Påbyggingsstudiet Arkiv og dokumentbehandling (30 studiepoeng)

Transkript

1 Påbyggingsstudiet Arkiv og dokumentbehandling (30 studiepoeng) Påbyggingsstudiet Arkiv og dokumentbehandling (30 studiepoeng)... 1 Innleiing... 1 Opptakskrav suttrykk... 2 Pensum... 3 Presentasjon av emna... 3 Digital arkivdanning og bevaring I (15 studiepoeng)... 3 Digital arkivdanning og -bevaring II (15 studiepoeng)... 3 Digitalt depot (15 studiepoeng)... 4 Innleiing Påbyggingsstudiet Arkiv og dokumentbehandling (30 studiepoeng) gjennomførast på deltid over eit år. Studiet er delt inn i to emne, der emnet Digital arkivdanning og -bevaring I blir handsama i første semester og emnet Digital arkivdanning og bevaring II i andre semester. Påbyggingsstudiet bygger på grunnstudiet i arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng). Hovudvinklinga i studiet er danning og bevaring av digitale arkiv. Undervisninga er lagt opp med vekesamlingar, normalt tre samlingar i semesteret. Arkiv er eit naudsynt grunnlag for at eit moderne samfunn skal fungere. Privatpersonar, verksemder og organisasjonar skaper arkiv for å dokumentere handlingar, transaksjonar, rettar og plikter. Tilgang til arkiv er eit naudsynt vilkår for innsyn og demokratisk kontroll av styremaktene, og for einskildmenneskets rettstryggleik. Arkiv er også ein føresetnad for dokumentert kunnskap om fortida. Arkiv er prosessbunden informasjon, skapt og forma i bestemte sosiale, forretningsmessige eller administrative samanhengar. Arkivdokumentet er unikt fordi det er spor etter ei spesifikk hending eller transaksjon, og det gir meining berre sett i samanheng med den opphavelege konteksten og andre dokument skapt i same prosessen. Arkiv må dokumenterast på ein slik måte at både dokumenta og kontekstinformasjonen blir bevart, både for å sikre integritet og autentisitet og for å etablere gode attfinningsverktøy. Digitale arkiv representerer til dels nye utfordringar som må vurderast mot den meir generelle arkivteorien. Arkiv som har gått ut av administrativ bruk kan framleis ha stor samfunnsmessig verdi. For offentlege organ gjeld det ei lovbestemt plikt til å overføre arkiv til offentlege arkivinstitusjonar, som forvaltar arkiva på vegne av samfunnet. Bevaring av arkiv skal sikre arkiva mot fysisk og logisk nedbryting. Framvoksteren av elektroniske arkiv har gjort denne oppgåva særleg utfordrande. Dei digitale strategiane for bevaring går ut på å bevare arkivinformasjonen uavhengig av opphavleg programvare og informasjonsberar. Elektroniske arkivsystem i offentleg forvalting skal innehalde funksjonar som gjer dette mogeleg, slik som i NOARK-standarden. Bevaring av arkiv har tradisjonelt vore basert på eit utval av arkivmaterialet. Slike bevarings- og kassasjonsvurderingar bør byggje på prinsipp som er teoretisk grunngjevne, og som tek omsyn til særlege problem innanfor digital langtidslagring. 1

2 Opptakskrav Det grunnleggande opptakskravet er fullført og bestått årsstudium Arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng). Også anna relevant utdanning kan danne grunnlag for påbyggingsstudiet. Gjennom påbyggingsstudiet i arkiv og dokumentbehandling skal studentane tileigne seg utvida kunnskap om korleis elektroniske arkiv blir danna, ordna og oppbevart. Studentane skal på det viset tileigne seg naudsynt kompetanse for arbeid innanfor dokumentbehandling, dokumentasjon og arkiv, med særleg fokus på digitale løysingar. Dette inneber at studentane tileigner seg kunnskap, dugleik og haldningar slik at dei har: forståing for grunnprinsipp i digital arkivdanning og arkivbevaring innsikt i og dugleik i arkivfunksjonen i offentleg og privat verksemd som skapar digitale arkiv forståing for IT-relaterte problemstillingar som elektronisk saksbehandling og arkivering av digitale dokument Studiet er sett saman av to emne: Digital arkivdanning og bevaring I og Digital arkivdanning og bevaring II. Digital arkivdanning og bevaring I omfattar generell arkivteori, arkiv- og arkivskaparrelasjonar i digitale arkiv, journalsystem og klassifisering, internasjonale og nasjonale standardar for arkiv, funksjonsanalyse som grunnlag for dokumentasjonsstrategiar og funksjonsbasert arkivdanning. Digital arkivdanning og -bevaring II omfattar strategiar for bevaring av digital informasjon, bevaringsteoriar, samt filformat. Studiet er inndelt i emne. Arbeidsmåtane vekslar mellom førelesningar, diskusjonar, sjølvstudium, øvingar og oppgåver. Som deltidsstudium vil emna bli fordelt på følgjande måte: Emne 1. semester Digital arkivdanning og bevaring I (15 stp) 2. semester Digital arkivdanning og bevaring II (15 stp) Skriftlig individuell 6 timars eksamen Skriftlig individuell 4 timars eksamen, samt innlevering av semesteroppgåve 3. semester Digital depot (15 stp) Skriftlig individuell 4 timars eksamen, samt innlevering av semesteroppgåve Kvart emne blir avslutta med godkjente arbeidskrav og skriftleg, individuell eksamen. suttrykk Det blir brukt ein gradert karakterskala med fem trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått.

3 Pensum Liste over pensumlitteratur blir delt ut ved studiestart. All undervisning er pensum. Presentasjon av emna Digital arkivdanning og bevaring I (15 studiepoeng) Studentane skal fordjupe seg i arkivteoretiske tema, samt tileigne seg kunnskap og dugleik i arkiv- og arkivskaparrelasjonar i digitale arkiv, journalsystem og klassifisering, internasjonale og nasjonale standardar for arkiv, funksjonsanalyse som grunnlag for dokumentasjonsstrategiar og funksjonsbasert arkivdanning. Studentane skal tileigne seg kunnskap om elektroniske arkivsystem (både fagsystem og journalsystem) og internasjonale standardar for dokument- og arkivhandtering. Studentane skal også bli fortrolige med roller og omgrep som records management og records capture, og ha kjennskap til metodar for analyse og val av dokumenthandterings- og arkivsystem. Arkivteori, med særlig vekt på digitale arkiv Arkiv- og arkivskaparrelasjonar Klassifisering, med særlig vekt på digitale arkiv Nasjonale og internasjonale standardar for digital arkivdanning Funksjonsanalyse Førelesingar, diskusjon, sjølvstudium og øvingsoppgåver. Arbeidskrav To gruppeoppgåver skal leverast til fastsett frist og vere godkjent av faglærar. Arbeidskrav skal vere innlevert og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Skriftleg, individuell 6 timars eksamen. Eksamensoppgåva blir vurdert etter ein gradert karakterskala med fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Ekstern sensor deltek i arbeidet med å utforme vurderingskriteria. Alle oppgåvene blir vurdert av faglærar. Eit tilfeldig utval på 25 prosent av oppgåvene blir også vurdert av ekstern sensor. Digital arkivdanning og -bevaring II (15 studiepoeng) Studentane skal forstå forhold som koplar arkivdanning og teoriar rundt arkivdanning til praktiske forhold for bevaring av arkivmateriale i digital form. Studentane skal også forstå omsyna som ligger bak Riksarkivarens tillatne format for avlevering av elektronisk materiale, og vere i stand til å forstå grunnleggande omsyn for valet av filformat. Studentane skal kjenne til og aktivt relatere seg til forhold som lifecycle management og records continuum. Strategiar for langtidslagring av digital informasjon Konvertering og migrasjon inkludert digitalisering Bevaringsteoriar for arkiv

4 Val av filformat E-post og digitale autentiseringsmekanismer Førelesningar, diskusjonar / seminar, sjølvstudium og øvingsoppgåver. Studentane skal også innlevere ei individuell semesteroppgåve. Arbeidskrav To individuelle oppgåver skal leverast til fastsett frist og vere godkjent av faglærar. Minst eit av arbeidskrava skal vere direkte IT-relatert. Arbeidskrav skal vere innlevert og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Eksamen består av to deler: Ein skriftleg, individuell 4 timars eksamen og ei semesteroppgåve. Semesteroppgåva og eksamensoppgåva blir vurdert etter ein gradert karakterskala med fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Semesteroppgåva tel 2/3 og eksamensoppgåva 1/3 av den samla karakteren. Delkarakterar vil bli oppgivne. Ekstern sensor deltek i arbeidet med å utforme vurderingskriteria. Alle oppgåvene blir vurdert av faglærar. Eit tilfeldig utval på 25 prosent av oppgåvene blir også vurdert av ekstern sensor. Digitalt depot (15 studiepoeng) Studentane skal tileigne seg kunnskapar og forståing av funksjonar og oppgåver som er knytt til bevaring av elektroniske arkiv i arkivdepot. Studentane skal opparbeide seg innsikt i prosessen med å eksportere data frå elektroniske arkiv og motta, kontrollere og katalogisere elektroniske avleveringar. Studentane skal vidare tileigne seg kunnskapar om problematikken rundt langtidsbevaring av elektroniske arkiv, inkl. konvertering og migrering av dokument og metadata, og tilgjengeleggjering og formidling av slike arkiv. Studentane skal samtidig bli fortrulege med det teoretiske grunnlaget og dei metodiske prinsippa for digital arkivbevaring. OAIS (Open Archival Information System ISO-14721), som er ein etablert internasjonal standard for digitale arkivdepot. Førelesingar, diskusjon, sjølvstudium og øvingsoppgåver. Studentane skal også levere inn ei individuell semesteroppgåve. Arbeidskrav Ei gruppeoppgåve skal leverast til fastsett frist og vere godkjent av faglærar. Arbeidskrav skal vere innlevert og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Eksamen består av to deler: Ein skriftleg, individuell 4 timars eksamen og ei semesteroppgåve. Semesteroppgåva og eksamensoppgåva blir vurdert etter ein gradert karakterskala med fem trinn frå A til E for bestått og

5 F for ikkje bestått. Semesteroppgåva tel 2/3 og eksamenskarakteren 1/3 av den samla karakteren. Delkarakterar blir gjort kjent. Ekstern sensor deltek i arbeidet med å utforme vurderingskriteria. Alle oppgåvene blir vurdert av faglærar. Eit tilfeldig utval på 25 prosent av oppgåvene blir også vurdert av ekstern sensor. Pensum haust 2009 Archives for the 21st century: England and Wales. (2009). Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: (22 sider) Arkivråd 4/08. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: Berget, G. (2006). Relasjonsdatabaser og datamodellering en innføring. Oslo: Høgskolen i Oslo Cunningham, A. (2008). Digital Curation/Digital Archiving: A View from the National Archives of Australia. American Archivist 71. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: cc7967&pi=0 Currall, J., Moss, M. and Stuart, S. (2004) What is a Collection? Archivaria 58. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: DCC Approach to Digital Curation - under Development. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: Digital Curation Centre (DCC). Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: Dublin Core: ISO Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: Encoded Archival Description. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: Gilliland-Swetland, A. J. (2002). Testing Our Truths: Delineating the Parameters of the Authentic Archival Electronic Record. American Archivist 65. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: ICA-AtoM : open source archival description software. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: Introduction to metadata. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: ISAD(G): General International Standard Archival Description. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven:

6 LongRec. Preservation of semantic value a study og the state of the art. Technical report Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: Manning, C. D., Raghavan, P. and Schütze, H. (2008). Introduction to Information Retrieval. Boolean Retrieval (Chapter 1). Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: (18 s.) Index Construction (Chapter 4 ). Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: (19 s.) Evaluation in information retrieval(chapter 8). Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: (25 s.) XML Retrieval (Chapter 10). Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: (24 s.) Web search basics (Chapter 19). Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: (23 s.) NOARK-5. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: (233 sider) (15 sider) (55 sider) Paradigm Workbook on Digital Private Papers. Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: Reference Model for an Open Archival Information System (OAIS) (2002). Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: (148 s.) Time Challenges Challenging Times for Future Information Search, T. Mestl, O. Cerrato, J. Ølnes, P. Myrseth, I-M. Gustavsen, D-Lib Magazine, May/June 2009, Volume 15 Number 5/6, ISSN Lokalisert 26. mai 2009 på Verdensveven: %20Challenging%20Times%20for%20Future%20Information%20Search.htm