skjer raskt uten at det er så store økonomiske ressurser inne i bildet. Det er også viktig at tiltak sees i sammenheng med skolens årssyklus: bemanning, timeplan og planarbeidet og evelueringer. Opplæringslova 5 2 hjemler voksnes rett til grunnskoleopplæring på grunn av sykdom eller skade. Det samme gjelder for dem som tidligere har fått mangelfull opplæring. Kommunen kan til en viss grad ta økonomiske hensyn ved utforming av tilbudet. Kommunen har nå forskjellige tilbud på gang, og det bør foretas en samordnet evaluering av tiltakene av berørte parter. Opplæringslova 5 7 hjemler rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Slik hjelp kan knyttes til barnehager, skoler, sosiale og medisinske institusjoner eller de kan organiseres som egne tiltak. Hjelpa skal omfatte tilbud om foreldrerådgiving. Etter Delegeringsreglement for Gaivuona suohkan Kåfjord kommune, vedtatt av kommunestyre kap Delegering etter særlover, har rådmannen fått ansvaret for å fordele ressursene til spesialundervisning i grunnskolen, tiltak for barn i barnehager og voksenopplæring etter nærmere regler. 1. Enkeltvedtak etter Opplæringslovens 5 iverksettes etter delegeringsreglementet. 2. Hovedutvalget for oppvekst og omsorg holdes orientert om vedtakene. 3. Klagesaker avgjøres av Utdanningsdirektøren i Troms. Side 11 av 16

12 Gáivuona suohkan Sak 0007/01 Kåfjord kommune ORGANISERINGEN AV NORSKOPPLÆRING AV FREMMEDSPRÅKLIGE Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Folkeuniversitetet, tilbud om organisering av norskopplæring fremmedspråklige, brev av Tilbudet fra Folkeuniversitetet på kr pr. undervisningstimer og kr 18.- pr elevtimer er det samme som refusjonsordningen Statens utdanningskontor (S.u.) gir. Kommunen kan påregne noe inntekter i forbindelse med en eventuell utleie av lokaler og utstyr til formålet dersom en aksepterer tilbudet. I voksenopplæringen har kommunen de senere år lærere i hel eller deltidsstilling etter behov. Pr. i dag utgjør behovet 2 hele stillinger, men dette vil sansynligvis øke i løpet av året. Utgifter til disse refunderes i sin helhet fra S.u. En del av kommunal innsparing er lagt til et redusert rammetimetall i grunnskolen. Denne prosessen er kommunen inne i nå. Å kunne tilby arbeid i voksenopplæringen kan være en måte å unngå oppsigelser på. Det er derfor viktig for kommunen å opprettholde administrasjonen og arbeidsgiveransvaret. Tilbudet fra Folkeuniversitetet Nord Troms avvises. Side 12 av 16

13 Gáivuona suohkan Sak 0008/01 Kåfjord kommune REGIONSKONTOR FOR NORD-TROMS - VEDTEKTER Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Forslag til vedtekter. De 6 Nord Tromskommunene har inngått et forpliktende samarbeid innen skole og barnehage. Regionskontakten har kontor på Skjervøy. Det er viktig å styrke det interkommunale samarbeidet i ei tid, der krav til etter og videreutdanning samt kvalitetssikring av arbeidene bare øker. Behovet for kurs/etterutdanning kan deles inn i flere nivåer. 1. Lokale kurs for personale ansatt i kommunen. Dette vil være en sak for kommuneadministrasjonen. 2. Kurs/etterutdanning for ansatte i regionen. Dette vil være en sak for regionskontakten og Ledergruppa. Slik bemanningssituasjonen innen oppvekstetaten har vært til nå, har det blitt svært liten tid til å arbeide med oppgaver innen pt. 1. Derfor vil et regionssamarbeid som ligger i forslaget til vedtekter, være viktig å støtte opp om. Finansieringen skjer ved tilskudd fra Statens utdanningskontor og kommunale midler. Forslag til vedtekter for Regionskontoret for Nord Troms vedtas. Side 13 av 16

14 Gáivuona suohkan Sak 0009/01 Kåfjord kommune GRUNNSKOLE FOR VOKSNE - ET PROSJEKT I NORD-TROMS Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Brev av fra Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal vedrørende grunnskoleprosjektet i Nord Troms. Artikkel i Framtid i Nord Det er de 6 Nord Troms kommunene som i sin tid kartla interessen for et slikt tilbud. I Gaivuotna Kåfjord har nærmere 30 voksne meldt sin interesse. Det er grunnskolefagene engelsk og matematikk som er de mest populære. KUF ved SUMR har bevilget kr til videreføring av prosjektet. Midlene kan ikke brukes til undervisning av elevene. Inneværende budsjettår er det ikke midler til å iverksette utdanning av denne størrelse. Dette er beklagelig fordi et kurs f.eks i engelsk vil kunne gi mulighet for utvikling av forskjellige undervisningsmetoder, for eksempel ved bruk av data. Når Skjervøy har fått erfaring med sitt engelskkurs, vil en kunne vurdere hvilke ressurser som er nødvendig. Opplæringa av voksne vil ha behov for et sted å være også om formiddagen. På de eksisterende skolene er det ikke plass til nye grupper. Bruk av Skattvoll skole kan være et alternativ. Mange av elevene som har meldt sin interesse, bor i Indre Kåfjord. De som har meldt sin interesse, skal bli kontaktet av regionskontakten. Fra 1. januar 2002 vil det være pålagt ved lov at alle kommuner skal tilby voksne grunnskolefag. Grunnskole for voksne videreføres dersom det kan gjøres med de midler oppvekstetaten har for Side 14 av 16

15 Gáivuona suohkan Sak 0010/01 Kåfjord kommune FAMILIEBARNEHAGE I CIEALVAKKI - DJUPVIK Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Henviser til vedtak i K sak 0103/00 Budsjett 2001 pt. 28 hvor det heter: Det tas sikte på driftsstans v/djupvik skole og barnehage fra , som sammen med reduksjon av rammetimetallet gir en reduksjon på kr.1395,-. Hovedutvalget for oppvekst og omsorg igangsetter prosessen. Det vurderes opprettelse av familiebarnehage. Saken legges fram for kommunestyret innen utgangen av april 2001? Familiebarnehager er nedfeldt i Lov om barnehager av I 14 heter det: Godkjenning av familiebarnehager omfatter både virksomhetens organisering og den enkelte hjem. Familiebarnehage kan eies og drives av enkeltpersoner/familier, men kommunen kan og stå som eier. Organiseringen omfatter sammenslutningen av enkelthjem.hovedregelen er at det skal være et fellesskap mellom minst to hjem eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage for å få godkjenning. Det er gitt gitt rom for unntak med ett hjem som grunnlag for denne type barnehage, men særlige grunner må foreligge, for eksempel stor avstand mellom aktuelle hjem. Minst halvparten av barna som teller med i ei familiebarnehagegruppe, må være andre enn hjemmets egne. Et hjem godkjennes vanligvis for maksimalt 5 barn over 3 år som er til stede samtidig. Er noen under 3 år teller barnet som mer enn en. Det er kommunen som er godkjenningsmyndighet, og dette må gjøres før virksomheta igangsettes. Ved godkjenning vurderes bl.a.størrelsen på aktuelle lokaler, hygieniske forhold, rømningsveier, utearealer - i det hele tatt egnethet for drift ut fra behov og lovverk. Økonomiske støtteordninger er som for kommunale barnehager. Side 15 av 16

16 Sak 0010/01 Regneeksempel: Forutsetning er samme åpningstid for begge barnehagemodellene, inntil 10 t/d. (Vedtekter for de kommunale barnehagene i Kåfjord pt. 8.1.) Familiebarnehage kommunal drift: 5 barn over 3 år utløser behov for følgende midler: 1 assistent i full stilling m/sos. utlegg kr Assistent 60 % av full stilling veileder 16, 67 % av førskolelærerlønn Lønninger kr Familiebarnehage kan administrativt knyttes til Olderdalen barnehage. Djupvik barnehage etter dagens opplegg Regnet ut fra 5 barnehageplasser. Som ovafor 1 bestyrer i full stilling m/sos utlegg kr Assistent full stilling kr Lønninger kr Som en av dette kan se, vil det være lønnsmidler å spare med en familiebarnehage eid av kommunen. Likevel er det vanskelig å legge fram eksakte tall for hele viksomheten nå, da besparelser er avhengig av driftsform, organisering, eventuelle leieavtaler, åpningstider, vask og tilsyn, dugnad m.v.. Privat familiebarnehage: Her vil private ha det administrative og økonomiske ansvar. Barnehageeier får de tilskudd staten gir samt foreldrebetalinga. Dette går til lønn og driftsutgifter. Så langt en kjenner til, er det ikke praksis å gi kommunal støtte til denne modellen. Det er derfor dette kommunen tjener mest på hvis noen er interessert i å søke om å få starte opp. 1. Ciealvakki Djupvik barnehage stanser drifta f.o.m Ansattes interesser ivaretas gjennom regelverk og forhandlinger. 2. Interessen for å starte privat familiebarnehage undersøkes ved annonsering/oppslag. Mulig oppstart for familiebarnehage settes til dersom interesse og behov tilsier det. Side 16 av 16