Espira Krystallveien. Årsplan KRYSTALLVEIEN SOLKNATTEN

Transkript

1 Espira Krystallveien KRYSTALLVEIEN SOLKNATTEN Årsplan

2 INNHOLD DEL 1 Fakta...3 Barnehagen vår...3 Personalet...4 Praktisk informasjon...4 Årsplan...5 Lov om barnehager...5 Vedtekter...5 Rammeplanen...5 Hvordan vi i Espira Krystallveien jobber med de ulike fagområdene og det pedagogiske arbeidet...7 Progresjon i fagområdene...8 Barnehagens verdigrunnlag...9 Overgang barnehage - skole...9 SkolEspira...10 Satsingsområder...10 Prosjektarbeid...11 Barns medvirkning...11 Arbeid mot mobbing...12 Voksnes tilstedeværelse...12 Foreldresamarbeid...13 Kompetanseutvikling og personalsamarbeid...13 Miljøpedagogisk opplegg...14 Kort om avdelingene og deres fokusområder...16 Årshjul 2014/ DEL 2 Generell del Espira...16 Del 1 FAKTA Åpningstid Åpent 12 måneder i året Oppholdstid: % Sentral beliggenhet Stort utelekeområde 100- meter skog Lavvo og grillhytte Leier judohall Fullkost Gåknappen for skolespirene Skolegruppe Spireportalen Elektronisk dokumentasjon for foreldre Miljøsertifisert Miljødag Ansatte av begge kjønn INNLEDNING Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Del 1 beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsingsområder, egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Del 2 er felles for alle Espirabarnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform. BARNEHAGEN VÅR Espira Krystallveien åpnet i november Barnehagen vår ligger på Sandved i Sandnes kommune. Vi har seks avdelinger med plass til ca 120 barn i aldersgruppe 0-6 år. Avdelingene våre heter: Diamantene, Juvel, Opal, Safiren, Rubin og Onyx. Espira Krystallveien er en privat barnehage i Espira Gruppen som driver over 75 barnehager med rundt 7500 barn og over 2200 ansatte. Les mer på 2 3

3 PERSONALET Styrer: Trine Dyrnes Assisterende styrer: Inger Håland (40%) Diamantene: Inger (ped.leder 60%), Martha (ped.leder), Anna, Anita (40%) og Una Juvel: Lisbeth (ped.leder), Lise (ped. 2, kon-stituert), Brit Oddny og Morten Onyx: Geir Ronny (ped.leder, konstituert), Silje og May Iren Safir: Kine (ped.leder), Marianne ( ped. 2, konstituert), Norvald og Dana Rubin: Ragnhild (ped.leder), Hilde (ped. 2), Lene og Tina Opal: Anne May (ped.leder), Tone (ped 2, konstituert), Unni og Bee. Fødselspermisjon: Hilde Hustveit (febr. 2015) Hva sier de ansatte i Espira Krystallveien om visjonen? Sol u te, Sol inne Bra miljø Ute og inne Positivitet Godt humør Barndomsminne Spre glede til barn og foreldre Lykkelig Glade personer Positiv holdning Barn Barnelatter Opptatt av at barna skal ha det godt Utetid uansett vær Begeistring Smil Varme Friluftsliv Trivsel Praktisk informasjon Plasstilbud Etter at du har takket ja til plass for ditt barn i Espira Krystallveien, vil du få tilsendt informasjon fra oss. Her vil du få vite hvilken avdeling barnet skal begynne på, og hvilken dato som er startdagen. Før oppstart pleier vi har en besøksdag slik at dere kan komme innom å hilse på personalet og avdelingen barnet skal begynne på. Dere er mer en gjerne velkomne til å ringe og avtale en annen dag om denne dagen ikke skulle passe. Oppsigelse av plass Oppsigelse av plassen må være skriftlig til barnehagen. I tillegg må dere registrere oppsigelsen i kommunens oppvekstportal. Oppsigelsestiden er 2 måneder, og regnes fra siste dagen i den måneden den blir levert. Det må betales for plassen i oppsigelsestiden uavhengig om plassen benyttes eller ikke. Sykdom/fravær Det hender at barn blir syke. Spørsmål om når barnet må være hjemme, kommer ofte opp. Hovedregelen for dette er at dersom allmenntilstanden er dårlig, skal barnet holdes hjemme. Har barnet feber skal barnet holdes hjemme til feberen har gitt seg og allmenntilstanden er god. Ved oppkast/diaré må barnet holdes hjemme 48 timer etter siste oppkast/ diaré. Ved mistanke om smitte, skal barnet holdes hjemme. Er tilstanden slik at barnet ikke kan gå ut, må barnet være hjemme. Gi beskjed tidligst mulig dersom barnet blir hjemme. Ferie barna skal ha minst 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret, hvorav 3 uker må være sammenhengende i perioden 1. juni august. Styrer kan etter skriftlig søknad fra foreldrene dispensere fra denne bestemmelsen. All ferieavvikling skal være avtalt med barnehagen på forhånd. For avvikling av ferie/betalingsfri måned ved overgang til skole/annen barnehage, se eget betalingsreglement. Foreldre/foresatte plikter å gi barnehagen beskjed innen 30. april hvert år når barnet skal ha sommerferie. Bursdagsfeiring Vi feirer bursdagen til barna i barnehagen. Men vi ønsker ikke at dere skal ta med kaker eller andre ting som inneholder sukker. Denne dagen fokuserer vi på barnet. Vi henger ut flagg, har samling hvor barnet er i fokus, lager krone og serverer frukt. Spireportalen Espira Krystallveien benytter spireportalen som kommunikasjonskanal med foreldre. Her kan foreldre sende meldinger som blir markert direkte på deres barn. De kan registrere barnas ferie selv, og endre kontaktinformasjon. De får også tilgang til bilder, dags rapporter og opplevelser som deres barn har deltatt på. Avdelingene har tilgang til all informasjon som gjelder det enkelte barn, for eksempel allergi, tillatelser, kontaktinformasjon eller beskjeder fra foreldre. Samarbeid med andre instanser Som barnehage har vi mange samarbeidspartnere. Dere foreldre (Su/Fau), skolene i nærmiljøet, helsestasjoner, styrket barnehage, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, Sandnes kommune, brannvesenet. Årsplan Årsplanen skal fungere som et arbeidsredskap for personalet i barnehagen og som informasjon til dere foreldre. I tillegg til årsplanen vil det bli gitt ut månedsbrev og månedsplan i Spireportalen hver måned. I tillegg til årsplanen er vi i Espira Krystallveien forpliktet til å følge Barnehageloven og Rammeplanen, samt de til enhver tid gjeldende vedtekter som er rådende for barnehagen. Lov om barnehager 1. Formål: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. Vedtekter for Espira Krystallveien Vedtektene til Espira Krystallveien er sammen med Barnehageloven og Rammeplanen også et styringsdokument for barnehagen. Vedtektene finner du på vår hjemmeside espira.no Rammeplanen Målet med rammeplanen er å gi personalet en forpliktende ramme for planlegging og gjennomføring av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foresatte, eier og tilsynsmyndighet. 4 5

4 Rammeplanen gir også retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Den sier noe om at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring står sentralt. Dessuten er språklig og sosial kompetanse viktige deler for barnehagens læringsmiljø, samt de 7 fagområdene: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Disse 7 fagområdene er med oss i alt pedagogisk arbeid som vi gjør i Espira Krystallveien. Rammeplanen om læring Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og voksen. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. Barnehagens grunnleggende syn på læring er at barn lærer i samspill, og av alt de opplever. Læring er en livslang prosess. Barna lærer best når de får erfare og være utprøvende. Oppmerksomheten til personalet i Espira Krystallveien skal alltid være rettet mot barnets opplevelse. Personalet skal sammen med foreldrene arbeide for å skape en hverdag preget av glede, omsorg og mestring. Rammeplanen om omsorg, lek og danning barn har rett til og skal i Espira Krystallveien barnehage møtes med omsorg. Vi som jobber i barnehagen forplikter oss til å møte og se det unike hos hvert enkelt barn, vi skal være et ansvarsbevisst personal som er tilstede og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. For å lære å gi omsorg må vi oppleve å få omsorg, dette er derfor det mest grunnleggende i arbeidet for de ansatte i Espira Krystallveien. Denne læringen skjer i relasjoner mellom personalet og barna, og ved at barna får lov å gi og ta imot omsorg fra hverandre. Barn utvikler og lærer gjennom leken. Grunnlaget for trivsel og glede i barnas hverdag er at barna får delta i leken og skape relasjoner og vennskap med andre barn. I Espira Krystallveien skal vi legge til rette for å inspirere barna til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Dette skal vi gjøre gjennom aktiviteter både inne og ute i barnehagen, i nærmiljøet på turer, og at barn på de ulike avdelingene får bli kjent med hverandre, både store og små. Dette er et viktig grunnlag for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barns utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, lek, danning (oppdragelse) og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2). Hos oss er det å vise på omsorg i hverdagen viktig. Barna skal kjenne at de er både verdifull og betydningsfull. Vi ønsker at barna skal være aktivt deltakende i sin egen dannings og læringsprosesser. For å sikre dette jobber vi mye med sosial samspill gjennom samlinger og lekegrupper. Her er verdier som toleranse, likeverd, empati og nestekjærlighet lagt vekt på. Læringen tar utgangspunkt i barnas interesser, nysgjerrighet og modenhet, og vi legger stor vekt på lek som en læringsarena. Vi legger vekt på en oppdragelse som fremmer trygghet og trivsel for alle, der helse, solidaritet og forståelse for hverandre blir fremtredende verdier. I Espira Krystallveien ønsker vi relasjoner preget av omsorg mellom personalet og barna, og barna imellom. Omsorgen gjenspeiles i handling, språk og kroppsspråk. Barna viser omsorg ved å opptre inkluderende og empatisk. De ansatte viser omsorg ved å tilrettelegge for en trygg, morsom, motiverende, lærerik og inkluderende hverdag på avdelingen. De overordnende målene for barnehagens oppdragelse er at barna skal utvikle selvstendighet, trygghet på seg selv som individ og en egen personlig identitet. De skal kunne bidra konstruktivt til det sosiale fellesskapet og ha lyst til å lære. Barnet skal kunne se en sak fra flere synsvinkler og utvikle evnen til å være fleksibel. De skal bli trygge på sin egen kulturelle tilhørighet, og åpne for mangfoldet i samfunnet rundt oss. Oppdragelse kan på denne måten bli en motvekt til negative sosiale krefter som utestengning og mobbing Hvordan vi i Espira Krystallveien jobber med de ulike fagområdene og det pedagogiske arbeidet avdelingene har egen månedsplan hvor avdelingene skal fokusere på ett fagområde hver måned. For å sikre kvalitet i det pedagogiske arbeidet skal de ansatte planlegge, dokumenterer og reflektere over egen praksis. Dette skal dokumenteres på Spireportalen og synligjøres for foreldrene. 6 7

5 Progresjon i fagområdene FAGOMRÅDE 1-2 ÅR 3-4 ÅR 4-5 ÅR FAGOMRÅDE 1-2 ÅR 3-4 ÅR 4-5 ÅR Erfare, oppleve og lytte. Få sette ord på å utrykke seg gjennom begrepslæring. Sang, rim, regler og bildebøker. Lek og nærvær med andre barn. Eventyr. Farger. Puslespill. Lære seg å dele, ikke ta fra andre. Lære omsorg og å ta hensyn til hverandre. Vente på tur. Få kjennskap til høytider som jul og påske. Delta på markeringer i høytidene. Bli trygge og kjent med barnehagen og avd. Små turer i nærmiljøet. Bli kjent med barnehagens uteområde. Bli glad i naturen. Fast tur dag i uken. Utelek i all slags vær. Dyr og innsekt. Få bli kjent med formingsmateriell som farger, maling, sand, vann og natur. Få oppleve musikk, dans og sanger. Kunne lytte til hverandre å ta imot beskjeder. Tørre å snakke i grupper og komme frem på samling. Kunne snakke om og gjenfortelle det de lærer om Bli kjent med bokstaver, symboler og begreper. Rollelek. Lære seg å løse konflikter med språket. Lengre eventyr, fortellinger og bøker. Samtaler hvor barna kan undre seg sammen. Vise omtanke og forståelse for andre. Klare å sette seg inn i andres situasjoner. Besøke kirken i nærområdet. Lucia opptrinn. Lengre turer i nærmiljøet med matpakke. Hvordan forholde seg ute i trafikken. Ta vare på nærmiljøet vårt. Bli kjent med yrker og bedrifter i området. Erfare teknikker som kan brukes i konstruksjonslek. Undre oss over ting i naturen. Hvordan dyr og innsekter fungerer i naturen. Kildesortering. Plukke søppel i nærområdet. Få kjennskap til været: varme/kulde, regn/snø, is/ vann. Inspirere til skaperglade gjennom ulike formingsteknikker. Lære seg sange rog sangleker. Erfaringer med film og opptredener. Motivere til interesse for bokstaver, navn og gjenkjenne lyder i starten på ord. Kunne gjenfortelle og skape en fortelling. Førskolegruppe. Skolebesøk. Bøker uten bilder. Samtaler om andre religioner barn på avdelingen tilhører. Lære seg konsekvenser av egne og andres handlinger. Videreutvikle samspillet med andre barn. Langturer med skolegruppene. Skolebesøk. Sove i barnehagen ute i lavvo. Besøke bedrifter i nærmiljøet. Se hvor hverandre bor i nærområdet. Gi barna mer erfaringer med samspill mellom dyr, natur og mennesker. Bli kjent med redskaper som hammer, spiker og kniv. Flere redskaper i leken. Ta vare på skogen «vår». Få kjennskap til hva som skjer når vi kildesorterer. Gi barna glede av å skape og utfordre fantasien. Mer sanger og dans. Få oppleve teaterforestilling. Dramatisering. Bli kjent med ulike kulturer. Oppleve glede ved å leke med former, størrelser, stablinger og tall. Telleregler, puslespill og enkle spill. Kunne orientere seg i rommet (avdelingen). Bli kjent med kroppen sin. Sansestimulering. Være mye ute. Gå på turer og få bevege seg i ulendt terreng. Øve på handvask, påkledning og spising. Judohallen skal stimulere til grunnleggende bevegelser som gå, krype, åle, rulle, hoppe osv. Barnehagens verdigrunnlag I Rammeplanen står det følgende: «Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagenes pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflekter over sine egne holdninger til samfunnets forventninger til gutter og jenter. I Espira Krystallveien får barna like muligheter til lek, læring og kontakt med voksne uansett kjønn. Vi ønsker: Respektere hverandres kjønn. Være bevisste på og ikke forskjellsbehandle gutter og jenter ut ifra kjønn. Være bevisste på hva og hvordan vi snakker til gutter og jenter. At personalet er gode rollemodeller. At vi har ansatte av begge kjønn. I dag har vi fem mannlige ansatte i barnehagen. Sortering, klassifisering og konstruksjonslek. Spill og regler som ludo, lotto, memory. Telle. Få kjennskap til ulike formene og størrelser. Få gode opplevelser ved å bruke kroppen sin i lek og friluft. Selvstendighet og hygiene. Forstå og respektere kroppen sin og andres (vi er alle forskjellige). Faste turdager. Samtale om sundt kosthold. I judohallen skal vi legge opp til aktiviteter med ball, erte poser, tauhopping og madrass. Stimulere til interesse for tall, måling, mengder og klokke. Utvikle tallbegrepene. Mer spill som uno, spørsmål og konkurranser. Kunne bruke matematiske begreper. Få kunnskaper om menneskekroppen og betydningen av gode vaner og kosthold. I judohallen skal vi bruke ball, stafetter og regel leker. Styrke mestring og den gode mestringsfølelsen. Langturer med skolegruppene (dalsnuten, skøytebanen, sykkeltur osv). Førstehjelp. Bedre kjent med friluftslivet og hvordan vi tar vare på miljøet og naturen rundt oss. Overnatting ute på barnehagens område i lavvo. Hvordan oppnår vi dette: Personalet observerer hverandre i hverdagssituasjoner og bevisstgjør hverandre. Dette gjør vi gjennom flytmøter og gjennom Spiresprell prosjektet vårt som skal få personalet til å bli trygge på seg selv. Oppfordre til lek på tvers av kjønn, gutter og jenter leker sammen. Motivere guttene til finmotoriske aktiviteter og jentene til grovmotoriske aktiviteter. Ta hensyn til bakgrunn, kultur og religion. Ikke å forskjellsbehandle kjønnene, men ha fokus på de ulike individene og se hvert enkelt barn Overgang barnehage - skole I august starter vi opp igjen med førskolegruppen for de barna som skal over i skolen høsten De eldste barna i Espira Krystallveien skal ha de beste forutsetninger for sin videre livslange læring, og få oppleve et fantastisk siste år i barnehagen. Det vil bli satt av to dager til Skolespirene dette året (mandager og torsdager). Mandager blir det turdag og torsdager blir det førskolegruppe. 8 9

6 Effektmål Vi ønsker at barna skal: Glede seg til å begynne på skolen. Oppleve avskjeden med barnehagen som et naturlig og udramatisk brudd da de går nye utfordringer i møte med spenning i hjertet. Oppleve sammenheng mellom hjemmet, barnehagen og skolen. Oppleve støtte til egen bakgrunn.. Få kunnskaper, holdninger og ferdigheter gjennom innholdet i Skolespira Oppleve glede og entusiasme ved å gå i barnehagen. Hvordan barnehagen og skolen samarbeider med hjemmet er avgjørende for barnas helhetlige læring. At det skapes sammenheng for barna må først og fremst basere seg på at det er et interessefellesskap og verdifellesskap med hjemmet. Vi mener at dette er en grunnleggende nødvendighet for at vi kan treffe hvert enkelt barn i forhold til hvem de er i møtet med oss og skolen. Vi ber dermed om at foreldrene kommer med innspill til oss og tar med glede imot alle bidrag. Dette er med på å gi barna tilhørighet og stolthet. Vi tror det viktigste vi kan gjøre nå er å skape mening gjennom tverrfaglige prosesser sammen med barna. Vi har knyttet en spire til de ulike temaer for måneden som hoved spire, men flere spirer går ofte inn i samme tema. Vi tenker tverrfaglig. Barna vil selv ha gode muligheter til å forske, bestemme og evaluere i forhold til vår plan. Skolespira Barnas siste år i barnehagen skal være preget av konkreter og opplevelser, som senere kan gjøre mer abstrakte komplekse sammenhenger enklere for dem. Ideen er at skolen også vet hva barna har av erfaringer for å knytte mer boklig lærdom til deres egne erfaringer. Til nytt barnehageår, vil det bli utarbeidet en pedagogisk plan som vil bli levert ut til alle foreldre som har førskolebarn. Her får dere foreldre som har Skolespire en mer detaljert oversikt over hva disse dagene innebærer/og hva vi velger å ha fokus på. Satsingsområder Våre satsingsområder i Espira Krystallveien er skaperglede, identitet og bevegelse. Disse satsingsområdene er felles for alle Espira barnehager. Skaperglede handler for oss voksne om å legge til rette for en læringsarena der barn får lov. Lov til å utfolde seg og lov til å prege hverdagen med aktiviteter som gir dem mening. Vi voksne jobber kontinuerlig med innhenting av informasjon om barn, slik at vi kan tilrettelegge ut fra nivå og interesser. Særlig interesser er viktig, ettersom den beste læringen skjer på barns egne premisser. Når det gjelder begrepet identitet, handler det mye om å løfte barna frem i alt de gjør og er. Det handler om å vise frem mangfoldet. Snakke om forskjellighet. Støtte barna i deres ønske om å utfolde seg og sine interesser. Begrepet bevegelse ligger i alt vi gjør med kroppen vår. Det viktigste vi voksne kan gjøre for å stimulere til mer bevegelse, er å slippe taket og la barna selv få legge føringer for hvor høyt de ønsker å klatre, hvor langt de ønsker å løpe og hvor fort de ønsker å renne ned den bratteste bakken på akebrett. Prosjektarbeid Prosjektarbeid er en arbeidsmåte som ivaretar prosessene i barnas arbeid med ulike temaer. Hensikten med et prosjektarbeid er å gi ungene mulighet til å fordype seg i et emne ut i fra egne interesser og forutsetninger. Dette krever at voksne respekterer og anerkjenner barnas måter å møte og erfare verden på. Et prosjektarbeid har aldri til hensikt å reprodusere kunnskap, men skal gi rom for barnas egne fremgangsmåter, erfaringer, teoridannelser og erkjennelser. «Om et barn løser et problem på fem minutter eller om det tar flere år har ingen betydning, bare det ikke må reprodusere ferdig kunnskap.» - Giovanni Piazza - Dette er ikke en enkel måte å arbeide på. Det krever stor tålmodighet og de voksne må hele tiden øve seg på å få øye på hva barna egentlig prøver å forstå og hvilke strategier de tar i bruk for å undersøke og lære seg noe. Forutsetninger for at barna skal kunne skape mening i egen hverdag er aktive voksne som legger til rette for intelligente situasjoner og mulighet for Bruke naturen flittig både til dramatisering og forming. Barns medvirkning Dette er et sentralt punkt i Rammeplanen. I Rammeplanen står det følgende: Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og barns meninger skal tillegges vekt. I Barnehageloven 3 står det: Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkt skal ilegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I Espira Krystallveien legger vi til rette for at barna skal få oppleve at de blir hørt og at de føler at de blir støttet og oppmuntret til å ta egne selvstendige valg. Vi skal være der for barna og ta deres ønsker på alvor slik at læring også oppstår på barnas premisser. Med ett eksempel vil vi vise hvordan vi voksne i barnehagen jobber med barns medvirkning. Den ene småbarnsavdelingen skulle på tur i nærmiljøet å se på vårtegn. De ansatte på avdelingen hadde tenkt turen skulle gå til skogen, for der er mange vårtegn å se etter. Når barna og de voksne kom ut av porten og skulle gå i retning skogen beveget barna seg i helt andre retningen. Utfor barnehagen er det nemlig et stort bygningsprosjekt for tiden og her stilte barna seg opp utenfor gjerdet og fulgte spent med på hva som skjedde. De ansatte vinket med skyflene på gravemaskinen og barna var ikke til å rikke på. Da bestemte de ansatte seg for at dette var det barna var opptatt og interessert i der og da og dette ble dagens tur. Dette mener vi er et fantastisk eksempel på at de voksne i Espira Krystallveien tar barneperspektiv og er tilstede for barna og deres interesser. I 2014/15 har vi valgt å fokusere på temaet eventyr og har et ekstra fokus på Skattekista (kunst, kultur og, kreativitet). I Rammeplanen står det at vi skal ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Hvordan vil vi jobbe med temaet eventyr i de ulike fagområdene? At barna får uttrykke seg på flere måter og bruke alle sine sanser. Bruke det i drama. Det er mange forskjellige leker og aktiviteter man kan ha i tilknytning til temaet eventyr. Medvirkning er avhengig av voksnes handlinger Vi vil legge til rette for at barna får videreutviklet og holdninger, og derfor synes vi det er viktig med sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd. Vi tenker hvorfor - tanker. tilstedeværende voksne; Viktig å støtte opp under barnet sin egen fortellerglede. trenger de, det er også viktig for oss å se ting i Vi tar barnebrillene på i situasjoner der vi Vil fokusere på høytlesning av eventyr. barneperspektivet. Hvordan kan vi ellers forstå Telle og klassifisere gjenstander og personer i barna? eventyr

7 Vi er nysgjerrige på det barna er interessert i. På liten avdeling har vi de voksne der barna er, altså på gulvet! Vi er engasjerte voksne som bryr oss oppriktig om barna dine. Vi lytter og kommuniserer med barna. Vi ser barna dine. Vi sier JA til vi vet hvorfor vi sier nei og kan begrunne det. Å bli sett med den voksnes kjærlige blikk er det viktigste for barna. Å jobbe med barns medvirkning er ett langsiktig holdningsprosjekt, og ett prosjekt som vi ønsker å jobbe lenge med her hos oss i krystallveien barnehage. I forbindelse med dette prosjektet har vi startet opp en læringsarena for våre eminente medarbeidere der vi møtes ca 6 ganger i året, der temaet for disse møtene er hentet ut fra fagområdene i rammeplanen. For tiden er temaet som nevnt ovenfor barns medbestemmelsesrett. Vi jobber alle etter visjonen sol ute, sol inne. Selv med like retningslinjer har hver avdeling sitt eget særpreg. Arbeid mot mobbing Forskning sier at mobbing forekommer allerede mellom barn i barnehagealder. Vi som ansatte har et ansvar for å forebygge og stoppe mobbing. Måten vi vil gjøre det på i Espira Krystallveien barnehage er å byge opp en handlingsplan i arbeid mot mobbing. I tillegg må vi sette av tid til å drøfte temaet og utarbeide planer for hvordan oppdage og hvordan håndtere mobbing mellom barn i barnehagen. Videre er det viktig å ha bevisste ansatte som har forutsigbare reaksjoner over for adferden og ikke barnet. I dette holdningsarbeidet er det viktig at alle ansatte, barn og foreldre er inkludert. For å inkludere ønsker vi å bygge opp en felles forståelse og en felles grunntanke om hvordan forebygge og avdekke mobbing, og ikke minst hvordan løse mobbesaker raskt. Mesteparten av mobbingen foregår uten voksne til stede. Dette sier oss noe om at for å kunne forbygge og avdekke mobbing, må vi ha ansatte som er tilstede i hverdagen, enten barna befinner seg inne i barnehagen, på barnehagens uteområdet eller på tur. Voksnes tilstedeværelse Dette barnehageåret vil vi ha et ekstra fokus på de voksnes tilstedeværelse i utetiden. Skal vi kunne avdekke mobbing og andre typer uønsket adferd, må vi som voksne være tilstede der det skjer. Metoder vi vil bruke for å jobbe med dette, er blant annet å legge til rette for større grad av voksenstyrte aktiviteter. I tillegg vil vi jobbe med passive og aktive observasjonsmetoder. Det vil si at vi som voksne observerer barnet/barna enten vi selv er deltakende i leken, eller vi står utenfor og ser inn. Observasjonene skal dokumenteres slik at vi kan bruke dem i videre arbeid på flytmøtene, Ped. Leder møtene, avdelingsmøtene eller på personalmøtene. Observasjonene vil også kunne være til hjelp for oss voksne i samspillet med dere foreldre. Observasjonene skal ikke kun fokusere på uønsket adferd. Like viktig skal observasjoner også gjøres av ønsket adferd og positiv utvikling. På den måten står vi sterkere rustet når vi skal utarbeidet et helhetlig bilde av barnet. Foreldresamarbeid Tett samarbeid mellom barnehage og barns hjem er viktig. Barnehagen skal legge til rette for at foreldre får mulighet til å påvirke tilbudet. For å sikre samarbeid med barnas hjem, og gi foreldregruppen innflytelse på barnehagens daglige drift, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Viktige saker skal forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges representanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Foreldremøter Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende. Foreldresamtaler Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. Det blir foreldresamtaler i mars og oktober måned. og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver. Foreldre og barnehage har regelmessig kontakt der informasjon utveksles. Foreldre skal inviteres til innflytelse og gis mulighet til å delta aktivt i planlegging av barnehagens innhold. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Kompetanseutvikling og personalsamarbeid I barnehagen vår har vi noe vi kaller for flytmøter og Spiresprellprosjekt for de ansatte. Dette er to arenaer vi bruker til kompetanseutvikling og personalsamarbeid. Spiresprellprpsjektet Dette prosjektet går over åtte temaer: trygghet, metakommunikasjon, lytting, hva slags signaler jeg gir til andre, hvordan tolker jeg signaler fra andre, tør å si ifra, onde/gode sirkler, ta sjansen. Med dette prosjektet vil vi øke personalet selvbilde. Grunnen til at vi vil jobbe med dette prosjektet er forbi vi oppleve at: Det ofte er vanskelig å si sin mening. Enkelte bidrar lite på møter. Enkelte engasjerer seg lite i diskusjoner. Det er ofte vanskelig å gi tilbakemeldinger. Vi får lite respons på arbeidet vårt. Små dagligdagse problemer ofte blir «store» og krever mye tid. Felles avgjørelser blir ikke fulgt opp. De samme sakene blir gjengangere. Vår påstand er: «Hvis vi i personaler blir bevisstgjort vårt selvbilde, og styrker det vil det gi positive ringvirkninger til samspillet med personalet, og også med foreldre og barn.» Flyt Flyt er et møte for pedagogiske medarbeidere. Dette møte har vi 1-2 dager i måneden. Temaet kan variere alt i fra temaet avdelingene har om, til temaer de pedagogiske medarbeiderne er opptatte av. Målet med flyt er at hver ansatt skal få innflytelse og føle en tilhørighet for jobben de gjør. De skal sette seg personlige mål, og vi som barnehagelærere skal dele den kunnskapen vi har med resten av personalet. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver løfter frem følgende om hva som kjennetegner et godt samarbeid mellom barnehage og foreldre: Foreldre og barnehage har gjensidig respekt 12 13

8 Miljøpedagogisk opplegg Overordnet mål: Barn og voksne skal bli glad i naturen, utvikle miljøbevissthet og være gode forbilder. NR DELMÅL NÅR HVORDAN ANSVAR EVALUERING NR DELMÅL NÅR HVORDAN ANSVAR EVALUERING 1 Barna skal få kjennskap til variasjoner i naturen. 2 Barna skal utvikle respekt for alt liv. Minst en turdag i uken for stor og liten avdeling. I øyeblikkene når det oppstår situasjoner. Vi bruker de faste stedene i Krystallskogen og nærmiljøet. De voksne setter ord på endringer i naturen. Setter ord på hvordan vi f.eks. kan vise respekt for småkryp ved og ikke skade de. Også trær og bukser skal tas vare på ikke knekke greiner osv. Vi husker å ta med oss riktig utstyr (kniv og saks). Vi rydder etter oss når vi er på tur. Ped.leder Ped.ledere 8 Energiforbruket skal holdes på et lavest mulig nivå. 9 Bevis materialforbruk Daglig Daglig Holde ytterdører stengt i kalde årstider. Slukke lys i rom vi ikke oppholder oss i. Minske vannforbruk. Måle strøm- og vannforbruk. Samle materiale som tørkes for å bruke til formingsaktiviteter. Bevistgjørelse i bruk av tegneark kan eks. brukes på begge sider. Vi lager våre egne kostymer til eventyrtoget i Sandnes. Miljøgruppe og styrer Ped.leder/ ped.medarb. 3a 3b 3c Barnehagen skal ha gode systemer for rydding. Holde orden i leker ute- og innenfor Lettere finne leker For å ta vare på utstyr For estetikken Barnehagen skal ha gode systemer for renhold. Barnehagen skal ha gode systemer for håndtering av avfall Ukentlig/ Daglig Daglig Daglig Vi rydder sammen med barna etter aktiviteter. Felles kjøreregler/holdninger til gode rutiner for rydding på avdelinger, fellesrom og ute. Vi har felles ryddetid ute. Foreldre rydder 3 tinge sammen med barna når de henter. Iflg skjema for internkontrollsystem 8.1.1, 81.2, 8.1.3, 8.1.4, og I flg skjema for internkontrollsystem Voksne og renholder Miljøgruppe, ped.ledere, styrer Miljøgruppe, ped. ledere og styrer Miljøgruppe, ped. ledere og styrer 10 Barnehagen informerer foreldrene om miljøplanen, og oppfordrer foreldrene til å følge opp noen av barnehagens miljøtiltak hjemme. 11 Egen miljøgruppe som har ansvar for miljøpedagogiske opplegg. Foreldremøte i sept ganger i året Vi deler ut barnehagens miljøplan til foreldre. Lager planer og mål for miljøarbeidet i barnehagen. Informerer de ansatte etter møte 12 Prosjektarbeid Daglig Vi implementerer arbeidet vårt med miljøarbeid i prosjektarbeidet vårt om eventyr. Miljøkafe for foreldrene i okt. mnd. Styrer i samarb. med ped. leder Miljøgruppe Ped.leder og styrer Ped.leder/ ped.medarb. ansatte 4a Barnehagen skal ha et estetisk (rent og pent) miljø inne. Månedlig/ Ukentlig Vi gjør barnas kunst synlig - henges pent opp og byttes ut jevnlig. Rydder på flater, benkeplater, hyller osv. Voksne Miljøgruppe, ped. ledere og styrer 4b Barnehagen skal ha et estetisk (rent og pent) miljø ute. Siste torsdag i mnd på miljødagen. Voksne tar med barn og har uteområdet i fokus: Rydde søppel, rake, koste og/eller spyle Rydde i skur Voksne og barn Miljøgruppe, ped. ledere og styrer 5 Barna skal delta i kildesortering. De eldste barna skal lære prosessene i gjenvinning. Daglig Barna delta i skylling av plast og bretting av kartonger. Skolespirene panter flasker. Ped.leder 6 Foreldre/barn skal få økt forståelse for hva som er sunt kosthold. Tema på foreldremøte i sept Lage et hefte med sunne matforslag til bursdagsfeiring. Frukt til ettermiddagsmåltid Miljøgruppe og styrer 7 Barna skal kjennskap til ord og uttrykk i miljøarbeid. Daglig situasjoner De voksne tar med barna og setter ord på hva de gjør i kildesortering og energisparing osv. Vi lager oss en ordliste med de mest vanlige miljøord alle skal kjenne betydningen